Afrodite. Endelig kom Ferdinand. Ring oss! Tlf: Nytt styre i fullt arbeid. Hjelper alternativ medisin? Sjekker med intim åpenhet

Transkript

1 Afrodite NR. 2 / Årgang Medlemsblad for Gynkreftforeningen Endelig kom Ferdinand 04 Måtte vente lenge før hun fikk adoptere Nytt styre i fullt arbeid Hjelper alternativ medisin? Sjekker med intim åpenhet Ring oss! Tlf: Ønsker du å snakke med noen? Ta gjerne med deg bladet hjem!

2

3 3 Lederen har ordet Kjære medlem og kjære leser av Afrodite! Aller først, tusen takk, kjære landsmøte for tilliten jeg har fått. Det er med stor spenning jeg går inn i rollen som leder i Gynkreftforeningen. Sammen med det nye styret skal vi utvikle nye ideer og tanker, samt fortsette å fokusere på likemannsarbeide, kommunikasjon, strategi og generell profilering av foreningen vår. I tillegg ønsker jeg at veien mellom lokallagene og hovedstyret skal bli enda kortere enn før. Jeg vil takke forrige styreleder, Eli Lidal, for å ha vært en fantastisk mentor for meg, samt en stor honnør til hele det gamle styret for den innsatsviljen som alle har vist. Vi var et godt team, og den teamånden skal jeg bringe videre inn i det nye styret. Det er med stor glede jeg kan fortelle at vi har igangsatt kunstlotteri til inntekt for likemannsarbeide. Dette er et lotteri som selvfølgelig skal gi oss inntekter, men som også skal være med på å markedsføre oss blant allmennheten. Jeg oppfordrer derfor alle som kan til å selge lodd og fortelle om oss. Sommeren har begynt å markere seg. Naturen blir bare mer og mer fargerik, og kroppen får endelig føle på litt varme. Selv har jeg fått to nye naboer som har flyttet inn cirka en meter fra terrassen min. Dette er herr og fru blåmeis med en ungeflokk på x antall barn. De jobber imponerende hardt for å fø de små som er skjermet inne i en fuglemater. Ja, du leser rett, de har valgt å bo i en fuglemater og ikke i et solid fuglehus. Det er derfor med hjerte i halsen jeg ser katter passere forbi. Men nå tror jeg ikke det er lenge igjen, før disse små tassene kommer ut av redet. Og da kan jeg endelig puste lettet ut og ikke minst, klippe gresset i området rundt den tidligere familieboligen, for det har jeg ikke samvittighet til å gjøre nå. Og med denne vår-historien ønsker jeg dere alle en riktig god sommer! I dette nummer: Lang vei for adopsjon s. 4 Landsmøte vil satse på likemannsarbeid s. 9 Nytt styre klar for innsats s. 10 Nytt Vardesenter i Tromsø s. 12 Nytt fra lokallagene s Testogel gir økt lyst s. 16 Hva sier du til ny partner? s. 18 Alternativt kan gi bedre livskvalitet s nye kreftkoordinatorer s. 24 Jeanette Hoel Leder av Gynkreftforeningen

4 4 Nr. 2/2012 Ventet lenge på Ferdinand Anne-Rita Brevik (38) storkoser seg sammen med sønnen Ferdinand på 3 år. Nå venter de at Ferdinand skal få en adoptivsøster eller bror fra Sør-Afrika, samme landet som han kommer fra. Ventetiden fra Anne-Rita ble ferdigbehandlet fra kreften og til hun kunne bli adoptivmor føltes imidlertid som uendelig lang. Adopsjon er fantastisk og anbefales på det varmeste. Adopsjon fra Sør-Afrika har også vår sterkeste anbefaling! Et fantastisk land som vi gleder oss å reise tilbake til, sier Anne-Rita Brevik, her sammen med sønnen Ferdinand og mannen Marcus. Anne-Rita Brevik og mannen Marcus hadde vært gift i to år og sammen siden studiedagene, da de fant ut at de ønsket å bli foreldre. Etter å ha prøvd i nesten et år på å bli gravid kontaktet hun i 2003 lege for å sjekke om det var noe som var galt. Det var det. Anne- Rita, som da var 29 år, hadde livmorhalskreft, og kreftkulen var så stor at det kunne vært den som hindret at hun ble gravid. Kreftsykdommen var også kommet så langt at hun måtte fjerne hele livmoren. Dermed forsvant også muligheten til å bli gravid. Anne-Rita vet nesten ikke hva som føltes verst der og da. Det var vanskelig, og jeg ble på en måte rammet av to ting samtidig. Det ene var at jeg hadde fått en sykdom som potensielt var dødelig. Det var et sjokk som jeg måtte takle. Så måtte jeg også takle det at jeg ble fratatt muligheten til å få egne barn. I begynnelsen var det å ikke kunne bli gravid det vanskeligste for meg, forteller hun. Etter at hun var operert viste det seg at hun hadde spredning til flere lymfeknuter. Jeg husker at jeg ble fortalt at livmorhalskreft hadde en overlevelsesprosent på godt over 90 prosent. Da jeg fikk høre at det var spredning så sank overlevelsen til noe over 70. Da tok den redselen over. Behandlingen ble fulgt opp med stråling i kombinasjon med cellegift. Det er ni år siden nå, så det har gått veldig bra, selv om jeg fikk lymfeødem høsten 2003, forteller hun. Ville adoptere Allerede høsten etter at hun var ferdig behandlet begynte de å snakke om adopsjon. Før jeg ble syk hadde vi hatt diskusjonen om at vi ville ha barn. Det ville vi. Det var lett å tenke at adopsjon var det vi ønsket. Vi begynte å sjekke på internett, og kom over informasjon om karantenetid i forbindelse med sykdom. Vi ringte BUFETAT i Oslo og spurte om hva som var vanlig karantenetid. Der ble jeg fortalt at vi kunne bli møtt med et krav om fem år, men at vi ikke uten videre burde godta det fordi det skulle være en individuell vurdering. I ettertid sitter jeg imidlertid igjen med en følelse at denne «femårsregelen» sto i veien for den individuelle vurderingen. Uansett så tenkte vi at «vi setter i gang!» Fra legehold var det sagt at risikoen for tilbakefall var størst de to første årene, og med disse to årene passert ville vi gjøre et forsøk. Vi kontaktet Verdens Barn som er en av tre godkjente organisasjoner for formidling av adopsjon. De tok på seg å formidle adopsjon for oss, og i samarbeid med dem valgte vi Sør-Afrika som vårt adopsjonsland. De ulike landene stiller ulike krav til de som skal bli adopsjonsforeldrene, og Sør-Afrika har ingen innvendinger mot å adoptere til foreldre som har hatt kreft. Deretter kontaktet vi hjemkommunen vår som utarbeidet

5 5

6 6 Nr. 2/2012 den sosialrapporten som sammen med diverse attester og erklæringer danner grunnlaget for avgjørelsen BUFETAT tar om å gi forhåndssamtykke til adopsjon eller ei. Saksbehandlerne i kommunen var enige med oss i at det var grunnlag for å sende en søknad, og rapporten stilte seg positiv til oss som adopsjonsforeldre. For min del måtte det sendes med en utvidet legeerklæring som viste til normale funn på alle tremåneders-kontrollene jeg hadde vært på, forteller Anne-Rita. Søkte i Midt-Norge Søknaden gikk så til BUFETAT region Midt-Norge. Til tross for kommunens tilråding ble det etter en helhetsvurdering ikke gitt forhåndssamtykke til adopsjon. BUFETATs rådgivende lege anbefalte en symptomfri periode på fem år før spørsmålet om adopsjon kunne vurderes på nytt. Vi var tilbake til start. Dette var i januar Vi vurderte å klage, men etter å ha snakket med saksbehandleren i BUFETAT fikk vi inntrykk av at det ikke var noe å hente. Det var veldig som en følelse av ovenfra og ned. Anne-Rita og Marcus Brevik kan snart forberede ny dåp. Ferdinand venter på en adoptivbror eller søster. Da la vi dette til side, og så startet vi en ny prosess da det var gått fem år i Jeg var da blitt 34 år og Marcus 36, forteller hun. Tapte gode år som småbarnsforeldre Årene fra 29 til 34 er gode år for å få små barn. Vårt liv snurret ikke rundt dette, men vi tenkte mye på det. Vi var jo to personer, og bare en av oss hadde vært syk. Vi opplevde det som urettferdig når vi tenkte på at enslige fikk lov til å adoptere. Vi har dessuten et stort nettverk med mange ressurspersoner i nær familie og vennekretsen rundt oss. En stund lekte vi med tanken på å skilles og la Marcus søke alene. Hadde jeg fått kreft et annet sted så kunne jeg blitt gravid. Hadde Marcus fått testikkelkreft kunne han fryst ned sæd. I tillegg opplevde vi at det fra leger rundt oss ble signalisert at prognosene var gode etter to symptomfrie år. Når avslaget kom var det gått nesten tre. Dette er for eksempel karantenetiden i Sverige, sier Anne-Rita. Så kom Ferdinand I 2008 søkte de på nytt, og nå ble søknaden behandlet og godkjent av BUFETAT innen behandlingstiden på tre måneder som de lover. Vi fikk Ferdinand i november Han kom fra Cape Town i Sør-Afrika og var tre måneder da han kom til oss. Vi var ikke i en fase hvor vi drev og ventet da det ennå var et år igjen av den estimerte ventetiden, og det var derfor veldig overraskende at det skjedde når det gjorde, forteller Anne-Rita. Beskjeden om at et barn ventet på dem fikk de via en telefon en fredag. De måtte komme til Sør-Afrika senest om to uker. Da var det bare å begynne å ordne. Det ble to hektiske uker med bestilling av billetter og et sted å bo, innkjøp av barneutstyr og klær samt legge til rette på jobben for å bli borte så plutselig. Vi var tre uker i Sør-Afrika. Vi ankom en fredag og fikk vårt første møte med sosialarbeideren som hadde ansvaret for vår sak. Så fikk vi helgen til å glede oss, og på mandag kom vi til fosterhjemmet hvor vi ble møtt av fostermor som gav oss informasjon og bilder fra hans tre første måneder. Så gav de han til oss, og dermed var vi foreldre. Du kan ikke forberede deg helt på dette. Det gikk veldig bra. Han var blid og fornøyd. Ikke noe tydet på at han var mistilpasset, forteller Anne-Rita og minnes deres første jul som barnefamilie. Ny søknad Anne-Rita og Marcus ønsket at Ferdinand skal få søsken, og etter at Ferdinand var fylt to år kunne de sende inn en ny søknad. Prosessen startet våren 2011, og de fikk ny godkjenning i september Nå ligger saken vår i Norge på vent til å bli sendt fordi Sør-Afrika tar imot bare 30 søkere fra Norge i gangen. Nå er det flere som søker om barn derfra, og derfor er ventetiden lengre. Vi gleder oss uansett. Vi vet hvor fantastisk det blir å bli foreldre igjen, sier Anne-Rita Brevik. Tekst: Eddy Grønset Foto: Privat

7 7 Adopsjonsorganisasjoner I Norge er det tre organisasjoner som formidler adopsjon av barn fra andre land til norske foreldre. Verdens Barn Adopsjonsforum Lan Siauw, avdelingsleder i Adopsjonsforum, presiserer også at det er Bufetat som gir tillatelse eller samtykke til adopsjonssøkerne. Etter norske regler skal søkere (både kvinnen og mannen) som tidligere har hatt kreftsykdom gjennom en karantenetid som varierer etter den prognosen den enkelte har. I praksis beregner vi en karantenetid på fem år. De fleste samarbeidslandene våre har sine egne regler for denne målgruppen. For eksempel har Colombia akseptert noen søkere som har vist gode prognoser; d.v.s. der det ikke er forventet kortere levetid enn gjennomsnittsbefolkningen, og at de ellers har helse til å ha omsorgen for et barn. Kina derimot, tar ikke imot søkere som har hatt kreftsykdom. Vi opplyser interesserte søkere om både de norske og de utenlandske reglene for behandling av søkere med tidligere kreftdiagnoser. For å søke om godkjenning fra adopsjonsmyndighetene må de ha en uttalelse fra sin lege om sykdommen og framtidsutsiktene. Interesserte søkere må altså primært få godkjenning fra norske myndigheter før Adopsjonsforum kan anbefale et konkret opprinnelsesland. I de tilfellene der vi er usikre på om de kan aksepteres som søkere i et bestemt land, sender vi en forespørsel på forhånd til gjeldende myndigheter. Opprinnelseslandet kan eventuelt kreve et tillegg eller grundigere informasjon fra behandlende medisinske spesialist. Generelt sett må interesserte søkere med helseutfordringer ta i betraktning at de kan få avslag på sin adopsjonssøknad både her i Norge og i utlandet. Helge Solberg, teamleder i Verdens Barn presiserer at det ikke er adopsjonsforeningen som tar stilling til søkernes helse, men at det er Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) som gjør denne vurderingen. Min erfaring er at Bufetat pleier å legge vekt på søkernes samlede omsorgsevne, sett i et perspektiv på år fremover. Dette innebærer at søkerne skal være i stand til å takle omsorgsoppgaver i lang tid fremover. I retningslinjene står det at «Det må vurderes hvorvidt sykdom kan tenkes å få betydning for søkernes evne og muligheter til å gi barnet tilstrekkelig omsorg og trygghet, over lang tid. Hvis noen av søkerne har hatt en alvorlig sykdom som er behandlet med tilfredsstillende resultat kan det etter omstendighetene bli snakk om å kreve en symptomfri periode.» Det er med andre ord ikke noe fasitsvar her, men noe som vurderes i hvert enkelt tilfelle. Vi har flere eksempler på at familier har fått Inoradopt Hilde Gorola i Inoradopt forteller at i likhet med at Bufetat skal godkjenne adoptivsøkeren i Norge så skal også avgivende lands myndigheter godkjenne søkeren. Vi vet for eksempel at Kina har svært adoptere selv om en av søkerne tidligere har hatt kreftsykdom. Dette gjelder den norske delen av prosessen. I tillegg må søkere tilfredsstille de kravene som det landet man skal adoptere fra stiller. Her er det svært ulike krav i de forskjellige landene, og også her er det i flere land noe som vurderes i hvert enkelt tilfelle. Jeg vil derfor anbefale alle som er i denne situasjonen å ta kontakt med adopsjonsforeningene, så kan vi sammen vurdere den enkeltes situasjon og alternativer. strenge krav til foreldrenes helse. Det er vanskelig med en med en tidligere kreftsykdom å få adoptere et barn derfra. Vi spør våre samarbeidsland i hvert enkelt tilfelle hvis vi er i tvil. Samarbeidslandene er opptatt av at barnet skal komme til et stabilt og trygt hjem. I utgangspunktet er det ingen som sier nei, men det forlanges alltid at vi har en ny legeerklæring å vise til når vi søker.

8 8 Nr. 2/2012 Retningslinjer for barnets beste Det er barnets behov for å komme til et hjem hvor alt ligger til rette for et langsiktig og stabilt hjem som ligger til grunn for vår godkjenning av adopsjonsforeldre. Helseopplysninger som sier noe om leveutsikter, teller tungt, sier Morten Stephansen i Bufdir. Han er avdelingsdirektør og ansvarlig for adopsjonssaker i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Det er også han som er ansvarlig for å behandle eventuelle klager på avslag om søknad om forhåndssamtykke til adopsjon fra de fem regionskontorene i Bufdir. Barn som blir adoptert har ofte en fortid hvor de har mistet opp til flere omsorgspersoner. De er tatt fra eller har mistet sine biologiske foreldre, og de har gjerne hatt mange å forholde seg til i et barnehjem der de kan ha bodd i både måneder og år før adopsjonen. Disse barna trenger all den stabilitet de kan få. De kan ha hatt en traumatisk start på livet, og derfor er det ekstra viktig at vi stiller strenge krav til forventet stabilitet hos adopsjonsforeldrene. Kort tid etter en kreft, er det derfor for tidlig å si hvor vellykket en behandling har vært, sier Morten Stephansen. Retningslinjene de skal forholde seg til når det gjelder godkjenning av adopsjonshjem, er at søker må ha god helse både fysisk og psykisk, og at det må være et fremtidsperspektiv som omfatter hele barnets oppvekst hvilket vil si 15 til 20 år. Vi må derfor se helseopplysningene i et perspektiv i forhold til leveutsikter. Han man hatt en alvorlig sykdom som for eksempel kreft, er det vanlig å kreve en periode hvor man er symptomfri på fem år. For noen typer kreft er kravet kortere. Dette er det en medisinsk sakkyndig som avgir uttalelse om. Vi har ikke medisinsk ekspertise i vår etat, og støtter oss derfor til råd fra fagmiljøene her, sier han. Enslige versus gifte Stephansen understreker at han er satt til å forvalte et lovverk på området, og at han også har et ansvar i forhold til landene Norge samarbeider med når det gjelder adopsjon. Han sier at det derfor ikke lar seg gjøre å la mannen i et forhold søke om adopsjon alene siden den norske loven åpner for at enslige kan adoptere. Loven er for det første slik at man ikke får søke som samboere. Er man samboere må man gifte seg først. På dette området kan det nok hende at det etter hvert kommer en revisjon av loven, men det er ikke slik at et par hvor en av partnerne er forhindret fra å adoptere på grunn av sykdom, kan vri seg rundt loven ved å la den ene søke. Det er kun i unntakstilfeller, hvor den enslige kan regnes å ha spesielle ressurser i forhold til barn, at enslige får adoptere. Lever man i et parforhold og den ene blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Det er noe vi må ta hensyn til når vi vurderer søknader, sier Stephansen. Forskjell på adopsjon og befruktning Han ser at det kan oppfattes som en forskjellsbehandling mellom menn og kvinner at en mann som for eksempel får testikkelkreft kan fryse ned sæd og benytte denne ganske umiddelbart etter at han ble syk, mens en kvinne som vil adoptere må vente i flere år. Når det gjelder prøverørsbefruktning er det ikke snakk om noen forhåndsgodkjenning, men det er det for adopsjon. Det skal også oppfattes som trygt for dem som adopterer bort et barn at barnet kommer til et stabilt hjem. Det fører heller ikke noe frem hvis man gir et forhåndssamtykke i Norge, hvis det ikke blir akseptert av myndighetene i landet barnet kommer fra, sier Morten Stephansen. Tekst: Eddy Grønset Kan gi kortere karenstid Livmorhalskreft har en relativt god prognose, og for kvinner som er rammet av dette kan vi i enkelte tilfeller gi en karenstid i forhold til adopsjon som er kortere enn fem år, sier rådgivende lege Else Lill Ber Urdal. Hun er til daglig allmennlege i Asker og innleid rådgiver for BUFETAT. Vi legger vekt på prognosen ut i fra hvilke type celler som er funnet, hvilke stadium kreften har hatt og hvilken behandling som er foretatt. Det er en helhetsvurdering, forteller hun. Hun nevner at mange kvinner som har hatt brystkreft har fått fjernet en kul i brystet og deretter fått stråling. Da ser de ofte bort fra femårsregelen. Hvis underlaget med opplysninger vi får fra behandlingen, er for dårlig så forholder vi oss til fem år. Vårt mandat er å sikre adoptivbarnets rett til omsorgspersoner over tid. I motsetning til egenfødte barn så har adoptivbarnet allerede mistet en omsorgsperson. De bør skånes fra risikoen mot nye brudd. Derfor er vi strenge med tanke på karenstid. Når det gjelder underlivskreft er det mange ulike typer og umulig å gi en generell regel. Vi ser imidlertid at livmorhalskreft ofte har god prognose. Får vi tilstrekkelig med informasjon som underbygger at dette også gjelder for den aktuelle søkeren, kan vi gi en kortere karenstid enn fem år, sier Urdal.

9 9 Landsmøte Gynkreftforeningen 21. april 2012 Det har vært to aktive år, innledet avtroppende leder Eli Lidal landsmøtet til Gynkreftforeningen med. Hun fortalte at det har vært lagt ned mange ressurser og mye tid på å utvikle likemannsarbeidet. Vi må fortsette å utvikle likemannsarbeidet vårt. Situasjonen for de som får gynekologisk kreft må oppfattes som lettere enn hva det gjorde da vi fikk det. Vi må også se på kontakttelefonen vår. Det nye hovedstyret får mange viktige oppgaver å jobbe med, påpekte hun. Under behandlingen av landsmøtesakene presiserte landsmøtet at likemannsarbeid skal være det viktigste for foreningen i tiden fremover. Samtidig ble det vedtatt at arbeidet med å utforme en kommunikasjonsstrategi og jobbe for å gi et bedre rehabiliteringstilbud skal bli styrket. Etter at selve landsmøtet var over, ble det arrangert Kunnskapsdager. Cirka 50 deltakere var samlet i Tromsø, og de fikk i tillegg til hyggelig sosialt samvær også overhøre foredrag om det siste innen forskning knyttet til HPV-viruset, hva som er anerkjent alternativ behandling, og det ble også en innføring i Kreftforeningens arbeid og hvordan man kan bruke pusteteknikker for å slappe av. Etter landsmøtet ble det arrangert Kunnskapsdager. Her holdt overlege Sveinung Sørby et foredrag om HPV-viruset. Nytt sekretariat Gynkreftforeningen har skiftet samarbeidspartner knyttet til sekretariattjenester og har derfor fått nytt telefonnummer. Det nye nummeret er: Epost er som før: kontakt@gynkreftforeningen.no Ny postadresse er: Gynkreftforeningen, Torggata 16, 0181 Oslo Telefonnummer til likemannstjenesten er også det samme som tidligere: Det avtroppende styret fikk både heder og påskjønnelser for sin innsats for Gynkreftforeningen i de to årene de har ledet foreningen. Tekst og foto: Eddy Grønset Under festmiddagen lørdag kveld takket Eli Lidal for seg og fikk stor takk for sin innsats som leder av Gynkreftforeningen de to siste årene.

10 10 Nr. 2/2012 Vil kjempe for gynkreftsaken Likemannsarbeid, kommunikasjon og arbeid for å bryte ned tabuer og fordommer knyttet til gynekologisk kreft blir fanesakene for det nye hovedstyret i Gynkreftforeningen i tiden fremover. Styret har hatt sitt første styremøte, og er allerede godt i gang med arbeidet. Vi har fått et bredt sammensatt styre både i alder, organisasjonserfaring, kompetanse og geografisk plassering. Dette lover godt, og jeg har stor tro på at vi skal greie å videreføre arbeidet til det avtroppende styret på en god måte, sier nyvalgt styreleder Jeanette Hoel (35). Hun ble i dag enstemmig valgt til ny leder av Gynkreftforeningen på landsmøte i Tromsø i slutten av april. Hoel har de siste årene sittet som medlem av Gynkreftforeningens hovedstyre. Hun bor i Son i Akershus og hadde selv livmorhalskreft for tre år siden. En følge av min sykdom er for eksempel at jeg aldri kan bli mor. Adopsjon, utdanning og rehabilitering for unge mennesker er naturlig noe som opptar meg, men jeg jeg ser samtidig at Gynkreftforeningen har en viktig rolle å spille i forhold til kvinner i alle aldre. Gynkreftforeningen har en oppgave å gjøre både når det gjelder å bruke vår dyrkjøpte erfaring i forhold til forebygging enten det gjelder å øke bruker av HPV-vaksine Jeanette Hoel (t.h) tar over etter Eli Lidal som leder av Gynkreftforeningen. Hoel ble enstemmig valgt på pasientforeningens landsmøte i Tromsø 21. april. eller å jobbe for at kvinner generelt og helsepersonell skal bli flinkere til å tolke og ta på alvor symptomer som kan være kreft. Økt innsats i forhold til forskning, at det legges til rette for utprøvende behandling og rask bruk av nye medisiner i Norge, er også noe jeg brenner for. Utfordringen fremover blir nok å greie å prioritere mellom alle de gode tiltakene det er verdt å jobbe for. Samtidig skal vi være veldig bevisste på hva som er Gynkreftforeningens viktigste oppdrag. Vi er en pasientforening hvor likemannsarbeid

11 11 Nytt styre representert ved f.v. Kristin Haugskott, Wenche B. er (vara til styret og stilte opp på hovedstyresamlingen, da vi hadde forfall), Ingunn Eike, Jeanette Hoel, Laila Gottenborg og Brit Lindebrekke. er det viktigste av det vi skal drive med. Her har det avtroppende styret gjort en kjempejobb med å skolere og bygge ut et landsdekkende nett med likemenn. Dette arbeidet skal vi fortsette. I dette arbeidet er samarbeidet med Vardesentrene som Kreftforeningen er i ferd med å bygge opp også viktig. Jeg føler vi er godt rustet til å tilby en god likemannstjeneste til nye kvinner som er så uheldige å få kreft i underlivet. Vi skal være der for dem og gi støtte og dele erfaringer i en vanskelig tid, sier Jeanette Hoel. - Den naturlige løsningen mot vaginal tørrhet ANNONSE Gynkreftforeningens hovedstyre består nå av følgende personer: Leder: Jeanette Hoel (35), Akershus Tannhelsesekretær, Har vært medlem av hovedstyret de to siste årene. Er også lokalpolitisk engasjert og sitter bl.a. i kommunestyret. NYHET! Laila Gottenborg (53), Hedmark Er utdannet innom hotell og restaurant. Jobber i dag som personellmedarbeider i Østerdal Garnison, Rena Leir. Har vært medlem av hovedstyret de to siste årene Ingunn Eike (55), Rogaland Jobber som saksbehandler i Byggseksjonen i Rogaland fylkeskommunes sentraladministrasjon.har i mange år jobbet i bank, bl.a. som kunderådgiver og kredittkonsulent for privatkunder. May Gunn Balnes (60), Buskerud Uføretrygdet. Har jobbet som kontorsjef i samme firma i 25 år. Har drevet frivillig arbeid i Kirkens SOS og blant annet tatt telefonvakter der. Kristin Haugskott (41), Oslo Jobber som lærer på barneskolen. Har også organisasjonserfaring fra hovedstyret og besøkstjenesten i UG (ungdomsgruppen i kreftforeningen). Ønsker spesielt å jobbe med et tilbud til de yngre i vår diagnosegruppe. Brit Lindebrekke (69), Sør-Trøndelag Adjunkt. Frikjøpt hovedverneombud for oppvekstsektoren de siste 11 år. Leder i Porsanger lærerlag, Narvik lærerlag og styremedlem i Trondheim lærerlag. Sekretær i Narvik pistolklubb og Sør-Trøndelag skytterkrets. Visepresident i Norges skytterforbund. Har du vaginal tørrhet vil du sikkert gjenkjenne én eller flere av disse symptomene: Tørrhet eller ømhet i vagina Kløe og irritasjon i vagina Smerter ved samleie Ubehag ved å ha på seg stramme klær Prøv Repadina Plus og erfar effekten! Repadina Plus inneholder kroppens eget hyaluronsyre som bidrar til å bygge opp celler, derfor hjelper Repadina Plus deg mot vaginal tørrhet Repadina Plus er det eneste hormonfrie produkt som medvirker til gjenoppbyggingen av slimhinnene i vagina Repadina Plus er reseptfri, uten hormoner, parfyme og parabener. - Tilgjengelig på alle apotek! Repadina Plus 5-pakning kan bestilles direkte fra leverandør kr 700,- (inkl. mva og frakt). Telefon: Faks.: Mail: info.no@azanta.com Azanta AS, Postboks 39, Tveita, 0617 Oslo

12 12 Nr. 2/2012 Vardesenteret i Tromsø Det nye Vardesenteret har hatt over 100 besøkende i uken gjennomsnitt siden det offisielt åpnet dørene 30. januar. Det viser at behovet for tilbudet absolutt er til stede, sier senterkoordinator Hilde Nordhus i Kreftforeningen i Tromsø. Storparten av brukerne er polikliniske pasienter som er innom på stråle- eller cellegiftbehandling. Mange bor på pasienthotellet. Vi gir dem et tilbud som de ikke har hatt tidligere. De har vært til fem minutters strålebehandling og har hatt strålesamtale med sykepleier og kanskje en prat med lege. Nå kan de også komme til Vardesenteret. Her møter de helsepersonell og andre som de kan Edel Storjord og Hilde Nordhus kan fortelle om fullt hus hver dag siden Vardesenteret i Tromsø åpnet offisielt 30. januar. Også i prøveperioden fra november i fjor var det full aktivitet. få råd og tips fra. Her møter de også likemenn, forteller Nordhus. Meningsfull frivillighet En av de frivillige likemennene er Gynkreftforeningens Edel Storjord. Hun har i likhet med de andre likemennene fullt opp med gjøremål de dagene hun er på senteret. Vi steker vafler, skjærer frukt og tar i mot de som kommer på besøk. Det viktigste er å være til stede og prate og dele erfaringer. Vi har også startet en egen turgruppe. Hver torsdag går de på tur. Pasienter som før har brukt masse tid alene på et hotellrom, får nå et aktivitetstilbud og et sosialt tilbud, forteller Storjord. Aktiviteter I tillegg er det lagt opp en rekke aktiviteter. Rådgivere fra Kreftforeningen holder rettighetsundervisning hver tirsdag. Annenhver onsdag er det informasjon fra stråleterapeut fra UNN, og annenhver fredag er det barnegruppe. Her er det også sminkekurs for damer som går på cellegift. Av og til har vi kulturelle innslag. Målet er å dele aktivitetene inn i fire ulike bolker. Bolkene går på fysisk aktivitet, kurs og opplæring, kosthold og ernæring og rehabilitering og mestring, forteller Nordhus. Tekst og foto: Eddy Grønset

13 13 Alternativ behandling kan gi økt livskvalitet Det korte svaret på om alternativ behandling hjelper ved gynekologisk kreft er nei, men trekker man inn momenter som livskvalitet og gir et mer utdypende svar så er svaret: ja, kanskje, sier Vinjar Fønnebø som leder en av verdens mest anerkjente forskningsmiljøer på alternativ behandling. Fønnebø er leder av NAFKAM som er en del av Universitetet i Tromsø. Siden 2000 har de forsket på komplementær og alternativ medisin og etter hvert blitt i stand til å hente inn dokumentasjon på en rekke alternative behandlingsformer. Spørsmålet han ofte får er om alternativ behandling er god behandling ved gynekologisk kreft eller om det er rent sjarlataneri? Kritikerne sier at det bare er ukyndige og uvitende mennesker som lar seg forlede til å bruke alternativ behandling. Apples grunnlegger Steve Jobs, oppsøkte alternativ behandling før han døde av kreft. Ingen kan vel hevde at ikke han var en kunnskapsrik og reflektert person. Samtidig hevder kritikere at han døde tidligere enn nødvendig nettopp på grunn av denne alternative behandlingen. Nettopp fordi det her er så mange udokumenterte påstander er det viktig å få frem dokumentasjon på hva som virker, på hvilken måte det eventuelt virker og om alternativet som tilby markedsføres på en slik måte at det ikke er egnet til å lure penger fra mennesker i en fortvilet livssituasjon, sier Fønnebø. Mange brukere Tall NAFKAM har hentet inn viser at nesten halvparten av befolkningen har brukt alternativ behandling siste år (massasje inkludert). De fleste kreftpasienter som bruker alternativ behandling, bruker urter eller en eller annen form for kosttilskudd, sier Fønnebø. Virker det? Finnes det alternativ medisin som virker og som det er verdt å bruke tid og penger på? Det korte svaret mitt er nei, sier han og legger fort til et men. Vi har et register for eksepsjonelt utfall av alternativ behandling. Mange av de som har meldt inn sin historie til registeret er kreftpasienter, og de fleste melder om gode utfall. Dette kan kanskje gi grunnlag for systematisk forskning fremover. Men per i dag er det ingen samlet forskning på noen metoder som viser at alternativ behandling bidrar til overlevelse, redusert svulst eller forlenget liv. Dette er et informasjonssted om alternativ behandling. De har nylig lagd en side med tema kreft og alternativ behandling. Sjekk denne! NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) NAFKAM er et forskningssenter som vektlegger tverrfaglig forskning. I tillegg til å drive forskning og å være rådgivere, underviser de og arrangerer konferanser og workshops både nasjonalt og internasjonalt. Senteret har høy internasjonal status innen feltet og ble i 2008 valgt som WHOs første samarbeidssenter i Nord-Europa innen folkemedisin og alternativ behandling. Det lange svaret på om alternativ behandling er bra for pasienter med gynekologisk kreft er ja. Ja, i den forstand at man kan leve bedre med sin kreftsykdom. Et eksempel på dette er akupunktur brukt i smertelindring eller mot kvalme, sier Fønnebø. Tekst: Eddy Grønset Det er noen svært få unntak hvor alternative behandlere tar seg veldig godt betalt for noe som ikke har noen dokumentert effekt. Jeg mener at kreftpasienter bør kunne diskutere fordeler og ulemper med alternativ behandling med helsepersonellet de går hos. En viktig del av vår virksomhet er å informere helsepersonell om at alternativ behandling kan være nyttig for kreftpasienter, sier Vinjar Fønnebø i NAFKAM.

14 14 Nr. 2/2012 Likemannsarbeid og mestring i Østfold Temamøte i Bergen Onsdag 25. april hadde Gynkreftforeningen i Bergen sitt første temamøte i Overlege Sajitha Rajendiran ved Kvinneklinikken snakket rundt tema «Seneffekter etter kreftbehandling». Innledningsvis snakket hun litt om ulike akutte komplikasjoner som kunne oppstå under og etter kirurgi, ved strålebehandling og cellegift. Mange damer sier at seneffektene de sliter med er «betaling» for å få leve. Noen opplever ganske alvorlige og kroniske seneffekter, for eksempel nevrologiske skader, stomi, kronisk smerte og skadet tarm/slimhinner. Dr. Sajitha sier at den cellegiften gynkreftrammede får er av den sorten som gir «snille» bivirkninger, sammenlignet med cellegift til andre kreftrammede. Selv om mange seneffekter er kroniske er det kvinnens livskvalitet som er hovedfokus når disse skadene behandles. Selv om dagens behandling til kreftrammede gjerne er skreddersydd vil det nødvendigvis ikke bli færre seneffekter, sier dr. Sajitha. Dette fordi cellegift ofte vil være en del av behandlingsprogrammet. På januarmøtet som også er vårt årsmøte, hadde vi tema likemannsarbeid i Gynkreftforeningen i Østfold. Vi tok for oss veilederen og gikk gjennom side for side med spørsmål underveis. Det var mange spørsmål og stor interesse. På vårt neste møte i mars besøkte vi et gartneri. Påsken sto for døren, og vi fikk se vakre oppsatser og buketter. 20 medlemmer var til stede denne kvelden hvor vi også hadde med hjemmebakt og kaffe. Til utlodning fikk vi blomster av innehaveren. Mestring var tema på aprilmøtet. Der hadde vi besøk av lederen for Lærings og mestringssenteret sykehuset Østfold Inger-Tove Jentoft Van der Vorren. Hun fortalte litt om mestringssenteret, om hvordan de jobber og hva vi som pasientforening kan få av hjelp og veiledning. Hun har også jobbet i Kreftforeningen og holdt mange kurs. Blant annet livslyst kurs som bygger på kognitiv læring og vektlegger hvordan tanker og følelser henger sammen. En interessant kveld. Videre har vi hatt vår årlige «stand». I år besøkte to av medlemmene et kjøpesenter. Der delte de ut info og snakket om Gynkreftforeningen. Det er stort behov for informasjon. Hagedag, yogaøvelser og informasjonskvelder har stått på programmet i Østfold. Vi var 10 damer samlet i Kreftforeningens lokaler denne kvelden, noen helt nye ansikt og det var veldig kjekt. Det ble «mini konsultasjoner», mange spørsmål, og dr. Sajitha svarte og forklarte til vi var fornøyd! Og praten gikk som vanlig livlig rundt bordet, med kaffe og någet attåt. Ingeliv fortalte siste nytt fra Landsmøtet som ble holdt i Tromsø helgen før. Nytt navn og nytt styre var blant det viktigste. De ulike tema på Kunnskapsdagen ble også fortalt om. Styret i lokallaget i Bergen takker dr. Sajitha for hennes varme og omsorg for gynkreft-damene. Og vi gleder oss allerede til neste gang hun blir med oss! Vi ønsker Gynkreftforeningens nye styre og nye leder lykke il og vi ser frem til godt samarbeid. Gynkreftforeningen, Bergen og omegn Dagfrid Andersen Østfold er også en av «aktørene» i den nyoppstartede, felles likemannstjenesten ved Sykehuset Østfold. Vi har to likemenn som sammen med andre pasientforeninger alternerer på vaktene. Et flott tiltak som vi er stolte av og glad for å være med på. Vi fikk invitasjon av Ungdomsgruppa i Kreftforeningen til temakveld der fokus var på livslyst. Fire medlemmer fra vår forening deltok. Det var en flott kveld hvor Anbjørg Sætre Håtun hadde et glitrende foredrag om stressmestring. Vi fikk delta på livslyst øvelser som blant annet reduserer stress. Professor Fahri fra UiO hadde et interessant foredrag med blant annet siste nytt fra rehabiliteringsforskningen. Han tok oss også med på en praktisk Yoga-puste øvelse. Videre har vi i år fått laget en brosjyre for lokallaget vårt. Der har vi foruten info angående møter og styresammensetning en egen side hvor vi redegjør for likemannsarbeid. Høstens program er ikke helt fastsatt ennå men vi ønsker å fortsette med fokus på likemannsarbeid og mestring. Ønsker alle «gyndamer» en solfylt og fin sommer! Hilsen fra Turid Andersen, Gynkreftforeningen Østfold.

15 15 Presenterer Gynkreftforeningen med kunstlotteri En del av bildene som er med i utlodningen ser du her. Mange av de andre vil du få se på Trekningen finner sted i desember. Tidligere hovedstyremedlem Sidsel Korsvoll ligger ikke på latsiden. Hun har samlet inn 50 kunstverk fra kunstnere som har gitt sine verk som gave til Gynkreftforeningens kunstlotteri. Ikke nok med det, hun har så langt satt opp to utstillinger med bildene, og flere skal det bli. Nå verver hun loddselgere, og målet er å selge 10-kroners lodd for til sammen kroner. Inntekter som skal bidra til å støtte Gynkreftforeningens arbeid. Like viktig som loddsalg har jeg på utstillingene lagt vekt på å presentere Gynkreftforeningen, dele ut medlemsbladet Afrodite, innmeldingsskjemaer og pins. Jeg merker at det er utroliog lett å komme i kontakt med folk og få slått av en prat som kan bidra til å bryte ned fordommer og uvitenhet om gynekologisk kreft når vi kan samles rundt bildene, sier Korsvoll. Så langt har hun hatt utstilling på kjøpesenteret, Holmensenteret i Asker og på Montebellosenteret utenfor Lillehammer. Snart skal hun tilbake til Holmensenteret og forespørsler er også sendt inn om utstilling i Sarpsborg. Jeg har kjøpt basarbøker som jeg har delt ut til gammelt og nytt hovedstyre og under landsmøtet var det også mange av delegatene som gjerne ville ha loddbøker. De er nå fordelt. Fortsatt trenger vi flere loddselgere. Det er bare å ta kontakt med meg, sier Sidsel Korsvoll. Ønsker du å selge lodd for Gynkreftforeningen kan du kontakte Sidsel på epost: sidsel.korsvoll@gmail.com eller på telefon Velvære i Stavanger Gynkreftforeningen i Stavanger og omegn har i vår hatt fokus på hvordan livet kan utarte seg etter underlivskreft og på velvære. I mars var vi så heldige å få besøk av Ragnhild Tveit Sekse, PhD, forskningssykepleier v/kvinneklinikken, Haukeland sykehus. Flere kjenner kanskje til hennes forskning, men gode ting kan ikke gjentas for ofte: Ragnhild har tatt en doktorgrad med alle oss med underlivskreft i fokus og livskvalitet i etterkant av en slik krefttype. Dermed opplevdes det som veldig relevant og interessant å høre på hennes viktige forskingsresultater og tanker om videre arbeid innen fagfeltet. Hun holdt et åpent temamøte med tittel «Livet etter underlivskreft», og vi tror flere var takknemlige for å høre at andre også kjenner på de samme følelsene og oppfattelsene som en selv. En kveld med Ragnhild kan virkelig anbefales! I tillegg til økt faglig kompetanse, hadde vi lyst til å skjemme oss bort. Derfor arrangerte vi en velværekveld på hudpleiesalongen/ klesbutikken Villa Magnolia. Vi synes det er en god idé å unne seg litt ekstra innimellom, og spesielt hvis man har vært eller er gjennom tøffe runder. Vi hadde en koselig medlemskveld med økt kunnskap om hudpleie etter behandling for kreft, hudanalyse, shopping for de som ønsket og en hyggelig drøs over en kopp kaffe og noe søtt til magen. Takk til alle medlemmer som har møtt på våre arrangement i vår. Vi håper enda flere vil være med oss til høsten. Da blir det blant annet sterkt fokus på det viktige likemannsarbeidet. Riktig god sommer til alle Stavanger og Solveig Wiik.

16 16 Nr. 2/2012 Testogel øker lysten hos kvinner Testogel er et preparat som i utgangspunktet brukes av menn, men kan også gi god effekt hos kvinner når testosteronnivåene er lave. Når eggstokkene fjernes eller settes ut av funksjon dyttes mange kvinner ut i en brå overgangsalder fordi man mister hormonene som normalt produseres i eggstokkene. Mangel på hormonet testosteron kan føre til redusert evne til å tenne seksuelt. Kvinners testosteronnivå er om lag en tiendedel av mannens nivå og mange tenker kanskje ikke over at dette hormonet også har direkte innvirkning på kvinners sexlyst. Testosteron er et maskulint begrep og ikke det man først forbinder med kvinnelig seksualitet. Testogel er et preparat med virkestoffet testosteron utviklet for menn, men godkjent til bruk for kvinner. Intrinsa, som er et preparat spesielt tilegnet kvinner, er foreløpig ikke registrert i Norge. Kvinnediskriminerende Opplysning og informasjon om hjelpemidler ved lav libido etter kreftbehandling er i større grad tilrettelagt for menn enn hva det er for kvinner. Testogel er godkjent for bruk i små doser av kvinner med lave testosteronnivåer og er særlig aktuelt for kvinner som har fjernet eggstokkene på grunn av sykdom eller høy risiko for eggstokkreft. Likevel blir blå resepter på preparatet avslått. Dette er i stor grad diskriminerende da kvinner også har behov for hjelp mot lav libido på lik linje med menn. I tillegg opplever mange at ved en slik tilførsel av testosteron øker energien etter kreftbehandling. Overlege Anne Dørum ved avdeling for gynekologisk kreft på Radiumhospitalet er ikke i tvil om at testosterontilførselen fra Testogel har god innvirkning på lyst også for kvinner og Overlege Anne Dørum ved avdeling for gynekologisk kreft, Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet. kan fortelle at en god del gir tilbakemeldinger om et bedre seksualliv og økt energi. Hun ser det som en utfordring å prøve å påvirke til at kvinner stiller likt med menn økonomisk med refusjon på blå resept, når det er indikasjon for testosteronbehandling. Det er viktig at vi som arbeider med dette tar i bruk de rette kanalene og setter i gang en prosess i Helsedirektoratet, men det er tidkrevende. Jeg tror ikke det er noen vond vilje i Helsedirektoratet for ikke å tilby dette på blå resept til kvinner, men de trenger å bli gjort oppmerksomme på det, sier Dørum. Sexologen ser effekten av Testogel Også sexolog Randi Gjessing Borgheim ved Vardesenteret har god erfaring med bruk av Testogel på kvinner. Hun har i tillegg lang fartstid som kreftsykepleier ved Radiumhospitalet. Hun ser at kvinner som etter kreft i eggstokkene kommer alt for tidlig i klimakteriet, ofte opplever økt seksuallyst, energi og «drive» ved bruk av Testogel. Kvinnene hun ser i sin praksis, har som regel allerede vært åpne om manglende seksuallyst, og Gjessing Borgheim forteller at noen leger da er flinke til å henvise til henne. Andre leger derimot behandler lav libido hos kvinner som et ikke-tema. Hun ser dette som diskriminerende sammenlignet med opplysningene menn får vedrørende manglende lyst etter kreftbehandling. Kvinner bør få informasjon om at Testogel er et preparat som kan hjelpe dersom testosteronnivået er lavt. Ideelt burde man fått testosteronnivået målt før man fjerner eller behandler eggstokkene, for å se hvilket nivå som er vanlig for akkurat deg, men dette er vanskelig gjennomførbart i praksis, sier Gjessing Borgheim. Tekst: Veronica Rinde Halvorsen Foto: Oslo Universitetssykehus (OUS)

17 17 Kvinner kan ha positiv og rask effekt av seksualterapi Seksualterapi hjelper for seksuelle problemer, men tilbudet må bli bedre, viser en ny og omfattende rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter. Presentasjonen av rapporten, som skal være den mest omfattende av sitt slag i verden, ble lagt frem under et åpent seminar ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Helsedirektoratet uttalte at rapporten er en viktig dokumentasjon for effekten av seksualterapi. Det ble understreket en rekke ganger hvor avgjørende det er at helsepersonell er åpne for å ta opp seksuelle problemer, samt viktigheten av at flere skaffer seg den nødvendige kompetansen for å kunne drive sexologisk rådgivning. Dette med særlig tanke på at for mange pasienter er det tabu å ta opp disse spørsmålene med sitt helseapparat. Manglende lyst De hyppigste seksuelle problemer man finner hos kvinner er nedsatt eller manglende lyst, nedsatt fuktighet, manglende orgasme og diverse smerteproblematikk. Noen av hovedfunnene i rapporten gikk på at for kvinner med manglende eller tapt seksuell lyst og orgasmesvikt, hadde seksualterapeutiske behandlinger som kognitiv atferdsterapi en positiv effekt. I arbeidet med rapporten ble det funnet forskning som støttet at seksualfunksjonen ble bedre etter forholdsvis kortvarig seksualterapi for kvinner med underlivskreft. Det var derimot uklart om seksualterapi hadde noen effekt på gynekologiske smertetilstander. Noen av forfatterne bak rapporten, fra venstre: prosjektleder og forsker Brynjar Landmark, spesialist i psykiatri og klinisk sexologi Håkon Aars, jordmor og spesialist i sexologisk rådgivning Wenche Haaland, psykolog og sexologspesialist Dagfinn Sørensen og forskningsleder Liv Merete Reinar. Ekstra belastning Mange kvinner opplever at seksuallivet påvirkes både under og etter behandling for kreft. Seksuelle problemer kan også oppstå som en bivirkning av medisinsk og kirurgisk behandling. Dette kan være en ekstra belastning i tillegg til sykdommen og kan gi ringvirkninger i samlivet. Forskerne bak rapporten fant fire enkeltstudier som har undersøkt sexologisk behandling av kvinner spesielt, etter kreftoperasjon i kjønnsorganene. Forskerne fant at i tillegg til at kognitiv atferdsterapi i seks måneder kan bedre seksualfunksjonen, økte også følelsen av seksuell tilfredshet. En kortvarig form for støtteterapi, en uke før og en uke etter operasjon, ble funnet å bedre den seksuelle tilfredsheten for kvinner som er operert for livmorhalskreft. Det er bemerket i rapporten at forskningslitteraturen på området ikke er representativ for bredden av behandlingsformer som er tilgjengelige for ulike seksuelle funksjonsforstyrrelser hos kvinner som har gjennomgått kreftbehandling. Andre tiltak som for eksempel læringspsykologi, komplementærmedisin og såkalte Kegeløvelser som skal styrke bekkenmuskulaturen er ikke kjent fra randomiserte, kontrollerte studier. Det er et tankekors at for gruppen med kronisk og alvorlig somatisk sykdom manglet det særlig forskning på seksuelle problemer. Forskerne håper nå at rapporten skal sikre et kvalitetssikret helsetilbud for disse og sende signaler til helsemyndighetene om at dette er et område hvor det skorter på kompetanse og kunnskap hos majoriteten av helsearbeidere. Rapporten «Effekter av seksualterapeutiske intervensjoner for seksuelle problemer» er tilgjengelig for utskrift på eller kan bestilles i papirutgave fra kunnskapssenteret så langt lageret rekker. Tekst og foto: Veronica Rinde Halvorsen

18 18 Nr. 2/2012 Sjekker med intim åpenhet Angela Bjorøy (42) fra Trondheim har lært den bitre veien hvor viktig det er å være tydelig på at hun aldri kan bli mor overfor potensielle kjærester. Sjekking på byen har hun også holdt seg unna, men nå smiler lykken nyforlovet som hun er. Hun var bare 24 år da kreften rammet henne. En sjelden form for morkakekreft. Hun var ikke gravid, men kreften agerte som om hun var det, og det bygde seg opp en svulst på størrelse med et seks måneder gammelt foster. Svulsten ble fjernet ved at de gikk inn via skjeden, og både livmor og eggstokker var intakt. Imidlertid måtte Jeg fikk dessverre aldri noe tilbud om hjelp fra sexolog, og tok heller ikke noe initiativ til det selv. Det har jeg imidlertid tenkt å gjøre noe med nå, sier hun. hun gjennomgå cellegiftbehandling, og hun fikk beskjed om at hun måtte vente fem år før hun kunne prøve å bli gravid. På grunn av behandlingen fikk hun også beskjed om ikke å ha samleie før det sluttet å blø fra skjeden. Fra hun ble syk tok det nesten to år før blødningene tok stopp. Jeg var i et forhold da jeg ble syk, og han sto ved meg gjennom hele sykdommen. 1,5 år etter at jeg var ferdigbehandlet kom han og sa at han hadde tenkt på dette lenge, men at han ikke elsket meg lenger. Da var jeg 27, jeg var blitt singel og visste vel ikke helt hvordan jeg skulle håndtere dette med tanke på det jeg hadde vært gjennom, forteller Bjorøy. Hun er åpen på det at de begrensingene de fikk på seksuallivet var en av årsakene til bruddet.

19 19 Det er viktig at de du skal inn i et forhold med vet hva dette innebærer før man blir sammen. Det er bedre at forholdet aldri blir noe av enn at han siden går fra deg fordi han egentlig ønsket å bli far, sier Angela Bjorøy. Det å gå på byen og innlede forhold til nye bekjente var i alle fall ikke noe hun traktet etter. Siden operasjonen hadde foregått via skjeden har hun ikke noen synlige arr på kroppen som forteller hva hun har vært gjennom, men det ligger noen usynlige spor. Jeg kan plutselig få smerter under samleie. Det gjør at jeg naturligvis blir veldig reservert i forhold til å begi meg ut sammen med noen jeg ikke er veldig trygg på. Om dette er fysisk eller psykisk vet jeg ikke. Jeg har noen vonde minner fra undersøkelsene i forkant av Stor var derfor smerten da forholdet vårt endte i et brudd, og han kort tid etter ble far sammen med en annen dame. Han fikk det barnet jeg følte vi skulle hatt sammen... operasjonen som også preger meg. Jeg hadde en veldig sjelden sykdom, og da jeg sa ja til at studenter kunne følge undersøkelsene siden jeg ble behandlet på universitetssykehuset St. Olav, skjønte jeg vel ikke helt hva det innebar. Jeg lå utlevert på det mest intime med en ultralydsonde inne i meg, mens elleve personer sto foran meg og diskuterte hva de så. Jeg følte jeg var utsatt for et overgrep da jeg kom ut derfra, og det henger fortsatt ved meg. Jeg er blitt veldig bevisst på at et seksuelt forhold må være med noen jeg kjenner godt og kan stole på hvis jeg plutselig får behov for å si stopp, sier hun. Hun forteller at de første årene etter behandlingen så følte hun at underlivet var en del av kroppen men det var ikke en del av henne. Det tok lang tid før jeg greide å ha sex for egen nytelses del. Det var noe jeg gjorde for den jeg var glad i. Etter hvert brøt den psykiske sperren seg ned. Hver gang jeg får en ny partner må dette brytes sakte men sikkert ned. I mange år greide jeg ikke å se på kroppen min, men det går heldigvis fint nå. Jeg fikk dessverre aldri noe tilbud om hjelp fra sexolog, og tok heller ikke noe initiativ til det selv. Det har jeg imidlertid tenkt å gjøre noe med nå, sier hun. Barnet hun ikke fikk Et halvt års tid etter bruddet fikk Angela en ny kjæreste. Hun gikk fortsatt til kontroller hver tredje måned, og levde derfor med usikkerheten om hun var blitt frisk eller ikke. Legene hadde imidlertid sagt at sjansen for at hun kunne bli gravid var tilstede siden hun ikke hadde fjernet noen av organene som gjorde det mulig. Hun måtte bare vente i fem år før hun prøvde. Jeg fortalte han jeg ble sammen med alt dette, men understreket samtidig at sjansen for at jeg ikke kunne bli gravid var til stede. Det skulle vise seg å stemme. Cellegiftbehandlingen hadde høyst sannsynlig ødelagt den muligheten. Vi var sammen i elleve år, og vi ønsket oss begge barn når vi begge hadde fått utdannelse på plass. Vi prøvde derfor etter at femårskarantene og utdanningen var over, men det lyktes ikke. Stor var derfor smerten da forholdet vårt endte i et brudd, og han kort tid etter ble far sammen med Ja (kr 275,-) Ja Fornavn: Etternavn: Fødselsdato: Postadresse: Poststed: Innmelding E-post: Telefon: jeg vil bli medlem jeg vil bli støttemedlem (kr 225,-) / kr 400,- bedrifter Innmelding sendes til: Gynkreftforeningen, Torggata 16, 0181 Oslo Eller på e-post til: kontakt@gynkreftforeningen.no Jeg vil at det skal være like naturlig å snakke om at man har hatt underlivskreft som at man har tatt blindtarmen, sier Angela Claire Bjorøy.

20 20 Nr. 2/2012 Det var tøft å ta opp et slikt tema i en periode hvor man bare har lyst til på føle seg frem og la blodet bruse. Det var imidlertid veldig riktig å gjøre det. en annen dame. Han fikk det barnet jeg følte vi skulle hatt sammen, sier Angela. Den vanskelige samtalen Angela fikk kreft på midten av 90-tallet, og på den tiden fikk hun høre at hun som kreftpasient bare kunne glemme å prøve å adoptere. Nå er jeg 42 år og er på toppen av skalaen for de som får adoptere. Jeg har innfunnet meg med at jeg ikke får barn. Det verste er mer tanken på at jeg skal bli gammel og ikke få barnebarn. I den perioden hvor mine venninner fikk barn, merket jeg at jeg trakk meg bort. Holdt meg mer med guttevenner enn jentevenner. Gutter prater ikke så mye om barn hele tiden. Jeg husker en gang hvor jeg med sarkasme begynte å fortelle om diareproblemene til katten min, da venninnegjengen jeg var ute sammen med var i full diskusjon om hvilke bleier som var best. Jeg tror de skjønte da at dette var et sårt emne for meg, sier hun. Prøver du å skremme meg vekk? Da jeg fikk kjæreste nå sist var det nesten slik at jeg prøvde å skremme han vekk. Jeg sa til han at hvis han ønsket seg barn så måtte han finne seg en annen. Han var klar på at det ikke var for å produsere barn at han ville bli min kjæreste. Jeg var også åpen om hvilke seksuelle utfordringer jeg har, og at jeg fortsatt kan ha frykt og være vanskelig å være sammen med hvis tanken om sykdom melder seg. Alt dette fortalte jeg før vi ble kjærester, men på et tidspunkt hvor jeg følte det lå noe i luften som kunne utvikle seg. Det var tøft å ta opp et slikt tema i en periode hvor man bare har lyst til på føle seg frem og la blodet bruse. Det var imidlertid veldig riktig å gjøre det. Åpenheten har vært positiv slik jeg ser det. Det å fortelle at jeg har hatt gynkreft er ikke noe jeg skjemmer meg over. Jeg skulle ønske det ble mer åpenhet rundt kreftformen. Det ville gjort det lettere å ta opp slike tema med personer du ikke har lært å kjenne ordentlig ennå. Men åpenhet om det du har vært gjennom og konsekvensene det innebærer er viktig for at et nytt forhold skal gi meg den tryggheten jeg trenger fra partneren, sier Angela Bjorøy. Tekst: Eddy Grønset Foto: Privat Vis at du støtter vår sak. Vi arbeider for økte ressurser til forskning, behandling og forebygging og er et sted hvor likesinnede kan treffes og utveksle erfaringer. Kjøp pin en til 50 kr på våre nettsider