Utlån. Innskudd. Utvikling Rentenetto. Nøkkeltall Utvikling EK-rentabilitet. Utvikling Kostnader/Inntekter

Transkript

1 Årsrapport 2008

2 Nøkkeltall Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 1,95 % 2,11 % 1,98 % 2,30 % 2,51 % Driftsinntekter 0,47 % 0,42 % 0,58 % 0,70 % 0,49 % Driftskostnader 1,55 % 1,61 % 1,75 % 1,80 % 1,65 % Resultat for regnskapsåret 0,19 % 0,59 % 0,54 % 0,84 % 0,75 % Egenkapitalrentabilitet før skatt 4,22 % 9,74 % 7,67 % 10,29 % 9,41 % Egenkapitalrentabilitet etter skatt 2,56 % 6,65 % 5,39 % 7,85 % 6,89 % Kostnader i % av totale inntekter 64,17 % 63,60 % 68,47 % 60,07 % 54,98 % Kostnader i % av totale inntekter eks. kursgevinster/tap 64,37 % 61,87 % 67,69 % 65,52 % 57,14 % Tap i % av brutto utlån 0,46 % -0,13 % 0,04 % 0,11 % 0,35 % Kapitaldekningsprosent 16,06 % 13,97 % 14,99 % 17,84 % 14,28 % 12 mnd forvaltningsvekst 18,98 % 21,72 % 17,48 % 13,12 % 10,54 % 12 mnd utlånsvekst 8,33 % 20,02 % 22,08 % 8,49 % 9,16 % 12 mnd innskuddsvekst 18,21 % 15,70 % 7,21 % 7,27 % 8,71 % Innskudd i % av utlån 70,04 % 66,87 % 69,36 % 78,98 % 79,88 % Offentlig sektor 6% Nærings liv 25 % Innskudd Person marked 69 % Nærings liv 28 % Utlån Person marked 72 % Utvikling Kostnader/Inntekter Utvikling EK-rentabilitet ,41 10,29 9,74 7,67 4, Kost/Innt% EK-rentab% Utvikling Rentenetto 2,51 2,3 1,98 2,11 1, Utvikling Kapitaldekning 17,8 16,06 14,3 14,99 13, Rentenetto Kapitaldekning

3 STYRETS ÅRSBERETNING 2008 Rammebetingelser Etter flere år med særdeles sterk vekst i norsk økonomi ble konjunkturtoppen nådd mot slutten av Da finanskrisen tiltok, og de realøkonomiske konsekvensene begynte å komme, ble det tydelig at vi er inne i en konjunkturnedgang. De økte pengemarkedsrentene førte til at bankene måtte øke utlånsrentene. Det betydde høyere finansieringskostnader for husholdninger og foretak. Boligprisene og aksjekursene har falt. I tillegg medfører svakere vekst internasjonalt til mindre etterspørsel etter norske varer. Den høye veksten førte til høy kapasitetsutnytting. Med mangel på ledige ressurser, spesielt arbeidskraft var det ikke unaturlig at veksten begynte å avta. Tall for de tre første kvartalene i 2008 viser volumvekst i BNP for Fastlands-Norge på rundt tre prosent sammenlignet med samme periode året før. På årsbasis forventes det at veksten vil bli rundt to prosent. Til sammenligning var veksten i BNP for Fastlands-Norge på over seks prosent i På samme måte som oppgangen var bredt basert, ser man nå svakere utvikling både på tilbuds- og etterspørselssiden. Boliginvesteringene og -priser har falt, husholdningenes etterspørselsvekst er redusert og det samme er næringslivets investeringsvekst i Fastlands-Norge. Sysselsettingsveksten har stoppet opp og mot slutten av året begynte ledigheten å stige. Finansdepartementet har sammen med Norges Bank satt i gang tiltak for å bedre bankenes tilgang på likviditet. Det ene tiltaket er tilgang til statsobligasjoner for inntil 350 milliarder kroner. For å få tilgang må bankene bytte inn sikre boliglån utstett av kredittforetak (obligasjoner med fortrinnsrett (OMF)). Prisen bankene skal betale for bytteavtalen fastsettes i auksjon. Bytteavtalene kan ha varighet inntil tre år. For å kompensere staten for risikoen vil renten på statspapirene være høyere enn renten på OMF en som bankene bytter inn. Dette skal også være et incitament til å avvikle ordningen når markedet normaliseres. Byttelånsordningen er altså ingen form for økonomisk støtte som mange synes å tro. Frem mot årsskiftet ble det gjennomført fire auksjoner i bytteordningen og bankene har fått tilført 42 milliarder kroner. Et annet tiltak er at F-lånene (lån med fast rente til markedsvilkår) fra Norges Bank er forlenget til en løpetid på to år samt at kravet til sikkerhet er redusert. Disse F-lånene er først og fremst rettet mot mindre banker som ikke kan ta del i byttelånsordningen. Maksimalt bud på toårslånet vil være 1 milliard kroner. Før nyttår hadde bankene F-lån med to års løpetid for 12,6 milliarder kroner. Også før tiltakspakken kom i oktober hadde Norges Bank gjennomført likviditetstiltak. Dette skjedde gjennom valutaswapper og tilførsel av F-lån i større omfang og med lengre løpetid enn normalt. I tillegg til likviditetstiltakene har Regjeringen lagt fram en tiltakspakke med finanspolitiske virkemidler i slutten av januar Gjennom våren 2008 fortsatte Norges Bank å øke styringsrenten, til tross for konjunkturomslag i norsk økonomi, lavere internasjonalvekst og høye pengemarkedsrenter som følge av finanskrisen. Begrunnelsen for rentehevingene var tiltagende inflasjon Så sent som i september holdt Norge Bank fast på strategien om at det kunne komme flere renteøkninger. Styringsrenta var da 5,75 prosent. Det ble snart tydeligere at krisen i finansmarkedet vil få større konsekvenser for norsk økonomi enn tidligere antatt. I oktober ble det avholdt et ekstraordinært rentemøte hvor styringsrenta ble redusert med 0,5 prosentpoeng til 5,25 prosent. I etterkant har det kommet ytterligere rentekutt fra Norges Bank, på henholdsvis 0,5 og 1,75 prosentpoeng. Reduksjonen på 1,75 prosentpoeng er det største rentekuttet noensinne. I løpet av to måneder ble renta redusert med 2,75 prosentpoeng til 3,0 prosent. På det siste rentemøte før jul la Norges Bank frem en ny rentebane. I følge denne rentebanen vil vi få en rentebunn på under to prosent i løpet av høsten Pengemarkedsrentene har etter lengre tid med høye påslag blitt redusert. Tiltakene fra Staten, Norges Bank, ulike tiltakspakker internasjonalt sammen med reduksjon i styringsrenta både her og i andre land har bidratt til dette. Den norske krona har svekket seg markert siden sommeren og var mot slutten av 2008 historisk svak. Mot dollar og euro var den henholdsvis nærmere 30 og 16 prosent svakere. I tider med markedsuro er det ikke unaturlig at aktører reduseres sine eksponeringer i mindre likvid valuta. Svak krone er en fordel for eksportindustrien, men det kan også bety mer importert inflasjon. På den annen side vil lavere råvarepriser og etterspørsel ute bidra til å redusere prisveksten på importvarene.

4 Lavere forbruksvekst Husholdningenes etterspørsel har som tidligere nevnt vært en av hoveddrivkreftene bak den sterke veksten i økonomien det siste året. Det er flere faktorer som demper etterspørselsveksten. Etter flere år med høyt forbruk og lav sparing er det naturlig at husholdningene vil få et mer normalt forhold mellom inntekt og forbruk. Foreløpige tall for 2008 tyder på at folk har hatt et høyere forbruk enn disponible inntekter, og dermed ble det negativ sparing. Den negative sparingen skyldtes den svake utviklingen i nettofinansparingen. Spareraten etter sesongjustering er dermed beregnet til -0,1 prosent i 3. kvartal 2008, etter at den var -0,8 prosent i 2. kvartal. Lån med pant i bolig utgjorde ved utgangen av oktober 84 prosent av husholdningenes samlede lån i bankene. Av disse pantelånene utgjorde såkalte rammelån 21 prosent. Rammelån som andel av husholdningenes lån med pant i bolig har økt med ca. seks prosentpoeng siden samme måned i For Kvinesdal Sparebank utgjør lån med pant i bolig 75 prosent av totale utlån. Av disse pantelånene utgjør såkalte rammelån 26 prosent. Markedet Den økonomiske utviklingen som har preget norsk økonomi i kjølvannet av finansuroen har også påvirket vårt distrikt. Etterspørselen etter lån og andre bankprodukter har avtatt noe, men ikke i den grad som landet for øvrig. Banken har gitt lån til boligformål og næring innenfor våre strategier. Vi har i løpet av året lansert en ungdomspakke, Heilt Rått som retter seg mot ungdom i aldersgruppen 13 til 18 år. I tillegg til vanlige banktjenester gir dette også mulighet for deltagelse og rabatt på fritids- og kulturaktiviteter. Rammekreditt for privatkunder gjennom flexilån har fortsatt stor etterspørsel. Via Terra BoligKreditt har banken gjennom året avlastet utlån på 136 mill kroner og har nå en portefølje på 210 mill kroner. Valgfri design på kredittkort har blitt godt mottatt og har en god økning. Banken har hatt en betydelig volumvekst innen forsikringsprodukter og spesielt har våre kunder blitt mer bevisst i forhold til personforsikring, både for voksne og barn. Vårt salgskontor i Kristiansand og Sirdal har gjennom året hatt fin volumøkning tross sterk konkurranse i markedet. Strategi og strategisk samarbeid Kvinesdal Sparebank er en selvstendig bank med lokal forankring. Banken har i dag hovedkontor i Liknes i Kvinesdal og har en sterk markedsposisjon i kommunen. Etableringen med salgskontor i Kristiansand og i Sirdal har vært med på å spre bankens virksomhet over et større geografisk område. Vår visjon er Dine drømmer Vår utfordring og vår verdiplattform nær, trygg og engasjert har vært med å bygge opp gode kunderelasjoner. Finanskonsernet Terra-Gruppen eies av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker deriblant Kvinesdal Sparebank. Terra Gruppen as har som målsetting å ivareta Terra bankenes interesser på områder der den enkelte bank ville hatt begrensede muligheter til å produsere eller framskaffe tilfredsstillende løsninger eller betingelser på egen hånd. Gjennom Terra Gruppen leverer Kvinesdal Sparebank forsikringsprodukter både på liv og skade, plasseringsprodukter, utlån til boligformål gjennom Terra BoligKreditt og kredittkort. Resultatet Årsregnskapet er avgitt under forutsetning av fortsatt drift. Etter styrets mening gir resultatet og balanse med tilhørende noter fyllestgjørende informasjon om årets virksomhet og bankens stilling ved årsskiftet. Styret er ellers ikke kjent med forhold etter årsskiftet som påvirker bedømmelsen av resultat og stilling. Bankens rente- og kredittprovisjonsinntekter er redusert fra 2,11 % til 1,95 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Andre driftsinntekter er økt til 0,47 % (0,42 %). Økningen skyldes økte inntekter på salg av kort, forsikring og Terra BoligKreditt samt mindre kurstap på obligasjonsbeholdningen. Driftskostnadene utgjorde 1,55 % (1,61 %) av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

5 Tapskostnaden utgjør 0,46 % (- 0,13 %). Resultat etter tap og skatt ble 0,19 % (0,59 %) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Kostnader i prosent av inntekter (eksklusiv kurstap/gevinst på verdipapirer og valuta) var 64,37 % (61,87 %). Avkastningen på egenkapitalen før skatt ble 4,22 % (9,74 %). Disponering av overskuddet Overskuddet etter skatt er beregnet til 4,4 mill kroner (11,3 mill kroner) som styret foreslår disponert slik: Resultat for regnskapsåret kr Overføres til gaver kr Avsatt til gavefond kr Overføres til sparebankens fond kr Forvaltningskapital Forvaltningskapitalen var ved utgangen av året 2.553mill kroner (2.146 mill kroner). Dette er en økning på 18,98 % (21,72 %) Soliditet og kapitaldekning Kapitaldekningen var ved utgangen av året 16,06 % (13,97 %). Kjernekapitaldekningen var 12,58 % (13,69 %). Banken sin kjernekapital er på 194,2 mill kroner og bankens ansvarlige kapital er 246,6 mill kroner. Banken tok i 2005 opp et fondsobligasjonslån på 35 mill kroner, samt opptok banken i september 2008 et tidsbegrenset ansvarlig lån på 50 mill kroner til styrking av ansvarlig kapital. Innskudd Innskudd fra kunder utgjorde mill kroner (1.245 mill kroner) ved årsskiftet. Dette er en økning på 18,2 % (15,7 %). Innskuddsdekningen var ved årsskiftet 70,0 % (66,9 % ). Av en total økning av innskuddene på 218 mill kroner kommer 198 mill kroner fra Vest Agder. Utlån Samlet utlån til kunder utgjorde ved årsskiftet mill kroner (1.862 mill kroner), som tilsvarer en prosentvis økning på 8,3 % fra i fjor (20 %). Garantiansvaret utgjorde 239 mill kroner (131 mill kroner). Ubenyttede rammekreditter utgjorde 183 mill kroner (151 mill kroner). Av vår totale utlånsmasse til kunder har ca 49 % (49 %) av utlånsmassen en restløpetid på 5 år eller kortere. Banken benytter Terra BoligKreditt til avlastning av boliglån innenfor 60 % av takst, og har en portefølje ved utgangen av året på 210 mill kroner (93 mill kroner). Bankens garantiansvar er på 35,8 mill kroner. Utlånsveksten inkl. Terra BoligKreditt 14.6 % (23,6 %). Finansiell risiko risikostyring Bankens opplegg for kvalitetssikring skal avdekke risikoområdene og ha som mål å redusere risikoen til et lavt/moderat nivå. Banken har definert følgende hovedområder for risikostyring. Kredittrisiko, likviditetsrisiko, markedsrisiko bestående av rente-/kursrisiko og valutarisiko og operasjonell risiko. Kredittrisiko Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosessen. Bankens utlån er klassifisert og vi baserer overvåking og tapsvurderingen på klassifiseringen. Klassifiseringen utføres på grunnlag av nøkkeltall fra kundens sist reviderte årsregnskap. Næringskundene blir klassifisert i fem risikoklasser (A-E) på grunnlag av økonomi og sikkerhet (henholdsvis 60/40). Klassene er fordelt på hovedgruppene lav risiko (A), normal risiko (B,C) og høy risiko (D,E). Privatkunder klassifiseres ut fra økonomi og sikkerhet (henholdsvis 60/40). Kundene deles inn i fem risikoklasser (A-E) Ikke klassifiserte kunder er redusert i løpet av 2008, og er i hovedsak kunder med engasjement som er mindre enn 0,2 mill kroner. I 2009 blir alle kunder med en klassifisering eldre enn 3 år reklassifisert. Samlet volum innenfor høy risikogruppe er 5,34 % av bankens samlede utlån. I vår kredittpolicydokument har vi sagt at beredskapsplan skal tre i kraft dersom klassifiserte D og E kunder utgjør mer enn 15 % av bankens utlån. Det er gjennom året ikke skjedd vesentlig reell endring i bankens risikoprofil. Dette er kommentert nærmere i note til regnskapet. Rapporteringen som viser misligholdte lån over 90 dager er på 13,6 mill kroner ved utgangen av året, som er omtrent samme nivå som i Ingen garantier er misligholdt.

6 En svakere norsk krone har medført et økt garantiansvar for kunder med lån i valuta. Dette sikres i hovedsak med innbetaling eller økt sikkerhet fra kunde. Banken hadde i 2008 en samlet tapskostnad på -10,7 mill kroner. Samlet tapskostnad i prosent av samlet utlån er 0,53%. Gruppevise nedskrivinger er i ,8 mill kroner som er 0,24 % av samlet utlån. Risikoengasjementer med tapsavsetning har regelmessig oppfølgning. Banken har i 2008 økt den individuell gjennomgang av engasjementer. Hovedfokus på gjennomførte kontroller er dokumentasjon av kundens betalingsevne og verdisetting av sikkerheter. Samlet sett vurderes dokumentasjonen, oppfølgingen og kontrollen av vår utlånsportefølje å være god, og det synes ikke å foreligge risiko for større tap i porteføljen, enn det som fremkommer i nedskrivingene. Også til verdipapirer er det knyttet kredittrisiko. Det er utarbeidet retningslinjer for likviditetsplasseringer. Det skal bare investeres i offentlige - og finansobligasjoner. Banken vurderer kredittrisikoen på verdipapirene som lav. Likviditetsrisiko Risikoen for at banken ikke har tilstrekkelig med likvider på et bestemt tidspunkt til å møte de forpliktelser som forfaller, benevnes likviditetsrisiko. Likviditetsrisikoen er et risikoområde vi har hatt stor fokus på, spesielt med høstens finanskrise. Banken har ved utgangen av året en innskuddsdekning på knappe 70 %. Det har derfor vært behov for å sikre underlikviditeten med langsiktige innlån i tillegg til trekkfasiliteter. Likviditeten i markedet har vært stram, og marginene har gått opp. Banken har allikevel fått fornyet sine innlån samt opptak av ansvarlig lånekapital i Obligasjonslån med forfall er allerede refinansiert. Alle innlån er dekket gjennom avtaler med 1-5 års løpetid. Banken har da ingen forfall på likviditet før mars Banken har vedtatt likviditetspolicy med beredskapsplan som skal sikre god og langsiktig likviditetsstyring. Banken har også vedtatt at verdipapirer som likviditetsreserve skal være 8 % av skyldnader og ved årsskifte var denne 12,29 %. Halvparten skal være verdipapirer som kan deponeres som sikkerhet for lån i Norges Bank. I tillegg har banken trekkrettigheter som reserve. Med disse tiltakene mener vi å ha en god buffer mot markedsmessige svingninger. Det rapporteres kvartalsvis til styret på målinger angående bankens likviditet. Med inngåtte avtaler har banken redusert sin likviditetsrisiko og det er styrets vurdering at likviditetsrisikoen er under god kontroll. Renterisiko Renterisikoen er knyttet til innlån, innskudd/utlån og verdipapirbeholdningen. For utlån med fast rente er renterisikoen sikret med rentebytteavtaler. I tillegg har banken 163 mill kroner i fastrenteinnskudd som har en løpetid på under 1 år. Vi vurderer renterisikoen for disse innskuddene som liten. På bankens obligasjonsbeholdning vil renterisikoen ved 1 % endring av markedsrenten utgjøre 1,5 mill kroner. Bankens obligasjonsgjeld/andre langsiktige lån utgjør renterisikoen 3 mill kroner. Total renterisiko på fastrenteposisjoner er 1,5 mill kroner. Samlet vurderes renterisikoen som moderat. Kursrisiko Kursrisiko oppstår når bankens aksje- og obligasjonsbeholdning får verdien fastsatt av markedsutviklingen. Bankens markedspolicy fastsetter rammer for plassering i verdipapirer. Samlet beholdning av aksjer og andeler skal ikke overstige 3 % av bankens aktiva. Banken har kun beholdning av anleggsaksjer hvor den største strategiske plassering er i Terra Gruppen AS. Beholdningsoversikt og verdier rapporteres styret hvert kvartal. Banken har en nedskrivning på aksjene i Terra Eiendomsmegling Kristiansand AS. Virksomheten i selskapet er innstilt og ytterligere tapspotensiale regnes ikke. Vi foretar kursregulering på porteføljen av obligasjoner ved hvert kvartalsskifte, slik at bokførte verdier aldri overstiger markedsverdi. En stor andel av porteføljen har fastrente. I dagens urolige marked har kursen på investering i kommune-, fylke- og bankobligasjoner ikke blitt svekket i samme grad som andre papirer. I 2008 har vi kun måttet nedskrive obligasjonsporteføljen med 0,4 mill kroner. Styret har vedtatt grenser for maks eksponering i selskap og sektor. Totalt sett ansees kursrisikoen som moderat. Valutarisiko Banken har ingen balanseposter med valutarisiko utover egen kassebeholdning av valuta. Således er ikke banken eksponert for valutarisiko av vesentlig størrelse.

7 IKT - Risikovurdering Risikovurderingen av driften, med de forstyrrelser vi har hatt i løpet av året, har imidlertid ikke vært kritisk for den daglige drift av banken. Medarbeiderne, miljøet og likestilling Banken har ved utgangen av året 32 ansatte fordelt på 28 årsverk. I løpet av året har flere medarbeidere tatt utdanning i Finansiell Rådgivning for å styrke bankens kompetanse. Annet hvert år gjennomfører banken arbeidsmiljøundersøkelser. Arbeidsmiljøundersøkelse ble gjennomført i mai 2007 og bekrefter godt arbeidsmiljø i Kvinesdal og Kristiansand. Ny undersøkelse vil bli gjennomført i februar Vernerunde ble utført i mai 2008 og de ting som ble påpekt er i hovedsak utbedret. Det har ikke skjedd noen skader eller ulykker i banken. Ansatte har hatt tilbud om bedriftslegeundersøkelse. Sykefravær for 2008 har vært 6,07 %. Dette er en liten økning fra i fjor og skyldes langtidssykemeldte. Sykemeldingsprosenten er gjennomgått i forbindelse med HMS gjennomgang i bedriften. Banken har tegnet helseforsikring for alle ansatte. Ved utgangen av året var det 19 kvinner og 13 menn ansatt i banken. Kvinneandelen utgjorde 59 prosent. Ledergruppen består av 4 personer hvorav 2 kvinner og 2 menn. Styret består totalt av 5 personer hvorav fortiden 1 kvinne og 4 menn. Dette er en midlertidig sammensetning da et kvinnelig styremedlem har fødselspermisjon til Forstanderskapet har kvinnelig leder. Basert på dagens situasjon er det ikke vurdert som nødvendig å iverksette noen spesielle tiltak med hensyn til likestilling. Bankens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø utover det som er vanlig for denne type virksomhet. Eierstyring og selskapsledelse Prinsippene og målene i retningslinjene i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse er lagt til grunn for bankens virksomhet så langt de passer for vår bank. Utsiktene for 2009 Kvinesdal Sparebank skal fortsatt være en selvstendig, fremtidsrettet og konkurransedyktig bank for alle typer banktjenester. Banken har en sterk markedsposisjon i sitt nærområde. Ved å ha Listerregionen som vårt markedsområde skal vår posisjon ytterligger styrkes. Etablering med salgskontor i Kristiansand skal gi oss ønsket vekst innen privatmarkedet. Kvinesdal Sparebank har en lojal kundemasse, og vi scorer høyt på kundens tilfredshet med banken. Gjennom vår verdiplattform, - nær, trygg og engasjert skal vi fortsette å utvikle banken, yte god service og ta vare på den tillit som kundene viser oss vil bli et utfordrende år for banken. Med den uro som i dag preger finansmarkedene, og som vil påvirke etterspørsel, sysselsetting og inflasjon vil også prege vår virksomhet. Vi må være forberett på en lavere vekst og press på bankens rentenetto. Mulighetene for å øke andre driftsinntekter og provisjonsinntekter, samt være bevisst på kostnadssiden skal medføre at 2009 blir et tilfredsstillende år for Kvinesdal Sparebank. Takk for godt samarbeid Styret takker alle kundene som har benyttet seg av bankens tjenester og produkter. Styret vil også takke alle medarbeidere og tillitsvalgte for godt samarbeid i året som gikk. Vi håper samarbeid og felles innsats skal gi positiv utvikling for banken og regionen i årene framover.

8 Resultatregnskap (Beløp i hele tusen) Noter Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater,obligasjoner,rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter og lignende inntekter 7 47 Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Inntekter av aksjer,andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendring og gev./-tap på sertifikater,obligasjoner,renteb. verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/-tap på valuta og finansielle derivater Netto verdiendring og gevinst/-tap på valuta og verdipapirer,omløpsmidler Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønn mv Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Lønn og generelle administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før tap Tap på utlån Tap på utlån,garantier mv Nedskrivning/reversering av nedskrivning Gevinst/tap Sum nedskr/reversering av nedskr. og gevinst/tap Skatt på ordinært resultat Resultat av ordinær drift etter skatt Resultat for regnskapsåret Overført til sparebankens fond Overført fra gavefond Overført til gavefond og/eller gaver Disponering

9 Balanse EIENDELER (Beløp i hele tusen) Noter Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Kasse-/drifts-og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån og fordringer på kredittinstitusjoner,før nedskrivninger Individuelle nedskrivninger på utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Utlån til og fordringer på kunder Overtatte eiendeler Utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner Utstedt av andre Sertifikater og obligasjoner Sertifikater,obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkast Aksjer,andeler og grunnfondsbevis Aksjer,andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Eierinteresser i andre konsernselskaper Eierinteresser i konsernselskaper Utsatt skattefordel Andre immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler Maskiner,inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Varige driftsmidler Andre eiendeler Andre eiendeler Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER

10 GJELD OG EGENKAPITAL Noter Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld Egne ikke-amortiserte obligasjoner Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Finansielle derivater 0 50 Annen gjeld Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Pensjonsforpliktelse Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Evigvarende ansvarlig lånekapital Annen ansvarlig lånekapital Ansvarlig lånekapital SUM GJELD Sparebankens fond Gavefond Opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL Poster utenom balansen: Betingede forpliktelser 2, Forpliktelser 2,

11 KONTANTSTRØMOPPSTILLING TIL ÅRSREGNSKAPET Årsoverskudd Avskrivninger Netto tap/gevinst ved salg varige driftsmidler Netto tap ved salg anleggsmidler Nedskrivning av anleggsmidler Endring tapsavsetninger Gaver Endring utsatt skattefordel Tilført fra årets drift Endring brutto utlån kunder Endring lån/innskudd til finansinstitusjoner Endring innskudd fra kunder Endring lån/innskudd fra finansinstitusjoner Endring øvrige fordringer Endring annen kortsiktig gjeld Endring pensjonsforpliktelse Endring finansielle derivater Endring kortsiktige verdipapirer A Netto likviditetsendring virksomhet Likvider tilført/brukt på investeringer Investering i varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler Investering i immaterielle eiendeler Investering i aksjer anlegg B Netto likviditetsendring investeringer Endring ansvarlig lånekapital Endring obligasjons- og sertifikatgjeld C Netto likviditetsendring finansiering Netto endring likvider (A+B+C) Likvidbeholdning =Likvidbeholdning

12 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelle regnskapsprinsipper 2. Utlån og garantier Nedskrivning på utlån og garantier 2.a Vurderingsprinsipper for utlån 2.b Fordelt etter sektor/næring/geografi 2.c Oversikt over nedskrivninger og resultatførte renter på nedskrevne utlån og garantier 2.d Kredittrisiko risikoklassifisering 3. Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 3.a Verdsettelse 3.b Spesifikasjon av porteføljen 3.c Ansvarlig lånekapital i andre selskap. 4. Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning og eierinteresser 4.a Verdsettelse 4.b Opplysninger om aksjer, andeler og tilknyttet selskap 4.c Beholdningsendringer 4.d Ikke konsolidert datterselskap 5. Varige driftsmidler og andre immateriell eiendeler 5.a Verdsettelse 5.b Spesifikasjon av postene 6. Ansvarlig kapital 6.a Egenkapital 6.b Kapitaldekning 7. Likviditetsforhold finansiering 7.a Likviditetsrisiko / Fordeling etter restløpetid. 7.b Renterisiko / Fordeling etter gjenstående tid til renteregulering 7.c Valutarisiko 7.d Gjeld 8. Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsmenn 8.a Antall ansatte 8.b Ytelser og lån til ansatte og tillitsvalgte 8.c Pensjonsforpliktelser 9. Diverse andre tilleggsopplysninger 9.a Skatt 9.b Sikringsfondsavgift 9.c Poster utenom balansen 9.d Spesifikasjon av provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 9.e Spesifikasjon av Andre driftsinntekter 9.f Spesifikasjon av Andre driftsutgifter 9.g Fordeling av inntekter geografisk 10. Finansielle derivater

13 NOTE 1 GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER Bankens årsregnskap er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter og god regnskapsskikk for sparebanker, og gir et rettvisende bilde av bankens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Inntektsføring/kostnadsføring: Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som tilgodehavende i balansen. Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det året det mottas. Det er forøvrig under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter. Alle tall er oppgitt i kroner så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet. NOTE 2 UTLÅN OG GARANTIER. NEDSKRIVNING PÅ UTLÅN OG GARANTIER. 2.a Vurderingsprinsipper for utlån. Utlån og garantier er bokført i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Bankens utlånsportefølje vurderes til pålydende for de lånene som betjenes etter avtalen og det ellers ikke er objektive forhold som tilsier at engasjementene bør nedskrives. Prinsipper for nedskrivning på individuelle lån og grupper av lån. Dersom det foreligger objektive bevis for verdifall på enkelte lån er lånene nedskrevet. Det nedskrives med forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdi av fremtidige kontantstrømmer, målt etter effektiv rentemetode. Nedskrivningen bokføres over resultatregnskapet. Gruppenedskrivninger skal dekke verdifall som må forventes å komme i tillegg til verdifall som er identifisert og beregnet på enkeltkunder. Nedskrivning skal foretas når det foreligger objektive bevis for at en gruppe av utlån har verdifall. Både privatkunder og næringslivskunder blir etter en fastsatt mal kvartalsvis gjennomgått og vurdert med hensyn på muligheter for tap. Malen inneholder utvalgskrav som: Engasjementstørrelse, risikoklasse, restanse, overtrekk og kunder med individuell nedskriving. Kundene blir gjennomgått og tapsvurdert med bakgrunn i sikkerheter, oppdatert økonomisk informasjon, eventuelt andre forhold. Nedskrivning på grupper av lån er basert på historiske tall for de ulike risikoklasser innenfor næring samt en totalportefølje på privatmarked. Konstaterte tap i de ulike risikoklassene de siste 3 år er lagt til grunn for beregningen. Prinsipper for behandling av etableringsgebyr. Gebyr for etablering av låneavtaler tas til inntekt i sin helhet i etableringsåret, da de anses å dekke kostnadene ved låneetablering. Prinsipper for resultatføring av renteinntekter. Renteinntekter resultatføres direkte ved bruk av effektiv rentemetode. Effektiv rente er den rente som neddiskonterer utlånets forventede fremtidige kontantstrømmer til balanseført verdi. DEFINISJONER: Engasjement defineres som garantier og utlån/rammekreditter inkludert opptjente, ikke betalte renter, gebyrer og provisjoner. Mislighold - som hovedregel er et engasjement misligholdt når avdrag og renter ikke er betalt til rett tid, eller en rammekreditt er trukket ut over et bevilget beløp. Forsinkelser med avdrag på nedbetalingslån eller uvesentlige/korte overtrekk på rammekreditter kan være naturlig å betrakte som uregelmessigheter fra kundens side. Dette anses ikke som mislighold etter forskriften. Hvis manglende betaling strekker seg utover 90 dager skal imidlertid engasjementet uansett betraktes som misligholdt. Konstaterte tap Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs. Ved at utleggsforretning ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller forøvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt for banken. Reversering av tidligere nedskrevne utlån skjer når dette er brakt i orden ved at gjeldende betalingsplan er fulgt, og det ikke lenger foreligger objektive bevis for nedskrivning.

14 2.b Utlån fordelt etter sektorer/næringer og potensiell eksponering Øvrig Ind. Øvrig Ind. Brutto Trekk- Misligh. tapsuts. Ned- Brutto Trekk- Misligh. tapsuts. Ned- Utlån fasilitet Utlån utlån skr. Utlån fasilitet Utlån utlån skr. Personmarked Primærnæring Industri Bygg, anlegg Varehandel,hotel og res Tjenesteyting Sum Det er ikke foretatt næringsfordeling av nedskrivning på grupper av utlån. Garantier fordelt etter sektorer/næringer og tap Garanti Tap Taps- Garanti Tap Tapsprosent prosent Person marked Primærnæring Industri Kraftforsyning, bygg, anlegg Varehandel,hotel, restaurant Tjenesteyt. virksomhet Garanti overfor Terra Boligkreditt Sum Utlån og garantier fordelt etter geografi Utlån Garanti Utlån Garanti Vest-Agder Oslo,Akershus Rogaland,Hordaland Vestfold,Telemark og Aust Agder Landet forøvrig Utlandet Sum Oversikt over totale misligholdte og øvrig tapsutsatte utlån Brutto misligholdte utlån Individuelle nedskrivninger Netto misligholdte utlån Brutto øvrige tapsutsatte utlån Individuelle nedskrivninger Netto øvrige tapsutsatte utlån

15 2.c Oversikt over nedskrivninger og resultatførte renter på nedskrevne utlån og garantier. Garantier Individuelle nedskrivninger Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt nedskrivning Reduserte nedskrivninger i perioden Nye nedskrivninger i perioden Tilbakeføring nedskrivninger i perioden = Individuelle nedskrivninger pr Utlån Gruppevise nedskrivninger pr Periodens gruppevise nedskrivninger 0 51 = Gruppevise nedskrivninger pr Periodens endring i individuelle nedskrivninger Periodens endring i gruppevise nedskrivninger Periodens konstaterte tap som det tidligere år er gjennomført ind.nedskr Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er gjennomført ind. nedskr Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap = Periodens tapskostnader Resultatførte renter på utlån hvor det er foretatt nedskrivning for tap d. Kredittrisiko Risikoklassifiseringssystem Risikoklassifiseringen er en integrert del av vår kredittvurderingsprosess. Bankens utlån, trekkrettigheter og garantier er klassifisert i følgende risikogrupper: høy, normal og lav risiko. Næringslivskunder: Klassifiseringen utføres på grunnlag av nøkkeltall fra kundens sist reviderte årsregnskap. Kundene blir klassifisert i fem risikoklasser (A-E) på grunnlag av økonomi og sikkerhet (henholdsvis 60/40). Klassene er fordelt på hovedgruppene lav risiko (A), normal risiko (B,C) og høy risiko (D,E). Bedriftskundene som enda ikke er klassifisert er i hovedsak ikke regnskapspliktige, eller består av ansvarlige selskap/enkelt personforetak med engasjementer under Privatkunder: Klassifiseres ut fra økonomi og sikkerhet (henholdsvis 60/40). Kundene deles inn i fem risikoklasser (A-E) De som ikke er klassifisert, er i hovedsak kunder med engasjement som er mindre enn Prising: Det vil normalt være sammenheng mellom prising på lån og den avdekkede risiko, slik at lån og garantier med laveste rente har en tilsvarende lav risiko. Fordeling på risikogrupper Brutto utlån Garantier Trekkfasilitet Ind. Nedskr. Gruppe.nedsk Næringslivskunder Lav risiko Normal risiko Høy risiko Ikke klassifisert Sum Næringslivskunder: Privatkunder Lav risiko Normal risiko Høy risiko Ikke klassifisert Sum Privatkunder: Sum

16 2008 Brutto utlån Garantier Trekkfasilitet Ind. Nedskr. Gruppe.nedsk Næringslivskunder Lav risiko Normal risiko Høy risiko Ikke klassifisert Sum Næringslivskunder: Privatkunder Lav risiko Normal risiko Høy risiko Ikke klassifisert Sum Privatkunder: Sum Forskyvning mellom risikogrupper: For privatkunder ser vi en vekst i gruppen for lav risiko. Andelen ikke klassifisert er betydelig redusert, og er i hovedsak klasset til lav risiko. Gruppen høy risiko er fortsatt lav, og på samme nivå som i For Næringslivskunder er gruppen uklassifisert halvert i Den største veksten finner vi i gruppen med normal risiko. Det er ellers liten forskyvning mellom gruppene. Forventet tapsnivå: Gruppevise og individuelle nedskrivninger utgjør Dette tilsvarer 0,28% av brutto utlån, garantier og trekkfasilitet. Årlige tap ventes å bli noe høyere i neste treårsperiode, dog forventes ikke årlig tap å overstige 0,8 % - 0,9% av brutto utlån. Forventningen bygger på bokførte tap de siste årene kombinert med sammensetningen av utlånsporteføljen, utlånsvekst, samt mislighold. Med lavkonjunktur i norsk økonomi forventes størsteparten av de fremtidige tapene å komme fra næringsporteføljen med høy risiko. Forventet tap i forhold til forventede renteinntekter: Forventede tap i personmarkedet antas å bli marginale i forhold til renteinntektene. Dette vil også gjelde for næringslivsporteføljen med lav og normal risiko. Fremtidige tap i risikoklasse høy fra næringsliv, forventes å bli mindre enn gruppens renteinntekter. NOTE 3 SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER. 3.a. Verdsettelse Bankens beholdning av obligasjoner er i sin helhet klassifisert som omløpsmidler. Obligasjonene vurderes som en portefølje, idet papirene er rimelig likvide. Obligasjonene er vurdert til laveste verdi av porteføljens anskaffelseskost og virkelige verdi. Beregning av virkelig verdi bygger på observerbare markedsverdier. 3.b Obligasjonsporteføljen fordeler seg som følger. Risiko- Kost- Bokført Markeds- Andel vekt pris verdi verdi Børsnotert Utstedt av det offentlige, Kommuner/Fylkeskommuner 20 % Sum Utstedt av andre Bankobligasjoner 20 % % ABM Bankobligasjoner 100 % Obligasjoner med fortrinnsrett 10 % Kredittforetak 20 % % ABM Andre sektorer 100 % % OSE Sum Herav deponert som sikkerhet for D-lån i Norges Bank(se note 7) Kursregulering på porteføljen Sum sertifikater,obligasjoner mv Effektiv rente på obligasjonsbeholdningen er 5,11% basert på gjennomsnittsbeholdning

17 3.c Ansvarlig lånekapital i andre foretak Bokført under sertifikater og obligasjoner Sparebanken Pluss Fondsobligasjon Terra Kort AS, ansvarlig lån Bokført under Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Medlemsinnskudd i Kredittforeningen for Sparebanker NOTE 4 AKSJER OG EIERINTERESSER 4.a Verdsettelse. For eiendeler som ikke omsettes i et regulert marked er den virkelige verdien fastsatt på ulike grader av skjønn. Bankens Aksjer og andeler er i sin helhet klassifisert som anleggsportefølje og er bokført til anskaffelseskost. Dersom den virkelige verdien av en aksje er lavere enn anskaffelseskost og verdifallet ikke anses å være forbigående, skrives aksjen ned til virkelig verdi. 4.b Opplysninger om aksjer, grunnfondsbevis og andeler. Anleggsmidler Antall Eierandel Balanseført Virkelig Ansk. Andel Spesifikasjon etter selskap aksjer verdi verdi kost. børsnotert Aksjer Spama AS 200 * Nordito AS * Flekkefjord Produkter AS 4 * Terra Gruppen AS ,51 % Eiendomskreditt AS ,05 % Terra Eiendomsinvest AS * NorgesInvestor Opportunities A 800 2,90 % NorgesInvestor Opportunities B ,20 % Klepp Sparebank Grunnfondsbevis 800 * Fjord Invest Sørvest AS A aksjer ,56 % Fjord Invest Sørvest AS B aksjer ,05 % Utsikten Drift AS Andeler Kvinesdal&Omegn Golfklubb ,58 % Kvinesdal Vekst BA 150 * Verdipapirfond Terra Bankinnskudd 50 * Aksjer i konsernselskaper Terra Eiendomsmegling Kr.sand AS ,00 % Sum anleggsmidler Eierandel merket med * er lavere enn 1% Sum aksjer,andeler og aksjer i konsernselskap c Beholdningsendring aksjer anleggsmidler. Inng.balanse Tilgang Avgang Nedskrivn. Utg.balanse Aksjer,andeler,verdipapirfond Aksjer i konsernselskap d Ikke konsolidert datterselskap. Kvinesdal Sparebank var i 2006 med på å starte Terra Eiendomsmegling Kristiansand AS. Eiendomsmeglerselskapet ble stiftet , og startet sin virksomhet den Forretnings- Eierandel Årsresultat Egenkapital kontor Terra Eiendomsmegling Kristiansand AS Kristiansand 100 % Bankens engasjement med Terra Eiendomsmegling Kristiansand AS er følgende: Gjeld 4,3 mill. (Ytet konsernbidrag)

18 NOTE 5 VARIGE DRIFTSMIDLER OG ANDRE IMMATERIELLE EIENDELER 5.a Verdsettelse Faste eiendommer og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger. Samme prinsipp er anvendt på immaterielle eiendeler. Ordinære avskrivninger er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. 5.b Spesifikasjon av postene Andre Imm. Mask./Inv./ Bygninger Eiendeler Transportm. Anskaffelseskost Tilgang Avgang Akk.anskaffelseskost Akk avskrivninger Bokført verdi Årets avskrivninger Antatt økonomisk levetid for andre immaterielle eiendeler er 5 år. Antall økonomisk levetid for maskiner/inventar/transportmidler er ca 5 år. Antatt økonomisk levetid for bygninger er 25 år. Bygninger omfatter bankens forretningsbygg i Liknes og hytte på Knaben. Foretningsbygg i Liknes benyttes i hovedsak til bankens egen drift. Her er 19% av arealet utleid. NOTE 6 ANSVARLIG KAPITAL 6.a Egenkapital Endring i egenkapitalen Sparebankens fond Årets overføring til fond Sparebankens fond Gavefond Overført fra gavefond Årets overføring til fondet Gavefond b Kapitaldekning Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital skal minst utgjøre 8% av et nærmere definert beregningsgrunnlag. Den ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Tilleggskapitalen er begrenset oppad til et beløp lik kjernekapitalen. Ansvarlig kapital Sparebankens fond Gavefond Fondsobligasjon - kjernekapital Overfinansiering av pensjonsforpliktelser (netto) Utsatt skattefordel og andre immaterielle eiendeler Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner (50%) Kjernekapital

19 Fondsobligasjon - tilleggskapital Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner (50%) Tilleggskapital Netto ansvarlig kapital Ansvarlig lånekapital Ansvarlig obligasjonslån Kupongrenten er 3 mnd NIBOR basispunkter med regulering hver tredje måned. Totale kostnader inkludert amortisert underkurs blir 3 mnd NIBOR basispunkter. Lånet er i norske kroner og har løpetid på år. Fondsobligasjon Renten er 3 mnd NIBOR 130 basispunkter med regulering hver tredje måned. Lånet er i norske kroner og har ubegrenset løpetid. Låntaker har rett til å innfri lånet første gang Deretter har låntaker innløsningsrett hver 30. november. Totale kostnader inkludert amortisert underkurs blir 3 mnd NIBOR basispunkter. BEREGNINGSGRUNNLAG Eiendeler Risikovekt Eiendeler med risikovekt 10 % Eiendeler med risikovekt 20 % Eiendeler med risikovekt 35 % Eiendeler med risikovekt 50 % Eiendeler med risikovekt 75 % Eiendeler med risikovekt 100 % Eiendeler med risikovekt 150 % Sum Utenom balansen - garantier/ubenyttede rammekreditter/derivater Markedsrisiko valuta Operasjonell risiko Fradrag Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner ( 7 tredje.ledd) Nedskrivninger Beregningsgrunnlag Kjernekapital i prosent: 12,58 % 13,69 % Ansvarlig kapital i prosent: 16,06 % 13,97 %

20 NOTE 7 LIKVIDITETSFORHOLD FINANSIERING. 7.a Likviditetsrisiko / Restløpetid Post i balansen: Totalt inntil 1-3mnd 3m -1år 1-5år over 5år uten 1 mnd løpetid Kontanter og fordr. på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinst Utlån til og fordringer på kunder Individuelle nedskrivninger på utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Sertifikater og Obligasjoner Øvrige eiendeler med løpetid Eiendeler uten restløpetid Sum eiendeler herav i utenlandsk valuta Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet v/utstedelse av verdip Øvrig gjeld med restløpetid Gjeld uten restløpetid Ansvarlig lånekapital Egenkapital Sum gjeld og egenkapital herav i utenlandsk valuta 0 0 Netto likv.eksponering på balansen Likviditetsrisiko kan litt forenklet sies å være risikoen for at banken ikke kan gjøre opp sine forpliktelser ved forfall. Et sentralt mål er utviklingen i bankens netto utlåns- og likviditetssituasjon som forteller noe om bankens grad av avhengighet til pengemarkedet. Kvinesdal Sparebank har ubenyttet trekkrettighet i DnBNOR pr kr. 105 mill. og avtale om trekkfasilitet på kr 30 mill. Banken har deponert obligasjoner i Norges Bank som gir en låneramme på kr. 133 mill. Av dette er 110 mill benyttet som sikkerhet for F-lån. Innskuddsdekningen var ved utgangen av året 70% mot 67% ved samme tid i fjor. Totale innlån fra markedet pr. utgangen av 2008 var 945 mill. Med inngåtte avtaler har banken redusert sin likviditetsrisiko og den vurderes å være under god kontroll. 7.b Renterisiko / Gjenstående tid til renteregulering Post i balansen: Totalt innt 1 mnd 1-3mnd 3m -1år 1-5år over 5år u/renteeksp Kontanter og fordr. på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinst Utlån til og fordringer på kunder Individuelle nedskrivninger på utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Sertifikater og Obligasjoner Øvrige eiendeler Sum eiendeler herav i utenlandsk valuta Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet v/utstedelse av verdip Øvrig rentebærende gjeld Ansvarlig lånekapital Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Herav i utenlandsk valuta 0 Netto renteeksponering på balansen Ikke balanseførte finansielle derivater som påvirker renterisikoen Netto renteeksponering

21 Renterisiko oppstår i forbindelse med bankens utlåns- og innlånsvirksomhet og i tilknytning til aktiviteter i penge- og kapitalmarkeder. Renterisiko er et resultat av at rentebindingstiden for bankens aktiva- og passivaside (i og utenfor balansen) ikke er sammenfallende. Bankens renterisiko er godt innenfor rammer fastsatt i banken. Renterisiko Bokført/Nom.verdi Renterisiko Fastrenteutlån Obligasjoner Fastrenteinnskudd Obligasjonsgjeld/ Andre langsiktige lån Rentebytteavtaler Sum finansielle instrumenter Total renterisiko på fastrenteposisjoner Negativt fortegn indikerer at banken tjener på en renteoppgang. Total netto renterisiko viser bankens gevinst/tap dersom rentekurven paralellforskyves 1%. Det er ikke tatt hensyn til administrativ renterisiko, d.v.s effekten av at det i praksis vil gå noe tid fra en renteendring inntreffer i markedet og til banken har fått justert vilkårene på innskudd og utlån med flytende rente. 7.c Valutarisiko Banken er valutabank og eiendeler i utenlandsk valuta er ved årsskiftet omregnet til norske kroner etter middelkurser mellom kjøps- og salgsnoteringer pr i regnskapsåret Bankens valutarisiko er knyttet til eiendeler i utenlandsk valuta og består av sedler og mynt omregnet til NOK 549. Valutarisikoen anses som ubetydelig. Banken har stillet garantier tilsvarende motverdien av NOK fordelt på 59 valutalån som våre kunder har tatt opp i annen finansinstitusjon jfr. Note 9c. 7.d Gjeld Valuta 2008 Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist NOK 313 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist NOK Sum Gjeld til kredittinstitusjoner Gjennomsnittlig vektet rente gjennom året på gjeld til kredittinstitusjoner har vært 6,31%. Obligasjoner og sertifikater til en pålydende verdi av 133 mill. er deponert som sikkerhet for lån i Norges Bank. (se note 3) Dette gir en låneadgang på 116,9 mill. (F-lån saldo er 110 mill pr ) Innskudd fra og gjeld til kunder Valuta 2008 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid NOK Herav innskudd på særlige vilkår. NOK Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid NOK Sum Innskudd fra og gjeld til kunder NOK Innskudd på særlige vilkår er innskudd med rentebetingelser som avviker fra bankens standardvilkår. Gjennomsnittlig vektet rente gjennom året på gjeld til kunder har vært 4,97%. Renten er beregnet ut fra avkastning og gjennomsnittlig saldo gjennom året. Obligasjonsgjeld Valuta 2008 Obligasjonsgjeld NOK Egne ikke amortifiserte obligasjoner NOK Gjeld stiftet v/utstedelse av verdipapirer NOK Det er utstedt fem obligasjonslån pålydende 660 mill. Av disse har banken kjøpt tilbake obligasjoner pålydende 22 mill. Samlet bokført verdi pr er 630,7 mill. Resterende underkurs på 7,3 mill vil utgiftsføres planmessig hvert år frem til lånene blir innfridd. Utgiften resultatføres som en justering av obligasjonenes løpende rentekostnad. Gjennomsnittlig rente for året har vært 6,9 %. Renten er beregnet ut fra kostnad inkludert underkurs og gjennomsnittlig saldo gjennom året.

22 Annen gjeld. Viktigste enkeltposter Bankremisser Betalbar skatt Avsetning til fremtidige betalinger SDC Gjeld til konsernselskap Annen gjeld Sum annen gjeld NOTE 8. OPPLYSNINGER VEDRØRENDE ANSATTE OG TILLITSVALGTE 8 a Antall Ansatte Pr har banken 32 ansatte. Dette utgjør 28 årsverk. 8 b Ytelser og lån til ansatte og tillitsvalgte. Ytelser Lån & garantier Nåværende banksjef Tidligere banksjef Øvrige ansatte Leder av styret Nestleder av styret Styremedlem Styremedlem Styremedlem Leder for forstanderskapet Øvrige medlemmer av forstanderskapet Medlemmer av kontrollkomiteen Rentesubsidiering Årets kostnad til rentesubsidiering av lån til ansatte: kr 456 Revisjon Revisors godtgjørelse utgjorde kr 360 og er inkludert moms. Denne fordeler seg på lovpålagt revisjon med kr 178, skatterådgivning kr 7 og annen bistand kr 175.

23 8 c Pensjonsforpliktelser overfor ansatte og tillitsmenn. Obligatorisk tjenestepensjon er pliktig og banken har ordning gjennom Storebrand forsikring som tilfredsstiller kravene. Den kollektive ytelsespensjonsordningen ble lukket for nye medlemmer fra Nyansatte etter denne dato blir tilbudt innskuddsbasert pensjonsordning i samme selskap. Innbetalt premie utgjør kr Banken har også en førtidspensjonsordning for tidligere banksjef fra fylte 62 år. Denne er nå under utbetaling. Samt en livrente som sikrer tidligere banksjef en driftspensjon på 70% av lønn over 12G fra 67 år. Nåværende banksjef har avtale om førtidspensjon fra fylte 62 år. Denne er beregnet som en fremtidig forpliktelse. I tillegg har de ansatte rett til avtalefestet pensjon (AFP) fra 62 til 67 år. Dette er en tariffestet ordning for førtidspensjon. Pensjonsordningen finansieres over drift, og banken betaler 100% av ytelsen fra 62 til 64 år. I perioden fra 64 til 67 år er bankens andel 60%, mens staten dekker 40%. Aktuarmessige beregninger blir foretatt hvert år av forsikringsselskapet ut fra valgte forutsetninger. Estimat- og forutsetningsavvik måles mot det største av brutto pensjonsforpliktelse og sum pensjonsmidler. Avvik som overstiger 10% av målegrunnlaget, amortiseres over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid som er 13år. Ved beregning av framtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn: Diskonteringsrente 6,00 % 5,50 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 6,50 % 6,50 % Årlig forventet lønnsvekst 4,25 % 4,50 % Årlig forventet regulering av pensjoner under utbetaling 2,75 % 3,50 % Årlig forventet G-regulering 4,25 % 4,25 % Amortiseringsfaktor (Forventet gjenstående tjenestetid) 13,00 13,00 Ønsket størrelse på korridor i % 10,00 % 10,00 % Gjennomsnittlig arbeidsgiveravgift faktor 14,10 % 14,10 % Pensjonskostnader: Sikrede Usikrede Totalt ytelser ytelser Årets pensjonsopptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene = Pensjonskostnad (brutto) Forventet avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader (innbetalt) = Pensjonskostnad (netto) Resultatførte estimatendringer og avvik = Pensjonskostnad(netto) inkl arbeidsgiveravgift Overfinansierte Underfinansierte forpliktelser forpliktelser Pensjonsforpliktelser: Pensjonsforliktelser (brutto(pbo) Pensjonsmidler(markedsverdi) = Pensjonsforpliktelser(netto) før avgift Arbeidsgiveravgift Ikke resultatførte estimatendringer pga avvik = Pensjonsforpliktelser(netto) inkl avgift

24 NOTE 9. DIVERSE ANDRE TILLEGGSOPPLYSNINGER 9.a Skatt Skattekostnaden består av følgende to elementer, betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Regnskapsmessig resultat før skattekostnad Utbytte og tap på verdipapirer 470 Andre forskjeller Skattepliktig inntekt for Inntektsskatt for Formuesskatt for For mye avsatt skatt Endring utsatt skattefordel Årets skattekostnad Skyldig betalbar skatt er redusert med avgitt konsernbidrag kr Utsatt skatt er beregnet slik: Endring Midlertidige forskjeller Overfinansiering pensjonsforpliktelser Bygninger,maskiner,inventar Andre forskjeller Grunnlag (utsatt skattefordel)/utsatt skatt Utsatt skattefordel - 28% av grunnlaget Negative forskjeller som ikke kan utlignes: Pensjonsforpliktelse Utsatt skattefordel - 28% Netto utsatt skattefordel i balansen 28% b Sikringsfondsavgift Bankenes Sikringsfond Banksikringsloven av 6 desember 1996 nr 75,pålegger sparebankene å være medlem av Bankenes Sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap som en innskyter måtte få på innskudd i banken med inntil 2 mill. kroner av det samlede innskudd. Årlig innbetales en avgift til Bankenes Sikringsfond etter bestemmelser i Banksikringsloven, men sparebankene har for perioden vært fritatt for avgift, etter at Sparebankenes og Forretningsbankenes Sikringsfond fusjonerte i For 2008 ble bankene innkrevd 1/3 del av ordinær avgift. For vår bank utgjorde dette kr 374. I 2009 vil det bli innkrevd full avgift. 9.c Poster utenom balansen Betingede forpliktelser Garantier Lånegarantier Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Skattegarantier Garanti Terra Boligkreditt Sum betingede forpliktelser Forpliktelser Ubenyttede rammekreditter: Sum forpliktelser

25 9.d Spesifikasjon av Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Verdipapiromsetning og forvaltning Betalingsformidling Forsikringstjenester Provisjon fra Terra Boligkreditt Annen virksomhet Sum Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester e Spesifikasjon av Andre driftsinntekter Driftsinntekter fra faste eiendommer Sum Andre driftsinntekter f Spesifikasjon av Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Konsulentbistand Leie lokaler og maskiner Utgifter maskiner,inventar,transportmidler Øvrig tap Øvrige poster Sum Andre driftskostnader g Fordeling av inntekter på geografisk område. Banken har ingen markeder som geografisk skiller seg betydelig fra hverandre. Utlånene er fordelt med 88% til Vest-Agder fylke og 12% til landet for øvrig. Garantiene er fordelt med 76% til Vest-Agder fylke og 24% til landet for øvrig. NOTE 10. FINANSIELLE DERIVATER Rente- og egenkapitalrelaterte instrumenter utenfor balansen. Nominelt beløp Virkelig verdi Rentebytteavtaler Opsjoner Nominelt beløp er den underliggende hovedstol som er grunnlag for beregning av renteinntekter, rentekostnader og netto kursgevinst i resultatregnskapet. Banken har i 2008 ikke hatt handelsportefølje av finansielle derivater. Bankens derivatforretninger har tilknytning til sikring av risiki, som har oppstått i balanseposter. Sikringsforretningene er verdsatt etter samme prinsipp som posten de er ment å sikre. Inntekter og kostnader er resultatført i samsvar med de postene de sikrer. Kvinesdal Sparebank har anvendt følgende finansielle derivat i Rentebytteavtaler: Avtaler om å bytte rentebetingelser for et avtalt beløp over en nærmere avtalt periode. Kun rentebetalinger er knyttet til transaksjonsflyten. Opsjoner: Bankens beholdning av opsjoner vedrører bankinnskudd med børs- og valutaavkastning til kunder. Avtalene sikrer kundene en avkastningsfaktor i forhold til en eller flere aksje, obligasjons- eller valutaindekser. Risikofaktorer. Som sikringsforretning består risikoen ved en slik avtale i at det ikke er perfekt samvariasjon mellom verdiendring på sikringsavtalen og den sikrede post. Bankens kredittrisiko i forbindelse med bytteavtalene vurderes som ubetydelig.

26

27