DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET"

Transkript

1 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET LES MER PÅ NETT! I SAMARBEID MED: Nr 2 FEBRUAR 2015 SAMMEN MOT KREFT Les om LUNGEKREFT Et nytt forskningsprosjekt kan gi verdifull innsikt VERDENS 4.FEBRUAR KREFTDAG PUSTEROM Aktivitetstilbud for bedre livskvalitet hos kreftrammede HEDERSPRISEN Vi avslører hvem som er årets vinner av Kreftforeningens pris Lever med sjelden blodkreft FOTO: MARIUS BECK DAHLE MPN-sykdom: I det ene øyeblikket var Inger Margrethe Landsverk (54) på jobb som intensivsykepleier. I neste øyeblikk var hun sykehusinnlagt med uviss prognose. Nye perspektiv på livet Lær å leve med endringer som følge av kreft Alle som har eller har hatt kreft kan få opphold ved Montebellosenteret. Opphold og reise dekkes av folketrygden. tlf Nytt perspektiv på livet

2 2 KREFTINFORMASJON.NO UTFORDRINGER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET nordmenn har hatt eller lever med kreft. Det er like mange som hele Stavangers befolkning. Mange har fått beskjeden de håpet på: «Prøvene er fine, du er frisk.» Behandlingen blir hele tiden mer effektiv og antallet mennesker som overlever kreft øker heldigvis år for år. To av tre overlever kreft. Men mange må også leve med den. VI ANBEFALER Jeg anbefaler dere å lese den sterke historien til Jarl-Harald som lever med diagnosen myelomatose på side 20. God lesning! Er det til å leve med? Tor-Olav Borgen Prosjektleder i Mediaplanet. FOTO: EMMA WIRENHED LES MER PÅ NETT! Anne Lise Ryel Generalsekretær,Kreftforeningen FOTO: KREFTFORENINGEN De har fått beskjeden som inneholder ordene ingen kreftpasienter ønsker å høre: «Spredning og tilbakefall.» Kreften kan bremses, noen ganger settes på pause. Men den kan ikke stoppes. Kreften er blitt kronisk. De vet at de skal leve med sykdommen kanskje veldig kort, kanskje litt lenger - og til slutt dø av den. Den er uhelbredelig. «Dessverre har vi ingen behandling som kan gjøre deg frisk». Vi er mange som har lurt på hvordan vi ville reagere hvis vi fikk en slik beskjed. Kathrine Dahle Wavold har beskrevet det slik på Kreftforeningens blogg: «Å være 33 år og vite at kreftsykdom kommer til å ta livet av en Det føles faktisk som at man ikke lever lenger enn morgendagen». Det kommer en morgendag, men livet blir for mange et liv i konstant beredskap. For noen kan de fysiske plagene, fra sykdommen og behandlingen, ikke være til å holde ut, men likevel forteller de at den psykiske påkjenningen kanskje er enda større. Spørsmålene tvinger seg fram : «Rekker jeg konfirmasjonen til sønnen min? Har jeg hatt min siste tur på fjorden? Har ikke den ryggsmerten blitt verre i dag? Blir jeg aldri bestemor? Å nei, er det en forkjølelse jeg kjenner?» En jente fortalte meg om da pappa fikk kreft, og beskjed om at han ikke kom til å bli frisk. Hun sa: «Det var som å putte hele familien i en boks, riste på den og sette den ned igjen med beskjed om at nå kan dere leve videre.» De som får disse beskjedene må skifte fokus, kanskje for resten av livet.» Kreft er også liv Å leve med et timeglass inni seg uten å vite hvor mye sand det rommer, er en enorm påkjenning, både for den enkelte og for de som står rundt dem. Er det mulig for oss som står på sidelinjen å gjøre den litt mindre? Som gode medmennesker plikter vi å forsøke - ved å lytte, ved å være til stede, ved å bry oss. Som samfunn skylder vi å oppdatere vår forståelse av hva kreft er. Det kanskje viktigste av alt er at vi begynner å ta innover oss variasjonen som dette ene ordet rommer. Kreft er ikke én sykdom som alle erfarer likt og som har samme utfall. Ja, kreft er død. Men kreft er også liv. Noen ganger vekkes håpet til live igjen, også for den som har fått den mørkeste beskjeden. Ny behandling kommer for dagen, nye medikamenter og nytt håp om et lenger liv. Flere turer på fjorden. Leve godt, med litt lavere skuldre. For, uten å miste dem av syne som ikke får positive beskjeder, stadig flere overlever, stadig flere lever lenger med kreft. I dag, på Verdens kreftdag er dette budskapet: Det går an å leve godt og lenge med kreft. Og det går an å forholde seg til kreft som noe som ikke bare rommer døden, men også livet. Tilsynelatende er det to måter å måle framskritt på: At færre får kreft og at flere overlever. Men et tredje mål er vel så viktig: At flere kan leve lenger med kreft, med færrest mulig bivirkninger og smerter som resultat av behandlingen. Snakk om kreft! Håpet får næring fra stadig nye forskningsresultater. Resultater som danner grunnlag for mer effektiv behandling behandling som ikke bare kommer dem til del som har et velbegrunnet håp om å bli helt friske, men som også retter seg mot dem som lever med kronisk kreft. Behandling som kan gi ett år til, fem år til, som har til hensikt å forsinke og redusere. Behandling som kan gi et liv med bivirkninger som er litt mindre plagsomme. Behandling som gir et lenger liv for dem den er ment for. Kan Verdens kreftdag gjøre oss flinkere til å snakke om kreft? La oss håpe det. Det skylder vi dem som har en «kreftdag» hver eneste dag hele året igjennom. KREFTINFORMASJON.NO Vi hjelper våre lesere til å lykkes! SAMMEN MOT KREFT NR. 2 FEBRUAR 2015 Ansvarlig for denne utgaven: Prosjektleder: Tor-Olav Borgen Telefon: E-post: Adm.dir.: Sebastian Keta Design og produksjon: Emma Wirenhed Distribusjon: Dagbladet Trykkeri: A Media Repro: Bert Lindevall Kontakt Mediaplanet: Telefon: E-post: Siter oss gjerne, men angi kilde. Mediaplanets mål er å skape nye kunder til våre annonsører. Gjennom interessante artikler med høy kvalitet, motiverer vi våre lesere til å handle. Smartfish utvikler og produserer medisinske næringsdrikker for KREFT- og KOLS pasienter. Vi samarbeider med ledende forskere for å dokumentere nytteverdien av ernæringsbehandling av kreftpasienter før, under og etter cellegiftbehandling. Kakeksi er et stort problem (avmagring og dårlig almenntilstand) i forbindelse med kreft og cellegiftbehandling. Klarer vi å forbedre ernæringsstatusen vil pasienten bedre tåle kreftbehandlingen og flere overleve kreften. Vi forsker også på effektene av ernæringsbehandling av barn med kreft på senskader og kognitiv helse etter kreftbehandling. Smartfish er medlem av Nansen Neuroscience Network og Oslo Cancer Cluster. Oslo, Tove Nakke, 71 år utdannet biolog, jurist. Aktiv i flere verv, bl.a leder av brukerutvalget ved Oslo universitetssykehus. «Etter å ha vært gjennom brystkreft to ganger var formen dårlig og vekten nede i 47 kg. Mitt vanlige kosthold og min matlyst var ikke tilstrekkelig til å få meg i tilfredsstillende form igjen. Fastlegen foreslo Smartfish Nutrifriend, som hun tidligere hadde anbefalt andre kreftpasienter. Etter et par uker merket jeg en viss vektøkning og matlysten var stigende. Med 2 kartonger Nutrifriend 1100 som mellommåltid om dagen, er jeg nå oppe i 54 kg. Krefter, vitalitet og humør er tilbake.» Ta kontakt med ditt nærmeste apotek for mer informasjon eller direkte på

3 Blåsyre, haibrusk eller misteltein? Kreftpasienter er blant de som bruker mest alternativ behandling: Rundt halvparten rapporterer å ha prøvd slikt i løpet av sin kreftsykdom. Hvorfor bruker kreftpasienter alternativ behandling når forskningen ikke viser effekt? Er det noe mer viktig å vite, enn om behandlingen virker eller ei? Men har ikke alternativbehandlerne kunnskapen som trengs om dette? Hva vil du si til den som vurderer alternativ behandling ved kreftsykdom? Redaksjonen for nifab.no Satsing på tarmkreftforskning - følger pasientpakkeforløp Utredning Behandling Oppfølging Pasient pakkeforløp & Forskning Godkjenning av prosjekt. Inklusjon av pasienter Pasientprøver (blod og vev) til forskningsbiobank Analyser av prøver Registrering av kliniske data Sammenstilling av funn Mål: Utvikle biomarkører for tidlig oppdagelse av kreft og for valg av behandling Pasientprøver til forskningsbiobank ved kontroller og ved eventuelt tilbakefall Marianne Guren er onkolog og i legeteamet som avgjør om pasienten skal ha cellegift eller annen medisin før/etter operasjon. Hun er aktiv i forskningsprosjektet. Professor i kirurgi, Arild Nesbakken, opererer primær tarmkreft og er med i ledelsen av forskningprosjektet. Operasjon ved spredning til lever. Team ledes av professor/kirurg Bjørn Atle Bjørnbeth, som er aktiv i forskningsprosjektet. T armkreftforskning involverer et stort team av klinikere og forskere ved OUS og er finansiert blant annet gjennnom K. G. Jebsen senter for tarmkreft og SMART tarmkreft OUS satsningsområde. Professor Ragnhild A. Lothe (foto under til høyre) leder disse tverrfaglige prosjektene sammen med professor i kirurgi Arild Nesbakken. Kvalitet i alle ledd er en forutsetning for å oppnå gode resultater som kan ha potensial for ny presisjonsmedisin. Det vil si at utredningen, behandlingen og oppfølgingen av tarmkreft skal bli bedre tilpasset behovet og forventet effekt for den enkelte pasient. I forskningslaboratoriet for molekylær onkologi ved Institutt for kreftforskning undersøkes pasientprøvene av professorene Rolf Skotheim (foto til venstre), Guro E. Lind (foto i midten) og Ragnhild A. Lothe (foto til høyre) og deres grupper. De identifiserer biologiske markører i blod og svulstvev, som kan gi informasjon om hvilken behandling tarmkreftpasienten er best tjent med og om kreften er kommet tilbake etter avsluttet behandling.

4 4 KREFTINFORMASJON.NO NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Marit Skjelnes (57) og Inger Margrethe Landsverk (54) lever med en sjelden form for blodkreft, såkalt myeloproliferativ sykdom (MPN). De beskriver den lange veien til diagnose, hvor vanskelig det kan være å finne god informasjon og hvordan det er å leve med en sykdom som har hatt begrensede behandlingsmuligheter. Å leve med en sjelden kreftform EN LANG VANDRING I MÅNELANDSKAP I 1992 fikk Marit Skjelnes diagnosen essensiell trombocytose (ET). Sykdommen kjennetegnes blant annet av et høyt antall blodplater, som medfører økt risiko for blødninger og blodpropper. Diagnosen ble oppdaget i forbindelse med en lungebetennelse. Marit fikk ingen alvorlige komplikasjoner i de første årene, men sykdommen utviklet seg til myelofibrose. Viktige kjennetegn er forstørret milt og lave og unormale blodverdier som kan gi symptomer som hjertebank, pusteproblemer, sterk og lammende trøtthet, muskel- og skjelettsmerter, blødninger, blodpropper, magesmerter, feber og nattesvette. Symptomene kan variere mye fra person til person. Noen har en tøff hverdag, mens andre har det litt lettere, Inntil nylig har det ikke vært andre behandlingsmål enn å lindre symptomer og bedre livskvaliteten, forteller Marit. Søkte informasjon Marit beskriver det å leve med den sjeldne kreftformen som en vandring i månelandskap. Hun opplevde at myelofibrose er en ukjent diagnose, også blant helsepersonell, og at det er vanskelig å finne god informasjon. Jeg endte ofte opp med å søke på Marit Skjelnes Lever med diagnosen essensiell trombocytose (ET) Internett, og det var vanskelig å skille mellom god og dårlig informasjon. Jeg hadde behov for å høre til og meldte meg inn i Blodkreftforeningen. Spesielt i startfasen og dårlige perioder er det ingenting som kan erstatte samtalen med et annet menneske, enten det er helsepersonell eller andre i samme situasjon, sier Marit. For pasienter og pårørende betyr kunnskap mindre avmakt og mer kontroll over egne liv. Mange leger og lite tid Etter at diagnosen var stilt ble hun raskt vist videre til spesialist, og det har i perioder vært jevnlige kontroller hos både hematologer og fastlege. Ofte ulike leger fra gang til gang og mangel på tid. Det kan gjøre det vanskelig å bli kjent og opparbeide den nødvendige tryggheten og tilliten. Oppfølging er viktig, understreker Håvar Knutsen, overlege ved avdeling for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus, og forteller at symptomene kan være mange og endre seg over tid. Legemiddelverket har nylig godkjent et skjema (MPN-10) som skal være til hjelp for å velge den beste behandlingen og se på virkningen av denne. Pasienten bør ta med seg dette skjemaet hver gang vedkommende besøker legen. MPN-10 er et symptombyrdeskjema som skal hjelpe pasienter med å evaluere sine symptomer over tid. Dette vil kunne hjelpe legen i arbeidet med å skreddersy optimal behandling for den enkelte pasient. Skjemaet kan fås på hematologisk avdeling på sykehus eller Blodkreftforeningen.no. Et bedre liv Som medlem av Blodkreftforeningen mottar Marit medlemsbladet I margen. Der leste hun om et forskningsgjennombrudd som gjaldt ny behandling med gode resultater for symptomlindring og mulighet for bremsing av videre sykdomsutvikling. Jeg har nå fått ny medisin som lindrer og gjør livet litt lettere. Nå følges jeg opp av samme person hele tiden, og har via Internett fått kontakt med andre som har beslektede diagnoser. Blodkreftforeningens kontaktpersoner for pasienter med samme diagnose er gull verdt. Det å samles i et felles forum som Blodkreftforeningen og den lukkede gruppen MPNorge på Facebook er svært verdifullt. Det gjør det litt lettere å håndtere hverdagen, sier Marit. Stort behov for kunnskap Helsepersonell, pasienter og pårørende trenger mer kunnskap. Med sjeldne diagnoser har spesialistene et begrenset pasientgrunnlag, og dermed er innsikt i pasienterfaringer kanskje desto viktigere. For pasienter og pårørende betyr kunnskap mindre avmakt og mer kontroll over egne liv, avslutter Marit Skjelnes. TINE KRISTENSEN BEHOV FOR INFORMASJON.. Både pasienter og helsepersonell trenger mer kunnskap om den sjeldne blodkreftformen MPN, mener Marit Skjelnes. I løpet av en kveld gikk Inger Margrethe Landsverk fra å være på jobb som intensivsykepleier til å bli innlagt som alvorlig syk pasient med uviss prognose. Det skulle ta nesten fire år før ting begynte å falle på plass og hun kunne se fremover igjen. Jeg var på kveldsvakt da jeg fikk kraftig hodepine og dobbeltsyn og ble så dårlig at jeg ringte vakthavende lege i akuttmottaket og ba om å bli innlagt, minnes Inger. Sykehusoppholdet varte i tre måneder. Diffuse symptomer Inger fikk diagnosen JAK2-positiv polycytemia vera (PV) som 46-åring. Hun fikk sjeldne og livstruende komplikasjoner i form av blodpropper i fem av de største venene i hjernen. Jeg var konstant trøtt og sliten. Hodepinen kom snikende utover dagen. Synet ble slørete, jeg gikk ned i vekt og begynte å skjelve på fingrene, forteller Inger. Vi forbedrer, forlenger og redder liv

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET KREFTINFORMASJON.NO 5 FAKTA Myeloproliferative sykdommer (MPN) Diagnosene myelofibrose, polycytemia vera og essensiell trombocytemi faller alle inn i sekkebetegnelsen myeloproliferativ sykdom. Disse tilstandene er beslektet med hverandre, overgangsformer forekommer hyppig, og ikke sjelden transformerer sykdommen seg slik at den formelle diagnosen endress. Kilde: Blodkreftforeningen.no Myelofibrose (MF) En kronisk tilstand hvor beinmargen gradvis erstattes av bindevev og mister evnen til å danne blodceller. Blodets stamceller begynner å danne blodceller på steder utenfor knokkelvevet, for eksempel i milt og lever. Sykdommen er sjelden, det oppdages årlig ca. 1 tilfelle per innbyggere. Behandlingsmålet er å bedre symptomer og livskvalitet. I noen tilfeller kan beinmargstransplantasjon helbrede tilstanden. Kilde: Norsk Helseinformatikk, NHI.no Inger Margrethe Landsverk Lever med MPN, en sjelden type blodkreft. FOTO: MARIUS BECK DAHLE Mangel på god informasjon Inger var til en rekke utredninger, men ingen ga sikre funn. Jeg bortforklarte symptomene med at jeg var kommet i overgangsalderen, synsproblemene var aldersrelatert, trøttheten skyldes en travel hverdag, men innerst inne visste jeg det var noe galt, forteller Inger. På ny ble det tatt full blodprøvestatus som viste forhøyete blodplater, blodprosent og EVF (angir seigheten og tykkelsen av blodet), og lavt jerninnhold. Jeg begynte å søke etter informasjon på nettet, og fant frem til diagnosen selv. På nettet leste jeg at vi ble meldt til Kreftregisteret ved diagnose og død. Jeg var vettskremt fordi det fantes så lite informasjon på norsk, og overbevist om at jeg snart kom til å dø. Jeg fant den britiske foreningen MPNVoice og har deltatt på to av deres kongresser i London. Det ga inspirasjon til å jobbe for økt synliggjøring av pasientgruppen i Norge. Viktig med tidlig behandling Det er viktig med tidlig behandling for å unngå livstruende komplikasjoner som blødninger, blodpropper, hjerneslag og hjerteinfarkt. Altfor mange går for lenge før diagnosen stilles. Det er store og positive ting på gang innen behandling. Jeg har startet med helt ny medisin som skal blokkere genmutasjonen og stabilisere sykdommen for å forhindre komplikasjoner og mulig utvikling av fibrose, sier Inger. Mange pasienter sliter med symptomer som nattesvette, utmattelse, kløe, hodepine, øresus, stor milt og skjelettsmerter. KREFTRAMMET.. Altfor mange med MPNsykdom går for lenge før diagnosen stilles, sier Inger Margrethe Landsverk som trives godt på Ålesund Hestesportsenter. FOTO: MARIUS BECK DAHLE Det har vært slitsomme år med behandling og jevnlig venetapping for å holde verdiene nede. Å feile noe som folk flest ikke vet hva er, og som ikke vises utenpå, kan være belastende, sier Inger. Ble første likeperson på MPN Inger har et glødende engasjement for andre i samme situasjon. Hun var en viktig pådriver bak innlemmelsen av MPN i Blodkreftforeningen, og ble foreningens første likeperson på feltet. Familien betyr alt. Dagene går opp og ned, men som kronisk syk forelder har jeg et ansvar for å ta vare på det som- er friskt og utnytte de gode dagene. For meg er det viktig å ha en fysisk aktivitet. Jeg spiller volleyball og har tatt opp igjen riding. Jeg ser fremover og er glad jeg lever. NO TINE KRISTENSEN Polycytemia vera (PV) En kronisk blodsykdom hvor antallet erytrocytter, hvite blodceller og trombocytter (blodplater) kan være betydelig forhøyet. Innebærer økning av antall røde blodlegemer i blodet, vanligvis på grunn av annen sykdom. Polycytemia vera er en kreftsykdom. I Norge påvises under 100 nye tilfeller hvert år. Gjennomsnittsalder ved diagnosetidspunkt er år. Målet med behandlingen er å øke livslengde, samt bedre symptomer og livskvalitet. Kilde: Norsk Helseinformatikk, NHI.no Blodkreftforeningen Landsomfattende organisasjon for personer som har eller har hatt leukemi, myelomatose, MPN, stamcelletransplantasjon eller annen blodkreft-relatert sykdom, samt pårørende til disse. Foreningen er tilsluttet Kreftforeningen og samarbeider tett med Rikshospitalet og andre sykehus. Utgir medlemsbladet I margen. Behovet for foreningen er stort, sier styreleder Tone Hansen. Mange føler behov for støtte og samtaler med andre som gjennomgår og har gjennomgått samme behandling. Foreningen driver likepersonsarbeid og er et trygt samlingspunkt for mennesker i samme situasjon. FOTO: MARIUS BECK DAHLE NO

6 6 KREFTINFORMASJON.NO NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET BEHANDLING AV LUNGEKREFT. -Det er en balanse mellom høy stråledose for at kreftcellene skal dø, og ikke så høy at man skader normalvevet for mye. Lavere stråledosedose gir dårligere behandlingseffekt, sier Dr. Janna Berg,lungelege ved Sykehuset i Vestfold. ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK FAKTA Lungekreft er den kreftformen som tar fl est liv i Norge. En stor andel av de som får lungekreft dør av dette. 12,4% Fem år etter diagnose er det kun 12,4 % av mennene og 18 % av kvinnene som lever. Viktig forskning for lungekreftsyke Lungekreft er en av de hyppigste kreftformene vi har. Forekomsten er på vei ned blant menn, mens lungekreft hos norske kvinner har doblet seg på femten år. Dette tallet øker fremdeles Det var 2902 personer som fi kk lungekreft i Norge i 2012, og av disse døde Strålebehandling er effektiv i behandling av lungekreft. Dessverre kan behandlingen også ha alvorlige bivirkninger i form av fibrose, og foreløpig vet man ikke alltid hvorfor og hvem som kommer til å utvikle det. Et nytt forskningsprosjekt kan gi verdifull innsikt. LUNGEKREFT Dr. Janna Berg er lungelege ved Sykehuset i Vestfold, og hun er i gang med et forskningsprosjekt som kan få stor betydning både for pasienter med lungekreft, og for andre lungesyke, bl.a. KOLSpasienter. Det er et samarbeidsprosjekt med Det Norske Radiumhospitalet, og assosiert professor Åslaug Helland er hovedveileder. - Vi har lenge sett at noen lungekreftpasienter utvikler fibrose etter strålebehandling, altså arrforandringer på lungene. Vi forsøker nå å finne ut hvem som er disponert for å utvikle fibrose, og hvordan vi eventuelt kan forhindre det. Kan være livstruende Strålebehandling mot lungene kan medføre skade på lungevevet. Oftest merker pasientene lite til det og skaden leger seg selv. En sjelden gang kan det bli så alvorlig at det blir livstruende. Lungefibrose kan også oppstå hos mennesker uten kjent lungesykdom eller hos lungesyke pasienter som ikke har fått strålebehandling, noe som forvirrer situasjonen ytterligere. Lungefibrose kan gi store pustevansker og i noen tilfeller er det det så alvorlig at lungetransplantasjon kan komme på tale. Legestanden forstår altså ikke alltid årsaken til at fibrose oppstår, hvorfor noen utvikler det og andre ikke. Dette søker dr. Berg å forstå gjennom sitt prosjekt. - Foreløpig samler vi inn data, og det har vi gjort siden oktober Vi har en studiegruppe med pasienter med lungekreft som får helbredende strålebehandling, og en kontrollgruppe med pasienter med KOLS, som verken har hatt kreft eller vært utsatt for strålebehandling. Begge gruppene tar blodprøver, som vi sammenligner for å forsøke å finne årsaken til at fibrose oppstår. Vi ser på genetikken, og ser hva som skyldes KOLS og hva som skyldes kreft. Vi tar Janna Berg Lungelege, Sykehuset i Vestfold FOTO: PRIVAT også lungefunksjonstester og ser på hvordan disse endrer seg etter strålebehandling. Viktig forskning Lungekreft er en av de mest alvorlige kreftdiagnosene du kan få, med høyest dødelighet. Lungekreft utgjør ca. 10 % av alle nye krefttilfeller og 20 % av alle kreftdødsfall. Forskningsprosjektet har som mål å helbrede flere lungekreftpasienter. -Det er en balanse mellom høy stråledose for at kreftcellene skal dø, og ikke så høy at man skader normalvevet for mye. Lavere stråledose gir dårligere behandlingseffekt. Vår studie håper vi skal bidra til at man lettere kan persontilpasse stråledosering for maksimal behandlingseffekt, avslutter dr. Berg. PIA BEATE PEDERSEN FOTO: ISTOCK Åtte av ti tilfeller skyldes bruk av tobakk. Lungekreft er en sykdom som kan utvikle seg over lang tid. Den rammer personer som fremdeles røyker, men også de som har røykt tidligere. De mest vanlige symptomene på lungekreft er hoste, kortpustethet, blod i spyttet, gjentagende luftveisinfeksjoner, smerter i brystet og smerter mellom skulderblader.

7 Håpet ligger i forskningen Kreft er en tung belastning for pasienter og deres pårørende. Sykdommen er også en stor utfordring for helsevesenet. I løpet av de siste 30 årene er antallet nye krefttilfeller doblet til mer enn i året. Tallet er ventet å stige i årene som kommer. Årsaken er i hovedsak at vi lever lengre. Samtidig lever det i dag flere enn nordmenn som har, eller har hatt, kreft. Ny teknologi, nye diagnostiske metoder og nye legemidler gjør at flere overlever eller lever lenger med kreft. Men vi har fortsatt store utfordringer, og vi trenger å finne bedre behandling. MSD bidrar med sin største kreftsatsning noensinne, der vi forsøker å mobilisere kroppens eget immunforsvar for å stanse kreften. Dette kalles immunterapi, og forskningen pågår også i Norge. Hvis vi lykkes, vil det forhåpentligvis representere et betydelig fremskritt i behandling av sykdommen. En dag vil vi kanskje vinne kampen mot kreft. Det vet vi ikke. Men håpet ligger ene og alene i forskningen.. MSD (Norge) AS er størst i Norge på klinisk legemiddelforskning. Mer enn pasienter deltar i våre studier innenfor blant annet immunterapi mot kreft, revmatiske sykdommer, mage-tarmlidelser, hjerte-karlidelser og diabetes. Vi er ca 150 ansatte som arbeider med et bredt spekter av behandlingsalternativer innenfor human- og dyrehelse. Les mer om oss på eller Value through Innovation Etter mer enn 125 år i virksomhet er vi fortsatt nysgjerrige på vegne av våre fremtidige generasjoner. Boehringer Ingelheim har alltid vært bevisst sin rolle som et uavhengig, familie-eid firma, som i dag opererer globalt med 142 selskaper. Forskning er vår drivkraft. Vi likestiller suksess som legemiddelfirma med stadig introduksjon av innovative medisiner. Med mer enn ansatte verden over, og oppnådde resultater i over 125 år, er vi dedikert til å forbedre utsikten for et liv med god helse.

8 8 KREFTINFORMASJON.NO NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET RØYKING OG BLÆREKREFT. Risikoen for blærekreft øker tre-fire ganger ved røyking, og det er jo ganske enkle tiltak man kan iverksette mot dette; slutt å røyke, sier Rolf Wahlqvist. FOTO: ISTOCK 40% av blærekreftforekomsten skyldes røyking BLÆREKREFTFORENINGEN Fokuserer på diagnostikk Nestleder Rannveig Røtterud i Blærekreftforeningen forteller at blærekreft tar ett liv hver dag, bare i Norge. - Det er viktig å ta diagnosen på alvor. Blærekreft - hyppig, men glemt Blærekreft er den sjette hyppigste kreftsykdommen i Norge, og er en kreftform med mange langtidsoverlevende. Seksjonsoverlege Rolf Wahlqvist forteller om den glemte sykdommen. BLÆREKREFT Seksjonsoverlege Rolf Wahlqvist ved urologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus forteller at det har vært forholdsvis lite oppmerksomhet rundt blærekreft, som ofte kommer i skyggen av for eksempel Rolf Wahlqvist Seksjonsoverlege ved urologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus FOTO: PRIVAT prostatakreft i folks og medias bevissthet. I Norge registreres ca 1250 nye tilfeller hvert år, forteller Wahlqvist. Tre av fire pasienter har en blærekreftsykdom som i veldig liten grad er dødelig, det vi kaller for overfladisk blærekreft. Denne typen vokser ikke dypt inn i blæreveggen, men holder seg på overflaten og kan fjernes ved en enkel operasjon, forklarer Wahlqvist. Men selv om den har lav dødelighet, har den svært høye tilbakefallstall. Så mange som 70% får ett eller flere tilbakefall i løpet av livet, forteller seksjonsoverlegen. Kostbar sykdom Wahlqvist forteller at de aller fleste med denne typen blærekreft må komme til kontroll hos spesialist livet ut, og flere forsøker da over tid et forebyggende medikamentelt behandlingsopplegg mot tilbakefall. Vel pasienter lever med sykdommen og over en tredjedel av blærekreftpasientene har hatt diagnosen i mer enn 10 år, sier Wahlqvist. - Det er den langvarige oppfølgingen med forebygging og behandling av tilbakefallene, som gjør at blærekreft er den kreftsykdommen som koster samfunnet mest. - Den siste fjerdedelen har en blærekreftsykdom som vokser dypere inn i blæreveggen. Den kan være dødelig, og krever mer omfattende behandling. Den beste behandling er da å fjerne blæra, som også medfører et nytt urinsystem. Røyking øker risikoen Wahlqvist forteller at årsakene til blærekreft er noe man vet noe om. Cirka 40% av tilfellene ser ut til å være fremkalt av røyking. FOTO: ISTOCK Risikoen for blærekreft øker trefire ganger ved røyking, og det er jo ganske enkle tiltak man kan iverksette mot dette; slutt å røyke. Fotodynamisk diagnostikk Wahlqvist forteller at et norskutviklet produkt hjelper til med diagnostiseringen av blærekreft. - Dette er noe vi bruker på pasienter der vi mener det kan være særlig nyttig. Vi setter et stoff inn i blæren, som under blått lys får kreftsvulster til å fluorisere og lyse rødt. Dermed kan man lettere oppdage og fjerne svulster som man kanskje overser ved en vanlig undersøkelse. Dette forbedrer operasjonen og har vist seg å redusere forekomsten av tilbakefall, avslutter Wahlqvist. ESPEN BORGE - Blærekreftpasientenes største problem er å komme fra fastlegen og til spesialist, fordi fastlegenes fokus ofte kan ligge på andre sykdommer. Da vurderes ikke blærekreft som en reell mulighet, sier Røtterud. - Retningslinjene er klare på at når det kommer en pasient med synlig blod i urinen, så skal de sendes til urolog. Blod i urin kan skyldes en rekke ting, blant annet kreft i urinveiene, mens fastlegene som regel tenker på urinveisinfeksjon. Dermed kan man komme i seneste laget til spesialist og riktig behandling. Rammer ikke bare eldre Røtterud forklarer at blærekreft har vært lite kjent, og at det har vært sett på som en sykdom som kun rammer eldre. Da blir ikke yngre pasienter tatt på alvor. 50 personer under 50 år har blitt diagnostisert med blærekreft, og vi har blant annet en pasient i Mandal som kom til legen med synlig blod i urin, og fikk beskjed om at det kun rammet personer over 80 år. En mann på 37 ventet fire måneder på uroskopi, og døde før han fikk det. Dette skyldes mangel på oppmerksomhet, og mangel på kunnskap hos fastlegene, mener Røtterud. LES MER OM BLÆREKREFT PÅ ELLER RING ESPEN BORGE THE POWER TO transform Med utgangspunkt i vår fotodynamiske teknologiplattform er vårt mål å tilby innovative løsninger som setter ny standard for diagnostisering og behandling av pasienter over hele verden. HOFFSVEIEN 4, 0275 OSLO WW.HEXVIX.COM

9 Norges største på helseutdanning KLAR FOR Å GJØRE EN FORSKJELL? HiOA har landets største portefølje av helsefaglige utdanninger, fra bachelornivå til ph.d. 14 bachelorprogram 13 masterprogram 2 ph.d.-program videreutdanninger og kurs Søknadsfrister: Bachelor 15. april Master 1. mars Noen studier er vi alene i landet om å tilby, som bachelor i ortopediingeniørfag og tannteknikk. At vi utdanner sykepleiere, bioingeniører og radiografer visste du kanskje fra før? Lurer du på hva mer du kan studere ved HiOA, se Fakultet for helsefag, HiOA, er medlem av For høyt jernnivå etter gjentatte blodoverføringer er skadelig

10 10 KREFTINFORMASJON.NO INSPIRASJON DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET PAKKEFORLØP Bedre behandlingsforløp for kreftpasienter 1. januar, 2015 ble det innført pakkeforløp for de fire vanligste kreftformene i Norge; lungekreft, brystkreft, prostatakreft, og tykk- og endetarmskreft. I løpet av 2015 skal totalt 28 pakkeforløp implementeres. FOTO:ISTOCK- UT PÅ TUR. Den spreke 82-åringen går tur med hunden Balto hver dag og har fortsatt mange jern i ilden. FOTO: TOM BACKE NYTT MEDIKAMENT FOR BEHANDLING AV BLODKREFT For fire år siden fikk Johan Thidemansen (82) fra Tjøme diagnosen mantelcellelymfon, en aggressiv form for blodkreft. Han vil aldri bli kvitt sykdommen, men lever et godt liv takket være et nytt medikament. Johan Thidemansen Lever med diagnosen mantelcellelymfon FOTO: TOM BACKE Thidemansen var ute og gikk tur på islagte veier sammen med kona og hunden Balto da vi besøkte den spreke pensjonisten på Tjøme. Han kunne fortelle at han fikk kreftdiagnosen etter selv å ha oppsøkt lege, men uten at han hadde merket at det feilte han noe: - På nyttårsaften for rundt fem år siden var vi sammen med noen venner. Jeg og min beste kamerat gjennom en årrekke hadde trukket oss litt tilbake fra de andre, vi tok en gin-tonic og snakket sammen som vi pleide og reflekterte over hvor deilig det var å sitte der og høre at det ble ryddet opp etter middagen på kjøkkenet. Kameraten min satte fra seg glasset, utstøtte et ops! og vips var han død. Det var selvfølgelig fryktelig tragisk, men samtidig en flott måte å trille av pinnen på. Det var visst en blodåre som sprakk, forteller Thidemansen. Denne opplevelsen var bakgrunnen for at han bestilte en full kontroll av hele kroppen, og det viste seg at han hadde lymfekreft. Først ble han lagt inn på Radiumhospitalet hvor han fikk cellegiftbehandling, mistet hår, ble tolv kilo lettere og sov mye. - Trøtt ble jeg også av cellegiften jeg fikk i pilleform, men nå har jeg fått en ny medisin som gjør at jeg fungerer mye bedre enn tidligere, sier Thidemansen. Målrettet behandling - Det medikamentet som Thidemansen fikk for omkring fire måneder siden er forholdsvis nytt, men utprøvd både i USA og Europa med svært gode resultater. Vanlig cellegift slår ned alle celler som deler seg fort, og det gjør de fleste kreftceller, men også mange normale celler. Vanlig cellegift ser på en måte ikke helt forskjell på syke og friske celler. I dag vet vi hvilke styringsmekanismer lymfe- TAR DET MED RO. Tidligere arbeidet Johan Tidemansen i Oslo, men bodde på Tjøme, så han pendlet mye. Nå kan han ta det mye mer med ro med lang frokost og dagens aviser som han inntar ved nitiden. FOTO:TOM BACKE kreftcellene benytter, og dette medikamentet går nærmest inn og skrur av akkurat den styringsmekanismen og treffer kreftcellene på en målrettet måte, forklarer Aleksander Fosså som er onkolog ved Radiumhospitalet. Medikamentet er testet ut både på mantelcellelymfon som er en lymfekrefttype og kronisk lymfatisk leukemi (KLL) som er en type benmargskreft, begge med gode resultater. Lite plager Mantelcellelymfon er en lymfekreftsykdom som stammer fra hvite blodlegemer. Sykdommen ligger et sted i grenselandet mellom blod- og lymfekreft. - Sykdommen er en uhelbredelig kronisk sykdom og vi slår den gjerne ned med cellegiftbehandling. Etter en stund blusser den som regel opp igjen, og når det skjer gir vi ny behandling. Det er særlig der vi allerede har brukt vanlig cellegift og ikke ser effekt lenger eller der bivirkninger av vanlig cellegift blir veldig store at vi har benyttet dette nye legemidlet. Vi regner med at det kan bidra til å forlenge livet, spesielt hos de pasientene som har en effekt av det, men ikke minst gjøre livet mye bedre for pasientene, sier Fosså. Han forteller også at lymfekreften til Thidemansen har krympet til under halvparten av hva den var i utgangspunktet og at han heller ikke plages nevneverdig av sykdommen sin lenger, noe Thidemansen bekreftet da vi besøkte ham: - Jeg har det bra, siden jeg er pensjonist trenger jeg ikke å stå opp før nærmere ni. Da spiser jeg en lang og god frokost og leser dagens aviser, etterpå går vi gjerne en liten tur, så sykdommen plager meg ikke nevneverdig i det daglige, forteller Thidemansen. Har vi råd? - Medikamentet er et verdifullt tilskudd til behandlingen av langtkommet blod- og lymfekreft. Jeg anser dette som fremtidsrettet behandling, men det er dyrt, så det pågår kost-/nyttediskusjoner om hvorvidt vi kan ta oss råd til å benytte denne behandlingen eller ikke. Det er en viktig diskusjon, sier Fosså avslutningsvis. TOM BACKE Et pakkeforløp er en ordning som skal bidra til betryggelse for både pasienter og pårørende. Det er en bruksanvisning på behandlingsforløpet til kreftpasienter, og omfatter hele prosessen fra fastlegens henvisning til spesialhelsetjenester, til oppfølging og kontroller. Dette skal sikre pasienten et godt organisert og forutsigbart opplegg, uten unødvendig ventetid underveis. Samtidig som den gode oppfølgingen skal redusere risikoen for at pasienten forsvinner i systemet. Det blir lagt stor vekt på at pasientene skal få tilstrekkelig med informasjon, og de selv skal få være med på å ta beslutninger om egen behandling. Etter dansk modell Norge valgte å implementere pakkeforløp i den norske helsetjenesten basert på erfaringer fra Danmark. Erfaringene viser at det både er et nyttig styringsverktøy for sykehusene, i tillegg til at det gir pasienter, pårørende og legene en god oversikt over pasientens behandlingstid. Åtte av ti kreftpasienter i Danmark som følger denne ordningen blir behandlet innen fastsatte tider. Alle sykehusene i Norge som utreder og behandler kreft skal ha en forløpskoordinator, som skal sørge for at det er en sammenheng mellom utredning, behandling og oppfølging under hele prosessen. Det skal være mulig for pasienten å nå forløpskoordinatoren på telefon dersom han eller hun har noen spørsmål eller ønsker informasjon. Helsedirektoratet har også utarbeidet eget skriftlig infomateriell for pasienter, helsepersonell og fastleger. Fastlegene får eget informasjonsskriv og diagnoseveiledere med lister over symptomer og funn som skal være til hjelp når legen avgjør om pasienten skal henvises til Pakkeforløp for kreft eller ikke. KILDE: HELSEDIREKTORATET INGVILD HEIA

11 VISJON: INTEGRERT FORSKNING OG PASIENTBEHANDLING I VERDENSKLASSE FREMRAGENDE FORSKNINGSMILJØER K.G.Jebsen-sentre: Senter for fremragende forskning: Senter for forskningsdrevet innovasjon: NASJONALE/FLERREGIONALE BEHANDLINGSFUNKSJONER Nasjonale behandlingstjenester: Nasjonale kompetansetjenester: Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og har en rekke nasjonale funksjoner. Sykehuset er landets største I tillegg til pasientrettede forløp innen kreftdiagnostikk tilbyr Aleris Kreftsenter nå også kreftbehandling med nye, godt dokumenterte kreftmedisiner. I februar utvider også Aleris sitt tilbud innen urologi, noe som medfører at de vil ha Norges mest komplette private urologiske tilbud. Rask og presis kreftdiagnose er avgjørende Aleris kan skreddersy tilbudet til hver enkelt pasient gjennom sine tverrfaglige team bestående av blant annet radiologer, nukleærmedisiner, kreftleger, mage- og tarmspesialister, hudleger og urologer. Aleris kan sikre et effektivt forløp uansett hvor i prosessen en pasient er når han eller hun tar kontakt. - Den store fordelen er at her gjøres alt på ett og samme sted - undersøkelser, utredning og medikamentell behandling. Dette er Aleris alene om i det private helsevesenet i Norge, forteller Marius Normann, kreftlege ved Aleris Kreftsenter. For å sikre pasienten den beste behandlingen, har Aleris knyttet til seg flere internasjonale samarbeidspartnere, blant annet den internasjonalt anerkjente Martini-klinikken i Hamburg. Samarbeidet går først og fremst ut på kreftbehandling, men også forskningssamarbeid og kunnskapsdeling. -Dette sykehuset er blant verdens fremste innen prostatakirurgi, både hva gjelder volum, resultater og lave bivirkningstall, forklarer Normann. Behandling med nye kreftmedisiner Høsten 2014 startet Aleris opp med medikamentell kreftbehandling. - Vi tilbyr medikamentell behandling som ikke er tilgjengelige på offentlige sykehus. Disse medisinene måtte pasientene ellers ha reist til utlandet for å få. Vi sørger for at alvorlig syke pasienter slipper å reise utenlands for å få livsforlengende behandling. At behandlingen skjer i Norge gjør det enklere for pasienten, samtidig som vi legger stor vekt på samhandling med det offentlige helsevesen rundt den enkelte pasient, sier lederen av Kreftsenteret, prof. dr.med. Frode Willoch. Pasientrettede forløp Helsedirektoratet har i samarbeid med fagfolk fra sykehusene, fastleger og brukerrepresentanter utarbeidet 28 pakkeforløp og diagnoseveiledere for kreft etter dansk modell. Målet med disse standardiserte pasientforløpene er å bidra til rask diagnostikk og behandling uten ikke-medisinsk begrunnet ventetid. De fire første pakkeforløpene og diagnoseveiledere ble implementert 1. januar Det er pakkeforløp og diagnoseveileder for brystkreft, tykk- og endetarmskreft, prostatakreft og lungekreft. - Vi organiserer forløpet rundt hver enkelt pasients behov. Vi har strømlinjeformet pasientreisen fra pasienten først tar kontakt med en mistanke om kreft, via avanserte utredninger til rett behandling, uten unødvendig ventetid. Dette er helt i tråd med de nå etablerte pakkeforløpene. Tilbudet er privat, men enkelte tjenester kjøper de offentlige sykehusene fra Aleris Kreftsenter, avslutter Willoch. Kreftlege Marius Normann viser frem PET/CT-scanneren til Aleris Kreftsenter For mer informasjon se,

12 12 KREFTINFORMASJON.NO NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Fysisk aktivitet anses for å være bra for livskvaliteten, det gjelder også for kreftpasienter. Derfor har stiftelsen Aktiv mot kreft etablert treningsrom for kreftpasienter på en rekke sykehus. Tilbudet har fått navnet Pusterom. PUSTEROM FOR KREFTPASIENTER Aktiv mot kreft er en stiftelse som ble etablert av Helle Aanesen og Grete Waitz i Foreningens visjon er å få inn fysisk aktivitet som en del av kreftbehandlingen i Norge. - Fysisk aktivitet er viktig for livskvaliteten både under behandling av kreft, men også i etterkant av behandlingen for å komme seg så raskt som mulig tilbake til et normalt liv, sier Helle Aanesen. For å oppfylle visjonen har Aktiv mot kreft bidratt til at landets kreftsykehus har fått treningsrom som skal være lavterskeltilbud for kreftpasienter, og hvor treningen er tilrettelagt for den enkelte. Treningstilbudet har fått navnet Pusterom. Sosiale soner I tilknytning til treningsrommene er det også gjerne etablert en sosial sone, noen steder i form av et kjøkken, andre steder i form av sittegrupper. - Grunnen er at vi legger vekt på det sosiale aspektet også, og da Helle Aanesen Daglig leder, Aktiv mot kreft FOTO: HENRIK VORKINN er det fint med noen sosiale soner hvor pasientene kan treffes både før og etter treningen, forteller Aanesen. Kyndig veiledning De som driver Pusterommene er enten fysioterapeuter eller treningspedagoger, og alle har ekspertise både på trening og på kreftsykdom. Tilbudet er i utgangspunktet for pasienter under behandling, men de har også mulighet til å benytte Pusterommet i en periode etter at de er ferdige med behandlingen. - For å kunne bli med i Pusterommene må man ha henvisning fra lege, og når man begynner der får man først en samtale med treningsveilederen slik at vi får tilpasset et treningsopplegg som passer for den enkelte pasienten. Det er både mulig å delta i gruppetreningsopplegg eller ta drop-intimer som på et vanlig treningssenter. Trener tre ganger i uka Den tidligere skøyteløperen Fred Anton Maier fikk prostatakreft for 12 år siden og har vært igjennom hele spekteret med behandling. Han begynte på Pusterommet i høst og kan ikke få fullrost tilbudet nok: - Tenk, nå er jeg 76 år og har begynt på treningssenter! Jeg gleder meg til hver eneste uke. På mandager og onsdager trener jeg på apparater eller på spinningsykkel og på fredagene er jeg i bassenget. Det er utrolig hva de gjør for oss, jeg er kjempefornøyd for dette har virkelig gitt meg ny giv, sier han. Stadig flere Pusterom I dag er det etablert totalt åtte Pusterom på Ullevål Sykehus, Radiumhospitalet, Haukeland sykehus, St. Olav, Sykehuset Telemark, Sykehuset Innlandet, Ringerike Sykehus og Sykehuset i Vestfold. I tillegg arbeider Aktiv mot kreft med konkrete planer om nye Pusterom på Ahus, Bærum Sykehus, Ålesund Sykehus og Rikshospitalet. - Vi har mye på gang, og det er artig å drive med dette når tilbakemeldingene er så gode. Bare på Pusterommene vi har på Radiumhospitalet og Ullevål var det nesten 7000 pasientfremmøter i 2014, det sier litt om behovet, så vi ser frem til å få på plass enda flere Pusterom i tiden som kommer, sier Aanesen fornøyd. TOM BACKE TRENINGSTILBUD FOR KREFTPASIENTER.. De som driver Pusterommene er enten fysioterapeuter eller treningspedagoger, og alle har ekspertise både på trening og kreftsykdom. FOTO: SEBASTIAN HOLMGREN, KAELS STUDIO FOTO: SEBASTIAN HOLMGREN, KAELS STUDIO Vi inviterer hele Norge til å bli Hver dag får 8 norske kvinner brystkreft. #aktivmotkreft Brystkreftforeningen har medlemmer og er en landsdekkende interesse- og likepersonsorganisasjon for personer som lever med brystkreft eller mutasjon i brystkreftgener. Er du berørt av brystkreft og trenger noen å snakke med? Vår brystkrefttelefon er åpen hver dag fra Telefonnummer STØTT OSS, BLI MEDLEM Les mer og bli med! aktivmotkreft.no

13 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET KREFTINFORMASJON.NO 13 Vardesenteret en pause fra kreften VARDESENTERET TILBYR 01 FOTO: MADS KALLAND Du kan få samtale med fagpersoner. FOTO: MADS KALLAND UFORMELT MILJØ. Vardesenteret tilbyr en uformell atmosfære, hvor kreftpasienter og pårørende har mulighet til å få en pause fra kreften. FOTO: FOTO: MADS KALLAND FOTO: SEBASTIAN HOLMGREN, KAELS STUDIO Sykehusopphold og behandling kan være en tung psykisk bør å bære for både kreftpasienter og deres pårørende. Da er det godt å vite at Vardesenterets dører står på vidt gap til å ta imot dem. - Dette er et lavterskel tilbud for alle kreftpasienter, deres pårørende og også etterlatte. Du kan komme inn døra og velge å la vær å si til noen hvem du er, det kreves ingen registrering, vi teller kun antall besøk, forteller avdelingssjef for kreftomsorg i Kreftforeningen, Heidi Skaara Brorson. Dette gjenspeiler seg i besøkstallet; besøkende siden det første senteret åpnet i Vardesenteret er et samarbeidstilbud mellom Kreftforeningen og de ulike sykehusforetakene hvor sentrene befinner seg. Det er totalt sju sentre fra nord til sør på de forskjellige sykehusene se interaktivt kart på Samtaler med likepersoner - Det skal være et sted hvor det er godt å komme og oppleve en helt annen atmosfære enn på sykehuset. De kan komme og bare være, eller de kan delta på aktivitetstilbud, sier Brorson. Hvert senter tilpasser selv innholdet og omfanget av aktiviteter. Det er tilbud om psykolog, jurist, ernæringsfysiolog, kreftsykepleier og til og med sexolog på noen sentre. Men det å kunne få treffe likepersoner er et tilbud på hvert sted. Kreftforeningen har ansatte på alle sentrene - Veldig mange av pasienten gir uttrykk for at det å treffe og snakke med noen som har vært i samme situasjon og gjennomlevd kreften, har stor verdi, sier avdelingssjefen. Variert tilbud På hvert senter arrangeres ulike tilbud; samtaler, kurs, gruppetilbud og sosiale aktiviteter som hobbykafé, fotokurs, malekurs, treningstimer og mer. Heidi Skaara Brorson Avdelingssjef for kreftomsorg i Kreftforeningen FOTO: KREFTFORENINGEN - Tilbudene er basert på pasienter og pårørendes behov. Vi har også frivillige som bidrar til å holde senteret åpent med å bare være tilstede, gjøre det hyggelig og koke kaffe til alle som kommer innom, forteller Brorson stolt. - Vi er opptatt av at alle som har behov for det skal få vite at tilbudet finnes. Derfor er det så viktig at folk snakker om det. Både helsepersonell og brukere - vi trenger ambassadører! MASHA DUNDIC 02 Du får treffe folk i samme situasjon som deg selv. FOTO: STEFFEN AALAND 03 Du kan delta på ulike kurs og grupper. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix Lurer du på noe om kreft? Hos oss kan du snakke med fagpersoner enten du er kreftpasient, pårørende eller helsepersonell. > Hva skjer med følelser og familieliv? > Hvordan skal jeg gå frem i møte med Nav eller helsevesenet? > Hva skjer etter behandlingen eller hvis den ikke virker? Kreftlinjen har mer enn 25 års erfaring og bred kompetanse innen kreftomsorg. Hos oss treffer du sykepleiere, sosionomer og jurister som du kan snakke med. Alle har taushetsplikt og tjenesten er gratis fra fasttelefon. Ukjent terreng? Åpningstider: mandag torsdag: , fredag: Vi snakker norsk og engelsk og somali og polsk på tirsdager kl Ring (800 KREFT) eller chat med oss på kreftforeningen.no

14 14 KREFTINFORMASJON.NO NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Alf overlevde lungekreft nå hedres han av Kreftforeningen Kreftforeningens hederspris Det finnes alltid ekstra engasjerte ildsjeler i frivillighetssfæren. En måte Kreftforeningen anerkjenner sine ildsjeler på, er med Hedersprisen. Alf Gullik Hansen er ikke en hvilken som helst ildsjel i kreftmiljøet, han overlevde sykdommen selv, og er en av grunnleggerne i Lungekreftforeningen var et vanskelig år for nå 62 år gamle Alf Gullik Hansen fra Greåker, det var da han ble diagnostisert med lungekreft. - Det var veldig tungt i begynnelsen for oss alle, men pappa er en sånn rolig person, og kan snakke og forklare rasjonelt rundt ting, forteller hans datter, Monica Hansen. Det var hun som nominerte han til Kreftforeningens hederspris. - Jeg gjorde det fordi jeg syns han fortjener det med alt han har vært gjennom, og med tanke på hvor mye han selv har engasjert seg i kreftsaken. Han betyr så enormt mye for meg, sier Hansen. Hun forteller om hans umettelige engasjement - som å være med å starte Lungekreftforeningen, reise rundt med Krafttak mot Kreft, holde foredrag om det han selv har vært gjennom, arrangere turmarsjer og gjør generelt mye godt for andre med kreftsykdom. - Hvis noen har trengt å prate om det de går gjennom med egen sykdom så har han alltid tid til dem og er veldig imøtekommende, sier Hansen. Heidi Skaara Brorson i Kreftforeningen bekrefter gjetordene om Gullik Hansen i kreftmiljøet. - Folk opplever han som en trygg person, positiv og imøtekommende mot alle. Det er som en kollega av meg sa - alle blir jo glad i han, forteller Brorson. UMETTELIGE ENGASJEMENT. Det var datteren Monica Hansen som nominerte pappa Alf Gullik Hansen til Kreftforeningens hederspris FOTO:STEFFEN AALAND Visste ikke om nominasjonen Hovedpersonen selv er langt mer beskjeden, og forteller at han ser på sitt frivillige engasjement som jobben sin, i tillegg til jobben på papirfabrikken på Greåker. - Mye av fritiden min går med til dette da, og det er langt mer givende enn den andre jobben, så jeg ser på dette som jobben min jeg, sier hedersprisvinneren med stolthet i stemmen. Gullik Hansen forteller at datteren hadde klart å holde det skjult at han var nominert helt til beskjeden kom per telefon like før jul. - Jeg satt og skrev julekort da generalsekretæren i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel ringte. Må si jeg satt der og lurte litt på hvorfor hun ringte sånn plutselig. Men så fortalte hun det, at jeg hadde fått Hedersprisen. Jeg ble litt satt ut der og da altså. Det er veldig stort for meg å få den, sier den beskjedne vinneren og legger til at han ikke klarte å skrive flere julekort den dagen. - Det gir en personlig motivasjon til å drive på da, at folk syns jeg gjør en god jobb, sier Gullik Hansen som ble friskmeldt for lungekreften i MASHA DUNDIC For tredje gang blir den årlige Hedersprisen delt ut til noen som engasjerer seg ekstra mye for kreftsaken. - Mange mennesker bruker mye av sin fritid på kreftsaken, de stiller opp og bidrar til å spre kunnskap om saken. Men det er ikke alltid de syns da, så vi bestemte oss for å opprette en hederspris for å gi dem oppmerksomheten de fortjener, sier Heidi Skaara Brorson i Kreftforeningen. Foreningen går ut på sin Facebook-side og gjennom samarbeidspartnere, og annonserer en åpen nominasjonsrunde. Hvem som helst kan nominere, det er heller ingen begrensning på hvem som kan nomineres. Kreft på agendaen Hedersprisen deles ut til noen som har bidratt spesielt mye til å sette kreftsaken på dagsorden, og ellers yte støtte i miljøet i form av innsamling, synliggjøring, klinikkvirksomhet og mer. - Det vi tar i betraktning er nominasjonsbrevet hvor vedkommende redegjør for hvorfor den nominerte bør vinne. I tillegg vi hører vi gjerne på tilbakemeldinger fra miljøet rundt. - Vi ser etter ildsjeler som engasjerer seg og gir av sin tid til andre, sier Brorson og legger til at hun mener årets vinner er svært verdig prisen. MASHA DUNDIC

15 Sammen kan vi forbedre livet til mennesker som rammes av kreft I Janssen setter vi oss høye mål å bidra til at kreftsykdom bekjempes og kureres. Det er ikke lett. Derfor samarbeider vi med fremragende forskningsinstitusjoner, små og større bedrifter og pasientforeninger over hele verden. Sammen jobber vi mot ett felles mål å forbedre livet til mennesker som rammes av kreft. Vår viktigste oppgave er å utvikle nye banebrytende legemidler innen kreftbehandling og gjøre dem tilgjengelig for alle som trenger dem. Janssen-Cilag AS Postboks 144, NO-1325, Lysaker, Norway, Tel , Fax , JC Janssen-Cilag AS Ingen trodde jeg skulle ha blærekreft! VI AKSELERER UTVIKLINGEN AV INNOVATIV KREFT- BEHANDLING Heldigvis kom jeg til urolog i tide. Urologene har gjort en fantastisk innsats og fjernet en diger svulst på 300 g fra blæra mi. De måtte operere fem(!) ganger for å få ut alt. Og det ser ut til at jeg får beholde blæra. Hos meg kom det gradvis til jeg tissa som en labrador på tur. De fleste får synlig blod i urinen. Har du noe av dette så gå til fastlegen, og be om henvisning til urolog. Det er det eneste som funker. Bli med på ett av treffene våre: 12. feb. i Tønsberg 14. feb. i Tromsø 16. feb. i Sarpsborg 18. feb. i Drammen 02. mars i Bergen 03. mars på Kløfta 03. mars i Arendal 04. mars på Hamar 07. mars i Trondheim Ta kontakt! eller tlf Støtt oss! Kto Hver uke får 25 nordmenn diagnosen Av disse er en person under 50 år Blærekreft er den 4. hyppigste kreftformen blant menn

16 16 KREFTINFORMASJON.NO NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Målrettet kreftbehandling I disse dager blir en ny handlingsplan for behandling av pasienter med kreft i tykktarm og endetarm sendt til helsedirektoratet. En av nyhetene er at behandlingen heretter skal være mere målrettet og individuell utifra mutasjoner i kreftsvulsten hos den enkelte pasient. TARMKREFT Man har de siste årene begynt å kunne teste svulstvevet til utvalgte kreftpasienter for mutasjoner, for å kunne si både noe om prognose og hvilken behandling pasienten bør få. Pasienter med kreft i tykk- og endetarm med spredning skal heretter testes for om de har en mutasjon i RAS genet før eventuell behandling med EGFRantistoff kan gis. RAS- genet styrer blant annet celledelingen. Det er rundt 50 prosent av pasientene som ikke har en RAS- mutasjon, og de vil kunne motta slik behandling med stor sannsynlighet for nytte av behandlingen forteller professor ved onkologisk avdeling på Haukeland Sykehus, Halfdan Sørbye. - Pasienter som har en mutasjon i RAS-genet har ikke nytte av slik behandling. Dette betyr at vi kan bruke en kostbar behandling på de pasientene som har mest effekt av medisinene. Pasienter som ikke vil ha nytte av den unngår en nytteløs behandling med de bivirkningene det ville medført. I dag får de fleste pasienter med spredning fra tykkog endetarm undersøkt svulstene genetisk for mutasjoner i RAS- og BRAF- genet, og valg av cellegift behandlingen planlegges utfra svarene. Hele poenget, ifølge Sørbye, er at man i moderne kreftbehandling ønsker å gi en mer målrettet medisinering, noe som fører til at pasienten umiddelbart får den behandlingen med størst sannsynlighet for å virke og slipper unødig behandling som ikke virker. - Det er rundt 3500 pasienter årlig som får tykktarmskreft eller endetarmskreft i Norge, og rundt 30 % av disse vil få spredning av sykdommen. Behandlingen det her er snakk om, er foreløpig kun relevant for pasienter med spredning, hvor det oftest er snakk om å vinne mest mulig levetid. Nytt av året Handlingsplanene til helsemyndighetene blir nå endret og svulstvevet må testes på RAS genet før en eventuell behandling med EGFRantistoff gis. Man fortsetter dessuten å forske etter andre gener i svulsten som kan være avgjørende på effekten av behandlingen. - Vi har kjent til RAS- mutasjonen i mange år, men det nye er at vi nå har sett at effekten av medisiner avhenger av mutasjonen. Fremtidshåpet er at man kan finne flere slike mutasjoner som påvirker medikamentenes virkning, og gi en mer målrettet behandling til alle kreftpasienter, avslutter Sørbye. PIA BEATE PEDERSEN Halfdan Sørbye Professor ved onkologisk avdeling på Haukeland Sykehus FOTO: HAUKELAND SYKEHUS FAKTA Tarmkreft er den hyppigste kreftformen for begge kjønn, og har hatt en rask økning de siste 50 årene. Økningen er større i Norge enn det som er observert i de andre nordiske landene. I 2011 fikk 3861 mennesker kreft i tykktarm og endetarm menn og 1941 kvinner. Ved kreft i tykktarm er fem års relativ overlevelse 60,6% for menn og 62,1% for kvinner. Ved endetarmskreft er fem års relativ overlevelse 64,8% for menn og 67,9% for kvinner. KILDE: KREFTFORENINGEN.NO HODE- OG HALSKREFT En mindre kjent kreftform Drøyt fire prosent av det totale antallet nyoppdagede krefttilfeller i Norge er hode- og halskreft, men det er ikke så mange som kjenner til kreftformen. Den kan o fte helbredes dersom den oppdages tidlig, derfor ønsker man en økt bevissthet rundt sykdommen. Hode og halskreft er en betegnelse på kreft som oppstår enten fra slimhinnene, eller i kjertlene i øvre luftveier, altså i blant annet strupehode, leppe og munnhule, svelg, nese og bihuler. De vanligste symptomene på kreft i strupehodet er blant annet heshet eller forandringer i stemmen som ikke går over på et par uker. Man kan også oppleve en irritasjon, eller en følelse av å ha et fremmedlegeme i halsen, vanskeligheter med å puste og verk i øret. Tannlegen er ofte den første som oppdager tegn på kreft i munnhulen under en rutineundersøkelse. Symptomer kan være et sår som ikke gror, røde eller hvite flekker i gommene, på tungen, i kinnene eller i svelget, en kul eller en hevelse i munnen eller i kinnet. Kreft i svelget omfatter også mandlene. Behandling Kreft i hode- og halsregionen kan også vise seg som en kul på halsen. Dette er en spredning til lymfeknuter. Det er sjelden at hode og halskreft sprer seg til andre steder på kroppen. Operasjon og strålebehandling er de vanligste behandlingsmetodene, ofte i kombinasjon med cellegift. PIA BEATE PEDERSEN Oslo Medtech støtter kreftforskningen en og bidrar med diagnostikk ikk og medisinsk utstyr til kreftbehandling både i sykehus og i hjemmet. Oslo Medtech fasiliterer samarbeid mellom helsevesen, FoU og næringslivet gjennom 183 medlemsvirksomheter og et bredt internasjonalt nettverk.kontakt oss på

17 4 AV 5 OVERLEVER BARNEKREFT, VIL DU VÆRE MED Å REDDE DEN FEMTE? Send en SMS med BARNEKREFT til 2160 og gi kr100,- Les mer om vår innsamlingsaksjon og våre juniorhelter på I kreftbehandling er kombinasjonen av tiltak avgjørende for et godt resultat MERCK-01_v.04 behandles raskt. aa behandlingsresultat. Merck Serono engasjerer seg sterkt i forskning og utvikling av målrettede kreftmedisiner. MERCK SERONO er avdelingen for innovative reseptpliktige legemidler i MERCK Merck, Tyskland, SERONO som er avdelingen er et globalt for farmasøytisk innovative og reseptpliktige kjemisk selskap. legemidler oppdager, i Merck, utvikler Tyskland, og produserer som et biologiske globalt farmasøytisk og syntetiske og legemidler kjemisk for Selskapet selskap. å hjelpe Selskapet pasienter med oppdager, udekkede utvikler medisinske og produserer behov. biologiske Merck Serono og har syntetiske ledende merkevarer legemidler innenfor å hjelpe en rekke pasienter terapiområder med udekkede der kreft medisinske hovedsatsningsområdene. behov. Merck Serono Vi har er også ledende engasjert merkevarer i terapiområder innenfor som en multippel rekke er et av terapiområder sklerose, barnløshet, der veksthormonmangel, kreft er et av hovedsatsningsområdene. hjertesykdom og diabetes. Vi er også engasjert i terapiområder som multippel sklerose, barnløshet, veksthormonmangel, hjertesykdom og diabetes MERCK-01_v.04

18 18 KREFTINFORMASJON.NO NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET - Et av de viktigste fremskrittene innen kreftbehandling de siste fem årene er kommet innen dette feltet, forteller professor Johanna Olweus. IMMUNTERAPI PÅ FREMMARSJ K.G. Jebsen-senter for immunterapi mot kreft ble opprettet i juni 2013 med midler fra Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen og Universitetet i Oslo (UiO) som vertsinstitusjon. Senteret ledes av professor Johanna Olweus ved Seksjon for immunologi, Institutt for kreftforskning, Oslo Universitetessykehus, Radiumhospitalet og UiO. - Hos pasienter som har utviklet langtkommet kreft har immunsystemet i utgangspunktet gitt tapt fordi det tolererer kreften. Vår forskning går ut på å bryte immunsystemets toleranse mot kreft slik at det oppfatter kreften som en infeksjon, forteller Olweus, før hun utdyper: - Man har for eksempel i mange år visst at immunapparatet avstøter organer som transplanteres fra andre mennesker. Forskere hos oss benytter seg av denne avstøtningsreaksjonen til utvikling av ny immunterapi, og vi har blant annet lovende resultater fra en pågående klinisk studie gjort på pasienter med en spesielt alvorlig form for blodkreft. - Vi har også avsluttet en studie der pasienter med lymfekreft ble behandlet med en ny form for Johanna Olweus Professor ved Seksjon for immunologi, Institutt for kreftforskning, Oslo Universitetessykehus Radiumhospitalet og UiO. FOTO: TERJE HEIESTAD, MILLIMETER PRESS Vi kunne vise en sterk sammenheng mellom immunresponser mot kreftcellene og tilbakegang av kreften. lokal immunterapi. Resultatene var oppsiktsvekkende, og hos flere pasienter førte behandlingen til fullstendig tilbakegang av sykdommen. Et unikt resultat i studien er at vi kunne vise en sterk sammenheng mellom immunresponser mot kreftcellene og tilbakegang av kreften. Banebrytende behandling Olweus kan fortelle om store gjennombrudd på området for immunterapi, og nevner blant annet at forskere i USA nå har vist at det er mulig å kurere en form for B-celle leukemi som tidligere ble ansett som ikke kurabel. - Dette ble gjort ved å genetisk modifisere pasientens egne immunceller. Cellene omgjøres da til målstyrte dreperceller som retter sitt skyts spesifikt mot kreftcellene. - Det har imidlertid vært en utfordring å finne gode mål på kreftcellene, slik at T-cellene kun angriper disse, og samtidig sparer de friske cellene. Dette har vi arbeidet med, og vi har nå utviklet teknologi som gjør at vi kan få T-cellene til å oppfatte normale proteiner som bare finnes i kreftcellene og de normale cellene som kreften utgår fra, som fremmede. I tillegg er vi ikke lenger begrenset til mål på kreftcellens overflate, men kan også rette oss mot proteiner inne i kreftcellene, der langt de fleste proteinene befinner seg. - Immunterapi kan målstyres og rettes spesifikt mot kreftcellene, ofte uten at friske naboceller skades. For eksempel kan immuncellene lete seg fram til kreftcellene hvor enn de befinner seg og drepe dem der. Dette gir helt andre muligheter for behandling av kreft med spredning enn det man har ved standard kreftbehandling, som cellegift og stråling. Bare sett begynnelsen Til tross for fremskrittene som er gjort på området ser Olweus for seg en stadig utvikling i tiden som kommer. - Et av de viktigste fremskrittene innen kreftbehandling de siste fem årene er kommet innen immunterapi, men jeg tror vi bare har sett begynnelsen. - Den immunterapi som er utviklet til nå er helt klart mer effektiv mot noen kreftformer enn andre, men i prinsippet er det ikke noe i veien for at vi i framtiden skal kunne behandle langt flere, og kanskje alle, kreftformer med immunterapi i kombinasjon med annen kreftbehandling, avslutter Olweus. ANDREAS RØNNINGEN SANDBU 1

19 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET KREFTINFORMASJON.NO 19 FAKTA IMMUNTERAPI Immunsystemet Mens virus og bakterier oppfattes som fremmed av immunsystemet, er kreftceller kroppens egne celler og avstøtes derfor ikke like effektivt av immunsystemet. Dette gjør at immunsystemet i utgangspunktet gitt tapt hos pasienter med langtkommet kreft fordi det tolererer kreften. Dreper kreftcellene Immunterapi går ut på å bryte immunforsvarets toleranse mot kreft slik at det oppfatter kreften som en infeksjon og dermed begynner å jobbe for å drepe kreftcellene. Dreper kun kreftcellene En fordel med immunterapi er at behandlingen er mer skånsom enn tradisjonelle former for kreftbehandling ettersom det kun er kreftcellene som drepes, og ingen av kroppens friske celler. FOTO: ISTOCK K.G. JEBSEN-SENTER FOR IMMUNTERAPI MOT KREFT Bak fra venstre Karl-Johan Malmberg, Fridtjof Lund-Johansen, Johanna Olweus, Kjetil Taskén. Foran fra venstre: Arne Kolstad, Ton Schumacher. FOTO: TERJE HEIESTAD, MILLIMETER PRESS Forskning De senere årene har forskningen på immunterapi tatt store fremskritt, og selv om behandlingen per i dag er klart mest effektiv mot enkelte former for kreft, er det i prinsippet ikke noe i veien for at man i fremtiden kan behandle langt flere kreftformer på denne måten. ANDREAS RØNNINGEN SANDBU Sanofi Pasteur MSD, Box 458 Brakerøya, N-3002 Drammen Telefon: , NO00175

20 20 KREFTINFORMASJON.NO DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER FAKTA Plasmaceller Plasmaceller er en type hvite blodceller bekkenet og i enden av de lange knoklene i armer og lår. Hvite blodkropper De hvite blodcellene som blant annet finnes i brystbenet, kragebenet, ribbena og ryggraden, har blant annet som oppgave å danne antistoffer mot virus og bakterier og er en viktig del av immunforsvaret vårt. JARL-HARALD BLIR LETT UTMATTET - Jeg trener litt og går til fysioterapi. Det tar stort sett all energien min, sier Jarl-Harald Kristoffersen fikk diagnosen myelomatose for snart tre år siden. FOTO: TIM LJUNGGREN Lever med myelomatose - Jeg prøver å la være å grave meg ned og tenke for mye på det som skjer fremover, for sykdommen ligger jo der. Min overlevelsesteknikk er nok å heller fokusere på det som skjer fra dag til dag, sier Jarl- Harald Kristoffersen som fikk diagnosen myelomatose for snart tre år siden. MYELOMATOSE En aprildag i 2012 fikk den 41 år gamle IT-konsulenten fra Oslo en skikkelig hodepine mens han var på jobb. Så vondt å gå var det at han ble bedt om gå hjem fra jobben og oppsøke lege. Noen uker i forveien hadde han vært hos legen i forbindelse med et trykkpunkt i bakhodet der han kjente en merkelig pulsering. Det skulle vise seg at trykkpunktet i bakhodet var en svulst, og at det var den som hadde bidratt til hodepinen. - Etter at jeg ble undersøkt med MR gikk det bare en ukes tid før jeg fikk time hos nevrokirurg på Ullevål. De undersøkte svulsten, men ville ikke gjøre noe mer med den før de visste mer om hvor den kom fra. Derfor sendte de noen prøveresultater til Radiumhospitalet og de mente at symptomene mine kunne tyde på myelomatose, eller benmargskreft, forteller Jarl-Harald. Jeg mistet rett og slett energien og var mye sengeliggende. Til Lovisenberg Etter å ha vært hos nevrokirurgen på Ullevål ble Jarl-Harald overført til Lovisenberg, og det var et opphold han satte pris på: - Jeg opplevde at de hadde god tid til meg og kunne svare på de spørsmålene jeg hadde, det ga en viss trygghet i en heller usikker periode, forklarer han. På Lovisenberg fikk han bekreftet at det dreide seg om myelomatose, en sykdom i benmargen som på mange måter er fabrikken for produksjonen av blodceller. Selv om dette ikke er det samme som leukemi, så er også myelomatose en slags form for blodkreft. Høydosebehandling Svulsten i bakhodet satt heldig til og kunne fjernes uten komplikasjoner. Deretter skulle Jarl- Harald behandles for myelomatosen. Siden han er blant de yngre i den pasientgruppen som får denne sykdommen, ble det bestemt at han skulle få en høydosebehandling med stamcellestøtte. Enkelt forklart betyr det at man må gjennomgå en stamcelletransplantasjon der man tar ut stamceller som fryses ned. Deretter gis det en dødelig dose med cellegift slik at benmargen dør. Til slutt tilbakeføres stamcellene for å dyrke frem ny benmarg. - Det er en veldig tøff behandling, og siden immunforsvaret mister sin forsvarsevne blir man lagt på isolat. Vi startet behandlingen i august og høydosebehandlingen HMAS tidlig i desember i 2012, og jeg var hjemme til jul. Beskjeden var at jeg måtte være veldig forsiktig det første halve året, og riktignok jeg ble gradvis bedre utover våren, men dårligere igjen da sommeren kom. Jeg mistet rett og slett energien og var mye sengeliggende. Prøver å være sosial Nå er det over to år siden behandlingen, men Jarl-Harald har på langt nær fått tilbake det livet han hadde før. Han blir lett utmattet og må ha god tid både før og etter alle aktiviteter han skal gjøre. - Jeg trener litt og går til fysioterapi. Det tar stort sett all energien min. Jeg prøver å være litt sosial, og deltar blant annet på Blodkreftforeningens seminarer. Selv om det er med vekslende hell takker jeg heller ja til å delta på ting, for deretter å avlyse hvis kroppen ikke klarer det, enn å si nei i utgangspunktet. Jeg vet jo at jeg aldri blir kvitt denne sykdommen, og at jeg sikkert må gjennom ny behandling. Men jeg forsøker å la være å grave meg ned i situasjonen, men heller ta en dag av gangen, avslutter Jarl-Harald. TOM BACKE Utvikler seg til kreft Ved myelomatose deler plasmaceller seg ukontrollert og utvikler seg til kreftceller. Behandling Sykdommen utvikles gradvis. Å starte behandling er derfor hensiktsmessig først når du har symptomer på sykdommen. Kan leve lenge Myelomatose er en sykdom man vanligvis ikke blir frisk av, men som man kan leve med i lang tid. Hensikten med behandlingen er derfor å bremse sykdommen, lindre symptomer og bedre livskvaliteten og forlenge livet. Blodkreftforeningen Blodkreftforeningen er en forening for pasienter som har eller har hatt leukemi eller myelomatose, som skal eller har gjennomgått stamcelletransplantasjon, og deres pårørende. FOTO: ISTOCK TOM BACKE

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene for å fungere i hverdagen. Det er fantastisk å få treningen tilrettelagt

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_høsten 2014.indd 1 7/4/2014 2:03:17 PM Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene

Detaljer

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012

FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012 8 8 Lørdag 28. april 2012 FLERE VIL B De er blant landets fremste eksperter på kreft. Her forklarer de hvilke gjennombrudd forskningen har hatt de siste årene. Funnene gir forskerne tro på at stadig flere

Detaljer

TILBUD VÅREN 2016 TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE. Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital

TILBUD VÅREN 2016 TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE. Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital TILBUD TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE og Pusterommet på St. Olavs Hospital VÅREN 2016 Erik Hardeng Kristin Jensen Hanne Haugen «Jeg har kronisk kreft og må trene for å fungere i hverdagen. Det er fantastisk

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS) Informasjon om sykdommen Du har sykdommen myelodysplastisk syndrom som vi gjerne forkorter til MDS. Myelo betyr marg, i denne sammenheng benmarg.

Detaljer

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Aleris Helse Norges største private helseforetak Sykehus og medisinske sentra i alle helseregioner Tromsø Sykehus

Detaljer

VÅREN 2015 PROGRAM. Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital. Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_våren 2015_jan.indd 1

VÅREN 2015 PROGRAM. Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital. Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_våren 2015_jan.indd 1 og Pusterommet på St. Olavs Hospital Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_våren 2015_jan.indd 1 VÅREN 2015 PROGRAM 1/22/2015 9:30:48 AM Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene for å fungere i hverdagen. Det

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet

Detaljer

TILBUD VÅREN 2016 TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE. Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital

TILBUD VÅREN 2016 TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE. Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital TILBUD TIL KREFTRAMMEDE OG PÅRØRENDE Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital VÅREN 2016 Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_våren 2016.indd 1 12/17/2015 2:22:57 PM Erik Hardeng Kristin Jensen Hanne Haugen

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Et møtested for kreftpasienter og pårørende

Et møtested for kreftpasienter og pårørende PROGRAM og Pusterommet på St. Olavs Hospital HØSTEN 2015 Et møtested for kreftpasienter og pårørende Erik Hardeng Kristin Jensen «Da mannen min var innlagt på sykehuset var det så fint for meg å ha en

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no

Mastocytose i hud. kløe. utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no Mastocytose i hud kløe utslett i huden SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no KUTAN MASTOCYTOSE - MASTOCYTOSE I HUD Mastocytose er en samlebetegnelse på tilstander som kjennetegnes av et

Detaljer

Et møtested for kreftpasienter og pårørende

Et møtested for kreftpasienter og pårørende Vardesenteret og Pusterommet på St. Olavs Hospital HØSTEN 2015 PROGRAM Et møtested for kreftpasienter og pårørende Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_høsten 2015.indd 1 7/1/2015 9:49:15 AM Erik Hardeng «Jeg har kronisk

Detaljer

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468 Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Du er henvist til utredning i spesialisthelsetjenesten fordi det er mistanke om at du kan ha kreft. Dette

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM for på UNN VÅREN 2015 PROGRAM Erik Hardeng Kristin Jensen «Da mannen min var innlagt på sykehuset var det så fint for meg og ha en plass og gå til. Nå er han borte og livet mitt er halvt. Heldigvis er

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som ønsker informasjon om hva kreft er. Hva er kreft?

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Radiumhospitalet er et sykehus

Radiumhospitalet er et sykehus Åse Myklebostad og Tore Borg på Radium Viktig å være tilgjen Det blir mange telefonsamtaler, sier kreftsykepleier Åse Myklebostad, som deler ut visittkortet sitt til pasientene. Her forteller hun og kollega

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Pakkeforløp helsesekr Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold Fredag 13.3-15

Pakkeforløp helsesekr Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold Fredag 13.3-15 Pakkeforløp helsesekr Østfold Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold Fredag 13.3-15 Disposisjon Bakgrunn Diagnoseveilederene Hjemmesiden til SØF Henvisninger innhold

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Dagens Medisin Kreftkonferanse 23. april 2015 Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet Bindinger Oslo universitetssykehus: Fagdirektør

Detaljer

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Aktive voksne gir aktive barn. Barn som får mange og gode opplevelser med fysisk aktivitet i oppveksten, er også mer aktive når de blir voksne. Ta deg tid

Detaljer

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015 Pakkeforløp for kreft Regional brukerkonferanse 2015 Konteksten Nasjonal kreftstrategi 2013 2017 Målområder: En mer brukerorientert kreftomsorg Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp Norge

Detaljer

HELSE. Norske forskere har utviklet. tykktarmskreft før den blir dødelig. Metoden kan også brukes til å skreddersy behandlingen.

HELSE. Norske forskere har utviklet. tykktarmskreft før den blir dødelig. Metoden kan også brukes til å skreddersy behandlingen. Foto: Jeanette Landfald De beste tipsene for en vakker hage Side 12, 13 og 14 Magasinet Dagbladet lørdag 1. mai 2010 Lørdag 1. mai 2010 Nr.117. Uke 17. 142. årgang. Løssalg kr 25,00 3 utenfor Norden Redaksjonen

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Din støttespiller på veien videre. < kreftforeningen.no

Din støttespiller på veien videre. < kreftforeningen.no Din støttespiller på veien videre < kreftforeningen.no 1 Tanken med boken I denne håndboken vil du forhåpentligvis få hjelp til å finne svar på spørsmål du måtte ha og relevant informasjon som du kan dra

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE 4/30/2013 PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE ELSE STØRING, SEKSJONSSJEF KREFTLINJEN - KREFTFORENINGEN KREFTLINJEN/RETTIGHETSTJENESTEN Etablert i 1993 Betjenes av fagpersoner; kreftsykepleiere,

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft.

FORSKNING. Hundeforskning gir. Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. Hundeforskning gir Labradoren Maja (9) har en svulst i brystet. Den kan gi svar som kan redde kvinner fra brystkreft. 4 VG Fredag kreftsvar VG Fredag 5 SMERTEFRITT: For at Maja ikke skal våkne og ha et

Detaljer

Kreftbehandling ved SSHF implementering av nasjonale pakkeforløp

Kreftbehandling ved SSHF implementering av nasjonale pakkeforløp Kreftbehandling ved SSHF implementering av nasjonale pakkeforløp Agderkonferansen 15.01.15 Svein Mjåland Avdelingsleder/overlege Senter for kreftbehandling SSHF Hva er et pakkeforløp? Et pakkeforløp er

Detaljer

Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen

Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen Innledning I denne brosjyren ønsker vi å fortelle om hvilke tilbud som finnes til kreftpasienter og pårørende i Orkdalsregionen, hva som møter dere på sykehuset

Detaljer

Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117

Sluttrapport for Sammen for mer aktivitet Prosjektnummer 2012-3-0117 Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117 Innledning LHL-klinikkene Røros (tidligere Røros Rehabilitering) er et av flere rehabiliteringssenter i LHL-klinikkene, som igjen

Detaljer

Kreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015

Kreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Kreft nye pakkeforløp Østfold Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Disposisjon Bakgrunn Diagnoseveilederene Hjemmesiden til SØF Henvisninger innhold Forløpskoordinator

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon

Detaljer

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens

Detaljer

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Gustav Gaudernack Immunologisk avdeling Institutt for Kreftforskning Oslo Universitetsykehus-Radiumhospitalet Helse- og omsorgskonferansen

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Målrettet behandling

Målrettet behandling Målrettet behandling en del av persontilpasset/skreddersydd behandling Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter og pårørende

Detaljer

AKTIVITETER OG TILBUD TIL KREFTPASIENTER OG PÅRØRENDE

AKTIVITETER OG TILBUD TIL KREFTPASIENTER OG PÅRØRENDE AKTIVITETER OG TILBUD TIL KREFTPASIENTER OG PÅRØRENDE «Vardesenteret er et godt sted å være. Et fristed. God atmosfære. Stillhet. Velbehag. Uten hvite frakker. En plass man kan få snakke med andre om sykdom

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

TIDLIG REHABILITERING

TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en kvinne fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Anne Hafstad, prosjektdirektør 28 pakkeforløp 26 organspesifikke forløp 1 metastaser uten kjent utgangspunkt 1 diagnostisk pakkeforløp 1. januar

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Dagens kreftbehandling

Dagens kreftbehandling Dagens kreftbehandling KreftREHAB 2015 16. april 2015 Kjell Magne Tveit Bakgrunn Professor i onkologi, UiO Fagdirektør, Oslo universitetssykehus (avd.leder onkologi inntil 2014) Strategidirektør kreft,

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en mann fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når du

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Norsk kreftbehandling

Norsk kreftbehandling Norsk kreftbehandling strategi, virkemidler og mål Kjell Magne Tveit Disclosures Avdelingsleder Avdeling for kreftbehandling, OUS fra 2009 (1997) Professor i onkologi, UiO, fra 2002 Støtte til egeninitiert

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Langversjon. Kodeveileder. Pakkeforløp for organspesifikk kreft

Langversjon. Kodeveileder. Pakkeforløp for organspesifikk kreft Kodeveileder Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til pakkeforløp for organspesifikk kreft. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

lungekreftoperasjon Lungeavdelingen

lungekreftoperasjon Lungeavdelingen Rehabilitering etter lungekreftoperasjon v/ Trine Oksholm, stipendiat Lungekreft i Norge: Lungekreft er blant de vanligste kreftsykdommene, med omtrent 2000 nye tilfeller i året i Norge Operasjon foretrukne

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

TILBUD VÅREN 2013. Vardesenteret St. Olavs Hospital

TILBUD VÅREN 2013. Vardesenteret St. Olavs Hospital TILBUD VÅREN 2013 Vardesenteret St. Olavs Hospital Et godt tilbud til pasienter og pårørende Hva trenger du for å føle deg bedre? Velvære, en kaffekopp eller noen å snakke med? Kanskje å utveksle erfaringer

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2 n -e I sk nne riv n el 48 se t Ap av ime ril ka r 20 m 11 pa nj en be Innhold Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre Side 2 Om oss Initiativtaker Halvor Wilberg mistet sin

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Pakkeforløp for kreft seminar 27.mai 2015 Fastlegens rolle og samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene

Pakkeforløp for kreft seminar 27.mai 2015 Fastlegens rolle og samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene Pakkeforløp for kreft seminar 27.mai 2015 Fastlegens rolle og samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene Trygve Kongshavn Fastlege Avd sjef Praksiskonsulentordningen (PKO) i vestre Viken Målsetning: Trygghet

Detaljer

Forklarer fatigue med språklige bilder

Forklarer fatigue med språklige bilder Forklarer fatigue med språklige bilder Annes batterier er til lading mange timer hver natt, men de tar dårlig lading og blir sjeldent fulladet. Slik beskrev Anne Rygg Lindseth livet med fatigue da familien

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Delprosjekt kodeverk og monitorering. Pakkeforløpskonferanse Helse Sør-Øst, 18. mars 2015 Eva K. Håndlykken, Norsk pasientregister, Helsedirektoratet

Delprosjekt kodeverk og monitorering. Pakkeforløpskonferanse Helse Sør-Øst, 18. mars 2015 Eva K. Håndlykken, Norsk pasientregister, Helsedirektoratet Delprosjekt kodeverk og monitorering Pakkeforløpskonferanse Helse Sør-Øst, 18. mars 2015 Eva K. Håndlykken, Norsk pasientregister, Helsedirektoratet Status monitorering, per 28. februar 2015 Krav om registrering

Detaljer

Et sett av spesielt utvalgte blodprøver med tanke på mannens totale helse, inkl. testosteron

Et sett av spesielt utvalgte blodprøver med tanke på mannens totale helse, inkl. testosteron Mannehelsekontroll Menn tar generelt mindre ansvar for egen helse, og vi tilbyr mannehelse-kontroll som en forebyggende helsekontroll - tilsvarende EU-kontrollene for biler. Hva består mannehelsekontroll

Detaljer

Av KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42

Av KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42 TORSDAG 13. AUGUST 2015 Redde kvinner tyr til private klinikker for å sjekke om de har brystkreft Av KATHERINE FERGUSON 09. mai 2014, kl. 09:42 Kvinner vil ikke vente flere uker på svar om de har brystkreft

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer