Norges vakreste skjærgård. Chr. Krohg. Nr årgang VINTER Pål røyker ål på Arøy

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norges vakreste skjærgård. Chr. Krohg. www.hyttebladet.no. Nr. 14 4. årgang VINTER 2008. Pål røyker ål på Arøy"

Transkript

1 Nr årgang VINTER «Norges vakreste skjærgård Chr. Krohg Pål røyker ål på Arøy

2 Sigbjørn Larsen, redaktør Skjærgårdsliv Sett fra Sildebukta Da Alf Prøysen skrev sin berømte roman Trost i taklampa satte han søkelyset på tidens dominerende trend, nemlig flukten fra landsbygda. Denne utviklingen har også vært det dominerende trekket ved befolkningsutviklingen i Kragerøskjærgården gjennom de siste femti år. Lys etter lys har slukket i øyene og de tidligere så livlige skjærgårdsgrender som Rauane, Stråholmen, Risøy og Langøy har blitt liggende mer og mer øde som helårs bosetting. Imidlertid er det nå tegn i tiden som kan varsle at denne utviklingen er i ferd med å snu. Stadig hører vi om folk som i stedet nå flytter fra byene til landsbygda. Å leve landlig har nærmest blitt in igjen. Til Tåtøy og Skåtøy og Bærøy og Gumøy og Langøy kommer det nå nye familier flyttende. Folk som bevisst velger å leve et annerledes liv bort fra asfalt, støy og stress. En romantisk forestilling for noen. En drøm som brister ved den første isvinteren eller mangel på jobb for andre. Men det er også noen som faktisk har klart å kombinere arbeidsliv og skjærgårdsliv på en måte som for dem er en mer foretrukken livsform fremfor et liv med mer stress og kav i overbefolkede byer. Da må imidlertid også det offentlige legge til rette for dette gjennom en positiv holdning til innflytting og ikke stoppe private initiativer ved den første septiktanken. Så lenge ikke renseanlegg og kloakk er fullt ut Å leve landlig «har utbygd i skjærgården, så blitt «in» burde det være en smal sak å tillate overgangsløsninger som privat kloakk, tømmebil på lekter og lignende. Politikere i Kragerø kan ikke snakke varmt om tilflytting til øyene i festtalene, og så la byråkratene i neste omgang legge mest mulig hindringer i veien for folk når festtalene legges i skuffen. Det må tenkes helt annerledes, skal denne trenden for alvor snus. Det må istedet tenkes slik; hvordan kan det offentlige på best mulig måte legge opp til en størst mulig valgfrihet for den enkelte, gjennom å bygge ut infrastruktur og i best mulig grad tilrettelegge saksbehandling, rutiner, forskrifter og tiltak slik at denne ønskede utviklingen kan skje. For det er vel ikke meningen at det bare er folk som sender skjortene sine til London for å bytte snipp som skal ha enerett på skjærgårdslivet i fremtiden? Det må da kunne være noe igjen til oss som går til Paulsen og? Ting i tiden tyder som nevnt på det. Måtte trosten derfor for fremtiden kunne få fly den veien den selv frivillig vil, om det så er til folk flest eller til et samfunn der alle skal med. Nå lyser det i vinduet til Berulda! Da har min bror kommet ut. Det lyser på Holmen og. Kanskje Johannes fisker hummer i helgen? Her om dagen snakket jeg med et kvinnemenneske fra Gøteborg som hadde hytte her ute. De vinterisolerer for å kunne være her også om vinteren. Bortpå knatten bygger Hansen ny kåk. Den blir flott! Kanskje det kommer folk flyttende til Arøy etter hvert også? Den som lever får se. Trosten er i alle fall her ute fremdeles. Vinterstid er det mørkere i skjærgården. Vi som bor her hele året må ofte kjøre i mørke leder som ikke har lys. Jeg oppfordrer derfor hytteeierne til å la et lys stå på, for de som bor nærmest vannet. Dette fungerer da nærmest som lys langs leden. Jeg ønsker også å Julenatt på Kyrkjebygdheia Inne på snøkledte vidder, en mørk desembernatt. ser du lys fra små vinduer og røyk fra en skorsteinshatt. Det blåser over øde moer og snøen virvler i dans Det blinker i rovdyrøyne og dirrer i hver en sans. En orrhane trykker på kvisten i furua kroket og grå Og hubroen seiler på vinger over islagte myrer og strå. En sulten rev følger sporet fra en unghare inni et kratt I håp om å sikre seg middag denne iskalde julenatt. Fra hytta høres muntre stemmer og liflig ribbelukt damper fra husets vegger men ute er det dyr på flukt Et dødsskrik flerrer opp mørket så er det stille igjen, barna synger julesanger om underet i Betlehem rette en takk til de hytteeiere som i dag gjør det. Det er til god hjelp for oss som ferdes på vannet. Og inne i lyset fra peisen åpnes pakker for store og små Øyne blinker begeistret over alt som de skal få. Reven slikker seg godt rundt kjeften og rusler over ei myr Vinden visker raskt vekk blodet I dette hvite juleventyr Kvelden glir sakte over mot den hellige julenatt. Barnet i krybben smiler mot Josef som holder vakt. Verden der utenfor vindu vill og forsoningsløs Verden her inne så fredlig Der ute er ondskapen løs. Men i natt sover alle så fredelig i hver sine varme senger Haren slipper å fryse og reven fikk det han trenger. Roar Aasulvfsen Stig Arild Gundersen GOD JUL «Norges vakreste skjærgård Chr. Krohg Skjærgårdsliv. Adr.: Pb.125, 3791 Kragerø. E-post: Tlf Ansvarlig redaktør: Sigbjørn Larsen. Skjærgårdsliv arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaktøren. Pressens faglige utvalg, PFU, er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adr.: Rådhusgt.17, 0158 Oslo. Tlf Produksjon: Mortens Grafiske Tjenester Tlf Trykk: Larvik Rotasjonstrykkeri AS 2

3 Ikke siden 1953 har hele Kragerøskjærgården blitt samlet mellom to permer på denne måten. Alle de største øyene er med. Deres kultur, natur og historie. Fortalt gjennom mennesker. En bok å bli glad i. Alle som er glad i Kragerøskjærgården vil utvilsomt sette stor pris på denne boken. Kragerø Blad Vestmar Dette er en bok om livet i skjærgården fortalt av dem som har bodd eller feriert her. Den er unik. Telemarksavisa NRK Bestill boken her! Fyll ut navn og adresse og send bestillingen til Østre Øydistrikts Vel avd. Langøy v/jan Samuelsen, Langøy Gruver, 3770 Kragerø. Evt. e-post Eller til Christian Wiik, Langøy, 3770 Kragerø. Evt. e-post Ja takk! Jeg bestiller stk av boken Kragerøskjærgården til en pris av 450,- pr.stk. Navn:... Adr.:... E-post:... Tlf.:... Porto og oppkravsgebyr kommer i tilegg til prisen. 3

4 Jeg koser meg glugg i hjel! Trenden er klar. I løpet av de siste årene har flere og flere flyttet til skjærgården i Kragerø. Fraflyttingen har stoppet opp og i stedet er det nå tilflytting til flere av øyene. Flere tar også i bruk tidligere hytter som helårsbolig. Inger Liv var 17 år da hun flyttet fra Bærøy. Det var helt naturlig den gangen at vi som ikke skulle ta over gården skulle flytte ut å få oss utdannelse og jobb andre steder, sier Inger Liv. Selv har hun i mange år arbeidet som hjelpepleier på Modum. Etter hvert bosatte familien seg i Hokksund. Med tre sentere med kjedebutikker i umiddelbar nærhet og en time med toget til Oslo er det en annen virkelighet hun møter på Bærøy. Likevel har jeg ikke savnet mer sentrale strøk av landet i ett sekund, etter at jeg flyttet, sier hun. I dag arbeider hun som sosionom i Kragerø kommune, og synes livet på Bærøy er helt topp. Her har hun tatt i bruk familiens tidligere Inger Liv Grønnerød (52) har flyttet tilbake til sin barndoms øy, Bærøy. Hun er en av flere som i disse dager flytter til skjærgården i Kragerø for å ta i bruk tidligere hytter som fast bolig. hytte som helårsbolig. Bærøy har jo forandret seg veldig fra da jeg var barn. Den gang var det to fergeanløp om dagen og nærmest umulig å følge fast arbeide i byen. I dag har vi ni anløp med ferge eller taxibåt, sier Inger Liv. Ungene kan jo dermed også følge kveldsaktiviteter i byen hvis de vil. Vi har kjørevei helt frem til døra. Samtidig har vi roen og freden på en øy. Og så må man ikke la seg stresse opp over at man ikke rekker akkurat den fergen man hadde tenkt seg. Med bok og håndarbeid i sekken, kan du ta neste ferge. Jeg leser mye. Det blir mye fag for jeg tar noen videregående studier i Drammen, men også krim. Sist leste jeg Jenta med ballongen. I den foregår faktisk en del av handlingen på Bærøy. Både Gulodden, hyttefeltet og gården er nevnt. Det er imidlertid svært så fredelig på Bærøy i den virkelige verden. Det er rart, men en kan nærmest høre stillheten, sier Inger Liv. Jeg koser meg glugg i hjel her ute. Det begynte egentlig med at jeg synes det ble verre og verre å reise fra hytta. Det var en lang prosess, men da den yngste sønnen min flyttet til Kragerø og fikk seg jobb her fant jeg ut at jeg også ville flytte. Alle barna liker seg svært godt på Bærøy og i Kragerø. Jeg har to ekorn som har lagt veien over terrassen, sier hun. Jeg hører når de kommer. (Jeg så et av dem, men var verken rask nok eller hadde godt nok fotoutstyr til å skaffe meg et bilde, men det var et riktig vakkert ekorn med flott buskete hale som hoppet fornøyd 4 oppover den vesle kollen like ved hytta.) Hun byr Skjærgårdsliv på hjembakt kake. Dette er kefirkake, sier hun. I den er det en liter surmelk. -? Den var da veldig søt og god, innvender jeg. Ja, men det er da sukker i den også, smiler hun. Jeg gikk på husmorskole i Kragerø og mor har nok vært en god læremester, medgir hun. Inger Liv liker å arbeide med hendene. Hun baker eller har et håndarbeide på gang. Så arbeider hun i hagen. Utenfor anlegges det ene blomsterbedet etter det andre. Det er mange flotte turmuligheter på Bærøy, sier hun. Men den nye blokka på Gulodden synes hun ikke er pen. Jeg er glad jeg slipper å se på den og synes at hyttene nærmest fergeleiet burde ha vært droppet, sier hun. Likevel er hun ingen einstøing som ikke tåler folk innpå seg. Bare folk oppfører seg høflig og pent, så synes jeg det bare er hyggelig at vi blir flere og flere mennesker her ute, sier hun. Aller helst skulle hun sett at det hadde kommet flyttende noen barnefamilier som kunne slå seg til her ute også. Det er jo et eldorado for barn her ute, sier hun. Jeg tenker også at det er en del sunnere aktiviteter å holde på med på en øy. Bare luktene av de forskjellige årstidene er delig. Gå langs fjæra å kjenne salt sjø og tang, eller nå på høsten duften av fallent løv og eikenøtter. Det lukter høst. Nå skal jeg male vinduene sier hun. Det er alltid noe å gjøre. Det vokser jo også så godt på disse øyene at skal en ha det noenlunde ryddig rundt huset så er det bare å brette opp ermene sier hun. Inger Liv Grønnerød har funnet hjem. Her vil jeg bli. Bærøy er en veldig vakker øy, sier hun. Mer kaffe?

5 ...show Voulez-vous aha! I Kragerø får du fest, varme og stemning når vinteren legger sitt kalde pledd over hverdag og landskap. Gi deg selv og vennegjengen noe å se fram til når tiltakslyst og idéer fryser fast. Med Abba-show, spa, herlig mat og unike omgivelser er det ingen grunn til å sitte rolig. Gimme! Gimme! Gimme! Honey Honey Overnatting i suite med middag og show. I tillegg får du: Badekåpe, tøfler, musserende vin og spa-gave på rommet. Kr ,- pr. person Prisen forutsetter at 2 personer deler suite. (Alenetillegg kr. 200,-) Take a chance on me Overnatting i dobbeltrom med middag og show. Kr ,- pr. person Prisen forutsetter at 2 personer deler dobbeltrom. (Alenetillegg kr. 200,-) I do. I do. I do. Show og middag. Kr. 645,- pr. person Bestill våre Abba-pakker med middag, underholdning og dans - 23, 24, 30 og 31 Januar Tlf: Abba_A4.indd :33:24 5

6 Røyken stiger til værs i Sildebukta på Arøy. Pål Nilsen er i gang med røyking av ål. Han har lært kunsten av faren Holger som igjen hadde fått oppskriften fra Abrahamsen i Humlevika. De hadde vært i Danmark og lært hvordan det skulle gjøres. Jeg var heldig og fikk syv åler i rusene, sier Pål. Trodde egentlig det var for sent på året, men så kom den ene ålen opp finere enn den andre. Varmrøkt ål er en delikatesse for kjennere. Det er det gamle barkekaret til barking av ruser som har blitt til røykovn hos Pål Nilsen på Arøy. Ovnen har han murt opp selv. Den ligger like ved brygga og den koselige røde bua til Nilsen på Arøy. Ålerusene står til tørk på brygga og ålene er i ovnen når vi ankommer brygga på Arøy. Jeg pleier å bruke granved til bålet først, sier Pål. Furu eller bjørk kan ikke brukes. Den er det tjære i. Når bålet har brent godt en stund har jeg gjerne på sagmugg for å få det til å ryke skikkelig. Og så etterfyrer jeg med einer. Ovnen er en fint oppmurt ovn av murstein med et rom til ved og et rom til røyking av fisk. Av form ser den nærmest ut som en igloo uten tak. Fisken henges i fra toppen. En plate og strietepper på toppen sørger for at mest mulig av røyken forblir i røykerommet der fisken henger. Kunsten å røyke ål er gammel på Arøy. Under krigen drev Abrahamsen røkeri i stor stil på øya. Her kommer oppskriften på en vellykket røkt ålemiddag. Først må man selvsagt fange ålen. Det gjøres best med åleruser. En uke står gjerne rusene i sjøen før de trekkes. På steder med mye ålegras og sølebunn kan gjerne rusene settes. Det spesielle sjøgresset har nettopp fått navnet sitt som et gammelt fiskermerke på steder med godt ålefiske. Ålen renskes og legges i grovt salt i et døgn. Deretter har jeg en teskje sukker i buken på den, sier Pål. Sukker? - Ja, det er det kanskje ikke så mange som vet, men det er også et godt gammelt knep for å få ålen ekstra god, sier Pål. Deretter henger du ålen på en jernstang over ovnen når det har blitt godt med røyk i ovnen. Hvor lenge du skal røyke den avhenger av både av størrelse og varme. Selv røyker jeg den i tre til fire timer. Min far kunne la den henge natta over og så fyre litt på igjen om morgenen før han tok dem ut av ovnen. Skjærgårdsliv blir invitert til en bit nyrøkt ål på kjøkkenbenken med juleøl til. Du verden for en smak det gir med nyrøkt ål. Dette er noe å tenke på som forrett til julematen. Ypperlig smak og herlig varm rett fra ovnen. Det er dessuten perfekt å røyke fisk på vinteren, sier Pål, for da er det ikke så varmt i lufta. Jeg har skaffet meg en gammel Ulefos-ovn, tenker jeg. Så vi får vel se. Nå har jeg i alle fall lært kunsten fra en som har fått oppskriften fra mesterne selv. Skjærgårdsliv takker for et hyggelig besøk og et velsmakende måltid. Pål røyker ål på Arøy Pål Nilsen røyker ål på Arøy etter gammel oppskrift. Skjærgårdsliv har fått være med. 6

7 Øltønna som ble hytte på Risøy! En øltønne fra pilsner Urquel i Tsjekkoslovakia ble til hytte på Risøy i Kragerøskjærgården. Hytta har to sengeplasser eller sitteplass til åtte, og brukes flittig som velkomsthytte for servering av ankerdram, et evenement som har lett for å ende opp i en helaften i øltønna for familien Olsen og deres gjester på Risøy i Kragerø. Det begynte med at faren min Reidar, var selger for Skoda, sier Per Olsen. Han var flere ganger i Tsjekkoslovakia. I den forbindelse kom han over denne gigantiske øltønna på bryggeriet til Urquel. Tønna var utført av massive eikeplanker med jernbeslag, tappekran og det hele. Han bestemte seg for at den øltønna ville han ha. På jernbanen fikk han så transportert øltønna til Kragerø. Det var vel ikke fritt for at noen gjorde store øyne da den rullet inn på Kragerø stasjon i Det var Harry Risøy som fikk fraktet tønna på skøyta si ut til Risøy. Men siden da har den fristet en heller fredelig og anonym tilværelse som hytte for familien Olsen på Risøy. Mange er de gjester som i årenes løp har blitt ønsket velkommen i tønna. Problemet har ofte vært at disse velkomstseansene har utartet seg til en helaften på en slik måte at gjester har bedt om og ikke bli ønsket velkommen i tønna neste gang de besøker oss, smiler Per. Er det noen som har overnattet her? undrer vi. Ikke frivillig, ler Per. Hyttetønna har to sengeplasser eller sitteplasser til åtte. Tønna har bord og hyller og vindu og dør med glass og flasker fra hele verden som interiør i den bokstavelig talt brune baren. Jeg husker godt da vi fikk tønna på plass. Det første jeg gjorde var å lage dør og vindu, sa Per. Så måtte veggene skrapes innvendig for tønna hadde et slags vokslag som en slags beskyttelse. Jeg ble skikkelig dårlig for veggene var jo fulle av alkohol! sier Per. Det er aldri noen som har problemer med å finne hytta vår, for vi bare sier at den ligger ved tønna. Da vet alle hvor den er. Det var nesten utrolig at vi fikk den på plass, men Harry Risøy festet en talje i toppen av en stor eik og taljet den på plass. Møblementet i Hyttetønna er skåret ut på saga på Barmen av en stor eik som vi fikk av Otto Bohlin på Langøy. Denne tønna har vært skyld i mye hodepine, ler de. Det er rart å tenke på at da vi kom til Risøy i 1959 var det 21 fastboende på øya. I dag er det ingen fastboende igjen, sier Per og Grethe. En klausul er det imidlertid for eierne av Hyttetønna. Naboeiendommen har sikret seg retten til at kyrne kan gå forbi tønna og ned på jordet i Flatenbukta for å drikke. Du kan vel si det slik at vi har vært mer plaget av tømmermenn enn av kutråkk, ler de to. 7

8 Stabbestad brygge Seilskute ligger til ved brygga for å laste is. Katta. Pannodden. Like ved der fergeleiet på Stabbestad ligger i dag, stod det et ishus. Isen kom fra tjernet som i dag ligger i golfparken. Det gikk en isrenne ned til Stabbestad og her ble isen tatt ut av Heuch og Naas, forteller Johnny Thorsen. Det var Halvor Heuch som eide den prektige lystgården på Stabbestad. Han hadde bygget stedet i Der fergeleiet i dag ligger lå det tidligere en skipsverv. Her er det bygget skuter. Det var Heuch som hadde skuteverv her. Der fergeleiet ligger heter det Pannodden. Det tror jeg må komme av at her stod panna som de kokte planker til skutene i, sier Thorsen. Plankene ble kokt for å gjør den bøyelige og lettere og forme. Navnet Stabbestad skal komme av ordet stubbe som i hoggestabbe. Tømmer til skutene kunne også ha blitt felt i skogen her og flere store stubber eller stabber kunne ha blitt stående igjen og gitt opphavet til navnet Stabbestad. Ved huset som ligger like før du kommer til fergeleiet sett fra Kra- gerø var det sostasjon. Det var vei hit ned fra Myra og Myringane skipet melk og andre produkter til og fra Kragerø herfra, forteller Thorsen. Det var i 1868 at det kom midler til veien til Levang og pengene rakk også til en vei ned til Stabbestad fra Myra, men den siste biten ned til vannet var bratt og krevende. Derfor hadde de en steinhelle oppe på toppen av bakken som de satte treskoene under. Her skiftet de fra vanlige sko til tresko det siste stykket. En slik skohelle eller skostein finnes også flere andre steder. Likeledes vrestestein. En vrest ble lagt under kjerrehjulet for å låse kjerrehjulet i bratte nedforbakker. Dette var en Våre fergeleier Stabbestad Denne tegningen av Stabbestad har Hans Thorsen lagd i Det har vært både ishus, skipsverv, rostasjon, lystgård, fattighus og butikk ved fergeleiet på Stabbestad. I dag troner Quality Spa hotellet med golfparken over fergeleiet med de mange spennende historier. Vi har fått hjelp av Johnny Thorsen til å fortelle om Stabbestad. trerenne med stoppere av for eksempel hestesko som låste kjerrehjulene i bratt terreng og fungerte nærmest som brems. Skosteinen i veien opp fra rostasjonen på Stabbestad er en spesielt fin skostein formet som en vinkel der taket som oppstår blir perfekt til å sette treskoa under. Det var Andreas Skratta som var en av rorskarene som i mange år rodde folk og varer til og fra Kragerø herfra. Det fortelles at da folk spurte hvor mye han skulle ha for turen så nevnte han en beskjeden sum, men la til at snille folk pleier å gi meg det dobbelte. Dermed var det jo mange som følte at de burde gi ham en høyere pris for å bli betraktet som snille. Den gamle gården til Heuch hadde flere eiere opp gjennom årene, men ble til slutt kjøpt av Skåtøy kommune i 1904 som fattighus eller pleiehjem. Fortsatt er det kommunen som benytter stedet til eldreboliger. Men her omkring henger historien igjen, sier Thorsen. Det er mange som ikke vil til Stabbestad for da kommer de på fattighemmet. I mange år drev Thomas Daae Rønning butikk på Stabbestad. Butikken ble startet i I dag er det bare en sommerbutikk igjen av butikkdriften her, men den nye golfparken og hotellet har skapt ny virksomhet. Nå er det badeland, bar, småbåthavn, pizzeria og isbar like ved fergeleiet. Hvordan ser Thorsen på en slik utvikling? Det synes jeg er helt fint. Det er bra at noe skjer her ute på det mørke fastland, smiler Thorsen. Det lille skjæret utenfor fergeleiet heter Katta. Rett etter Svartedauen lå alle gårdene her under Ørvik. En gård kunne imidlertid den gang ikke ha vært så mye verdt. På Ørvik var det bare to gamle damer igjen i tiden rett etter svartedauen, forteller Thorsen. Den ene sa til den andre: - Du får velge om du vil ha gården eller dette skjørtet. Den andre damen svarte at hun tok heller skjørtet! TORVGATA 1, 3770 KRAGERØ TLF FAKS:

9 Opplandets dager Før jul hadde handelsstanden i Kragerø noe som de kalte for opplandets dager. Hensikten var at da skulle bøndene fra de omkringliggende distrikter gjøre julehandelen i Kragerø. Det ble servert ertesuppe på torvet og så kom julenissen med appelsiner og så var det nissemusikk fra hornblåserorkester og frelsesarmesoldater ved julegryta og så var det snøslaps i gatene, så folk måtte trekke i galoger og botfoder. Det var to lekebutikker i byen. Glassmagsinet og Gulbrandsens magasin. Begge deler gav eventyrlige opplevelser. Jeg husker ennå en heisekran i andre etasje på Glassmagasinet. Du verden så flott den var. Den som hadde fått en sånn til jul. Hos Gulbrandsen var det ikke grenser for hva han hadde i hyllene. Sverre M. Gulbrandsen var byens høfligste mann. Han hilste alltid på folk ved å løfte på hatten. Inne i forretningen hadde han en blå balje på disken med matchboksbiler. Gjorde vi julehandelen hos Gulbrandsen så hendte det at han gav oss en gratis bil fra baljen, som vi fikk velge ut selv. For en lykke. Postkortholderen som gikk rundt og rundt som en stor trommel når man dro i den var også flott. Det ene fine prospektkortet etter det andre kom fram. Her var glass og serviser og kopper og kar. Såpe, parfyme og vesker. Morn, morn, du!. og - tusen takk for handelen! Det var som oftest litt snøfokk i luften på slike dager, da vi samlet oss i den store taxibåten til Egil Ellefsen som skulle ta oss hjem igjen til Langøy. Folk lo og skrålte og pratet. Båten var full av fuglenek og julepakker og pelskrager og sild og julemat og julepost. Gavene var pakket inn, men der var det en presang som lignet mistenkelig på et akebrett. Taxibåten durte så koselig i vei utover i bølgene. I salongen stod det en rødglødende parafinovn og forsøkte å holde kulda ute. Det vil si den var egentlig lysegrønn. Blant redningsvester og folk og julepakker og fuglenek smugklemte vi ungene litt på noen av pakkene, mens båten hev og kastet seg framover i bølgene over Kjøpmannsfjorden. Julekveld Jeg gledet meg som unger flest voldsomt til julekvelden. Vi hadde vært ute i skogen og hentet juletre og dratt det hjem på kjelke. Dypt inne i skogen stod det også et barlindtre. Hvert år fjernet vi nennsomt noen få kvister som vi tok med hjem til mamma. Hun dyppet de i gips, strødde Skjærgårdsliv glitter på og hang de opp som små juledekorasjoner på dørene, og brukte de som pynt i dekorasjoner på bordene. Adventstaken var en stor bjørkekubbe. Med en naver, et stort bor, hadde pappa gjort fire hull til lysene. Alt var pusset med teakolje og sølvpuss i den vesle stua, så det skinte av det. Alt var nyvasket og nystrøket og luktet av stivelse og grønnsåpe. Juletreet var pyntet med kuler, norske flagg og glitter, julelys og lenker. Og høyt i toppen den blanke stjerne. I selvflettede kurver hang nøtter og rosiner. Vi hadde lagd julepynt i hele november. Jeg vokste opp i eventyret Del 10 Nå var pakkene kommet under treet. Ute fra kjøkkenet begynte det å lukte godt av ribbe. Mine besteforeldre trådte høytidelig inn i den vesle stua. Riktig God Jul, sa farfar bestandig og alle gav hverandre en juleklem. Presis klokken fem sang Sølvguttene julen inn i radioen. Da var det jul. De voksne kysset hverandre under mistelteinen som var hengt opp over dørkarmen. Hjemmebrygget øl, hjemmelaget surkål og nyrørte tyttebær hørte med. Juleevangeliet likeså. Det ble alltid lest før middag. Svoren var perfekt. Julemiddagen var en eneste kulinarisk opplevelse. Vi jafset i oss juleribba fra frittgående griser med trivselskrøll på halen lenge før vi ante at slikt kunne oppnå stjerner i michelin guiden. Det varte og det rakk. De voksne ble aldri ferdige. Selvsagt var mine besteforeldre der. Av og til hadde vi besøk av andre gamle i slekta eller noen av naboene også, som ellers ville ha måttet sittet alene på julekvelden. Jeg skjønner nesten ikke hvordan vi fikk plass i de knøttsmå rommene, men der det er hjerterom er det husrom. Jo flere gjester jo flere pakker! Så var det gang rundt juletreet med julesanger. Alle vers utenat. Og så var det endelig julepakker. Ullsokker, trekkoppbil, bøker, spill, leire, tegnesaker, ski. Et år fikk jeg en rattkjelke! For en presang! Med den ble jeg Labakkens skrekk utpå våren når svallen kom fram i traktorsporene. Det gikk så det kostet nedover bakken. Snølek Om vinteren bygde vi snølykter og satte levende lys i. Det var så stemningsfullt om kvelden når det lyste nesten blåaktig ut fra de kjegleformede lyktene. Bak huset hadde vi snøhytte. Her var det også stearinlys i små nisjer i veggene. Det så nesten ut som en borgmur fra middelalderen. Alt blir litt større med årene, men det var full ståhøyde for en liten gutt inne i snøhytta. Vi bygde hoppbakke for skihoppere av bøyelig plast på aluminiumsski som vi sendte utfor hoppet med en stil som var Johan Sætre verdig. Så skled vi på plastposer nedover Hønsehusheia. Når barna fra Malmtangen kom skled vi i tog. Det var moro. Vi kunne holde på i flere timer. Så var det flaskebane. Oy! For noen flaskebaner vi lagde, med tunneler, broer og svinger. Her fikk flaskene virkelig kjørt seg. Jeg arrangerte LM i hopp i havna. Da kom barna fra de andre husene. I flere dager hadde jeg strevd med å tråkke bakken, lage hopp og medaljer. Jeg hadde limt sammen to kronestykker med bredt dobbelt silkebånd i midten og sikkerhetsnål i bretten. Ute på sletta var det en fin granbarkrans. Inne i ringen stod det LM. Langøymesterskap. I ovarennet var det små grankvister og på hoppkanten stod det to norske flagg. Så begynte konkurransen. Vi hoppet på langrennski, men stilen var upåklagelig. Alle fikk medalje for deltakelsen, så det var ikke så nøye med hvem som vant. Sigbjørn Larsen 9

10 Skrue Hva kommer egentlig navnet Skrue av spurte min venn? Navnet Skrue stammer fra de usedvanlig flotte is-skurede svabergsøyene ut mot Stråholmflakket. Isen som skrudde over svabergene har etterlatt seg de slake fine blankskurte svabergene. Dermed måtte det bli Skrue når navnet skulle velges. Skrue består egentlig av to øyer. Lille og Store Skrue. Det er spesielt på Lille Skrue vi finner de is-skurede flate svabergene som er så gode å ligge på en solvarm dag. Selv om Lille Skrue er en svabergsøy, så er det faktisk likevel flott utsikt til Stråholmen herfra. Fra Lille Skrue til Store Skrue går det en bro så du kan gjøre en oppdagelse på begge øyene på samme turen. På Lille Skrue er det laget en labyrint av stein, så hvis du blir lei av å slikke sol, så kan du prøve deg i labyrinten. Øyene er en del av skjærgårdsparken og det er flere båtfester på innsiden, men se opp for lumske båer like ved. Gamle folk har fortalt meg at det skulle være helleristninger på Skrue, men jeg har ikke sett noen. Kanskje du kan finne dem? En rullesteinsstrand på innsiden av Store Skrue er også et vakkert skue. Det er fint å bade her, men det er også mengder av rur under vannlinjen så vær forsiktige. Disse har vel alle vi som har vokst opp i skjærgården eller badet mye i sjøen her ute fått føle når de skjærer seg inn i huden hvis du kommer litt forkjært på. Rundt de små dammene på Skrue vokser et vell av blomster under sommertiden. Så hva venter du på min venn? Vi tar gjerne i mot dine spørsmål, bilder og tips til denne spalten. Send dem til TREFELLING SKAGERAK TREPLEIE Felling av vanskeligstilte trær Tre- og landskapspleie Opprydding flishugging PEDER AARØ 3770 Kragerø Jeg ønsker dere en fredfull juleog nyttårshelg! Bjørns Taxibåt og Hytteservice org. nr mva. Tlf SER ETTER HYTTA, NÅR DU IKKE ER DER 10

11 Jeg var inne på Martin Skottmyr og båtbyggingen hans i erindringene jeg skrev om barndommen på Øya, men Martin var vert noen flere ord, så vi får stoppe opp og se hva han drev med, bygde og reparerte. Stykkmessig var det vel seilekoggen det blev flest av,kanskje er det skrevet noe om dette, her kan vel Tore Skottmyr svare? Det var tre størelser A.B.og C. Hver skulle de vel ha lik lengde, mens bredde og dybde var friere? for det var vel seilene som blev målt ved større seilaser? Martin bygget også notbåter, men ikke hvor mange, men det begynte vel muligens med denne til Harald og Leif Postmyr? Denne hadde en Bolinder motor. Denne båten hadde nok hatt godt av noen kraftigere livholter for den var veldig myk, men en god sjøbåt, og hadde flere Sverige / Flyktninge turer unner krigen. Men når de fikk en kg sild om bord blev det benn på akslingen i og med at motoren sto framme, så når det skulle koples fra eller til så var slegga redskapen som blev brukt. Motoren kunne være litt lunefull ellers også, så det hendt vel den fikk et rapp med, men hjalp vel ikke for motoren. Martin bygget vel også en del prammer? Men bygget han noen fiske kogger. Koggene før og unner krigen var lavboret, og den første Martin satte en ekstra bordgang på var for Sverre Eriksen, Tåtøy dette var det sønnen Harry som fortalte, og siden blev det flere, og disse bar naturligvis mer,og var også en betryggels i dårlig vær. Jeg kan aldri huske vi blev gjeinet, kanskje gikk vi et ærend for Martin, men husker ikke noe spesielt. Martin var god til og fortelle uten at jeg husker enkelt episoder, men det er vel 60 år siden, så akurat det er vel ikke så rart? Jeg kan både se og høre han der han så på deg, og hvor ansikte talte for seg. Alle har vi vårt særpreg så også Martin, og hvor vi så bordgang på bordgang krabbet sammen etter høvling og kanting, naturligvis ikke på en dag, men for vær gang vi var innom. I bua ved siden av som senere blev Trevarefabrikk som vi har vært inne på holdt Fredrik Karlsen til, han var en fetter av Lorentz Kverndal. Fredrik var sjømann av yrke, Tømmermann og Seilmaker ( in spe ) og han flyttet ut føre Anker kjøpte bua. Kompanjongen til Anker, Ekholdt bygde vel sin egen båt i denne bua som Fredrik brukte og hvor det var slipp. Jeg husker jeg var med Harald Postmyr og hadde seile koggen oppe føre en seilas. Nå er hele fabrikken omgjordt til boliger / hybler. Masse produksjon har overtatt for slike mindre bedrifter. Da er det bare Peder Andersens hus igjen utenfor vegen, det vil si det var utenfor, på den tiden vi skriver om, nå er veien på utsiden, men om fiskemottak og drivstoff har vi skrevet tidligere, men Utsikt fra Veten. Foto: Morten Rugtveit vi tar med litt senere også. Men vi får opp i høyden igjen. Etter Anker Kristensen har vi huset til Jon Larsen som var auksjonarius, men han hadde vist nok noe kontorarbeid på Barthebrygga hos Schweigaard? hvor han også var sjåfør, slik jeg har forstått det. Ved siden der bodde Sally og Kristian? Halvorsen, han var elektrikker og hun ekspedetrise på Kragerø meieri, dette var ellers rolige mennesker. Ved siden der igjen bodde Martha Børresen og sønnen Olaf, han var baker og konditor og bakte hos Jakob Nilsen, og hvor Olaf overtok etter en tid. Med seg som baker hadde han Arne Olsen fra Furuholmen, men som bygde seg hus i Rørviklia det jeg minnes. Arne fikk store problemer med hofter og bein på slutten, for det er mye ståing i dette yrket. Det var bestandig moro og se på håndlaget til Olaf og Arne hvor alt så enkelt ut der Napoleons kaker, bløtkaker med pynt, som lå der det blev lagt, det var trening dag ut og dag inn som naturligvis gjorde det presise, for pynten skulle ligge der den blev lagt med en gang. Til jul var det i tillegg marsipan i forskjellige figurer og farver. Utstillingen til Børresens cafe var bestandig et fint skue. Så er vi kommet til Tomas og Gunvor s hus, dette er jo ikke noe gammelt hus bygget etter siste krig i 40 årene? og er vel det nyeste huset vi har vært innom, og skulle vel strengt tatt ikke vært med nå. Tomas var fra Myrstrand og var svoger til Harald Postmyr, og som han var mannskap hos i mange år, hvor også jeg var sammen med han på forskjellige fisker, noen episoder der har jeg skrevet om i Våre Fiskerier. Tomas var så vidt Skjærgårdsliv Fisker og forfatter Jack Halvorsen har bodd på Øya i hele sitt liv. Han har også tidligere gledet våre lesere med sine fortellinger. Nå skriver han om Øya. jeg husker også med fraktebåten Tekla og da var vel Hilmar Andersen skipper om bord? men de fleste årene var han vel med Harald på forskjellige fiskerier, men han ville ha litt mer ordnet arbeidstid, og begynte på Marinaen 11 P. Andersen, også i ved bransjen samme sted. Tomas hadde også hvalfangst sesonger. Men uandsett hvor Tomas var og arbeidet, så var han en viktig mann for si arbeidsgiver, han var en av dem som aldri sto fast, bestandig rolig og besindig. Så hadde vi huset til brøddama Kristiane som var bestemor til Leif Gunulfsen, for lettere og identifisere henne. Jeg har skrevet om henne tidligere men hører vel også hjemme i disse litt mer utfyllende tilbake blikk? Hun gikk med kurven sin Øya rundt til sine kunder, og jeg husker også vi var der hjemme hos henne. Hadde hun ikke inne måtte hun ned til bakeriet, slik jeg mener og huske det, de gjorde mye for noen få øre den gangen, og vi fulgte vel med ned og fikk vårt brød. Hvor mange øre Kristiane hadde for og selge et brød er det for lengst for sent og få rede på nå. Kunne det dreie seg om 5 øre? Det var mye arbeid for noen få øre, som muligens kunne bli til kroner i løpet av uken? men hun forsørget seg selv, og bare det var en tilfredstilels for mange, så en slapp og gå på forsorgen hvor ukesatsen var 5 kr. har jeg forstått, dette var riktignok i Skåtøy Kommune, men var vel nogenlunde likt vil jeg tro. Muligens var det diferanser der der var mange familie medlemmer? Hans Christian mente at Kristiane også kokte knekk, men det spørs vel om ikke hun solgte for Jakob Nilsen slik Magdalena gjorde? I det neste huset bodde Lissi og broren Einar Olsen, men hva foreldrene hette kan jeg ikke greie av foreløpig. Når vi snakker om knekk sver det for meg at vi var i kjøkken inngangen til mor til Lissi, og hvor jeg mener vi kjøpte knekk som var hjemmelaget, men det er vage bilder Så var det Søthers bakeri hvor sønnen Roar bakte, jeg mener vel at han hadde sin svoger Jørgen Jørgensen med seg? Vi husker lørjene med honved som vi var med og trille i hus i den store bua som for lengst er borte, og minnes jeg ikke feil var det altid store vedstabler utenfor bua også? Men så gikk de over til oljefyr, som alle de andre bakeriene, og var nok en stor arbeids besparels, en slapp jo og grave ut asken før brødene skulle inn. Sæther hadde også et utsalg tvers over veien, og her var det vel Randi Sæther som kom når noen skulle handle, og det var muligens en ringeklokke som varslet? Utsalget i byen blev i mange år betjent av Gunhild til utsalget på Øya blev nedlagt, og Randi overtok i byen til det hele gikk ut. Vi har hoppet overhuset til Annfinn og Olga Øen, det var et lite hus, men som i senere tid er ombygget og har lagt på seg betraktelig, og dette var det Kalle Larsen som sto for, og han bodde også der en stund, mens det nå er Tron Larsen som er eier. Det var Torine Torbjørnsen som bygget huset i 1820, her er flere innvolvert, men også her er Henrik Biørn jr. inne i bilde, slik det var for Gunulfsens eigendom. Vi var inne på at det kanskje blev litt nyhetsformidling ved vannpostene, eller skal vi driste oss til og si sladder? nei det var ikke noe fint ord, vi kalder det samtaler. Jeg fikk høre en som kommenterte dette, kontakten blev vekk når vi fikk innlagt vann, det var reine ord for pengene etter mitt syn, og verre har det blitt etter Fjernsynets inntreden. Det siste huset og mest moderne var huset til Kristen og Karen Klausen ( Kristens Karen ) som utvilsomt skilte seg ut og var også gjenstand for kritiske bemærkninger. Dette var noe nytt to etasjers, skal vi driste oss til og kalle det Kassehus? og med forholdsvis flatt tak. Kristen var sønn av Peder Andersen, men valgte sjøen som arbeids plass og seilte som Kaptein. Marinaen var vi inne på i forbindels med Kristen Andersen i hus nr 2. Jeg har også skrevet om husene og folket i Urene som også slutter i Legaten, og jeg hadde med om Marinaen når jeg erindret om oppveksten på Øya.Fra og ha en flytende tank for bensin, til og få pumpene på land var et stort fremskritt, og føre det kom bensinen på 15 liters kanner som blev byttet inn, nå er det pumper med flere valg. Til og begynne med kom Parafin og Solar på fat føre den store tanken i hagen blev satt opp i 30 årene. Vi husker Parafinbuene på Lille Furuholmen og Kalven, likedan kan vi se bilde av en tank på Midtfjord skjær. Jeg husker ikke tanken, men sokkelen står der enda. Utvalget i Marinaen har også hatt en stor utvikling, siden de med håndmakt pumpet opp Parafin og smøreolje. Likedan har kull og vedbodene veket plassen for verksted, butikk og utstilling. Her blev tidligere veden kappet opp og kjørt ut, likedan kull og koks og hvor bilen avløste hesten, jeg tror vi slutter her. Kanskje skal vi ta med en liten historie som vår sønn kom hjem og fortalte. Mamma, mamma vet du hva Kristian med hesten har kjøpt bil!! Med all tydelighet sier dette at ungene satte stor pris på et levende dyr i forhold til bilen. Fortsetter neste nummer

12 Foto: Gisle Bjørneby, Bjørgli&Bergesen. Alle barn reiser gratis i romjulen! Om bord i Color Fantasy og Color Magic har vi lagt alt til rette for hele familien. Aqualand er et badeeldorado. Adventure Planet er for de lekne og i Teens Plaza vises film og senere er det disco med både karaoke, sing star og konkurranser. Captain Kid steller i stand lek og moro for de minste i romjulen. 2-døgns Cruise fra kr 990,- Cruisepriser p. p. i dobbeltlugar 2008 fra kr Innvendig lugar *** 990 Utvendig Lugar *** Color Class inkl. frokost og minibar **** Color Suite inkl. frokost, minibar og inng. SPA ***** Rederlugar inkl. frokost, minibar og inng. SPA ***** Daglige avganger mellom Oslo og Kiel. Det er fremdeles noen ledig plasser på vårt fantastiske nyttårscruise. Bestill på colorline.no eller

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015.

Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Periodeplan for revebarna februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember og januar. Desember brukte vi på å forberede og å glede oss til jul. Hver dag trakk vi bilde av et barn som fikk henge opp bildet

Detaljer

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015.

Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Periodeplan for Ekorn - februar og mars 2015. Hva har vi gjort i desember? Juletrehogst Desember var en måned full av ulike aktiviteter og opplegg. Helt i starten av måneden dro vi på tur med reve og gaupebarna

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER Desember-sangen: (mel: O jul med din glede) Når dagen er mørkest, så vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen, som barna har ønsket så mangen en gang titusener ganger

Detaljer

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014

periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 periode-plan for LOFTET februar og mars 2014 Hva vi har gjort i desember Vi har hatt en innholdsrik måned med hyggelig stemning, gode opplevelser og mye innhold. Vi har vært på teater og sett Den vesle

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever

Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever Hva har vi gjort i oktober og november? Turer. I denne høstperioden har vi hatt mange fine stunder ute, både på tur og i barnehagens uteområde. Det har

Detaljer

ISBN 82-7052-063-2 BOK

ISBN 82-7052-063-2 BOK BARNAS TEGN-ORDBOK, bind 1 Ideen til å lage Barnas Tegnordbok fikk jeg for seks-sju år siden. Som nyutdannet audiopedagog/reiselærer i Bodø, skulle jeg begynne å lære nærmiljøet rundt døve småbarn tegnspråk.

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Fester og høytid i Norge -bursdag

Fester og høytid i Norge -bursdag Fester og høytid i Norge -bursdag Det er vanlig å feire bursdag eller fødselsdag i Norge slik som i mange land i verden. Ett-årsdagen er en stor begivenhet, spesielt for foreldre og for besteforeldre.

Detaljer

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman Trude Teige Mormor danset i regnet Roman Om forfatteren: Trude Teige har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. Som forfatter har hun bl.a. skrevet fire kriminalromaner om TV-journalisten

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Fornyet nostalgi. I barndommens trakter har Kjetil skapt drømmenes sommerhus. Med grønne omgivelser og svaberg helt opp i hagen.

Fornyet nostalgi. I barndommens trakter har Kjetil skapt drømmenes sommerhus. Med grønne omgivelser og svaberg helt opp i hagen. I et hus i en hage på Vesterøya har Kjetil funnet sitt paradis. Fornyet nostalgi I barndommens trakter har Kjetil skapt drømmenes sommerhus. Med grønne omgivelser og svaberg helt opp i hagen. Tekst: Solveig

Detaljer

Månedsbrev for Marihønene

Månedsbrev for Marihønene Månedsbrev for Marihønene Da var endelig desember kommet og på Marihønene har vi julestemning for fult Vi var heldige i november og hadde mye fint og mildt vær, vi var mye ute og på turdagene var vi oppe

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Periodeplan for revene desember 2014 og januar 2015.

Periodeplan for revene desember 2014 og januar 2015. Periodeplan for revene desember 2014 og januar 2015. Hva har vi gjort i oktober/november. Disse månedene har vi kost oss masse ute i naturen på tur og i barnehagen. Vi har fulgt med på naturens utvikling

Detaljer

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær.

Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Kom mai, du skjønne milde Hipp hurra for lettere sko og klær. Tilbakeblikk på april: Vips så var april over. Nok en 2 åring har vi fått på Harelabben. Denne gangen var det Maia vi feiret. Hun ville gjerne

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Hilde Hagerup. Jeg elsker deg

Hilde Hagerup. Jeg elsker deg Hilde Hagerup Jeg elsker deg 2009, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-25372-0 Bibliotekutgave - kun til

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Lykken. Tekst: Camilla Høy Foto: Kristin Ellefsen

Lykken. Tekst: Camilla Høy Foto: Kristin Ellefsen IDYLL: Anne-Line og Terje overtok huset på Lyngør etter Terjes besteforeldre i 1985. Den rødmalte bua, hvor Anne-Line har kontoret sitt, bygget ektemannen til henne i 40-årsgave. Lykken på en øy Det simpelthen

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

pasteller Hus med lys, luft

pasteller Hus med lys, luft Hus med En herlig miks av gammeldags sjarm og industrielle detaljer preger hjemmet til familien på fire, som flyttet fra byen og ut på landet for å få enda mer boltreplass. HjemmetINTERIØR Tekst: Camilla

Detaljer

PRIKK TIL PRIKK. Tegn en strek fra prikk til prikk og se hvilken vinterting som skjuler seg bak tallene!

PRIKK TIL PRIKK. Tegn en strek fra prikk til prikk og se hvilken vinterting som skjuler seg bak tallene! PRIKK TIL PRIKK Tegn en strek fra prikk til prikk og se hvilken vinterting som skjuler seg bak tallene! 45 46 47 22 23 42 43 44 25 26 24 27 50 49 48 21 1 54 51 8 17 20 18 19 40 39 36 4 3 2 53 52 7 5 32

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Barna er opptatt av å spille på ipad. Alle som ønsker det er innom dette i løpet av dagen.

Barna er opptatt av å spille på ipad. Alle som ønsker det er innom dette i løpet av dagen. DETTE HAR VI PÅ SOMMERFUGLEN GJORT I JANUAR. Barna er opptatt av å spille på ipad. Alle som ønsker det er innom dette i løpet av dagen. Barna leker mye med det store toget. Vi har nå fått briotogbane på

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

NOVEMBER OG DESEMBER 2013 PÅ KOSOVARJA

NOVEMBER OG DESEMBER 2013 PÅ KOSOVARJA NOVEMBER OG DESEMBER 2013 PÅ KOSOVARJA Tema for november var skatte kiste. Hver uke hadde vi noe nytt i skatte kista vår. Første uka: Eventyret om «Pannekaka». Eventyret ble fortalt i samlingsstund, det

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Mari Lindbäck. Kom hjem

Mari Lindbäck. Kom hjem Mari Lindbäck Kom hjem DEL 1 Katten min er borte. Det er en sånn katt folk legger merke til. Den rødlige pelsen, trekantansiktet, den lyse snuta, de grønne smaragdøya. Den er nydelig. Silkemyk å ta på.

Detaljer

Periodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015.

Periodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015. Periodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015. Hva har vi gjort i oktober og november. Vi opplever at ekornbarna har blitt en fin gjeng som er trygge på hverandre, oss voksne og uteområdet i barnehagen.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

PERIODEPLAN FOR LOFTET

PERIODEPLAN FOR LOFTET PERIODEPLAN FOR LOFTET FEBRUAR/ MARS 2012 Desember Desember var en veldig koselig tid i barnehagen hvor vi gjorde mye forskjellig. Vi hadde adventssamling, hver dag trakk vi et barn som fikk trekke et

Detaljer

SNAPSHOT. Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative. Andre versjon. Skrevet av Jonas B. Ingebretsen

SNAPSHOT. Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative. Andre versjon. Skrevet av Jonas B. Ingebretsen SNAPSHOT Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative Andre versjon Skrevet av Jonas B. Ingebretsen Jonas B. Ingebretsen TehJonez@Gmail.com 91695100 BLACK SCREEN: SUPER: En film av Jonas B. Ingebretsen

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet bilde er fra E. sin hage Hva har vi gjort i september Vi har hatt en fantastisk høst med mye varmt og solrikt vær.. I mat-uken var vi i hagen og hentet

Detaljer

Periodeplan for juni på loftet 2013

Periodeplan for juni på loftet 2013 Periodeplan for juni på loftet 2013 Hva har vi gjort i april og mai I april var det fremdeles mye rester etter vinteren. Vi var på jakt etter skudd som skulle bli til blader i hele april og i begynnelsen

Detaljer

Hanne Ørstavik Uke 43

Hanne Ørstavik Uke 43 Hanne Ørstavik Uke 43 Nå er du fri. Det var det som sto på det siste kortet. Det første jeg husker av mamma er at hun kom gående over en stor plen. Hun kom over plenen, hun gikk og snakket med noen, hun

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Månedsbrev for Revehiet Januar 2014

Månedsbrev for Revehiet Januar 2014 Månedsbrev for Revehiet Januar 2014 Litt informasjon: Hege er fortsatt sykemeldt, så i hennes stilling er det Øystein som er på mandager og Koko som er på torsdager. Tre bursdager i januar: Thorsten som

Detaljer

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana MÅNEDSBREV DESEMBER Grana Det er desember! Og vi gjør oss klare til pepperkaker, julesanger, lussekatter, julegaver og masse julekos. Men først en liten oppsummering av november. Vi har fått gjort masse

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

Månedsbrev for desember - Bjørka

Månedsbrev for desember - Bjørka Månedsbrev for desember - Bjørka Så er november snart over og desember står for døren. Det kom ikke så mye snø som mange av oss hadde håpet på men vi har fått akt på akematter noen dager og til og med

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

MARI ULSET. Biltur FORLAGET OKTOBER

MARI ULSET. Biltur FORLAGET OKTOBER MARI ULSET Biltur FORLAGET OKTOBER MARI ULSET Biltur Forlaget Oktober AS, Oslo 2011 Bokomslag: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg EXIL DESIGN Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN 978-82-495-1474-8

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. MORGEN Vi er utenfor huset, gjennom stua vinduet går vi inn. Det er en stue med noen bilder på veggen.

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

gjenbruk Praktisk Hunden Peggy

gjenbruk Praktisk Hunden Peggy Praktisk gjenbruk Huset til Solveig er bygget av gamle materialer, og de fleste møblene har hun arvet eller snekret selv. Aller mest glad er hun i de vakre tingene hun har igjen etter farmoren sin. Tekst

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 September har gitt oss mange flotte utedager med godt og varmt høstvær. Vi ser at barna trives med å være ute. Mange er svært glad i å sykle og det

Detaljer

FEBRUAR PÅ STJERNE AVDELING

FEBRUAR PÅ STJERNE AVDELING FEBRUAR PÅ STJERNE AVDELING Hei alle sammen! :-) Denne måneden har vi hatt karneval som tema, og vi har forberedt oss til den store dagen som var den 27. februar. Vi har også jobbet med Gambia i uke 8,

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

DRØMMEN OM DET GODE LIV

DRØMMEN OM DET GODE LIV Norges mest...2_norges mest.. 9/30/10 9:07 PM Side 1 TEKST OG FOTO FRANCISKA MUNCK-JOHANSEN HOUSE OF PICTURES NORGES MEST INSPIRERENDE HJEM 2. PLASS! DRØMMEN OM DET GODE LIV på landet For tre år siden

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER

MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER MÅNEDSPLAN FOR DESEMBER Uke/ Dag MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 3 4 SOFIA 1ÅR MØTEDAG HUSK STOR MATPAKKE 5 VARM MAT GRUPPER 6 TUR TIL SENTRUM FOR Å SE JULELYS 7 FØRJULSKOS 10 11 12 13 14 MØTEDAG

Detaljer

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Det er en lett dag og solen står på skrå over sletten. Snart vil klokkene ringe, for det er søndag. Mellom et par rugåkrer har to unge funnet en sti som de aldri før har

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Side 1 av 5. Pepperkakegutten

Side 1 av 5. Pepperkakegutten Side 1 av 5 Pepperkakegutten Det var en gang et lite hus ved en liten skog, der bodde det en gammel dame, en gammel mann og en liten gutt. En dag sa damen til den lille gutten: - Jeg vil bake en pepperkakegutt

Detaljer

Oppgave A-U2. Svar ja eller nei. ja/nei. 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården.

Oppgave A-U2. Svar ja eller nei. ja/nei. 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården. Il il A-TEKST Mart!n kommer frem Kapittel U3 Oppgave A-U2 Svar ja eller nei. ja/nei 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården. 4. Det er griser

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal Widar Aspeli Sort enke Mustangen Gyldendal Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt, men den dagen det er der, må vi gripe det. Tormod Haugen Knipe Nora krøllet seg sammen i senga. Pakket seg inn

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

TIL VENSTRE Bordet og stolen er bruktfunn.

TIL VENSTRE Bordet og stolen er bruktfunn. Norges mest...2_norges mest.. 9/30/10 9:08 PM Side 8 Det er noe spesielt med gamle møbler, sier Eva. Jeg føler en egen ro når jeg holder på med et nytt prosjekt, og liker tanken på at møbler som ellers

Detaljer

La Bella Italia AMALFI KYSTEN DENNE GANGEN GÅR TUREN TIL AMALFIKYSTEN CASALE MARCHESE.

La Bella Italia AMALFI KYSTEN DENNE GANGEN GÅR TUREN TIL AMALFIKYSTEN CASALE MARCHESE. AMALFI KYSTEN DENNE GANGEN GÅR TUREN TIL AMALFIKYSTEN CASALE MARCHESE. Programmet er ikke hesblesende! Vi skal nyte og kose oss, og det blir alltid litt tid til opplevelser på egen hånd i løpet av dagen,

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE NOVEMBER 2011 Hei alle sammen! November kommer snikende, så mørkt og stilt på tå. Og smetter seg imellom jul og oktober grå. Den gir oss tid til refleksjon og til å roe ned.

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Mai Måneden har igjen vært proppfull av inntrykk og opplevelser. Vi har hatt fokus på samspillet i natur og 17.mai som kulturarv. Rusken ble avholdt i litt kaldt og vått vær men dugnadsånden blant barna

Detaljer