SAKSPROTOKOLL - FELLES BRANN- OG REDNINGSVESEN FOR 9 KOMMUNER I NORD-ROGALAND OG SUNNHORDLAND

Transkript

1 SAKSPROTOKOLL - FELLES BRANN- OG REDNINGSVESEN FOR 9 KOMMUNER I NORD-ROGALAND OG SUNNHORDLAND Kommunestyret behandlet saken den , saksnr. 18/16 Behandling: Ordfører viste til at hans habilitet ble vurdert i forhold til fvl 6.2 da formannskapet behandlet saken. Ordfører fratrådte behandlingen av habilitetsspørsmålet. 44 representanter tilstede. Varaordfører Knutsen overtok møteledelsen. Varaordfører foreslo at ordfører ble erklært habil. Ordfører enstemmig erklært habil. Ordfører tiltrådte og overtok møteledelsen. 45 representanter tilstede. Grindhaug (KrF) fremmet følgende felles utsettelsesforslag fra KrF, Ap, V, SV, PDK og MDG: 1. Saken utsettes. 2. Kommunestyret ber rådmannen sammenligne økonomiske, forebyggende og beredskapsmessige forhold for følgende modeller for fremtidens brann- og redningsvesen: Opprettholde dagens struktur. Kommunalt eierskap og drift med opprettholdelse av brannstasjonen i Skudeneshavn, ny kasernert brannstasjon lokalisert på Vea (som erstatning for stasjonene i Kopervik og Åkra) og ny brannstasjon på Norheim (som erstatning for stasjonene på Bø og Vormedal). IKS modellen hvor kommunene Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Sveio, Etne, Suldal, Bokn og Utsira inngår. 3. Rådmannen bes også vurdere mulige konsekvenser for fremtidig struktur av disse tjenestene dersom Karmøy ikke inngår i det foreslåtte interkommunale selskapet. Ekornsæter (H) fremmet forslag om at «kompetanse og utdanning» ble tilføyd i pkt 2. Andersen (Ap) fremmet forslag til nytt pkt 4: 1. Saken behandles før sommeren senest i kommunestyremøtet Etter at kommunestyret hadde hatt pause for gruppemøter fremmet Grindhaug (KrF) korrigert forslag til vedtak om utsettelse fra KrF, Ap, FrP, H, V, SV, PDK og MDG, hvor Ekornsæters og Andersens forslag var innarbeidet. Fellesforslaget enstemmig vedtatt

2 Vedtak: 1. Saken utsettes. 2. Kommunestyret ber rådmannen sammenligne økonomiske, forebyggende og beredskapsmessige forhold, kompetanse og utdanning for følgende modeller for fremtidens brann- og redningsvesen: Opprettholde dagens struktur. Kommunalt eierskap og drift med opprettholdelse av brannstasjonen i Skudeneshavn, ny kasernert brannstasjon lokalisert på Vea (som erstatning for stasjonene i Kopervik og Åkra) og ny brannstasjon på Norheim (som erstatning for stasjonene på Bø og Vormedal). IKS modellen hvor kommunene Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Sveio, Etne, Suldal, Bokn og Utsira inngår. 3. Rådmannen bes også vurdere mulige konsekvenser for fremtidig struktur av disse tjenestene dersom Karmøy ikke inngår i det foreslåtte interkommunale selskapet. 4. Saken behandles før sommeren senest i kommunestyremøtet

3 SAKSPROTOKOLL - FELLES BRANN- OG REDNINGSVESEN FOR 9 KOMMUNER I NORD-ROGALAND OG SUNNHORDLAND Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 18/16 Behandling: Ordfører stilte spørsmål ved sin habilitet jf. fvl 6.2, og fratrådte ved behandlingen av dette. 10 representanter tilstede. Varaordfører Knutsen overtok møteledelsen. Døsen (FrP) foreslo at ordfører ble erklært habil. Ordfører enstemmig erklært habil. Ordfører tiltrådte og overtok møteledelsen. 11 representanter tilstede. Innstillingen vedtatt med 10 stemmer mot 1 (Sp). Vedtak: 1. Karmøy kommunestyre viser til saksutredningen og stiller seg positiv til at det opprettes et interkommunalt selskap for brann- og redningstjenestene organisert etter en IKSmodell i vår region. Kommunestyret konstaterer at etablering av et slikt selskap vil kunne gi gode effekter på sentrale områder som rasjonell ressursbruk, beredskapsnivå, rekruttering og kompetanseoppbygging med mer. Kommunestyret legger også til grunn at et interkommunalt brannsamarbeid skal gi økonomiske gevinster for medlemskommunene på sikt. 2. Kommunestyret vedtar på denne bakgrunn at Karmøy kommune deltar som fullverdig medlem i et slikt felles brannvesen sammen med kommunene Haugesund, Bokn, Etne, Suldal, Sveio, Tysvær, Vindafjord og Utsira. 3. Prosjektgruppens anbefalinger til styringsgruppen, samt utkast til selskapsavtale slik de foreligger som vedlegg til saksutredningen, gir viktige rammer for det videre arbeidet og kommunestyret legger til grunn at en tar utgangspunkt i disse som et innledende grunnlag for selskapets etablering. Endelig utforming og godkjenning av selskapsavtale foretas på et senere tidspunkt i en egen sak. 4. For å få formalisert opprettelse av selskapet ber kommunestyret om at ordføreren, sammen med ordførerne i de andre kommunene, påtar seg oppgaven som representantskap. Representantskapet foretar valg av styre for selskapet.

4 5. Styret forutsettes å rekruttere selskapets administrative leder/ brannsjef, som etablerer en ledergruppe i selskapet. Denne gruppen skal legge grunnlag for at administrative rutiner, organisering, økonomistyringssystemer, personalpolitikk med mer er etablert når selskapets operative funksjon settes i verk. 6. Kommunestyret forutsetter at arbeidet med etableringen av selskapet prioriteres og ber om å bli holdt orientert om framdriften i arbeidet. Kommunestyret legger til grunn at selskapet skal være operativt senest Til selskapets oppstartskostnader bevilger Karmøy kommune kr ,- Dette utgjør kommunen sin eierandel av selskapskapitalen, som på etableringstidspunktet fastsettes til samlet 5.0 millioner kroner. Midlene dekkes inn på følgende måte: - Kr er avsatt til formålet i budsjett for 2016 ; kfr. K-sak 104/15 - Resterende sum dekkes inn ved rådmannens omdisponering innenfor vedtatt budsjett. 8. Kommunestyret er kjent med at saken er til politisk behandling i alle kommunene. Dette vedtaket er betinget av at alle de nevnte kommunene i punkt 2 inngår i IKS-selskapet. Hvis noen av kommunene skulle velge og ikke delta i samarbeidet, ber kommunestyret om få en ny sak til behandling basert på de nye forutsetningene.

5 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ove Røys Arkiv: 026 M80 Arkivsaksnr.: 16/174 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret FELLES BRANN- OG REDNINGSVESEN FOR 9 KOMMUNER I NORD-ROGALAND OG SUNNHORDLAND Rådmannens forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre viser til saksutredningen og stiller seg positiv til at det opprettes et interkommunalt selskap for brann- og redningstjenestene organisert etter en IKS- modell i vår region. Kommunestyret konstaterer at etablering av et slikt selskap vil kunne gi gode effekter på sentrale områder som rasjonell ressursbruk, beredskapsnivå, rekruttering og kompetanseoppbygging med mer. Kommunestyret legger også til grunn at et interkommunalt brannsamarbeid skal gi økonomiske gevinster for medlemskommunene på sikt. 2. Kommunestyret vedtar på denne bakgrunn at Karmøy kommune deltar som fullverdig medlem i et slikt felles brannvesen sammen med kommunene Haugesund, Bokn, Etne, Suldal, Sveio, Tysvær, Vindafjord og Utsira. 3. Prosjektgruppens anbefalinger til styringsgruppen, samt utkast til selskapsavtale slik de foreligger som vedlegg til saksutredningen, gir viktige rammer for det videre arbeidet og kommunestyret legger til grunn at en tar utgangspunkt i disse som et innledende grunnlag for selskapets etablering. Endelig utforming og godkjenning av selskapsavtale foretas på et senere tidspunkt i en egen sak. 4. For å få formalisert opprettelse av selskapet ber kommunestyret om at ordføreren, sammen med ordførerne i de andre kommunene, påtar seg oppgaven som representantskap. Representantskapet foretar valg av styre for selskapet. 5. Styret forutsettes å rekruttere selskapets administrative leder/ brannsjef, som etablerer en ledergruppe i selskapet. Denne gruppen skal legge grunnlag for at administrative rutiner,

6 organisering, økonomistyringssystemer, personalpolitikk med mer er etablert når selskapets operative funksjon settes i verk. 6. Kommunestyret forutsetter at arbeidet med etableringen av selskapet prioriteres og ber om å bli holdt orientert om framdriften i arbeidet. Kommunestyret legger til grunn at selskapet skal være operativt senest Til selskapets oppstartskostnader bevilger Karmøy kommune kr ,- Dette utgjør kommunen sin eierandel av selskapskapitalen, som på etableringstidspunktet fastsettes til samlet 5.0 millioner kroner. Midlene dekkes inn på følgende måte: - Kr er avsatt til formålet i budsjett for 2016 ; kfr. K-sak 104/15 - Resterende sum dekkes inn ved rådmannens omdisponering innenfor vedtatt budsjett. 8. Kommunestyret er kjent med at saken er til politisk behandling i alle kommunene. Dette vedtaket er betinget av at alle de nevnte kommunene i punkt 2 inngår i IKS-selskapet. Hvis noen av kommunene skulle velge og ikke delta i samarbeidet, ber kommunestyret om få en ny sak til behandling basert på de nye forutsetningene.

7 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag. Kommunestyret behandlet sak om felles brannvesen for vår region den i K-sak 18/16 og fattet vedtak om å utsette avgjørelsen for å få belyst en del flere spørsmål knyttet til ulike alternative valg. Emnene som ønskes vurdert og sammenlignet i ulike alternativer gjelder økonomi, forebyggende brannvern og beredskapsmessige forhold. Den foreliggende saksutredningen tar utgangspunkt i dette vedtaket og rådmannen har opprettet en arbeidsgruppe for å framskaffe grunnlaget for å vurdere de punktene som kommunestyrevedtaket omtaler. Gruppen har bestått av brannsjef, økonomisjef og seniorrådgiver/ saksbehandler for saksutredningen i rådmannen stab. Tillitsvalgte fra Fagforbundet, Delta og Nito har deltatt i to møter og har fått det ferdige saksframlegget til uttale. Innkomne kommentarer vedlegges saksutredningen. Rådmannen har på bakgrunn av dette arbeidet ikke funnet grunnlag for å endre den opprinnelige innstillingen. Saken fremmes derfor med samme forslag til vedtak som i K-sak 18/16. Bakgrunn for saken. Kommunestyret behandlet sak om Felles brann- og redningsvesen for 9 kommuner i Nord- Rogaland og Sunnhordland i møte den og fattet slikt vedtak i K- sak 18/16: 1. Saken utsettes. 2. Kommunestyret ber rådmannen sammenligne økonomiske, forebyggende og beredskapsmessige forhold, kompetanse og utdanning for følgende modeller for fremtidens brann- og redningsvesen: - Opprettholde dagens struktur. - Kommunalt eierskap og drift med opprettholdelse av brannstasjonen i Skudeneshavn, ny kasernert brannstasjon lokalisert på Vea (som erstatning for stasjonene i Kopervik og Åkra) og ny brannstasjon på Norheim (som erstatning for stasjonene på Bø og Vormedal). - IKS modellen hvor kommunene Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Sveio, Etne, Suldal, Bokn og Utsira inngår. 3. Rådmannen bes også vurdere mulige konsekvenser for fremtidig struktur av disse tjenestene dersom Karmøy ikke inngår i det foreslåtte interkommunale selskapet. 4. Saken behandles før sommeren senest i kommunestyremøtet Den foreliggende saksutredningen tar utgangspunkt i dette vedtaket og rådmannen har opprettet en arbeidsgruppe for å framskaffe grunnlaget for å belyse de punktene som kommunestyrevedtaket omtaler. Gruppen har bestått av brannsjef, økonomisjef og seniorrådgiver/ saksbehandler for saksutredningen i rådmannen stab. På grunn av sakens omfattende og komplekse innhold med tidligere behandlinger og utredninger, så har en funnet det hensiktsmessig og lage en ny selvstendig saksutredning basert på kommunestyrets vedtak. Rådmannen vil imidlertid henvise til vedlagte saksutredning i K- sak 18/16 med tilleggsdokumenter og lenker til grunnlagsrapporter for å få en oversikt over sakens historikk og samlede innhold.

8 Medvirkning. Tillitsvalgte fra Fagforbundet, Delta og NITO har deltatt i to møter i arbeidsgruppen og har fått det ferdige saksframlegget til uttale. Innkomne kommentarer fra Fagforbundet og Delta vedlegges saksutredningen. NITO uttrykker i en e-post datert at de ikke ser behov for å komme med en egen uttale til utredningen da sakskomplekset er tilstrekkelig opplyst slik det foreligger. Samfunnsutvikling og beredskap. For å sette de emnene som kommunestyret har bedt om sammenligning og redegjørelse for i et noe videre perspektiv, ønsker rådmannen å gi en kortfattet historikk og beskrivelse av hvilke trender og utviklingstrekk som preger kommunenes brann- og redningsvesen rundt om i landet. Videre er det en del sentrale dokumenter som gir relevant bakgrunnsinformasjon. Utvikling mot større enheter er entydig. Overskriften kan lett kobles til utviklingen innen brannvern og beredskap, som er emnet for denne saksutredningen, men det er også mange andre felter som kan trekkes fram i denne sammenhengen. Eksempler her kan være: - Kommunereformen - Politireformen - Ambulanse- og legevakttjenester Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) er det sentrale organet som har et overordnet ansvar for å følge opp at brann- og redningstjenesten i landet fungerer i samsvar med lover og forskrifter. Denne kommunale tjenesten er sterkt sentralstyrt med detaljerte krav som spenner over et meget vidt spekter fra organisering, bemanning og kompetansekrav til utstyrssituasjon og utrykningstider til ulike brannobjekter med mer. Eventuelle avvik fra kommunenes side i forhold til kravene, som avdekkes ved tilsyn, kan følges opp med pålegg og sanksjoner fra DSB sin side. DSB har også utgitt flere dokumenter som det er relevante å gi en kort omtale av i tilknytning til det emnet som her står på agendaen. Blant disse er følgende: - Fremtidens brann- og redningsvesen - Brannstudien ( 2013 ). På tidspunktet for brannstudien ( desember 2013 ) var 26 brann- og redningsvesen organisert som interkommunale selskaper ( IKS) og 10 brannvesen hadde inngått andre samarbeidsformer enn IKS. Brannstudien viser til at antallet brannvesen de siste 10 årene før 2013 var redusert fra ca. 400 til 295 som følge av etablering av interkommunale løsninger. Brannstudien kommenterer for øvrig dette slik: «Imidlertid går denne utviklingen for sakte» s.29 -Beslutningsgrunnlag for ny organisering av brann- og redningsvesenet (2015). DSB har i en nylig utarbeidet rapport med ovennevnte tittel,datert 1. desember 2015, kommet med en del viktig momenter som også har relevans til denne saksutredningen. Fra sammendraget siteres ( side 7 av 68 ): «DSB anbefaler nå at staten med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 15,2. ledd pålegger kommunene regionalt samarbeid om oppgaver innen brannforebygging og beredskap.» Videre framgår det på samme side

9 Det er identifisert tre hovedutfordringer med dagens organisering og ledelse av brann- og redningsvesenet; - Fagmiljøene innen brannforebygging er for små - Beredskapsmiljøene for sårbare - Deltidsledelse «Når en ser hen til definerte kriterier for et godt fagmiljø ( kvalitet, kapasitet, effektivitet og likeverdighet ), kravet til økt kvalitet i oppgaveløsningen og behovet for sammensetningen av tilstrekkelig kompetanse- er størrelsen kritisk med tanke på å utvikle et robust brann- og redningsvesen.» - Kvaliteten i brannvesenets brannforebyggende arbeid (2011 ). I en SINTEF-rapport med ovennevnte tittel konkluderes det med at kvaliteten er høyere for interkommunale brann- og redningsvesen enn for kommunale brann- og redningsvesen(2011- side 2). Det vises i denne forbindelse til at årsaken trolig er at store organisasjoner som et IKS i større grad kan utarbeide gode arbeidsprosesser og rutiner. SINTEF påpeker videre at en gjennom å etablere større fagmiljøer vil oppnå synergieffekter både med tanke på ressurser og kompetanse. Rådmannen vil komme litt mer inn på disse emnene senere i saksutredningen under sin oppsummerende vurdering. Kort historikk fra vår region. Initiativet for å utrede interkommunale løsninger for brann- og redningstjenestene i vår region har grovt sett pågått i tre faser. Hver gang har det hatt sin bakgrunn i politiske initiativ og vedtak. I 2003/ 2004 vurderte en felles brannvesen mellom Haugesund og Karmøy med politisk oppnevnt prosjekt- og styringsgruppe. I 2013/ 2014 ble et større interkommunalt brannsamarbeid utredet med bakgrunn i et interkommunalt politisk initiativ, der konklusjonen var at det ble anbefalt å etablere et IKS for disse tjenestene. Denne anbefalingen ble deretter «satt litt på vent» for en nærmere vurdering av risikobildet og utarbeidelse av en såkalt ROS-analyse. Etter at denne ROS-analysen, med påfølgende ny utredning om brannsamarbeid forelå, ble kommunestyret på ny anbefalt å fatte vedtak om opprettelse av et interkommunalt selskap for disse tjenestene. Kommunestyrets utsettelsesvedtak i sak 18/ 16, med stram tidsangivelse for nytt saksframlegg, tilsier at det ikke har vært mulig med en omfattende og krevende gjennomgang av hele sakskomplekset på nytt. Rådmannen har heller ikke oppfattet at dette var kommunestyrets intensjon da saken ble utsatt. Status og noen utfordringer. Karmøy kommune har et velfungerende brannvesen, som i grove trekk har vært uendret over mange år når det gjelder stasjonsstruktur, mannskapsstyrke, organisering og ledelse. Dette kan vurderes både som en styrke og en svakhet. Stabilitet vil som oftest omtales som en styrke. Organisasjonsendringer kan erfaringsmessig resultere i en viss uro med usikkerhet og

10 redusert produktivitet i en overgangsperiode. Likevel må en framtidsrettet organisasjon også være villig til å endres i takt med utviklingen i det samfunnet som organisasjonen skal betjene. Kommunen har et så stort befolkningsgrunnlag at sentrale forskrifter innenfor brann- og redningsvesen ikke resulterer i krav om å etablere større enheter. På den annen side vil bebyggelsesstruktur og arealbruk internt i kommunen utløse sentrale krav til Karmøy kommune når det gjelder brannvesenets organisering og beredskapsløsninger. Tettstedsbegrepet står her sentralt i den forstand at det ved overskridelse av et visst folketall, etter Statistisk sentralbyrå sine definisjoner, vil utløse krav til beredskapen i form av krav til heltidsbemanning og døgnkasernert utrykningsstyrke. Denne situasjonen vil i løpet av få år bli aktuell i området i Kopervik-Vea-Åkrehamn, som i beredskapssammenheng framstår som et enhetlig område med tett bebyggelse. Sentrale føringer knyttet til krav og evne til å takle store katastrofelignende hendelser, nye krav til klimatilpasning og forebyggede aktiviteter, kompleks infrastruktur, tettere by- og boligstrukturer med mer stiller brann- og redningsvesenet overfor nye utfordringer. Karmøy er ikke frikoplet fra denne utviklingen og dette vil igjen legge føringer for utvikling og organisering av kommunens brann- og redningstjeneste. Omorganiseringsprosesser er krevende. Prosesser knyttet til ulike vegvalg, som en her står overfor, medfører ofte sterkt engasjement der krefter som drar i ulike retninger settes i sving. Det er også tilfelle i Karmøy kommune i denne saken. Når sakskomplekset i tillegg er så sammensatt der det lett argumenteres på mange ulike nivåer, oppstår det lett usikkerhet knyttet til konsekvenser av ulike valg. Saken har et utall av elementer, eksempelvis følgende: - Regionalt og interkommunalt samarbeid på overordnet nivå - Framtidig brann- og redningstjeneste for regionen samlet sett vurdert opp mot situasjonen i den enkelte kommune - Arbeidsplasser og stillingsinnhold - Kompetanseoppbygging og ledelse - Personlige lønns- og arbeidsbetingelser - Kommunal økonomi - Alternativer for beredskapsmessig ivaretakelse av lov og forskriftskrav - Forebyggende brannvern og informasjonsvirksomhet Økonomi, brannforebygging, beredskap og kompetanse. I kommunestyrets vedtak i sak K- 18/16 bes det om en sammenligning av ovennevnte emner knyttet til følgende tre alternativer. 1. Dagens struktur opprettholdes. 2. Fortsatt kommunalt eierskap og drift, men med endret stasjonsstruktur- i det etterfølgende benevnt Ny kommunal organisering. 3. IKS- modell.

11 Den avgrensede tidsrammen som er gitt for saken tilsier at sammenligningen må utføres på et mer overordnet nivå uten å gå for mye ned i detaljene. Dette er på mange måter en utfordring i hele sakskomplekset, som består av et utall av problemstillinger og utfordringer, der det vanskelig kan gis helt eksakte svar. Sammenligning av alternativene. Alternativ 1: Videreføring av dagens struktur. Dette alternativet er på mange måter delvis i ferd med å gå ut på dato som følge av befolkningstetthet og forskriftskrav. Bakgrunnen for en slik formulering kan knyttes opp mot Statistisk Sentralbyrå sin definisjon av tettsteder og befolkningsutviklingen i Kopervik, Veavågen og Åkrehamn. Når befolkningen i dette området samlet overstiger , vil det utløse krav om døgnkasernerte mannskaper.dette gjør det meget aktuelt å etablere en ny brannstasjon som er tilpasset kravene og som er plassert sentralt i området. Veasletta er derfor en meget aktuell lokalisering. Samtidig er det naturlig å fase ut stasjonene i Kopervik og Åkrehamn. Forskjellen mellom alternativ 1 og det som innledningsvis er benevnt Ny kommunal organisering blir da at stasjonene på Bø og Vormedal beholdes uendret og ikke erstattes av ny kommunal brannstasjon på Norheim, slik det foreslås i sistnevnte alternativ I Skudeneshavn vil en med stor sannsynlighet måtte beholde en egen stasjon med tilknyttet mannskapsstyrke i alle aktuelle modeller, både varianter i kommunal regi og i et eventuelt IKS. Dette har sammenheng med Skudeneshavn sitt særpregete bygningsmiljø og avstand til andre brannstasjoner med påfølgende innvirkning på utrykningstider. Økonomi: Dette alternativet, med videreføring av dagens struktur, vil i løpet av noen år kreve kommunale investeringsmidler for å bygge ny brannstasjon med kasernert bemanning på en egnet tomt sentralt i området Kopervik- Åkra- Veavågen. Samtidig kan stasjonene i Kopervik og Åkrehamn fases ut og legges ut for salg. Regnestykket for kostnader med å etablere en ny brannstasjon, med fratrekk av salgsinntekter for eksisterende stasjoner, er ikke kommet til et detaljeringsnivå som tilsier at det kan skisseres et godt kostnadsbilde. Emnet er imidlertid litt mer detaljert beskrevet i neste alternativ som er benevnt Ny kommunal organisering. En omfattende desentralisert bilpark må vedlikeholdes og erstattes med nykjøp etter hvert som de må skiftes ut. I tillegg må flere av de eksisterende brannstasjonene ombygges på noe sikt for å ivareta nye krav knyttet til HMS ( helse, miljø sikkerhet ). Dette er spesielt aktualisert i behov for å skille byggets rene og skitne soner med grunnlag i økt fokus på kreftproblematikk knyttet til røykog kjemikaliebelastninger som oppstår i aksjoner. Merkantile tjenester og administrasjon: Ved sammenligning av det totale kostnadsbildet, om en ser kommunal organisering av brannvesenet opp mot et eget IKS- selskap, så reises en del utfordringer for å få fram det reelle sammenligningsgrunnlaget. Dette knytter seg til at en i mange kommuner- Karmøy inkludertmottar mange tjenester fra den øvrige kommunale virksomheten som ikke synliggjøres i brannvesenets regnskap. Dette er tjenester som lønnskjøring, innkjøp, avtaler, fakturering, personalrelaterte emner, renhold, bedriftshelsetjeneste med mye mer.

12 I et eventuelt eget selskap vil det være naturlig å overføre mange av disse tjenestene til selskapet, med reduksjon i kommunens ressursbruk over tid. Dette emnet er omtalt i Prosjektrapporten, som danner grunnlaget for rådmannens og formannskapet innstilling i saken. Men det vil være naturlig med en ytterligere konkretisering av antall årsverk eller deler av slike ved opprettelse av et eventuelt IKS. Som nevnt innledningsvis vil en da også få et mer korrekt sammenligningsgrunnlag for brann- og redningstjenestene knyttet til budsjett og regnskap mellom de ulike alternative modellene. Brann- og redningsberedskap: Karmøy kommune har et slagkraftig brannvesen ved at det er sammensatt av en stor styrke av deltidsmannskaper, noe som erfaringsmessig har resultert i at brannvesenets ledelse har en tilstrekkelig mannskapsstyrke å spille på ved enhver aksjon. Dette har tradisjonelt blitt sett på som en styrke og det er naturlig at dette elementet også trekkes fram i den foreliggende situasjonen. Et aktuelt spørsmål vil da bli om samfunnsutviklingen og kommunens muligheter for å videreføre denne modellen framstår som det beste valget. Utfordringen ved en slik modell er å sikre at alle mannskapene i en slik stor mannskapsstyrke er drillet i sine roller og har den kompetanse som skal til. I realiteten er det ikke forskjell på de oppgaver en deltidsbrannmann med en liten stillingsprosent kan bli stilt overfor sammenlignet med det en fulltids døgnkasernert brannmann/-kvinne vil måtte takle. I de andre modellene som beskrives senere i alternativ 2 og - 3 vil en få færre deltidsmannskaper og flere døgnkasernerte mannskaper. Framtidig stasjonsstruktur og brannmannskaper: Deltidsmannskaper utgjør som omtalt en viktig bærebjelke i brannvesenene i vår region, på samme måte som i store deler av landets kommuner. Dette vil fortsatt også være tilfelle i et eventuelt framtidig IKS. Likeens vil en være avhengig av en desentralisert stasjonsstruktur for å ivareta forskriftskrav til beredskap og utrykningstider. Den usikkerhet som kan synes å være reist i forhold til disse emnene bør kunne legges til side. Det vises til nærmere omtale av emnet i IKSalternativet. Karmøy har en egendefinert modell med to typer vaktordninger for befal benevnt overbefalsvakt og befalsvakt. Førstnevnte skal ivareta den overordnede ledelse som brannsjef, mens befalsvakt er en mer operativ funksjon som leder utrykning og aksjoner på skadestedet. Denne modellen forutsettes videreført i et videre kommunalt brannvesen, men kan bli helt eller delvis endret i et IKS der en vanligvis har en overbefalsvakt og andre løsninger for operativ ledelse på skadestedet. Konkrete løsninger må finne sin form når et eventuelt IKS er etablert. Forebyggende brannvern: Her videreføres dagens ordning med et lite, men kompetent fagmiljø. Faglige utfordringer samsvarer med avdelingens størrelse og bemanning og blir av mange i fagmiljøet regnet for å være for lite for å oppnå de utviklingsmuligheter som et større brann- og redningsvesen kan tilby. Kompetanse og utdanning:

13 Karmøy kommune er godkjent av Norges brannskole for å gjennomføre utdanning for egne mannskaper på grunnkursnivå. En gjennomfører også kurs for mannskaper fra andre nabokommuner på dette nivået Dette forutsettes videreført, men en vil fremdeles måtte sende befal på diverse langvarige og kompetansebyggende kurs ved Norges brannskole i Tjeldsund i Nordland eller på andre steder der brannskolen står som arrangør. Ved overgang til kasernerte mannskaper må også disse på ekstern opplæring. Dette representerer betydelige kostnader både som følge av tapt arbeidstid og reiseutlegg. Tidsforbruk og kostnader for opplæring av en omfattende styrke av deltidsmannskaper gir også utfordringer knyttet til tidsforbruk og frikjøp fra hovedarbeidsgiver, som ofte ikke er kommunale virksomheter. Alternativ 2: Ny kommunal organisering. Ut fra overstående beskrivelse av at dagens organisering vil måtte endres ut fra sentrale forskriftskrav, er det i realiteten dette alternativet som framstår som det mest aktuelle å vurdere opp mot deltakelse i et interkommunalt selskap (IKS) for Karmøy kommune. Her inngår fortsatt kommunalt brann- og redningsvesen med ny kasernert hovedbrannstasjon på Veasletta, eller på annen egnet lokalitet, og ny brannstasjon på Norheim. Stasjonene på Åkra, Bø, Vormedal og Kopervik avhendes. Øvrig stasjonsstruktur beholdes. Behovet for døgnkasernert brannstasjon på Karmøy sin øyside vil gjelde uansett om det blir et IKS i vår region eller ikke. En har derfor valgt å gå litt mer detaljert inn på dette, mens beskrivelsen for øvrig på mange måter må sees i sammenheng med foregående alternativ 1. Denne type organisering med døgnkasernering er vanlig i bykommuner, og utviklingen av tettstedene i Karmøy medfører at dette er en nødvendig løsning her også. Bemanningen av beredskapen endres fra å være hovedsakelig deltidsansatte til mer omfattende bruk av heltidsansatte. Tettstedsproblematikken for Åkra og Kopervik/Vea vil da være løst, samtidig som at denne løsningen vil avhjelpe den samme problematikken mot Haugesund tettsted. En stasjon plassert på Veasletta vil ligge i senter for den mest folkerike delen av kommunen, og vil kunne nå alle risikoobjekter med krav til innsatstid i Åkra og Kopervik. Stasjonen ligger i ytterkant for å tilfredsstille krav for innsatstid for Husøy industriområde. Hydro og T-forbindelsen er viktige risikoområder som også vil være i nærheten av denne stasjonen. For fastlandssida er det i IKS-prosessen spilt inn en tomt vest av rundkjøringen på Norheim som Karmøy kommune eier, og denne er det mest aktuelle alternativet. Denne nye stasjonen her vil bemannes av deltidsmannskaper på tilsvarende vis som det som nå er situasjonen på Bø og Vormedal, men nå med halve mannskapsstyrken i forhold til samlet bemanning på disse to stasjonenene. Økonomi: Den reduserte mannskapsstyrken som er omtalt ovenfor vil redusere årlige driftsutgifter til lønn. På investeringsbudsjettet må det avsettes midler til ny brannstasjon for døgnkasernerte mannskaper, forebyggende avdeling, bil- og utstyrspark samt administrasjon på Veasletta eller en tilsvarende egnet lokalisering. I tillegg må det bygges ny kommunal brannstasjon på Norheim.

14 Økonomiske konsekvenser er her, som for tidligere beskrevet alternativ, vanskelig å fastsette på et slikt forberedende stadium. En har imidlertid, som en innledende fase, sjekket data for en del nybygde brannstasjoner rundt om i landet og grovt sett er det realistisk å operere med en kvadratmeterpris på kr For ny stasjon på Veasletta har det vært antydet investeringskostnader i størrelsesorden millioner kroner når salgsinntekter for eksisterende stasjon i Kopervik er fratrukket. Investeringskostnader for ny stasjon på Norheim- fratrukket salgsinntekter for stasjonene på Bø og Vormedal, kan på dette stadiet grovt stipuleres til mill. kroner. Valg av dette alternativet med fortsatt kommunal drift vil resultere i at den nye brannstasjonen for området Kopervik-Vea-Åkra blir kommunens hovedbrannstasjon. Den vil da måtte inneholde lokaliteter for brannvesenets administrasjon, forebyggende avdeling, opplærings lokaliteter med mer, noe som i en IKS- modell naturlig ville inngå i selskapets hovedbrannstasjon. Arealbehov og utforming av brannstasjon for nevnte område vil da bli vesentlig forskjellig i de to alternativene med direkte konsekvenser for prosjektets kostnader. På den annen side vil en i begge alternativene måtte oppføre en stasjon som inneholder oppholdsareal og overnattings lokaliteter med tilhørende fasiliteter, noe som gir høye kvadratmeterpriser for disse funksjonene. Driftsutgifter som følge av låneopptak til denne utbyggingen kan illustreres ved følgende eksempel: Lånestørrelse- 30 års nedbetalingstid Rentesats Årlige driftskostnader 50 mill. kroner 2,5% 2,4 mill. kroner 75 mill.kroner 2,5 % 3,6 mill. kroner 100 mill.kroner 2,5 % 4,8 mill. kroner 200 mill.kroner 2,5 % 9,6 mill. kroner Formålet med denne tabellen er å illustrere at en omfattende investering i ny brannstasjon og hovedbrannstasjon, som i utgangspunktet kan framstå som et meget krevende økonomisk løft, kan resultere i akseptable årlige driftskostnader. Brann- og redningsberedskap: På mange måter er situasjonen tilsvarende det som er beskrevet overfor under Alternativ 1.Videreføring av dagens struktur. Nedleggelse av Bø og Vormedal stasjon vil kunne redusere mannskapsstyrken i dette området med 16 deltidsmannskaper og derved gi innsparinger selv om en ivaretar forskriftskravene. Vaktordning for befal og overbefal forutsettes videreført som nå. Forebyggende brannvern:

15 Her er ikke vesentlige endringer i forhold til dagens situasjon som er beskrevet i alternativ 1 og det henvises til kommentarene her. Kompetanse og utdanning: På samme måte er det heller ikke her vesentlige endringer i forhold til dagens situasjon og det henvises til kommentarene for alternativ 1. Alternativ 3. Deltakelse i interkommunalt selskap ( IKS ). Saksutredningen har som nevnt sitt utgangspunkt i utsatt kommunestyresak K-18 / 16, der rådmannens innstilling og formannskapets vedtak i fra møtet den legger opp til at Karmøy kommune inngår som en av deltakerkommunene i et IKS i vår region. Økonomi: Alle kommunene som omfattes av denne saken har økonomiske utfordringer i forhold til sentrale lover og forskrifters krav innenfor brannvernsektoren. Disse kravene er forutsatt oppfylt av den enkelte kommune innen en viss tidsramme og vil gjelde uavhengig av hvilken løsning som velges enten det blir fortsatt kommunal drift eller IKS. Ifølge prosjektrapporten er det et etterslep i Karmøy på kr ,- som knytter seg opp til fornying av bilparken. Det er lagt til grunn i rapporten at dette må løses innen 3 år etter opprettelse av et IKS. Erfaringer fra andre interkommunale brannvesen tilsier ikke at det bør være økonomiske innsparinger som er hovedgrunnen til etablering av et IKS. I startfasen vil bildet ofte bli at det kan bli noe dyrere enn å fortsette med dagens struktur, mens dette jevnes ut etter en tid. Her må en selvsagt legge til grunn i sammenligningen at en også opererer med et brann- og redningsvesen som tilfredsstiller lover og forskrifter i de alternativene som vurderes opp mot hverandre. I et IKS kan det etableres et velfungerende kompetanse- og opplæringssenter som vil redusere kommunenes kostnader med å skaffe mannskapene forskriftsmessig kompetanse, sertifikater, HMS-opplæring samt å gjennomføre øvelser av ulik art. Som så ofte ellers er det også her et godt samsvar mellom økonomi og kvalitet. Mange ledere av IKS rapporterer at det er lettere å få gjennomslag i kommunene for emner knyttet til brannvern. Dette gjelder både betydningen av kvaliteten på tjenestene og de kostnadene som et forskriftsmessig brannvesen representerer. Det ligger som føringer for dette alternativet at en på litt sikt bygger en ny hovedbrannstasjon som skal gi hensiktsmessige lokaler for administrasjon og ledelse, fagpersonell innen brannforebyggende avdeling, kurslokaler og opplæringsfasiliteter med mer. I tillegg vil en kasernert hovedstyrke utgjøre brann- og redningsberedskapen innenfor den del av selskapets dekningsareal som kan nås i henhold til forskriftsmessige utrykningstider. Det er også naturlig at selskapets spisskompetanse på å lede krevende storulykker gis gode lokaliteter for slike aksjoner. Utbygging og investeringskostnader kan gjennomføres i regi av IKS- selskapet og inngå som en del av den samlede kostnadsdekningen fra kommunene, men det kan også tenkes private løsninger med leie eller OPS-alternativer ( Offentlig- Privat- samarbeid ). Det må sterkt understrekes at det er viktig at en samlet lokalisering av de funksjoner som skal inngå i en hovedbrannstasjon kommer på plass i egnete lokaler tidlig i prosessen, slik at samhandling knyttet til en krevende oppstartsfase kan gis best mulige praktiske rammer.

16 Et slikt alternativ kan medføre at den nye brannstasjonen, som etableres i området Kopervik- Vea- Åkra, kan få et redusert arealbehov og utforming i forhold til fortsatt drift i kommunal regi. Begrunnelsen for dette er at det da ikke lenger er behov for kontorer til ledelse og forebyggende avdeling. Brann- og redningsberedskap. Brannvesenet i Karmøy kommune er, med bakgrunn i kommunens folketall, fortsatt relativt stort også i landssammenheng. Dette gjelder selv om det etter hvert er blitt mange større enheter og selskaper, slik det er omtalt tidligere i saksutredningen. Kommunen løser også brann- og redningstjenestene på en god måte. Hvis kommunen deltar i et interkommunalt brannvesen, vil beredskapsoppgavene løses med noe forskjellig brannstasjonsstruktur og en noe annen sammensetning av brannmannskaper, utstyrsplassering og ledelse. Men forskriftskravene tilsier at det må kunne konkluderes med at beredskapsoppgavene vil ivaretas på en god måte også i et IKS. Et eventuelt interkommunalt selskap i vår region vil være bundet av de samme sentrale krav og forskrifter til beredskap, utrykningstider, bemanning, utstyr og kompetanse med mer som et rent kommunalt brannvesen. Deltidsmannskaper er en viktig bærebjelke også for interkommunale brann- og redningsvesen. Et par relevante eksempler kan belyse dette: Salten Brann IKS er et interkommunalt selskap som ble opprettet den 1. januar Selskapet dekker brannvernet i 9 Saltenkommuner med nybygget hovedbrannstasjon i Bodø. Befolkningsgrunnlaget er ca personer bosatt på km2. Organisasjonen består av 60 heltidsansatte, 240 deltidsansatte og har ressurser fordelt på 17 små og store brannstasjoner samt 12 depoter. Brannvesenet Sør IKS har sin opprinnelse helt tilbake til fellesbrannvesenet for Mandalsregionenen fra 1993 og har deretter blitt gradvis utvidet med flere kommuner. I dag består det av kommunene Audnedal, Farsund, Hægebostad, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal og Åseral med et samlet innbyggertall i overkant av I Brannvesenet Sør er det 29 heltidsansatte og 161 deltidsansatte med hovedbrannstasjon i Mandal og til sammen 15 brannstasjoner. Det vil imidlertid på sikt være naturlig med justeringer og endringer fra nåværende status blant annet ut fra følgende begrunnelser: - Endret bosettingsmønster som kan kreve mer heltidsbemanning/ døgnkasernerte mannskaper. - Funksjonskrav til stasjoner, HMS-krav med mer som kan kreve nybygg eller sammenslåing av eksisterende stasjonsbygg. - Etablering av hovedstasjon som ved gunstig lokalisering kan erstatte en eller flere eksisterende stasjoner. Samlet sett vil en da kunne få en dreining mot mer heltidsbemanning og tilsvarende reduksjon i deltidsmannskaper, men de sistnevnte vil i overskuelig framtid måtte utgjøre en sentral del av den framtidige beredskapsstyrken også, men nå som ansatte i et IKS. Vaktordningene, som det er ulik oppbygging av i kommunene vil endres, noe som vil få direkte konsekvenser for jobbinnhold og godtgjørelse for mange av de som i dag er i lederstillinger i de ulike kommunenes brannvesen. En vil kunne redusere vaktordningene i et IKS til en samlet

17 overbefalsvakt. Andre etablerte vaktordninger for ulikt personell vil måtte vurderes ut fra det nye selskapets behov. Erfaringer fra andre IKS tilsier at dette fungerer tilfredsstillende og at en har fått en ytterligere profesjonalisering knyttet til det vesentlige ansvar som personer i slike vaktordninger må dokumentere. Forebyggende brannvern: En meget viktig - og til tider kanskje noe underkjent- funksjon i kommunenes brann- og redningsvesen er det som ofte benevnes forebyggende avdeling. Medarbeiderne her kommer nok ofte mindre i fokus enn sine kollegaer ute i felten, men viktigheten av arbeidet med å forhindre og forebygge at branner og ulykkeshendelser må understrekes med bred penn. For å lykkes optimalt i dette arbeidet må en ha medarbeidere med høy kompetanse innen bygningsrealterte emner som brannseksjonering, røykspredning, ventilasjon, bygningsfysikk, tilsynsmetodikk med mer. I tillegg kreves kunnskaper om lover og forskrifter for forvaltningsmessig praksis og ikke minst evner til informasjonsvirksomhet og opplæringsaktiviteter. For å rekruttere og videreutvikle til dels høyt utdannede medarbeidere med denne særs viktige kompetansen, må det legges til rette for attraktive arbeidsmiljø med faglige utfordringer og muligheter for karrieremessige valg. Det er ofte på dette feltet at erfaringer fra etablerte interkommunale selskaper scorer høyest. Samlet vurdering av alternativene. I forhold til den sammenligningen, som kommunestyret etterspør i vedtak 18/16, så er disse knyttet opp mot emnene: - Økonomi - Brannforebyggende tjenester - Beredskapsnivå - Kompetanse og utdanning I den prosessen, som har ledet fram til saksutredningen, har det blitt tydeliggjort at en får noe ulike vurderinger ved å legge følgende to alternative perspektiver til grunn. - Et entydig fokus basert kun på Karmøy kommunes perspektiv, uten å trekke inn det interkommunale/regionale aspektet. - Et utvidet regionalt fokus. Hvordan kan det etableres et best mulig brann- og redningsvesen for hele regionen som bygger på rasjonell ressurbruk, effektiv tjenesteproduksjone og god kompetanse. Hvis en forutsetter at forskriftskrav og beredskapskrav, som framkommer av ROS- analyser skal ivaretas uansett valg av alternativ, vil en kunne hevde: 1. Karmøy kommune vil kunne løse beredskapsoppgavene og forebyggende brannvern i egen regi også i overskuelig framtid. For å ivareta dette bør det legges opp til en intern omorganisering av stasjonsstruktur og beredskapsstyrke slik det et omtalt i Alternativ 2: Ny kommunal organisering

18 2. Hvis kommunen velger å delta i etableringen av et IKS, så vil beredskapsoppgavene bli løst på en noe endret måte der en ser regionen og risikobildet i en større sammenheng. For regionen som helhet vil dette kunne gi en mer robust brann- og redningstjeneste både når det gjelder beredskap, brannforebyggende tjenester og kompetanse/ utdanning. Økonomiske gevinster er mer usikre. I en startfase er det realistisk at det blir noe økte kostnader, men dette må forventes utjevnet over noe tid. Konsekvenser for framtidig struktur uten deltakelse fra Karmøy kommune. Punkt 3 i tidligere omtalt kommunestyrevedtak i K-sak 18/16 har slik ordlyd: - Rådmannen bes også vurdere mulige konsekvenser for fremtidig struktur av disse tjenestene dersom Karmøy ikke inngår i det foreslåtte interkommunale selskapet. Rådmannen vil i tilknytning til dette også sitere punkt 8 i forslag til vedtak i samme sak: - Kommunestyret er kjent med at saken er til politisk behandling i alle kommunene. Dette vedtaket er betinget av at alle de nevnte kommunene i punkt 2 inngår i IKS-selskapet. Hvis noen av kommunene skulle velge og ikke delta i samarbeidet, ber kommunestyret om få en ny sak til behandling basert på de nye forutsetningene. Det vil vanskelig kunne gis noe fasitsvar på denne problemstillingen. Hvis Karmøy ikke ønsker å delta som en av 9 kommuner i et framtidig IKS, kan det tenkes flere scenarier, som for eksempel: - De øvrige 8 kommunene - eller et utvalg av disse - danner et IKS. - Kommunene fortsetter med egne brann- og redningsvesen inntil videre. - Kommunene søker enkeltvis eller samlet- om å bli tatt opp som medlemmer i andre eksisterende IKS- selskaper for disse tjenestene. Til det sistnevnte alternativet er det nærliggende å se til Sør- Rogaland der brannvesenene i Gjesdal, Klepp, Kvitsøy, Sola, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Stavanger og Time slo seg sammen i I 2015 sluttet også Finnøy kommune seg til ordningen. Selskapet benevnes Rogaland brann- og redning IKS, noe som kanskje i seg selv kan indikere at en er åpen for å vurdere en ytterligere utvidelse med flere nye kommuner. Selv om det fra sentralt hold argumenteres for større enheter, så er det i mange sammenhenger reist motforestillinger som knyttes opp mot at enhetene også kan bli for store for å sikre rasjonell organisering av brann- og redningstjenestene. Rådmannen vil ikke gå mer inn på dette. Likevel er det naturlig at spørsmålsstillingen reises når en eventuelt vurderer en situasjon med svært mange deltakerkommuner og et stort geografisk område, kanskje en til og med en fylkesvis inndeling, for slike selskaper. Rådmannens oppsummerende vurdering. Rådmannen har aldri trukket i tvil at Karmøy kommune har et velfungerende brann- og redningsvesen. Det er heller ikke slik at det er noe umiddelbart behov for organisasjonsmessige endringer for å opprettholde denne standarden. De sitater som er omtalt innledningsvis i denne saken er knyttet til Brannstudien (2013), Beslutningsgrunnlaget for ny organisering av brannvesenet ( 2015) og SINTEF- rapport: Kvaliteten i

19 brannvesenets brannforebyggende arbeid (2011 ), der det argumenteres for større enheter har absolutt relevans for Karmøy kommune, men de er nok i enda større grad myntet på kommuner med mindre folketall. Sett i et slikt perspektiv vil nok formuleringene treffe de øvrige kommunene, som omfattes av denne utredningen, mer tydelig enn det som er tilfellet for Karmøy og Haugesund. For rådmannen blir saken imidlertid noe mer utfordrende når en trekker samfunnsutviklingen og framtidige scenarier knyttet til beredskap i vid forstand inn i vurderingen. Innenfor brannvernet har en, som tidligere nevnt, et tydelig lov- og regelverk som kommunene skal forholde seg til. Hvis en legger dette faktum til grunn og forutsetter at lover og forskrifter følges, så vil det sikre at befolkningen får forskriftsmessige brann- og redningstjenester uansett om kommunen velger å løse oppgavene i egen regi eller som deltaker i et interkommunalt selskap. Ut fra dette blir sakens kjerne slik rådmannen vurderer det, om dagens organisering er den mest hensiktsmessige for å løse framtidens utfordringer, eller om en også innenfor dette saksområdet bør søke mot større enheter og regionalt samarbeid. En sentral forutsetning for å lykkes med det sistnevnte alternativet er en felles politisk vilje og interkommunalt perspektiv på samarbeid, basert på ønske om god og forskriftsmessig kvalitet på brannvernet. At brann- og redningstjenestens egenart og krav er så tydelig definert fra sentralt hold er i seg selv et godt grunnlag for å etablere et velfungerende fellesskap. Etablering av nye organisasjonsmessige strukturer med utvidet samarbeid er krevende og utfordrer aktørene som involveres på mange områder. Erfaringer fra andre IKS-etableringer viser at en i en startfase vil kunne få betydelige og krevende problemstillinger. Holdninger til slike organisasjonsendringer spenner tradisjonelt over et meget vidt spekter der de ansattes holdninger dekker hele skalaen fra entusiasme overfor nye muligheter til mer negativt fokus knyttet til at hevdvunne personlige ordninger settes under press. Suksessfaktoren i denne situasjonen er at en får på plass en velfungerende ledelse i selskapet, som har bred støtte fra politisk og administrativt hold i deltakerkommunene. Hvis en lykkes her, er det en entydig erfaring fra mange etablerte IKSselskaper at dette er framtidsrettede løsninger for deltakerkommunene. Rådmannen finner i tilknytning til problemstillingen, som drøftes i denne saksutredningen, grunnlag for å kopiere følgende avsnitt fra den opprinnelige saksutredningen i K-sak 18/16: «Hvis en skal legge vekt på å få detaljert avklaring på alt som måtte reises av utfordringer og problemstillinger før en tar en endelig avgjørelse, så vil en vanskelig komme i mål. På et eller annet tidspunkt må en være villig til «å sette strek» og konkludere. Rådmannen mener det må være en tilnærming til utfordringene at flere av disse må løses etter hvert som prosessen utvikler seg over tid» Det er vanskelig å finne eksakte fasitsvar i omorganiseringsprosesser. Ulike involverte aktører vektlegger utfordringene og mulighetene forskjellig. Det skal en selvsagt respektere. På samme måte har rådmannen full respekt for at aktørene i slike prosesser skal ivareta ulike roller og argumenterer for forskjellige alternative løsninger ut fra dette. Det er heller ikke vanskelig å se at saksområdet har mange elementer på ulikt nivå som kan gi grunnlag for fortsatt å vurdere og utrede i mange omganger. Men på et tidspunkt bør det konkluderes og foretas et overordnet valg. I det foreliggende sakskomplekset blir valget om Karmøy skal delta i et interkommunalt brann- og redningsvesen eller ikke. Hvis en besvarer dette positivt, så vil det bli det nye selskapets ansvar å finne gode

20 løsninger på mange av de mer eller mindre detaljerte spørsmål som er reist og som det ikke er funnet naturlig å utrede før en har en avgjørelse på om selskapet blir en realitet eller ikke. Som nevnt innledningsvis så har tillitsvalgte fått medvirke i prosessen knyttet til utarbeidelsen av denne saken. Rådmannen registrer at det også internt mellom disse er ulike synspunkter på hvilke alternativ av videre kommunal drift eller opprettelse av et IKS som bør velges. Internt i kommunes brannvesen er oppfatningene forskjellige og det har også vært meningsforskjeller i den administrative gruppa som har arbeidet med grunnlaget for denne saksutredningen. Rådmannen ser dette som et positivt engasjement som danner grunnlag for å belyse sakskomplekset på bred front. Nå er det imidlertid slik at rådmannen skal fremme forslag til politisk vedtak i saken der et konkret alternativ skal velges. Som i den øvrige utredningsprosessen finner rådmannen heller ikke her grunnlag for å si at det kun er en løsning som er mulig eller aktuell. Karmøy kommune har en størrelse, et befolkningsgrunnlag og et eksisterende brann- og redningsvesen som kan videreutvikles til å utføre gode tjenester for innbyggerne også i overskuelig framtid. Det kan til og med være et alternativ som skaper mest ro og minst «energilekkasje», som ofte er et uttrykk som knyttes til utredningsprosesser og innledende oppstartsfaser ved store omorganiserings-prosesser. Rådmannen har likevel, som sin klare anbefaling, funnet å ville holde fast ved samme innstilling til vedtak som i K-sak 18/ 16. Hovedgrunnene til dette kan stikkordsmessig nevnes slik: 1. Lover og forskrifter for brann- og redningsberedskapen i Karmøy vil gjelde også for et IKS. Det er tidligere redegjort for at brann- og redningsvesenet er en sterkt sentralstyrt tjeneste, som kommunene plikter å løse ut fra fastsatte krav. Disse kravene omfatter et vell av emner som organisering, bemanning, kompetanse, utrykningstider, materiell med mye mer. De samme regler og forskrifter gjelder uavhengig av hvordan de ulike kommunene organiserer disse tjenestene, men løsningene som velges for å tilfredstille kravene vil variere. Et interkommunalt brann- og redningsvesen for en større region, vil ha andre rammer for å bygge opp beredskapen enn det en mindre kommune vil kunne legge til grunn. Men det mest sentrale argumentet i denne sammenhengen er at kravene skal etterkommes uansett valg av modell. 2. Karmøy kommune er en viktig aktør i en større region- og dette forplikter. Et interkommunalt brann- og redningsvesen vil etter rådmannens klare oppfatning kunne styrke brann- og redningsberedskapen i regionen på vesentlige områder og gjøre det mulig å møte de store og komplekse utfordringer som en vil kunne stå overfor i framtiden. Tidligere daglig leder og brannsjef i Salten Brann IKS, Rolf A. Søtorp, beskrev i en interessant artikkel i tidsskriftet Brannmannen i 2011 under tittelen - Erfaringer etter fire driftsår Salten Brann IKS, blant annet følgende om prosessen med å etablere et slikt selskap. «Denne prosessen vil trekke store fordeler av å ha minst en stor eier som er villig til å ta utviklingskostnader og være lokomotiv i etableringen av riktig kvalitet på brannvernet i et regionalt perspektiv»

21 I vårt tilfelle er Haugesund og Karmøy de desidert største kommunene i et slikt samarbeid. Dette vil nok måtte reflekteres i at disse to kommunene framstår som det som blir omtalt som «lokomotiv» i nevnte sitat. Prosjektgruppa for utredning av det interkommunale samarbeidet i vår region besøkte Salten Brann IKS i oppstartsfasen av arbeidet der nevnte brannsjef, sammen med styrerepresentanter og tillitsvalgte, orienterte om prosessen samt et bredt spekter av utfordringer og erfaringer. Det ble ikke underslått at det er mange problemstillinger og krevende utfordringer som knyttes til å få et etablert et funksjonelt IKS. Men når dette er løst, så trekkes mange positive argumenter fram. Fra presentasjonen datert siteres: «Resultat av samarbeidet - Utrustede, øvde og tilstedeværende brannvern i hele regionen. - Fellesskap rundt forebyggende, varsling, styring og ledelse. - Økonomisk utvikling lavere enn kommunal deflator. - Kosteffektivt og kvalitativt forebyggende arbeid, innsatsrasjonalitet, kompetanse-utvikling, materiellfordeling og anskaffelser mv. Robuste fagmiljøer. - Stor seighet og slagkraft. - Tilgang på spesialkompetanse for hele regionen. - Kompetansemiljø for salg av brannverntjenester. - Kan håndtere store hendelser uten beslutnings- og tidstap.» Rådmannen vurderer dette som vektige argumenter basert på en praktisk erfaring med å etablere et interkommunalt brann- og redningsvesen. På mange måter avklares her mange av de motforestillinger som har vært reist i vår prosess til nå. Styringsmuligheter i et IKS. Rådmannen vil her understreke at Karmøy kommune vil være den største kommunen i et etablert IKS, noe som gir god gode rammer for å påvirke beslutninger og styring av selskapet. Mulig oppsplitting av en naturlig geografisk brannregion. Hvis Karmøy kommune velger å fortsette med brann- og redningstjenestene i egen regi, så er det usikkert hvilken løsning som blir valgt i de andre kommunene. Det vises her til punkt 8 i forslag til vedtak, som da vil medføre ny politisk behandling i alle kommunene. Konsekvensen kan lett bli at enkelte kommuner velger å søke medlemskap i et etablert IKS. Det mest nærliggende er vel her Rogaland Brann- og Redning. En kan også se for seg andre interkommunale løsninger. Konsekvensen kan da bli et mer fragmentert brannvesen i vår region, noe som etter rådmannens syn vil være uheldig for den samlede brann- og redningsberedskapen. 3. Samfunnsutvikling og krav til framtidig kompetanse. Blant den vanlige kvinne og mann forbindes vel brann- og redningsvesenet stort sett med blålys og uniformerte brannmannskaper som rykker ut til branner og ulykkeshendelser. Dette vil selvsagt også være en hovedoppgave i framtiden og kompetansekravene på dette feltet øker i samsvar med hendelsenes komplekse karakter. Etter de store katastrofene som de siste årene har rammet oss på landsbasis, eksempelvis terroraksjon på Utøya/Regjeringskvartalet, brann i Gudvangatunellen, storbrann i Lærdal med flere, rettes fokus mot kommunale brannvesen sin evne til å takle hendelser i slike omfang.

22 Hvis en vurderer dette i et lokalt perspektiv, så er det betydelige utfordringer knyttet til effektive redningsoppgaver, som følge av eksisterende og planlagt infrastruktur. T- forbindelsen og Rogfast kan være illustrerende stikkord i denne sammenhengen. Økte krav til spesialkompetanse innen forebyggende brannvern er imidlertid også et meget viktig argument for større enheter. Rådmannens konklusjon. Rådmannen er overbevist over at etablering av et interkommunalt selskap for brann- og redningstjenestene i vår region vil være den beste løsningen for å møte framtidige utfordringer på dette viktige feltet i årene som kommer. Med dette som bakgrunn har rådmannen valgt å la dette overskygge de problemstillinger som en må forvente i en fase før den nye organisasjonen har funnet sin form og «fått satt seg.» Resultatet av de vurderinger som kommunestyret har bedt om å få belyst i denne foreliggende saksutredningen har ikke gitt grunnlag for at rådmannen vil endre sin innstilling til vedtak i forhold til opprinnelig saksframlegg i K- sak 18/16. Saken fremmes derfor med likelydende innstilling som i nevnte utsatte sak. Rådmannen i Karmøy Sigurd Eikje sign.

23

24

25

26

27 SAKSPROTOKOLL - FELLES BRANN- OG REDNINGSVESEN FOR 9 KOMMUNER I NORD-ROGALAND OG SUNNHORDLAND Kommunestyret behandlet saken den , saksnr. 18/16 Behandling: Ordfører viste til at hans habilitet ble vurdert i forhold til fvl 6.2 da formannskapet behandlet saken. Ordfører fratrådte behandlingen av habilitetsspørsmålet. 44 representanter tilstede. Varaordfører Knutsen overtok møteledelsen. Varaordfører foreslo at ordfører ble erklært habil. Ordfører enstemmig erklært habil. Ordfører tiltrådte og overtok møteledelsen. 45 representanter tilstede. Grindhaug (KrF) fremmet følgende felles utsettelsesforslag fra KrF, Ap, V, SV, PDK og MDG: 1. Saken utsettes. 2. Kommunestyret ber rådmannen sammenligne økonomiske, forebyggende og beredskapsmessige forhold for følgende modeller for fremtidens brann- og redningsvesen: Opprettholde dagens struktur. Kommunalt eierskap og drift med opprettholdelse av brannstasjonen i Skudeneshavn, ny kasernert brannstasjon lokalisert på Vea (som erstatning for stasjonene i Kopervik og Åkra) og ny brannstasjon på Norheim (som erstatning for stasjonene på Bø og Vormedal). IKS modellen hvor kommunene Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Sveio, Etne, Suldal, Bokn og Utsira inngår. 3. Rådmannen bes også vurdere mulige konsekvenser for fremtidig struktur av disse tjenestene dersom Karmøy ikke inngår i det foreslåtte interkommunale selskapet. Ekornsæter (H) fremmet forslag om at «kompetanse og utdanning» ble tilføyd i pkt 2. Andersen (Ap) fremmet forslag til nytt pkt 4: 1. Saken behandles før sommeren senest i kommunestyremøtet Etter at kommunestyret hadde hatt pause for gruppemøter fremmet Grindhaug (KrF) korrigert forslag til vedtak om utsettelse fra KrF, Ap, FrP, H, V, SV, PDK og MDG, hvor Ekornsæters og Andersens forslag var innarbeidet. Fellesforslaget enstemmig vedtatt

28 Vedtak: 1. Saken utsettes. 2. Kommunestyret ber rådmannen sammenligne økonomiske, forebyggende og beredskapsmessige forhold, kompetanse og utdanning for følgende modeller for fremtidens brann- og redningsvesen: Opprettholde dagens struktur. Kommunalt eierskap og drift med opprettholdelse av brannstasjonen i Skudeneshavn, ny kasernert brannstasjon lokalisert på Vea (som erstatning for stasjonene i Kopervik og Åkra) og ny brannstasjon på Norheim (som erstatning for stasjonene på Bø og Vormedal). IKS modellen hvor kommunene Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Sveio, Etne, Suldal, Bokn og Utsira inngår. 3. Rådmannen bes også vurdere mulige konsekvenser for fremtidig struktur av disse tjenestene dersom Karmøy ikke inngår i det foreslåtte interkommunale selskapet. 4. Saken behandles før sommeren senest i kommunestyremøtet

29 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ove Røys Arkiv: 026 M80 Arkivsaksnr.: 16/174 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet Kommunestyret FELLES BRANN- OG REDNINGSVESEN FOR 9 KOMMUNER I NORD-ROGALAND OG SUNNHORDLAND Rådmannens forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre viser til saksutredningen og stiller seg positiv til at det opprettes et interkommunalt selskap for brann- og redningstjenestene organisert etter en IKSmodell i vår region. Kommunestyret konstaterer at etablering av et slikt selskap vil kunne gi gode effekter på sentrale områder som rasjonell ressursbruk, beredskapsnivå, rekruttering og kompetanseoppbygging med mer. Kommunestyret legger også til grunn at et interkommunalt brannsamarbeid skal gi økonomiske gevinster for medlemskommunene på sikt. 2. Kommunestyret vedtar på denne bakgrunn at Karmøy kommune deltar som fullverdig medlem i et slikt felles brannvesen sammen med kommunene Haugesund, Bokn, Etne, Suldal, Sveio, Tysvær, Vindafjord og Utsira. 3. Prosjektgruppens anbefalinger til styringsgruppen, samt utkast til selskapsavtale slik de foreligger som vedlegg til saksutredningen, gir viktige rammer for det videre arbeidet og kommunestyret legger til grunn at en tar utgangspunkt i disse som et innledende grunnlag for selskapets etablering. Endelig utforming og godkjenning av selskapsavtale foretas på et senere tidspunkt i en egen sak. 4. For å få formalisert opprettelse av selskapet ber kommunestyret om at ordføreren, sammen med ordførerne i de andre kommunene, påtar seg oppgaven som representantskap. Representantskapet foretar valg av styre for selskapet.

30 5. Styret forutsettes å rekruttere selskapets administrative leder/ brannsjef, som etablerer en ledergruppe i selskapet. Denne gruppen skal legge grunnlag for at administrative rutiner, organisering, økonomistyringssystemer, personalpolitikk med mer er etablert når selskapets operative funksjon settes i verk. 6. Kommunestyret forutsetter at arbeidet med etableringen av selskapet prioriteres og ber om å bli holdt orientert om framdriften i arbeidet. Kommunestyret legger til grunn at selskapet skal være operativt senest Til selskapets oppstartskostnader bevilger Karmøy kommune kr ,- Dette utgjør kommunen sin eierandel av selskapskapitalen, som på etableringstidspunktet fastsettes til samlet 5.0 millioner kroner. Midlene dekkes inn på følgende måte: - Kr er avsatt til formålet i budsjett for 2016 ; kfr. K-sak 104/15 - Resterende sum dekkes inn ved rådmannens omdisponering innenfor vedtatt budsjett. 8. Kommunestyret er kjent med at saken er til politisk behandling i alle kommunene. Dette vedtaket er betinget av at alle de nevnte kommunene i punkt 2 inngår i IKS-selskapet. Hvis noen av kommunene skulle velge og ikke delta i samarbeidet, ber kommunestyret om få en ny sak til behandling basert på de nye forutsetningene. Sammendrag:

31 Samfunnsutviklingen og kravene som stilles til kommunale brann- og redningsvesen har medført en entydig utvikling mot større og mer robuste enheter. Denne delen av kommunenes virksomhet er strengt regulert i lover og forskrifter når det gjelder organisering, bemanning, utstyrsnivå, kompetansekrav med mer. Brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter og veiledninger står her sentralt, men også mange andre regelverk gir strenge føringer for utøvelsen av brann- og redningstjenesten. Kommunenes oppfølging av kravene blir regelmessig fulgt opp ved tilsyn fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ( DSB ). Oppgaver av beredskapsmessige- og livreddende karakter vil alltid være en kjerneoppgave for denne tjenesten. Sterkt fokus og formelle krav til forebyggende aktiviteter, kontroll og opplysningsvirksomhet har imidlertid blitt mye mer omfattende og ressurskrevende i de senere årene. Kommunenes svar på disse økende utfordringene har i mange deler av landet blitt å etablere interkommunale brann- og redningsvesen. Vanligvis er disse formelt organisert via en såkalt IKS- modell. I vår region har spørsmålet om å etablere større enheter blitt satt på dagsorden i flere runder gjennom de siste årene og med ulike deltakerkommuner involvert i drøftingene. Emnet ble senest formalisert i form av et tilnærmet likelydende vedtak i kommunestyrene/ bystyret våren 2014 i kommunene Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord. I vedtaket ble rådmannskollegiet på Haugalandet gitt i oppdrag å få gjennomført en utredning vedrørende beredskapsmessige, økonomiske og organisatoriske spørsmål knyttet til eventuell opprettelse av et interkommunalt brann- og redningsvesen. Et sentralt punkt i dette oppdraget omfattet utarbeidelse av en såkalt risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS ). Når dette arbeidet var sluttført, var det en klar forutsetning i vedtaket at de ulike kommunestyrene skulle få presentert en ny saksutredning. Denne skulle være beslutningsgrunnlag for endelig vedtak om eventuell deltakelse i et interkommunalt selskap innenfor ansvarsområdet til brann- og redningstjenestene. Foreliggende sak er en oppfølging av denne politiske beslutningen. Rådmannen konkluderer med at det i utredningsarbeidet er dokumentert at en interkommunal løsning vil være hensiktsmessig for å kunne møte de mange og komplekse utfordringene en vil stå overfor i tiden framover. Dette gjelder både beredskapsmessige- og brannforebyggende oppgaver. Rådmannen vil her særlig framheve de gode effektene som kan oppnås i forhold til å skape attraktive kompetansemiljø, som vil utføre effektive og profesjonelle tjenester for kommunens innbyggere. På noe sikt vil det i tillegg kunne forventes en viss økonomisk gevinst som resultat av rasjonell organisering og drift. Ut fra dette har rådmannen i sin innstilling anbefalt at kommunestyret fatter vedtak om deltakelse i et interkommunalt brannvernsamarbeid i vår region i form av opprettelse av et interkommunalt selskap (IKS.) Bakgrunn for saken:

32 Kommunenes brann- og redningsvesen utfører en omfattende tjeneste som er strengt regulert i lover og forskrifter. Brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter og veiledninger står her sentralt, men også mange andre regelverk gir strenge føringer for utøvelsen av brann- og redningstjenestens beredskapsmessige oppgaver. På tilsvarende måte krever lovpålagte brannforebyggende oppgaver inngående kunnskaper om bygningsmessige forskrifter og krav, tilsynsmetoder, kommunikasjon og formelle saksbehandlingsregler for å nevne noen sentrale emner. Kommunenes oppfølging av alle disse kravene blir regelmessig fulgt opp ved tilsyn fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap( DSB ) Mange kommuner har etter hvert fått store utfordringer med å tilfredsstille de omfattende kravene som stilles til ledelse, rekruttering, kompetanse, slokkeutstyr, bilpark, sertifikatkrav, helse-og miljø med mer. For å imøtekomme denne utviklingen har en i mange regioner funnet det nødvendig og rasjonelt å organisere brann- og redningstjenestene i interkommunale selskaper. Et flertall av disse selskapene har vært i funksjon over mange år og det pågår prosesser med sikte på nye slike etableringer i andre kommuner. Tanken om å etablere en interkommunal løsning for å ivareta kommunenes ansvar og plikter innenfor brann- og redningsvesenet i vår region er heller ikke ny. Det har vært gjort flere innledende forsøk på dette tidligere i løpet av de siste årene, med ulike kommuner som aktører, uten at en har funnet tiden moden. Dette er komplekse prosesser som ofte krever lengre modningstid enn det en relativ kort utredningsfase gir rom for. Flere opprettede selskaper rundt om i landet har blitt etablert som følge av en beslutningsprosess som har gått over flere faser -og da gjerne med noen års mellomrom. Sett i et slikt perspektiv er erfaringene fra vår region representative for de utfordringene en har stått overfor ved slike etableringer i mange andre kommuner. Samarbeid over kommunegrensene om deloppgaver innenfor brann- og redningstjenesten rundt i landet har imidlertid lang og god tradisjon, der funksjoner som restverdiredning, dykkerberedskap, felles varslingssentral, generell bistandsplikt ved aksjoner, opplæring med mer er vanlige fellesløsninger. Denne praksisen underbygger på naturlig måte opp til en vurdering av mer altomfattende samarbeidsløsninger. Det mest omfattende forsøket på få etablert et interkommunalt selskap for de kommunene som omhandles i denne saksutredningen ble gjort i 2013/ Da ble det tatt et politisk initiativ på ordfører/varaordførernivå fra kommunene Vindafjord, Haugesund og Karmøy. Dette resulterte i opprettelse av en styringsgruppe som fikk gjennomført en prosess og en utredning som ledet fram til kommunestyrebehandling i kommunene. Vedtaket som ble fattet i de ulike kommunene var tilnærmet likelydende. Karmøy kommunestyre fattet således den følgende vedtak i sak 44/14:

33 Karmøy kommunestyre viser til saksutredningen med vedlagt innstilling fra Styringsgruppen for utredning av felles brannvesen for Nord- Rogaland og Sunnhordland datert Med dette som bakgrunn vedtar kommunestyret følgende: 1. Karmøy kommune er i utgangspunktet positiv til etableringen av et felles brann- og redningsvesen i vår region. Kommunestyret legger til grunn at de gjennomførte prosesser og utredninger med styringsgruppens innstilling gir et godt grunnlag for å føre prosessen videre. 2. Kommunen ønsker på dette grunnlag å delta i det videre arbeidet med utredning av en felles ROSanalyse. Kommunen vil bidra med sin andel av finansieringen til dette utredningsarbeidet. 3. Karmøy kommune ønsker å basere en deltakelse i et interkommunalt brann- og redningsvesen på et bredest mulig kunnskapsgrunnlag. Kommunestyret tar forbehold om at vedtak om endelig deltakelse i et felles brann- og redningsvesen også vil legge resultatet av ROS- analysen til grunn, i tillegg til det gjennomførte utredningsarbeidet og styringsgruppens innstilling. 4. Kommunestyret ber om at det framlegges egen sak for endelig vedtak om kommunens eventuelle deltakelse i et interkommunalt brann- og redningsvesen når ROS- analysen foreligger. I denne saken skal både beredskapsmessige, økonomiske og organisatoriske spørsmål belyses. 5. Kommunestyret slutter seg til at rådmannskollegiet på Haugalandet organiserer og gjennomfører det videre arbeidet fram til vedtak i nytt saksframlegg som er omtalt i punkt 4, herunder at rådmannskollegiet oppretter en administrativ styringsgruppe og tar ansvaret for gjennomføring av ROS- analysen Organisering av prosjektarbeidet: Den prosessen og de dokumenter som dannet basis for vedtaket, som er omtalt ovenfor, har vært et godt grunnlag for den videre prosessen som foreliggende saksutredning omhandler - slik det for øvrig også framgår av punkt 1 i vedtaket. Med bakgrunn i punkt 5 i kommunestyrets vedtak ble prosjektarbeidet organisert ved at rådmannskollegiet påtok seg rollen som styringsgruppe. De opprettet deretter en prosjektgruppe med tre underliggende arbeidsgrupper som fikk ansvar for å utrede hovedemnene: - Beredskap inkl. ROS- analyse - Økonomi. - Personalmessige spørsmål Teknologisk Institutt ble innleid for å ivareta sekretariatsfunksjonen. ROS- analysen ble utført med innleid konsulenthjelp av Norconsult as. Tillitsvalgte og verneombudrepresentanter har deltatt aktivt i hele prosessen. Etter at prosjektgruppens arbeid er sluttført og gruppens rapport er overlevert til styringsgruppen, så er det også gjennomført et drøftingsmøte med basis i denne mellom representanter fra arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden i kommunen. Referatet fra dette møtet følger saksutredningen som vedlegg 2.

34 Prosjektarbeidets organisering: Prosjektrapport og ROS- analyse: Prosjektgruppen leverte sin avsluttende prosjektrapport med vurderinger og anbefalinger, samt en egen rapport om Risiko og sårbarhetsanalyse ( ROS- analyse) med kartvedlegg, til styringsgruppen den Begge disse rapportene, som er relativt omfattende, ligger på en eget opprettet hjemmeside for dette prosjektet. Nettadresser og lenker til denne framgår av vedlegg 1til denne saksutredningen og det henvises til disse for detaljert informasjon. I det følgende skal det kort gis noen oppsummerende hovedpunkter fra rapportene.