Kap 3 A Rus-, røyk- og legemiddelmisbruk i svangerskapet

Transkript

1 Kap 3 A Rus-, røyk- og legemiddelmisbruk i svangerskapet Hedvig Nordeng (h.m.e.nordeng@farmasi.uio.no) Marte Jettestad Alkohol i svangerskapet Røyking i svangerskapet Narkotika og legemiddelmisbruk i svangerskapet Gravide i substitusjonsbehandling (LAR- Legemiddel Assistert Rehabilitering) Lovverket ved rusmisbruk Alkohol i svangerskapet Anbefalinger Gravide bør få informasjon om farer ved alkoholbruk i svangerskapet (anbefaling) Screeningsverktøyet TWEAK kan brukes som kartleggingsverktøy for bruk av alkohol hos gravide

2 (forslag) I de fleste vestlige land anbefales total avholdenhet fra alkohol i svangerskapet. Følgende retningslinjer gjelder i Norge (1) : 1. En svanger kvinne bør ikke drikke alkohol 2. En svanger kvinne som allerede har drukket alkohol i svangerskapet bør stoppe for å minimalisere videre risiko 3. En kvinne som planlegger å bli gravid bør ikke drikke alkohol Kartleggingen av kvinnens alkoholvaner skjer ved første svangerskapskonsultasjon. For kvinner som ikke tar imot relevante hjelpetiltak og der alkoholinntaket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade, kommer Helseog omsorgstjenesteloven om tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere til anvendelse.

3 Litteratursøk Pyramidesøk, Up to date, pub-med, National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE), Cochrane Database, Royal College of Obstetricians & Gynecologists, danske og svenske retningslinjer. Forekomst Tall fra den store norske Mor og barnundersøkelsen tyder på at 84 % av gravide ikke drikker alkohol under svangerskapet. Ca. 15 % drikker mindre enn en enhet i uken, mens 0,5 % drikker en enhet eller mer i uken (2). Det antas at det i Norge fødes rundt 60 barn med Føtalt alkoholsyndrom (FAS) hvert år (0,1 %) og barn med alkoholrelaterte fosterskader, såkalt FASD (1,3). Fetal alcohol spectrum disorders (FASD) eller føtalt alkohol spektrum forstyrrelser er en samlebetegnelse på et bredt spekter av skader på foster som er forårsaket av at mor har brukt alkohol i

4 svangerskapet. Etiologi/patogenese I Norge er 1 alkoholenhet (AE) = 12,8 gram ren alkohol (i praksis = 1 glass vin (15cl)/1 flaske pils (33 cl). Alkohol passerer placenta og fosteret får mors promille. Hjernestruktur og hjernefunksjon kan skades i alvorlig grad ved prenatal alkoholeksponering (3-8). Det finnes ikke kunnskap om hvilke alkoholmengder som er tilstrekkelig eller nødvendig for at skade skal oppstå. Det finnes effektstudier som konkluderer entydig med at det ikke er funnet fosterskader forbundet med at gravide drikker én til to enheter alkohol per uke (9), mens andre arbeider konkluderer med at bare én alkoholenhet i uken i svangerskapet kan gi økt adferdsavvik (utagerende og aggressiv atferd) (10). Observasjonsstudier konkluderer med at jevnt høyt alkoholkonsum (mer enn 2

5 enheter per dag), og å drikke store mengder alkohol på en gang, er assosiert med FAS. FASD og FAS er godt dokumenterte skader av alkoholbruk i svangerskapet i tillegg til økt risiko for spontan abort. Veksthemmingen rammer så vel lengde og vekt som hodeomkrets. FASD er den viktigste årsak til mental retardasjon som kan forebygges (3-9). Risikofaktorer Psykisk sykdom, rusmisbruk. Alkoholmisbruk forekommer i alle sosioøkonomiske grupper. Diagnostikk/Kartlegging av alkoholvaner Helsedirektoratet anbefaler bruk av screeningsverktøyet TWEAK for å kartlegge bruk av alkohol hos gravide. Skjemaet finnes på under Psykisk helse/rus og avhengighet/skåringsverktøy TWEAK (3). Tiltak/oppfølging

6 Forsøksvis kartlegging av alkoholvaner i svangerskapet. Mange gravide reduserer sitt alkoholforbruk i svangerskapet uten hjelp fra helsetjenesten. Ettersom alkohol kan ha en skadelig effekt på fosteret i hele svangerskapet, er det av betydning å avslutte alkoholinntak i alle faser av svangerskapet (3). Pasientinformasjon Bruk av alkohol i svangerskapet kan gi barnet alvorlige skader. Det er ikke entydig klarlagt hva som er nedre grense for alkoholinntak i svangerskap med tanke på mulige fosterskader. Det beste er derfor å avstå helt fra alkohol i svangerskapet og helst også i perioden der svangerskap planlegges. Emneord Alkohol Svangerskap Litteratur

7 1. Sosial- og helsedirektoratet. Alkohol og graviditet. Hva er farlig for fosteret? Hvordan forebygge og behandle? Rapport fra en ekspertgruppe. IS-1284, Den norske mor og barn undersøkelsen, Nasjonalt folkehelseinstitutt, www. (søkedato: 5. april 2013). 3. Lægreid LM, Bruarøy S, Reigstad H. Fosterskade ved alkoholbruk i svangerskap. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: Chang G. Alcohol intake and pregnancy. UpToDate July American College of Obstetricians and Gynecologists. Committee on Health Care for Underserved Women. Committee opinion no. 496: At-risk drinking and alcohol

8 dependence: obstetric and gynecologic implications. Obstet Gynecol 2011; 118: Fetal alcohol syndrome: Guidelines for referral and diagnosis. Atlanta, GA: National center for Birth defects and developmental disabilities Seminars in Medical Genetics Part C: Fetal Alcohol Syndrome. Am J Med Genetics C, 2004, 127C. 8. Fetal Alcohol Syndrome: Guidelines for Referral and Diagnosis. National Center on Birth Defects and Developmental Disabilities Centers for Disease Control and Prevention Department of Health and Human Services. July Falgreen Eriksen HL, Mortensen E, Kilburn T, et al. The effects of low to moderate prenatal alcohol

9 exposure in early pregnancy on IQ in 5-year-old children. BJOG 2012; 119: Sood B et al. Prenatal exposure and childhood behavior at age 6 to 7 years: Dose- response effect. Pediatrics 2001; 108: Røyking i svangerskapet Anbefalinger Kartleggingen av røykevaner ved første svangerskapskonsultasjon (anbefaling) Gravide bør få informasjon om fordeler ved røykeslutt i svangerskapet (anbefaling) Dersom bruk av nikotinerstatningspreparater er en forutsetning for å oppnå røykeslutt, anses dette som mindre skadelig for mor og barn enn at kvinnen fortsetter å røyke

10 (anbefaling) Litteratursøk Pyramidesøk, Up to date, Pub-med, National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE), Cochrane Database, Royal College of Obstetricians & Gynecologists, danske og svenske retningslinjer. Definisjoner Bruk av tobakk i svangerskapet (alle former). Forekomst Tall fra medisinsk fødselsregister fra 2011 viser at 14,5 % av norske kvinner røykte daglig i begynnelsen av svangerskapet og 6,1 % røyker daglig ved svangerskapets slutt (1). Det er vesentlig de med lavt konsum som slutter i svangerskapet. Det er store regionale forskjeller. Mens 2,8 % av gravide i Oslo røyker gjennom hele svangerskapet, er tallet for Finnmark 12,3 %. En nullvisjon for røyking i svangerskapet, er målet i følge nasjonale helsemyndigheter (2).

11 Etiologi/patogenese Sigarettrøyk inneholder mer enn 3000 toksiske komponenter. Både røyking og passiv røyking øker risikoen for infertilitet, vekstretardasjon hos barnet, placentaløsning, for tidlig vannavgang (PPROM) og placenta previa. Spesielt røyking i 3. trimester reduserer barnets vekst og enkelte studier viser at barnet også utvikler neonatalt nikotinabstinenssyndrom når det blir født. Dette kan arte seg som for eksempel spiseproblemer, irritabilitet og tremor. Norske studier finner også sammenheng mellom eksponering for tobakksrøyk i svangerskapet og sykdommer i voksen alder som astma, overvekt, høyt blodtrykk og svangerskapsdiabetes (3-6). Risikoen for negative hendelser er doserelatert og barn av storrøykere (> 10 sigaretter per dag) derfor mest utsatt (3-6). Indikasjon/metode/diagnostikk

12 Kartlegging av røykevaner er nødvendig for evt. tiltak (2,3). Svangerskapsjournalen har rubrikker som bør fylles ut. Tiltak/behandling/forløp/oppfølging Ulike intervensjonstiltak har vært vitenskapelig evaluert (3). Det har vært påvist liten eller ingen effekt av brosjyrer alene (7). Gjentatt fokusering på tobakkskonsumet ved hver svangerskapskonsultasjon og saklig informasjon om røyking i svangerskapet (muntlig og skriftlig) sammen med tilbud om hjelpemateriell evt. røykeavvenningskurs har vist seg å være et kostnadseffektivt tiltak (3). Røykeslutt er målet (2). Hvis dette ikke er mulig, er det viktig å tilstrebe reduksjon. Nikotinerstatningspreparater (i form av tyggegummi, depotplaster, inhalator, sublingvaltabletter eller sugetabletter) har ikke vært anbefalt, men kvinnen vil få i seg mindre nikotin enn ved røyking og unngår også andre skadelige stoffer i røyken (8). Om man oppnår røykeslutt, synes gevinsten å

13 være større enn risikoen ved slike preparater. Legemidler med indikasjon røykeavvenning, bupropion (Zyban), vareniklin (Champix) anbefales ikke til gravide og ammende. Pasientinformasjon Røyking i svangerskapet er skadelig for både mor og barn. Røykeslutt vil på alle tidspunkter i svangerskapet gi helsegevinster. Hvis røykeslutt ikke oppnås, er det bedre å bruke nikotinerstatningsprodukter (nikotintyggegummi, røykeplaster og lignende) enn å røyke sigaretter i svangerskapet for å unngå alle de andre stoffene i røyken. Informasjon om "Røyketelefonen": Tlf: Informasjon om appen «Slutta» og nettstedet «Slutta.no» Helsedirektoratets røykeslutt program for gravide:

14 forgravide/publikasjoner/roykesluttprogr for-gravide.pdf Emneord Tobakk Graviditet Litteratur 1. Fødsler i Norge. Årstabeller for Medisinsk fødselsregister Mors røykevaner i svangerskapet, tabell F16a. Nasjonalt folkehelseinstitutt, Helsedirektoratets plan for et systematisk og kunnskapsbasert tilbud om røyke- og snusavvenning. IS Helsekonsekvenser ved røyking: Tobakk og barn. Red: Tore Sanner. Kap 3: Virkning på barn ved røyking under svangerskapet. En rapport fra sosialministeren, Armstrong B, McDonald A, Sloan

15 M. Cigarette, alcohol and coffee consumption and spontaneous abortion. Am J Publ Health 1992; 82: Agdestein S. Perinatal and infant mortality: trends and risk factors in Norway Acta Obstet Gynecol Scand 1994; 73 (Supplementum no.160). 6. Cnattingius S, Haglund B, Meirik O. Cigarette smoking as a risk for late fetal and early neonatal death. BMJ 1988; 297: Valbø A. Smoking cessation in pregnancy. Effects of different intervention strategies. Norwegian Journal of Epidemiology Nr 1 (suppl.) Januar 1996, årgang Benowitx N. Nicotine replacement therapy during pregnancy. JAMA 1991; 266: Narkotika- og legemiddelmisbruk i

16 svangerskapet Rusmiddelbruk under graviditet fører til økt forekomst av svangerskapskomplikasjoner, alvorlige abstinenssymptomer hos det nyfødte barnet (varighet opp til seks måneder), misdannelser og psykomotoriske forstyrrelser. Det kan være vanskelig å skjelne forbigående perinatale komplikasjoner hos barnet fra symptomer som er uttrykk for mer alvorlig skade på sentralnervesystemet. Anbefalinger Kartleggingen av rusmisbruk/legemiddelmisbruk ved første svangerskapskonsultasjon (anbefaling) Gravide bør få informasjon om farer ved rusmisbruk/legemiddelmisbruk både i og etter svangerskapet (anbefaling)

17 For kvinner som ikke tar imot relevante hjelpetiltak og der misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade, kommer Helse- og omsorgstjenesteloven om tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere til anvendelse. Litteratursøk Pyramidesøk, Up to date, pub-med, National Institute for Health and Clinical Exellence (NICE), Cochrane Database, Royal College of Obstetricians & Gynecologists, danske og svenske retningslinjer. Definisjon Sosial- og helsedirektoratet definerer gjennom sine retningslinjer ethvert inntak av rusmidler som kan føre til skade på det ufødte barn som misbruk (1). Rusmidler i graviditeten inkluderer alkohol, legemidler og narkotika, både legale og illegale stoffer. Forekomst Tall fra Reseptregisteret koblet mot

18 Medisinsk fødselsregister ( ) viste at omlag 3 % av alle gravide hentet ut resept på opioider under svangerskapet (2). I 99 % av tilfellene var det hentet ut kodein/paracetamolkombinasjoner (Paralgin Forte, Pinex Forte). De fleste kvinnene hentet ut kun én resept, med en mengde som tilsvarte korttidsbehandling (en uke). Antall gravide i Norge som er behandlet med tvangstiltak (meldeplikt til fylkesmannen) er ca. 30 per år (3). De aller fleste ble tvangsbehandlet på grunn av narkotika- og legemiddelmisbruk. Noen få hadde alkoholproblemer. Imidlertid tilstrebes frivillig behandling. Tall på hvor mange dette gjelder foreligger ikke. Etiologi/symptomer Gravide rusmiddelmisbrukere tilhører en risikogruppe som trenger tettere oppfølging både i svangerskapet og etter fødselen enn det som vanligvis anbefales (1). De fleste gravide rusmisbrukere har en betydelig

19 overhyppighet av somatisk og psykisk sykelighet (3). Sentralstimulerende midler (amfetamin, kokain, LSD) Amfetamin gir vasokonstriksjon og dårligere blodtilstrømning til fosteret via placenta. Amfetaminmisbruk gir økt risiko for spontanabort, prematur fødsel, fosterdød og vekstretardasjon (mindre hodemål). Ved bruk tett opp mot fødsel vil abstinenslignende symptomer med økt uro eller unormal sløvhet kunne oppstå hos nyfødte. Langtidsstudier har dokumentert redusert IQ og problematferd (4, 5). Et bredt spekter av morfologiske endringer hos fosteret har blitt tilskrevet kokains vasokonstriktive effekter. Vasokonstriksjonen medfører dårlige blodtilstrømning til placenta, økt risiko for placenta abruptio og prematur vannavgang. Toksiske reaksjoner har vært rapportert hos nyfødte,

20 abstinenssymptomer er uvanligere. Negative effekter på psykomotorisk utvikling har vært rapportert (5). Dokumentasjon vedrørende fosterskadelige effekter av LSD er begrenset. Blandingsmisbruk med andre rusmidler/legemidler gjør det vanskelig å skille effekter av forskjellige stoffer fra hverandre. Tilgjengelige data tyder ikke på at LSD er svært teratogent. Benzodiazepiner og benzodiazepinderivater (BDZ) Generelt sett anses risikoen for misdannelser ved bruk i terapeutiske doser å være lav (5,6). Risikoen er imidlertid doseavhengig og doser av diazepam (Sobril, Valium) over mg daglig eller bruk over lengre perioder kan medføre økt risiko for misdannelser. Brå seponering kan føre til seponeringssymptomer hos både mor og foster (6,7). Anbefalt nedtrapping er omtalt i

21 Helsetilsynets veileder for vanedannende legemidler (8). Misbruk av BZD i svangerskapet øker muligens risikoen for leppe-ganespalte. Misbruk av benzodiazepiner i tredje trimester øker risikoen for abstinenssymptomer hos nyfødte (skjelvinger, irritabilitet, hypertonisitet og diaré/oppkast). Det kan i slike tilfeller være nødvendig å avvenne barnet etter et nedtrappingsregime. Brukt tett opp mot fødsel kan barnet få et «floppy-infant syndrome» med symptomer som hypotoni, hypotermi, pustebesvær, letargi og dieprobleme (6,7). Cannabis (hasj, marihuana) Det aktive stoffet tetrahydrocannabinol (THC) kan passere placenta over til fosteret. Studier viser en noe økt risiko for prematur fødsel og lav fødselsvekt ved hyppig bruk av cannabis (5). Opioider

22 Ved opioidmisbruk er det påvist økt forekomst av placentaløsning, intrauterin fosterdød og prematur fødsel. Lav fødselsvekt (SGA) og mindre hodeomkrets er også påvist (5, 7, 8). Barna har ofte lav apgarpoeng og kan ha uttalte abstinenssymptomer: skjelvinger, sitringer, respirasjonsproblemer, sugeproblemer, gjesp, nys og evt. krampeanfall. Symptomene kan komme raskt, men kan også debutere en til to uker etter fødselen. Barn av mødre som bruker metadon har de sterkeste abstinenssymptomene. Barna kan i måneder ha problemer med overfølsomhet for sanseinntrykk, lyd, lys eller berøring. Studier har vist at barn av opiatbrukende mødre har økt risiko for å få konsentrasjonsproblemer og hyperaktivitet (8). Indikasjon/metode/diagnostikk Urin er det mest hensiktsmessige prøvemedium for legemiddel- og

23 narkotikaanalyser. Mange av de vanligste misbruksstoffene har kort halveringstid i blod men kan spores i urin i et lengre tidsrom etter inntak. Sosial- og helsedirektoratet har gitt retningslinjer for rusmiddeltesting (9). Ved mistanke, eller bekreftet mistanke, vil sosialtjenesten ta ansvar for tilrettelegging av oppfølging/behandling etter at melding er gitt. Tiltak/behandling/forløp/oppfølging Ved mistanke om at en gravid kvinne misbruker legemidler eller bruker rusmidler i en slik grad at det kan skade det ufødte barnet, skal det defineres som et høyrisikosvangerskap. Høyrisikosvangerskap bør tilbys hyppigere og mer omfattende svangerskapskontroller enn vanlig (1). Det finnes syv regionale kompetansesentre for rus i Norge. Borgestadklinikken i Skien har fått tildelt: "Gravide og familier med små barn" som nasjonalt spesialområde.

24 (Telefon: , e-post: eller Internett: Pasientinformasjon Bruk av narkotika og legemidler i svangerskapet kan gi barnet alvorlige skader. Lovverket pålegger helsevesenet å beskytte fosteret ved å melde fra om misbruk som kan gi fosterskader. Frivillighet tilstrebes, men tvangstiltak er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m. m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige. Emneord Rusmisbruk Legemiddelavhengighet Svangerskap Litteratur 1. Retningslinjer for svangerskapsomsorgen (2005):

25 Sosial- og helsedirektoratet. IS Handal M, Engeland A, Rønning M, Skurtveit S, Furu K. Use of prescribed opioid analgesics and co-medication with benzodiazepines in women before, during, and after pregnancy: a population-based cohort study. Eur J Clin Pharmacol 2011; 67: Felles faglig forståelse og rutiner for tverretatlig samarbeid. Kompetansesenter rus- region Sør. Borgestadklinikken. Blå Kors Sør. 2-felles-forstaelse-TIGRISveileder.pdf 4. Faden VB, Graubard BI. Maternal substance use during pregnancy and developmental outcome at age three. Journal of Substance Abuse 2000; 12:

26 5. Chang G, Lockwook CL, Baraa VA. Overview of illicit drug use in pregnant women. UptoDate, Mars Den norske legeforening, Retningslinjer for smertelindring, (Anbefaler kun sporadisk bruk av opioider i svangerskapet). 7. Osborn DA, Jeffery HE, Cole MJ. Opiate treatment for opiate withdrawal in newborn infants. Cochrane Database Syst Rev Oct 6;(10):CD Vanedannende legemidler. Forskrivning og forsvarlighet. Helsetilsynet IK Sosial- og helsedirektoratet. Retningslinjer for rusmiddeltesting. (Rundskriv IS-13/2002 og rundskriv IS.14/2002. Gravide i substitusjonsbehandling

27 (Legemiddelassistert rehabilitering; LAR) Anbefalinger Opioidavhengige gravide kvinner i LAR kan fortsette med substitusjonsbehandlingen i svangerskapet (anbefaling) Ved evt nedtrapping av substitusjonsbehandlingen, bør gravide LAR-brukere med sidemisbruk av andre rusmidler rappe ned disse først (anbefaling) Litteratursøk Pyramidesøk, Up to date, pub-med, National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE), Cochrane Database, Royal College of Obstetricians & Gynecologists, danske og svenske retningslinjer. Definisjon LAR er en behandlingsform hvor pasienter med langvarig opiatmisbruk tilbys langtidsvirkende opioid (metadon (Metadon),

28 buprenorfin (Subutex) eller buprenorfin + naloxon (Subuxone) som del av behandlings- og rehabiliteringstiltak. Forekomst Det blir født mellom 30 og 60 barn årlig i Norge av mødre i LAR-behandling og hvor fosteret dermed har vært eksponert for metadon eller buprenorfin i fosterlivet (1,2). Behandling I 2011 publiserte Helsedirektoratet nasjonal retningslinjer for oppfølging av gravide under LAR-behandling (2). Helsedirektoratet anbefaler at gravide ikke trapper ned bruken av metadon eller buprenorfin under svangerskapet, med mindre de selv ønsker det. Mulige fordeler ved LAR er at gravide på et tidlig stadium i svangerskapet kan stabiliseres og samarbeide om sin egen og barnets velferd (2,3). Konsekvenser Barn som er født av mødre i LAR-behandling

29 er noe mindre ved fødselen (vekt, lengde, hodeomkrets) enn barn født av ikkerusbrukende mødre (2). Metadonbruk i svangerskapet gir neonatalt abstinenssyndrom (NAS) i % av tilfellene, og ca. halvparten av disse nyfødte vil ha behov for medikamentell behandling (2-5). Pasientinformasjon Det er bedre for mor og barn å delta i LAR og bruke metadon eller buprenorfin i kontrollerte former enn å ruse seg på illegale midler eller å misbruke opiater i svangerskapet. Litteratur 1. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet 2. Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering

30 (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder, Helsedirektoratet, retningslinje-for-gravide-i-lar-ogoppfolging-av-familiene-frem-tilbarnet-narskolealder/publikasjoner/nasjonalretningslinje-for-gravide-i-lar-ogoppfolging-utgave-som-trykkes-lar- I5-mars.pdf 3. Berg R, Winsvold A, Kornør H, Øverland S, Smedslund G, Hammerstrøm K T, Storetvedt K, Johnsen J, Hansen H, Tømmervik K. Medikamentell vedlikeholdsbehandling av gravide med opioidavhengighet. Rapport fra Kunnskapssenteret nr ISBN ISSN Nasjonalt kompetansesenter, MAR Øst. Veileder for

31 medikamentassistert rehabilitering til gravide rusmiddelmisbrukere. Oslo, Sandtorv L, Reigstad H, Bruarøy S, Elgen I, Lægreid LM. Har legemiddelassistert rehabilitering i svangerskapet konsekvenser for barna? Tidsskrift Nor Legeforening 2009; 129: Lovverket ved rusmisbruk Lov om helsepersonell 32 Opplysningsplikt til sosialtjenesten: "Uten hinder av taushetsplikt i 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av sosiale tjenester skal helsepersonell gi slike opplysninger. I

32 helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utlevering av slike opplysninger" (1). Lovverket skiller mellom opplysningsplikt før og etter fødsel. Lov om barneverntjenester trer ikke i kraft før barnet er født. Det er ulik praksis fra kommune til kommune når det gjelder i hvilken grad barneverntjenesten involverer seg i saker som gjelder ufødte barn. Bekymring for det ufødte barnet skal kanaliseres til helse- og omsorgstjenesten. Kvinnen må gi samtykke til kontakt med barneverntjenesten i svangerskapet. Som helsepersonell har du opplysningsplikt til helse- og omsorgstjenesten av eget tiltak eller etter pålegg når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade. Mistanke om misbruksproblemer skal føre til at sosialtjenesten varsles. Dette i henhold til

33 "Lov om helsepersonell, 34" (2) "Uten hinder av taushetsplikt i 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av sosiale tjenester skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utlevering av slike opplysninger". Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige Det kan vedtas at en gravid rusmiddelavhengig uten eget samtykke skal tas inn på institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven 2-1a fjerde ledd, og holdes tilbake der i

34 hele svangerskapet dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig. Fylkesnemnda skal samtidig ta stilling til om det skal være adgang til å ta urinprøver av den gravide under institusjonsoppholdet (2). Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere beskrives i Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet (3). Urinprøver Prøvetaking når svaret kan medføre alvorlige sanksjoner Rusmiddelkontroll som kan medføre alvorlige sanksjoner ved et positivt analyseresultat, forutsetter i utgangspunktet at kvinnen samtykker (4, 5). Urinprøvekontroll uten kvinnens samtykke kan bare gjennomføres etter vedtak i Fylkesnemnda etter Lov om kommunale helse- og

35 omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige (2). Medisinske prøver (kalles ofte screeningprøver) I disse prøvene utføres det ofte kun screeninganalyser. Screeninganalyser påviser stoffgrupper. Disse testene utføres ved mange laboratorier. Prøvesvarene er ikke juridisk holdbare og kan derfor ikke brukes når et positivt analyseresultat kan medføre alvorlige sanksjoner, men kan gi umiddelbare indikasjoner på om det har vært inntak av rusmidler (4). Litteratur 1. Lov om helsepersonell (Helsepersonelloven) LOV , 32 & 34 (

36 2. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) ( html) 3. Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet. Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. helsetjenesten/rundskriv-helseomsorgsdepartementet/tiltakoverfor-graviderusmiddelmisbrukere-4695/ 4. Rundskriv IS-13/2002 fra Helsedirektoratet. Kvalitetsrutiner ved rusmiddeltesting og prøver i medisinsk sammenheng (behandling og diagnostikk) helsetjenesten/rundskriv-oglignende-

37 Helsedirektoratet/Kvalitetsrutinerrusmiddeltesting-medisinsksammenheng/ 5. Rundskriv IS-14/2002 fra Helsedirektoratet. Kvalitetskrav til rutiner for rusmiddeltesting, hvor positivt analysesvar kan danne grunnlag for iverksetting av alvorlige sanksjoner. til-rutiner-forrusmiddeltesting/sider/default.aspx