mars årgang aktuelt om misjon og kirke Det blir sol Det blir sommer Det blir Åpta

Transkript

1 mars årgang aktuelt om misjon og kirke Det blir sol Det blir sommer Det blir Åpta

2 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) innhold Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Seehusensgt 41, 4024 Stavanger Telefon Telefax E-post: Redaksjonen: Generalsekretær: Kjetil Aano Redaktør: Eivind Hauglid Redaksjonssekretær: Marit Rødland (70 %) Redaksjonssekretær: Åsmund Johansen (40 %) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50 %) 3 faste spalter faste spalter Kjære lesar Utgangspunkt Nistepakken Fritt fram Misjonsarkivet Misjonærkontakten Rundturen Nytt Nettverk U-kid 4 Det var en forsonet Mekane Yesus-kirke som nylig feiret 50-årsjubileum i Etiopia. Kirken er i dag verdens nest største lutherske kirke. forsidefoto: fra familiefestivalen på åpta foto: tonje alvestad Abonnement: Tlf infosenter@nms.no Årsabonnement kr 360,- Studenter kr 180,- Utlandet utenom Skandinavia kr 420,- (med fly kr 520,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 360,- Bankgironr.: Annonser: Halsne Reklame & Media tlf i dette nummer i dette nummer etiopia: En forsonet kirke norge: Nå er Kari klar! norge: Tro & hverdagsliv på Frikanalen religionsdialog: Del 3: Gode naboer mali: Evangeliets Ekko mali: Gjenbrukte misjonærer norge: Åptas sommer-meny Dette bladet er trykt på svanemerket, klorfritt og 100 % resirkulert papir hos Bryne Stavanger Offset AS.

3 6 I mars opnar tre nye NMS Gjenbruks- 8 Vi vil lage programmer som tar 12 Radioarbeidet som MELM driver i 14 Jeg har aldri følt kallet med store butikkar! Møt sjefen både hverdagslivet og Mali er den mest vidt- bokstaver, men har et for éin av dei; Kari Ing- kristenlivet på alvor, rekkende av de kristne indre kall til tjeneste frid Hatteland. sier Harald Wisch- aktivitetene. Når har i Guds rike, sier Else mann i Frikanalen. nye medarbeidere Storaas Vatne, som vært på radiokurs. sammen med mannen Helge skal til Mali som gjenbrukte misjonærer. kjære lesar helsing frå redaktøren Ein svært rik mann ville vise sonen sin korleis fattige menneske levde. Derfor tok faren sonen med seg for å bu hos ein fattig familie i nokre dagar. Denne familien budde i nærleiken av godset som dei sjølv budde på. Då dei kom heim att, spurte faren: Forstår du nå kva det inneber å vere fattig? Ja, det gjer eg, svara sonen. Korleis vil du så forklare skilnaden mellom deira liv og våre liv, ville faren vite. Vi har bare ein hund, medan dei eivind hauglid aller meste klarar vi sjølv. I denne samanheng har det vore interessant å følgje den store merksemda som Snåsamannen har fått dei siste månadane. Nå har det brått blitt ok å prate om varme hender og at det kan hjelpe å lese bibelvers. Kanskje syner det at det norske folk byrjar å sjå at livet er meir enn materielle verdiar. Kanskje er også finanskrisa med på å rette fokus mot andre verdiar enn det vi kan sjå og ta på. Åndelege rikdomar kan fort har fire. Vi har berre eitt symjebasseng, medan dei har ein heil innsjø. Vi har lykter i hagen i ulike fargar, medan dei ser heile stjernehimmelen. Vi har mange tenarar, medan dei hjelper andre. Vi har gjerde rundt eigedomen, men dei har vener som vernar dei. Og eg som trudde at vi var rike og dei fattige, konkluderte sonen. Denne vesle historia fann eg nettopp i ei lita bok med tittelen, Løpet er aldri kjørt utgitt på Verbum forlag. Boka er full av små historier og utsegn som oppfordrar til ettertanke. bli mangelvare i eit overflodssamfunn som vårt. Vi som er engasjert i misjon har ein unik mulighet til å bli inspirert av våre kristne brødre og søstre i Sør. Det er inspirerande å lese om vår systerkyrkje i Etiopia som har feira 50-årsjubileum. Ei kyrkje som med ord og gode gjerningar vitnar frimodig om Jesu kjærleik, ei kyrkje som stadig er i vekst og som nå er den nest største lutherske kyrkja i verda. Vi treng den inspirasjonen som både denne kyrkja og andre kyrkjer kan gi oss. Det er nemleg ikkje slik at det er vi som er rike... Det er stor grunn til å vere takksame for fedrelandet vårt og kor godt vi har det her. Men det er ikkje til å kome bort frå at vi i svært stor grad set vår lit til materielle godar. Det misjonstidende

4 1 En forsonet kirke Det var en forsonet kirke som nylig feiret 50-årsjubileum i Etiopia. Mekane Yesus-kirken er i dag verdens nest største lutherske kirke med over fem millioner medlemmer. tekst: marit rødland foto: olav kongsvik etiopia: Ordet forsoning har vært mye i bruk i Etiopia den siste tiden. Mekane Yesus har de siste årene opplevd store problemer. Konflikten førte for tolv år siden til at en utbrytergruppe dannet en ny kirke med omtrent samme navn, og fram til i fjor var det en bitter konflikt mellom de to kirkene, som også innebar store rettssaker. Situasjonen virket uforsonlig. Men så fikk etiopiere som var utflyttet til USA være med å megle mellom de to kirkene, og selv om alt har sett helt fastlåst ut, har det nok vært en liten åpning for forsoning likevel. I 2008 endte det med konstruktive samtaler som i neste omgang førte til forsoning. Glede og lettelse Dette har ført til både en stor glede og lettelse, sier program- og kommunikasjonssjef i Det Norske Misjonsselskap (NMS), Leif Hadland. Mange mener dette også kan være et utgangspunkt for en ny, stor vekkelse i Etiopia, sier han. Mekane Yesus-kirken har i dag rundt fem millioner medlemmer. Ved etableringen i 1959 hadde kirken medlemmer. Denne forsoningen, som Mekane Yesus-kirken har opplevd, har gjort inntrykk på mange. Hele kirken, også etiopiere i andre land, kan nå glede seg over det som har skjedd. Mekane Yesus har gjennom dette gitt et flott vitnesbyrd til hele den verdensvide kirke. Fantastisk Det var et fantastisk jubilèum, forteller Leif Hadland videre. Han var imponert over den måten et så stort arrangement ble gjennomført på. Det var både storslått og folkelig, og med en veldig klar forkynnelse. Hadland framhever særlig forsoningsaspektet som kom så tydelig fram gjennom det hele. Han framhever også den plassen som barna, de unge og framtiden hadde i programmet. Leif Hadland var sammen med Kari Skår Sørheim NMS sine utsendte til jubileet, men de var ikke alene nordmenn der. Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) var også representert, samt biskop Ingeborg Midttømme, stedfortreder for generalsekretær i Kirkenes Verdensråd, Sam Kobia, som er generalsekretær Ørnulf Steen i Norges Kristne Råd, og mange misjonærer. Ingeborg Midttømme har 4 misjonstidende

5 3 t 1. Mekane Yesus-kirken har ved sitt 50-årsjubileum over fem millioner medlemmer. Den har vokst fra medlemmer i 1959 t 2. Kirken satser også på de unge. t 3. Gunvor og Olav Kongsvik ble hedret på jubileet. 4 t 4. To av kirkens tidligere ansatte som hadde vært gift i over 50 år. t 5. Ørnulf Steen, stedfortreder for generalsekretær Kobia i Kirkenes Verdensråd og biskop Ingeborg Midttømme. 2 5 lenge hatt nære forbindelser til Mekane Yesus-kirken. NLM startet sitt store Etiopia-engasjement i 1948, og NMS kom med i Frikirken kom med i Formidabelt Det var altså en formidabel feiring av Mekane Yesu-kirkens 50-årsjubileum, der flere tusen mennesker deltok. Jubileumsgudstjenesten ble holdt i Mellenium Hall i Addis Abeba, Etiopias største forsamlingshall. Etiopias president, Girma Wolde Giorgis, som selv tilhører Den ortodokse kirke, var den mest prominente gjesten under en stor mottagelse senere på dagen. Generalsekretær i Kirkenes Verdensråd (KV), Sam Kobia, sendte altså sin stedfortreder, Ørnulf Steen, til jubilèet. Det var den tyske Hermannsburgermisjonen og Evangeliska Fosterlandsstiftelsen i Sverige som startet opp med luthersk misjon i Etiopia allerede på tidlig 1900-tallet. Etter hvert har bl. a. andre nordiske og flere amerikanske misjonsorganisasjoner sluttet seg til. Vanskelige perioder Mekane Yesus-kirken har gått gjennom flere vanskelige perioder i løpet av disse 50 årene. De har i en periode vært en forfulgt kirke, og flere medlemmer har lidd martyrdøden. Det har også vært spenninger knyttet til karismatikk, ulike folkegrupper og språk. Likevel har kirken opplevd en stor vekst. For tolv år siden opplevde Mekane Yesus-kirken altså den bitre splittelsen både i hovedstaden og blant utflyttede medlemmer i andre land. Splittelsen fikk også konsekvenser for andre deler av Etiopia. Men i 2008 gav arbeidet for forsoning resultater. Slik var det altså en forsonet kirke som kunne feire sitt 50-årsjubileum. En rekke personer ble hedret i løpet av jubileet. Blant andre ble fire NMSere hedret med fortjeneste-medaljer. Det var NMS-representanten, Gunvor Kongsvik, mannen hennes; misjonsprest Olav Kongsvik, professor ved Misjonshøgskolen Øyvind Eide og misjonsprest Hans Birger Nergaard. De av kirkens tidligere ansatte som hadde vært gift i 50 år eller mer, fikk også hedersmedaljer. NMS-bidrag NMS er ikke blant de største partnerne i Mekane Yesus, men får bidra på viktige områder. Gumuz-folket i Blånildalen har opplevd store forandringer på grunn av evangeliet. Kes Dinka Gano, som selv er gumuz og utdannet prest ved hjelp av stipend fra et av NMS-prosjektene, kan fortelle om disse forandringene. De forskjellige klanene blant gumuzene pleide å ligge i stadig krig med hverandre. Men nå er klanene forsont, de lever i fred og kjærlighet, sier Kes Dinka Gano. Vi får bidra gjennom samarbeidet i Vestre Wollega og synodene i dette området. Vi bidrar med både bistand og budskap, og dette gjelder også mao- og komo-folkene, forteller Leif Hadland. NMS gir støtte til en rekke prosjekter innen diakoni og bistand. Hjelpen gis til alle, uavhengig av kjønn, sosial status eller religion. Men alle er klar over hva Mekane Yesus-kirken står for. NMS gir også støtte til evangelisering. Jubilèumsgaven fra NMS til Mekane Yesus var en sjekk som skal brukes til å utvikle en egen kristen sangkultur for gumuz-folket. Det er etter hvert blitt mange kristne gumuzer, og de har fått Det nye testamentet på gumuz. Nå kan arbeidet med kristne sanger begynne, sier Hadland. misjonstidende

6 Nå er Kari klar! Dette er kanskje noko for meg, tenkte eg då eg var på det fyrste orienteringsmøtet for oppstart av ein NMS Gjenbruksbutikk på Nærbø. Men eg var ikkje heilt klar. Eg måtte gå av med AFP fyrst, fortel Kari Ingfrid Hatteland. tekst & foto: eivind hauglid norge: Det var ikkje så enkelt å finne ein eigna stad for gjenbruksbutikken på Nærbø, og månadane gjekk. Då gjenbrukskonsulent Per Gunnar Gramstad for andre gong fremja spørsmålet om gjenbruksbutikk på Nærbø i juni 2008, fekk han greie på at Kari Ingfrid faktisk kunne tenkje seg å bruke pensjonisttida si til gjenbruksarbeidet. Sidan 1. desember 2008 har tankane kretsa mykje om gjenbruksarbeid, butikklokale og medarbeidarar. Misjon Kari Ingfrid fortel at ho heile oppveksten har vore kjend med misjonsarbeid. Både mor og bestemor var med i NMS-foreiningar og misjonsblada har vi alltid abonnert på. Og så reiste eg på leir. Det var svært å få reise aleine til Årdal på leir, fortel Kari Ingfrid. To av systrene har vore misjonærar for Det Norske Misjonsselskap (NMS). Systera, Lidvor, var i mange år i helsearbeidet Kamerun og Sigrunn var fleire år i blindearbeidet var på Madagaskar. I 1976 vitja eg Lidvor i Kamerun og det gjorde stort inntrykk. Det var flott å få sjå kva vi er med på gjennom engasjement i misjonen. Gjenbruk Kari Ingfrid er ei aktiv dame i misjon og kyrkje på Nærbø. Men nå er det NMS Gjenbruk som får mest merksemd. Perm, papir og penn er ikkje langt borte, og telefonen vert flittig brukt. Også e-post har ho teke i bruk. Når eg er i sentrum, treff eg mykje flok. Då vert det mykje prat om gjenbruksbutikken som skal startast. Etterkvart som folk vert klar over planane, har eg fått mange spørsmål om vi kan ta imot varer til butikken. Nokre har sagt at dei snart skal flytte og Butikklokala skal takast over den 1. mars. Då blir det intensiv opppussing og tilrettelegging fram mot opninga den 13. mars. 6 misjonstidende

7 t Klara Ingfrid Hatteland i kjellarstova som er full av varer til butikken. då skal vi få varer. Andre har varer dei må bli kvitt fort, og då har vi sett varene i kjellaren her. Men nå er kjellarstova full, smiler Kari Ingfrid.... på Kongsberg Stor butikk Lokala som NMS Gjenbruk skal starte opp i er Paul Aadnesen sin konfeksjonsbutikk. Siste veka i februar flyttar dei inn i nye lokale på andre sida av jernbanelinja. Både gjenbrukskonsulent Gramstad og interimsstyret for NMS Gjenbruk meiner at dette er svært høvelege lokale for ein gjenbruksbutikk. Vi får heile 410 kvadratmeter til disposisjon. Det er visst den største butikken så langt. Vi vil selje møbler, kjøkkenutsyr, servise, lamper, bilete, nips-gjenstander, sportsutstyr, syklar, barnevogner, verkty osb, fortel Kari Ingfrid. Lyst til å vere med På spørsmål om korleis det går med å rekruttere medarbeidarar kjem permen fram. Nå har vi 36 på lista, og det er svært flott. Ekstra kjekt er det at fleire har ringt og spurt om dei kan vere med. Vi har lyst til å vere med, er det mange som har sagt. Nå har vi folk frå Klepp og Undheim, Bryne og Hå. Dette er ein butikk som misjonsforeiningane i Nærbø, Varhaug og Vigrestad står bak. Vaktlister og miljø Kari Ingfrid er sjukepleiar, og har arbeidd som både sjukepleiesjef og leiar på eit buog velferdssenter, for det meste i administrative stillingar. Som butikksjef blir det ho som må setje opp vaktlister. Det gruar eg meg ikkje til, men det blir fyrste gong eg gjer det utan å vite nøyaktig kor mange folk eg har til disposisjon og kort stort budsjettet er, smiler Kari Ingfrid, og legg til, det blir ei større utfordring å få til fine og innbydande utstillingar i butikkvindauge og å finne det rette prisnivået. Eg håpar at vi får til eit godt miljø på butikken, både mellom oss om arbeider der og for kundane som kjem innom, avsluttar Klara Ingfrid. Våren 2007 fulgte Misjonstidende prosessen med å starte opp en gjenbruksbutikk på Kongsberg. Karin Bakke uttalte da til Misjonstidende: Vi er i gang, men vi vet ikke om vi vil lykkes! Utfordringene var dels å finne nok medarbeidere og dels å finne egnet lokale. Styret i NMS Gjenbruk Kongsberg, f. v. styreleder Karin Bakke, produktsjef Marit Næss, utstillingsjef Oddmund Nes og kasserer/ vaktmester Arnfred Li. Det lyktes altså ikke da, men nå er er det rett før. Lokalet er funnet og medarbeidere står klar. Etter planen skal butikken åpnes den 7. mars i den tidligere kolonialen ved Labru. Lokalet ligger mellom Labrofossen og Solstad eldresenter. Karin Bakke er godt førnøyd med lokalene. Selv om de ikke ligger helt i sentrum, tror jeg folk lett vil finne fram, sier hun. Butikksjef og styre Karin Bakke er altså fremdeles med, men det er Arnfred Lie som skal bli butikksjef. Han har vært med i interimsturet i ca. et år. Lie har bakgrunn bl.a. som sløydlærer og har stått for oppussingen av lokalet. Sammen med Oddmund Nes, som blir utstillingssjef har de lagt nytt parkettgulv i lokalet. Butikkdrift Bakke forteller at butikken vil ha et variert vareutvalg. Vi tar imot kopper og kar, service og kjøkkenutstyr, pynteting, lamper, bøker, klær, sportsutstyr, sykler o.l. Dette er en god måte på kvitte seg med litt av overfloden, samtidig som pengene går til et godt formål, sier hun, og legger til butikken fortsatt trenger flere frivillige medarbeider. Ta gjerne kontakt med styreleder Karin Bakke eller butikksjef Arnfred Li misjonstidende

8 Tro & hverdagsliv på Frikanalen Det Norske Misjonsselskap (NMS) har gått sammen med Norea, Normisjon og Frikirken om TV-sendinger på Frikanalen. Fra 15. januar har andaktsprogrammet Møteplassen gått på lufta hver torsdag. Og i april er det premiere på et nytt magasinprogram. tekst & foto: synnøve kvervavik vatne/trond hjorteland norge: Vi har som mål å lage programmer som tar både livet og kristenlivet på alvor, og som setter tro og hverdagsliv i en sammenheng, forteller produsent Harald Wischmann. De fire organisasjonene har sammen dannet TV-selskapet Eikon som fra 15. januar har sendt andaktsprogrammet Møteplassen på Frikanalen torsdager kl Serien skal ta for seg åtte hovedtema i 2009, med fem program tilknyttet hvert av dem. Møteplassen Møteplassen skal gjenspeile at vi er hele mennesker, gå tett på og være ujålete, understreker Wischmann. Først ut er temaet Vandring, der webpastor Asbjørn Kvalbein bidrar sammen med kommentarredaktør i Vårt Land, Erling Rimehaug. Ut over året vil det også dukke opp kjente navn fra NMS-sammenhenger i Møteplassen. Wischmann nevner både samliv, prøvelser, omsorg og tap som aktuelle tema for andaktsprogrammene framover. 8 misjonstidende

9 t Kurt Hjemdal, landsstyreformann i Nordmisjon, i samtale med Anette Strømsbo Gjørv. q Harald Wischmann produserer andaktsserien Møteplassen for Eikon. q Web-pastor Asbjørn Kvalbein var førstemann på lufta med sine betraktninger om Bibelens Rut. Foto: Synnøve Kvervavik Vatne Skal lodde dypt Opptakene blir gjort på Gimlekollen Mediesenter i Kristiansand. Studioet har fått et litt røft uttrykk for å gi programmene et aktuelt og nakent preg. Vi har tenkt på makrotema som Bibelen tar for seg, og på bøker. Målet er å lodde dypt, uten at programmene skal være preget av klisjeer og lettvinte slagord, forteller Wischmann engasjert. Siden sendetida de første månedene er lagt til ettermiddagen, er det nok først og fremst hjemmeværende som får med seg sendingene. Men håpet er å få en sendetid senere på ettermiddagen/kvelden, slik at enda flere kan få med seg programmene. Nytt magasinprogram Fra og med april kommer Eikon også til å lage et magasinprogram som skal sendes på tirsdager under kategorien samfunn på Frikanalen. Dette skal være et slags Norge Rundt der kristenliv i inn- og utland blir presentert på en levende og engasjerende måte. Sendetidspunktet for dette programmet er enda ikke helt klart, men vil bli opplyst om på og Misjonstidende så snart det er klart. Til sammen husstander (1 million mennesker) vil i løpet av 2009 kunne ta inn Frikanalen. Og det jobbes nå med å få parabol- og kabelselskap til å legge Frikanalen inn i deres grunnpakker på lik linje med NRK og TV2. Dette spørsmålet er nå løftet opp på politisk nivå. Dersom man lykkes med å få gjennomslag for en slik ordning, vil i praksis alle TV-seerne i Norge kunne se programmene fra Eikon. FAKTA: Kristne TV-programmer på Frikanalen: Produseres av Sanden Media for sendeselskapet Eikon A/S (Det Norske Misjonsselskap, Norea, Normisjon og Frikirken). Andaktsprogrammet Møteplassen sendes på RiksTV - kanal 24, torsdager kl Et nytt magasinprogram vil i tillegg bli sendt tirsdager fra april av. Sendetidspunkt er enda ikke klart. Programmene er tilgjengelige for alle, uansett tidspunkt, på misjonstidende

10 3 gode naboer? Problemstilling: Hva kan true og hva kan styrke et godt naboskap mellom muslimer og kristne som lever side om side i samfunnet, som enkeltpersoner, familier, sosiale og etniske grupper, i Norge og internasjonalt? Dette spørsmålet vil Gerd Marie Ådna og Nora Sunniva Eggen samtale om utover våren. Redaksjonen tar gjerne imot innlegg fra lesere av bladet. Artikkelserien er støttet av Norads informasjonsstøtteordning for Nord-Sør spørsmål. Bønn om tilgivelse Jeg står på farten for å reise til hajj, den årlige pilegrimsferden til Mekka, som alle muslimer bør gjøre minst én gang i livet. Foran meg ligger, in sha Allah om Gud vil, intense dager med bønn, og med religiøse riter innstiftet av vår felles åndelige forfar, med det bibelske navnet Abraham og det koranske navnet Ibrahim. Våre tradisjoner og troskulturer møtes i denne unike profeten, som i Koranen omtales som Guds venn. Også Jesu liv og lære er direkte relevant for meg som muslim. Hans liv beskrives i Koranen, og troen på Jesus holdes frem av profeten Muhammed som en like nødvendig del av trosfundamentet som troen på ham selv. Alle profetene spiller ulike roller som forbilder. Men mens jeg nå forbereder reisen, slår det meg at mens våre trostradisjoner møtes i profetene, fred være med dem alle, så skilles de også der. For som muslim ser jeg at profetrekken peker frem mot Muhammed, som viste oss en livsutfoldelse hvor de høyeste etiske krav forenes med en konstant bevissthet om Gud. Hajj er en tid for bønn om tilgivelse. Alle troende som har et ærlig forhold til Gud og til seg selv, vet at de trenger Guds tilgivelse. I Koranen lærer vi at Adam og hans hustru ba om tilgivelse, og ble tilgitt før de ble sendt til jorden. Dermed er det ikke en nedarvet synd vi har behov for tilgivelse for, men en personlig opparbeidet synd. Og vi synder og feiler. Slik Nora Sunniva Eggen: 42 år, gift, en datter, bor på Risløkka i Oslo, bibliotekar, arabiskfilolog og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo ( ). er menneskenaturen. Slik har Gud skapt oss. For at vi skal vende oss til Ham i bønn om tilgivelse. Profeten Muhammed sa en gang at hvis menneskene ikke hadde syndet, ville Gud ha forvist dem og brakt frem et folk som synder, slik at de ville be Gud om tilgivelse, og Gud ville tilgi dem. Gud trenger altså ikke noe sonoffer, alt Gud vil er at Hans tjenere vender seg til ham med bønn om tilgivelse, så tilgir Han. Gud er ikke bare «Den tilgivende», men også «Den som fjerner synd». Når Gud tilgir er det absolutt; forseelser og synd fjernes. En del av forberedelsen til hajj er å gjøre opp for seg i mellommenneskelige forhold. Gud er også «Den som lærer oss å vende seg om i anger», og Han lærer oss at å be om tilgivelse også innebærer å gjøre opp for seg: ta avstand fra ens dårlige handling, be om tilgivelse og ha et alvorlig forsett om å holde seg unna den i fremtiden. Har man også krenket et annet menneske ved sin dårlige gjerning, er det en del av tilgivelsesprosessen at den krenkede får sin rett. Når vi så tilgir hverandre, oppfyller vi oppfordringen fra profeten Muhammed om å vise hverandre barmhjertighet, slik Gud, Den barmhjertige, Forbarmeren, viser oss barmhjertighet. Det er dette aktive elementet som er så viktig i islam, og som mange muslimer ikke ser i kristen tro. Gerd Marie snakker om den kristne forståelsen av nåden, ikke som en «billig nåde», men som en drivkraft. Med et blikk utenfra er det likevel vanskelig å forstå hvordan en på forhånd gitt nåde er motivasjon nok for oss svake mennesker. På den andre siden er det mange som oppfatter at Gud i islam er retthaversk og mener det er absurd at Gud skulle bry seg med alle slags små enkeltheter. Men et menneskeliv er bygget opp av enkeltheter, og den som ønsker å bli et helstøpt menneske, må øve nitid i alle livets små og store valg. Hajj er en spesiell tid på mange forskjellige vis. Her står troen og de troendes fellesskap i sentrum. Bare muslimer får komme til Mekka. Men når jeg, in sha Allah om Gud vil, kommer tilbake, skal vi ta opp naboskapet igjen. nora s. eggen 10 misjonstidende

11 En muslim og en kristen i samtale, del 3: naboskap og gjestfrihet Nora står på farten til Mekka. Det er en by også jeg har ønsket jeg kunne dra til. Mine religionshistoriske interesser har dreiet seg om denne byen i lang tid. Hadde jeg levd for noen hundre år siden, ville jeg faktisk ha hatt en, om ikke annet enn teoretisk mulighet, for det var ikke uvanlig at kristne tjenere hos muslimske herskere fikk være med dem på pilegrimsreisen (hajj). Men i dag går ikke det. Byen er lukket for meg som ikke bekjenner den islamske trosbekjennelsen. Mange muslimske venner stråler av glede når de kommer tilbake som hajja (kvinne) eller hajji (mann). At Nora og jeg deler respekten for Abraham, er et godt utgangspunkt for samtale om naboskap og gjestfrihet. I våre begges tradisjoner er han kjent for å være den gjestfrie og inkluderende. I 1. Mos 18,1 15 fortelles historien om hvordan tre menn kommer tørste og sultne til Abrahams telt i eikelunden i Mamre (gjenfortellingen i sure 51 utgjør delvis en annen versjon). Han og Sara steller i stand til et godt måltid med kjøtt og nybakt brød. Før gjestene går igjen, sier de at den tilårskomne Sara vil få en sønn innen ett år. Hun ler høyt av overraskelse, men Bibelen forstår denne fortellingen som et eksempel på at Herren gjester sitt folk. Kanskje er det denne historien som klinger med når Hebreerbrevet 13,2 skriver: Glem ikke å være gjestfri, for på den måten har noen, uten selv å vite det, hatt engler som gjester. I Gerd Marie Ådna: 53 år, gift, bor i Stavanger, er førsteamanuensis i religionsvitenskap på Misjonshøgskolen. Hun har sin doktorgrad fra Universitetet i Bergen. den ortodokse østkirkens ikonkunst er de tre gjestene fra 1. Mosebok blitt et symbol på treenigheten, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Dette er selvfølgelig ikke en tolkning som muslimer kan følge. Læren om den treenige Gud er en ufravikelig grunnbasis i kristendommen. Min erfaring er at forsøk på å nedtone dette i møtet med muslimer alltid blir feil. Det er mye mer realt å være tydelig på disse og andre dogmatiske forskjeller. Vi kan gjerne leve sammen med saklig uenighet. Evnen til godt naboskap og gjestfrihet forener muslimer og kristne. Den er ikke bare en dyd, men en plikt og et løfte som Gud vil at vi skal være med på å oppfylle. Denne gjestfrihe- p Ilustrasjonsfoto fra Egypt. Foto: Birte N. Søreide ten består også av åpenhet overfor dem vi ikke kjenner så godt. Abraham plasserte sine telt strategisk i vegkrysset Mamre i nærheten av Hebron, og den jødiske skriftfortolkeren Filo fra Alexandria (d. ca. 50 e.kr.) understreker at Abraham løp sine gjester i møte. Tenk om vi kunne gjøre det samme: Løpe innvandrere og flyktninger i møte! I de fleste kulturer har man vært helt avhengig av andres gjestfrihet. Det er bare å nevne kristne pilegrimer på vei fra Oslo til Nidaros i middelalderen og i våre dager, eller de før nevnte muslimske pilegrimer på vei fra ulike verdenshjørner til Mekka før raske fly overtok transporten. I disse dager går Berit Schelde Christensen over fra å være leder for Religionsmøde mellom muslimer og kristne i Århus i Danmark til å bli pilegrimsprest ved Nidaros Pilegrimsgård i Trondheim. Jeg vet at hun har lært mye om godt naboskap og gjestfrihet av sine danske muslimske venner. Nå skal hun praktisere dette på en ny måte ved den mektige Nidarosdomen. Både i Mekka og i Nidaros og i vårt eget nærmiljø vil man være uenige om mange viktige ting og allikevel ha mye felles. Det avgjørende er den respekten vi møter hverandre med. Vi kan sette opp gjerder som stenger, og vi kan åpne porter og ønske velkommen inn. Forskjelligheten behøver på ingen måte å være et hinder for godt naboskap. gerd marie ådna misjonstidende

12 Evangeliets Ekko Ekko Når den gamle presten Atouwa Daniel fra Kamerun øser av sin tjuefire år lange erfaring som radioprest, er konsentrasjonen på topp hos tilhørerne. Ti menn og fire damer er med på todagerskurset som skal lære oss å holde andakter på radio. tekst & foto: stina m. aa. neergård mali: Av de fjorten er åtte lokale kristne fulanier fra Mali og seks er sør-sør-misjonærer ansatt i Evangelisk-luthersk misjon i Mali (MELM). Det er et stort spenn i forhåndskunnskap hos deltakerne. Noen har allerede mange års erfaring i radioarbeid, andre har enda ikke prøvd seg. Men alle følger like godt med, av Atouwa har alle noe å lære! Over 90 prosent Radioarbeidet i Mali er absolutt den mest vidtrekkende av aktivitetene. Over 90 prosent av Malis befolkning har mulighet til å lytte til programmet Koolol Linjiila (Evangeliets Ekko), som sendes fra over tretti radiostasjoner landet rundt. Sør-sør-misjonærene Samuel og Dorcas Gouda er ansvarlige for produksjonen og distribusjonen av radioprogrammer. I tillegg er en lokal kristen fulani ansatt på fulltid som tekniker, og flere andre er inne på deltid som programledere, andaktsholdere osv. Andakt i hvert program MELM har i lengre tid ønsket å øke produksjonen av radioprogrammer, gjerne helt opp til seks programmer i uka. Men da trengs flere medarbeidere, allerede i dag er det ofte en utfordring å produsere nok innslag til å fylle de tre programmene som skal lages hver uke. Størst manko er det på andaktsholdere, for i hvert eneste program skal det være en andakt på ti minutter. Derfor var det kjærkomment å få besøk fra Kamerun i jule- og nyttårshelgen. Radiopresten Atouwa Daniel fra Sawtu Linjiila (Evangeliets Røst) i Kamerun kom hit sammen med Sawtu Linjiilas direktør Magadji Thomas. Først var de hovedtalere på det store årlige stevnet vårt for kristne fulanier, og deretter hadde de to dager med kurs i radioforkynnelse. Felles mål Samuel Gouda, som er leder for radioarbeidet, forteller at ideen om å invitere Atouwa og Magadji til Mali ble klekket ut av ham og direktør Ole Harald Neergård i fellesskap. Vi ønsker samarbeid med Sawtu Linjiila, sier Samuel, som selv jobbet på radiostudioet i Kamerun på åttitallet. Vår visjon og Sawtu Linjiilas visjon er den samme, nemlig å nå fulaniene. Samuel forteller også at et slikt kurs er nyttig for å rekruttere nye medarbeidere til radioarbeidet. Alle som er q Magadji Thomas underviser om kommunikasjon 12 misjonstidende

13 t Atouwa Daniel underviser på radiokurs i Mali. q Bari følger nøye med på radiokurs men» med stor S i Koolol Linjiila. Fram til de første sør-sør-misjonærene kom i 2002, var det han som stod for alle radioprekenene i hvert eneste program. Også de siste seks årene har han vært på lufta både titt og ofte, og samlet sett har han spilt inn over 500 andakter. Likevel nøler ikke Bari når jeg spør ham om han har utbytte av å være med på dette kurset. Selv etter 14 år med radioarbeid har jeg mer å lære. Det er veldig bra for meg å være med, jeg tar så mye notater jeg kan og skal begynne å bruke det jeg har lært så fort jeg kan! Bari forteller at han har truffet Atouwa to ganger tidligere. Jeg har også hatt noen kassetter med Atouwas forkynnelse som jeg lærte mye av å høre på, men nå er de dessverre blitt ødelagt. Bari synes det er bra at de nå er mange som er med på radioarbeidet. Radio er teamarbeid, det er viktig å jobbe for å gjøre hverandre gode og at vi kan ha et godt fellesskap, avslutter han, og skynder seg tilbake til skyggetaket der kurset har startet opp igjen etter tepausen. med på kurset, vil nå få anledning til å prøve seg, tanken er å sette opp en plan over hvor mange andakter hver enkelt skal prøve å lage i Også i radioarbeidet i Benin, der Samuel kommer fra, har de gjort det på samme måte når de har trengt flere medarbeidere. Erfaringene derfra viser at en gjennom slike kurs kan oppdage hvem som har talent for radioarbeid, og deretter oppmuntre dem til videre tjeneste. Kjærlighet og død Atouwa og Magadji delte undervisningen mellom seg. Magadji underviste om kummunikasjonsteori, mens Atouwa fortalte fra sitt eget arbeid som radioprest. Han snakket blant annet om hvor viktig det er å tenke over hvem lytterne er og hvem en snakker til, og om hvordan en kan forkynne slik at det når inn hos ikkekristne. Atouwas råd er å ta utgangspunkt i det som er kjent og aktuelt for alle, for eksempel store temaer som kjærligheten og døden. Denne undervisningen er akkurat det vi trenger, sier Samuel. Den er enkel og praktisk, og basert på egen erfaring. Ansiktsuttrykkene rundt kursbordet bekrefter det han sier: Dyp konsentrasjon, men også mye smil og latter. Så får vi håpe resultatet blir timevis med radioandakter! Radioprogram om svigermor! Diko er den eneste kvinnen blant de lokale kursdeltakerne, de andre damene som er med er sør-sør-misjonærer. Hun er også en av dem som enda ikke har noe særlig erfaring. Jeg var med på et annet kurs vi hadde om radioarbeid i mai. Da spilte jeg inn vitnesbyrdet mitt, forteller Diko, som også har vært i studio for å spille inn noen av sangene hun har laget. Diko synes kurset er veldig bra, for hun er glad i å lære nye ting. Aller best likte jeg den bønnen Atouwa fortalte at han pleier å be, forteller hun og siterer: La meg ikke gjøre skam på Herren som har kalt meg, la meg ikke gjøre skam på dem som har satt meg her, la meg ikke gjøre skam på Sawtu Linjiila. Den bønnen rørte meg, sier Diko. Diko har gått to år på bibelskole i Benin, og gjorde det godt på eksamenene der. Kanskje er det derfor Samuel har invitert henne til å bli med på kurset. Jeg vet ikke helt om jeg kommer til å lage vanlige andakter, sier hun, kvinnelige forkynnere er nemlig ikke så vanlig i vår kontekst enda. Men jeg har lyst til å lage et radioinnslag om forholdet mellom svigerforeldre og svigerbarn, og hvordan en kan være en god svigerdatter eller en god svigermor! Mer å lære M. Bari er her i Mali kjent som «Stem- misjonstidende

14 Gjenbrukte misjonærer til nytt land En rød tråd i livet mitt er kirke og misjon. Jeg har aldri følt KALLET med de store bokstavene. Men jeg har et indre kall til å gjøre en tjeneste i Guds rike.

15 tekst & foto: marit rødland mali: Det er Else Storaas Vatne som sier dette i en samtale med Misjonstidende rett før utreise til Frankrike. Fransken skal styrkes før hun skal være NMS-representant i Mali. Hun reiser sammen med ektemannen, Helge. Gjenbruk Nå blir de nesten som gjenbrukte misjonærer å regne. De var nemlig ute for Det Norske Misjonsselskap (NMS) i Afrika fra , som rektorpar ved Den norske skolen i Kamerun. Da de kom dit var Else 27 år og Helge 28. De hadde med seg sin førstefødte, sønnen Kristian, som da var ett og et halvt år. Etter hvert kom to gutter til; Sigurd (1986) og Magnus (1989). Det var Helge som hadde rektorstillingen, Else var med som hustru. Denne gangen blir det omvendt. Det er Else som har fått stillingen som representant, og Helge blir med. Men han får også en stilling, den er bare ikke definert helt enda. De føler begge at dette er noe helt nytt. Nå er det Mali, sist var det Kamerun. Styrken er at de kjenner Afrika fra før. Mange kjenner til Else sitt navn. Hun har vært nestleder i NMS sitt landsstyre i tre år, og før det var hun med i landsstyrets arbeidsutvalg (AU) i tre år. Hun har også vært NMS sin representant i Kristent Innvandrerarbeid i Oslo (KIA) i til sammen seks år, hvorav tre år som leder. Vi har opparbeidet oss en del kompetanse gjennom disse 14 årene vi har vært hjemme, både i ledelse, administrasjon og personalforvaltning. Nå kjennes det veldig meningsfylt å få brukt denne kompetansen i stillingen i Mali, sier Else. Misjonærkall Da Else og jeg møttes, var nok hun nærmere et misjonærkall enn meg, sier Helge. Jeg var lærerutdannet, og jeg kjente at i mitt liv var det skolearbeid som var kallet. Misjon var fjernt for meg. Men det er så rart med det, ting modnes fram etter hvert. Nå jobber jeg med kristne skoler. For meg er det viktig at kristne skoler må være synlige og klare både i Norge og Mali. Arbeidsmetodene er forskjellige i de forskjellige land, men oppdraget er det samme. Og muligheten til å velge Jesus må være der. Så jeg har fortsatt lyst til å arbeide med opplæring. Opplæring er veldig viktig, synes jeg. Ikke bare i kristen forstand, men også leseopplæring, for eksempel, sier skolemannen Helge Vatne. Han er rolig for at pedagogen Helge skal få lov til å utfolde seg og bli brukt også i Mali. De gleder seg til å komme i gang med oppgavene i Mali. Men det blir ikke bare lett å reise ut. Jeg kjenner på en slags sorg, sier Else. Det blir vanskelig å reise fra guttene våre, selv om de er voksne nå. Det er også vanskelig å reise fra familie og venner, som nå blir lengre borte enn før. Et valg som dette medfører konsekvenser. Men heldigvis har guttene våre sagt til oss at de støtter oss i valget vårt, og de synes det er flott at vi reiser! Gjenbrukte misjonærer til nytt land Likevel, vi vet ikke helt hvordan vi føler det når vi faktisk ER borte fra hverandre. Vi kan ikke bare besøke hverandre som før, guttene kan ikke komme innom hjemme. Heldigvis vet vi alt nå at Sigurd og Magnus kommer og besøker oss i Mali til jul, og det er godt å ha slike besøk å glede seg til. Alle tre guttene våre har faktisk så mye Afrika i blodet at de er veldig positive til at vi skal til Mali, sier Helge. Og foreldrene til Else kunne fortelle at dette med ny utreise, det kom ikke som noen overraskelse for dem. Dette har vi ventet på, var deres kommentar. Ut i livet Jeg har vært med på å vedta så mange planer og strategier for NMS mens jeg var i landsstyret, at nå skal det bli godt å være med å sette noe av det ut i det virkelige liv, sier Else. Noe av det hun gleder seg mest til er å samarbeide med sør-sør-misjonærene i Mali. Det ser hun på som lærerikt, utfordrende og spennende. Ekteparet Storaas Vatne føler at NMS investerer mye i dem. Selv ser de på sin nye tjeneste i et langtidsperspektiv. Egentlig har vi arbeidet inni oss med tanken om å reise ut igjen i alle de fjorten årene vi har vært hjemme siden siste misjonærtjeneste. Vi var i Kamerun den gangen. Vi besøkte sønnen vår, Sigurd, da han var i tjeneste i Mali. Han var utplassert der da han gikk på Hald Internasjonale Senter. Vi syntes Mali var et spennende land, men visste ikke om det var dit vi skulle denne gangen, eller om vi skulle tilbake til Kamerun. Det endte med at vi sa til NMS at det var det samme for oss om det ble Kamerun eller Mali. NMS valgte Mali for oss, og da kjente vi at alt falt på plass. Roligere? Egentlig hadde vi en tid nå sett fram til et roligere liv enn det vi har hatt de siste årene. Vi har hatt det rimelig aktivt. I Mali kommer det også til å bli aktivt, tenker vi, men kanskje på en annen måte. Vi tror ikke at de rundt oss lever så stresset som her. Selv om det er mye liv der også, så er jeg ikke redd for stress, sier Else. Men hun tror ikke det blir kjedelig heller. Begge ser fram til å bli kjent med nye mennesker generelt og fulaniere spesielt. Jeg tror at det er en annen type stress i Mali enn her, sier Helge. Han tenker at den intense varmen i Mali nok kan oppleves som stress. Den siste tiden før utreise har de dratt rundt om i menigheter og foreninger og vist seg fram. De vet hvor mye forbønn betyr, og de har samlet forbedere på denne måten. De blir ferdige med de franske språkstudiene til sommeren, og skal dra til Mali utpå ettersommeren. misjonstidende

16 utgangspunkt kari skår sørheim landsstyreleiar Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Kroatia, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 100, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av nesten for eninger/grupper og arbeider i ni regioner. Misjonsavtaler: NMS har misjonsavtaler med 531 menigheter i Den norske kirke. Gavebudsjett 2009: ca. 92,4 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: utgangspunkt Nok mat & sunn kost Verdien av, og kunnskapen om rett kosthald engasjerer oss alle. Vi ønskjer å ta vare på helse, vekt og velvære og orienterer oss som best vi kan i vårt overflodssamfunn. Kunnskap og råd om rett kosthald er viktig, sjølv om råda til tider kan forvirra like mykje som dei er til hjelp. Etter ein rundtur til prosjekta våre i Etiopia har eg fått fornya innsikt i det at mat er viktig, ikkje minst det å ha nok mat. Det var imponerande å sjå korleis landbruksprosjekta vi støttar gjev utvikling i landsbyane, sjå at kunnskap og variert produksjon gjev større og betre avlingar, og betre dyrehelse. Det var flott å merka stolthet over det som vart produsert, og iveren etter å få meir til. Dette er eit viktig misjonsarbeid, og matvarekrisa som verda opplever utfordrar oss verkeleg til å forvalta jord og næringsressursar på ein bærekraftig måte. Matvaresituasjonen i verda er eit stort politisk tema, men det vedrører også oss, både som misjonsorganisasjon og som enkeltmenneske. Å engasjera seg i matproduksjon er bokstavleg talt å fylgja Jesus si utfordring: De skal gje dei mat. Våre heimlege suter med rett og sunn kost, og ikkje minst vår manglande respekt for mat og forståing av matproduksjon, kjem i eit underleg lys sett i den globale samanhengen. Eg er livets brød, sa Jesus. Menneske lever ikkje av brød åleine, sa han også. Mekane Yesus-kyrkja opplever stor vekst, nye kyrkjelydar vert danna, og det vert vist stor iver etter å nå vidare ut til menneske og lokalsamfunn som er utan kristen forkynning og gudstenestefellesskap. Kyrkjeleiarar gav tydeleg uttrykk for at dei manglar personell med nok kunnskap om Bibelsk mat og ernæring. I alle synodane vi var innom, møtte dei oss med ønskje om støtte til utdanning av prestar og evangelistar. Kyrkjeleiarane ser at det er viktig at dei som skal gje folket åndeleg næring, har nok kunnskap, slik at det kristne livet får veksa og utvikla seg i kyrkjelydane. Skal ei kyrkje bli sunn og sterk, og skal åndskampen vinnast, er kunnskap og innsikt i Guds ord avgjerande. NMS har i snart 170 år tatt dette på alvor, m.a. gjennom Misjonshøgskolen sitt grundige arbeid. Ringverknadane av dette arbeidet ser vi i samarbeidskyrkjer rundt i verda, og i vår eigen organisasjon og kyrkje. Det er grunn til å vera takksame for det. I Norge har vi vore privilegerte gjennom lang tid. Vi har hatt nok mat, og dei materielle verdiane har auka sterkt for fleirtalet av oss. Dei fleste som ønskjer det, kan også få rikeleg tilgang på åndeleg næring. Vi treng å vera oss medvitne også på denne føda, at vi tek til oss nok og næringsrik kost. Sunn mat som gjev næring til tru og engasjement, vil byggja Guds kyrkje, og det er det som er oppgåva vår i NMS. Alt vårt arbeid har sitt utgangspunkt i Jesus sine to setningar: De skal gje dei mat. og Eg er livets brød. Dette er kristen heilskapstenking - omsorg for sjel og kropp! 16 misjonstidende

17 nistepakken frode brügger sætre, misjonær i mali Nåde vera med deg! For å be til Gud må ein vera rein. Difor er det viktig å vaska hender og føter og skylja munnen godt før ein bed, slik han har sagt. For å be til Gud må ein nytta språket han har openberra seg på. Difor må bønene framseiast på arabisk anten ein forstår språket eller ikkje. For å be til Gud må ein nytta dei orda og rørslene Gud har sagt ein skal nytta. Etter nokre månader i Mali forstår eg betre kva som ligg i ordet nåde, og at Jesus har satt oss fri frå lova sine krav. Ordet islam tyder underkasting. Vegen til Gud går gjennom lydnad mot hans bod og openberring. Mykje slik som det gjorde for jødane i den gamle pakta. I Det nye testamentet er denne vegen til Gud berre ein teoretisk muligheit, for ingen av oss maktar å vera fullt ut gode. I Galatarbrevet tek Paulus eit kraftig oppgjer med lærarar som prøvde å gjeninnføra lova i den kristne kyrkja. Han gjev beskjed om at galatarane må velja: anten å prøva å nå fram til Gud gjennom lovgjerningar, eller gjennom å ta imot tilgjeving, nåde og nytt liv i Jesus Kristus. Anten stolar du på deg sjølv, eller så stolar du på det Jesus Kristus gjorde for deg gjennom sin død på krossen og si oppstode frå dei døde. Til alle som lever under lova lyder den gode bodskapen om Jesus Kristus: Då tida var fullkomen, sende Gud sin eigen Son, fødd av ei kvinne, fødd under lova. Han skulle kjøpa fri dei som var under lova, så vi kunne få retten til å vera Guds born. Og sidan de er born, har Gud sendt sin Sons Ande inn i hjarta våre, og Anden ropar: «Abba, Far!» Difor er du ikkje lenger slave, men son. Og er du son, då er du òg arving, innsett av Gud. (Gal 4,4-7). Skiljet er stort mellom lov og evangelium. Lat oss takka og prisa Jesus Kristus for det han gjorde for oss, og lat oss leva for han! Vi ber om: at evangeliet om Guds nåde må forkynnast reint og klart glede og frimot i tenesta blant både tilsette og uløna medarbeidarar misjonstidende

18 Åptas sommer-meny Det er sol. Det er sommer. Det er Åpta. Det populære leirstedet ved Farsund syder av sommerglede. Deilige dager med medmennesker, miljø og mat. De gode opplevelsene florerer innerst i Åptafjorden. tekst: mar it mælum nordal & kirsti torvik norge: Åpta Misjonssenter er stedet som huser leirer og festivaler til den store gullmedaljen. Utallige barn, ungdommer og voksne er hjerte-rike på minner fra nettopp hovedsommerstedet til NMS. Og stadig nye strømmer til. Hvorfor? Fordi Åpta serverer en sommer-meny for enhver smak. Mange tilbud Bare hør: Familiefestivalen er startskuddet på sommeren. Den siste uka i juni myldrer leirplassen av familier. Programmet passer for både liten og stor. Barna er midtpunktet på festivalen, og derfor er det voksenparkering når ungene er på grupper. De største reiser på overnattingstur i telt, og de minste får kose seg i sandkassen. Alle har sine tilbud på festivalen. Det er viktig å oppleve festivalen sammen som familie og gjøre morsomme ting i fellesskap. Og Jesus er samlingspunktet. Action Etter noen dager med ettåringskurs i slutten av juli, braker det løs med Tenmisjonsfestivalen. Og for å sitere en egen opprettet TMF-gruppe på den populære data-møteplassen facebook : Dette kjennetegner Tenmisjonsfestivalen: Svaberg, bålkveld, telttun, stjernehimmel, sol og sommer, misjonsmarked, volleyballturnering Lista over action-begivenheter kan fortsette i det uendelige. Og som den perfekte ramme for alle arrangementene ligger Åpta Misjonssenter klar til å ønske stadig nye gjester og festivaldeltagere velkommen. Miljøarbeidere Fra St. Hans og ut juli byr stedet på fire initiativrike miljøarbeidere som finner på morsomme og sprelske ting med barna hver eneste dag. Hver formiddag er det barnesamling med opptil 50 små og store barn, og om ettermiddagen er det aktiviteter som vannpolo, ballspill, «Ta sjansen!», sandslottkonkurranse, skattejakt, kakeauksjon, natursti, turer, familiegrilling, lappesteking og mye mer. Godt rykte Sammen med sin familie har Guri Sollesnes tilbragt flere somre på Åpta. Slik svarer hun på hvorfor de kommer igjen og igjen: Plassen, bassenget, campingvennene og ikke minst miljøarbeiderne. Miljøarbeiderne er alfa og omega for barna våre. Vi skulle gjerne hatt dem lenger, når de drar blir det så stille. Det er de som gjør at ungene trives så godt. Dere må drive mer PR for stedet. Altfor mange aner ikke hvor fint det er og hvor gøy barna har det her, legger hun til. Herved er oppfordringen bragt videre: Det er ikke lenger noe å lure på, - det er bare å legge ferien til Åpta i 2009! Ønsket om å beholde miljøarbeiderne lengre, er allerede oppfylt. I år blir det også en miljøarbeider mer enn i fjor. Katrine og Tonje tar ett år til, og Marita og Andreas er nye. De gleder seg til å ta fatt, og håper at det blir mange som strømmer til Åpta i sommer! Ferieforslag:) Ta med deg familien og dra til Åpta Camping. Stedet ligger idyllisk til innerst i Åptafjorden ca. 15 minutter fra Farsund. Her kan dere slappe av, nyte livet, kose dere på stranda, bade i det oppvarmede bassenget, spille fotball eller volleyball og mye mer. Dere kan ta med campingvogn eller telt, eller dere kan leie en av campingplassens flotte hytter eller leiligheter. Stedet har butikk og kiosk og egen marina. Innen ca 20 minutters kjøretur fra Åpta finner dere Sørlandsbadet, golfbane, vannskitrekk, gocartbane og de vakre Listastrendene. 18 misjonstidende

19 Arrangementer sommeren 2009 Familiefestival, juni. Loppemarked/ auksjon, 25.juli Ettåringskurs, 30. juli-2. august Tenmisjonsfestivalen, august. Fra familiefestivalen på Åpta. Miljøarbeider Katrine Torvik, sammen med Marita, Jenny (på fanget) og Hanne. Foto: Tonje Alvestad Bassenget blir flittig brukt Foto: NMS U Bro, bro, brille Foto: Tonje Alvestad TMF-ungdommene lar seg ikke stoppe av ei bøtte vann.. Foto: NMS U Lovsangerne løfter Jesu-navnet foran hundrevis av TMF-ere. Foto: NMS U misjonstidende

20 fritt fram brev, sms og e-post fra våre lesere Misjonstidende får fra tid til annen tilbakemeldinger, hilsener og kommentarer. Disse har i varierende grad kommet på trykk. Gjennom denne spalten vil redaksjonen oppfordre dere til å kontakte oss med reaksjoner, kommentarer, ris og ros. Vi forbeholder oss retten til å redigere innsendt stoff. Send bidrag til Misjonstidendes redaksjon, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger, e-post mtrespons@nms.no eller sms til Bibler til Kina Innenfor de store misjonsorganisasjonene er det mange som stiller spørsmålet: Er det egentlig behov for å frakte bibler inn i Kina? De trykker jo bibler selv. Foreløpig har de trykket mer enn 40 millioner offisielt. I tillegg er det trykket og fraktet inn flere 10-talls millioner uoffisielt. For det første: Mange av de biblene som er trykket siden 1987, eksisterer ikke. De er bokstavelig talt lest i filler. For det andre: Det bor millioner mennesker i Kina og veldig mange vil være interessert i å lese denne boken som er verdens mest leste bok, om de kunne få tak i den. Med andre ord: Det er et tilnærmet ubegrenset behov. I tillegg er det verd å merke seg at mye av det som fraktes inn er barnebibler, studiebibler og bibler på minoritetsspråk, som er nesten umulig å få tak i inne i Kina. Distribusjon Jeg var selv i Kina for noen uker siden og var gledelig overrasket over hvor lett tilgjengelig bibelen var i de store byene. Der kunne man kjøpe bibler i alle varianter til en pris som varierer fra kroner. Det som imidlertid er problemet er å distribuere biblene ute på landsbygda. Mer enn 800 millioner kinesere bor på landsbygda, og % av de kristne befinner seg der. Med en årsinntekt på under 1000 kr har de svært liten anledning til å reise noe sted for å skaffe seg en bibel. I tillegg er det tvilsomt om de i det hele tatt vet at bibler er tilgjengelig i de store byene. Verdien av en bibel Vi gleder oss over at flere og flere mennesker får tilgang til Guds Ord og vil fremdeles fremholde den enorme utfordringen det er å gi bibler til verdens mest folkerike land. Det er umulig å forestille seg verdien av en bibel når man alltid har hatt en bibel. Men kristne som ikke har tilgang på Guds Ord, de skjønner den virkelige verdien av Ordet. Det koster ti kroner å trykke en kinesisk bibel på bibeltrykkeriet Nytt Livs Lys i Japan. roald føreland informasjonsleder, evangelisk orientmisjon Takk for respons på artikkelen om verdens største bibeltrykkeri i Misjonstidende nr I artikkelen har vi presentert Amity Foundation sin vurdering av situasjonen. Takk for ditt bidrag til nyansering av situasjonen. mvh eivind hauglid, redaktør NLA-Høgskolene i Bergen Minoritetsspråk Det er mulig å trykke bibler på noen minoritetsspråk i Kina, men andre er det forbudt å trykke. Kinesiske myndigheter setter klare begrensninger på å trykke bibler på mange minoritetsspråk. Disse kan kun få Guds Ord ved å bringe inn bibler utenfra. I en menighet i Beijing kom jeg i kontakt med en dame fra Xinjiang-provinsen i nord-vest Kina som var blitt kristen. Hun var uighiur, en muslimsk folkegruppe som hovedsakelig bor i nordvest Kina. Hun hadde aldri sett en bibel på sitt eget språk. Nå finnes ikke hele bibelen på dette språket, men jeg hadde et nytestamente med meg. Hun ble helt fullstendig overveldet over at Guds Ord fantes på hennes språk. Hun ville ha flere bøker som hun ville sende til slektninger og venner i Xinjiang-provinsen. Barnebibler Det er forbudt å undervise barn under 18 år i religion, i følge kinesisk lovgivning. Dermed er barnebibelen en forbudt bok i utgangspunktet. Vi ser det derfor som en viktig oppgave å gjøre barnebibelen tilgjengelig for flest mulig barn i Kina. NLA LærerHøgskoLeN Allmenn- og førskolelærerutdanning Videreutdanning send NLA til 2229 for å bestille studiebrosjyre Annonsedesign: Myhr-Hansen Media og Design NLA HøgskoLeN Kristendom/teologi Menighetspedagogikk Pedagogikk Interkulturell Forståelse Ex.phil./ Ex.fac. Videreutdanning 20 misjonstidende