08/11. Nå også med nytt fra Folkehelseinstituttet! LOV OM FOLKEHELSEARBEID (FOLKEHELSELOVEN)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "08/11. Nå også med nytt fra Folkehelseinstituttet! LOV OM FOLKEHELSEARBEID (FOLKEHELSELOVEN)"

Transkript

1 08/11 Postboks 7004, St. Olavs plass 0130 Oslo Nå også med nytt fra Folkehelseinstituttet! 15. april årgang ISSN Forslag til: LOV OM FOLKEHELSEARBEID (FOLKEHELSELOVEN) Red. innledning: Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen la fredag 8. april frem de to nye lovforslagene om henholdsvis folkehelse og helse- og omsorgstjenester. Dette sammen med stortingsmelding om nasjonal helse- og omsorgsplan gjør at vi nå har fått presentert tre virkemidler i samhandlingsreformen. Nedenfor gjengis hele lovforslaget til folkehelseloven. Kapittel 1 Innledende bestemmelser 1 Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. 2 Virkeområde Loven gjelder for kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Det som er fastsatt for fylkeskommuner i denne loven gjelder også for Oslo kommune. Lovens kapittel 3 gjelder i tillegg for privat og offentlig virksomhet og eiendom når forhold ved disse direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen og kan fastsette særlige regler av hensyn til stedlige forhold. Kongen kan bestemme om og i hvilken utstrekning bestemmelser gitt i loven her skal gjelde på norske skip i utenriksfart, i norske sivile luftfartøyer i internasjonal trafikk og på installasjoner og fartøy i arbeid på den norske kontinentalsokkelen. Loven gjelder for helsepersonell, offentlige tjenestemenn og private der dette fastsettes i medhold av 28 og Definisjoner I loven her menes med a) folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning b) folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Kapittel 2 Kommunens ansvar 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen bør legge til rette for samarbeid med frivillig sektor og andre aktører. 5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt. 6 Mål og planlegging Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd. 7 Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Kapittel 3 Miljørettet helsevern 8 Virkeområde og forskrifter Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Departementet kan innenfor formålene etter 1, gi forskrifter om miljørettet helsevern, herunder bestemmelser om innemiljø, luftkvalitet, vann og vannforsyning, støy, omgivelseshygiene, forebygging av ulykker og skader mv. Det kan også gis forskrifter om plikt til å ha internkontrollsystemer og til å føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av dette kapittel overholdes. 9 Kommunens oppgaver og delegering av myndighet Kommunen skal føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, jf. 8. Ansvar og oppgaver innen miljørettet helsevern som i denne lov er lagt til kommunen, kan i tillegg til å delegeres etter bestemmelsene i kommuneloven delegeres til et interkommunalt selskap. Kommunens myndighet kan utøves av kommunelegen dersom dette på grunn av tidsnød er nødvendig for at kommunens oppgaver etter dette kapittel skal kunne utføres. 1

2 10 Meldeplikt og godkjenning Departementet kan innenfor miljørettet helsevern, jf. 8, gi nærmere bestemmelser om meldeplikt til, eller plikt til å innhente godkjenning fra, kommunen før eller ved iverksetting av virksomhet som kan ha innvirkning på helsen. Det samme gjelder ved endring av slik virksomhet. Kommunen kan ved godkjenning sette vilkår for å ivareta hensynet til folks helse, jf. 1 og 8. Nærmere bestemmelser om godkjenning, herunder saksbehandlingsregler til utfylling av lov 19. juni 2009 nr. 103 om tjenestevirksomhet, kan gis i forskriftene. Unntak fra tjenesteloven 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn. For virksomheter som er underlagt melde- eller godkjenningsplikt, kan det i forskrift kreves at en vurdering fra et akkreditert inspeksjonsorgan skal fremlegges. Slik vurdering kan kreves innhentet ved nærmere bestemte tidsintervaller. Virksomheten dekker utgiftene til vurderingen fra det akkrediterte inspeksjonsorganet. Dersom godkjenning ikke foreligger, kan kommunen kreve virksomheten stanset. Stansing kan bare kreves dersom ulempene ved stansing står i rimelig forhold til den helsefare som unngås. Stansing kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet. I forskriftene kan det bestemmes at fylkesmannen skal ha godkjenningsmyndighet dersom virksomheten berører flere kommuner. Berører virksomheten flere fylker, kan det bestemmes at departementet skal ha godkjenningsmyndigheten. For vann og vannforsyning kan det i forskrift bestemmes at annen statlig myndighet enn fylkesmannen skal ha godkjenningsmyndigheten. Det kan videre gis særskilte bestemmelser om klageordning i tilfeller hvor fylkesmannen, departementet eller annen statlig myndighet gir godkjenning. 11 Helsekonsekvensutredning Kommunen kan pålegge den som planlegger eller driver virksomhet, eller den ansvarlige for forhold ved en eiendom, for egen regning å utrede mulige helsemessige konsekvenser av tiltaket eller forholdet. Slik utredning kan bare kreves dersom ulempene ved å foreta utredningen står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet utredes. Klageinstansen har ved behandling av klagesaker tilsvarende rett til å kreve helsekonsekvensutredning. 12 Opplysningsplikt Kommunen kan pålegge den som planlegger eller driver virksomhet som kan ha innvirkning på helsen, en plikt til, uten hinder av taushetsplikt, å gi kommunen de opplysninger som er nødvendige for at den kan utføre sine gjøremål etter dette kapittel. Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen kreve at opplysningene gis av enhver som utfører arbeid for den som har opplysningsplikt etter første punktum. Opplysninger som nevnt i første punktum kan også kreves fra andre offentlige myndigheter uten hinder av taushetsplikt. Den ansvarlige for eiendom eller virksomhet som nevnt i første ledd, skal av eget tiltak gi kommunen opplysninger om forhold ved eiendommen eller virksomheten som åpenbart kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen kan dessuten pålegge den ansvarlige for eiendom eller virksomhet som nevnt i første ledd, plikt til å gi allmennheten, kunder eller andre opplysninger om forhold ved eiendommen eller virksomheten som kan ha innvirkning på helsen. 13 Gransking Kommunen kan for å ivareta sine oppgaver etter dette kapittel beslutte at det skal foretas gransking av eiendom eller virksomhet. Granskingen kan gjennomføres av den som er delegert myndighet jf. 9 eller av kommunelegen i hastesaker. Granskingen kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet. Den som utfører granskingen skal uhindret ha adgang til å inspisere eiendom og virksomhet og til å ta nødvendige prøver uten godtgjøring. Det kan kreves fremlagt dokumenter og materiale og kreves foretatt undersøkelser som kan ha betydning for kommunens gjøremål etter dette kapittel. Omkostninger forbundet med granskingen betales av den ansvarlige for eiendommen eller virksomheten. Fylkesmannen har i klagesaker tilsvarende adgang til å gjennomføre granskning. Ved gransking av virksomhet eller eiendom, skal den som utfører granskingen først ta kontakt med representanter for virksomhetens ledelse. 14 Retting Kommunen kan pålegge forhold ved en eiendom eller virksomhet i kommunen rettet hvis forholdet direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen, eller er i strid med bestemmelser gitt i medhold av dette kapittel. Retting kan bare kreves dersom ulempene ved å foreta rettingen står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet rettes. Pålegget skal være skriftlig og inneholde en frist for når det skal være utført. Det skal rettes til den som er ansvarlig for forholdet, eiendommen eller 2 virksomheten. Kostnadene ved å gjennomføre pålegget skal dekkes av den som er ansvarlig for forholdet, eventuelt av virksomheten som sådan, jf. annet ledd. 15 Tvangsmulkt Kommunen kan ved oversittelse av frist for å oppfylle pålegg om retting av forhold etter 14 ilegge adressaten for pålegget tvangsmulkt i form av engangsmulkt eller løpende dagmulkt. Tvangsmulkten må være fastsatt enten samtidig med pålegget eller i forbindelse med fastsettelse av ny frist for oppfyllelse av pålegget. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre. Tvangsmulkt tilfaller statskassen. Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt. 16 Stansing Oppstår det forhold ved en virksomhet eller eiendom som medfører en overhengende fare for helseskade, skal kommunen stanse hele eller deler av virksomheten eller aktiviteten inntil forholdene er rettet eller faren er over. Stansing kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet. 17 Overtredelsesgebyr Departementet kan i forskrift fastsette at kommunen kan ilegge overtredelsesgebyr overfor den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i 10 til 14 og 16. Det samme gjelder ved overtredelse av forskrifter gitt i medhold av 8 og 10 når det er fastsatt i forskriften at overtredelse kan medføre slik sanksjon. I forskrift etter første ledd kan departementet gi nærmere bestemmelser om hvilke overtredelser nevnt i første ledd som kan medføre overtredelsesgebyr. Videre skal forskriften gi nærmere bestemmelser om utmåling og betaling av gebyret, og det kan gis regler om rente og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyr ikke blir betalt ved forfall. Gebyret tilfaller statskassen. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr i samsvar med første til tredje ledd når overtredelsen er begått av noen som har handlet på vegne av foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr. 18 Straff Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller begge deler straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer pålegg eller forskrifter gitt i medhold av dette kapittel. Medvirkning straffes på samme måte. Har overtredelsen ikke medført helseskade eller kun ubetydelig fare for helseskade, skjer offentlig påtale kun etter begjæring fra kommunestyret selv. 19 Klage Fylkesmannen avgjør klager over vedtak truffet av kommunen eller kommunelegen etter dette kapittel. Kapittel 4 Fylkeskommunens ansvar 20 Fylkeskommunens oppgaver med å fremme folkehelse Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte regionale folkehelseutfordringer, jf. 21. Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, blant annet ved å gjøre tilgjengelig opplysninger i henhold til 21, jf. 5 første ledd bokstav a. Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom partnerskap. 21 Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter gjør tilgjengelig etter 25, b) relevant kunnskap fra kommunene, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i fylket, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Fylkeskommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversikten over fylkeskommunens folkehelseutfordringer etter annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens planstra-

3 tegi. En drøfting av disse utfordringene bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven 7-1. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til fylkeskommunens oversikt, herunder om plikt til å gjennomføre befolkningsundersøkelser, og om innholdet i og gjennomføringen av slike undersøkelser i fylket. Kapittel 5 Statlige myndigheters ansvar 22 Statlige myndigheters ansvar Statlige myndigheter skal i sin virksomhet vurdere konsekvenser for befolkningens helse der det er relevant. 23 Fylkesmannens ansvar Fylkesmannen skal bidra til å iverksette nasjonal politikk på folkehelseområdet og være pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid på lokalt og regionalt nivå, blant annet gjennom råd og veiledning til kommuner og fylkeskommuner. 24 Helsedirektoratets ansvar Helsedirektoratet skal følge med på forhold som påvirker folkehelsen og bidra til å iverksette nasjonal politikk på folkehelseområdet og være en pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid, blant annet gjennom utvikling av nasjonale normer og standarder for godt folkehelsearbeid. Helsedirektoratet skal gi kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og andre statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen informasjon, råd og veiledning om strategier og tiltak i folkehelsearbeidet. Direktoratet skal videre samarbeide med Nasjonalt folkehelseinstitutt om å gjøre tilgjengelig opplysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter Nasjonalt folkehelseinstitutts ansvar Nasjonalt folkehelseinstitutt skal overvåke utviklingen av folkehelsen, utarbeide oversikt over befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne, samt drive forskning på folkehelseområdet. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gjøre tilgjengelig opplysninger som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes oversikter etter 5 og 21. Opplysningene skal være basert på statistikk fra sentrale helseregistre, samt annen relevant statistikk. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon i den forbindelse. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om opplysninger som skal gjøres tilgjengelig for kommunen og fylkeskommunen. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal i forbindelse med eksponering for helseskadelige miljøfaktorer bistå kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og andre statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen for å sikre beskyttelse av befolkningens helse. Kapittel 6 Samarbeid, beredskap, internkontroll, tilsyn mv. 26 Samarbeid mellom kommuner Departementet kan pålegge samarbeid mellom kommuner når det anses påkrevet for en forsvarlig løsning av folkehelsearbeidet i kommunene, herunder gi bestemmelser om hvilke oppgaver det skal samarbeides om og fordeling av utgifter. Dersom forholdene tilsier det, skal kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den kommunen som har bistandsbehovet. Den kommunen som mottar bistand skal yte kommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon for utgifter som pådras, med mindre annet er avtalt eller bestemt i medhold av første ledd. 27 Samfunnsmedisinsk kompetanse Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter loven her. Det skal ansettes en eller flere kommuneleger som medisinsk-faglig rådgiver for kommunen for å ivareta blant annet a) samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid, jf. 4 til 7, herunder epidemiologiske analyser, jf. 5 annet ledd, b) hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap og c) andre oppgaver delegert fra kommunestyret. Kommunene kan samarbeide med andre kommuner om ansettelse av kommunelege. 28 Beredskap Kommunen, fylkeskommunen, fylkesmannen, Helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt har ansvar for nødvendige beredskapsforberedelser og for tiltak i beredskapssituasjoner, jf. helseberedskapsloven 2-1. Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sine oppgaver etter denne lovens kapittel 3, i samsvar med lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap. Helseberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kommunens beredskap innen miljørettet helsevern, og om meldeplikt for kommuner, helseforetak og helsepersonell til Nasjonalt folkehelseinstitutt om miljøhendelser eller mistanke om utbrudd av sykdom relatert til eksponering for helseskadelige miljøfaktorer. I forskrift kan videre gis nærmere bestemmelser om oppgaver for og ansvarsfordeling mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter for å sikre beskyttelse av befolkningens helse. 29 Gjennomføring av avtaler med fremmede stater og internasjonale organisasjoner Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser for gjennomføring av avtaler på folkehelseområdet med fremmede stater og internasjonale organisasjoner. Forskrift etter første ledd kan gi bestemmelser om gjennomføring av Verdens helseorganisasjons internasjonale helsereglement (IHR), herunder om etablering av IHR-registre. IHR-registre kan inneholde helseopplysninger i avidentifisert eller i personidentifiserbar form, uten samtykke fra de registrerte. Det kan gis bestemmelser om plikt for helsepersonell, offentlige tjenestemenn og private til å melde eller varsle helseopplysninger til IHR-registre. Videre behandling av opplysninger i IHR-registre skal være i tråd med bestemmelsene i helseregisterloven. Forskrift etter første ledd kan gi bestemmelser om iverksetting av midlertidige og stående tiltak fra Verdens helseorganisasjon. 30 Internkontroll Kommunen og fylkeskommunen skal føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes. Kommunenes tilsyn med virksomhet og eiendom i henhold til 9 skal dokumenteres særskilt, herunder uavhengighet og likebehandling i tilsynet. 31 Statlig tilsyn med lov om folkehelsearbeid Fylkesmannen kan føre tilsyn med lovligheten av kommunens og fylkeskommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av denne lov 4 til 9, 20, 21 og 27 til 30. Reglene i kommuneloven kapittel 10 A gjelder for tilsynsvirksomheten etter første ledd. 32 Overordnet faglig tilsyn Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med lov om folkehelsearbeid i henhold til 31 og skal utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt i lov og forskrift. 33 Videreføring av forskrifter Forskrifter gitt eller videreført i medhold av lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene kapittel 4a og 7-9 gjelder også etter at loven her har trådt i kraft. 34 Ikrafttredelse Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid. 35 Endringer i andre lover Fra det tidspunkt loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: 1. Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene oppheves. 2. Lov 19. juni 2009 nr. 65 om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet oppheves. 3. Lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakkskader (tobakkskadeloven) gjøres følgende endringer: 13 annet ledd skal lyde: Reglene vedrørende kommunestyrets og Arbeidstilsynets virksomhet som tilsynsorgan etter henholdsvis kapittel 3 i lov xx.xx.xxxx nr. xx om folkehelsearbeid (folkehelseloven) og 18-4 til 18-8 i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern (arbeidsmiljøloven) får tilsvarende anvendelse ved tilsyn etter paragrafen her. 4. I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer gjøres følgende endringer: 2-2 åttende ledd skal lyde: Når det er nødvendig for iverksetting av tiltak eller for oversikt og kontroll i forbindelse med smittsomme sykdommer, kan kommunelegen, fylkesmannen, Helsetilsynet i fylket, Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn og Nasjonalt folkehelseinstitutt kreve opplysninger fra offentlige kilder eller privat helse- og omsorgstjeneste uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt kan i en smittesituasjon behandle opplysninger samlet inn etter dette ledd i utbruddsregistre. 3

4 Behandling av opplysninger i skal være i tråd med bestemmelsene i lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger første og annet ledd skal lyde: Tjenestemenn ved politiet, skipskontrollen, losvesenet, tollvesenet og havnevesenet, på flyplasser og ansatte i Mattilsynet plikter å ha særlig oppmerksomhet rettet mot smittsomme sykdommer. De plikter å bistå med gjennomføringen og overholdelsen av de bestemmelser som er gitt i denne loven eller helse- og omsorgstjenesteloven, eller i medhold av disse lovene. Tjenestemenn etter første ledd skal uten hinder av lovbestemt taushetsplikt underrette kommunelegen når de har en sterk mistanke om en allmennfarlig smittsom sykdom eller oppdager et tilfelle av en slik sykdom. Det samme gjelder når de blir oppmerksom på forhold som kan medføre en nærliggende fare for overføring av en slik sykdom og det åpenbart er nødvendig med hjelp eller tiltak fra helse- og omsorgstjenesten. Hvis kommunelegen ikke er til stede, skal tjenestemennene underrette fylkesmannen tredje ledd og fjerde ledd slås sammen i tredje ledd som skal lyde: Mattilsynet skal straks underrette kommunelegen eller fylkesmannen ved mistanke om eller tilfelle av smittsom dyresykdom som kan utgjøre en fare for mennesker eller ved mistanke om smittsom sykdom som formidles til mennesker via næringsmidler femte ledd blir nytt fjerde ledd og sjette ledd blir femte ledd. I lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap gjøres følgende endringer: Lovens tittel skal lyde: Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) 1-3 første ledd skal lyde: Denne lov gjelder for: a) den offentlige helse- og omsorgstjeneste og kommunens folkehelsearbeid etter folkehelseloven kapittel 2 og 3, b) private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester til befolkningen, c) private som uten formell tilknytning til kommune, fylkeskommune, regionalt helseforetak eller staten tilbyr helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester, d) Mattilsynet, e) offentlige næringsmiddellaboratorier, f) private næringsmiddellaboratorier, g) vannverk h) apotek, grossister og tilvirkere av legemidler. Departementet kan i forskrift bestemme at også andre virksomheter som tilbyr materiell, utstyr og tjenester av betydning for helse- og sosialtjenesten, skal omfattes av loven. Referansekode i ʼHelserådetʼ : HRE Stikkord: Folkehelselov. Samhandlingsreformen. Pressemelding, fra Helse- og omsorgsdepartementet. Nr.: 16/2011 SIKRER SAMHANDLING MELLOM KOMMUNER OG SYKEHUS Forslaget til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal sikre samhandling mellom kommuner og sykehus. Pasienter og brukere skal få tjenester som henger bedre sammen, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Bedre samarbeid mellom kommuner og sykehus er til beste for pasienten. Derfor får kommunene og sykehusene nå plikt til å samarbeide. Mange utskrivningsklare pasienter blir liggende på sykehus og vente fordi kommunen deres ikke har et tilbud til dem. Det er ikke bra for pasientene og det er kostbart for samfunnet. Samarbeid mellom kommunene og sykehusene skal forhindre dette. Mange pasienter må legge ut på lange reiser til sykehus for å få enkel behandling. Samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus skal legge til rette for at pasientene behandles i kommunene hvis de der får et like godt, eller bedre tilbud som på sykehus. 4 Pasienter får større rett til medvirkning når det gjelder utforming av tjenestetilbudet. Det skal legges stor vekt på hva pasienten mener når tjenestene skal utformes. Dette vil omfatte helsetjenester i hjemmet og ved tildeling av sykehjemsplass. Dette gjelder allerede for tjenester som i dag er omfattet av sosialtjenesteloven. Kommunen og sykehuset får plikt til å oppnevne koordinator for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Alle kommunens plikter samles nå i en lov. Det betyr at pasienter og brukere får et tilbud som er lettere å forholde seg til og som henger bedre sammen. Fylkesmannen skal være felles klage- og tilsynsinstans for alle tjenester. Det gir en enklere og mer oversiktlig klage- og tilsynsordning for den enkelte pasient og bruker. Klageinstansen kan overprøve kommunens vedtak og fatte nytt vedtak. Kommunens plikter foreslås utformet mer overordnet og profesjonsnøytralt. Det vil gi kommunene større mulighet til å organisere tjenestene ut fra lokale forhold og behov. Referansekode i ʼHelserådetʼ: SAM Stikkord: Helse- og omsorgstjenestelov. Samhandling Pressemelding, fra Helse- og omsorgsdepartementet: Nr.: 18/2011 TIDLIG BEHANDLING SKAL LØNNE SEG Kommunene vil få flere oppgaver og midler til å utføre dem. Regjeringen vil for neste år foreslå å flytte fem milliarder kroner fra staten til kommunene for å dekke kommunenes utgifter til sykehusbehandling og til å bygge opp tilbud for utskrivningsklare pasienter. Stortingsmeldingen om Nasjonal helse- og omsorgsplan som legges fram i dag beskriver virkemidlene i samhandlingsreformen. Det skal lønne seg for kommunene å forebygge sykdom og bygge opp egne tilbud. Derfor tar vi nå flere grep, sier helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen. Kommunal medfinansiering: Kommunene skal betale en del av regningen når innbyggerne legges inn på sykehus. Når kommunene er med på å betale for innleggelsene vil det føre til at de blir mer bevisste på viktigheten av å fremme helse og forebygge sykdom. Målet med kommunal medfinansiering er å få kommunene til å ta større ansvar for innbyggernes helse. De vil få overført midler i størrelsesordenen 4,2 milliarder kroner fra sykehusene til å betale sin del av sykehusregningen. Utskrivningsklare pasienter: For mange utskrivningsklare pasienter blir liggende på sykehus og vente fordi kommunen deres ikke har et tilbud til dem. Det er ikke bra for pasientene og det er kostbart for fellesskapet. Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag. De får overført rundt 560 millioner kroner fra sykehusene til å etablere tilbud for disse pasientene. Spleiselag: Krav om at sykehus og kommuner skal undersøke muligheter for å lage spleiselag lokale samarbeidsprosjekter som kan erstatte behandling på sykehus. Rammene styrkes: Kommunenes økonomiske rammer skal styrkes. En større del av veksten i helsebudsjettene skal komme i kommunene i årene fremover. Øyeblikkelig hjelp i kommunen: Kommunene får plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp og døgntilbud for pasienter som har behov for behandling eller observasjon. Plikten skal fases inn i perioden Tilbudene skal fullfinansieres.for 2012 vil dette beløpe seg til om lag 260 millioner kroner. Flere kommuner har allerede i dag etablert døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Blant dem er Fosen distriktsmedisinske senter. Tilbudet ved senteret har blant annet vært til nytte for KOLS-pasienter som ikke er så dårlige at de må legges inn på sykehus, men som likevel trenger hjelp og oppfølging. I statsbudsjettet for i år økte regjeringen satsingen på samhandling med ytterligere 200 millioner kroner til totalt 580 millioner kroner. Dette inkluderer midler til forebygging i kommunene. Referansekode i ʼHelserådetʼ: HTJ Stikkord: Nasjonal helse- og omsorgsplan. Helse- og omsorgsplan.

5 Nytt fra Samboere har stort sett like god psykisk helse som gifte Publisert , oppdatert: , 13:59 Stikkord: Psykisk helse I Norge har samboere stort sett like god psykisk helse som gifte, men flere rapporterer om alkoholavhengighet og tidligere, alvorlig depresjon sammenlignet med gifte. Dette viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. I Norge er samboerskap svært utbredt: De fleste unge velger samboerskap fremfor ekteskap når de inngår sitt første samliv, hver andre førstefødsel skjer utenfor ekteskap, samboerskap er svært vanlig blant skilte, og samboerskap er dessuten vanlig på tvers av sosiale lag og er sosialt akseptert. Psykiske helseforskjeller viskes delvis ut Samboerskap er også utbredt i våre nordiske naboland. Til tross for dette er det gjort få nordiske studier av samboeres psykisk helse. Studier fra andre land har generelt vist at samboere har dårligere psykisk helse enn gifte. De nye resultatene fra Norge er bare delvis i tråd med tidligere forskning. - Mye tyder på at når samboerskap blir mer utbredt i en befolkning, så vil psykiske helseforskjeller mellom gifte og samboende delvis viskes ut. Av den grunn var det noe overraskende at vi fant at samboere med barn i større grad enn gifte med barn sliter med alkoholavhengighet. Når vi vet at stadig flere barn i Norge vokser opp med foreldre som er samboere, er dette urovekkende både for foreldrene og de involverte barna, sier forsker Anne Reneflot ved divisjon for psykisk helse og Svenn-Erik Mamelund ved divisjon for smittvern, Folkehelseinstituttet. Den nye studien viser også at en større andel samboere (som tidligere har vært gift) rapporterer at de en eller annen gang har opplevd en alvorlig depresjon sammenlignet med gifte. Det er imidlertid ingen forskjell mellom samboere og gifte i andel som på intervjutidspunktet rapporterte om symptomer på angst og depresjon, eller andel som det siste året har vært utsatt for psykisk eller fysisk vold, eller andel som har brukt narkotika og psykotropiske legemidler. Studien er publisert i European Sociological Review, og er basert på Levekårsundersøkelsen (2005) fra Statistisk sentralbyrå. Hvorfor er samboere og giftes psykiske helse noe ulik? Samboerskap er en svært utbredt samlivsform i Norge. Likevel er det forskjeller mellom gifte og samboere når det gjelder andel som noen gang har opplevd en alvorlig depresjon og alkoholavhengighet hvorfor er det slik? Det kan skyldes systematiske forskjeller mellom gifte og samboende, og hvor de med økt risiko for psykiske helseplager og alkoholproblemer i mindre grad gifter seg enn de med en lavere risiko. Dessuten kan det være forskjeller mellom de to samlivsformene som også har betydning for den psykiske helsen slik som ulik livsstil og sosial kontroll, forklarer Reneflot og Mamelund. Det vil si at gifte i større grad opplever forventninger om passende livsstil, inkludert rusmiddelbruk, enn samboende. Amerikansk forskning finner at unge som gifter seg i større grad reduserer rusmiddelbruk enn unge som inngår samboerskap. Samboere og gifte har generelt bedre psykisk helse enn de som er single. Referanse: Reneflot, A., Mamelund, S.-E. (2011): The association between marital status and psychological well-being in Norway, European Sociological Review 2011; doi: /esr/jcq069 URL til denne artikkelen: Referansekode i Helserådet : PSY Stikkord: Sivilstand. Helsestatistikk. Parforholdet har størst betydning Psykiske plager - et betydelig folkehelseproblem Publisert , oppdatert: , 10:21 Stikkord: Psykisk helse Internasjonale sammenligninger tyder på at psykiske helseplager er mer utbredt i de fleste andre europeiske land sammenlignet med Norge. Psykiske plager som angst- og depresjonslignende plager, søvnvansker og redusert mestring er likevel et betydelig folkehelseproblem i Norge. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. Dette kommer fram i rapporten Psykisk helse i Norge. Tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger. Rapporten bygger på nasjonale analyser hentet fra Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse i 2008, og presenterer blant annet nasjonale beregninger av den psykiske helsetilstanden (psykiske plager). Rapporten presenterer også europeiske sammenligninger. Folkehelseinstituttet har utført analysene på oppdrag fra Helsedirektoratet. Rapporten kan bestilles eller lastes ned (se: Datagrunnlaget som danner utgangspunktet for de nasjonale analysene i rapporten er i hovedsak hentet fra et selvutfyllingsskjema som i 2008 hadde en svarprosent på 50 %. Det inkluderer informasjon fra i underkant av nordmenn over 16 år. Stabile tall på betydelige psykiske plager Ifølge den nye rapporten oppgir rundt 10 % å ha vært betydelig plaget av symptomer på angst og depresjon de siste 14 dagene i 2008 (psykiske plager). Sammenlignet med tidligere, nasjonale beregninger fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser (1998, 2002 og 2005) ser man at nivået av betydelig symptombelastning varierer noe på tvers av undersøkelser, men at nivået har ligget på rundt 9 10 % siden Tallene fra 2008 viser noe høyere forekomst av psykiske helseproblemer enn i 2005, men endringene er ikke markante og kan ha sammenheng med utvalget som deltok i undersøkelsen. Over tid ser det ut til at nivået av betydelige psykiske plager i befolkningen er relativt stabilt. Undersøkelsen bekrefter inntrykket fra en rekke tidligere studier som viser at psykiske helseproblemer i form av angst- og depresjonslignende plager, søvnvansker og redusert mestring representerer et betydelig folkehelseproblem i Norge, sier rapportens førsteforfatter, forsker Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet. Oversikt over den psykiske helsetilstanden danner grunnlag for å prioritere innsats, dimensjonere behov for helsetjenester og evaluere måloppnåelse. Hva er psykiske plager og lidelser? Psykiske plager Betegnelsen psykiske plager brukes i denne rapporten om plager som kan gi høy symptombelastning, men ikke nødvendigvis så høy at de kan karakteriseres med diagnose. Forekomsten av psykiske plager kan brukes til å identifisere risikogrupper og til å beregne måltall for forebyggende tiltak. Mange vil oppleve å ha betydelige psykiske plager i kortere eller lengre perioder, uten at dette kvalifiserer for en psykiatrisk diagnose. Hyppigheten av betydelige psykiske plager er definert ved at man skårer over et visst nivå på en symptomskala. Psykiske lidelser Betegnelsen psykiske lidelser benyttes når symptombelastningen er så stor og av en slik karakter at det kan stilles en diagnose som for eksempel depresjon, ADHD, schizofreni eller bipolar lidelse. I forskning registreres de psykiske lidelsene som oftest gjennom strukturerte kliniske intervjuer og det benyttes bestemte diagnosekriterier. Statistikk over forekomsten av psykiske lidelser kan brukes til å beregne behandlingsbehov. 5

6 Nasjonale tall - psykiske plager Rapporten viser ikke vesentlige forskjeller mellom helseregionene i Norge, og heller ikke mellom bostedstyper (by-land). Av de som har deltatt i undersøkelsen rapporteres det blant annet at: 10,2 % har vært betydelig plaget av symptomer på angst og depresjon de siste 14 dagene. Av disse er 7,8 % menn og 12,4 % kvinner. Livstidsforekomst for alvorlig depresjon beregnes til 15,6 %, og kvinner utgjør også her en større prosentandel med en forekomst på 19,7 % mot 11,0 % for menn. 12,2 % av mennene og 20,6 % av kvinnene rapporterer om varige eller stadig tilbakevendende søvnproblemer i løpet av de siste 3 månedene. Andelen som oppgir søvnproblemer er særlig høy blant kvinner over 45 år. Rundt 26 % av utvalget opplever liten grad av kontroll og mestring i hverdagen og andelen som rapporterer om redusert mestring er særlig høy blant eldre (42,9 %). På bakgrunn av disse tallene kan vi med rimelig grad av sikkerhet anta at av omlag 3,7 millioner nordmenn i alderen over 16 år, var det i 2008 minst som var betydelig plaget av symptomer på angst eller depresjon, som hadde søvnvansker og som opplevde liten grad av kontroll og mestring. Det er liten grunn til å tro at situasjonen er vesentlig endret siden 2008, sier Bang Nes. Man kan imidlertid ikke uten videre summere tallene ovenfor og anta at nærmere to millioner nordmenn har psykiske plager. Mange av personene som oppgir at de opplever liten grad av kontroll og mestring vil være de samme personene som også oppgir søvnproblemer eller symptomer på angst og depresjon, understreker Bang Nes. Enslighet og lav inntekt er blant risikofaktorene for psykiske plager. Det er også arbeidsledighet, belastende livshendelser som alvorlige økonomiske problemer, samlivsbrudd og tap av arbeid det siste året, samt langvarige eller kroniske helseproblemer. Opphopning av slike belastninger utgjør en særlig stor risiko. Det er generelt en tendens til opphopning av flere psykososiale risikofaktorer hos utsatte grupper som for eksempel enslige, lavt utdannede og personer med lav inntekt. En grundigere analyse av risikoutsatte grupper har tidligere vist at rundt 20 % av befolkningen tilhører mer enn én utsatt gruppe (Myklestad et al., 2008), noe som gir en mangedoblet risikoøkning for psykiske helseproblemer. Flere kvinner enn menn med psykiske plager? Totalt oppgir flere kvinner enn menn at de har psykiske plager. Rapporten viser også at yngre kvinner utgjør en gruppe med betydelige psykiske helseproblemer, med opplevelse av lav mestring, lav vitalitet og redusert arbeidsevne. Kjønnsforskjellene er spesielt uttalte i alderen 16 til 24 år. I denne aldersgruppen er andelen kvinner som angir betydelige plager over dobbelt så stor som andelen menn, og mange (23,9 %) rapporterer om redusert arbeidsevne som følge av psykiske helseproblemer. En høy andel av de yngre kvinnene rapporterer også om lav mestring (30,9 %) og redusert vitalitet (33,0 %). Forskning viser systematisk at kvinner oppgir flere angst- og depresjonslignende problemer enn menn fra pubertetsalderen av. Ingen enkeltårsak forklarer disse kjønnsforskjellene. Sannsynligvis reflekterer kjønnsforskjellene i slike psykiske helseplager en rekke ulike faktorer som genetiske forhold, biologiske og psykologiske variabler, så vel som samfunnsstrukturelle forhold, sier Bang Nes. Bedre i Norge sammenlignet med andre land Selv om psykiske plager utgjør et betydelig helseproblem i Norge, tyder internasjonale sammenligninger på at psykiske helseplager er mer utbredt i de fleste andre europeiske land sammenlignet med de skandinaviske. Mål på livskvalitet som tilfredshet, glede og velvære, ligger generelt lavest i de østeuropeiske landene, samtidig som nivået av psykiske plager er høyt. I østeuropeiske land som Bulgaria, Ungarn, Ukraina og Russland finner vi spesielt dystre tall. Her ser langt færre optimistisk på fremtiden, og flere er misfornøyde med helse, myndigheter og økonomi, sier Bang Nes. Nivået av negative følelser som tristhet og depresjon ligger høyt, mens nivået av tilfredshet og glede ligger lavt. På en tilfredshetsskala fra 0-10 finner vi for eksempel et gjennomsnitt på rundt 8 i Norge og et gjennomsnitt på 4-5 i Øst-Europa. Risikonivået i Norge sammenlignet med nivået i en rekke andre land ligger relativt lavt, blant annet på grunn av gode økonomiske betingelser, høy mate riell levestandard, lav arbeidsledighet og gode velferdsordninger. Selv om vi har det bedre i Norge enn i mange andre land står vi også i Norge overfor et omfattende problem med store menneskelige og samfunnsøkonomiske konsekvenser, sier Bang Nes. Om rapporten Datamaterialet som danner grunnlaget for de nasjonale analysene er hentet fra Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse med temaet helse, omsorg og sosial kontakt i Dette er en landsrepresentativ undersøkelse hvor ca individer over 16 år blir trukket fra SSBs demografi- og befolkningsdatabase BEBAS. Datainnsamlingen ble gjennomført som en kombinasjon av ett personlig intervju og ett selvutfyllingsskjema. Datagrunnlaget som danner utgangspunktet for de nasjonale analysene i denne rapporten er hentet fra selvutfyllingsskjemaet som i 2008 hadde en svarprosent på 50 %. Det inkluderer informasjon fra i underkant av nordmenn over 16 år. Datagrunnlaget for de internasjonale analysene består av en rekke større internasjonal undersøkelser som European Social Survey (ESS) fra 2006 og 2008, Eurobarometerundersøkelsen fra 2003, European Quality of Life survey (EQLS) fra 2007, World Values Survey (2009) og WHO Health for All database (2010). Rapporten består tematisk av to hoveddeler: Første del presenterer en tilstandsvurdering av psykisk helsetilstand og bruk av helsetjenester i Norge i 2008 (nasjonale beregninger) basert på informasjon fra et landsrepresentativt utvalg av personer bosatt i Norge over 16 år. Denne delen presenterer også enkelte beregninger av stabilitet og endring for å gi et inntrykk av utviklingen i befolkningens psykiske helse gjennom de siste årene. Andre del presenterer internasjonale sammenligninger. Her blir norske funn sammenlignet med tilsvarende funn fra andre land som det er naturlig å sammenligne seg med. Sammenligningsgrunnlaget for de internasjonale beregningene er primært funn fra andre europeiske land som vi mener er tilstrekkelig pålitelige til at det kan gjøres omtrentlige sammenligninger. Kan man stole på tallene? Til tross for at de nasjonale beregningene er basert på et landsrepresentativt utvalg av nordmenn over 16 år, er antageligvis nivået av psykiske helseproblemer som presenteres her noe lavere enn det reelle nivået i befolkningen som helhet. Årsaken til det er at psykisk syke, og andre risikoutsatte grupper, ofte vegrer seg for å delta i helseundersøkelser. Forskning viser generelt lavere fore komsttall i slike undersøkelser. Beregningene kan derfor antas å reflektere minimumstall. Det må også tas høyde for noen grad av usikkerhet knyttet til de internasjonale beregningene. Internasjonale sammenligninger medfører en rekke metodiske utfordringer som gjør det vanskelig å tolke de internasjonale forskjellene. Høy grad av sammenfall i resultater på tvers av undersøkelser tyder imidlertid på at tallene reflekterer reelle tendenser. Det er dermed grunn til å anta at andelen med betydelige psykiske plager her i landet er relativt lav og at andelen med høy livskvalitet og psykisk helse er relativt høy sammenlignet med andelen i de fleste andre land. Rapporten har et eget appendiks (fra side 92) som diskuterer representativitet, frafall og skjevheter i undersøkelsen. URL til denne artikkelen: 6

7 Relaterte sider (se: Nye nasjonale tall - En av tre med betydelige psykiske plager søker hjelp Nye nasjonale tall - Utbredt med sosial støtte i Norge Relaterte publikasjoner (se: Rapport 2011:2 Psykisk helse i Norge. Tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger. Referansekode i Helserådet : PSY Stikkord: Helsestatistikk Ny rapport Rapport om forekomsten av psykiske plager og lidelser blant eldre i Norge Publisert , oppdatert: , 10:33 En ny rapport fra Folkehelseinstituttet avdekker mangelfull kunnskap om den psykiske helsen hos mennesker over 65 år. Undersøkelsene som er gjennomgått viser stor spredning i omfanget av psykiske plager og lidelser blant eldre. Eldre i års alderen, som bor hjemme, ser ut til å ha mindre psykiske plager og lidelser enn den øvrige voksne befolkningen. Noen studier blant eldre som bor i institusjon, viser derimot høy forekomst av psykiske plager og lidelser. Rapporten Eldre i Norge: Forekomst av psykiske plager og lidelser er skrevet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Målsettingen med rapporten har vært å gi en kortfattet oversikt over omfanget av psykiske plager og lidelser blant eldre i Norge. Rapporten er derfor først og fremst basert på en gjennomgang av nordiske vitenskapelige publikasjoner om forekomsten av psykiske plager og lidelser blant eldre. Hovedkonklusjonen i rapporten er at vi har mangelfull kunnskap om forekomsten av psykiske plager og lidelser blant eldre i Norge over 65 år. Undersøkelsene som er gjennomgått viser stor spredning i omfanget av psykiske plager og lidelser blant eldre avhengig av hvilke utvalg som har blitt undersøkt, hvilke data som har blitt samlet inn og hvordan datainnsamlingen har foregått. Yngre eldre i års alderen som bor hjemme, har antagelig relativt lav forekomst av psykiske plager og lidelser sammenlignet med den øvrige voksne befolkningen. Imidlertid finner studier blant eldre som bor på ulike former for institusjoner høy forekomst av psykiske plager og lidelser. Mens mye tyder på en lavere forekomst av angst- og depresjonslidelser rundt 65-årsalderen enn i yngre aldersgrupper, tyder noen av resultatene på en høyere forekomst i de aller eldste aldersgruppene. Dette er ikke unaturlig, ettersom somatisk sykdom og smerter, funksjonsnedsettelse og tap av nære personer utvilsomt gjøre den sisten delen av livet til en vanskelig periode for mange. URL til denne artikkelen: Relaterte dokumenter (se: Rapport Eldre i Norge: Forekomst av psykiske plager og lidelser (pdf) Referansekode i Helserådet : PSY Stikkord: Eldre. Helsestatistikk. Nye nasjonale tall En av tre med betydelige psykiske plager søker hjelp Publisert , oppdatert: , 10:46 Stikkord: Psykisk helse I 2008 søkte en av tre med betydelige psykiske plager hjelp. Det søkes omtrent like mye hjelp hos allmennlege, psykolog og psykiater i 2008 som i Det viser en fersk rapport fra Folkehelseinstituttet. Rapporten Psykisk helse i Norge. Tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger bygger på nasjonale analyser hentet fra Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse i Rapporten presenterer nasjonale beregninger av den psykiske helsetilstanden (psykiske plager) og bruk av helsetjenester i Norge i 2008, og gir også europeiske sammenligninger. Folkehelseinstituttet har utført analysene på oppdrag fra Helsedirektoratet. Rapporten kan bestilles eller lastes ned (se: Rapporten slår fast at psykiske plager som angst- og depresjonslignende plager, søvnvansker og redusert mestring er et betydelig folkehelseproblem i Norge. Hjelp hos lege, psykolog, psykiater og andre Blant de som oppga å være betydelig plaget av symptomer på angst og depresjon (10,2 prosent av totalutvalget) hadde nær 33 prosent søkt om hjelp i I 2005 svarte 43 % at de hadde søkt hjelp for betydelige psykiske helseplager. Tallene viser dermed en tilsynelatende nedgang i hjelpsøking blant de med betydelige psykiske plager fra 2005 til Det er i gruppen hos andre hjelpere at tallene viser en nedgang i hjelpsøking, ikke hos allmennlege, psykolog og psykiater - her viser tallene at det ble søkt omtrent like mye hjelp hos allmennlege, psykolog og psykiater i 2005 og Vi kan ikke si at den tilsynelatende nedgangen skyldes at færre søker hjelp i 2008 sammenlignet med i Årsaken til dette er at spørsmålene som ble stilt i 2008 var annerledes enn i For å oppgi hvem de hadde søkt hjelp hos ble deltagerne i 2005 gitt en rekke ulike svaralternativer i tillegg til allmennlege, psykolog og psykiater som sykepleier, sosialarbeider, naturmedisiner, prest og rådgiver. I 2008 ble deltagerne derimot bare spurt om de hadde søkt hjelp hos andre i tillegg til lege, psykolog og psykiater. Spørsmålet som ble brukt i 2008 gjør det muligens vanskeligere å huske hjelpsøking hos andre. Dette kan ha ført til at færre har svart at de har søkt hjelp hos andre hjelpere i 2008, til tross for at de faktisk kan ha søkt hjelp. For å vite om det er en reell nedgang i hjelpsøkingen totalt trenger man direkte sammenlignbare data, forklarer rapportens førsteforfatter, forsker Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet. Bang Nes sier at det også er mulig at den tilsynelatende nedgangen i hjelpsøking delvis har sammenheng med fallende svarprosent som Levekårsundersøkelsen har vært gjenstand for og dermed økende utvalgsskjevhet. Stabile tall for betydelige psykiske plager Hva er psykiske plager og lidelser? Se rammen i artikkelen Psykiske plager - et betydelig folkehelseproblem i dette nummeret av Helserådet Levekårsundersøkelsene viser at nivået av betydelige psykiske plager har ligget på rundt 9 10 % siden Over tid ser det ut til at nivået av betydelige psykiske plager i befolkningen er relativt stabilt. Undersøkelsen bekrefter inntrykket fra en rekke tidligere studier om at psykiske helseplager i form av angst- og depresjonslignende plager, søvnvansker og redusert mestring representerer et betydelig folkehelseproblem i Norge, sier Bang Nes. Oversikt over personer som søker psykisk helsehjelp Rapporten gir en oversikt over hvem som søker psykisk helsehjelp: 7,5 % av deltakerne i Levekårsundersøkelsen 2008 rapporterer at de har søkt hjelp i helsetjenesten på grunn av psykiske plager i løpet av de siste 12 månedene. Det er flere kvinner (9,3 %) enn menn (5,4 %) som har søkt hjelp. 7

8 8 Blant personer med betydelige psykiske plager (angst og depresjon), oppgir 32,8 % å ha søkt hjelp for plagene sine det siste året. Andelen kvinner er noe høyere enn andelen menn (34 % mot 31 %). 5,8 % kvinner og 3,2 % menn har søkt hjelp blant personer uten betydelige psykiske plager. Det er ingen forskjeller på tvers av helseregioner og bostedsstørrelse (by/land) når det gjelder total hjelpsøking i helsevesenet for psykiske helseplager. Personer med betydelige psykiske plager søkte fortrinnsvis hjelp hos allmennlege (29,3 prosent), psykolog (14,2 prosent) og psykiater (8,2 prosent). Kvinner har høyere forbruk av helsetjenester for psykiske plager enn menn. Dette gjelder særlig kvinner i alderen år. Personer som ikke lever i fast forhold oppgir å søke hjelp hyppigere enn personer som har en fast partner. Konsekvenser av psykiske helseplager Rapporten viser at psykiske helseplager får konsekvenser for arbeidsevnen. I aldersgruppen år oppgir ca 10 % å ha hatt redusert arbeidsevne som følge av psykiske plager, mens blant personer med betydelige psykiske plager er andelen 43,8 %. Rapporten viser også at 7,3 % har vært sykemeldt eller trygdet på grunn av psykiske helseproblemer i løpet av det siste året. Blant personer med betydelige psykiske plager utgjorde andelen 31,3 %. Bruken av psykisk helsehjelp avtar i takt med økende alder og økende inntekt. Om rapporten Datamaterialet som danner grunnlaget for de nasjonale analysene er hentet fra Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse med temaet helse, omsorg og sosial kontakt i Dette er en landsrepresentativ undersøkelse hvor ca individer over 16 år blir trukket fra SSBs demografi- og befolkningsdatabase BEBAS. Datainnsamlingen ble gjennomført som en kombinasjon av ett personlig intervju og ett selvutfyllingsskjema. Datagrunnlaget som danner utgangspunktet for de nasjonale analysene i denne rapporten er hentet fra selvutfyllingsskjemaet som i 2008 hadde en svarprosent på 50 %. Det inkluderer informasjon fra i underkant av nordmenn over 16 år. Datagrunnlaget for de internasjonale analysene består av en rekke større internasjonal undersøkelser som European Social Survey (ESS) fra 2006 og 2008, Eurobarometerundersøkelsen fra 2003, European Quality of Life survey (EQLS) fra 2007, World Values Survey (2009) og WHO Health for All database (2010). Rapporten består tematisk av to hoveddeler: Første del presenterer en tilstandsvurdering av psykisk helsetilstand og bruk av helsetjenester i Norge i 2008 (nasjonale beregninger) basert på informasjon fra et landsrepresentativt utvalg av personer bosatt i Norge over 16 år. Denne delen presenterer også enkelte beregninger av stabilitet og endring for å gi et inntrykk av utviklingen i befolkningens psykiske helse gjennom de siste årene. Andre del presenterer internasjonale sammenligninger. Her blir norske funn sammenlignet med tilsvarende funn fra andre land som det er naturlig å sammenligne seg med. Sammenligningsgrunnlaget for de internasjonale beregningene er primært funn fra andre europeiske land som vi mener er tilstrekkelig pålitelige til at det kan gjøres omtrentlige sammenligninger. URL til denne artikkelen: Relaterte sider (se: Nye nasjonale tall - Psykiske plager - et betydelig folkehelseproblem Nye nasjonale tall - Utbredt med sosial støtte i Norge Relaterte publikasjoner (se: Rapport 2011:2 Psykisk helse i Norge. Tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger. Referansekode i Helserådet : PSY Stikkord: Psykiske plager og lidelser. Helseeffekter av aminer og deres nedbrytningsprodukter i forbindelse med CO2-fangst Publisert , oppdatert: , 13:50 Stikkord: CO2-fangst, Luftkvalitetskriterier, Luftforurensninger I mandat fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) har Folkehelseinstituttet (FHI) fått i oppdrag å vurdere risiko for mulige helseskader i forbindelse med utslipp av aminer, nitrosaminer og nitraminer fra fangstanlegg for CO2. Som del av dette ba Klif om en grundig gjennomgang av risikoestimat for nitrosodimetylamin (NDMA) i luft og vann, utarbeidet av utenlandske institusjoner. I tillegg ønsket Klif at FHI skulle vurdere om det er grunnlag for å utarbeide luftkvalitetskriterier for NDMA. FHI har nå gjort ferdig sin vurdering av risiko knyttet til eksponering for nitrosaminer og nitraminer. Flere internasjonale institusjoner har fastsatt tolerable risikonivåer for kreftfremkallende stoffer ved livslang eksponering av den generelle befolkningen. Disse nivåene er i området mellom 10-6 og Dette betyr at ved livslang eksponering kan man forvente en økning i kreftforekomst, som ligger mellom ett og ti ekstra tilfeller per million innbyggere. Nitrosaminer og nitraminer er grupper av stoffer, som dannes ved nedbrytning av aminer. Selv om det er relativt lite data tilgjengelig om helseeffekter for mange av disse stoffene, er det kjent at stoffer i begge gruppene kan være svært kreftfremkallende. Blant nitrosaminene er NDMA et av de mest potente og best undersøkte stoffene. NDMA er derfor brukt som grunnlag for å beregne hvilke konsentrasjoner av nitrosaminer og nitraminer som kan føre til en økning i risiko for kreft i befolkningen. Konsentrasjoner av NDMA i drikkevann som gir neglisjerbar eller minimal risiko, er utarbeidet av flere institusjoner (WHO, Health Canada, US EPA og California EPA), først og fremst på grunnlag av en omfattende studie av Peto og medarbeidere (1991a; 1991b). Denne studien er svært solid og godt egnet til å beregne risiko for svulstutvikling i lever. Samlet sett varierte risikoestimatene fra de ulike myndigheten innenfor en faktor på 10. Basert på tilgjengelig informasjon har FHI vurdert at risikoestimatet fra Health Canada er et godt underbygd og konservativt forslag. En livslang bruk av drikkevann med 40 ng/l eller 4 ng/l NDMA vil føre til en økt risiko for kreft på henholdsvis 10-5 og Risikoestimater for eksponering via luft er kun angitt av US EPA. Disse er også basert på drikkevannsstudien av Peto og medarbeidere. FHI har derfor regnet om risikoestimatene som er utarbeidet av de andre myndighetene for drikkevann, til å gjelde luftkonsentrasjoner. Omregningen ble gjennomført i henhold til anbefalinger fra REACH (EUs regelverk for kjemikalier). I tillegg har FHI benyttet et inhalasjonsstudie fra Klein og medarbeidere (1991) til å beregne kreftrisiko ved eksponering for NDMA via luft. Denne studien tyder på at NDMA kan være mer potent ved inntak via inhalasjon enn via drikkevann. Sammenlignet med drikkevannsstudien benyttet inhalasjonsstudien få doser, med færre dyr i hver eksponert gruppe. I tillegg er rapporteringen av studien noe ufullstendig. Det er derfor knyttet en del usikkerheter til resultatene fra inhalasjonsstudien til Klein og medarbeidere. Ut fra omregning av dataene fra drikkevannsstudien, vil en livslang eksponering for en luftkonsentrasjon på 0,3 ng/m3 gi en kreftrisiko på Det vil si at i en befolkning på 1 million som er eksponert gjennom hele livet, kan det oppstå ett ekstra tilfelle av kreft som skyldes denne eksponeringen. Studien til Klein og medarbeidere gir en noe høyere risiko enn dette. Samlet sett vurderer FHI at konsentrasjonen av NDMA i luft ikke bør overskride 0,3 ng/m3. FHI har også vurdert den kreftfremkallende potensen til andre nitrosaminer som kan være relevante for CO2-rensing. NDMA ble funnet å være et av de mest potente, og vi mener derfor at man regner konservativt dersom verdien for dette stoffet brukes for å beregne risikoen fra den totale mengde nitrosaminer i lufta, som samlet derfor ikke bør overstige 0,3 ng/m3. Det er imidlertid ett nitrosamin som trolig er mer potent enn NDMA, N-nitrosodietylamin (NDEA). Dersom NDEA utgjør en betydelig andel av totalutslippet av disse stoffene, anbefaler FHI at det foretas en ny risikovurdering.

9 Når det gjelder nitraminer, er det stor kunnskapsmangel, men stoffene i denne gruppen er generelt antatt å være mindre kreftfremkallende enn nitrosaminene. Imidlertid viser studier at det nitraminet man vet mest om (N-nitrodimetylamin) er et svært kreftfremkallende stoff, dog ikke like potent som NDMA. FHI anbefaler derfor at man benytter risikoestimatet for NDMA også for nitraminene. Dette må anses som et konservativt risikoestimat som vil gi en god beskyttelse av befolkningen. Dersom nitraminer påvises i betydelige mengder i utslipp, vil det være et behov for mer kunnskap for at FHI skal kunne utføre en fullstendig risikovurdering. Ved utslipp fra fangstanlegg for CO2, anbefaler FHI derfor at risikoestimatet for NDMA bør benyttes for den samlede konsentrasjonen av både nitrosaminer og nitraminer i luft og vann. Pressevakt Folkehelseinstituttet tlf URL til denne artikkelen: Relaterte sider (se: CO2 fangst - helseeffekter av aminer og deres nedbrytningsprodukter Referansekode i Helserådet : MHV Stikkord: Aminer. Luftforurensning. CO2-rensing. CO2 fangst - helseeffekter av aminer og deres nedbrytningsprodukter Publisert , oppdatert: , 09:54 Stikkord: CO2-fangst, Luftkvalitetskriterier, Luftforurensninger CO2-fangst med aminer regnes som den mest aktuelle metoden for å komme raskt i gang med fjerning av CO2. Men i denne renseprosessen vil noe av aminene slippes ut i luften og brytes ned til andre stoffer som nitrosaminer og nitraminer. Folkehelseinstituttet (FHI) har på oppdrag fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) vurdert om disse nye utslippene er helseskadelige særlig med tanke på kreftrisiko. Resultatet av risikovurderingene oversendes i dag. De aktuelle aminene er stoffer som i seg selv er lite helseskadelige ved de konsentrasjonene som vil kunne forekomme f eks rundt gasskraftverk. Men aminene vil kunne inngå i kompliserte kjemiske reaksjoner i luften og danne nye stoffer slik som nitrosaminer og nitraminer. Disse omdannelsesproduktene kan påvirke helse og miljø. Det finnes relativt lite kunnskap om ulike helseeffekter for mange av disse stoffene, men det er kjent at flere av dem kan være svært kreftfremkallende. Kreftfaren avhenger av mengden stoff som slippes ut, hvor mye som omdannes i atmosfæren og hvor sterke de kreftfremkallende stoffene er. FHI har vurdert den kreftfremkallende evnen til stoffene som kan dannes i forbindelse med CO2-rensing. Nitrosodimetylamin (NDMA) ble funnet å være ett av de som kan være mest kreftfremkallende. Derfor er dette stoffet brukt for å beregne risikoen fra den totale mengden av forskjellige nitrosaminer i lufta. Usikkerhet om nitraminer Når det gjelder nitraminer, er det stor kunnskapsmangel, men stoffene i denne gruppen er generelt antatt å være mindre kreftfremkallende enn nitrosaminene. Imidlertid viser studier at det nitraminet man vet mest om (N-nitrodimetylamin) er et svært kreftfremkallende stoff, selv om det ikke er like potent som NDMA. FHI anbefaler derfor at man benytter risikoestimatet for NDMA også for nitraminene. Dette må anses som et risikoestimat som vil gi en god beskyttelse av befolkningen. Dersom nitraminer påvises i betydelige mengder i utslippet, vil det være et behov for mer kunnskap for at FHI skal kunne utføre en fullstendig risikovurdering. Anbefaling Ved utslipp fra fangstanlegg for CO2, anbefaler FHI at risikoestimatet for NDMA bør benyttes for den samlede konsentrasjonen av både nitrosaminer og nitraminer i luft og vann. Vi anbefaler maksimalnivåer som gir neglisjerbar eller minimal risiko for kreft ved eksponering for disse stoffene. FHI finner derfor at den samlede mengden av nitrosaminer og nitraminer ikke bør overstige 0,3 ng/m3 (nanogram/m3) luft. Pressevakt Folkehelseinstituttet tlf URL til denne artikkelen: Relaterte sider (se: Helseeffekter av aminer og deres nedbrytningsprodukter i forbindelse med CO2-fangst Relaterte dokumenter (se: Health effects of amines and derivatives associated with CO2 capture Relaterte lenker (se: Ny rapport om aminer og helserisiko. Klima og forurensningsdirektoratet Referansekode i Helserådet : MHV Stikkord: Aminer. Luftforurensning. CO2-rensing. Oppdatering pr. 1. april: Økning av tilfeller med yersiniose Publisert , oppdatert: , 13:56 Siden februar har Folkehelseinstituttet påvist en økning av tilfeller av en sjelden variant av bakterien Yersinia enterocolitica. Det er pr. 1. april registrert 18 personer som er smittet av bakterien. Det er ikke meldt om alvorlig sykdom. De syke er bosatt i Oslo, Akershus, Vestfold, Telemark, Oppland, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. Det er påvist bakterier med lik DNA-profil hos alle de femten personene, og derfor er det mistanke om en felles smittekilde. Fortsettelsen av denne artikkelen er identisk med artikkel med samme overskrift i Helserådet nr. 7/11 (side 7) Relaterte sider (se: Yersiniose Smittevernboka - Yersiniose Relaterte publikasjoner (se: Årsrapport 2010: Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2009 Relaterte lenker (se: Meldesystem for smittsomme sykdommer - statistikk Nettsaken om Yersiniose (mars 2011) på Mattilsynets nettsider Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Yersiniose. 9

10 Yersiniose-utbrudd: Bama trekker salatblanding fra markedet Publisert , oppdatert: , 18:18 Stikkord: Mage-/tarmsykdom, Næringsmiddelbårne infeksjoner (matsmitte) Bama trekker produktet Dole Ruccula Mix fra markedet. Intervjuer av pasienter i forbindelse med utbruddet av Yersinia enterocolitica O:9, har gitt mistanke om at Dole Ruccula Mix kan være smittekilden til utbruddet. Det understrekes at tilbaketrekkingen er gjort på bakgrunn av mistanke, og at man ikke vet med sikkerhet at det er dette produktet som er smittekilden til utbruddet. Siden februar har Folkehelseinstituttet påvist en økning av tilfeller av en sjelden variant av bakterien Yersinia enterocolitica. Det er så langt registrert 18 personer som er smittet av bakterien. Økning av tilfeller med yersiniose Intervjuer av pasienter har gitt mistanke til at salatblandingen Dole Ruccula Mix kan være smittekilden. Bama har derfor valgt å trekke dette produktet fra markedet. Vi viser til Bamas hjemmeside angående detaljer om hvilke produkter som trekkes tilbake. Tilbaketrekking av Ruccula Mix Tilbaketrekkingen skjer på bakgrunn om mistanke, og man kan ikke utelukke at andre næringsmidler kan være smittekilden til utbruddet. Man har foreløpig ikke fått svar på prøver av næringsmidler som er sendt inn til analyse. Det kan ta inntil 3 uker før man får svar på disse prøvene. Bakterien Yersinia enterocolitica kan være vanskelig å påvise i næringsmidler, og analysemetodene er tidkrevende. Folkehelseinstituttet jobber fortsatt med oppklaring av utbruddet i samarbeid med Mattilsynet og Veterinærinstituttet. URL til denne artikkelen: Relaterte sider (se: Smittevernboka - Yersiniose Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Yersiniose. Salatblanding. Nye tilfeller i yersiniose-utbruddet Publisert , oppdatert: , 14:37 Referanselaboratoriet ved Folkehelseinstituttet har siden februar påvist identisk stamme av Yersinia enterocolitica O:9 hos 20 pasienter bosatt over hele landet. Intervjuer av syke personer ga i forrige uke mistanke til en spesiell salatblanding som ble trukket fra markedet fredag. Videre undersøkelser har gitt mistanke til flere ferdig oppskårede salatblandinger kjøpt i butikk. Foreløpige undersøkelser utført ved Veterinærinstituttet styrker denne mistanken. Produsenten trekker derfor ytterligere ni salatblandinger fra markedet. Mattilsynet anbefaler forbrukere å ikke spise disse salatblandingene. Folkehelseinstituttet fortsetter etterforskningen i samarbeid med Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Om sykdommen Hvert år meldes det til Folkehelseinstituttet tilfeller av yersinose. De fleste tilfellene forekommer enkeltvis og flere tilfeller med felles kilde forekommer sjeldent i Norge. Yersiniabakterien smitter i hovedsak gjennom mat, men kan i sjeldne tilfeller også smitte fra person til person. De vanligste symptomene er diaré, feber og magesmerter, vanligvis av 1-3 ukers varighet. Sykdommen går i de fleste tilfellene over av seg selv. For å unngå smitte til andre, er det viktig at personer med diaré er nøye med håndvask etter toalettbesøk og før matlaging. Forebyggende tiltak Generelle forebyggende tiltak for å unngå smitte med Yersinia bakterien er: gjennomsteke eller gjennomkoke svinekjøtt og farsemat laget av svin unngå å smake på rått kjøtt, kjøttdeig eller farse vask grønnsaker unngå ikke-desinfisert drikkevann vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer, særlig svinekjøtt URL til denne artikkelen: Relaterte sider (se: Yersiniose Smittevernboka - Yersiniose Relaterte lenker (se: Mattilsynet: Bama trekker flere salatblandinger fra markedet Mattilsynet: Bama trekker salatblanding fra markedet Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Yersiniose. Oppfordrer til hodeluskampanje Publisert , oppdatert: , 10:19 Folkehelseinstituttet oppfordrer skoler og barnehager til å arrangere hodeluskampanje, gjerne helgen april. Koordinert sjekk og behandling av hodelus ser ut til å ha virkning på antall hodelustilfeller over tid. Organisasjonen LusfriNorge oppfordret til hodeluskampanje i uke 10. Skoler og barnehager som ikke arrangerte kampanje da, må gjerne gjøre det nå. En hodeluskampanje går ut på at skoler og barnehager informerer foreldre og foresatte om hodelus, og oppfordrer dem til å sjekke og eventuelt behandle barna for hodelus. Oppdatert informasjon om hodelus finnes på Folkehelseinstituttets nettsider. Folkehelseinstituttet har også laget en brosjyre om hodelus som er fin til utdeling, men rådene om behandling har endret seg noe etter at brosjyren ble laget. Her finner du: (se: Oppdatert informasjon om hodelus fra Folkehelseinstituttet Brosjyre om hodelus fra Folkehelseinstituttet Det var organisasjonen LusfriNorge som innførte nasjonale hodeluskampanjer i Den siste kampanjen de ledet aktivt var i I løpet av disse årene gikk salget av lusemidler ned, i følge tall fra apotekene. Dette indikerer at nasjonale hodeluskampanjer kan ha virkning på antall hodelustilfeller over tid. Folkehelseinstituttet er positiv til alle tiltak som setter fokus på forebygging og bekjempelse av hodelus. Her finner du: (se: LusfriNorge sine nettsider Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Lus. Hodelus 10

11 Smitteverndagene 19. og 20. mai program Publisert , oppdatert: , 14:35 Programmet for årets Smitteverndager som arrangeres på Clarion Hotel Royal Christiania (Biskop Gunnerus gate 3 ved Jernbanetorget) 19. og 20. mai 2011 er nå klart. Konferansen starter torsdag kl.10 og avslutes fredag kl Smitteverndagene er primært beregnet for smittevernansvarlig lege i kommunen og andre som arbeider med smittevern i kommunene. Andre interesserte er velkomne til å melde seg på. Konferansen er søkt godkjent som emnekurs for videre- og etterutdanning for spesialitetene allmennmedisin og samfunns medisin og for merittering til klinisk spesialist i sykepleie/ spesialsykepleie. Deltakerne må selv ordne med evt. overnatting. Det er reservert et antall rom (som holdes inntil 6 uker før konferansen) på Clarion Hotel Royal Christiania i forbindelse med konferansen. Dersom man ønsker å benytte seg av tilbudet kan man reservere rom ved å sende e-post til kristine.palmgren@choice.no Oppgi i så fall referansenr: 1036R Kursavgiften på kroner inkluderer lunsj begge dager. I år melder du deg på konferansen ved å utfylle skjema som finnes på weben. Påmelding til smittevernkonferansen (se Unntaksvis kan man også send en e-post med påmelding til msis@fhi.no. Husk da å oppgi full arbeidsgiveradresse og tittel. Påmeldingsfristen er 1. mai og fra denne dato anser vi påmeldingen som bindende og påmeldte vil bli fakturert da vi er økonomisk forpliktet overfor konferansehotellet. For program, se lenke nedenfor URL til denne artikkelen: Relaterte dokumenter (se Program Smitteverndagene 2011 (pdf) Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Smitteverndager. Oppdatering pr. 30. mars 2011: Tilfeller av harepest (tularemi) i Midt-Norge øker fortsatt Publisert , oppdatert: , 14:30 Hittil i år er det meldt 39 tilfeller av harepest hos personer bosatt i 13 kommuner i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal and Nord-Trøndelag. De fleste tilfellene er i Sør-Trøndelag. I fjor ble det registrert totalt 21 tilfeller av sykdommen over hele landet. Harepest er en bakteriesykdom som med noen års mellomrom gir lokale utbrudd blant harer og smågnagere, særlig hos lemen. Mennesker kan smittes gjennom direkte eller indirekte kontakt med syke, døde eller smittebærende dyr. Harepest kan smitte via forurenset drikkevann når smågnagere har druknet i vannkilden. I områder der det sist sommer var stor bestand av smågnagere, såkalt lemenår, skal man være spesielt oppmerksom. Sykdommen kan også spre seg gjennom bitt av slike dyr og ved inhalasjon av støv infisert med ekskrementer eller urin. Viktigst for forebygging av sykdommen er å unngå kontakt med syke eller døde gnagere, og å sørge for at gnagere ikke forurenser drikkevannskilder ved for eksempel å sjekke om det er døde dyr i brønnen, dekke brønnen til og tette alle eventuelle åpninger hvor smådyr kan trenge inn i brønnen. Symptomer på sykdom hos mennesker (tularemi) Sykdommen starter vanligvis akutt med feber, frysninger, hodepine og tretthet. Inkubasjonstiden er oftest 3-5 dager, men spenner fra under ett døgn til tre uker. Informasjon om kontakt med gnagere, eller opphold i områder med mye gnagere kan være en indikasjon på tularemi. Sykdommen opptrer i flere former avhengig av smittemåten. Ved smitte via drikkevann er de vanligste symptomene forstørrede lymfeknuter på halsen, mens det ved direkte kontakt med smittede dyr er vanligst å få betente sår på hendene. Det finnes antibiotika med god effekt på sykdommen, men ingen vaksine. Helsepersonell bør være spesielt oppmerksom på muligheten for tularemi hos personer med de symptomer som er beskrevet over. Forebygg sykdom ved å: sørge for at gnagere ikke forurenser drikkevannskilder ved å dekke brønnen til og tette alle eventuelle åpninger hvor smådyr kan trenge inn i brønnen. sjekke om det er døde dyr i brønnen. koke (eller på annen måte desinfisere) vann som kan være infisert av gnagere. ikke feie opp gnagerlort, men heller vaske med en fuktet klut og beskytte hendene med hansker. Smitte kan skje dersom støv fra syke gnagere eller deres avføring pustes inn. unngå kontakt med syke eller døde harer eller smågnagere. Jegere bør ikke håndtere harer som virker sjuke og oppfører seg unormalt. unngå å bli slikket av hunder og katter som nylig har vært i kontakt med dødt eller sykt vilt da de kan ha bakterien i munnhulen. URL til denne artikkelen: Relaterte sider (se Sørg for godt drikkevann på hytta Økning av tilfeller med harepest (tularemi) i Midt-Norge Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Tularemi. Harepest. Oppdatering 5.april: Meslingeutbruddet i Oslo Publisert , oppdatert: , 13:47 Fra 18. januar 2011 har vi hatt et utbrudd av meslinger knyttet til innvandrermiljøer i Oslo. Utbruddet startet med at et uvaksinert barn ble smittet av en syk slektning på besøk fra Etiopia et par uker tidligere. I alt er det nå bekreftet meslingesykdom hos 18 personer, mens 4 fortsatt er under utredning. De syke er bosatt i flere bydeler i Oslo. Aldersspredningen er på de syke er fra 7 måneder til 42 år. De aller fleste har ikke fått vaksine mot meslinger (MMR), 8 av disse har vært under alderen hvor MMR- vaksine settes (15 måneder). Fire av de syke er helsepersonell, og er smittet i forbindelse med arbeid på sykehus/ legekontor. Det er videre klart at noen av de syke er smittet på venterom ved legevakten. To ulike virusstammer Genteknologiske undersøkelser viser at alle unntatt to er smittet av samme virusvariant. En kvinne ble smittet i Spania. Hun hadde en meslingevirustype som for tiden forårsaker utbrudd i Sør-Europa. Et barn som ble sykt noen dager etterpå viste seg å ha den samme virustypen. Vi har grunn til å anta at barnet er smittet på legevaktens venterom. Takket være genetiske undersøkelser av virusprøver kan vi fastslå at det foreligger to forskjellige utbrudd blant de 18 bekreftede syke. Tidslinje for meslingeutbruddet i Oslo 2011 (pdf) (se 11

12 Det pågående meslingeutbruddet viser at det finnes uvaksinerte grupper hvor sykdommen får fotfeste. Dette gjør at barn som er under vaksinealder, og voksne som ikke har hatt effekt av vaksinen, blir utsatt for smitte og blir syke. Vaksinen gir effektiv beskyttelse hos 95 %. Helsepersonell bør sørge for god informasjon til foreldre, og bidra til at vaksinedekningen holdes så høy at vi unngår slike lokale utbrudd. Videre bør leger bidra til sikker diagnose ved å ta spytt- og blodprøver av alle hvor de mistenker meslinger eller andre barnesykdommer som vi vaksinerer mot (meslinger, røde hunder og kusma). Informasjon om prøvetaking ved mistanke om meslinger (se Meslinger er den alvorligste av virussykdommene vi vaksinerer mot i barnevaksinasjonsprogrammet. Det er de yngste barna, og barn med andre sykdommer som er mest utsatt for alvorlige komplikasjoner. URL til denne artikkelen: Relaterte sider (se: Flere meslingetilfeller i Oslo Smittevernboka Meslinger (morbilli) Vaksinasjonsboka Meslingvaksine Relaterte dokumenter (se: Tidslinje for meslingeutbruddet i Oslo 2011 (pdf) Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Meslinger. Nye faglige råd om tiltak i nærmiljøet ved tilfelle av meningkokksykdom Publisert , oppdatert: , 14:22 Stikkord: Meningokokk (se Hjernehinnebetennelse), Hjernehinnebetennelse Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Helsedirektoratet og fagmiljøer utarbeidet nye faglige råd om tiltak i nærmiljøet ved mistenkt eller påvist tilfelle av meningokokksykdom. Disse faglige rådene erstatter tidligere Råd om forebyggelse og kontroll av meningokokksykdom fra De viktigste endringene i de faglige rådene er at penicillinbehandling til nærkontakter erstattes med vurdering av bærerskapsutrydding hos personer i nærmiljøet. Hensikten med bærerskapsutrydding er å hindre at asymptomatiske bærere kan smitte nye personer og at eventuelle nysmittede ikke utvikler sykdom. Råd om vaksinasjon rundt et meningokokktilfelle er stort sett uendret. De nye faglige rådene om tiltak i nærmiljøet ved mistenkt eller påvist tilfelle av meningokokksykdom er nærmere beskrevet i det reviderte meningokokksykdomkapitlet i Smittevernboka som e-bok (se lenke under). URL til denne artikkelen: Relaterte sider (se: Smittevernboka - Meningokokksykdom Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Meningokokkinfeksjon Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2010 Publisert , oppdatert: , 11:06 Stikkord: Hivinfeksjoner (aids) Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Selv om hivtallene har gått noe ned i Norge de to siste årene fra toppen i 2008 skyldes dette færre hivtilfeller blant nyankomne innvandrere og ikke redusert smittespredning blant personer bosatt i Norge. Blant menn som har sex med menn er hivsituasjonen fortsatt urovekkende. I 2010 ble det diagnostisert 258 nye hivsmittede i Norge, 173 (67 %) menn og 85 kvinner. Dette er en moderat nedgang fra 283 diagnostiserte tilfeller i 2009 (fig 1), og skyldes i hovedsak færre tilfeller påvist blant innvandrere smittet før ankomst til Norge. Figur 1. Hivinfeksjon i Norge etter diagnoseår. 12

13 Blant homoseksuelt smittede menn holder hivtallene seg vedvarende høye. Hos heteroseksuelt smittede personer som var bosatt i Norge da de ble smittet, påvises det høyeste antall hivtilfeller noe år. Forekomsten av hiv blant stoffmisbrukere i Norge holder seg på et stabilt lavt nivå (tab 1). Totalt er det nå diagnostisert hivpositive i Norge, menn og kvinner. Tabell 1. Hivinfeksjon i Norge etter smittemåte og diagnoseår. Helt siden 2003 da hivtallene blant MSM begynte å øke kraftig i Norge har smittesituasjonen blant MSM vært preget av at mange smittes ved tilfeldig eller anonym sex i Norge eller i utlandet. I 2010 oppga 59 (69 %) av de nydiagnostiserte at de ble smittet av en tilfeldig partner, 13 av fast partner og for 13 tilfeller var relasjonen til smittekontakten ukjent. Indikasjonen for å ta hivtesten var for 36 (42 %) pasientens eget ønske, 25 ble testet pga. kliniske symptomer på hivsykdom (hvorav fem hadde aids og 10 akutt hivinfeksjon), 19 pga. annen rutineundersøkelse i kontakt med helsevesenet. Bare 5 personer ble påvist hivpositive som ledd Menn som har sex med menn Blant menn som har sex med menn (MSM) ble det påvist 85 hivtilfeller i 2010 mot 88 i Selv om antall påviste hivtilfeller i gruppen har gått svakt ned de siste to årene fra toppåret 2008, anser vi den epidemiologiske situasjonen i denne gruppen for uforandret med vedvarende høye smittetall. Av tilfellene meldt i 2010 er 60 % smittet i løpet av de to siste årene. Figur 2 viser at det store flertallet av MSM har blitt smittet i Norge. Innenlands smitte blant MSM utgjør 70 % av tilfellene siden Oslo dominerer som smittested med 76 % av de innenlandske smittetilfellene. Også i 2010 er Oslo oppgitte som hyppigste smittested blant menn som har sex med menn med 46 av de 85 tilfellene, mens 12 er smittet andre steder i Norge, hvorav fem i Bergen. Antall MSM smittet i utlandet har også økt siden Av de 26 som oppgis smittet i utlandet i 2010 er 12 smittet i Europa, seks i Amerika og fire hver i Afrika og Asia. For ett tilfelle var smittestedet ukjent. Andelen hivpositive MSM med innvandrerbakgrunn har vært økende de siste årene. Av de 85 tilfellene meldt i 2010 er det 30 personer med innvandrerbakgrunn, hvorav 18 ble smittet mens de var bosatt i Norge og 12 smittet før innvandring til Norge (figur 2). Disse er jevnt fordelt på vestlige og ikke-vestlige land. Figur 2. Hivinfeksjon hos MSM etter diagnoseår og smittested i smitteoppsporing. For 34 (40 %) ble hivtesten tatt hos allmennpraktiker, 28 ble testet på klinikker for seksuelt overførte infeksjoner, 22 på sykehusavdeling/poliklinikk og en ble testet på ungdomshelsestasjon. Median alder for de meldte hivpositive MSM har gjennom mange år holdt seg stabil på rundt 36 år, men har for 2010 tilfellene gått ned til 32 år (16 69). Av tilfellene meldt i 2010 var 14 personer 25 år eller yngre på diagnosetidspunktet. Heteroseksuelt smittede Et stort flertall av heteroseksuelt smittede som påvises hivpositive i Norge er personer av utenlandsk opprinnelse. Basert på informasjon til MSIS om tidligere negative hivtester og gode smitteanamneser, kan man i stor grad vurdere om personer med utenlandsk bakgrunn er smittet før eller etter ankomst til Norge. For å gi et bedre bilde av hivepidemien blant heteroseksuelle har vi delt de heteroseksuelt smittede i to grupper, hhv. de som var bosatt i Norge da de ble smittet (tab 2) og de som var smittet før ankomst til Norge (tab 3). Smittet mens bosatt i Norge I 2010 ble 57 personer (37 menn og 20 kvinner) diagnostisert etter heteroseksuell smitte mens de var bosatt i Norge. Dette representerer en klar økning i forholdt til siste fem års statistikk. Gjennomsnittlig har det tidligere blitt meldt 41 tilfeller årlig i denne gruppen. Inntil for få år siden var de fleste i denne gruppen personer med norsk bakgrunn, men antallet personer med innvandrerbakgrunn smittet mens de er bosatt i Norge har økt de senere årene, og utgjør nå om lag en tredjedel av tilfellene smittet heteroseksuelt. I 2010 sees en økning i antall tilfeller både blant personer med norsk bakgrunn og en fortsatt økning i gruppen med innvandrerbakgrunn. Ti av de 20 kvinnene og sju av de 37 mennene meldt i 2010 har innvandrerbakgrunn. Disse 17 personene med innvandrerbakgrunn er i hovedsak smittet i innvandrermiljøet i Norge eller på besøk i tidligere hjemland. Som tidligere år smittes de fleste kvinnene i Norge av sin ektefelle eller faste partner som også selv er heteroseksuelt smittet. Av de 20 kvinnene påvist i 2010 ble 17 smittet i Norge og 13 av dem ble smittet av ektefelle eller fast partner. Som det fremkommer i tabell 2 har det de siste årene sjeldent blitt påvist heteroseksuell 13

14 smitteoverføring fra biseksuelle menn og stoffmis-brukere i Norge. Som tidligere år smittes de fleste menn i utlandet, 57 % av tilfellene i 2010, og Thailand dominerer som tidligere som hyppigste smittested med 12 tilfeller i Median alder for mennene ved diagnosetidspunktet var 45 år (19-71) og for kvinnene 32 år (23-71). To av mennene og fire av kvinnene var 25 år eller yngre på diagnosetidspunktet. Tabell 2. Smittested og smittekildens smittemåte for personer som er hivsmittet heteroseksuelt mens de bodde i Norge etter diagnoseår. Øvrige tilfeller meldt i 2010 Det ene barnet meldt med perinatal hivsmitte i 2010 ble født i Afrika. Siste påviste tilfelle av perinatal smitte hos barn født i Norge var i Blant de fire tilfellene med annen/ukjent smittebakgrunn er det to norskfødte menn og to menn med innvandrerbakgrunn der smittemåten fortsatt ikke er endelig klarlagt. Fylkesfordeling Smittet før ankomst til Norge Denne gruppen består i hovedsak av personer som kommer til Norge som asylsøkere eller familieinnvandrere. I 2010 ble det diagnostisert 100 nye hivtilfeller i gruppen, 62 kvinner og 38 menn, mot 126 tilfeller i Denne nedgangen må sees i sammenheng med at det kom vel 7000 færre asylsøkere til Norge i 2010 i forhold til 2009, i 2010 mot i 2009 (tall fra UDI). Det store flertallet i denne gruppen (75 % i 2010) kommer som tidligere fra Afrika, hyppigst fra Øst-Afrika. De fleste fra Asia er som tidligere thailandske kvinner (12 i 2010) som kommer til Norge som ledd i familieinnvandring med norsk ektemann. Median alder for 2010-tilfellene var 37 år (21-58) for menn og 31 år (21-48) for kvinner. Det er fortsatt antall nyankomne asylsøkere/innvandrere og mottakssituasjonen i fylkene som i størst grad påvirker årlige svingninger i hivtallene i de enkelte fylker. I både Oppland og Nordland kommer økningen i 2010 i gruppen asylsøkere/innvandrere. Tilsvarende skyldes nedgangen i Sogn og Fjordane og Østfold i 2010 nedgang i denne gruppen. Utover dette har det ikke vært vesentlige endringer i noe fylke de siste årene (tab 4). Tabell 4. Hivinfeksjon i Norge etter bostedsfylke på diagnosetidspunktet (kumulativ rate per innbyggere Tabell 3. Opprinnelsesverdensdel for personer som er heteroseksuelt smittet med hiv før de kom til Norge etter diagnoseår. Injiserende stoffmisbrukere Av de 11 tilfellene meldt i 2010 er det åtte menn og tre kvinner, hvorav fem er innvandrere som er smittet i opprinnelige hjemland før de kom til Norge. Fire av disse kommer fra Øst-Europa. Av de seks tilfellene smittet i Norge er tre smittet i Oslo, og de tre øvrige i ulike kommuner. Median alder for tilfellene i 2010 var 38 år (26-52). Andelen hivpositive stoffmisbrukere smittet før ankomst Norge har økt de siste 10 årene, og utgjør 28 % (35) av de 126 hivtilfellene påvist blant misbrukere totalt i denne tiårsperioden. Av de 35 tilfellene smittet før ankomst Norge kommer 69 % fra land i Øst-Europa. 14

15 Kommentar Etter en topp i 2008 har antall nydiagnostiserte hivtilfeller i Norge vist en liten nedgang de siste to årene. Dette skyldes hovedsakelig en nedgang i nyankomne hivsmittede asylsøkere og familieinnvandrere. For gruppen menn som har sex med menn er situasjonen fortsatt svært bekymringsfull. Antall nydiagnostiserte tilfeller har holdt seg stabilt høyt de siste åtte årene. I tillegg har man sett en tilsvarende økning i antall meldte tilfeller av syfilis og gonoré i gruppen. Den samme utviklingen ser man i de fleste vestlige land. Hovedutfordringen i det forebyggende arbeidet i denne gruppen er nå, på bakgrunn av den alvorlige epidemiologiske situasjonen, å få den store gruppen MSM som har valgt bort kondom til igjen å innse nødvendigheten av å bruke kondom. Tidlig diagnostikk er også et prioritert mål i det forebyggende arbeidet. MSM bør jevnlig tilbys undersøkelse for å avdekke seksuelt overførbare infeksjoner når de oppsøker fastlege eller andre helsetjenestetilbud. Seksuelt aktive MSM oppfordres til å sjekke seg årlig, og menn med flere partnere bør undersøke seg oftere. Åpenhet om, og aksept av, pasientens seksuelle orientering er en forutsetning når tema seksuell helse drøftes. Blant heteroseksuelle bosatt i Norge ble det i 2010 påvist flere hivtilfeller enn noe år tidligere. Det er for tidlig å si om dette innebærer en generell trend med økt heteroseksuell smittespredning i den norske populasjonen, men situasjonen må følges nøye. Antall heteroseksuelle hivsmittede øker år for år både i Norge og i utlandet, og med fortsatt lav trusseloppfatning i forhold til smitterisiko og lav kondombruk ved tilfeldig sex øker sårbarheten også for denne gruppen. Antall hivpositive innvandrere vil variere fra år til år avhengig av antall asylsøkere og familie-innvandrere som kommer til landet. Folkehelseinstituttet antar at om lag hivpositive innvandrere nå bor i Norge. Et viktig mål i det forebyggende arbeidet vil fortsatt være å sikre tidlig diagnostikk og god oppfølging av de hivsmittede i denne gruppen samt sikre en stor innvandrerpopulasjon i Norge tilstrekkelig kunnskap om hiv til å møte det økende smittepresset både internt i innvandrermiljøene i Norge og på reise i utlandet. Aust-Agder: Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand Vest-Agder: Kristiansand, Søgne, Mandal, Lindesnes, Lyngdal, Farsund og Flekkefjord Telemark: Kragerø, Bamble, Porsgrunn Vestfold: Larvik, Sandefjord Flått forekommer hovedsakelig i kyst- og dalområder med løvskog, kratt og frodig underskog i områder hvor vintrene ikke er for lange og kalde. Det kan være store lokale forskjeller på forekomsten av flått innen en kommune. Lokale smittevernmyndigheter bør ta hensyn til evt. kjennskap til slike hot spots når man går ut med informasjon til innbyggere og feriegjester i kommunen. Det er de siste årene også blitt registrert tilfeller av skogflåttencefalitt i Fjällbacka og Grebbestadområdet i Bohuslän i Sverige. Svenske helsemyndigheter anbefaler at fastboende eller personer som om sommeren ferdes mye i skog og mark i disse områdene tilbys vaksine. Skogflåttenecefalitt må ikke forveksles med bakteriesykdommen Lyme borreliose. Denne sykdommen overføres også gjennom flåttbitt, men mot denne sykdommen finnes det ikke vaksine. Folkehelseinstituttet får hvert år meldt i overkant av 300 tilfeller av Lyme borreliose, der de smittede har utviklet sykdomstegn av ulik alvorlighetsgrad. Flest tilfeller forekommer i kystområder på begge sider av ytre Oslofjord, Telemark og Agderfylkene. Sykdommen skal behandles med antibiotika. Figur: Meldte tilfeller av skogflåttencefalitt meldt MSIS, Folkehelseinstituttet med antatt smittested Norge URL til denne artikkelen: Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: HIV. AIDS. Utvidet område for anbefalt vaksine mot virussykdommen skogflåttencefalitt Publisert , oppdatert: , 11:05 Folkehelseinstituttet har tidligere anbefalt at personer bosatt eller på besøk i enkelte kommuner i Agderfylkene, Telemark eller Vestfold og som ferdes mye i skog og mark og erfaringsmessig ofte blir bitt av flått, vurderer å bli vaksinert mot sykdommen skogflåttencefalitt. Anbefalingene om å vurdere vaksinasjon utvides nå til også å gjelde områder i Sandefjord kommune. Bakgrunnen er at det i 2010 er meldt et tilfelle av skogflåttencefalitt hvor den syke er antatt smittet i Sandefjord. Skogflåttencefalitt skyldes en infeksjon med TBE-viruset som kan gi alvorlig sykdom i form av hjernebetennelse. Viruset forekommer mange steder i Europa og har i de senere år etablert seg også i kystdistriktene i Sør-Norge. Likevel er forekomsten av sykdom fortsatt lav i Norge. De aktuelle kommunene hvor det er risiko for å bli eksponert for TBEviruset ved flåttbitt og hvor det bør vurderes å gi vaksine til personer som ferdes mye i skog og mark og som erfaringsmessig ofte blir bitt av flått er da: Vaksine mot skogflåttencefalitt Vaksinen mot skogflåttencefalitt (TBE-vaksinen) har en beskyttelseseffekt på om lag 95 % etter fullført grunnvaksinasjon (3 doser). Vaksinen settes med sprøyte i overarmen (intramuskulært i deltoidområdet) og kan gis til personer over 1-årsalder. Grunnvaksinasjon består av 2 doser med 1-3 måneders intervall. Intervallet mellom 1. og 2. dose kan reduseres til 14 dager hvis det er behov for rask beskyttelse. Tredje dose gis etter 5-12 måneder (før neste sesong). Ved behov for fortsatt beskyttelse gis en oppfriskningsdose (booster) med TBE-vaksine etter 3 år og 15

16 deretter hvert 3-5. år. Generelt bør intervallet for boosterdose ikke overstige 3 år for personer eldre enn 60 år. Vaksine kan fås ved henvendelse til fastlegen. Unngå flåttbitt Det viktigste forebyggende tiltaket mot begge disse sykdommene er å bruke lange bukser og være godt tildekket ved anklene når man ferdes på områder med mye flått. Gå på stier i stedet for på steder med høyt gress, lyng og kratt. Bruk av insektmidler med dietyltoluamid på hud og klær reduserer antall flått som fester seg. Det er som regel ikke mulig å foreta en bekjempelse av flått i naturen. For å redusere forekomsten av flått kan det hjelpe noe hvis man fjerner høyt gress, busker og kratt. Fjern flått fra hud og klær Etter ferdsel i områder med mye flått bør man inspisere huden, spesielt hos barn. Likeledes bør man lete etter flått på tøyet, også på vrangen. Det anbefales å dusje for å skylle bort flått som ikke har festet seg. Flått fjernes best ved å trekke den rett ut ved hjelp av pinsett eller fingre. Smøring med fett eller bruk av eter anbefales ikke. URL til denne artikkelen: Relaterte sider (se Smittevernboka - Skogflåttencefalitt Vaksine mot skogflåttencefallitt (TBE) Referansekode i Helserådet : TSS Stikkord: Flått. Skogflåttencefalitt. HELSERÅDET Nytt fra emnebibliotek for samfunnsmedisin og folkehelsearbeid Helsebiblioteket, Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004 St. Olavs plass, 0130 Oslo Redaktør: Anders Smith Telefon Internett: e-post: smi@helsebiblioteket.no 16

Lovvedtak 64. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011)

Lovvedtak 64. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011) Lovvedtak 64 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 423 L (2010 2011), jf. Prop. 90 L (2010 2011) I Stortingets møte 14. juni 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om folkehelsearbeid

Detaljer

INNHOLD. LOV nr 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

INNHOLD. LOV nr 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Page 1 of 10 LOV 2011-06-24 nr 29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) DATO: LOV-2011-06-24-29 DEPARTEMENT: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2012-01-01

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), med merknader til de enkelte bestemmelsene

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), med merknader til de enkelte bestemmelsene Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), med merknader til de enkelte bestemmelsene Opptrykk til fylkesvise samlinger høsten 2011 Folkehelseloven ble vedtatt i Stortinget 24. juni 2011, og trer i kraft

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I-6/2011 201104666 16. desember 2011 IKRAFTSETTING AV LOV OM FOLKEHELSEARBEID (FOLKEHELSELOVEN)

Nr. Vår ref Dato I-6/2011 201104666 16. desember 2011 IKRAFTSETTING AV LOV OM FOLKEHELSEARBEID (FOLKEHELSELOVEN) Rundskriv Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Nr. Vår ref Dato I-6/2011 201104666 16. desember 2011 IKRAFTSETTING AV LOV OM FOLKEHELSEARBEID (FOLKEHELSELOVEN) Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Hva er samhandlingsreformen? Norsk Tannverns konferanse 12. mars 2013 Anders Smith, seniorrådgiver/lege

Hva er samhandlingsreformen? Norsk Tannverns konferanse 12. mars 2013 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Hva er samhandlingsreformen? Norsk Tannverns konferanse 12. mars 2013 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Samhandlingsministeren Norsk Tannvern 12. mars 2013 2 Siden begynnelsen av 1970-årene har vi snakket

Detaljer

Høringsuttalelse til Lov om folkehelsearbeid Eigersund kommune.

Høringsuttalelse til Lov om folkehelsearbeid Eigersund kommune. Høringsuttalelse til Lov om folkehelsearbeid Eigersund kommune. Eigersund kommune ønsker å komme med følgende høringsuttalelse i forbindelse med Forslag til ny folkehelselov Samhandlingsreformen fra Helse-

Detaljer

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har

Detaljer

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn 19.11.13. Kommunens rolle Folkehelseloven Folkehelse er et ansvar for kommunen: Folkehelseloven 1. Formål Formålet

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik Folkehelseloven Hanne Mari Myrvik 2.3.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters ansvar Oversiktsarbeidet

Detaljer

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid Disposisjon 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid 3. Støtte til kommunene 2 En enkel(?) definisjon av folkehelsearbeid «Folkehelsearbeid

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. juni 2019 kl. 17.35 PDF-versjon 21. juni 2019 21.06.2019 nr. 46 Lov om endringer i

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

LOVDATA. NO. UTDRAG FRA AKTUELLE LOVER Kurs for tillitsvalgte i samarbeidsorgan

LOVDATA. NO. UTDRAG FRA AKTUELLE LOVER Kurs for tillitsvalgte i samarbeidsorgan LOVDATA. NO UTDRAG FRA AKTUELLE LOVER Kurs for tillitsvalgte i samarbeidsorgan 1 Helse og omsorgstjenesteloven: Kapittel 2. Forholdet til andre lover 2-1. Forholdet til helsepersonelloven Helsepersonelloven

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid Regelverk Verktøy Kapasitet Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse,

Detaljer

Kunngjort 15. desember 2017 kl PDF-versjon 15. desember Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. (helsetilsynsloven)

Kunngjort 15. desember 2017 kl PDF-versjon 15. desember Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. (helsetilsynsloven) NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 15. desember 2017 kl. 15.25 PDF-versjon 15. desember 2017 15.12.2017 nr. 107 Lov om statlig

Detaljer

Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering

Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering v/toril Attramadal og Hubert Dirven KURS B I SAMFUNNSMEDISIN Oslo, 6.-8. mai 2018 Miljørettet helsevern Lokalt folkehelsearbeid En

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 55 Lov om endringer i

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), med merknader til de enkelte bestemmelsene. Opptrykk til fylkesvise samlinger høsten 2011

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), med merknader til de enkelte bestemmelsene. Opptrykk til fylkesvise samlinger høsten 2011 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), med merknader til de enkelte bestemmelsene Opptrykk til fylkesvise samlinger høsten 2011 Folkehelseloven ble vedtatt i Stortinget 24. juni 2011, og trer i kraft

Detaljer

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1.Lovens formål Formålet med loven er at behandling av helseopplysninger skal skje

Detaljer

Skaderegistrering og bruk av skadedata

Skaderegistrering og bruk av skadedata Skaderegistrering og bruk av skadedata Seminar i 15. nov. 2012 Anders Smith, Helsedirektoratet Hjemmelsgrunnlag? Hva er hjemmelsgrunnlaget i helselovgivningen for å drive skadeforebyggende arbeid? Hva

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune

Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune Stefan Løvsletten Kommuneoverlege Kommunestyremøte NLK 23.10.12 Lov om Folkehelse Tidligere Lov om kommunehelsetjenesten ble fra 1/1-12

Detaljer

Besl. O. nr. 37. (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 37. Jf. Innst. O. nr. 24 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 81 (2005-2006)

Besl. O. nr. 37. (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 37. Jf. Innst. O. nr. 24 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 81 (2005-2006) Besl. O. nr. 37 (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 37 Jf. Innst. O. nr. 24 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 81 (2005-2006) År 2006 den 5. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 22. juni 2018 kl. 15.10 PDF-versjon 22. juni 2018 22.06.2018 nr. 76 Lov om endringer i

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Folkehelseloven konsekvenser for kommunene v/daglig leder KS Nordland Elin Bye

Folkehelseloven konsekvenser for kommunene v/daglig leder KS Nordland Elin Bye Folkehelseloven konsekvenser for kommunene v/daglig leder KS Nordland Elin Bye Der livet leves som har 5 millioner innbyggere får gode tjenester fra vugge til grav Hva er KS? KS er ikke: et tilsyn for

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Plan og bygningslovkonferansen i Elverum Randi Wahlsten Fagleder folkehelse Strategisk Stab

Plan og bygningslovkonferansen i Elverum Randi Wahlsten Fagleder folkehelse Strategisk Stab Plan og bygningslovkonferansen i Elverum 2013 Randi Wahlsten Fagleder folkehelse Strategisk Stab Folkehelseloven 3. Definisjoner I loven her menes med a) folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift om

Detaljer

Miljørettet helsevern hjemme og i andre innemiljøer

Miljørettet helsevern hjemme og i andre innemiljøer Miljørettet helsevern hjemme og i andre innemiljøer Statens stråleverns radonkonferanse 27. november 2013 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Sett fra helsemyndighetenes side: Folkehelseloven Miljørettet

Detaljer

Aktuelle saker i Helse- og omsorgsdepartementet. Tønsberg, 11.05. 2009 Arne Marius Fosse

Aktuelle saker i Helse- og omsorgsdepartementet. Tønsberg, 11.05. 2009 Arne Marius Fosse Aktuelle saker i Helse- og omsorgsdepartementet Tønsberg, 11.05. 2009 Arne Marius Fosse Noen aktuelle saker 1. Samhandlingsreformen en reform for forebygging? 1. Ny folkehelselov 1. Gjennomgang av miljørettet

Detaljer

Regionalsamling folkehelse Haugalandet. 19. Mars 2015 Seniorrådgiver Helge A. Haga

Regionalsamling folkehelse Haugalandet. 19. Mars 2015 Seniorrådgiver Helge A. Haga Regionalsamling folkehelse Haugalandet 19. Mars 2015 Seniorrådgiver Helge A. Haga 1 Hjemmelsgrunnlag for tilsynet Folkehelselovens 31. Statlig tilsyn med lov om folkehelsearbeid Fylkesmannen skal føre

Detaljer

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 1. desember 1995 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 8 annet ledd,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016 St.meld. nr 19, Folkehelsemeldingen, påpeker at folkehelsearbeid både handler om å fremme livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i sosialt fellesskap som gir

Detaljer

15/10 HELSE I ALT VI GJØR FORSLAG TIL NY FOLKE- HELSELOV

15/10 HELSE I ALT VI GJØR FORSLAG TIL NY FOLKE- HELSELOV 15/10 Postboks 7004, St. Olavs plass 0130 Oslo ISSN 0806-7457 22. oktober 2010 18. årgang TRE VIRKEMIDLER I SAMHANDLINGSREFORMEN Dette nummeret av ʼHelserådetʼ er i stor grad viet viktige virkemidler i

Detaljer

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde Komité for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid Gunn Randi Fjæstad (Ap) - leder Berit Haveråen (Ap) Svein Borkhus

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE Saksfremlegg Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg for

Detaljer

Folkehelse. Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen folkehelse

Folkehelse. Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen folkehelse Folkehelse Oversikt over kommunens lovpålagte oppgaver innen folkehelse Denne oversikten omfatter eksempler på helsefremmende og forebyggende oppgaver og de tiltak som er rettet mot befolkningen generelt.

Detaljer

Ny folkehelselov miljørettet helsevern i sentrum av folkehelsearbeidet. Arne Marius Fosse og Ragnhild Spigseth

Ny folkehelselov miljørettet helsevern i sentrum av folkehelsearbeidet. Arne Marius Fosse og Ragnhild Spigseth Ny folkehelselov miljørettet helsevern i sentrum av folkehelsearbeidet Arne Marius Fosse og Ragnhild Spigseth Disposisjon Samhandlingsreformen og folkehelse Folkehelseutfordringer Miljørettet helsevern

Detaljer

Gruppeoppgåve Gruppe 1

Gruppeoppgåve Gruppe 1 Gruppeoppgåve Gruppe 1 Kurs B Samfunnsmedisin Fevik Deltakarar: Farhat, Natalie, Tarja, Anne Mathilde og Tord Utfordring Lang og kompleks sak, med mange runder og fleire instansar på ulike forvaltningsnivå

Detaljer

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. FOR 1995-12-01 nr 928: Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. INNHOLD Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. Formål

Detaljer

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni Lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni Lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 56 Lov om Statens undersøkelseskommisjon

Detaljer

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013 Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt

Detaljer

Ny folkehelselov nye roller og ansvarsfordeling

Ny folkehelselov nye roller og ansvarsfordeling Ny folkehelselov nye roller og ansvarsfordeling Folkehelsedagane i Sogn og Fjordane 8. nov. 2011 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Helse i alt vi gjør! Folkehelse Førde 8.11.2011 2 Dette inviterer til

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

Lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv.

Lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. Lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1.Formål Loven har til formål å beskytte mindreårige mot skadelig påvirkning fra levende bilder. 2.Definisjoner

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? v /Tone P. Torgersen, Hdir Disposisjon: 1. Hva er viktig for de som jobber med mhv i kommunene MHV

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Samhandling er i gang over alt 2 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Redskap for politisk og faglig styring God kvalitet i alle ledd Fremme helse og forebygging

Detaljer

Lovverk, veiledere/bistand og organisering av miljørettet helsevern

Lovverk, veiledere/bistand og organisering av miljørettet helsevern Lovverk, veiledere/bistand og organisering av miljørettet helsevern Finn Martinsen, avdeling miljø og helse Helsedirektoratets ansvar og rolle på folkehelseområdet ( 24 i folkehelseloven) Fagorgan, regelverksforvalter

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 53 Lov om endringar i

Detaljer

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Avd.dir. Kjell Røynesdal Tannvernseminar 12. mars 2013 Virkemidler i reformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Hva har relevans for tannhelsetjenesten?

Detaljer

Besl. O. nr. 84. Jf. Innst. O. nr. 79 ( ) og Ot.prp. nr. 89 ( ) År 2000 den 5. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 84. Jf. Innst. O. nr. 79 ( ) og Ot.prp. nr. 89 ( ) År 2000 den 5. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 84 Jf. Innst. O. nr. 79 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 89 (1998-1999) År 2000 den 5. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om helsemessig og sosial beredskap Kapittel

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV

HØRINGSUTTALELSE: FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV RÅDMANNEN Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO postmottak@hod.dep.no Deres ref.: Vår ref.: 11/61-475/11 - G10 &13 Dato: 13.01.2011 HØRINGSUTTALELSE: FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV Lenvik

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Sunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet "Forslag til ny folkehelselov":

Sunndal kommune ved oppvekst- og omsorgsutvalget avgir slik høringsuttale til høringsdokumentet Forslag til ny folkehelselov: Sunndal kommune Arkiv: 113 Arkivsaksnr: 2009/988-13 Saksbehandler: Kari Thesen Korsnes Saksframlegg Utval Oppvekst- og omsorgsutvalget Utval ssak Møtedato Forslag til ny folkehelselov - høringsuttale Rådmannens

Detaljer

Tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolene

Tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolene Tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolene - Regelverket, rundskriv og faglige normer - Anders Smith, seniorrådgiver/lege. Helsedirektoratet Regelverk for skole- (og barnehagemiljø) Folkehelseloven

Detaljer

Kunngjort 21. juni 2017 kl PDF-versjon 21. juni 2017

Kunngjort 21. juni 2017 kl PDF-versjon 21. juni 2017 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. juni 2017 kl. 15.05 PDF-versjon 21. juni 2017 21.06.2017 nr. 89 Lov om endringer i

Detaljer

Statsbudsjettet og folkehelseloven

Statsbudsjettet og folkehelseloven Statsbudsjettet og folkehelseloven Olov Belander, olb@helsedir.no Avd. nasjonalt folkehelsearbeid Nettverksmøte Frilufsrådenes Landsforbund 26.10.2011 1 Helsedirektoratets organisering Divisjon folkehelse

Detaljer

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:

Detaljer

Samhandlingsreformern i kortversjon

Samhandlingsreformern i kortversjon Samhandlingsreformern i kortversjon http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kam panjer/samhandling/omsamhandlingsreformen/samhandlingsref ormen-i-kortversjon.html?id=650137 Bakgrunn Helse- og omsorgsminister

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Besl. O. nr ( ) Odelstingsbeslutning nr Jf. Innst. O. nr. 111 ( ) og Ot.prp. nr. 69 ( )

Besl. O. nr ( ) Odelstingsbeslutning nr Jf. Innst. O. nr. 111 ( ) og Ot.prp. nr. 69 ( ) Besl. O. nr. 117 (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 117 Jf. Innst. O. nr. 111 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 69 (2002-2003) År 2003 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; erfaringer og effekt

Forebyggende helsearbeid; erfaringer og effekt FORVALTNINGSREVISJON Forebyggende helsearbeid; erfaringer og effekt PROSJEKTPLAN Snåsa kommune MAI 2019 FR 1079 1 SAMMENDRAG AV PROSJEKTPLAN Problemstilling Har Snåsa kommune etablert et systematisk og

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur Oversiktsarbeidet «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september 2015 Folkehelseloven 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen A: opplysninger som statlige helsemyndigheter

Detaljer

Forskrift om miljørettet helsevern hvilke krav gjelder? Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk

Forskrift om miljørettet helsevern hvilke krav gjelder? Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk Forskrift om miljørettet helsevern hvilke krav gjelder? Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk Legionelladagen 2014 Regelverk per 2014 Forskrift om miljørettet helsevern Bassengbadforskriften

Detaljer

Ny folkehelselov. Fylkesforum folkehelse Hanne Mari Myrvik

Ny folkehelselov. Fylkesforum folkehelse Hanne Mari Myrvik Ny folkehelselov Fylkesforum folkehelse 2011 Hanne Mari Myrvik Disposisjon Ny folkehelselov Bakgrunn Formål Ansvar for folkehelsearbeid Kunnskapsgrunnlaget Hva skjer i fylkeskommunen og nasjonalt Utfordringer

Detaljer