ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Kommuneplanutvalget

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommuneplanutvalget Møtested: Formannskapssalen Dato: Tid: 16:00 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet.

2 Saksnr. PS 1/09 PS 2/09 PS 3/09 PS 4/09 RS 1/09 RS 2/09 RS 3/09 RS 4/09 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE KOMMUNEPLAN FOR ENEBAKK , ENDRINGER I AREALDELEN IGANGSETTING AV ARBEID MED NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNES UTTALELSE TIL FORSLAGET TIL REGIONALE FØRINGER FOR SAMORDNEDE KOMMUNEPLANER I FOLLO REFERATSAKER REFERATSAKER FREMTIDIG BOLIGBYGGING - ORIENTERING OM VEDTATT UTBYGGINGSREKKEFØLGE/TIDSASPEKT HØRINGSUTTALELSE FRA FOLLO - HØRING - FORSKRIFT OM KART, STEDFESTET INFORMASJON, KOMMUNALT PLANREGISTER OG AREALFORMÅL FORVALTNINGSREFORMEN - PÅLAGT PLANSAMARBEID MELLOM OSLO OG AKERSHUS OM AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING EVENTUELT Enebakk, 15. juni 2009

3

4 PS 1/09 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte /

5 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/131 Arkivkode: 140 Saksbehandler: Tore Hauger Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 2/09 Kommuneplanutvalget Kommunestyret Kommuneplan for Enebakk , endringer i arealdelen Dokumenter som er vedlagt: 1. Nye ajourførte kommuneplankart for de enkelte delområdene (til medlemmene) 2. Nye kommuneplanbestemmelser 3. Oversendelse av av uttalelse fra fylkeslandbruksstyret vedr. BF Innsigelse av fra Statens Vegvesen, Region øst vedr. områdene Bakken- Setra, Myra og Haraldstadkroken og til bestemmelsene for området Andersrud Dokumenter som ikke er vedlagt: 1. Vedtatt kommuneplankart med bestemmelser. 2. Fylkesmannen i Oslo og Akershus høringsuttalelse av Statens Vegvesens høringsuttalelse av Akershus fylkeslandbruksstyres uttalelse av Enebakk kommunes brev til Fylkesmannen i Oslo og Akershus av Enebakk kommunes brev til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen av Enebakk kommunes brev til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruksavdelingen av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruksavdelingens brev av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingens brev av Enebakk kommunes brev til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvern- og landbruksavdelingen av Protokoll fra meklingsmøtet vedr. innsigelser til kommuneplan for Enebakk 12. Statens Vegvesen, Region østs brev av RÅDMANNENS INNSTILLING: Kommunestyrets vedtak av av kommuneplan for Enebakk stadfestes med følgende endringer: 1. På bakgrunn av innsigelser fra statlige myndigheter, behandling i kommuneplanutvalget , gjennomført mekling hos Fylkesmannen og etterfølgende forhandlinger med innsigelsespartene gjøres følgende mindre endringer i arealdelen og kommuneplanbestemmelsene: a. BY 19 Vik/Fjellstad I tråd med grunneiers reviderte forslag og fylkeslandbruksstyrets aksept

6 endres avgrensningen av området i kommuneplanen slik at det ikke omfatter dyrka mark. Av hensyn til landbruksdrift og kulturlandskap bevares en grøntsone/kantsone mellom boliger og dyrka mark. Grøntsonen legges utenom dyrka mark.. Den nøyaktige avgrensningen avklares i reguleringsplan. b. BF 20 Sentrumsformål Den søndre avgrensningen av området legges til eksisterende gårdsvei, jfr. vedlagte justerte kommuneplankart. c. Grønn strek/framtidig utbyggingsretning på Flateby Grønn strek/framtidig utbyggingsretning på Flateby justeres i området sør for ridesenteret og BF20 fra og med krysningspunktet med kraftledningen. Herfra foreslås grønn strek å følge kraftledningen opp til NF20, deretter langs sydgrensen av NF20, regulert ridesenter og BF20 (etter avgreningen i pkt. b over) fram til riksvegen, videre langs eiendomsgrensene for boligeiendommene langs riksveien til den treffer den opprinnelige grønne streken og videre som tidligere, jfr. vedlagte justerte kommuneplankart. d. Nye utbyggingsområder i Våg og Mjærs nedbørsfelt Følgende innarbeides i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel: 4. Utbyggingsrekkefølge. Utbygging av nye boligområder på Flateby, Kirkebygda og i Ytre Enebakk skal skje i denne rekkefølgen innen hvert tettsted (jfr. PBL 20-4 annet ledd bokstav b): Flateby BF4, BF6, BF7, BF13, BF14, BF15, BF17, BF18 og BF19. Kirkebygda BK10, BK2, BK5, BK8 og BK11. Ytre Enebakk BY1, BY2, BY3. De følgende feltene kan ikke bli utbygget før det foreligger godkjent løsning/utslippstillatelse for nytt renseanlegg for Ytre Enebakk og Kirkebygda: BY21, BY20, BY13, BY7, BY18 og BY19. e. Området Tangen Nygård. Området avgrenses i en avstand på 100 meter fra Langen. f. Planbestemmelsenes 6 tredje ledd om bygging på fradelte tomter i LNFområder Det presiseres i bestemmelsen at den er avgrenset til de samme områdene som er beskrevet i andre ledd med unntak av Andersrud. Det gis en beskrivende tekst i et tillegg til kommuneplanen som angir antall fradelte ubebygde tomter innenfor de avgrensede områdene, se trykt vedlegg 5.. Fylkesmannens forutsetning om at vurdering av miljøhensyn må gjøres før utbygging innarbeides i bestemmelsen. g. Planbestemmelsenes 6 om kårboliger Bestemmelsen presiseres og gjøres om til veiledende retningslinjer for behandling av søknader om fradeling av eksisterende kårboliger i LNFområder. h. BK 12 Barbøltunet Området tas ut av kommuneplanen. i. Mindre unøyaktigheter og feil i vedtatt kommuneplan rettes opp slik det framgår av saksframlegget og vedleggene. 2. Med ovennevnte endringer vedtas vedlagte reviderte arealdel av Enebakk kommuneplan med vedlagte reviderte kommuneplanbestemmelser.

7 3. Statens Vegvesens innsigelse til områdene BII Bakken-Setra, BIII Myra og BV Haraldstadkroken sendes Miljøverndepartementet til endelig avgjørelse. 4. Områdene BII Bakken-Setra, BIII Myra og BV Haraldstadkroken får ikke rettsvirkning før Miljøverndepartementet eventuelt har godkjent disse. Planen for øvrig gis rettsvirkning etter plan- og bygningslovens Fylkeslandbruksstyrets forutsetning om høy utnyttelsesgrad for BF20 følges opp ved behandling av forslaget til reguleringsplan. Forutsetningen om høy utnyttelsesgrad for hele Flateby sentrum følges opp ved eventuelle nye byggesaker innenfor den gamle reguleringsplanen og ved at det innarbeides rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanen for BF20 som forutsetter en høy utnyttelse av det tidligere sentrumsområdet før det gis tillatelse til bygging på BF20. SAKSUTREDNING: Sammendrag Statlige myndigheter har hatt en rekke innsigelser til vedtatt kommuneplan for Enebakk Det er gjennomført skriftlig og muntlig kommunikasjon inklusive mekling hos Fylkesmannen med disse myndighetene for å fjerne flest mulig av disse innsigelsene. Herværende sak oppsummerer dette arbeidet og innbyr kommunestyret til å gjøre et nytt vedtak som avslutning på kommunens behandling av kommuneplanen. Bakgrunn Kommuneplan for Enebakk ble vedtatt av kommunestyret Det var fremmet innsigelser til deler av kommuneplanens arealdel fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen, fra fylkeslandbruksstyret, fra Akershus fylkeskommune og fra Statens Vegvesen. Saksopplysninger I henhold til lovlighetskontroll fra Fylkesmannen trenger ikke kommunen å forholde seg til innsigelsene fra Akershus fylkeskommune, da disse er innkommet for sent. Flere av innsigelsespunktene er allikevel vurdert da andre har kommet med lignende innsigelser. Kommunen har hatt nærmere drøftinger med Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Statens Vegvesen om deres innsigelser. På bakgrunn av disse drøftingene behandlet Akershus fylkeslandbruksstyre sine innsigelser på nytt i møte Resultatet av denne behandlingen ble meddelt kommunen i brev av Miljøvernavdelingen har også vurdert sine innsigelser på nytt på bakgrunn av drøftingsmøtet med kommunen. Resultatet ble meddelt kommunen i brev av Drøftingene med Statens Vegvesen var av uformell karakter hvor vegvesenet utdypet bakgrunnen for sine innsigelser.

8 Kommuneplanutvalget behandlet en sak med forslag til å godkjenne de avklaringer som var gjort, og med forslaget til strategi for videre arbeid med gjenstående innsigelser. På bakgrunn av kommuneplanutvalgets vedtak ble det avholdt mekling hos Fylkesmannen med kommunen, Fylkesmannens miljøvernavdeling og landbruksavdeling og Statens Vegvesen. Vurderinger På bakgrunn av ovennevnte møter og tilbakemeldinger kan det settes opp følgende oversikt over de innkomne innsigelsene, kommunens behandling av disse og rådmannens forslag til kommunens endelige vedtak i saken: Innsigelsene fra Fylkesmannens landbruksavdeling: Innsigelse: Kommunens behandling: Status, vurdering, forslag: BY 19 Vik/Fjellstad Innfartsparkering ved Solbergveien OF11/12 Gravlund Vurdert tatt ut, er i dag ikke med på kartet. Utelatelse av BY19 kommer imidlertid ikke frem av de politiske vedtakene. Tiltakshaver har kommet med utbyggingsmønster som i mindre grad går ut over dyrka mark. Vurdert til å være det eneste egnede området. Vurdert til å være det eneste egnede området. Skravert på kartet som båndlagt/ ikke juridisk bindende. Kommunen har oversendt grunneiers reviderte forslag til løsning. Innsigelsen er trukket under forutsetning av foreslått endring. Ny avgrensning anbefales vedtatt. Kommunen vurderer at dette er det eneste egnede stedet siden p- plassen ligger i krysningspunktet Nosaveien Solbergveien. Ligger inneklemt mellom tre veier, og har en vanskelig arrondering for landbruk. Innsigelsen er trukket. Kommunen vurderer at dette er det mest egnede stedet av hensyn til plasseringen ved siden av bedehuset. Innsigelsen er opprettholdt. Fylkeslandbruksstyret ønsker en dialog ned kommunen om mulighet for lokalisering på vestsiden av riksvei 120. Dette anses ikke som aktuelt, da forutsetningen for plassering av en gravlund på Flateby er nærhet til bedehuset. Dyrket mark blir båndlagt uansett plassering.

9 Innsigelselsen ble trukket på meklingsmøtet.

10 BF 20 Sentrumsformål Utvidelse Østmarka golfbane i Marka Markagrense GSV ved Tømmerbråten Leireuttak, Skøyen/Rustad Friområde/ park Prestegårdsjordet. Opprettholdes som sentrumsområde. Tatt ut i sin helhet. Tatt ut i sin helhet. Skravert på kartet som båndlagt/ ikke juridisk bindene. Tatt ut i sin helhet. Fylkeslandbruksstyret opprettholdt innsigelsen til etter meklingsmøtet. Etter nærmere forhandlinger har kommunen endret den søndre avgrensningen av området og linjeføringen for grønn strek / framtidig utbyggingsretning i området, se forslaget til vedtak. Fylkeslandbruksstyret har også satt som forutsetning for godkjennelsen at det må legges opp til en høy utnyttelsesgrad for området og at Enebakk kommune bør legge til rette for en langsiktig utvikling av hele Flateby sentrum mot en høyere utnyttingsgrad enn i dag. Under forutsetning av at rådmannens forslag til vedtak blir vedtatt av kommunestyret er innsigelsen fra fylkeslandbruksstyret trukket. Fylkeslandbruksstyrets forutsetning om høy utnyttelsesgrad for området må følges opp ved behandling av forslaget til reguleringsplan. Forutsetningen om høy utnyttelsesgrad for hele Flateby sentrum må følges opp ved eventuelle nye byggesaker innenfor den gamle reguleringsplanen. I tillegg kan det innarbeides rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanen for BF20 som forutsetter en viss utnyttelse av det tidligere sentrumsområdet før det gis tillatelse til bygging på BF220. Innsigelsen er imøtekommet. Innsigelsen er trukket. Innsigelsen er imøtekommet. Innsigelsen er trukket. Innsigelsen er imøtekommet. Innsigelsen er trukket. Innsigelsen er imøtekommet. Innsigelsen er trukket. NY 16 utvidelse Opprettholdes som Innsigelsen er trukket.

11 ved trelasten. OY 13 utvidelse av offentlig område. fremtidig næringsområde. Opprettholdes som fremtidig offentlig område. Innsigelsen er trukket. Innsigelsene fra Fylkesmannens miljøvernavdeling: Innsigelse: Kommunens behandling: Status, vurdering, forslag: Nye utbyggingsområder i Våg Mjærs nedbørsfelt. Planbestemmelse 6, 3. ledd. Bygging på allerede fradelte tomter. Vedtatt at det skal innføres rekkefølgekrav som forutsetter at godkjent utslippstillatelse må foreligge før utbygging. Det er gjennomført utredning/analyse av kloakkproblematikken som er oversendt Fylkesmannen. Områdene Haraldstadkroken, Tangen Nygård, Bakken Setra, Myra, og Andersrud er skravert på kartet, og beskrevet i 6, andre ledd. Kommunen vurderer at overføringsledning til Øyeren må på plass. Rekkefølgebestemmelser skrives i kommuneplanbestemmelsene. Under disse forutsetningene er innsigelsen trukket. Denne muligheten for spredt bebyggelse er nå kartfestet, og beskrevet i 6, tredje ledd på en måte som utkvitterer Miljøvernavdelingens innsigelse.. Det er gitt en beskrivende tekst som angir antall fradelte ubebygde tomter innenfor de avgrensede områdene. Som grunnlag for innsigelsen er også bemerket at forutsetningene i bestemmelsen oppfattes som rekkefølgebestemmelser, og at det ikke er anledning til å gi rekkefølgebestemmelser til LNF-områder. Bestemmelsen ble foreslått endret, slik at den ikke lenger har karakter av rekkefølgebestemmelse. Dette ga grunnlag for en ny innsigelse fra Statens Vegvesen, region øst (SVRØ). SVRØ aksepterer ikke nye boligetableringer i form av bruksendring av eksisterende fritidsboliger til boligformål i områdene Haraldstadkroken, Bakken Setra og Myra, før det er etablert en sammenhengende gang- og sykkelveiforbindelse langs rv. 155 fra Råken/Ytre Enebakk fram til disse områdene. SVRØ aksepterer heller ikke bygging av nye boliger på

12 Planbestemmelse 8, 2. ledd. Tangen Nygård, 100 meters belte. Planbestemmelse 6 kårboliger Områdene i 100 meters beltet i områdene Tangen Nygård, og Andersrud er gitt egen skravur i kartet, og omtalt i 8, 2. ledd i bestemmelsene. Beskrevet i 6, 1. ledd. ubebygde tomter i ovennevnte områder eller i området Andersrud.. Fylkesmannen forutsetter at landskapets kvaliteter må kartlegges før utbygging. Dette er innarbeidet i bestemmelsen. Foreslås henvist til mekling på ovennevnte grunnlag. Miljøvernavdelingen krever reguleringsplan for området Tangen Nygård. Området er allerede bebygd. Mange hus er allerede bruksendret. Bruk av ressurser på å regulere har begrenset verdi. Som grunnlag for meklingen ble utarbeidet en detaljert oversikt over hytter, bolighus og fraskilte tomter i området. På meklingen ble det enighet om 100 meters sonen mot vannet tas ut av området. Innsigelsen er imøtekommet. Imøtekommer ikke juridisk avdeling. Skal være en dispensasjonssak som vurderes hvert enkelt tilfelle. Fylkesmannen har presisert at innsigelsen gjelder lovligheten av den nye bestemmelse som kommunen har vedtatt. Fylkesmannen foreslår at kommunens intensjoner i stedet kan ivaretas gjennom veiledende retningslinjer for behandling av søknader om kårboliger i LNFområder. Det foreslås at Fylkesmannens innsigelse og anbefaling tas til etterretning. Bestemmelsene presiseres og gjøres om til veiledende retningslinjer for behandling av søknader om kårboliger i LNF-områder. Innsigelsen er imøtekommet.

13 Innsigelsene fra Statens vegvesen, Region øst (SVRØ): Innsigelse: Kommunens behandling: Status, vurdering, forslag: BK 12 - Barbøltunet Vurderer å komme med innsigelse om bruksendring i Haraldstadkroken. Vurderer å komme med innsigelse i Myra. Opprettholdt som boligområde. SVRØ godtar ikke rekkefølgebestemmelse om gang- og sykkelvei. Bør ha rekkefølgekrav om gang- og sykkelvei. Bør ha rekkefølgekrav om gang- og sykkelvei. Området er en satellitt i forhold til den øvrige boligbyggingen i Kirkebygda. SVRØs begrunnelse for å gå i mot utbygging her er at den strider i mot rikspolitiske retningslinjer om samlet areal- og transportplanlegging. En rekkefølgebestemmelse om bygging av gang- sykkelvei vil ikke endre Vegvesenets innsigelse. Det foreslås at området tas ut av planen. Innsigelsen er imøtekommet Hensikten med områdets avgrensning og tilhørende bestemmelse er å få en opprydding i uheldige eksisterende forhold. Området er tilrettelagt for tilknytning til vann og kloakk. Dette legger til rette for at 6 hytter om ønskelig kan omdisponeres til bolighus og at en fradelt tomt kan bebygges. Statens Vegevesen opplyser at varslet innsigelse antageligvis vil kunne frafalles ved en rekkefølgebestemmelse om bygging av gang- sykkelvei. Det er imidlertid ikke anledning til å utforme bestemmelser om rekkefølgekrav i LNF-områder. Etablering av 7 boenheter synes lite i forhold til å utløse kran om gang-/sykkelvei. For forslag til håndtering, se under Fylkesmannens miljøvernavdelings innsigelse til bl.a. dette området foran. Samme forhold som for Haraldstadkroken. I Myra området er det 13 hytter hvor det er framført vann- og kloakkledning til tomtegrensen. Det er ingen fradelte ubebygde tomter i dette området. For forslag til håndtering, se under Fylkesmannens miljøvernavdelings innsigelse til bl.a. dette området foran.

14 Innsigelsene fra Akershus Fylkeskommune: Innsigelse: Kommunens behandling: Status, vurdering, forslag: BK 12 Barbøltunet BY 21 Våglia Innsigelse har kommet for sent. Utvidelse Østmarka golfbane i Marka Opprettholdt som boligområde. Innsigelse har kommet for sent. Opprettholdt som boligområde. Innsigelse har kommet for sent. Tatt ut i sin helhet Jfr. lovlighetskontroll fra Fylkesmannen av 30/ trenger ikke kommunen å forholde seg til innsigelsen. Dog foreslås innsigelsen allikevel imøtekommet, jfr. tilsvarende innsigelse fra Statens Vegvesen. Fylkeskommunen underrettes om dette. Jfr. lovlighetskontroll fra Fylkesmannen av 30/ trenger ikke kommunen å forholde seg til innsigelsen. Fylkeskommunen underrettes om dette. Innsigelsen er imøtekommet. Markagrense GSV ved Tømmerbråten Tatt ut i sin helhet. Innsigelsen er imøtekommet. Ber om at innsigelsen trekkes. Andre mindre endringer I gjennomgangen av planen har en kommet over enkelte mindre unøyaktigheter og feil. Disse er rettet opp. Følgende kan nevnes: B IV Andersrud må tas med i oppregningen av områder i kommuneplanbestemmelsens 6 andre avsnitt. Haraldstadkroken gis betegnelsen B V, og tas med i oppregningen i kommuneplanbestemmelsens 6, fjerde avsnitt. Det presiseres i kommuneplanbestemmelsens 6 tredje avsnitt at unntaket kun gjelder de områdene som er beskrevet i samme paragrafs andre avsnitt. Upresise betegnelser i tegnforklaringen på plankartene må rettes: Byggeområder rettes til Boligområder. Kommunalteknisk virksomhet rettes til Offentlige formål. Fargen på området NY7 endres til blå (eksisterende næringsområde) Framstillingen av området for ridesenteret på Flateby er rettet opp i henhold til vedtatt reguleringsplan.

15 Saksnr: 2007/ Arkivkode: 140 Rev og Kommuneplanbestemmelser Rettslig bindende bestemmelser knyttet til arealplanen med hjemmel i Plan- og bygningslovens (PBL) 20-4 er uthevet med ramme og nummerert. Øvrig tekst er retningslinjer for planen. 1. Planrekkefølge Vedtatte eller stadfestede reguleringsplaner og Vassdragsplan/kommunedelplan for Lyseren vedtatt gjelder foran kommuneplanens arealdel dersom det er motstrid i kartavgrensning, arealbrukskategori eller bestemmelser mellom planformene (jf PBL 20-6 tredje ledd) 2. Byggeområder For alle områder avsatt til utbyggingsformål kan arbeid og tiltak som nevnt i lovens 81, 86a, 86b og 93 ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan (jf. PBL 20-4 annet ledd bokstav a). Reguleringsplaner for boligområder skal innehold egnede leke- og aktivitetsareal, og de skal utformes med vekt på trygghet, trafikksikkerhet og fysiske aktiviteter i nærmiljøet. I tillegg skal nærmiljøet utformes med vekt på bilfri ferdsel til turområder og senterfunksjoner. Ved omdisponering av areal som er planlagt til fellesareal eller friområde, eller som brukes avbarn og ungdom, skal det skaffes fullverdig erstatning. Ved reguleringsplaner av boligområder kreves at det gjøres rede for sikring av ferdselsårer som barn og ungdom bruker til skole-, fritidsaktiviteter og senterfunksjoner, og at reguleringsplaner skal inneholde bestemmelser som fastlegger når fellesareal og leke- og aktivitetsareal skal være ferdig opparbeidet. 3. Infrastruktur For områder avsatt til utbyggingsformål vil utbygging ikke bli tillatt før godkjente tekniske anlegg for vei, vann, avløp og samfunnstjenester er etablert. (jf. PBL 20-4, annet ledd bokstav b). Det skal legges til rette for vannbåren varme. Ved utarbeidelse av reguleringsplan skal mulighet for alternative energikilder utredes. Det skal også legges til rette for moderne løsninger innen telekommunikasjon. Utgifter til tekniske anlegg som vei, vann, avløp m.m. bekostes av utbygger. 4. Utbyggingsrekkefølge Utbygging av nye boligområder på Flateby, Kirkebygda og i Ytre Enebakk skal skje i denne rekkefølge innen hvert tettsted (jf PBL 20-4 annet ledd bokstav b): Flateby Kirkebygda BF20, BF4, BF6, BF7, BF13, BF14, BF15, BF17, BF18 og BF19 BK10, BK2, BK5, BK8, BK11 og BK12

16 C:\ePhorte\serverdocprocessingdir\57436.DOC Side 2 av 4 Generell mal Ytre Enebakk BY1, BY2, BY3. De følgende feltene kan ikke bli utbygget før det foreligger godkjent løsning/utslippstillatelse for nytt renseanlegg for Ytre Enebakk og Kirkebygda: BY21, BY20, BY7, BY18, BY19 5. Råstoffutvinning For områder avsatt til råstoffutvinning kan vesentlig utvidelse av driften ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan (jf PBL 20-4 annet ledd bokstav a) 6. Landbruks-, natur og friluftsområde (LNF-område) Det tillates ikke annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som er ledd i tradisjonell landbruksdrift, med følgende unntak: Det kan gis tillatelse til bygningsmessige tiltak som tilbygg, fasadeendringer, garasje etc. på eksisterende bebygde boligeiendommer i LNF område uten krav til søknad om dispensasjon dersom utbyggingen ikke kommer i konflikt med andre kommuneplanbestemmelser eller landbruks-, natur- eller friluftsinteressser, jfr. nedenstående retningslinjer. Det vil ikke bli gitt tillatelse til nye boenheter eller næringsbygg på boligeiendommen. Det kan gis dispensasjon for bruksendring fra fritidshus til bolig og bygging på allerede fradelte tomter i LNF-område, forutsatt at eiendommen ligger i et grendemiljø som i all hovedsak består av helårsboliger. Det forutsettes godkjente vei-, vann- og avløpsløsninger. Bestemmelsen gjøres gjeldende for Tangen/Nygård (BI), Bakken/Sætra (BII), Myra (BIII), og Haraldstadkroken (BV), slik disse er avgrenset med skravur på kommuneplankartet. For området Andersrud (BIV), slik dette er avgrenset med skravur på kommuneplankartet, kan det gis dispensasjon for bruksendring fra fritidshus til bolig. For alle ovennevnte områder gjelder at det bare kan tillates en boenhet pr. tomt, og at utbyggingen ikke skal medføre vesentlig forringelse av landskapets kvaliteter. Dette innebærer at tillatelse kan vurderes gitt til følgende bruksendringer og bygging på ubebygde utskilte tomter: Tangen/Nygård (BI): 10 bruksendringer fra hytte til bolig. Bakken/Sætra(BII): 22 bruksendringer fra hytte til bolig. Myra (BIII): 14 bruksendringer fra hytte til bolig. Andersrud (BIV): 6 bruksendringer fra hytte til bolig. Haraldstadkroken (BV): 6 bruksendringer fra hytte til bolig og bygging på en fradelt tomt. Fradeling av nye tomter tillates ikke i LNF-område. Det forutsettes at bygging skal konsentreres rundt etablerte sentra eller eksisterende husklynger. Videre skal det sikres at: dyrket mark, med unntak av mindre inneklemte områder, ikke bygges ned. verdifull kulturmark ikke fragmenteres. det ikke bygges i 100-metersbeltet i tilknytning til vassdrag. nye boliger ikke kommer i konflikt med biologisk mangfold eller naturtyper av lokal, regional eller nasjonal verdi. andre miljøhensyn ivaretas

17 C:\ePhorte\serverdocprocessingdir\57436.DOC Side 3 av 4 Generell mal Grønn strek angir avgrensning for fremtidig tettstedsutvikling på Flateby, i Kirkebygda og i Ytre Enebakk sett i et års perspektiv. Den grønne streken følger ikke tomtegrenser, og er ikke juridisk bindende for arealbruk. Alle områder innenfor grønn strek som ikke er satt av til bolig-, offentlig-, næring/handel eller andre arealformål forblir LNF-områder. Når områder i fremtidige rulleringer av kommuneplanen skal settes av til ulike formål, må disse underkastes de til en hver tid gjeldende krav til konsekvensutredning. Områdene utenfor grønn strek skal forbli LNF-områder. Det kan søkes om dispensasjon for fradeling av eksisterende kårbolig som ikke ligger i gårdstun eller i nær tilknytning til jordvei, dersom det foreligger vesentlig endring av driftsforutsetninger på gården siden etablering av kårboligen, eller det foreligger andre tungtveiende særlige grunner. Tillatelse til oppføring av kårbolig tillates bare når det dokumenteres at dette er nødvendig av hensyn til tradisjonell landbruksdrift på eiendommen, og at det fra før ikke er mer enn én boligenhet på eiendommen.. Nye kårboliger skal plasseres i tilknytning til gårdens tun. Dersom kårboligen foreslås på dyrket mark skal plasseringen også behandles som søknad om omdisponering etter jordlovens 9. Søknader om dispensasjon vil bli forelagt aktuelle fagmyndigheter for uttalelse. 7. Marka Innenfor Marka tillates ikke oppføring av bygninger, samt andre bygge- og anleggstiltak, som ikke er ledd i tradisjonell landbruksdrift, jfr. rikspolitiske bestemmelser for Marka. Det samme gjelder fradeling til slike formål. På grunn av sterke skogbruks-, natur-, og friluftsinteresser som knytter seg til Marka, vil det være av stor betydning å bevare Marka mest mulig upåvirket av tekniske inngrep. Spredt bolig- og fritidsbebyggelse, eller utvidelse av bestående, vil således ikke være tillatt. Kommunen vil være svært tilbakeholden med å gi dispensasjon for bygge- og anleggstiltak som: Oppføring av bygg for boliger, forretning og industri Oppføring av turistanlegg og hytter Anlegg for kraftlinjer og telekommunikasjonsanlegg Anlegg for skytebaner og militære anlegg Anlegg av veier, steinbrudd og masseuttak 8. Bygging langs vassdrag Bygge- og anleggstiltak og fradeling til utbyggingsformål, bekkelukking, bakkeplaneering, samt etablering og utvidelse av masseuttak og fyllinger er ikke tillatt nærmere enn 100 meter fra strandlinjen langs vassdragene Øyeren, Gjeddevann, Børterelva, Ignaelva, Lyseren, Mjær, Våg, Langen, Bindingsvann og alle vassdragene innenfor Marka (jf PBL 20-4 andre ledd bokstav f).

18 C:\ePhorte\serverdocprocessingdir\57436.DOC Side 4 av 4 Generell mal Bestemmelsen gjelder ikke i områder avsatt til utbyggingsformål og det avgrensede skraverte området BIV Andersrud. 9. Fritidsbebyggelse På tomter for fritidsbebyggelse kan det oppføres bygg eller grupper av bygninger på maksimalt 80 m 2 bruksareal (BRA). Bebyggelsen skal ha saltak, med takvinkel grader. Største mønehøyde skal ikke overskride 5 meter målt fra planert terrengs gjennomsnittsnivå. Det kan etter en nærmere vurdering gis utslippstillatelse for innlegging av vann i hytter. Godkjente renseløsninger må i så tilfelle etableres. 10. Rammeplan for avkjørsler Ny bebyggelse skal lokaliseres slik at hensynet til trafikksikkerhet og framkommelighet på riks- og fylkesveinettet ivaretas. Holdningen til å tillate nye avkjørsler er slik: Meget streng holdning: Riksveiene 120, 154 og 155 Mindre streng holdning: Fylkesveiene 326 og 327 Lite streng holdning: Fylkesveiene , og alle kommunale veier. Utforming av avkjørsler til kommunal vei skal skje i samsvar med kommunalteknisk norm.

19 Statens vegvesen Enebakk kommune Natur, Areal og byggesak Prestegårdsveien ENEBAKK Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse : Deres referanse : Vår dato: Region øst Karin Andersen / /131/TORH Stor-Oslo distrikt Innsigelse. Kommuneplanen for Enebakk Vi viser til Deres brev datert hvor det bes om en nærmere konkretisering av hvilke bestemmelser/område i kommuneplan som Statens vegvesen har fremmet innsigelse til. Vår innsigelse til kommuneplanen for Enebakk ble drøftet på meklingsmøte hos Fylkesmannen den , og senere opprettholdt av oss i vårt brev datert Vår innsigelse er knyttet til endringer av kommuneplanen for Enebakk, arealdelen, som ble gjort etter at planforslaget var til offentlig ettersyn. Innsigelsen vår er knyttet til fire områder som er foreslått avsatt til spredt utbygging; Haraldstadkroken, Bakken-Sentra, Myra og Andersrud. Vår innsigelse omfatter krav om det ikke skal tillates bruksendring av hytter til boligformål i de nevnte områdene før det er etablert et sammenhengende gang- og sykkelvegforbindelse langs rv. 155 til Råken/Ytre Enebakk. Kravet er begrunnet ut fra trafikksikkerhetsmessige hensyn. På meklingsmøtet den åpnet vi for å vurdere om rekkefølgekravet kunne trekkes for områdene Haraldstadkroken og Andersrud, dersom det kun var noen få gjenværende fritidsboliger i disse områdene. Kommunen har i oversendelse redegjort for allerede godkjente boliger, hytter og fraskilte ubebygde tomter i de områdene som er foreslått avsatt til spredt utbygging. Bakken-Setra, Myra, Haraldstadkroken I områdene Bakken-Setra og Myra er det flere gjenværende fritidsboliger som kan bruksendres til boligformål. I Myra vil en slik bruksendring innebære en dobling av antall boenheter. Vi har i de senere år opplevd et stort press på å få bruksendre/fradele boligtomter i disse områdene. Ved å åpne for bruksendring her, er det grunn til å tro at presset på å bygge her vil øke ytterligere. Områdene Bakken-Setra og Myra ligger i "sykkelavstand" fra tettbebyggelsen i Ytre Enebakk der det bl.a. er planlagt ny skole. Haraldstadkroken ligger også relativ kort avstand til tettbebyggelsen i Ytre Enebakk. Det gjenstår kun en kort strekning langs rv. 120 (ca. 800 m), for at Haraldstadkroken skal ha en sammenhengende gang- og sykkelvegforbindelse langs riksvegen til skole og sentrumsfunksjoner. Haraldstadkroken ligger på en strekning der riksvegen har fartsnivå 80 km/t. Dette tilsier at Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Østensjøveien 34 Statens vegvesen Region øst firmapost- ost@vegvesen.no 0667 OSLO Regnskap Postboks 1010 Båtsfjordveien Lillehammer Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

20 2 det også er behov for tilrettelegging for gående og syklende som skal krysse riksvegen. Vår innsigelse med krav om at det skal være bygd gang- og sykkelveg langs riksvegen fram til områdene Bakken-Setra, Myra og Haraldstadkroken, opprettholdes. Andersrud Andersrud ligger relativt langt fra Ytre Enebakk, slik at vi anser at det vil være mindre aktuelt å benytte sykkel til skole mv. Det er et begrenset antall (5) gjenværende hytter som kan bruksendres. De trafikale og trafikksikkerhetsmessige utfordringene i dette området vil antakelig først og fremst være knyttet til at området er omgitt av næringsområder. Statens vegvesen kan med bakgrunn i dette trekke innsigelsen der vi krever at gang- og sykkelveg skal være bygd langs rv. 155 fram til Andersrud, før det tillates bruksendring av hytter til boligformål. I tillegg til bruksendring av 5 hytter til boligformål åpnes det for bygging på to fradelte, ubebygde tomter ved Andersrud. I forhold til områdets lokalisering langt fra skole og sentrumsfunksjoner, er en videre boligfortetting i Andersrud i strid med overordnet mål og føringer om en samordnet areal- og transportplanlegging. Vi mener derfor at nye boligetableringer ved Andersrud må begrenses til bruksendring av eksisterende hyttebebyggelse og ikke ved nye boligetableringer på ubebygde tomter. Området består av flere relativt store tomter som har potensial for ytterligere fradelinger. Ved å åpne for bygging på ubebygde tomter kan presse på å få fradele nye tomter øke. Statens vegvesen opprettholder derfor innsigelsen knyttet til de ubebygde tomtene. Oppsummering Statens vegvesen opprettholder innsigelsen til områdene Bakken-Setra, Myra og Haraldstadkroken. Det aksepteres ikke nye boligetableringer i form av bruksendring av eksisterende fritidsboliger til boligformål, før det er etablert en sammenhengende gang- og sykkelvegforbindelse langs rv. 155 fra Råken/Ytre Enebakk fram til disse områdene. Statens vegvesen aksepterer at de 5 gjenværende hyttene i området Andersrud tillates bruksendret til boligformål før det er etablert et sammenhengende gang- og sykkelvegforbindelse til Råken/Ytre Enebakk. Statens vegvesen opprettholder innsigelsen til bygging av nye boliger på ubebygde tomter i området Andersrud. Plan Stor-Oslo distrikt hilsen Åså Kililander Nes Seksjonsleder ^^ Qy4w%5k^_ Karin Andersen Kopi: Akershus fylkeskommune, Sentraladministrasjonen Fylkesmannen i Oslo og Akershus

21 FYLKESMANNEN I OSLO OG A Landbruksavdelingen Enebakk kommune Prestegårdsveien Enebakk Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: 2007/13l/TOR /4337 FM-L Anette Soraas H Dato: FYLKESLANDBRUKSSTYRETS DRØFTING AV NYTT INNSPILL FRA ENEBAKK KOMMUNE - OMRÅDE TIL SENTRUMSFORMÅL, BF 20, VED FLATEBY - ENEBAKK KOMMUNEPLAN Landbruksavdelingen viser til innspill fra Enebakk kommune i brev av og meklingsprotokoll fra mekling Det vises også til nærmere opplysninger i brev av og supplerende opplysninger om ridesenterets status i epost av Akershus fylkeslandbruksstyre har drøftet innspillet fra kommunen av samt supplerende opplysninger. Nedenfor gjengis utdrag av godkjent protokoll for orienteringssaker fra møtet i Akershus fylkeslandbruksstyre : "Enebakk kommuneplan Administrasjonen orienterte om meklingsmøte som ble avholdt Protokoll fra møtet ble delt ut sammen med 2 brev fra Enebakk kommune med nærmere dokumentasjon og begrunnelser for å opprettholde forslaget om avsetning av område for sentrumsutbygging (BF20) ved Flateby. Fylkeslandbruksstyret vedtok følgende enstemmige uttalelse: Fylkeslandbruksstyret har gjennomgått dokumentasjonen fra Enebakk kommune angående behovet for område BF20 til sentrumsformål. Fylkeslandbruksstyret kan trekke innsigelsen til forslaget BF20 under følgende forutsetninger: 1. Det må legges opp til en høy utnyttelsesgrad for området 2. Enebakk kommune bør legge til rette for en langsiktig utvikling av hele Flateby sentrum mot en høyere utnyttingsgrad enn i dag. 3. Avgrensingen av BF20 i sør settes ved vei nord for ridesenteret som vist på kart fra kommunen. 4. Det forutsettes at BF20 vil danne en langsiktig grense for tettstedet Flateby mot dyrket mark i sør." Postadresse : Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler : Anette Søraas Postboks 8111 Dep Tordenskiolds gt 12 Telefaks: Direkte telefon : OSLO Inngang sjøsiden Internett : E-post : postmottak@fmoa.no ylk Y esmannen.no/osloogakershus Org.nummer: NO

22 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Landbruksavdelingen legger til grunn at kommuneplankartet endres i tråd med korrigeringene nedenfor, jf epost fra Enebakk kommune v/tore Hauger av : "Ridesenteret er regulert i to delområder. Det vestre området (delområde A på ca 18 daa) er regulert til Allmennyttig formål (bygg og anlegg for hestesport). Det østre området (delområde B på ca 14 daa ) er regulert til landbruk (jordbruk og paddocker). Det er ikke ment å endre reguleringsplanens formålsangivelse i kommuneplanen. Ved en feil har imidlertid hele reguleringsplanen blitt tegnet innpå kommuneplankartet som Allmennyttig formål. Dette vil bli rettet opp på det kommuneplankartet som blir lagt fram for kommunestyret til sluttbehandlingen. " Med hilsen Lars Martin Julseth landbruksdirektør Anette Søraas seniorrådgiver Godkjent og ekspedert i papirform uten underskrift. Kopi til: Akershus fylkeslandbruksstyre Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 Skurva 2605 Lillehammer Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo

23 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/468 Arkivkode: 140 Saksbehandler: Tore Hauger Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 3/09 Kommuneplanutvalget Kommunestyret Igangsetting av arbeid med ny kommuneplan Dokumenter som er vedlagt: Utdrag av bestemmelsene i den nye plandelen i plan- og bygningsloven Dokumenter som ikke er vedlagt: Ingen RÅDMANNENS INNSTILLING: Arbeidet med ny kommuneplan startes opp høsten Første trinn i arbeidet er kunngjøring og utarbeidelse av planstrategi og planprogram. Dette må foreligge til behandling i kommunestyret i løpet av SAKSUTREDNING: Sammendrag Ny plandel til plan- og bygningsloven iverksettes fra Denne inneholder nye bestemmelser om utarbeidelse av kommuneplan. Kravet i disse bestemmelsene om når oppstart av kommuneplanarbeidet skal skje, omfanget av arbeidet med ny kommuneplan etter de nye bestemmelsene og at nåværende kommuneplan ennå ikke er endelig vedtatt/godkjent, tilsier etter rådmannens oppfatning at arbeidet med ny kommuneplan startes opp høsten 2010 med behandling av planstrategi og planprogram i kommunestyret i Bakgrunn Det må tas stilling til når det skal utarbeides en ny kommuneplan. Saksopplysninger Ny plandel til plan- og bygningsloven iverksettes fra Denne inneholder nye bestemmelser om utarbeidelse av kommuneplan. I henhold til 10-1 skal kommunestyret minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør i følge 10-1 omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer.

24 Dette betyr at Enebakk kommune må starte arbeidet med en ny kommuneplan senest i 2011 uavhengig av hva som eventuelt gjøres i slutten av nåværende valgperiode. Som kjent er arbeidet med forrige kommuneplan sterkt forsinket. Kommuneplanen ble vedtatt av kommunestyret , men på grunn av en rekke innsigelser er store deler av planen fortsatt ikke gjeldende. Forslag til håndtering av innsigelsene er lagt fram til dette møtet i kommuneplanutvalget. Gjenstående innsigelse fra Statens Vegvesen foreslås oversendt Miljøverndepartementet til avgjørelse. Dette betyr at Enebakk kommune vil kunne påregne en endelig stadfestet reguleringsplan ca Det vil da kun være ca ett år til kommunen i henhold til bestemmelsene i ny plandel må påbegynne arbeidet med den kommuneplanen som skal utarbeides i neste valgperiode. Videre utvikling av områder i Ytre Enebakk til utbyggingsformål er avhengig av overføring av kloakk til nytt renseanlegg med utløp til Øyeren. Dette vil tidligst kunne foreligge i På Flateby og i Kirkebygda er det i eksisterende kommuneplan avsatt utbyggingsområder som vil kunne tilfredsstille vedtatt utbyggingstakt fram til ny kommuneplan vil foreligge i neste kommuneplanperiode. Vurderinger og begrunnelse Forholdene belyst under avsnittet om Saksopplysninger tilsier etter rådmannens vurdering at det ikke er behov for å utarbeide en ny kommuneplan i inneværende valgperiode. Det vises i denne forbindelse også til at løpende justeringer av samfunnsdelen av kommuneplanen og vedtatt boligbyggeprogram kan gjøres som en del av de årlige behandlingene av økonomiplanen for den neste 4 års perioden. I henhold til plandelen i den plan- og bygnningsloven som gjelder fram til skal kommunestyret minst en gang i løpet av hver valgperiode vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. Rådmannen anbefaler på bakgrunn av ovenstående saksopplysninger og vurderinger at det ikke foretas endringer. Rådmannen vil også gjøre oppmerksom på at arbeidet med kommuneplanlegging etter ny plandel er en mer kontinuerlig prosess enn tidligere. Bestemmelsene setter krav til at det skal utarbeides kommunal planstrategi og planprogram som eget dokument i forkant av utarbeidelse av selve kommuneplanen. Dette fordokumentet vil også være forholdsvis omfattende og skal også undergis et eget omfattende høringsopplegg, jfr. 10-1, og 4-1. Videre setter den nye plandelen strengere krav til de utredninger som skal gjøres som grunnlag for kommuneplanens arealdel, jfr Disse forholdene gjør det nødvendig å styrke bemanningen med en egen kommuneplanlegger før arbeidet startes opp.

25 Vedlegg Utdrag av planbestemmelsene i LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Kapittel 4. Generelle utredningskrav 4-1. Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Dersom planen får vesentlige miljøvirkninger i en annen stat, skal planmyndigheten sende forslag til program for planarbeidet til berørte myndigheter i denne staten til uttalelse Planbeskrivelse og konsekvensutredning Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for miljø og samfunn. Kongen kan gi forskrift om planprogram, planbeskrivelse og konsekvensutredninger, herunder om behandling av planer med grenseoverskridende virkninger Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse.

26 Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser. IV. Kommunal planlegging Kapittel 10. Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Kapittel 11. Kommuneplan Kommuneplan Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder.

27 Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Kongen kan gi forskrift om: a) innhold i generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel, jf b) underformål av arealformål, jf og 12-5 c) behandling av kommuneplanen, jf til d) samordnet gjennomføring av samfunnsdelen av kommuneplan og økonomiplan etter kommuneloven, jf til Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. For utarbeiding og vedtak av kommuneplanens samfunnsdel gjelder til Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan og rullering av handlingsdel Ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplaner gjelder bestemmelsene om kommunal planstrategi, jf. 10-1, og om behandling av kommuneplan, jf til For den årlige rullering av kommuneplanens handlingsdel, jf. 11-1, skal kommunen innhente synspunkter fra berørte statlige og regionale organer og andre

28 som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. Kommunen kan etter vurdering av eget behov detaljere kommuneplanens arealdel for hele eller deler av kommunens område med nærmere angitte underformål for arealbruk, hensynssoner og bestemmelser, jf til Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i 1-6. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter Tiltak etter 1-6 må ikke være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til arealformål og hensynssoner. Der det ikke gjelder eller er stilt krav om reguleringsplan, jf andre ledd, skal kommuneplanens arealdel følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse eller ved foreståelsen av tiltak etter reglene i 20-1 første ledd bokstav a til m, jf og Arealformål i kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise arealformål som er angitt i nr. 1 til 6. Hovedformålene kan etter behov inndeles i angitte underformål. Arealformål: 1. Bebyggelse og anlegg. Underformål: boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål,

29 råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder. 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Underformål: veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, traseer for teknisk infrastruktur. 3. Grønnstruktur. Underformål: naturområder, turdrag, friområder og parker. 4. Forsvaret. Underformål: ulike typer militære formål. 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Underformål: a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag, b) areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse mv., jf nr Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. Underformål: ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon. I områder hvor arealplanen bare angir hovedformål for arealbruk, skal det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser som klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene, jf til Hensynssoner Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensyn og forhold som inngår i andre ledd bokstav a til f, skal markeres i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Det kan angis flere soner for samme areal. Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder eller skal gjelde i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser. Det kan fastsettes følgende hensynssoner: a) Sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko. Det kan gis bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter, jf. 1-6, innenfor sonen. b) Sone med særlige krav til infrastruktur med angivelse av type infrastruktur. Det kan gis bestemmelser om krav til infrastruktur i et utbyggingsområde,