i vindusposten et magasin fra Pensjonist Partiet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "i vindusposten et magasin fra Pensjonist Partiet"

Transkript

1 i vindusposten et magasin fra Pensjonist Partiet Helse, velferd og omsorg Nr. 2/ årgang 7 Vervekampanje Trygdeoppgjøret 2012 Er pensjonene våre i fare? Barnevernet 2012: Nedprioritert og utarmet ne r e gj r g nå e m ed r! a T m gå du

2 i vindusposten Nr årgang Ansvarlig utgiver: Pensjonistpartiet K O N TA K T S I D E N Redaktør: Einar Lonstad Redaksjonell leder: Gjert-Are Valberg Redaksjon: Hovedstyret Bilder: Om ikke annet er oppgitt er bildene egenprodusert eller hentet fra Wikimedia Commons Forside: Fra Helldalisen. 2 Vervekampanje Vi trenger flere medlemmer (og stemmer) om vi skal inn på Stortinget. Hovedstyret vil forsøke å få til aktiv verving i lokallagene denne høsten. På midtsidene i dette nummeret finner du opplegget for vervekampanjen, hvordan en registrerer nye medlemmer og litt om vervepremiene. Napp ut midtsiden av dette nummeret og gå i gang med vervearbeidet! Layout & Trykk av: Norvald Strands veg 43, Siva 2212 Kongsvinger Tlf Hvordan komme i kontakt med Tlf: e-post: Besøksadr: Postadr: Prinsensgate 3 A, 0152 OSLO Postboks 6, Sentrum, 0101 OSLO Hovedstyret: Leder 1. Nestleder, politisk 2. Nestleder, org. Kasserer Studieleder Styremedlem Styremedlem 1. Varamedlem 2. Varamedlem 3. Varamedlem Einar Lonstad Harald Fagervold Cecilie Haeseler Liv Remmen Ottar Gjermundnes Nordal Torstensen Gjert-Are Valberg Torgrim Nordgarden Borgny Irene Nygaard Marie T. Haugaløkken Tlf: Tlf Tlf: Tlf Tlf Tlf Tlf: Tlf Tlf Tlf Fylkesledere: Akershus Aust-Agder Hedmark Hordaland Nordland Oppland Oslo Rogaland Sør-Trøndelsg Telemark Vest-Agder Vestfold Østfold Ragnar Dahl Odd V Jørgensen Leif Peder Østmo Frank Hansen Gjert-Are Valberg Mona Bergh Brustad Einar Lonstad Karl W. Sandvig Robert Johansen Berit S. Pedersen Ottar Gjermundnes Steinar Haraldsen Berit Minge Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Etter et meget godt Landsmøte på Gjøvik i mai, har Hovedstyret startet arbeidet fram mot Landsstyremøte 6. oktober og neste års Landsmøte april Foruten neste års Stortingsvalg, har vi mange og store oppgaver foran oss i Pensjonistpartiet, bl.a.: Utarbeidelse av partiprogram Skolering av tillitsvalgte Nye lokallag Nye fylkeslag Nye medlemmer Det er også planlagt flere utgivelse av vårt aktualitetsmagasin «i Vindusposten». Her har Gjert-Are Valberg avløst Cecilie Haeseler som redakjonell leder. Vi har etterlyst statusrapporter fra de enkelte lokallag for å presentere her. Noen få har fulgt oppfordingen, og dem kan du finne i dette nummeret. For å få mer lokalt stoff «i Vindusposten» oppfordres alle medlemmer, lokallag og fylkesstyrer til å bidra med stoff. Med så mange gode amatørfotografer håper vi også på flere gode bilder vi kan trykke i bladet. Med flere bidrar, får vi også et bedre blad. Med planlagt utgivelse i midten av august, vil vi få ønske en god ettersommer til alle medlemmer! Hovedstyret

3 LANDSMØTET 2012: Pensjonistpartiet er nå et reelt politisk parti! Landsmøtet bekreftet hva jeg flere ganger har hevdet, Pensjonistpartiet er nå et reelt politisk parti og ikke lenger en interesseorganisasjon. Men vi har flere forbedringspotensialer, som igjen krever videre hardt arbeid både politisk og organisatorisk av alle. Det var med stor interesse jeg fulgte de politiske debattene, og ikke minst kunnskapen rundt de temaene som var oppe, som var av meget god kvalitet. Dette lover bra i de kommende årene, der Pensjonistpartiet er representert i ulike råd og utvalg i sine kommuner. Men allikevel gjenstår spørsmålet: Hvordan nå fram med vårt politiske buskap til våre velgere ikke minst alle våre potensielle velgere som tross alt er der ute ved neste Stortingsvalg i Også Pensjonistforbundets landsmøte, som i år ble avholdt på Rica Hell Hotell, Stjørdal i juni, tok opp det samme spørsmålet: Hvordan skal Pensjonistforbundet nå frem med sitt budskap! Det er tydelig at også andre sliter. Hvordan Pensjonistpartiet skal nå fram som et politisk parti vil være et viktig element i den fremtidige strategidebatten som Hovedstyret nå må tak i frem mot neste landsmøte. Uten tvil, Pensjonistpartiet går en spennende høsttid i møte, ikke minst ser jeg fram til den kommende debatten, de mange innspill som sikkert vil komme i forbindelse med partiets nye Prinsipp- og handlingsprogram Jeg gleder meg til å ta fatt igjen etter noen ukers sommerferie. Einar Lonstad «Pensjonistpartiet - med potensiale til å bli Norges største parti!» Nylig ble jeg forespurt om å stille som kandidat til å bli valgt til 1. politiske nestleder i Pensjonistpartiet. Jeg sa ja, ble intervjuet og innstilt. På Årsmøtet i Gjøvik ble jeg valgt. Som politiker er jeg fersk. Riktignok er jeg leder i Rissa PP og nestleder i Sør-Trøndelag PP. Sitter i Kommunestyret og er 1. vara til Formannskapet, medlem av Helse og Omsorgkomiteen i Rissa kommune. Daglig er jeg naturmedisiner, med hovedvekt på akupunktur og homeopati. Har drevet egen klinikk i mellom 20 og 30 år. 37 år som lærer, 10 år som journalist.. Det får være nok om meg selv, nå er det PP det dreier seg om. I dag er PP en sak «for spesielt interesserte», vi er små og har våre stemmer stort sett fra det øvre alders- sjikt. Fortsetter vi i samme spor, blir vi en sekt. Hva så? Vi må fortelle at vi finns, vi må skryte av oss selv. Men vi skal ikke si noe negativt om politisk motstander! Personlig sier jeg ALDRI noe negativt om andre politiske motstandere eller parti! PP må bli et for-parti, ikke et motparti! PP er et politisk parti, ikke en interesseorganisasjon. La oss se på Arbeiderpartiet: AP er et politisk parti og de har knyttet til seg LO. Sammen er de slagkraftig og de blander ikke rollene. Bør PP og Pensjonistforbundet inngå et samarbeid, med samme hensikt? PP er et parti, PF er en interesseorganisasjon. Slik jeg ser det: PP s framtid avhenger av om vi greier det. Målet må være å bli representert på Stortinget, kanskje allerede neste høst. Da må vi satse på en nord- og en sør for Dovre, og satse alt på disse. Da først er vi et PARTI. Nå er vi en interesseorganisasjon, spesielt for en aldersgruppe: Pensjonistene. Og da kommer vi ikke lenger. Jeg mener at, dersom vi skjøtter vårt bo vel, kan vi være det største partiet i Norge på få år! 1. Vi bør få storparten av pensjonistenes stemmer. 2. De som har passert 50 år og skimter pensjonistlivet i det fjerne, stemmer på oss 3. De unge som har eldre foreldre, stemmer på oss Forts. på neste side. LEDER Først en hjertelig takk til arrangørene av landsmøtet i 2012, Oppland Pensjonistparti, samt den lokale arrangør, Gjøvik Pensjonistparti. All ære til dere alle som sto bak et slikt vellykket arrangement, som går inn i historien som et av de beste landsmøtene som er gjennomført av Pensjonistpartiet. Dere ønsket tidlig å få et slikt arrangement, og vi i den sentrale ledelse angrer ikke på at det ble lagt hit til Gjøvik. Igjen en stor takk for innsatsen! 3

4 A K T U E LT S T O F F Forts. fra foregående side 4. De andre gode sakene som PP står for, bør også føre til at mange vil stemme på oss 5. Vi er ikke rød eller blå. Derfor stemmer mange på oss. 6. Vi er konsekvent i mot POLITISK KRANGEL, vi sier ALDRI noe negativt om andre. Derfor stemmer mange på oss. Summerer vi alt dette, vil vi få over 100 %. Spøk til side det haster med å få opprettet en avdeling i hver kommune og en i hvert fylke. I Sør-Trøndelag er vi i full gang med dette. Jevnlig vil jeg skrive i Vindusposten vi ses! Harald Fagervold, 1.nestleder PP Det er nylig gjennomført en undersøkelse blant eldre mennesker mellom 60 og 75 år. De ble spurt om hva de syntes om eldreløftene som politikerne har kommet med i media, særlig i valgår. Har disse løftene blitt oppfylt? 45 % av de spurte svarte at de var skuffet over politikerne, og at deres interesser ikke var blitt tatt på alvor. Når vi går dette etter i sømmene, kan vi fastslå følgende: - regjeringen har brukt innstrammingspolitikk mot pensjonistene de senere årene - vi har fått økt trygdeavgift - vi har blitt underregulert - vi har fått redusert fradrag på selvangivelsen For trygdeoppgjøret 2012 ble resultatet for pensjonistene 3.67 %. Regjeringen fattet fra i fjor vedtak om indeksering for vår gruppe, det vil si at for hvert trygdeoppgjør skal vi har 0,75 % mindre i lønnsutvikling enn de yrkesaktive. Altså havner vi i år på en økning av vår pensjon med 2,89 prosent. Det er ikke mye å skryte av, og slett ikke i takt med den øvrige prisstigningen i samfunnet. Verst blir det for enslige minstepensjonister. Vi kan dessverre slå fast at løftene til pensjonisten ikke er troverdige, de er rett og slett valgagn. Det betyr at vi alle må gjøre alt vi kan for å få Pensjonistpartiet inn på Stortinget ved kommende valg, ellers vil vi fortsatt bli salderingsposten. PS! Og hvor ble de varme hender av - og de sykehjemsplassene? Lillian Dalager Bromseth Pensjonistpartiet Trondheim Sudoku 4 Er pensjonene våre i fare? Stifteren av Rissa Pensjonistparti, Øyvind Blomli, mottar en gave som takk for stor innsats. Ny leder, Harald Fagervold, til høyre på bildet. Løsningen finnes på side 8.

5 NEI til flere kutt innen helse Og alltid forsikrer politikere, byråkrater og styremedlemmer m. fl. at nedlegginger/nedskjæringer/reduksjoner/ kutt ikke skal gå ut over pasientene. Man skal bare gjøre oppgavene på en bedre måte og lang mer kostnadseffektivt. Leger, psykologer, psykiatere, sykepleiere, hjelpepleiere ja, de aller fleste fagfolk sier imidlertid at økonomiske kutt og andre reduksjoner så absolutt går ut over pasienter. I en streik skal det gis dispensasjon dersom liv og helse settes på spill. Slik er det ikke når det gjelder nedskjæringer i vårt helsetilbud og som nettopp setter liv og helse på spill. Hvorfor er det så vanskelig å innrømme at kutt i ressurser til helse gir et dårligere tilbud? Det er det på tide å stille spørsmålet om vi har et godt og tilfredsstillende helsetilbud. Våre politikere snakker sitt språk om dette og slår hverandre i hodet med tall. Det finnes utallige eksempler på kritikkverdige forhold innen vårt helsevern. Jeg skal nøye meg med å bidra med et par. For ca ett år siden innkalte en blid og sommerbrun statsminister til pressekonferanse. Her avsa han sin kreftbehandlingsgaranti om at alle som fikk en kreftdiagnose skulle bli behandlet innen 20 dager etter at diagnosen var stillet. Senere er vi blitt fortalt at statsministerens uttalelse ikke var noen garanti, men en intensjon som regjeringen hadde. Vår statsminister burde i så fall ha brukt andre ord da han snakket om kreftbehandlingen. Men uansett garanti eller intensjon: Hvor lang er ventetiden for cancerbehandling i dag? Køene bare vokser og personlig kjenner jeg flere som har måttet vente månedsvis før oppstart av behandling. Dette er uverdige forhold. For en tid siden hørte jeg en av landets fremste kirurger innen prostatakreftkirurgi, dr Brennhovd ved Radiumhospitalet, uttale at MR var et meget viktig verktøy og hjelpemiddel ved diagnostisering og behandling av prostatakreft. Denne kreftformen er den hyppigst forkommende cancertype hos menn. Ca 4500 menn rammes årlig av denne sykdommen. På Radiumhospitalet var det imidlertid satt et tak på 2-3 ganger pr uke for bruk av MR i prostatakreftsammenheng. Dessuten kunne samme kirurg fortelle at Radiumhospitalets maskin som benyttes ved såkalt kikkehullsoperasjon av prostatakreft var så gammel at produsenten hadde gitt beskjed om at det snart ikke ville bli produsert reservedeler til denne. Kostnadene for en slik maskin ligger i størrelsesorden ca 16. mill kr. Rimi-Hagen og skipsreder Fredriksen spleiste og forærte Radiumhospitalet en ny maskin. En fin gest, men vi skal ikke glemme at vårt helsevesen er et offentlig anliggende. Det er det offentlige som har ansvaret. Selv ihuga sosialdemokrater hadde for en stakket stund glemt ordet privatisering av helsetjenester. Flott! Og at det finnes penger til bruk innen helse er hevet over enhver tvil. Hvordan skal vi ellers tolke Støres foræring av 500 millioner kroner til et norsk-amerikansk prosjekt der Norge skal bidra med inntil en halv milliard og USA med 460 millioner. Prosjektet er med respekt å melde prisverdig og bra. Men når pengene sitter så løst at en slik garanti knapt nevnes i en hovedsetning, men er en selvfølge når Clinton er åpenhjertig om sine planer, ja da tør jeg påstå at vi har penger å bruke for å opprettholde et forsvarlig helsevesen. Jeg er også av den oppfatning at investering innen helse ikke er forbruk og ødsling av penger verken for vår generasjon eller kommende slekter. Jeg skal ikke unnlate å fortelle at jeg har jeg fra friske og raske har hørt det falle ord som at vi har ingen grunn til å klage på vårt helsevesen. Det fungerer da så bra. Og heldigvis er ikke alt like svart. Det finnes så klart hyggelige lyspunkter. Men politikere og andre forståsegpåere: Sett pasienten i fokus. Vær så snill å låne øret til de som står i kø for å bli behandlet. Mange av disse har berettiget grunn til å frykte at sykdommen som de har blir verre i løpet av ventetiden. Vi snakker om verdighet og medmenneskelighet. Penger har vi. Leif Peder Østmo. Leder i Hedmark Pensjonistparti A K T U E LT S T O F F Nok en gang skal det kuttes innen helse. Det ferskeste kuttvedtaket kommer fra Sykehuset Innlandet. Her er det styrevedtak på en kostnadsreduksjon på 350 millioner kroner, hvorav drøyt halvparten skal tas fra psykisk helsevern. Dette nedskjæringsvedtaket føyer seg inn i rekken av flere slike saker de siste årene hvor helsetilbudene er blitt redusert og kuttet. 5

6 A K T U E LT S T O F F Den store SAMHANDLINGSREFORMEN og den lille pasienten 6 Samhandlingsreformen er vedtatt og innført fra siste årsskifte. Reformen har ført til store kostnader og omveltninger for landets kommuner og for helse-norge. Den har beslaglagt mange eksisterende sykehjemsplasser, med det resultat at antall demente som venter på sykehjemsplass stadig vokser. Nye reformer blir alltid møtt med både spenning og skepsis, og dette gjelder ikke minst en reform som gjelder vårt eget liv og helse. På Helse- og Omsorgsdepartementets nettside står følgende overskrift: Fremtidens helsetjeneste trygghet for alle: Målet med reformen er å redusere sosiale helseforskjeller, og at alle skal ha et likeverdig tilbud om helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Når sykdom rammer, er det viktig at folk skal oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren. Sitat slutt. Vil løftene holde hva de lover? Her er det lov å stille spørsmål. Alle som ble rammet av akutt og alvorlig sykdom har tidligere fått gratis sykehusopphold i Norge, og vi har hatt et likeverdig tilbud til alle, uansett personlig økonomi og den enkeltes livssituasjon. Etter at Samhandlingsreformen ble innført, må de syke ved overføring til kommunal korttidsplass betale en egenandel på kr 133,- pr døgn (3.990,- /4.123,- pr mnd) for omsorg og etterbehandling. Dette kan gå greit for alle som har god personlig økonomi. Men hva med minstepensjonister og lavtlønte? Og yngre mennesker som blir rammet av sykdom, mennesker som er nyetablerte og har stiftet familie? Arbeidsledige? Uføretrygdede? Husleie, strøm og alle faste utgifter forfaller til fastsatte tider, og i tillegg må man heretter betale daglige egenandeler fordi man er blitt syk. Er dette å redusere sosiale helseforskjeller? På hvilken måte tas det hensyn til den enkeltes personlige økonomi? frikort etter at beløpet er betalt. Vi har et lignende system som gjelder fysioterapi/rehabilitering. Vil Samhandlingsreformen utvikle et utgiftstak for sykdom? At man kan få et frikort når samlede utgifter for kommunal pleie når en fastsatt sum? Hittil er ikke dette nevnt med et ord. Vi har et fastsatt egenandelsbeløp hvert år for legetjenester, legevakt og polikliniske tjenester. Dette gir rett til Vi hadde et likeverdig tilbud i landet vårt som ga trygghet til alle. Nå ender vi opp med å forsterke sosiale forskjeller i stedet for å redusere dem. Mens det tidligere var gratis å dø på sykehus i Norge, må man heretter ved palliativ pleie i kommunale institusjoner betale døgnpris for sitt dødsleie. Samhandlingsreformens innføring av egenbetaling er et stort tilbakeskritt for de som blir rammet av sykdom, og kan føre til at minstepensjonister og kronisk syke ikke har råd til å motta omsorg og etterbehandling i kommunale institusjoner. De som skal dø har intet valg. Borgny Irene Nygaard Politisk nestleder, Hedmark Pensjonistparti

7 Resyme av Status av Samhandlingsreformen i Asker De har inngått de spesifikke avtaler som er foreskrevet i Helse og omsorgsdepartementet. Rehabiliteringsenter med spesialutdannet sykepleiere og legetjeneste er på plass. Hittil er den økonomiske rammen med tilskudd fra staten i balanse. For å gjennomføre Samhandlingreformen har Asker kommune ansett flere folk for og ivareta det omsorgsnivå pasientene trenger. Mer detaljert om Status av Samhandlingsreformen i Asker finner en på vår nettside Pensjonistpariet.no / Akershus/Asker Status av Samhandlingsreformen i Asker Så langt har det gått bra med innførelsen av Samhandlingsreformen i Asker. Det er inngått samarbeidsavtale mellom Asker kommune og Vestre Viken HF. Som er knyttet til de ulike avtalene som er foreskrevet i Helse og omsorgsdepartementet tidsfristen til hhv og Samarbeidet mellom helseforetaket og kommunen er organisert på to nivåer OSU (Overordnet samarbeidsutvalg), Der representantene fra kommunen og helseforetaket deltar,videre er det opprettet lokal samarbeidsutvalg mellom kommunen og det nærliggende regionale sykehus. I regi av Vestregionen er det etablert et særskilt kommunehelsesamarbeid der alle de 26 kommuner i helseforetakets område deltar. Med utgangspunkt i avtalene og behandling/utskrivning er det utarbeidet detaljert retningslinjer for prosesser og prosedyrer som skal følges mellom partene. Disse vedtas av lokalt samarbeidsutvalg. I retningslinjene har en søkt å etablere prosedyrer som gjør det enkelt å fange opp avvik. Som det fremgår ovenfor er det etablert i kommunen en klar struktur for samarbeid mellom Helseforetaket og kommunen. Strukturen skal medvirke til at Samhandlingsreformen får de effekter som er forutsatt for pasientene. Det er opprettet en nasjonal tvistenevnd mellom KS og helseomsorgsdepartementet. Denne ordningen kommer Asker kommune til å bruke dersom det oppstår uenighet om forståelse av lokal samarbeidsavtale av avtale / forskrift. I Asker har en måttet ansette flere folk for å sikre god dialog med sykehuset og for å sikre at kommunen har det omsorgsnivå pasienten trenger. I den forbindelse er det brukt mye tid for å formulere gode avtaler som ikke gir rom for» skjønn» for å unngå tvistemål. Kommunens retningslinje (intensjon) er meget klar uansett hva en gjør må det være til det beste for pasienten Pasientene må ikke oppleve å bli kasteball mellom forvaltningsnivåene, eller svingdørspasienter fordi en ikke får godt nok tilbud på riktig tidspunkt. I Asker er rehabiliteringssenter på Bråset, fem sengeplasser er øremerket til utskrivningsklare pasienter. Det er spesialsykepleiere som tar seg av disse pasientene, med legeoppfølging. I Asker er legevaktbilen i Asker og Bærum meget vellykket, den hjelper også til at Samhandlingsreformen fungere bedre. Økonomien Som kjent i Samhandlingsreformen skal kommunen være økonomisk ansvarlig for utskrivningsklare pasienter med kr 4000 pr døgn. I tillegg skal de dekke 20 % av pasientenes forbruk av spesialisthelsetjenesten. Regjeringen har overført penger til Asker kommunen ved innføringen av Samhandlingsreformen. Det er overført et kronebeløp som tilsvarer den pasientbelastningen man belemret sykehuset med i fjor. Kommunen betaler denne summen inn til sykehuset forskuddsvis hver mnd. Dette avregnes deretter hver mnd. Dette er tidkrevende og en nøyaktig oppfølging, Status økonomi den 30 april, utskrivningsklare pasienter har vi et overskudd, medfinansiering av sykehusinnlegg de 20 % har vi et lite underskudd. Totalt har vi et lite overskudd, problemet er at det svinger fra måned til måned. Hva økonomien blir i henhold til statsstøtten ved årets slutt er uviss. Asker kommune har i startfasen hatt vilje og evne til å iverksette den komplekse samhandlingsreformen på en tilfredsstillende måte. Det som gjenstår er en samarbeidsavtale med fastlegene. Det er legene som i stor grad beordrer innleggelsen. Konklusjonen om dette er den rette reform vil bare i årene som kommer vise. Kjell Sandanger Leder i Asker Pensjonistparti A K T U E LT S T O F F Asker kommune har innført Samhandlingeformen intensjoner på en tilfredsstillende måte. 7

8 8 Årets trygdeoppgjør er mildt sagt skuffende for pensjonister, nå får en se hva den nye pensjonsreformen i praksis betyr. Nytt grunnbeløp pr 1. mai blir på kr ,- som er en økning på kr 2906,- eller 3.67 % Med underregulering med basistallet 0,75 % gir dette i realiteten en underregulering på 0,78 %., Det vil si en alderspensjon som øker med 2.89 %. Dette ligger langt under lønnsveksten for de yrkesaktive som blir over 4 %. Tilbudet fra staten er basert på tall fra revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem 15. mai. Pensjonistenes lønnsvekst er baser på en prognose før lønnsavtalen med de øvrige yrkesaktive ble fastlagte så en kan allerede nå fastslå at pensjonistene vil sakke ytterligere akterut sammenlignet med lønnsmottakere. Det viser seg igjen at Notis fra Pensjonistpartiet Ringsaker Hei! Håper det står bra til rundt omkring. Sjøl om den gode sommervarmen lar vente på seg, så har imidlertid sommerroen tatt bolig i kropp og sjel for en stund. Vi i Ringsaker PP slo forresten til med stand i Moelv på forsommeren. Vi serverte kaffe og stekte vafler. Og innimellom praten med kjente og ukjente, fikk vi vervet 19 nye medlemmer! Klart vi er stolte, skulle bare mangle. Og dessuten er det enda mer å glede seg over: SI`s vedtak om ett komplett sykehus. En stor seier for Innlandet. Jeg ønsker dere en fin og en trivelig sommer! Bare hyggelig om dere slår på tråden eller sender meg en mail. Litt farting blir det i sommer, så responstiden kan nok variere noe! Sommerhilsen fra Leif Pensjonistforbundet, som har samtalerett med regjeringen ikke har den nødvendige kraft til og få gjennomført tiltak for å bedre vår pensjon. I tillegg til underregulering av våre pensjoner har vi fått ytterligere skatteskjerpelse for mange pensjonister. Disse endringer skjer parallelt med at regjeringen bebuder at samfunnet i fremtiden må redusere sin økonomi, i forhold til syke og omsorgstrengende eldre, som nok må regne med å betale mer for helsehjelp og omsorg. De eldres økonomi angripes følgelig fra flere kanter. I sum innebærer dette at svært mange pensjonister får redusert sin velstandsutvikling sammenliknet med. de yrkesaktive.regjeringen viser i sin praktiske politikk at de undergraver pensjonsrettigheter som blir brukt som salderingspost i regjeringens utjevningspolitikk.en skal ikke glemme at pensjon er tilbakebetaling av innbetalt pensjonskapital. Staten Norge har brukt opp store deler av denne kapital til andre formål. Løsning til Sudoku på side 4. A K T U E LT S T O F F Trygdeoppgjøret 2012 Pensjonistpartiet har ikke noe tro på at et regjeringsskifte vil forbedre pensjonistenes kår. Pensjonistpartiet må selv bli et stort nok parti til og gå aktivt inn og løse disse samfunnsmessige oppgaver for pensjonistene på en god og rettferdig måte. Kjell Sandanger Leder i Asker Pensjonistparti.

9 VERVEKAMPANJE 15. aug nov. Vi har tidligere sendt ut informasjon til våre lokal- og fylkeslag om vår planlagte vervekampanje i år. Får å stå sterkere rustet til stortingsvalget i 2013 trenger vi flere medlemmer. Fra og med 15. August til og med 15. November blir det arrangert vervekampanje for alle PensjonistPartiets medlemmer. På de to neste sidene er det vervekuponger som kan nappes ut av bladet. Det er fult mulig å kopiere dem, hvis en trenger flere, eller kontakte Hovedkontoret på mail: eller tlf: , for å få tilsendt flere kuponger på mail eller per post. Vervingen er personlig og de tre som har vervet flest medlemmer vil bli premiert som følger; 1. Premie; 3000,- Norske kroner 2. Premie; 2000,- Norske kroner 3. Premie; 1000,- Norske kroner Vervekupongen vil være gyldig når Hovedkontoret får bekreftelse av lokal-/ fylkeslag at medlemmet har innbetalt kontingent. For lokal- og fylkeslag betyr det en kontinuerlig oppdatering av medlemmer mot det sentrale medlemsregisteret. Vinnerne vil bli offentliggjort i årets siste utgave av «i Vindusposten» Lykke til!

10 VerVekupoNg VerVekupoNg Nytt medlems: Nytt medlems: Postnr:... Postnr:... Poststed:... Poststed:... Ververs Svarsending Oslo Ververs Svarsending Oslo Postnr, /sted:... Postnr, /sted:... Kommune:... Kommune:... VerVekupoNg VerVekupoNg Nytt medlems: Nytt medlems: Postnr:... Postnr:... Poststed:... Poststed:... Ververs Svarsending Oslo Ververs Svarsending Oslo Postnr, /sted:... Postnr, /sted:... Kommune:... Kommune:...

11 VerVekupoNg VerVekupoNg Nytt medlems: Nytt medlems: Postnr:... Postnr:... Poststed:... Poststed:... Ververs Svarsending Oslo Ververs Svarsending Oslo Postnr, /sted:... Postnr, /sted:... Kommune:... Kommune:... VerVekupoNg VerVekupoNg Nytt medlems: Nytt medlems: Postnr:... Postnr:... Poststed:... Poststed:... Ververs Svarsending Oslo Ververs Svarsending Oslo Postnr, /sted:... Postnr, /sted:... Kommune:... Kommune:...

12

13 Strategiplan er det virkelig noe vi skal bry oss med? A K T U E LT S T O F F Framtida er et landskap uten kart og kompass, der den som ikke vet hvor han skal nærmest er dømt til å fare vill. Selv den som kjenner målet, må ha en plan for hvordan han skal nå det. Han eller hun må ha en strategi for å komme seg dit. Som gammel orienteringsløper var veivalget mellom postene (delmålene) helt avgjørende for om en skulle komme i mål før tidtakerne var reist hjem. Ordet strategi låner vi fra slagmarken, og er et sett virkemidler som brukes for å oppnå et høyere mål/ en visjon. Også fra slagmarken låner vi ordet taktikk, som til forskjell fra en strategi er virkemidler som tas i bruk for å oppnå mere kortsiktige seire. For å summere opp på militærspråket: strategier vinner kriger, taktikk vinner slag. I flere fylker og kommuner har vi i Pensjonistpartiet vært utrolig dyktige og gjennom god taktikk vunnet de små slag som kan sammenlignes med å komme inn i kommunestyrer og fylkesting. Flere varaordførerverv er faktisk vunnet på kommunenivå. Men som et landsdekkende parti med ambisjoner om å få makt og innflytelse, er det utrolig viktig å bli representert på Stortinget gjennom et partiapparat i alle landets fylker. Derfor trenger Pensjonistpartiet mer strategisk tenkning framfor mer tilfeldige taktiske løsninger. Med små økonomiske ressurser er det viktig at disse blir utnyttet best mulig slik at disse igjen kan utløse mer økonomiske midler, og hele Pensjonistpartiet kan nyte godt av dette. Pensjonistpartiet må derfor sette seg sine strategiske mål og utarbeide en plan for hvordan vi best når dit. Da gjelder både strategiske og taktiske valg. Viktig for hele partiapparatet er at en er sånn noenlunde enige om målene og de strategiske og taktiske valg. Etter Landsmøtet på Gjøvik i mai, ble det vedtatt å arbeide med strategien til partiet fram mot valget i 2013 etter forslag fra Pensjonistpartiet Akershus. Oppgaven ble gitt Hovedstyret, som i møte 29. mai satte ned en gruppe for å gjennomføre mer strategisk tenkning utover det en alt har bedrevet i fylkeslag og lokallag til nå. Gruppen består av Einar Lonstad, Nordal Torstensen og undertegnede Gjert-Are Valberg. Saken vil bli grundig belyst gjennom en prosess som skal presenteres for Landsstyremøtene i høst og til neste år. Vi får gjennomdrøftet de mål og valg vi ønsker å satse på og får med innspill gjennom fylkeslederne fra grasrota. Det er jo ikke sikkert at alle strategiske og taktiske valg er riktige i et fylke som i et annet. Resultatet skal legges fram for Landsmøtet i Forhåpentligvis vil vi høste fruktene av et slikt arbeid allerede ved Stortingsvalget i 2013, som bare er vel et år unna. Trolig vil vi måtte se videre framover alt nå, og ha Stortingsvalget i 2017 som vår planleggingshorisont. Mellom disse valg kommer jo også det utrolig viktige kommune- og fylkestingsvalget i 2015 som skal styrke det økonomiske fundament på lokalnivået. For å svare på innledningsspørsmålet, tror jeg det er avgjørende at vi tar dette med strategisk tenkning på alvor. Det skal ikke bli noe rigid planverk som skal tres nedover hodene på lokallag, men forhåpentligvis utløse engasjement og kreativ tenkning gjennom hele partiorganisasjonen slik at det kan være til hjelp og støtte i arbeidet med å få partiet over sperregrensa. Det er i hvert fall ikke størrelsen på kjernevelgergruppen som hindrer oss den er stor og stadig økende. Gjert-Are Valberg/ HS-medlem 13

14 Barnevernet 2012: BARNEVERNET Nedprioritert og utarmet 14 Som samfunnsinteressert, politisk engasjert tidligere barnevernarbeider, har jeg med voksende bekymring fulgt med i barnevernets utvikling. Hvem kan tro at en fremadstrebende politiker, som får sin første ministerpost i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, har den nødvendige kunnskap, innsikt og kompetanse som kreves for å lede departementet? I en årrekke har den ene unge partistjernen etter den andre fått forsøke seg i embetet som statsråd med ansvar blant annet for barnevernet. Barnevernet er en del av området statsråden skal styre, da er det kanskje ikke så rart at det blir liggende i bakevjen forsømt, uten interesse og fremdrift. Barna som trenger hjelp og deres familier har ingen kamplystne ressurssterke støttegrupper i ryggen. Det er få og ingen som taler deres sak. Kjendisadvokatene som ofte tråkker oppå hverandre for å få komme på TV og bringe rettferdighet til mediafokuserte grupper og enkeltpersoner, er ikke tilstede for disse barna. Og samfunnet lar gladelig disse familiene forbli usynlige. Er det slik vi vil ha det? «i Vindusposten» følger har opp med fjerde artikkel om Barnevernet. Det er tidligere hovedstyremedlem Anna Steen fra Pensjonistpartiet Rogaland som har skrevet disse artiklene. Hun har yrkeserfaring fra barnevernet selv og er svært opptatt av barns oppvekstvilkår. Her er noen eksempler fra siste halvår: 52 barnevernsbarn utsatt for massive overgrep. Tilsammen 42 offentlig oppnevnte omsorgspersoner, det vil si fosterforeldre og støttekontakter, er i denne perioden dømt for overgrep, viser en kartlegging utført av Adresseavisen. Tallene er bare toppen av et isfjell mener førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes. (Kommunal Rapp. 8. des. 2011). Barnevernsbarna er blitt utsatt for seksuelle overgrep mens de skulle hatt det trygt i fosterhjem de siste elleve årene viser en kartlegging som Adresseavisen har gjort. 52 barn har blitt utsatt for overgrep i perioden. En av grunnene til at dette ikke har blitt oppdaget før er at tilsynsordningen ikke er god nok. Barnevernminister Lysbakkens kommentar: Kommunene må ta mer ansvar i barnevernsaker. (Kommunal Rapp. 9.des. 2011). Å heve kompetansen i barnevernet er det viktigste kommunene kan gjøre for å hindre nye overgrep sier direktør Helge Eide i KS. (Kom. Rapp. 9. des ) Riksrevisjonen har fremlagt en undersøkelse om det kommunale barnevernet. Funnene er rapportert og kommentert til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Undersøkelsen har hatt som mål å vurdere i hvilken grad de kommunale barneverntjenestene sikrer at barn som trenger det, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, og å vurdere hva som kan være mulige årsaker til svakhetene i det kommunale barnevernet. Undersøkelsen omfatter perioden Riksrevisjonen presenterer fire hovedfunn: Mange barn som trenger hjelp fra barnevernet, blir ikke fanget opp tidlig. I merknadene påpeker Riksrevisjonen at bekymringsmeldinger burde vært fulgt opp med en undersøkelse, eller det burde vært innhentet mer informasjon fra melder, før saken ble henlagt. Samtidig ser det ut til å være en underrapportering av meldinger om små barn. Svakhetene ved undersøkelses- og henleggingsvedtakene,

15 kan skyldes for liten saksbehandlingskapasitet, mangelfulle rutiner og mangelfull ledelse av barnevernet. Riksrevisjonen mener det er nødvendig med mer bistand til kommunene for å styrke lederkompetansen og internkontrollen i barneverntjenestene. Om Staten og kommunene hadde et felles mål å ha et oppegående barnevern utviklet i samsvar med behovet, ville det sett helt annerledes ut. Kommuneledelsen måtte stått oppeist og sørget for nok bemanning i barnevernet for å behandle det stadig økende antall meldinger. Dessverre har jeg hørt om kommuner som vil spare på lønnen, og ansetter folk som er flinke med barn, i stedet for fagutdannete og på denne måten gir avkall på profesjonaliteten i barnevernet. Noen grep som kan kvalitetssikre barneverntjenesten. Det må sørges for at kvalifiserte ledere har oppgaven å drive barnevernet etter lovens og kommunens retningslinjer. Leder må sørge for at det er gode rutiner for mottak og fordeling av meldinger. At uerfarne fagmedarbeidere får arbeide i en co-situasjon i aktuelle saker, og følges opp med veiledning av den eller dem som har veilederansvar og kompetanse. Dette er ikke nytt, allerede for 40 år siden var barnevernet organisert slik. Opplæring av nyansatte foregikk som beskrevet ovenfor. Det som er nyere, er at i dag finnes det en rekke barnevernfaglige spesialiserings-, påbyggings- og videreutdanninger, samt ferdighetsopplæringer. Det er beklagelig om dette er knappe goder som ikke entusiastiske barnevernarbeidere kan påskjønnes med. Å snakke med barn i krise kre- Så vel familien som barnet har lettere for å oppnå kontakt med barnevernarbeidere som er trygge på egen kompetanse. Hvis erfarent og velkvalifisert personale gjennomgikk bekymringsmeldingene, uten et økonomispøkelse hengende over seg, ville langt færre saker ville bli henlagt. BARNEVERNET Dette koker etter mitt syn ned til et prioriterings- og økonomisk spørsmål. Lovens ord sier at barn som trenger hjelp fra barnevernet skal få rett hjelp i rett tid. Så skjer ikke. Loven brytes igjen og igjen. ver egen kompetanse. Dette gjelder kontakt- og samtaleferdigheter som kan tilegnes ved studier, veiledning og andre læringsteknikker. Overholdelse av frister ville være lettere om det var nok saksbehandlere. Å gjennomgå en undersøkelssak er en krevende prosess så vel for familien som for barnevernansatte. Det er høye krav til dem som skal vurdere barnets situasjon i forhold til eventuelle hjelpetiltak. Barnevernet kan foreta hjemmebesøk. De ansatte må ha kompetanse så vel innen lovverk, som sosial- og barnevernfaglig, slik at det meldte forholdet kan tas opp med familien uten at det blir en vond opplevelse. Når lovkunnskap nevnes, er det fordi barnevernet ikke kan foreta noe så alvorlig som å bryte inn i privatlivets sfære uten lovhjemmel. Undersøkelsen viser at de langt fleste meldingene kommer fra instanser familien er i kontakt med fra før, og altså er ønsket av familien. I en liten andel av bekymringsmeldingene må barnevernet være forberedt på å arbeide i konflikt. Også dette må barneverntjenesten være forberedt på, og takle profesjonelt. Oppfølgningen av barn med hjelpetiltak og barn i fosterhjem er ikke god nok Begge de to nevnte undersøkelsene ser dette som et alvorlig problem. Etter mitt syn kan også dette kokes ned til å dreie seg om økonomi. For tilsyn med barn i fosterhjem, er det igjen viktig å benytte barnevernfaglig personell for å oppnå kontakt og for faglige observasjoner. Hvorfor ikke ansette egne tilsynsmedarbeidere? Dette måtte jo være et glimrende tiltak for kommuner og andre ansvarlige instanser å samhandle om. Fagkompetanse trengs for å oppnå kontakt, tillit, observere, observere samspill, kort sagt, få oversikt over situasjonen. Tilsynene skal være regelmessige, med et visst antall tilsyn hvert år. I kritiske perioder, flere. Det kan ikke understrekes nok hvor viktig dette er innen barnevernarbeidet: Fagkompetanse. Fagkompetanse. Fagkompetanse. Når det skal spares penger med glupe ideer om at tilsynet kan utføres av frivillige ideelle organisasjoner, mener jeg at det blir feil. Mye godt kan sies om frivillige organisasjoner, men barnevernfaglig kompetanse har de ikke. Tilbudet av hjelpetiltak er ikke tilstrekkelig Igjen et spørsmål om økonomi. Ingen hjelpetiltak er gratis. Kan det samhandles? Det ikke en kommune har kanskje flere kommuner kunne skape det sammen? 15

16 Det mangler kunnskap om bruk og virkninger av hjelpetiltak BARNEVERNET Ifølge undersøkelsen. 16 Dette gjelder ikke alle kommuner. På dette området kan de kommunene det gjelder, søke statlig bistand. Så vidt jeg kjenner til, blir hjelpetiltak i flere kommuner satt i gang for en tidsbegrenset periode med påfølgende evaluering. Virket tiltaket etter hensikten? Trengs det mer av samme tiltaket? Bør tiltaket fortsette uforandret? Eller virket det ikke etter hensikten? Da må situasjonen vurderes på ny, av de berørte. Ikke minst er barnets/ barnas mening viktig. Dersom barneverntjenesten har dyktig faglig ledelse, gode rutiner og tilstrekkelig med ansatte, egnede tiltak samt en økonomi som ikke stopper tiltakene, er det ingen evalueringsproblemer. Jeg antar at de fleste kommuner og barneverntjenester kjenner til at Staten kan hjelpe til med å legge opp systemer for rutiner og for faglige vurderinger og evalueringer samt frekvenser for disse. Min påstand er at barnevernets største mangler er; Manglende interesse, ansvar, ambisjoner og pådrift fra regjeringen, hvorav følger; 1 Prioritering fra øverste hold fra departement til kommuneledelse. 2 Fornekting av virkeligheten og det økende behovet for barneverntjenester. 3 Fornekting av at barnevern- tjenester til barn som trenger det, koster noe. 4 Manglende status og kompetanse i departementet og kommuneledelsene. 5 Manglende forkjempere i det offentlige rom. 6 Manglende mediaoppmerksomhet (Interesse fra media). 7 Utilstrekkelige økonomiske ressurser i de enkelte barneverntjenesten. Barneverntjenestenes virke kan ikke betraktes isolert Bevilgninger til barnevernet, eller mangel på bevilgninger, må ses i sammenheng med holdninger fra regjering, kommuneledelse og medias interessefelt. Manglene må ses i sammenheng med samfunnets allmenne beundring for vellykkethet og suksess og tilsvarende forakt for dem som ikke oppfyller statuskravene. Statistikken viser at det utføres mye bra barnevernarbeide der mange barn får hjelp. Statistikken viser at antall barn som trenger hjelp øker drastisk, mye raskere enn bemanning og ressursene i barneverntjenestene øker. Konklusjon; Det trengs en formidabel oppgradering av barnevernet. De beskrevne tilstander som rapportene avslører, er så alvorlige at løftet som må til, må foretas umiddelbart. Det trengs også et annet krafttak. Det gjelder holdninger til dem som havner i utenforskapet i to tredjedelssamfunnet. Den som trenger, og søker hjelp fra barnevernet, har krav på å bli behandlet med respekt. Holdningspåvirkninger må påbegynnes umiddelbart. (Lær av Asfalt Rogaland nr ). Anna Steen Pensjonistpartiet Rogaland

17 Virkningen for enkeltindivider av Pensjonsreformen og Skattereformen for pensjonsinntekter. 2. Pensjonister med langt lavere pensjon, men som har gjeldsrenter. Disse risikerer å få feil utregnet skatt fordi reglene nå er blitt så kompliserte at de ikke forståes av de offentlige saksbehandlere. Feilen går som oftest ikke i den enkelte pensjonists favør. «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv» Arnulf Øverland 1937 Stortinget i 2003: Pensjoner skal reguleres på lik linje med lønnsoppgjør. Stortinget i 2011: Pensjoner blir underregulert med 0,75 %. Betyr at pensjonsutgiftene skal ned, (men det sies ikke høyt fra regjeringshold). Vil få en langsiktig virkning på pensjoner under utbetaling. Følgende tiltak får umiddelbar virkning: Helsedelen av trygdeavgiften er øket fra 3 % til 4,7%, - men kun for pensjonister! Minstefradraget for pensjonister er 26 %, mens det er 36 % for yrkesaktive. (38 % i 2012) Det kan bety kr. i forskjell. ( kr i 2012). NB! I høringsrunden, før loven ble vedtatt, var det forutsatt at minstefradraget var likt for lønn og pensjon. Dette ble endret i tolvte time. Særfradraget for alder er fjernet og er- A K T U E LT S T O F F Om urettferdighet Dette punktvise notat om urettferdighet treffer primært to grupper av pensjonister: 1. Ca pensjonister som har en totalpensjon på kr eller mere. For å tilhøre denne gruppe må man ha pensjon (tjenestepensjon, foretakspensjon, privat pensjon) i tillegg til folketrygd. Skatteøkningen på pensjonen vil bli dobbelt så høy som det Finansdepartementet har gitt inntrykk av. Begrunnelsen for skatteøkningene er at denne skal finansiere skattelette for andre pensjonister. Slik blir et nasjonalt ansvar lempet over på en gruppe av pensjonister. 17

18 A K T U E LT S T O F F stattet med et skattefradrag som trappes ned med økte pensjonsinntekter. 18 Dagens pensjonister er blitt bondefanget: De som sparte opp til egen pensjon på toppen av folketrygd (tjenestepensjon eller privat pensjon) har fått store skatteøkninger (18-25 % økning). For å ha samme inntekt etter skatt som før, må disse pensjonister skaffe seg en deltidsjobb til kr pr. år. Det er ikke uten videre enkelt for en 70-åring. eller en på 67, eller 75. Dette ble ikke tydelig fortalt fra regjeringshold til de politikere som vedtok skattereformen. Tvert om: Finansministeren ga et inntrykk av at skatteøkningene ville bli under halvparten av hva de ble. Forøvrig opprettholdes en gammel regel: Ektefeller som er pensjonister får sin grunnpensjon redusert til 85 %. Systematisk forskjellsbehandling av pensjonister Det finnes, underlig nok, ingen lov i Norge som forbyr forskjellsbehandling, bortsett fra når det gjelder kjønn, etnisk tilhørighet og religion. Det finnes heller ingen lov i Norge som hindrer urettferdighet satt i system. Vi har noen prinsipper om anstendighet, men det står enhver regjering fritt å bryte disse så lenge folk ikke reagerer! Dagens unge yrkesaktive bryr seg ikke om denne forskjellsbehandling. Men det burde de gjøre. Store tapere blir etter hvert dagens unge yrkesaktive. Men det har de ikke oppdaget ennå. De har vært et lett bytte for regjeringens markedsføring. De aller største taperne er trolig kvinner som har hatt deltidsarbeid i noen år. Da spiller det liten rolle om de har betalt sin pensjonsdel jevnt og trutt i 40 år. Alleårsregelen vil bli en begrensende faktor. Kanskje på tide å begynne å reagere? Om skatt og trygd Det vi til daglig kaller skatt består av to forskjellige ting: Skatt av netto inntekt og formue Trygdeavgift av brutto inntekt Trygdeavgiften skal egentlig brukes til dekning av helseutgifter og betales av alle. Sparing til fremtidig pensjon og betales derfor kun av yrkesaktive. Dagens pensjonister har pr. definisjon allerede betalt sin pensjonsdel. At Finansdepartementet nå hevder at trygdeavgift er å betrakte på lik linje med annen inntektsskatt, og at det ikke lenger er en sammenheng mellom trygdeavgift og pensjonsutbetaling, er en helt annen historie. Hvor mye er innbetalt? For svært mange er det i årenes løp betalt inn mere trygd og arbeidsgiveravgift enn det man noen gang får utbetalt som pensjon. Det vedtaket som Stortinget gjorde i 1966, i forbindelse med innføring av folketrygden,var et robust og bærekraftig pensjonssystem. Deretter er det gradvis blitt innført en rekke ordninger som politikerne nokså tankeløst har vedtatt, - som f.eks. gullkantede pensjoner til seg selv, en lite gjennomtenkt AFP, mm. Forvaltningen av folketrygden Mye av midlene er dreiet bort fra gruppen 67 år og over til gruppen år. Alderspensjon i folketrygden utgjør mindre enn 40 % av folketrygdens utgiftsbudsjett. Det er dypt urettferdig at regningen for dette sendes til dagens pensjonister, og etter hvert også til kommende pensjonister. Den offisielle forklaringen er at penger skal overføres til minstepensjonister slik at disse slipper skatt. Noe nasjonaløkonomisk grunnlag for dette finnes ikke. I virkeligheten er det ikke noe annet enn å inndra en del av vanlige menneskers oppsparte pensjonskapital. Er dette en test på om pensjonister overhodet er i stand til å fremstå som en gruppe og reagere med annet enn irritasjon og tomme ord? En ting er sikkert: er vi passive har vi tapt! Pensjoner er ikke en almisse fra staten, pensjon er en opptjent rettighet Pensjon er strengt tatt tilbakebetaling av innbetalt pensjonskapital. Staten Norge har brukt opp store deler av denne kapital til andre formål. Nå kommer regningen, i Norge som i mange andre europeiske land. Vi kommer til å klare oss bra fordi vi som land er blitt oljemilliardærer. Dagens pensjonister var unge yrkesaktive den gang oljeeventyret startet. Det er i grunnen ganske mye å takke

19 dem for. De bør iallfall få beholde sin oppsparte pensjon, også etter at skatten er betalt! Spleiselag Sigbjørn Johnsen ynder å snakke om spleiselag for å gi støtte til minstepensjonister. Spleiselaget består av et utvalg av pensjonister pluss «resten av befolkningen». Men de samme utvalgte pensjonister er også en del av «resten av befolkningen». De skal m.a.o. betale i dobbel dose. Dette er ikke et spleiselag. Det er urent spill. Polititikerlureri, forførende politiske argumenter Folketrygd: Systemet er i prinsippet et generasjonssystem, dvs. at det er yngre generasjoner som skal betale pensjonen for de eldre. (Pay as you go). Virkelighet: Store deler av den kapital som i årenes løp er innbetalt til folketrygden i form av trygd og avgift overføres i dag til yngre generasjoner. Ut fra den synsvinkel er det også riktig å si at det er de eldre som delvis betaler for de som er yngre. Til ettertanke: Når den enkelte pensjonist i årevis har betalt inn innskudd til sin egen pensjon, bør ikke da netto pensjon være uavhengig av hvor mange som er i lønnet arbeid? Spørsmål: Bør vi utnevne en norgesmester i politisk lureri? Én ting synes klart: Skatt av pensjonsinntekter for ca. 1/3 av alle pensjonister blir dobbelt så høy som det Finansministeren ga uttrykk for da skattereformen ble presentert. Det finnes dokumentasjon i stortingsproposisjonen som viser at Finansdepartementet var fullstendig klar over dette, men at man valgte å tilbakeholde denne informasjonen. Det er klart at alt dette koster store summer, men det er et nasjonalt ansvar som ikke skal lempes over på et utvalg av pensjonister. Iallfall virker det komplett urimelig at skatten økes for en rekke pensjonister, mens den samtidig senkes for alle lønnstagere. Om rettssikkerhet De nye reglene for pensjonsinntekt har ført til at ca pensjonister kan få høyere skatt enn tilsiktet. Overgangsreglene, som skal avhjelpe dette, forutsetter at de fleste pensjonistene som rammes selv må finne ut om de har krav på retting. Jeg mener man i framtiden må legge større vekt på å forhåndsvurdere om påtenkte reformer lar seg praktisere på rettssikker måte. Ref. artikkel i Skattebetaleren av tidligere skattedirektør Erling Ree Pedersen. NB! Overgangsregler var noe som måtte iverksettes på kort varsel, fordi Finansdepartementet først ikke hadde forstått situasjonen. Den går i korthet ut på at pensjonister med lav/middels pensjon og gjeldsrenter ville ha fått store skatteøkninger etter pensjonsreformen. For å komme dem i møte ble det gitt en tre års overgangsordning. Deretter kommer skatteøkninger for de pensjonister som i mellomtiden ikke har klart å kvitte seg med sin gjeld. Om åpenhet Finansdepartementets framstilling av skatteskjerpelser for enkeltpersoner er ikke tilstrekkelig klargjørende. Skatteøkninger kan være det dobbelte av hva Finansdepartementet oppgir. Ref. artikkel i Samfunnsøkonomen av professor Steinar Ekern, NHH. Om pensjonsøkninger Brutto alderspensjon fra folketrygden vil normalt øke i takt med G, folketrygdens grunnbeløp. Det betyr en samlet nominell økning på ca. 55 % i årene Det samme gjelder for offentlige tjenestepensjoner og enkelte tariffregulerte pensjoner. Til sammenligning er nominell lønnsvekst i samme periode på ca. 59 %. For en rekke foretakspensjoner og private pensjoner har imidlertid økningen vært vesentlig mindre, eksempelvis under 20 % (regulert i henhold til lov om foretakspensjon fra 2002). Derfor er det et paradoks at det er her skatteøkningene treffer. Om politisk lureri Vi aksepterer ikke politisk lureri av en slik art som vi har sett fra Finansministeren. Vi ber om mere sannferdig og ærlig informasjon fra regjeringshold slik at også politikere vet virkningen av hva de vedtar. Vi etterlyser: Åpenhet, anstendighet og rettferdighet. Ikke bare i vakre taler! På tide å reagere nå? Av Øystein Frogner, styremedlem i Landsforeningen Rettferdighet for de Eldre. A K T U E LT S T O F F I og med at staten, ved ekstra skattelegging, nå beslaglegger deler av denne oppsparing, er det høyst forståelig at begrepet skatteran dukker opp. Hadde et forsikringsselskap agert på denne måten, ville det ha vært lovstridig. Helse-Norge og pensjonsnorge er økonomisk og administrativt dels ute av kontroll Ofte forårsaket av politikere med sterk tro på kontroll og kompliserte systemer, men uten evne til å styre disse. Det er ikke primært forårsaket av dagens pensjonister. Riktignok blir flere folk eldre, men det er ikke noe spesielt for Norge. I årene har antall eldre over 60 år øket med totalt Praktisk talt alle disse er i aldersgruppen år. Vi har fått flere unge trygdede, og også minstepensjonister som har bodd i Norge så kort tid at de ikke har hatt noen mulighet til å spare opp pensjon. 19

20 Returadresse: Pensjonistpartiet Prinsensgate 3A 0152 Oslo B Støtt PenSjoniStPartiet Bli medlem og få tilsendt kortversjonen av prinsipp-, handlingsprogram og PensjonistPartiets aktualitetsmagasin i Vindusposten, kostnadsfritt. et LøFte Gitt er et LøFte HoLDt Stortingsarkivet/ foto: Teigens fotoatelier as. Fyll ut og postlegg. PensjonistPartiet betaler portoen som sikkerhet for HELSE VELFERD OMSORG Visjon: Trygghet og velferd for alle Etternavn Fornavn fødselsdato og år Adresse Tlf nr Mobil tlf nr Faks nr / / / Kryss av: Jeg ønsker å bli medlem. Jeg ønsker mer informasjon om PensjonistPartiet Medlemskontingent Medlemskontingenten varierer mellom kommunepartiene. Betalingsinformasjon gis i velkomstbrev. Rabatt for ektefelle og samboere. Pensjonistpartiet Svarsending Oslo Fyll ut, riv av og postlegg - P P betaler portoen.

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Glem ditt gamle parti det har glemt deg!

Glem ditt gamle parti det har glemt deg! Glem ditt gamle parti det har glemt deg! og se hva ditt gamle parti har bestemt for pensjonistene: Fjernet skattefradraget for eldre (ca 19 000,-) Helsedelen i Folketrygden økt fra 3 % til 4,5 % Klassefradraget

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008.

NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008. NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008. EN KOMMENTAR FRA ARNE BYRKJEFLOT, LEDER LO i TRONDHEIM Fra førtidspensjon for de slitne til tilleggspensjon for de uthvilte. Vårt hovedkrav er en AFP-ordning

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug Uførepensjon og AFP - en refleksjon Knut Dyre Haug AFP og UP -? Litt rar problemstilling? AFP er ikke alene i ledelsens makt, slik en beslutning om UP er Allikevel: bedriftene har en begrenset mengde penger

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Landetskommuner,landetsfylkesmenn Deres ref Vår ref Dato 12/7039 20.12.2012 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 Vedlagtfølgertil

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Kronikk. Samhandling er også sambehandling

Kronikk. Samhandling er også sambehandling Kronikk Forfattere: Bjørn Lydersen generalsekretær Mental Helse Tonje Rock Løwer kommunikasjonsleder Mental Helse Samhandling er også sambehandling Det at samhandlingsreformen i så stor grad handler mer

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER

FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Forslag nr. 75: FJERNE ORDET MØNSTERVEDTEKTER OG ERSTATTE DETTE MED VEDTEKTER Nytt: Vedtektene blir delt inn i del A forbundsvedtekter og del B som blir klubb og avdelingsvedtekter. For å få bedre oversikt

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

http://www.mesta.no/nettsted/pensjonistforening Møtereferat.

http://www.mesta.no/nettsted/pensjonistforening Møtereferat. http://www.mesta.no/nettsted/pensjonistforening Møtereferat. Møte 02-2011. Møte avholdt på Lysaker 30.03.2011 kl. 10.00 Tilstede: Olav Lien, Tore Foss, Ola Arne Berg og Ola Gumdal, Per Hagesæter. Referat

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Endret skattlegging av pensjonister. Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland

Endret skattlegging av pensjonister. Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland Endret skattlegging av pensjonister Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland Høringsnotat Finansdepartementet 3. mars Høringsfrist 3. mai endret skattebegrensningsregel for pensjonister økt

Detaljer

Kort prosjektbeskrivelse. utenom ferier. arbeidsteam. dokumenter møte

Kort prosjektbeskrivelse. utenom ferier. arbeidsteam. dokumenter møte Forenklet aktivitetsplan Hva Styremøter Hvordan Kort prosjektbeskrivelse nettbasert, hver 2. uke utenom ferier Samarbeidsmøter Nettbaserte møter med teamledere, arbeidsteam. Høringsmøte utilsikta tap uførereformen

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Publisert fra 16.02.2012 til 13.03.2012 847 respondenter (832 unike) Filter: Hjemmebasserte "Hvor jobber du?" = "Hjemmebaserte tjenester" 1. Alder 1 Under 20 år 0,1

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hun taper stort på å jobbe etter 67

Hun taper stort på å jobbe etter 67 Side: 1 av 11 Hun taper stort på å jobbe etter 67 Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år. Vi deler

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER

SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER SYKEHUSET INNLANDET LILLEHAMMER Oppstartsseminar om kommunereformen Tema: Å jobbe med endringer MYE Å LÆRE AV HELSEFORETAKENE.. Endringsprosesser går ofte galt. Hvorfor? Må det være slik? VISJON OG MÅLSETTING

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja Ark.: 026 Lnr.: 4272/12 Arkivsaksnr.: 12/5-14 Saksbehandler: Linda Svendsrud SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Spenningsfeltet mellom politikk og styring

Spenningsfeltet mellom politikk og styring Spenningsfeltet mellom politikk og styring 16. september 2004 Siri Hatlen Styreleder Helse Øst RHF Reformens begrunnelse Mer helse for pengene med pasienten i fokus Regionalt perspektiv - bedre ressursutnyttelse

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Innst. 252 L. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Prop. 72 L (2011 2012)

Innst. 252 L. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Prop. 72 L (2011 2012) Innst. 252 L (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Prop. 72 L (2011 2012) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven Til Stortinget Sammendrag

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Alderspensjoner (1) Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Alderspensjoner (1) Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum Bongaarts, J.: Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions St. melding nr. 5 (2006-2007): Opptjening og uttak

Detaljer

SENTERPARTIET I NORD-TRØNDELAG

SENTERPARTIET I NORD-TRØNDELAG SENTERPARTIET I NORD-TRØNDELAG VIRKSOMHETSPLAN 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2 Organisasjonsarbeid... 3 2.1 Målsettinger... 4 2.2 Verving/rekruttering... 4 2.3 Lokallagene/distriktsvise arbeidslag...

Detaljer

Sak 4 ARBEIDSPLAN 2014. Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Foto: Marna N. Ramsøy

Sak 4 ARBEIDSPLAN 2014. Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Foto: Marna N. Ramsøy Sak 4 ARBEIDSPLAN 2014 Senterpartiet i Sør-Trøndelag Foto: Marna N. Ramsøy Innhold 1 Innledning... 3 2 Organisasjonsarbeid... 3 2.1 Målsettinger... 3 2.2 Verving/rekruttering... 3 2.3 Lokallagene... 4

Detaljer

www.mesta.no/pensjonist Møtereferat.

www.mesta.no/pensjonist Møtereferat. www.mesta.no/pensjonist Møtereferat. Møte 03-2013. Møte avholdt i Oslo, Lysaker onsdag 04.12.2013 kl. 0930 Tilstede: Olav Lien-Tore Foss-Haldor Tryggestad-Ola Gumdal- Per Hagesæter Referat sendes: Møtedeltakerne,

Detaljer

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Med de skattesatsene som er vedtatt for 2015, kan ungdom født i 2002 eller tidligere tjene over 70.00oner uten å betale skatt. Og i tillegg få en pensjonsbonus

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

Dokument nr. 8:52. (2006-2007) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Ulf Leirstein

Dokument nr. 8:52. (2006-2007) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Ulf Leirstein Dokument nr. 8:52 (2006-2007) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Ulf Leirstein Representantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Ulf Leirstein om å innføre

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt

Detaljer

PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING

PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING Vedlegg 1 PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Einar Madsen brukte i sin innledning. Når 68-erne blir 67 De er krevende vil bestemme selv De har tid vil ha aktivitet De er rike og vil

Detaljer

www.reuma-sol.com Utfordringer og muligheter i samhandlingsreformen for private rehabiliteringsinstitusjoner Haugesund, 7-8.

www.reuma-sol.com Utfordringer og muligheter i samhandlingsreformen for private rehabiliteringsinstitusjoner Haugesund, 7-8. Helsejazzen rehabiliteringskonferanse 2012 Utfordringer og muligheter i samhandlingsreformen for private rehabiliteringsinstitusjoner Haugesund, 7-8. august 2012 Av Harald Johan Halvorsen, Dir. Reuma-Sol

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

Pressemelding Fra Vest Agder Pensjonistparti sitt årsmøte.

Pressemelding Fra Vest Agder Pensjonistparti sitt årsmøte. Pressemelding Fra Vest Agder Pensjonistparti sitt årsmøte. Følgende ble valgt til styret i Vest Agder Pensjonistparti den 18. februar 2016. Forman: Ole Odd Berge Nestleder: Christian Jensen Sekretær: Torgrim

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

LANDSLAGET FOR OFFENTLIGE PENSJONISTER

LANDSLAGET FOR OFFENTLIGE PENSJONISTER LANDSLAGET FOR OFFENTLIGE PENSJONISTER Oslo 13. mai 2014 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 0030 Oslo Høringsuttalelse fra Landslaget for offentlige pensjonister ( LOP) ang: Utkast til forskrifter

Detaljer

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17

Detaljer

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Behov for endring og nye løsninger Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Rolf Johannes Windspoll Samhandlingssjef, St. Olavs Hospital Jeg vil si noe om.. Samhandlingsreformen Utfordringsbildet

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Endringer i pensjonsskattereglene

Endringer i pensjonsskattereglene 1 Endringer i pensjonsskattereglene Bakgrunn for forslag til skatteendringer Pensjonsreformen trer i kraft fra 211 Dette krever endringer i pensjonsskattereglene 2 Store utfordringer knyttet til en aldrende

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

2008 Årsberetning for Epilepsiforeningen i Hedmark

2008 Årsberetning for Epilepsiforeningen i Hedmark Hedmark 2008 Årsberetning for Hedmark Styret har bestått av følgende personer: : Nestleder: Sekretær og nettansvarlig: Kasserer: 1.varamedlem: 2.varamedlem: Valgkomite: Revisor: Anne Glorvigen Hanstad

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Hva er en søknad? IKT - Kurs i saksbehandling september 2015 - søknad

Hva er en søknad? IKT - Kurs i saksbehandling september 2015 - søknad Hva er en søknad? 1 Bekymringsmelding til kommunen Dame 88 år Bor alene, ingen nære pårørende Avviser hjelp fra alle Leiligheten hun bor i ligner en søppelhaug og lukter vondt Hun går ut for å handle hver

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Innkommende høringssvar til ny modell for støtte til distriktsavdelingene

Innkommende høringssvar til ny modell for støtte til distriktsavdelingene Innkommende høringssvar til ny modell for støtte til distriktsavdelingene Hovedstyret sendte 20. desember forslag til ny modell for støtte til distriktsavdelingen på høring i organisasjonen. Høringsfristen

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

13. mai 2014. Vi viser til departementets høringsnotat av 21. mars 2014.

13. mai 2014. Vi viser til departementets høringsnotat av 21. mars 2014. Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO 13. mai 2014 Høring - Utkast til forskrifter i forbindelse med innføring av ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon (overgangsregler, inntektsprøving

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Mandag 30. januar kl. 19.00 på Bogen Kultursenter (skole).

Mandag 30. januar kl. 19.00 på Bogen Kultursenter (skole). Du /dere innkalles herved til Årsmøte i Steigen Pensjonistparti Mandag 30. januar kl. 19.00 på Bogen Kultursenter (skole). Ta gjerne med naboer/kjente om de har interesse for å melde seg inn! Saksliste

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester Rapport 49/01 Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester ECON-rapport nr. 49/01, Prosjekt nr. 34970 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-455-0 LRe/JMS/kea, GLu, 30. august 2001 Offentlig Egenbetaling for helse-

Detaljer

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse fra Norsk Fosterhjemsforening Forslag til endringer i forskrift 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem

Detaljer

Ukesnytt i dag, er en "kladd" som er med å danner grunnlaget for ULOs uttalelser på høringsmøtet tirsdag.

Ukesnytt i dag, er en kladd som er med å danner grunnlaget for ULOs uttalelser på høringsmøtet tirsdag. Hei alle sammen :-) I dag blir det litt annerledes ukesnytt- og litt seint synes kanskje noen at det kommer også. Vel, det jobbes en del med høringsmøtet, og litt sykdom hos meg (utover de jeg lever med

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Forsvar Offentlig Pensjon

Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Offentlig Pensjon Hvem er aksjon forsvar offentlig pensjon Noen tillitsvalgte fra forskjellige fagforeninger tok initiativet til Forsvar Offentlig Pensjon i etterkant av oppgjøret i privat sektor

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer