DØRSTOKKMILA. En undersøkelse om formidling av tekniske hjelpemidler til mennesker med progredierende synstap. Bård Anton Lindgaard Cand.polit.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DØRSTOKKMILA. En undersøkelse om formidling av tekniske hjelpemidler til mennesker med progredierende synstap. Bård Anton Lindgaard Cand.polit."

Transkript

1 Bård Anton Lindgaard Cand.polit. DØRSTOKKMILA En undersøkelse om formidling av tekniske hjelpemidler til mennesker med progredierende synstap Undersøkelsen er utarbeidet i samarbeid mellom Norges Blindeforbund, Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge og Huseby kompetansesenter Juni 2002

2 Undersøkelsen kan bestilles ved å kontakte Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge på lastes ned fra eller bestilles hos: RPforeningen i Norge, Majorstuveien 17, boks 1480, 0367 Oslo

3 INNHOLD FORORD... 5 SAMMENDRAG... 7 DEL I: FORMIDLING AV TEKNISKE HJELPEMIDLER VED SYNSTAP 9 KAPITTEL 1: PROBLEMSTILLING OG GJENNOMFØRING Bakgrunn for undersøkelsen Kort om fremgangsmåten Rapportens oppbygging KAPITTEL 2: FORMIDLING AV TEKNISKE HJELPEMIDLER KAPITTEL 3: HVA ER RETINITIS PIGMENTOSA? Medisinsk beskrivelse Synsmessige konsekvenser KAPITTEL 4: PERSPEKTIVER PÅ FUNKSJONSHEMMING OG SYNSHEMMING Innledning Tre perspektiver på funksjonshemming Menneskesynet i hjelpeapparatet Oppsummerende diskusjon KAPITTEL 5: TIDLIGERE UNDERSØKELSER OM FUNKSJONSHEMMEDE OG SYNSHEMMEDE PSYKOSOSIALE FORHOLD OG HJELPEMIDDELFORMIDLING Innledning Psykososiale forhold Rehabilitering og hjelpemiddelformidling Oppsummerende diskusjon DEL II: INTERVJUUNDERSØKELSE MED 20 PERSONER SOM HAR DIAGNOSEN RETINITIS PIGMENTOSA35 KAPITTEL 6: HJELPEMIDDELFORMIDLINGEN TILFELDIGHETER OG BRUDD I FORMIDLINGSPROSESSEN Innledning Forholdet mellom første- og andrelinjetjenesten Litt om de statlige kompetansesentrenes og Norges Blindeforbunds rolle Behov for rådgivning og veiledning Byråkratiet ved skriving og innsending av søknad Lange saksbehandlingstider En kronglete prosess Opplæring Drøfting av hjelpemiddelsentralens virksomhet Oppsummerende diskusjon KAPITTEL 7: INFORMASJONSTEKNOLOGI SOM HJELPEMIDDEL Innledning Betydningen av IT Tilgang til Internett Oppsummerende diskusjon KAPITTEL 8: DEN PROBLEMATISKE HVITE STOKKEN MELLOM SYMBOLVERDI OG BRUKSVERDI Innledning En tvetydig synsfunksjon Om å skille seg ut... 61

4 Om å definere seg selv som funksjonshemmet Hvit stokk kontra førerhund Faktorer som har positiv betydning for bruk av hvit stokk Oppsummerende diskusjon KAPITTEL 9: EN MER HELHETLIG HJELPEMIDDELFORMIDLING - FORSLAG TIL TILTAK Innledning Forslag til bedringer ) Hjelpemiddelsentralen med fast førstelinjefunksjon for synshemmede ) Tettere samarbeid mellom øyelegene og hjelpemiddelsentralene ) Mer rådgivning og veiledning ) Hjelp til skriving av søknad ) Kortere saksbehandlingstider ) Krav til utlevering, montering og klargjøring ) Mer systematisk opplæring ) Faste rutiner for oppfølging ) Ivaretakelse av hvert enkelt individs behov ) Motivering for bruk av hjelpemidler LITTERATUR VEDLEGG 83 Vedlegg nr. 1: METODE Vedlegg nr. 2: INTERVJUGUIDE Vedlegg nr. 3: SJEKKLISTE FOR INNHENTING AV OPPLYSNINGER VED KRAV OM HJELPEMIDLER... 93

5 FORORD Prosjektet Retinitis Pigmentosa og kompenserende teknikker ble gjennomført i perioden 1. januar 2001 til 1. april Det ble finansiert gjennom bevilgning fra Norges Blindeforbunds Forskningsfond og mottok tilskudd til forprosjektet fra Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norges forskningsfond. Prosjektet har hatt en styringsgruppe bestående av følgende medlemmer: Anne Berit Gransjøen (RP-foreningen i Norge) Brynjulv Norheim jr. (RP-foreningen i Norge) Unn Kristin Ljøner Hagen (Rehabiliteringsleder, Norges Blindeforbund) Reidun Leirvåg (Synspedagog, Huseby kompetansesenter) Steinar Dybvad (Synspedagog, Huseby kompetansesenter) Jeg retter en takk til: Norges Blindeforbunds Forskningsfond som gjorde denne undersøkelsen mulig; styringsgruppa for prosjektet for et godt og konstruktivt samarbeid; veileder Regi Th. Enerstvedt for inspirerende veiledning; og Harald O. Steen, Ingebjørg Nesland Steen og Gro Synnøve Nesland Lindgaard for korrekturlesing på rapporten. Selv om Enerstvedt og medlemmene av styringsgruppa har kommet med kommentarer og innspill til rapporten, står forfatteren alene ansvarlig for innholdet. Bård Anton Lindgaard, Oslo mai

6 6

7 SAMMENDRAG Retinitis Pigmentosa (RP) er en arvelig progredierende øyesykdom som fører til sterkt svaksynthet eller blindhet. Synssvekkelsen skjer som en følge av at cellene på netthinnen dør, som oftest fra periferien og inn mot sentrum. Derfor er det karakteristisk for RP at en har et innsnevret synsfelt, og mange får det vi kan kalle for kikkert- eller tunnelsyn. Det er anslått at ca nordmenn har RP. Bakgrunn for denne undersøkelsen var erfaringer man satt inne med ved Huseby kompetansesenter (for synshemmede), om at mennesker med RP bruker lenger tid på å ta i bruk tekniske hjelpemidler sammenlignet med andre synshemmede. I undersøkelsen ser vi på hva dette kan skyldes, samt kommer med noen forslag til forbedringer av hjelpeapparatet. Undersøkelsen avdekker store variasjoner i formidlingstjenesten for tekniske hjelpemidler. Det er store forskjeller mellom hjelpemiddelsentralene i materialet når det gjelder kvaliteten på de tjenestene folk tilbys. Selv om behandlingstiden kan være ned mot en til to måneder på søknader om IT-hjelpemidler, er det hyppigst forekommende en saksbehandlingstid på fra 6 til 12 måneder. Dette er et interessant funn, særlig siden mange av informantene trekker frem den store betydningen slike hjelpemidler har for deres deltakelse både i privat- og arbeidslivet. En annen svakhet som avdekkes er lange leverings- og klargjøringstider på IT-hjelpemidler. Lange saksbehandlingstider og klargjøringstider slår ekstra negativt ut for mennesker med progredierende synstap, fordi den perioden de kan dra nytte av hjelpemidlet blir sterkt forkortet. For flere av informantene har f.eks. forsinkelser ved utlevering og klargjøring av hjelpemidler fått store negative konsekvenser for deres muligheter til å utføre aktiviteter som lønnsarbeid, organisasjonsvirksomhet eller personlig korrespondanse. Intervjuene viser at synsskadens karakter, egne og andres holdninger, virker sammen og bestemmer informantenes forhold til og bruk av hjelpemidler. Synstapet ved RP skjer så sakte og ubemerket at det er lett å skyve sannheten foran seg og tenke: Dette skjer ikke meg. Derfor blir det også lett å vente lengst mulig med å ta i bruk hjelpemidler. Et annet forhold ved RP som også påvirker bruken av hjelpemidler er den vekslende synsfunksjonen, dvs. at en ser i noen sammenhenger men ikke i andre. En enten-eller-forståelse av blindhet synes å dominere. Enten-ellertenkningen befestes gjennom stigmatiserende oppfatninger om blinde og blindhet, både hos synshemmede og mennesker de møter. Stigmatiseringen og enten-ellertenkningen virker gjensidig forsterkende, og gjør at mange unnlater å benytte hvit stokk på tross av at de kunne hatt behov for et mobilitetshjelpemiddel. Noen tiltak som foreslås for å bedre hjelpemiddelsituasjonen er: - At behandlingstiden på søknader om IT-hjelpemidler reduseres til maks to måneder for hele landet; at tekniske hjelpemidler leveres ut umiddelbart etter at de er blitt innvilget; og dersom utstyret ikke virker, gis det tilbud om lån av tilsvarende utstyr til feilen er rettet opp. - At både kompetansesentrene og Blindeforbundets rehabiliteringssentre tilbyr rene RP-kurser, hvor deltakerne bevisstgjøres om psykiske, sosiale og andre barrierer de kan regne med å møte. Selvhjelps- og diskusjonsgrupper integreres i kursene. 7

8 8

9 DEL I: FORMIDLING AV TEKNISKE HJELPEMIDLER VED SYNSTAP 9

10 10

11 KAPITTEL 1: PROBLEMSTILLING OG GJENNOMFØRING Bakgrunn for undersøkelsen Denne undersøkelsen kom i gang på initiativ fra Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge. Retinitis Pigmentosa (RP) er en progredierende øyesykdom dvs. at den fører til et gradvis synstap. Synet svekkes ved at cellene på netthinnen dør, fra ytterkantene av netthinnen og innover mot sentrum. Derfor er et karakteristisk kjennetegn hos mange som har RP at de får tunnelsyn. Andre typiske kjennetegn er dårlig mørkesyn og dårlig kontrastsyn. RP-foreningen tok initiativ til undersøkelsen fordi de mente at hjelpeapparatet ikke var i stand til å imøtekomme de behovene for opplæring og oppfølging denne gruppen synshemmede har. Et av ankepunktene var at regelverket i Folketrygden ikke er tilpasset det behovet for hjelp som foreligger ved et vedvarende progredierende synstap. Et annet ankepunkt var hjelpeapparatets praktisering av rehabilitering som tidsavgrensa, planlagde prosessar... (St.meld. nr :10). Mennesker med progredierende synstap har behov for langsiktig oppfølging uten tidsavgrensning. Hos noen kan det ta opp til år fra synsproblemene melder seg til vedkommende kan karakteriseres som praktisk blind. I løpet av denne perioden kreves det stadig bytte til nye tekniske hjelpemidler og opplæring i nye kompenserende teknikker for f.eks. ikke å falle ut av arbeidslivet. For en som ennå er i en tidlig fase av utviklingen til RP, kan f.eks. en lupe være det rette hjelpemidlet ved lesing av tekst. Men etter hvert som synsfeltet snevres inn og kontrastsynet blir dårligere, vil en lese-tv være nødvendig for å mestre lesing. Etter hvert vil også lesing på lese-tv bli så slitsomt at overgang til bruk av PC med syntetisk tale og leselist for punktskrift vil være påkrevet. For at denne prosessen skal gli så smertefritt som mulig, kreves det kontinuerlig oppfølging fra hjelpeapparatets side. I en erkjennelse av at det foreligger spesielle behov for oppfølging ved RP har RPforeningen og Huseby kompetansesenter inngått et samarbeid om kurs rettet mot mennesker med RP. Ved Huseby satt man med erfaringer som viste at mennesker med RP ser dårligere enn andre synshemmede før de tar tekniske hjelpemidler i bruk. Man antok at årsaken til dette lå i den spesielle synsfunksjonen som følger med RP, særlig det at den er progredierende, og at den er ustabil. At synsfunksjonen er ustabil, vil si at den varierer fra situasjon til situasjon, avhengig av f.eks. lys- og kontrastforhold på stedet. Dette gjør at den som har RP i det ene øyeblikket kan fungere som seende, mens hun/han i neste øyeblikk, hvor vedkommende befinner seg under endrede lys- og kontrastforhold, ikke lenger kan se. 11

12 Med utgangspunkt i erfaringene man satt inne med i RP-foreningen og ved Huseby kompetansesenter, ble det besluttet å konsentrere undersøkelsen om bruk og formidling av tekniske hjelpemidler. Følgende to problemstillinger ble derfor valgt som utgangspunkt for analysen: Hvilke forhold er det som gjør at mange mennesker med RP tar i bruk tekniske hjelpemidler senere enn andre som blir synshemmet? Hva foreslår de som har RP bør gjøres i hjelpeapparatet for å bedre sin situasjon når det gjelder tekniske hjelpemidler? Kort om fremgangsmåten Med bakgrunn i våre problemstillinger besluttet vi å gjennomføre dybdeintervjuer med 20 personer som hadde diagnosen RP. En spørreskjemaundersøkelse med et større antall personer hadde kunnet gi oss et mer representativt bilde av problemområdet. Vi valgte likevel en kvalitativ metode, nettopp fordi vi ønsket å få dybdeinformasjon om de faktorene som påvirker informantenes bruk/manglende bruk av tekniske hjelpemidler (for mer utfyllende drøfting av metodiske problemstillinger, se vedlegg nr. 1). Informantene ble rekruttert blant RP-foreningens medlemmer. Siden synssvekkelsen ofte ikke gjør seg ordentlig gjeldende før i slutten av tenårene eller begynnelsen av tyveårene, og mange ikke får betydelige synsproblemer før de har rundet tredve år, ble det besluttet å velge informanter i aldersgruppen år. En annen grunn til at vi ønsket å intervjue folk i denne aldersgruppen var at vi ville ha en undersøkelse av situasjonen for folk i yrkesaktiv alder. Tolv av informantene var i jobb, fire av disse i deltidsjobb. De resterende åtte mottok attføring, uføretrygd eller alderspensjon. Halvparten av informantene er 50 år eller eldre. RP er progredierende, noe som gjør at mange ikke opplever betydelige synsproblemer før midtveis i livet. Når det gjelder informantenes grad av synstap, er det vanskelig å lage noen nøyaktig fremstilling av dette, bl.a. fordi mange av dem ikke kunne si noe detaljert om størrelsen på synsfeltet og synsstyrken. Jeg vil likevel forsøke å si litt om det, med utgangspunkt i deres egne beskrivelser av hvordan synet deres virker i praksis. Vi har en spredning fra dem som har et synsfelt på mellom fem og ti grader med normal (eller tilnærmet normal) visus, til dem som definerer seg som blinde og som kun kan skimte sterkt motlys. Mens noen av de best seende ser tydelig innenfor sitt lille felt, opplever andre at synsresten er uklar. Noen sier de kan lese avisen i godt lys, andre sier de kan lese ved hjelp av lupe, og atter andre trenger ytterligere forstørring og/eller bruk av syntetisk tale eller punktskrift. Når det gjelder mobilitet, oppgir enkelte at de kan forflytte seg noenlunde uhindret når det er lyst, andre sier de er avhengige av at de er kjent på stedet, mens andre igjen trenger hvit stokk eller førerhund ved forflytning. Vi ønsket også å få en viss geografisk spredning på informantene, bl.a. for å kunne undersøke eventuelle fylkesmessige forskjeller i formidlingstjenesten for tekniske hjelpemidler. I alt er informanter fra seks fylker blitt intervjuet. Tre av disse fylkene er representert med fra fire til seks personer, de øvrige fra en til to. 12

13 Rapportens oppbygging Rapporten er delt inn i to hovedbolker. I Del I (kapittel 2 5) presenteres fakta om RP og hjelpemiddelformidling. I Del II (kapittel 6 9) fremlegges resultater fra den kvalitative intervjuundersøkelsen. Ved formidling av tekniske hjelpemidler til synshemmede kan flere aktører være inne i bildet, aktører innen forskjellige sektorer og på flere forvaltningsnivåer. I kapittel 2 gis en kort presentasjon av de ulike aktørene, samt noen av bestemmelsene som regulerer deres virksomhet. Som vi så ovenfor kan det være viktig å ta hensyn til art og grad av synstap ved formidling av tekniske hjelpemidler til synshemmede. Derfor er det i vårt tilfelle påkrevet med litt kunnskap om RP som medisinsk fenomen, samt om de synsmessige konsekvensene av sykdommen. En slik beskrivelse gis i kapittel 3. Teoretiske forståelsesmodeller kan bidra til å gi oss innsikt på det feltet som studeres, samt peke på sentrale dimensjoner i datamaterialet. Det teoretiske fundamentet for denne undersøkelsen presenteres i kapittel 4. Ved gjennomføring av samfunnsvitenskapelige undersøkelser er det viktig å bygge videre på tidligere forskning, både som grunnlagsmateriale, men også som supplement til egne data. I kapittel 5 gis en oversikt over noen relevante undersøkelser på feltet synshemmede og tekniske hjelpemidler. I kapittel 6 presenteres informantenes opplevelser i møte med formidlingsapparatet for tekniske hjelpemidler. Hovedvekten legges på møtet med hjelpemiddelsentralen og hvordan formidlingsprosessen fungerer i praksis. Som vi skal se utpekte informasjonstekniske hjelpemidler (forskjellige IT-løsninger) seg som et spesielt problemområde. I lys av dette var det interessant å observere at det nettopp var informasjonstekniske hjelpemidler mange av informantene fremhevet som sine viktigste hjelpemidler. Derfor tar vi for oss slike hjelpemidler i kapittel 7. Hvorvidt folk tar i bruk tekniske hjelpemidler eller ikke er en sammensatt og motsetningsfylt problematikk. I rapportens kapittel 8 ser vi på informantenes forhold til hjelpemidler eksemplifisert ved forholdet til den hvite stokken. Rapporten avrundes med kapittel 9, hvor det skisseres noen forslag til tiltak. 13

14 14

15 KAPITTEL 2: FORMIDLING AV TEKNISKE HJELPEMIDLER I følge Rikstrygdeverket er et hjelpemiddel: en gjenstand eller et tiltak som bidrar til å redusere funksjonshemmedes praktiske problemer (Rikstrygdeverket 2000:12). Det finnes ingen enhetlig etablert standard for inndeling eller gruppering av tekniske hjelpemidler for synshemmede. Følgende inndeling synes imidlertid naturlig i forhold til målgruppen for undersøkelsen: 1) ADL-hjelpemidler (Activities of Daily Living) Dette er forskjellige hjelpemidler synshemmede kan ha nytte av i hverdagen. Noen eksempler kan være talende kjøkkenvekt, brødkniv med justerbar mal, talende fargeindikator, talende temperaturmåler, talende badevekt, leselampe osv. Fargeindikatoren kan blant annet brukes til å sortere klesvask, da den med syntetisk tale forteller fargen til plaggene. 2) Lese- og skrivetekniske hjelpemidler Eksempler er: lupe, lampe, manuell punktmaskin, lese-tv osv. En lese-tv er et apparat hvor tekst eller bilde forstørres opp på en TV-skjerm via et optisk kamera. 3) Informasjonstekniske hjelpemidler De viktigste eksemplene her er PC med tilleggsutstyr som skanner, forstørringsprogram, syntetisk tale eller leselist for punktskrift. Forskjellige ITløsninger gir mulighet for å få tekst ut i forstørret form, syntetisk tale eller punktskrift. (Det er også mulig å få en kombinert løsning mellom lese-tv og PC.) 4) Mobilitetshjelpemidler Mobilitetshjelpemidler er hjelpemidler som benyttes ved forflytning, og de vanligste eksemplene er hvit stokk og førerhund. Ved anskaffelse av tekniske hjelpemidler kan aktører på flere nivåer og innen flere kompetanseområder delta. Noen eksempler på slike aktører er hjemkommunene, hjelpemiddelsentralene og de statlige spesialpedagogiske kompetansesentrene. I følge Rikstrygdeverket må flere etater og sektorer... arbeide sammen for å få til en helhetlig hjelpemiddelløsning. Brukeren har svært mange å forholde seg til. Forutsetningen for gode løsninger er at disse aktørene samarbeider med brukeren og hverandre mot felles mål. (Rikstrygdeverket 2000:14) I utgangspunktet ligger ansvaret for rehabilitering av innbyggerne i førstelinjetjenesten, dvs. hos helsetjenesten i kommunen. Dette innebærer bl.a. ansvar for utredning, utprøving og opplæring i forbindelse med anskaffelse av tekniske hjelpemidler. Det har imidlertid vist seg at få synshemmede får tilbud om rehabilitering fra kommunens side, noe som skyldes for liten kunnskap om sansetap blant de som jobber med rehabilitering i kommunene (Helsetilsynet 2000). Fra 2001 har kommunene plikt til å utarbeide individuelle planer for dem som har behov for langvarige og koordinerte tilbud. 15

16 Kommunen skal trekke inn spesialkompetanse på de områdene hvor deres egen kompetanse ikke strekker til (op.cit.). Et slikt område kan f.eks. være tekniske hjelpemidler. Hjelpemiddelsentralen er et ressurs- og kompetansesenter i hjelpemiddelformidling på andrelinjenivå. I forskrift om hjelpemiddelsentralenes myndighet og ansvar av 15. april 1997, paragraf 1-1, står følgende om hjelpemiddelsentralens ansvar: Hjelpemiddelsentralene har et overordnet og koordinerende ansvar for formidling av hjelpemidler til funksjonshemmede. De skal bidra til likeverdig og helhetlig problemløsning for funksjonshemmede gjennom tekniske og ergonomiske tiltak og være et ressurs- og kompetansesenter for offentlige instanser og andre som har ansvar for å løse funksjonshemmedes problemer og hvor tekniske og ergonomiske løsninger kan være aktuelt. Hjelpemiddelsentralene har en rådgivnings- og veiledningsfunksjon overfor helsetjenesten i kommunen og fylkeskommunen på hjelpemiddelområdet. Rikstrygdeverket (2000:15) fremstiller formidlingsprosessen for tekniske hjelpemidler i følgende ti faser: 1) Praktisk problem 2) Utredning av totalsituasjonen 3) Målsetting 4) Utprøving, vurdering, valg 5) Søknad, vedtak, anskaffelse 6) Tilpasning, spesialtilpasning 7) Veiledning, opplæring, trening 8) Oppfølging 9) Reparasjoner, teknisk service 10) Evaluering, tilbakemelding Det påpekes fra Rikstrygdeverket at det er viktig at det blir foretatt en evaluering i etterkant av tildelingen, slik at man får undersøkt om det rette hjelpemidlet er blitt tildelt, og om de tidsrammer som ble satt, er blitt overholdt. Utprøving av og opplæring i bruk av hjelpemidler foretas av en aktør med kompetanse på feltet, f.eks. en hjelpemiddelsentral, et statlig kompetansesenter eller firma som leverer hjelpemidler. I tillegg til dette gir folketrygden støtte til tilpasningskurs administrert av forskjellige frivillige organisasjoner, som f.eks. Norges Blindeforbund, Vestlandske Blindeforbund osv. På disse kursene er det også mulig å prøve ut hjelpemidler. Mens blindeforbundene hovedsakelig prøver ut enklere hjelpemidler, gir kompetansesentrene mulighet for utprøving av informasjonstekniske hjelpemidler. 16

17 KAPITTEL 3: HVA ER RETINITIS PIGMENTOSA? Medisinsk beskrivelse Retinitis Pigmentosa (RP) er en arvelig progredierende øyesykdom hvor en gradvis innsnevring av synsfeltet fører til sterk svaksynthet eller blindhet. RP er en av de vanligste årsakene til blindhet blant yngre voksne i den industrialiserte verden. I Norge har 10 % av dem som regnes som blinde (totalt, praktisk og sosialt blinde), denne diagnosen. Andelen stiger til 20 % dersom vi ser på gruppen blinde 20 til 60 år (Grøndahl 1994). Det blir anslått at ca nordmenn har RP (RP-foreningen 2000). Det latinske ordet retina betyr netthinne på norsk. Navnet Retinitis Pigmentosa kommer av avsetninger med pigment (fargestoff) på netthinnen hos personer med denne øyesykdommen. Enkelt forklart kan vi si at øyet fungerer som et fotoapparat. Linsen, som sitter i fronten av apparatet, har som oppgave å fokusere lyset på den lysfølsomme filmen som befinner seg lenger bak. Det skjer noe tilsvarende i øynene hos oss mennesker. Linsen, som sitter i fronten av øyet, fokuserer lyset på den lysfølsomme netthinnen som sitter bak i øyet. Netthinnen består av to typer synsceller, staver og tapper, som har forskjellige funksjoner synsmessig sett. Det er størst tetthet av staver i de perifere delene av netthinnen, og disse har som oppgave å plukke opp bevegelser og gjenstander i de perifere delene av synsfeltet. Disse cellene skal også sikre synsinntrykk når det er mørkt. Tappene befinner seg mer inn mot sentrum av netthinnen og ivaretar skarpsynet og fargesynet. RP skyldes at cellene på netthinnen dør. Fordi de perifere delene av hinnen ofte dør først, forsvinner gjerne mørkesynet tidlig i forløpet. Etter hvert som progresjonen skrider frem, oppstår også blending, dårlig fargesyn og dårlig kontrastsyn (Wiese- Haugland 1992, Grimm 1996). RP kan også opptre som en del av et syndrom, f.eks. sammen med døvhet. RP sammen med hørselstap har fått navnet Ushers syndrom. Et annet eksempel er Laurence-Moon-Bardet-Biedl syndrom (LMBB), hvor RP bl.a. kan opptre sammen med overvekt og overtallige fingre og tær. Det finnes ingen virkningsfull behandling av RP. En hel rekke behandlingsmåter har vært prøvd, særlig innen feltet alternativ medisin, uten at dette har gitt noe vesentlig resultat. Noen av de mest omtalte behandlingsmåtene er A-vitaminbehandling, akupunktur, opphold i trykktank og Cuba-prosjektet (Grøndahl 1994, Wiese- Haugland 1992, Fuglerud 1996, Hetland 1994). 17

18 Synsmessige konsekvenser Månen var rena drömmen för mångalningarna, stor och gul och i höjd med grantopparna. Jag hade beundrat den på kvällspromenaden med min hustru och nu sken den över hemgården. Grannen hälsade på oss från sitt garage och jag bad honom lämna de jordiska bekymren för en stund för att se på månen. Den gjorde ett starkt intryck. Vi stod alldeles tysta alla tre och betraktade den. Hemma berättade min hustru att jag hade bett vår granne betrakta vår gårdslampa. (Hyvärinen & Mehtälä, s.7) Den vanligste formen for synsfeltdefekt ved RP innebærer at de perifere delene av synsfeltet faller bort først. Hos en mindre gruppe skjer det motsatte, hvor sentralsynet forsvinner først. De som mister sentralsynet, vil ha et visst orienteringssyn, noe som gjør det mulig for dem å ta seg trygt fram til fots. Likevel kan de f.eks. ha vansker med å se detaljene i et menneskeansikt eller rutetidene i en rutetabell. Den varianten av RP som ble nevnt først, er den mest vanlige. Synsfeltdefekten hos en person som har RP, blir ofte kalt kikkertsyn, noe som skyldes den kikkertformede innsnevringen av synsfeltet som oppstår hos mange av dem som har sykdommen. Før jeg går videre vil jeg imidlertid argumentere for å bruke termen tunnelsyn. Jeg mener at bruken av ordet kikkertsyn kan virke misvisende, da RP verken innebærer noen forstørring eller forminskning. Derfor vil jeg heretter i rapporten konsekvent bruke benevnelsen tunnelsyn. Siden tunnelsyn er den hyppigst forekommende synsfeltdefekt ved RP, skal vi se nærmere på denne formen nedenfor. En person som har tunnelsyn, kan ha et dårlig orienteringssyn, f.eks. problemer med å finne fram til bussholdeplassen, mens han der uanstrengt kan lese rutetabellen (hvis han finner den). Han kan også ha lett for å snuble i gjenstander som befinner seg under øyehøyde. Selv om han ser godt på avstand, kan synsfeltet ha blitt så innskrenket at synet er til liten nytte ved orientering i omgivelsene (Grimm 1996). Han ser som gjennom en trang kjegle og går derfor glipp av det som faller utenfor det kjegleformede feltet. Rent praktisk kan dette føre til at han ser en person på avstand, som deretter forsvinner ut av synsfeltet når han nærmer seg. I butikken kan det bety at han kan se det som står på en liten prislapp, mens han ikke ser damen som står foran ham i kassakøen. Synet kan også variere veldig avhengig av lysforholdene. Noen kan uten større problemer delta i ballspill i dagslys, mens de blir praktisk talt helt blinde når det blir mørkt. Det er ofte ingen ytre tegn som viser at de har en synssvekkelse. Dette fører gjerne til at andre misforstår. Man forstår ikke at en person i det ene øyeblikket kan spille kurvball, mens han i det neste trenger ledsager på vegen hjem i mørket. Selv om den som har RP ikke nødvendigvis ser blind ut, og faktisk også er seende i visse situasjoner, kan han altså ha behov for å bruke hjelpemidler som hvit stokk eller førerhund i andre situasjoner. 18

19 KAPITTEL 4: PERSPEKTIVER PÅ FUNKSJONSHEMMING OG SYNSHEMMING Innledning Funksjonshemming kan forstås på mange forskjellige måter, avhengig av hvilke briller man har på. Her velger jeg å kalle de forskjellige brillene for ulike perspektiver. De perspektivene som presenteres i dette kapitlet, har vært viktige i utviklingen av den forståelsen av funksjonshemming som ligger til grunn for denne rapporten. Først presenteres tre perspektiver på funksjonshemming, hhv. stemplingsteorien, den sosiale modellen og virksomhetsteorien. Disse perspektivene fokuserer på ulike aspekter ved funksjonshemming. Stemplingsteorien setter søkelyset på den brennmerkingen funksjonshemmede møter i sin samhandling med andre (Goffman 1963, Becker 1963). At en person stemples som blind, vil si at han tillegges negative kjennetegn som en følge av sin blindhet, som f.eks. at han er avhengig av andres hjelp i alle gjøremål. Den sosiale modellen setter søkelyset på sosiale barrierer og diskriminering av funksjonshemmede (Oliver 1996a). Slike barrierer kan f.eks. være nedfelt i det regelverket som styrer hjelpeapparatets arbeid overfor funksjonshemmede. Virksomhetsteorien binder sammen de to foregående perspektivene ved at den forklarer funksjonshemming som et indre vekselvirkende forhold mellom individ- og samfunnsnivå (Enerstvedt 1982, 1995). Gjennom virksomhetsprosessen tilegner individet seg sine behov, innstillinger, holdninger, kunnskaper, ferdigheter og følelser. Etter presentasjonen av de tre perspektivene tar jeg opp noen sider ved det menneskesynet som preger forskjellige forståelser vi kan finne hos dem som arbeider bl.a. med funksjonshemmede. Til slutt i kapitlet foreslås en helhetlig forståelse av synshemming, hvor stemplingsteorien, den sosiale modellen og virksomhetsteorien danner rammeverket. Tre perspektiver på funksjonshemming 1) Stemplingsteorien Erving Goffman (1963) og Howard S. Becker (1963) står for to av de mest sentrale bidragene innen teoriretningen sosialt avvik. Deres budskap er at funksjonshemming skapes i det øyeblikket en person stemples som funksjonshemmet av andre. Becker mener at sosiale grupper skaper avvik ved å anvende regler og sanksjoner overfor dem som ikke tilfredsstiller gjennomsnittlige normer for adferd. Avviket blir her ikke sett på som en egenskap ved det en person gjør, men som en konsekvens av andres anvendelse av regler og sanksjoner overfor ham. Becker mener derfor at det er det stempelet en person blir gitt av andre, som gjør ham til en avviker. Vi kan derfor si at stemplingen blir vellykket dersom han adopterer andres syn på seg selv. 19

20 Goffman har et litt annet utgangspunkt. I hans stigmabegrep vil det alltid ligge et kjennetegn ved personen til grunn for den stemplingen vedkommende utsettes for, som f.eks. en fysisk funksjonshemming (Goffman 1963). Siden synshemming er en funksjonshemming, og siden jeg mener Goffmans begrep best kan forklare funksjonshemming av de to, velger jeg å konsentrere meg om hans begrep stigma i den videre fremstillingen. Et stigma innebærer en nedvurdering av en persons sosiale identitet. En blind person forventes f.eks. å være fullstendig avhengig av andres hjelp til enhver tid. Dette innebærer gjerne også at han regnes som uaktuell for arbeidsmarkedet, og sees på som en potensiell trygdemottaker. For at stemplingen skal bli vellykket, må den stigmatiserte adoptere det samme synet, og handle deretter. Når f.eks. en synshemmet person lar være å utføre enkle dagligdagse handlinger fordi han ikke tror han kan utføre dem, kan vi si at stemplingen i hans tilfelle har vært vellykket. Goffman mener at stigmabegrepet innebærer et dobbelt perspektiv. For det første har vi dem han kaller de diskrediterte, som omfatter dem som enten har et synlig tegn på, eller som det er kjent at har et stigma. To eksempler kan være den blinde som bruker hvit stokk, eller den homofile som har gått åpent ut om sin legning. De diskrediterbare er de som det ennå ikke er blitt oppdaget har et stigma. Et eksempel her er den svaksynte som skjuler sin synssvekkelse for omgivelsene. Goffman kaller den teknikken de benytter seg av, for å skjule stigmaet for passing. Mange diskrediterbare bruker mye tid og krefter på å skjule stigmaet for andre. I hvilken grad stigmaet lar seg skjule avhenger bl.a. av dets synlighet. Det kan f.eks. være lett å se at en person sitter i rullestol når han oppholder seg på en åpen plass, mens rullestolen blir mer diskret dersom han sitter inntil et bord. Og en moderat svaksynt person vil ha større muligheter til å skjule sin synssvekkelse enn hva en totalt blind person har. Som vi skal se i kapittel 8 kan en strategi være å unngå å ta i bruk tekniske hjelpemidler som bidrar til synliggjøring. Behovet for å skjule stigmaet kan opphøre. Dette skjer når den stigmatiserte bestemmer seg for å leve ut stigmaet. Goffman trekker frem to typer aktører han mener betyr mye i de stigmatisertes liv, the own og the wise. The own er den gruppen de tilhører i kraft av sitt spesifikke stigma. Et eksempel er RP-foreningens samlinger, hvor mennesker med RP møtes og utveksler felles erfaringer. The wise er personer som har mye kontakt med funksjonshemmede, f.eks. fagprofesjoner, familiemedlemmer osv. Dette er personer som kan ha stor innflytelse på funksjonshemmedes liv i kraft av sin formelle kompetanse, eller at de på annen måte har kunnskap om gruppen. 2) Den sosiale modellen Den medisinske forståelsen har lenge dominert tenkningen om funksjonshemming i samfunnet. Profesjoner som leger og psykologer har vært sterke ambassadører for denne tenkemåten, hvor fokus har vært satt på å helbrede dem som har blitt sett på som syke (Oliver 1990). For mennesker med funksjonsnedsettelser har dette ofte betydd at det har blitt satt likhetstegn mellom skaden/svekkelsen på kroppen og funksjonshemmingen. Det mest vanlige svaret på funksjonshemming har derfor vært medisinsk eller psykologisk behandling, hvor målsettingen har vært å friskgjøre 20

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Retinitis pigmentosa

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis Pigmentosa (forkortet RP. Retinitis = netthinnebetennelse,

Detaljer

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa. Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa. Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer - en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis pigmentosa (forkortet RP, retinitis = nett hinnebetennelse,

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år

Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år Etter et synstap Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år 1 Redaktør: Gerd Vidje Redaksjon: Synøve Berg og Reidun Leirvåg, Huseby kompetansesenter Design: Aase

Detaljer

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg!

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg! Ser mulighetene Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg! Det var først da jeg meldte meg inn i Blindeforbundet at jeg fikk hjelp til å finne frem i rettighetsjungelen. De kunne fortelle om hvilke hjelpemidler

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Rehabiliteringsleder Hilde Tuhus Sørli Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon En av- og fororganisasjon

Detaljer

Eikholt Nasjonalt ressurssenter for døvblinde

Eikholt Nasjonalt ressurssenter for døvblinde Kurs og tilbud 2009 Eikholt Nasjonalt ressurssenter for døvblinde Om våre kurs og tilbud 2 Eikholt er et nasjonalt kompetansesenter for kombinert syns- og hørselshemmede/ døvblinde. Senteret er lokalisert

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Aldersrelatert Macula Degenerasjon (forkortet AMD) er betegnelsen på en

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Bakgrunn:

Detaljer

Midt i siktet. Ungdomsskoleelever som er svaksynte og optiske hjelpemidler. Assistansesamling 18. oktober 2009

Midt i siktet. Ungdomsskoleelever som er svaksynte og optiske hjelpemidler. Assistansesamling 18. oktober 2009 Midt i siktet Ungdomsskoleelever som er svaksynte og optiske hjelpemidler Assistansesamling 18. oktober 2009 Masteroppgave i spesialpedagogikk Universitet i Oslo 2008 Hilde Tvedt Ryen Innhold Bakgrunn

Detaljer

RAMMEAVTALE 2011-2013. RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging. mellom. NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og Trondheim Kommune

RAMMEAVTALE 2011-2013. RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging. mellom. NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og Trondheim Kommune RAMMEAVTALE 2011-2013 RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging mellom NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og Trondheim Kommune Side 1 1. SAMARBEIDSPARTENE Denne rammeavtalen er inngått

Detaljer

Transport, udekket aktivitetsbehov og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne

Transport, udekket aktivitetsbehov og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne Sammendrag: Transport, udekket aktivitetsbehov og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne TØI rapport 1465/2016 Forfattere: Susanne Nordbakke og Kåre Skollerud Oslo 2016 75 sider Basert på data

Detaljer

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon. Om å leve med svekket skarpsyn

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon. Om å leve med svekket skarpsyn Øyesykdommer - en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Normalt syn: Ikke vanskelig å kjenne igjen folk på gaten når synet er

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om diabetes retinopati Diabetes og syn Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Normalt syn: Vakre høstfarger, sett med friske øyne. Frisk netthinne:

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14. Hjelpemiddelsentral Buskerud

Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14. Hjelpemiddelsentral Buskerud Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14 Hjelpemiddelsentral Buskerud 1 Mål for kvelden En presentasjon av HMS Buskerud og vår rolle Samarbeid med kommunen og kommunens rolle Lover og regler

Detaljer

En veileder for deg som trenger hjelpemidler

En veileder for deg som trenger hjelpemidler En veileder for deg som trenger hjelpemidler Å få et hjelpemiddel kan i mange tilfelle være en komplisert prosess. Denne veilederen har derfor som hensikt å gi deg generell kunnskap og innsikt i denne

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland. Geir Rune Folgerø

NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland. Geir Rune Folgerø NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland Geir Rune Folgerø Nye lokaler nye utfordringer NAV HJELPEMIDDELSENTRAL HORDALAND // Postadresse: Postboks 121 Kokstad // 5863 BERGEN Besøksadresse: Kokstaddalen 35 //

Detaljer

PED6659. av barn, unge og voksne med synshemming, vår 2010. Informasjon angående praksis og veiledning

PED6659. av barn, unge og voksne med synshemming, vår 2010. Informasjon angående praksis og veiledning PED6659 Mobilitet i et førlighetsperspektiv. Mobilitetsopplæring av barn, unge og voksne med synshemming, vår 2010 Informasjon angående praksis og veiledning Velkommen som student til PED6659 Mobilitet

Detaljer

Høring - NOU 2010:5 - Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering - Et helhetlig hjelpemiddeltilbud

Høring - NOU 2010:5 - Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering - Et helhetlig hjelpemiddeltilbud Arbeidsdepartement Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: KRR Vår ref.: 10/4455 Dato: 19.10.2010 Høring - NOU 2010:5 - Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering - Et helhetlig hjelpemiddeltilbud

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv.

Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv. Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv. IKT, funksjonshemming og arbeidsliv 25.06.10 1 Teknologioptimisme økt sysselsetting

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

FORMIDLINGSVEILEDER. For området Tekniske hjelpemidler og tolketjeneste. mellom NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og kommunen

FORMIDLINGSVEILEDER. For området Tekniske hjelpemidler og tolketjeneste. mellom NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og kommunen 1/ Vedlegg lav 2 til rammeavtalen: FORMIDLINGSVEILEDER For området Tekniske hjelpemidler og tolketjeneste mellom NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og kommunen Trondheim, 1. desember 2015 1 I. Formål

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær)

En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær) Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær) Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Skarpt syn: Slik ser barna ut med friske øyne og klar øyelinse. Grå stær

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter

Detaljer

Universell utforming i et etisk perspektiv

Universell utforming i et etisk perspektiv Universell utforming i et etisk perspektiv Akershus fylkeskommune 7. april 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Etikk: samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Nedsatt kognitiv funksjon

Nedsatt kognitiv funksjon Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS 08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN 1/5 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 07.10.2010 N-201 10/13732 10/174656 Saksbehandler: Susan Berentsen/Trine Arvidsen Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg

Detaljer

Fra valp til førerhund

Fra valp til førerhund Fra valp til førerhund Førerhundskole siden 1971 Norges Blindeforbund etablerte i 1971 førerhundskole i Vestby (Østfold). Siden 1985 har skolen ligget på Bestum i Oslo. Her trener vi opp inntil 30 førerhunder

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

GIVERGLEDE. Med enkle midler kan hverdagen forbedres. Har du noen gang tenkt på at en strikk kan gjøre forskjellen?

GIVERGLEDE. Med enkle midler kan hverdagen forbedres. Har du noen gang tenkt på at en strikk kan gjøre forskjellen? -Giverglede Nr. 4_Hurdal 24.06.02 11:47 Side 1 GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 4/2002 Med enkle midler kan hverdagen forbedres Har du noen gang tenkt på at en strikk

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig

Detaljer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer Tryggere Hjem høyere livskvalitet, færre bekymringer Mulighet til å bli boende i eget hjem - også i vanskelige faser av livet Tryggere Hjem er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre

Detaljer

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Deltid over 4 år Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet EU-prosjektledelse Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Studiefakta

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE hørselshemmet cochlea i arbeidslivet tinnitus implantat norsk med ménière tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE tinnitus Opplever du at du trenger mer

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

NAV, 05.10.2010 Side 1

NAV, 05.10.2010 Side 1 NAV, 05.10.2010 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordland Tilbud til elever i videregående skole med spesielle behov Seniorrådgiver Inge Karlsen Bestilling Hvordan fungerer dette i praksis? Hva er Nav Hjelpemiddelsentral

Detaljer

Øyet og synsfunksjonen

Øyet og synsfunksjonen Syn den viktigste sansen? Øyet og synsfunksjonen KROSS 2014 Helle K. Falkenberg Optiker & førsteamanuensis Institutt for optometri og synsvitenskap Synet gir informasjon om verdenen vi lever i Synspersepsjon

Detaljer

Mindfulness i hverdagen lev livet nå

Mindfulness i hverdagen lev livet nå Mindfulness i hverdagen lev livet nå Av psykolog Rebekka Th. Egeland Pantagruel Forlag Pantagruel Forlag, 2010 Mindfulness i hverdagen lev livet nå, av Rebekka Th. Egeland Det må ikke kopieres fra denne

Detaljer

Fra skolebenk til arbeid

Fra skolebenk til arbeid Rehab-Nor Side 1 Prosjektbeskrivelse Fra skolebenk til arbeid 1 Bakgrunn Overgangen mellom utdanning og arbeid ansees å være en kritisk fase for hørselshemmet ungdom. Selv om det er selve overgangsfasen

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost Ingen adgang - ingen utvei? En kvalitativ studie av irregulære migranters levekår i Norge Fafo-frokost Cecilie Øien 18. mars 2011 1 Irregulære migranter i Norge Vår definisjon: Utlendinger uten lovlig

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Aldersrelatert macula degenerasjon svekket skarpsyn

Aldersrelatert macula degenerasjon svekket skarpsyn Øyesykdommer - en hefteserie Kort om seks vanlige øyesykdommer Aldersrelatert macula degenerasjon svekket skarpsyn Aldersrelatert macula degenerasjon (AMD/forkalkninger) er en netthinnesykdom der området

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Konferanse Velferdsteknologi

Konferanse Velferdsteknologi Konferanse Velferdsteknologi NAV Hjelpemiddelsentral En presentasjon ved: Anne Bente Rønningen, Aust-Agder Hallvard Sundsli, Vest-Agder Hallgeir Gjelsvik, Aust-Agder NAV, 03.03.15 Side 1 Historikk Hjelpemiddelsentralene

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

GIVERGLEDE. Med enkle midler kan hverdagen forbedres. Har du noen gang tenkt på at en strikk kan gjøre forskjellen?

GIVERGLEDE. Med enkle midler kan hverdagen forbedres. Har du noen gang tenkt på at en strikk kan gjøre forskjellen? -Giverglede Nr. 4_Evenes 24.06.02 11:43 Side 1 GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 4/2002 Med enkle midler kan hverdagen forbedres Har du noen gang tenkt på at en strikk

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.»

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Til Kunnskapsdepartementet Fra brukerrepresentantene i Statpeds faglige samarbeidsråd for syn 22.06.15 Statpeds

Detaljer

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009 LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 1 Fafo-frokost 26. april 2009 Velkommen ved Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo Presentasjon av rapporten ved Arne Backer Grønningsæter,

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Øyesykdommer en hefteserie. Kort om seks vanlige øyesykdommer

Øyesykdommer en hefteserie. Kort om seks vanlige øyesykdommer Øyesykdommer en hefteserie Kort om seks vanlige øyesykdommer Aldersrelatert macula degenerasjon Svekket skarpsyn Aldersrelatert macula degenerasjon (AMD/forkalkninger) er en netthinnesykdom der området

Detaljer

Diabetes retinopati En orientering om diabetes og syn

Diabetes retinopati En orientering om diabetes og syn Øyesykdommer en hefteserie Diabetes retinopati En orientering om diabetes og syn Sykdomsutvikling og årsaker Normalt syn: Vakre høstfarger, sett med friske øyne. I Norge har ca. 200 000 personer diabetes.

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer