Froan kulturlandskap og kystlynghei i havgapet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Froan kulturlandskap og kystlynghei i havgapet"

Transkript

1 Froan kulturlandskap og kystlynghei i havgapet Ytterst mot havgapet nord for Frøya i Sør-Trøndelag ligger øygruppa Froan. Et hundretalls øyer strekker seg fra Tromsa i sørvest til Halten i nordøst. Øygruppa og havområdene rundt, utgjør Norges største sammenhengende kystområde fredet som naturreservat. I tillegg har området Ramsar status, hvilket tilsier at det er anerkjent som et internasjonalt viktig område. Med denne bakgrunnsinformasjonen kunne man forvente å finne et landskap med urørt natur, men allerede på båtturen ut til Froan skjønner man at dette er et landskap der kulturpåvirkninga er betydelig. Av Anders Bryn, Wenche Dramstad, Frauke Hofmeister og Wendy Fjellstad Norsk institutt for skog og landskap, Ås. Innledning I perioden deltar Norsk institutt for skog og landskap i et større forskningsprosjekt med øygruppa Froan som studieområde. Senter for bygdeforskning er prosjektleder, og vårt ansvar i prosjektet har blant annet vært å kartlegge vegetasjon, landskap og ulike typer arealbruk i Froan. Resultatene fra kartleggingsarbeidet skal senere bearbeides og inngå i et tverrfaglig arbeid hvor scenarier brukes til å skape en arena for dialog og konfliktløsning i kystområder med bruk-vernkonflikter. Her og nå ønsker vi å gi kulturlandskap.net sine lesere innblikk i noen av våre funn fra Froan, samt sette dem inn i en større sammenheng av problemstillinger langs hele vår langstrakte kyst. Froan i juli Foto Anders Bryn Bosetning Øygruppa Froan ble trolig bosatt en gang på tallet, men de fastboende fiskerne på Fosen, Hitra og Frøya utnyttet trolig øyområdet til både fiske, kobbeveiding og dunsanking lenge før den tid (Wold 2001). De større øyene ble sannsynligvis også brukt til utmarksbeite for sau. Halten ble tidlig et av de største fiskeværene i regionen, og kunne rundt forrige århundreskifte ha bortimot 1000 mennesker samlet i skreisesongen. Eiendommene og rettighetene til Froan skiftet eiere mange ganger fram til 1779, hvor Henrik Borthen kjøpte Froværet. Hans familie var væreiere fram til På det 1

2 meste var det 35 husmannsplasser knyttet til væreieren, og alle husmenn hadde bl.a. arbeidsplikt for væreieren. Etter at staten tok over og i perioden etter husmannsforordninga av 1928 kjøpte etter hvert froværingene seg løs fra væreiersystemet. Froan var fra mellomkrigsåra et viktig industristed for lokalbefolkninga. I alt har det i Froan vært flere hermetikkfabrikker, to trandamperier, hvalflenseri, fem dampskipskaier, mange sildesalterier og anlegg for torskerogn, kaviar og O-skjell. Froan hadde også flere skolekretser og posthus, samt tre bemannede fyr. På det meste var det over 400 fastboende, med adskillig større midlertidig arbeidsstokk i fiskesesongen. Samtidig var det omkring 100 storfe og sau på helårsbeite i Froan. Siden 2. verdenskrig har imidlertid utviklinga i bosetning og befolkningstallet vært negativ. I 2006 var det 51 fastboende, og de fleste husene i Froan er nå ferie- og fritidsboliger. Vernet i Froan Det er flere ulike verneområder og vernekategorier i Froan. I 1979 ble det opprettet et naturreservat, et landskapsvernområde og et område med dyrelivsfredning. Naturreservatet utgjør størstedelen av det vernede arealet. Dette verneområdet er faktisk det største sammenhengende kystområde som er fredet som naturreservat i Norge (unntatt Svalbard) og er samtidig et av de største i Norden. Det totale vernede arealet er 761 km 2. Området har også fått internasjonal oppmerksomhet, og i 2003 ble Froan inkludert på listen over Ramsar-områder. Verneområder i Froan. Kart av DN (2005) Kartlegging Norsk institutt for skog og landskap har gjennom de siste 30 åra kartlagt vegetasjon, beitebruk og landskap i nær sagt alle landsdeler. Likevel er det mange områder vi enda ikke har oppsøkt, og særlig gjelder dette de ytterste områdene langs kysten i Trøndelags-fylkene. Det var derfor med stor spenning 2

3 vi tok med oss kartleggingsutstyr, flybilder, kamera, regntøy og notatblokk for feltarbeid på øyene som danner grensa ut mot Nordsjøen. Båttransport mellom øyene og overnatting fikk vi ordnet gjennom en velvillig lokalbefolkning. Froan kulturlandskap i havgapet Landskapet i Froan er sterkt preget av skjærgården. Froan tilhører strandflatas landskap inne på sokkelen og domineres av lave, men småkuperte øyer. Vi hadde imidlertid ikke før satt beina i land på den første øya, før vi skjønte at Froan i realiteten også er et utpreget kulturlandskap. Vår kartlegging av vegetasjon og arealbruk viste at landskapet i Froan var skapt gjennom århundrer med lyngbrenning, torvuttak, helårs beiting med utegangarsau og storfe, drenering av myrer, diker mot saltvann i strandenger og oppdyrking av arealer (Bryn 2008). Selvsagt har havbruket til fiskerbonden utgjort den viktigste ressursen, men kombinasjonsbruket har alltid vært nøkkelen til å forstå den norske bosetninga (Christensen 2002). Kystlynghei i Norge Kystlynghei er en samlegruppe av treløse, lyngdominerte heisamfunn langs kysten. De avskoga lyngheiene, utgjør en del av et tidligere større sammenhengende belte kystlynghei fra Portugal i sør til Troms i nord. Kystlyngheiene knytter seg i stor grad til det oseaniske miljøet med milde vintre, og var tidligere antatt å være en naturlig vegetasjonstype betinget av de helt spesielle klimaforholdene langs kysten. Det var antatt at kystens klima ikke tilfredsstilte de ulike trærnes vekstbetingelser, og at skogen i denne regionen forsvant som følge av klimaforverringer i tidlig Holocene (Kaland 1974). Utover på og 60-tallet ble det stadig oftere pekt på betydningen av hogst, beite, lyngbrenning og slått for dannelsen og opprettholdelsen av kystlyngheiene. Samtidig startet for alvor nedgangen og omlegginga i kystlandbruket (Almås m.fl. 2004). I dag er betydningen av hogst, beite, lyngbrenning og slått allment akseptert som viktigste forklaringsvariabler for dannelsen og opprettholdelsen av kystlyngheiene, mens klima, jordsmonn og berggrunn utgjør fortsatt viktige forutsetninger for dannelsen (Haaland 2002). De siste tiårenes gjengroing i kystregionen har tydelig vist at dette landskapet er menneskeskapt. Gjengroinga har også vist at landbruksdrift gjennom husdyrbeiting, brenning og slått er nødvendig for å ivareta landskapstypen. Naturlig regenerering av skog og skogplantinga langs kysten har dessuten vist at potensialet for skog hele tiden har vært til stede, også i kystlyngheiene (Moen m.fl. 2006). Ytre kystområder dominert av treløse kystlyngheier i Sør-Norge. Kart fra Bryn (2008) 3

4 Kystlynghei og lyngbrenning i Froan Vår kartlegging av kystlynghei og lyngbrenning i Froan viser at kystlyngheiene er helt avhengig av fortsatt lyngbrenning. Kystlyngheiene i Trøndelagsfylkene er floristisk sett noe forskjellige fra typene i andre deler av landet, men selvsagt fortsatt dominert fullstendig av røsslyng. Dette skyldes delvis gradienter i klimaparametre, delvis bruksforskjeller i ulike landsdeler. For eksempel er innslaget av slåttestarr stedvis meget høyt i Froan. I Froan mangler også de hyperoseaniske artene som finnes i de helt ytre kyststrøkene lenger sør, f.eks purpurlyng. Enkelte euoseaniske arter finnes fortsatt, f.eks. revebjelle, men disse forsvinner nord for Froan. I Froan kommer også krekling og flekkvis heigråmose inn som dominerende arter. Deres dekning i kystlyngheiene øker dess lenger nord i landet en kommer. I Froan har krekling meget høy dekning, ofte som en gjengroingsfase av kystlyngheia, men også i fuktheia. Røsslynghei brent for to år siden på Nordre Silkøya. Foto Anders Bryn Lynghei brent for 15 år siden på Store Bogøya. Foto Anders Bryn. Tradisjonene rundt brenningsintervallene varierer. I Skottland var det vanlig å brenne lyngen hvert år, mens det i Norge har vært mer vanlig å brenne hvert år. Tradisjonelt har brenninga i Froan foregått på ettervinteren. I Froan ble mange av øyene svidd på midten av 1990-tallet. I 2005 ble også noen mindre øyer svidd. Flere øyer bærer imidlertid preg av at det er lenge siden de er brent eller at de ikke har vært brent, deriblant Burøya, Nordøya, deler av Sørburøy og Sauøya, Lille Lyngøya og øyene i Gjæsingen. Brenning på disse øyene er helt avgjørende for å opprettholde røsslyngheiene og gode vinterbeiter. Lyngbrenning ser ut til å viske ut de naturlige vegetasjonsgradientene og landskapsmosaikken i Froan, og fører til monokulturer dominert av røsslyng. Fraværet av f. eks. fukthei på nylig brente øyer, skyldes antagelig en endring av de økologiske grunnforholdene der det brennes. Når brenninga opphører går etter hvert mye av røsslyngen på disse øyene ut og erstattes blant annet med krekling. Dette er en velkjent suksesjonsprosess innen kystlyngheier i regionen. I områder med godt jordsmonn vil neste trinn være en overgang mot økt buskdekning videre til lauvskog. Dersom vegetasjonen får utvikle seg i lengre tid (over 50 år) uten lyngbrenning og med veldig lavt eller fraværende utmarksbeite, vil biomassen bygge seg opp. Det må da utvises større forsiktighet ved ny lyngbrenning, slik at ikke brannen ødelegger vegetasjonsdekke og jordsmonnet. Det vil være viktig med høy jordfuktighet, gjerne tele i bakken og lite vind når slik vegetasjon skal brennes. 4

5 Kart over lyngbrenning og kystlynghei dominert av røsslyng i Froan. Kart fra Bryn (2008) Helårsbeite med utegangarsau Sauen i Froan tilhører rasen utegangersau, også kalt villsau og ursau (Ovis brachyura borealis). Utegangersauen er generelt noe mindre enn de mer vanlige sauerasene i Norge og kjennetegnet som svært nøysom og hardfør, med et sterkt flokkinstinkt. Rasen egner seg spesielt godt til helårs utmarksbeiting i kystlyngheiregionen og gjennom vinteren er røsslyngen en av de viktigste beiteplantene. Som godt vinterbeite bør røsslyngen være ung og ha mange skudd. Denne tilstanden oppnås tradisjonelt gjennom avbeiting, brenning og lyngslått. Utegangersau på Nordøya. Foto Anders Bryn Sterkt avbeita beitevoll med veitistel på Sauøya. Foto Anders Bryn 5

6 På sommeren beiter sauen mer produktive vegetasjonstyper, oftest dominert av småvokste gras og urter. De produktive vegetasjonstypene, drenerte grasmyrer og naturgjødsla beitevoller får ved langvarig slått eller sterk beiting et tett grassjikt av beitetålende gras. Årsaken til høyt grasinnhold i beitepåvirka vegetasjon skyldes at beiting påvirker konkurranseforholdet mellom plantene. Arter som tåler å bli beita ned flere ganger i vekstsesongen kommer best ut. Dette gjelder i hovedsak gras og halvgras som har vekstpunktet så lavt at dette ikke blir skadd ved beiting. Planter som dyra ikke liker eller som er så små at de unngår å bli beita, blir også favorisert. Husdyrbeiting alene ser imidlertid ikke ut til å kunne skape reine røsslyngheier. Det er en sterk sammenheng mellom lyngheiene og lyngbrenning de siste 50 åra, men beitedyra gjør en svært viktig skjøtselsjobb. Uten husdyrbeiting ville kystlyngheiene grodd adskillig raskere igjen. Ut fra dagens husdyrbeiting og de siste åras lyngbrenning, er det imidlertid mange områder med kystlynghei som ikke skjøttes tilfredsstillende. Kart over besetninger med utegangarsau i Froan Kart etter Bryn (2008). Gjengroing av kystlynghei i Froan Dersom lyngbrenninga og husdyrbeitinga opphører, vil lyngheiene på sikt gro igjen. Gjengroinga vil ha ulike forløp for ulike vegetasjonstyper, samt påvirkes av forhold som sol- og vindeksponering, sjøsprøyt, jordsmonn, innførte treslag og annet. Hovedmønsteret for gjengroing av kystlynghei i Froan er gjengitt i figuren under. Gjengroinga har vist at landbruksdrift gjennom husdyrbeiting, brenning og slått er nødvendig for å ivareta landskapstypen. I Froan er særlig treslagene osp, rogn og bjørk i framgang, mens busksjiktet får økende andel ørevier. 6

7 Tradisjonell lyngheisyklus og responsen på manglende skjøtsel i Froan. Vegetasjonsinformasjon i grønt, skjøtselsinformasjon i brunt. Figur bearbeidet etter Kaland & Vandvik (1998) og publisert av Bryn (2008) Landskapet på øygruppa Froan inneholder imidlertid mer enn bare kystlynghei. Kystlyngheia inngår som en dominerende og viktig del av landskapsmosaikken, men landskapet brytes stadig opp av tverrgående myrer, beitevoller, bart fjell og strand- og fuktenger. Spesielt stor dekning i Froan har fuktengene, som domineres av slåttestarr og krekling. Dette er først og fremst klimatisk bestemt, men stort torvuttak kan ha redusert myrenes forekomst. Torvuttak i Froan Det er ikke kjent hvor lenge det har vært tatt ut torv i Froan, men aktiviteten går neppe tilbake til før bosetninga, snarere noe etter. For å skaffe en oversikt over torvuttaket i Froan, spurte vi de fastboende om de kunne tegne inn på kart hvor det har vært mye torvuttak og hvor det har vært litt torvuttak de siste 100 åra. Dette gir et kart som avgrenser øyer og områder med torvtaking i tre klasser; ingen eller helt sporadisk torvtaking, litt torvtaking og mye torvtaking. 7

8 Kart over torvuttak i Froan de siste 100 åra basert på opplysninger fra lokalbefolkninga. Kart fra Bryn (2008) Områder med torvtaking synes godt i terrenget, gjerne som mindre dammer eller felter med manglende torv. Det er vanskelig å tallfeste den påvirkninga som torvtakinga har hatt på vegetasjonen i Froan. Ut fra kartet over torvtaking, feltregistreringer og de tradisjonene som beskrives av lokalbefolkninga, må vi anta at betydelige deler av torv- og myrkompleksene i Froan er endret. Store myrkomplekser er dessuten omformet til beitearealer gjennom myrdrenering, der topografien har tillatt det. Vern og bruk av kulturlandskap i Froan Landskapet i Froan er et resultat av en variert og langvarig kulturpåvirkning. Det landbaserte økosystemet i Froan er i stor grad formet gjennom menneskelig ressursutnytting. Froan utgjør inkarnasjonen av et typisk kulturlandskap langs den norske kystregionen. Lyngbrenning og helårs utmarksbeiting med utegangarsau vedlikeholder og skjøtter dette særpregede kulturlandskapet. Slike kulturlandskap er gjennom utallige utredninger og flere konvensjoner trukket fram som svært verneverdige og verdifulle. Gjengroing er nå i ferd med å ta over landskapet og vil endre dets karakter, med mindre bosetning, gårdsdrift og skjøtsel opprettholdes og helst økes. Det framtidige potensialet for gjengroing er meget stort. Skal kulturlandskapet i Froan opprettholdes, bør det fra forvaltningens side stimuleres til økt husdyrhold og lyngbrenning gjennom tilpassing av vernereglene for både landskapsvernområde og naturreservatet i Froan. Samtidig er det naturligvis viktig å være klar over at havbruket sannsynligvis alltid vil være de viktigste ressursene for kystbefolkninga i Froan. Regulert strandeng på Sauøya i Froan. Foto Anders Bryn. Sitert litteratur Almås, R., Gjerdåker, B., Lunden, K., Myhre, B. & Øye, I. 2004: Norwegian Agricultural History. Tapir Academic Press, Trondheim. Bryn, A Kystlynghei i Froan. Vegetasjon, beite og skjøtsel av kulturlandskap. Rapport 15. Norsk institutt for skog og landskap, Ås. Christensen, A.L. 2002: Det norske landskapet. Om landskap og landskapsforståelse i kulturhistorisk perspektiv. Pax forlag, Oslo. DN 2005: RAMSAR-områder i Trøndelag. Direktoratet for Naturforvaltning og Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Trondheim. 8

9 Haaland, S. 2002: Fem tusen år med flammer. Det europeiske lyngheilandskapet. Vigmostad Bjørke, Bergen. Kaland, P.E. 1974: Ble lyngheiene skapt av fimbulvinter eller ved menneskeverk? Forskningsnytt 19: Kaland, P.E. & Vandvik, V. 1998: Kystlynghei. I Framstad, E. & Lid, I.B. Jordbrukets kulturlandskap. Forvaltning av miljøverdier. Side Universitetsforlaget, Oslo. Moen, A., Nilsen, L.S., Aasmundsen, A. & Oterholm, A.I. 2006: Woodland regeneration in a coastal heathland area in central Norway. Norwegian Journal of Geography 60: Wold, K. 2001: Halten fra fiskevær til stiftelse. Stiftelsen Halten Nekolai Dahls Minne, Trondheim. 9

Froan kulturlandskap og kystlynghei i havgapet

Froan kulturlandskap og kystlynghei i havgapet Froan kulturlandskap og kystlynghei i havgapet Ytterst mot havgapet nord for Frøya i Sør-Trøndelag ligger øygruppa Froan. Et hundretalls øyer strekker seg fra Tromsa i sørvest til Halten i nordøst. Øygruppa

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Skjøtselsplan for Kjeøya naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag

Skjøtselsplan for Kjeøya naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag UTKAST Skjøtselsplan for Kjeøya naturreservat, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag Utegangersau på Kjeøya (Foto: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag) Fylkesmannen i Nord- Trøndelag 2010 1 Forord Kjeøya naturreservat

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp. EMNEKODE OG NAVN Naturfag 1, 4NA 1 5-10E2 SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 3 timers skriftlig eksamen BØG Ordinær eksamen 6. desember 2013 Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng

Detaljer

Skjøtselsplan for verneområdene i Froan

Skjøtselsplan for verneområdene i Froan NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 1, NR.: 38, 2015 Skjøtselsplan for verneområdene i Froan ANDERS BRYN NIBIO Seksjon Utmark TITTEL/TITLE SKJØTSELSPLAN FOR VERNEOMRÅDENE I FROAN FORFATTER(E)/AUTHOR(S) ANDERS

Detaljer

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015

John Bjarne Jordal. Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 John Bjarne Jordal Undersøkelser av noen kulturlandskap i Aukra og Averøy, Møre og Romsdal i 2015 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Rapport J. B. Jordal nr. 1-2016 Utførende konsulent: Biolog J.B. Jordal

Detaljer

Kontrollert brenning av lyng.

Kontrollert brenning av lyng. Kontrollert brenning av lyng. Kystlynghei holder på å forsvinne fra norsk natur. Utgjør et vesentlig bidrag til kystens biologiske mangfold. Er avhengig av helårsbeite og regelmessig brenning for å holdes

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Seminar Dansk Landbrugsmuseum, Gl. Estrup. Gamle husdyrracer: Mad med merverdi og til bruk i Naturplejen. Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Utegangersau av gammel norrøn

Detaljer

Kystlynghei på Grønnetuen, Olsvik, Bergen.

Kystlynghei på Grønnetuen, Olsvik, Bergen. Norsk Natur Informasjon-NNI Kystlynghei på Grønnetuen, Olsvik, Bergen. Forslag til skjøtsel og rehabilitering av nasjonalt viktig naturtype Oktober 2012 NNI - NOTAT 49 Bergen, oktober 2012 Tittel: Kystlynghei

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim

Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til 1999 Gunnar Austrheim Hvor stort er beitetrykket av de ulike artene i utmarka? Hvordan er sammensetningen av beitedyrsamfunnene? Fra Mysterud &

Detaljer

Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I

Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del I Husdyrbeiting i utmarka virker inn på det biologiske mangfoldet. Undersøkelser av plantemangfoldet i utmarka viser at husdyrbeiting kan påvirke det biologiske

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?

Detaljer

Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka

Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka verneverdier i fuglefredningsområdet verdier i kulturlandskapet

Detaljer

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. mars 2016 FATTIG VEGETASJON (LAV- OG LYNGRIK SKOG, LAVHEI) Lite fôrplanteutvalg;

Detaljer

Utkast per november 2014

Utkast per november 2014 Forvaltningsområde 12 -Steinodden plante- og fuglefredningsområde Formålet med fredningen er å bevare en rik og variert flora med plantenes vokseplasser, det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området,

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-26. Dato

Biofokus-rapport 2014-26. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13 på i sentrale deler av Melbu/Haugtuva skyte- og øvingsfelt. i Hadsel kommune. 2 naturtypelokaliteter er blitt avgrenset,

Detaljer

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd

Detaljer

Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel

Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel Stråholmen aug. 2008 Full City ulykken Stråholmen- samfunnet ca 1958 Stråholmen- noen fakta Øya ca 600 daa I dag 70 daa i

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Revidert kart over flyttlei ved Flostrand i Rana kommune

Revidert kart over flyttlei ved Flostrand i Rana kommune Rana kommune Postboks 173 8601 MO i RANA Saksb.: Magne Haukås e-post: fmnomas@fylkesmannen.no Tlf.: 75 53 16 47 Vår ref.: 2011/5510 Deres ref.: Vår dato: 03.06.2015 Deres dato: Arkivkode: 421.4 Revidert

Detaljer

Landskapsanalyse. Sløvåg, Gulen kommune. Line Merete Valle 26.09.2013

Landskapsanalyse. Sløvåg, Gulen kommune. Line Merete Valle 26.09.2013 Landskapsanalyse Sløvåg, Gulen kommune Line Merete Valle 26.09.2013 Landskapsanalyse Landskapet rundt Sløvåg i Gulen kommune ligger i landskapsregion 20, Kystbygdene på Vestlandet, i følge NIJOS (Norsk

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag.

Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag. Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag John Linnell Hell 12:11:2014 Arbeidsgruppe Inger Hansen & Svein Eilertsen

Detaljer

Kystlynghei i Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell og Sund Registreringer i 2013 i forbindelse med Handlingsplan for kystlynghei

Kystlynghei i Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell og Sund Registreringer i 2013 i forbindelse med Handlingsplan for kystlynghei MVA-rapport 1/2014 Kystlynghei i Austrheim, Lindås, Radøy, Meland, Øygarden, Fjell og Sund Registreringer i 2013 i forbindelse med Handlingsplan for kystlynghei Miljøvern- og klimaavdelinga Fylkesmannen

Detaljer

Skoglaus kyst kledd i purpur

Skoglaus kyst kledd i purpur Fakta om kystlynghei Skoglaus kyst kledd i purpur Kystlynghei er beitemark dominert av røsslyng, som får sterk purpurfarge under bløminga på seinsommaren. Kysten har så milde vintre at husdyra kan beite

Detaljer

Vegetasjonsgeografi og biogeografi. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Høgskolen i Hedmark

Vegetasjonsgeografi og biogeografi. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Høgskolen i Hedmark Vegetasjonsgeografi og biogeografi Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Høgskolen i Hedmark Mål for de 4 timene: Time 1: Forklaringsvariable og teori bak biogeografiske mønstre Time 2: Verdens

Detaljer

Skjøtselsplan for Skibbuholmen, Indre Lindøya og Langøya

Skjøtselsplan for Skibbuholmen, Indre Lindøya og Langøya Ecofact rapport nr 167 Skjøtselsplan for Skibbuholmen, Indre Lindøya og Langøya Rune Søyland 2012 www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-165-6 Ecofact rapport 167 Skjøtselsplan for Skibbuholmen,

Detaljer

Tilleggsregistrering av naturtyper med fokus på kystlynghei 2009-79 www.ecofact.no

Tilleggsregistrering av naturtyper med fokus på kystlynghei 2009-79 www.ecofact.no Kartlegging av kystlynghei i Sandnes kommune Tilleggsregistrering av naturtyper med fokus på kystlynghei 2009-79 www.ecofact.no Kartlegging av kystlynghei i Sandnes - Tilleggsregistrering av naturtyper

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området. Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede

Detaljer

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Nord-Trøndelag Sau og Geit Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi

Detaljer

Anna Gudrun Thorhallsdottir Bioforsk Øst, Løken i Valdres

Anna Gudrun Thorhallsdottir Bioforsk Øst, Løken i Valdres Anna Gudrun Thorhallsdottir Bioforsk Øst, Løken i Valdres 1 Mer en 50% av verdens tørrmarkområder kan ikke dyrkes og klassifiseres som utmark (Rangeland) For kalde eller varme For tørre eller våte For

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland

Ferie- og turistformål FT5 Løkstad gard, Jomfruland Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 27.01.2016 Vår referanse: 15/69966-3 Deres dato: 06.01.2016 Deres referanse: Uttalelse - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2014

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap

Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap Spredning: Sitkagran og europeisk lerk Spredning fra bestand Spredning

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Skjøtselsplan for Ness

Skjøtselsplan for Ness Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 34 2010 Skjøtselsplan for Ness Hamarøy kommune i Nordland Sigrun Aune og Annette Bär Bioforsk Nord, Tjøtta Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20

Detaljer

Skjøtselsplan for Vikanes, kystlynghei, Bømlo kommune, Hordaland fylke

Skjøtselsplan for Vikanes, kystlynghei, Bømlo kommune, Hordaland fylke Skjøtselsplan for Vikanes, kystlynghei, Bømlo kommune, Hordaland fylke FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Norsk Landbruksrådgiving Hordaland 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Gunnlaug Røthe OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak 2011-2012

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: 06.01.2016 Tidspunkt: Lyngsalpan verneområdestyre Sak behandles på e-post da nytt styre fortsatt ikke er satt. Saken må behandles før neste møte i styret

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Nordlándda boazodoallohálddahus Båatsoe-burriej reereme Nordlaantesne Reindriftsforvaltningen Nordland

Nordlándda boazodoallohálddahus Båatsoe-burriej reereme Nordlaantesne Reindriftsforvaltningen Nordland Nordlándda boazodoallohálddahus Båatsoe-burriej reereme Nordlaantesne Reindriftsforvaltningen Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 Bodø Att. Geir Davidsen Din çuj./deres ref.: Min çuj./vår

Detaljer

Skjøtselsplan for Hornet kystlynghei, Sande kommune, Møre og Romsdal fylke.

Skjøtselsplan for Hornet kystlynghei, Sande kommune, Møre og Romsdal fylke. Vestlandet Skjøtselsplan for Hornet kystlynghei, Sande kommune, Møre og Romsdal fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Dag Holtan, 2011 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Dag Holtan OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre og Romsdal,

Detaljer

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Erfaringer fra registreringsarbeid

Erfaringer fra registreringsarbeid Erfaringer fra registreringsarbeid Vegetasjonskartlegging Kursuka 2012 Marit Dyrhaug, NLR Helgeland Dagens tema.. Litt om min bakgrunn Kompetansen i NLR hva har vi? - hva kreves? Fokus på Naturtyper i

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen

Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen Langsua nasjonalpark Villmark med urskogpreg, langstrakte vidder og kulturlandskap Dette er Langsua.

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Tekeltjennet - Referanse: Jansson, U. 2019. Naturverdier for lokalitet Tekeltjennet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:

Detaljer

Produktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.

Produktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Alle Naturområde (ID=300) Naturlike områder som det skal tas hensyn til

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Arealregnskap for utmark, Finnmark

Arealregnskap for utmark, Finnmark Arealregnskap for utmark, Finnmark Ref: Bjørklund, Rekdal, Strand 2015. Ressursoversikt 01/15 Finn Arne Haugen seksjonsleder Nasjonal kartlegging Vegetasjonsdekket (vegetasjonstyper) Andre arealtyper (vann,

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold.

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold. Jammerdal - Bærdal* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP1 Kommune: Storfjord Inventør: KBS, VFR, HTØ Kartblad: 1633-4 Dato feltreg.: 20-09-2006-22-09-2006, UTM: Ø:475919, N:7689968

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering.

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Mars 2014 Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr. 121,

Detaljer

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset

REGULERINGSPLAN VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER. Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102. Prosjekt: Elveplassen - Folkvordkrysset VEDLEGG 10 - VURDERING KULTURMINNER REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Detaljreguleringsplan for fv. 509 Oalsgata plan 2009 102 Elveplassen - Folkvordkrysset Sandnes kommune Saksnummer: 200901731 Region

Detaljer

Informasjon om grafisk profil for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Informasjon om grafisk profil for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Informasjon om grafisk profil for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Sekretariatet for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket, 28/6-2013 Innholdet i profilen og dokumenter Det er utarbeidet en grafisk

Detaljer

Skjøtselplan for Troningen, kystlynghei, Åfjord kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselplan for Troningen, kystlynghei, Åfjord kommune, Sør-Trøndelag fylke. Skjøtselplan for Troningen, kystlynghei, Åfjord kommune, Sør-Trøndelag fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Bioforsk Midt-Norge. 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Line Johansen OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Skjøtselsplan for Hysvær

Skjøtselsplan for Hysvær Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 69, 2009 Skjøtselsplan for Hysvær Vegaøyan verdensarvområde, Vega kommune i Nordland Annette Bär, Thomas H. Carlsen og Lise Hatten Bioforsk Nord, Tjøtta Hovedkontor/Head

Detaljer

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark Motorisert ferdsel på barmark i Finnmark Miljøverndepartementet initierte i 2010 et prosjekt rettet mot barmarks kjøring i Finnmark. Mål for prosjektet var å finne tiltak som kan redusere skadelig barmarkskjøring

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

RAPPORT: FRØYA KOMMUNE

RAPPORT: FRØYA KOMMUNE RAPPORT: FRØYA KOMMUNE Beskrivelse av kommunen Yttersida av Frøya www.fylkesmannen.no/kulturlandskapsprosjektet FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,

Detaljer

Forvaltningsplan for Nordre Øyeren og Sørumsneset naturreservater veien videre. Oppstartsmøte for beiteplan 6. februar 2013 Foto: Kim Abel

Forvaltningsplan for Nordre Øyeren og Sørumsneset naturreservater veien videre. Oppstartsmøte for beiteplan 6. februar 2013 Foto: Kim Abel Forvaltningsplan for Nordre Øyeren og Sørumsneset naturreservater veien videre Oppstartsmøte for beiteplan 6. februar 2013 Foto: Kim Abel Fantastisk plante- og dyreliv! Nord-Europas største innlandsdelta

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.

Detaljer

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll Registrering av kystlynghei Horgo, Austevoll Aase Nøtttveit, SFLMK, 29.10.2008 2004/2005: ytre Sunnhordland, : Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll Geitaråsen, Sveio Midt- og Nordhordland, 2008/2009: Sund

Detaljer

Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel:

Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Vedlegg 1 Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel: Til informasjon er viltarter/funksjonsområder for vilt oppført med et tall i parantes. Dette er vekttall som sier noe om

Detaljer

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving NIJOS-dokument: 05/2002 Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Forside: over skoggrensa i Hedmark som kan bli tresatt ved

Detaljer

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012

Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012 Hva er viktig for effektivisering av konfliktdempende og forebyggende tiltak? Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012 FKT - Forebyggende og Konfliktdempende Tiltak Det bevilges årlig midler

Detaljer

Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart

Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks Ingvild Riisberg Seksjon for miljøovervåking og karlegging Foto: Øyvind Haug Et rent og rikt miljø Dette er oss

Detaljer

TAPPER & CO. ADVOKATFIRMA DA

TAPPER & CO. ADVOKATFIRMA DA Innherred Samkommune Landbruk og naturforvaltningen Postboks 130 7601 Levanger TAPPER & CO. ADVOKATFIRMA DA ADVOKATER: JAN KAARE TAPPER TERJE I APPER DANIEL LUND TORMOD A SIÆTTEN (H) VEGARD SVARVA SUNN1VA

Detaljer

INNHOLD. Vedlegg analysekart: Sommarøy Hillesøy Brensholmen

INNHOLD. Vedlegg analysekart: Sommarøy Hillesøy Brensholmen HØRINGSUTGAVE 19.02.2016 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. TEORETISK INNFALLSVINKEL... 4 2.1 Landskapets hovedformer... 5 3. BESKRIVELSE AV LANDSKAPET... 6 4. SOMMARØY... 8 4.1 Fjærasone... 8 4.2 Høydedrag...

Detaljer