Årsplan 2013 / 2014 Svanviken barnehage

Transkript

1 Årsplan 2013 / 2014 Svanviken barnehage ÅR Visjon: Barnet i fokus. Ved alle handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barnekonvensjonen 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: Omslag.side 1 Innholdsfortegnelse.side 2 Forord..side 3 Om Eide kommune side 4 Om Svanviken barnehage.side 4 Om Lov om barnehager..side 5 Om Rammeplan for barnehager.side 5 Barnehagens verdigrunnlag...side 8 Reggio Emilia- filosofien,.. side 11 Satsingsområde, språkutvikling side 13 Faste aktiviteter..side 16 Samarbeid barnehage / skole side 18 Rosaruss..side 19 Arrangementer, markeringer, møteplasser.side 20 Dagsrytme side 21 Rutinesituasjoner.side 21 Blåstua og grillhuset. 2

3 Forord. Barnehagen er gjennom lov om barnehager pålagt å utarbeide årsplan for driften. For å sikre foreldre reell medvirkning, skal barnehagens samarbeidsutvalg fastsette årsplan for den pedagogiske virksomheten. Årsplanenes funksjoner: Arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen. Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen. Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier og politikere, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. Årsplanen bygges på Rammeplanen for barnehager, kommunens eventuelle retningslinjer for lokal tilpasning av planen. Årsplanen skal ikke være mer detaljert enn at den kan tilpasses den enkelte barnegruppe, Årsplanen ble fastsatt av samarbeidsutvalget den Dukketeater. 3

4 Eide kommune. Eide kommune har i dag 4 kommunale barnehager, 13 avdelinger. Beliggenhet: Svanviken, Eide sentrum, Lyngstad og Vevang. Barnehagene gir tilbud på dagtid i alderen 0 6 år. Barnehagene drives etter bestemmelser etter Lov om barnehager med tilhørende forskrifter. Barnehagenes lokaler, uteområde og lekeplass er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om lekeplassutstyr. Barnhageopptaket er samordnet. I 2009 trådde retten til barnehageplass i kraft. Behandlingen av barnehagesøknadene følger bestemmelsene i forvaltningsloven og foresatte har anledning til å klage dersom det er gjort en forvaltningsfeil. Tildelt plass kan beholdes fram til barnet kommer i skolepliktig alder. Barnehagene har opplysningsplikt til barneverntjenesten i de saker der det anses nødvendig. Alle ansatte som arbeider i barnehagene er underlagt taushetsplikt. Mer informasjon er å finne på Eide kommune sine nettsider, Eide servicekontor finner du i 1. etg. på Eide rådhus. Svanviken barnehage Barnehagens historie begynte for 104 år siden her i Svanviken. I 1899 overtok «Foreningen til Motarbeidelse af Omsterifervæsenet» eiendommen. Organisasjonen drev både skoler, barnehjem og arbeidskolonier. Barnehagen ble opprettet i Barna oppholdt seg i barnehagen mens mødrene skaffet seg kunnskap til å bli gode husmødre. Les: Svanviken barnehage , jubileumsskrift. 4

5 Svanviken barnehage er en 4-avdelings kommunal barnehage. Den første barnehagen holdt til i snekkerverkstedet og i 1977 ble nåværende bygg reist. Den ble utvida fra 2 til 3 avdelinger i I 2006 åpnet vi Furuly, en midlertidig avdeling i leide lokaler på Svanviken. I november 2012 flyttet vi ut fra Furuly til nybygget som huset Blåstua, med 23 plasser. Til sammen 4 faste avdelinger og 77 barnehageplasser. Vi har åpningstid fra kl til Det er åpent alle virkedager, unntatt jul og nyttårsaften, i romjula, onsdag i påskeuka og 5 planleggingsdager. Vi har barn i aldersgruppen 0 6 år på 3 avdelinger og høsten 2010 åpnet vi småbarnsavdeling på Rødstua for barn mellom 0 3 år. Området rundt barnehagen er unikt, både innenfor og utenfor gjerdet. Svanviken er et stille område med muligheter for ekskursjoner, naturopplevelser, turer og pedagogiske opplegg i nærmiljøet. Området har også en særegen historie og barna har i alle år vært nysgjerrige på den. Lov om barnehager. Stortinget har i barnehageloven gitt barnehagene et omfattende samfunnsmandat. Samfunnsmandatet er særlig uttrykt i formålsparagrafen, og fra august 2010 trådde den nye formålsparagrafen i kraft. Den nye formålsparagrafen vektlegger verdier som er samlende i et samfunn som preges av kulturelt og religiøst mangfold. Den sier også hva barn skal få oppleve og lære i barnehagen og stiller krav til barnehagens møte med barna. Begrepet oppdragelse er erstattet med danning, som er et videre begrep. Med danning menes det som skjer i barnets samspill med omgivelsene. Danning er en kontinuerlig prosess som forutsetter refleksjon og som foregår hele livet. Rammeplan for barnehager. Rammeplanen redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Det er en prosessorientert plan hvor det legges vekt på at barn gis mulighet til erfaringer, opplevelser og medbestemmelse. Dette i motsetning til Kunnskapsløftet som er en resultatorientert plan. Rammeplanen sier at barnehagen ikke skal lære/undervise barna, men at barnehagen skal tilrettelegge for undring, opplevelser m.m. Det er viktig og tenkte progresjon i læring og utvikling. Barnet skal vokse med barnehagen og ikke ut av den. Planen legger stor vekt på barns medvirkning og medbestemmelse. Barn i barnehagen oppfordres til å gi uttrykk for sine meninger. De får også mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets modenhet og alder. 5

6 Rammeplanen beskriver 7 fagområder som er sentrale for opplevelse, utforsking og læring. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærområdet. Når personalet har en tydelig hensikt med det de tilbyr barna, gir prosjektarbeid en unik mulighet til å arbeide systematisk med alle Rammeplanens fagområder. Fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst. Kropp, bevegelse og helse. Kunst, kultur og kreativitet. Natur, miljø og teknikk. Det vil si: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. I alle aktiviteter og hverdagssituasjoner foregår det kommunikasjon og språklig aktivitet. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, regler og sanger. I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske aktiviteter, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Naturen gir rom for mangfold og opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får 6

7 Etikk, religion og filosofi. Nærmiljø og samfunn. Antall, rom og form. forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Barnets identitet bygges og utvikles i samspill med menneskene det møter samt det fysiske miljøet som omgir dem. Nærmiljøet er i hovedsak der barnet bor, men barnehagen og miljøet rundt barnehagen kan også regnes som barnets nærmiljø som er med å prege barnets identitetsbygging. Aktiv og bevisst bruk av nærmiljøet og samfunnets institusjoner, fører til at barn er i bevegelse, og de blir i tillegg kjent med sitt eget nærområde. Gjennom medvirkning i å skape sin egen barnehagedag får barnet erfaring med en av samfunnets grunnleggende pilarer: demokratiet. I saker hvor det er mulig, får barnet si sin mening og delta i avgjørelser med utgangspunkt i et demokratisk tankesett. Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Undring.. 7

8 Barnehagens verdigrunnlag: Å ha ansvar for barnas oppvekst betyr å formidle verdier, hver dag. -Empati. Empati er medfødt, men må stimuleres for å utvikles. For å kunne utøve empati må en bli kjent med egne følelser, verdier og refleksjoner. Det er evne til innlevelse, medfølelse, sanse den andre og å kunne se den andre fra den andres synsvinkel, normer, vurderinger og oppfatninger. For å utøve empatisk kommunikasjon må vi selv vike plassen og gi den andre hovedrollen. Vi må ta del i andres virkelighet og stimulere til fortellingen denne har istedenfor å spørre og belære. De barn som opplever empatiske foreldre / personale får et godt grunnlag for utvikling av empati. Dette legger også grunnlaget for mestring. -Læring: Utendørs veving, læring, samarbeid. 8

9 Med rammeplanen har læringsbegrepet kommet sterkere inn i barnehagene. Barn lærer av aktiviteter de opplever og erfarer. Læring foregår i alt samspill, både med andre mennesker og med miljøet. For barn er læring knyttet opp mot lek. Barn lærer av alt de opplever og erfarer. Læring foregår i alt samspill, både med andre mennesker og med miljøet. Gjennom å bruke alle våre sanser ønsker vi å bli trygge på oss selv i samspill med andre ved å dele felles opplevelser. -Lek: Gjennom leken skal barna få muligheter til utforskning og læring. Barnas vennskap og medvirkning vektlegges. Leken er gjennomgående gjennom hele barnehagetiden, og den har størst plass i barnehagedagen. Leken er barnas undring og forskning og bearbeides av virkeligheten. Personalet skal være tilgjengelige for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Vi jobber mot å utvikle et godt samspill mellom barna. Leken er barnas viktigste uttrykksform. Leken fremmer utvikling på alle områder. Leken er en del av barnekulturen og gjenspeiler forhold i barnets oppvekstmiljø. Barnehagehverdagen skal være preget av gode følelsesmessige opplevelser og leken bør romme mye latter, glede og humor. Gjennom leken får barna prøve ut erfaringer, bearbeide opplevelser og utvikle tanker. I leken utløses barnas naturlige spontanitet, fantasi, nysgjerrighet og skapertrang. Vi bør gi barn tilgang til et bredt spekter av materiale som stimulerer til lek og utforsking, som et grunnlag for læring.. Det er i det sosiale samspillet med andre barn, at barna møter de største utfordringene. Her handler det om å gi og ta, samt å inngå kompromiss og finne felles løsninger. Å delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskapning i barnehagen. Å leke er et mål i seg selv! 9

10 -Omsorg. Personalet skal handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet, når barna leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Praktisk hjelp, trøst, oppmuntring og beskyttelse fra de voksnes side forteller det enkelte barn at de voksne ser det og er oppmerksomt til stede. Omsorg i barnehagen handler om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. -Sosialisering. Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Barnehagens oppdragelse har som mål at barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet. Sosial kompetanse er viktig for å oppleve trygghet og forutsigbarhet. Foreldrenes og personalets rolle er å være gode rollemodeller og å vise vei. Sosial kompetanse vennskap. I Svanviken barnehage setter vi fokus på forebyggende arbeid i forhold til mobbing, på barnas følelser og sosiale kompetanse. Vi har som mål å gi barna mulighet til å lære sosiale ferdigheter og øke sin sosiale kompetanse. Vi vil benytte oss av aktuelle bøker, rollespill og bruke samtalekrokene på avdelingene. Barna vil få mulighet til å uttrykke sine følelser gjennom å male et bilde som vil ende opp med ei maleutstilling i sentrum av bygda på Verdensdagen for psykisk helse, den 25. oktober

11 Mål: Øke barnas sosiale ferdigheter og kompetanse. Mobbing blir definert ulikt, men noen av trekka i ulike definisjoner er at: Det dreier seg om negative, fysiske eller psykiske handlinger utført av en eller flere mot en annen. Det gjentas over tid og det er ubalanse i styrkeforholdet. Offerets opplevelse avgjør om det er vondt ment eller ikke. Ingen reaksjon fra de voksne vil si legalisering av den uakseptable atferden. Ingen av oss er i stand til å leve oss inn i andre menneskers smerte med mindre vi er i stand til å være i kontakt med våre egne følelser. Reggio Emilia. I Svanviken barnehage ble vi kjent med denne filosofien høsten Rammeplanen for barnehager ligger tett opp mot Reggio Emiolia- filosofien. Reggio Emilia er en by i Nord-Italia. Her ble professor Louis Malaguzzi den sentrale personen i utviklingen av filosofien som skulle gjøre barnehagene i Reggio Emilia verdenskjente i pedagogiske kretser. Pedagoger som jobber etter denne filosofien har et syn på barn, kunnskap og læring som tar utgangspunkt i barnas erfaringer, tanker og teorier, men samtidig utvikler de sine egne teorier. Kommunikasjon er et viktig nøkkelord i denne måten å jobbe på. Det vesentlige er at det er en filosofi, ikke en metode. Det at vi ikke snakker om en metode gjør at filosofien kan tilpasses barnegruppa og lokalsamfunnet. Vi lar oss inspirere av boken Lyttende pedagogikk, Ann Åberg og Hillevi Lenz Taguchi, som i korte trekk handler om å være oppriktig nysgjerrige på og lyttende til det barn tenker og gjør i hverdagen. De tre pedagoger: Barnet, den voksne og det fysiske rom er en viktig del av denne filosofien: 1. Barnet. Barn tilegner seg kunnskap, ferdighet og verdier gjennom lek. Det er viktig at de får bearbeide inntrykk og opplevelser de har hatt. Dette kan gjøres gjennom samtaler, tegninger, drama, musikk osv. Barn undrer seg og filosoferer rundt det meste og når de bare får tid nok, finner de ofte gode svar og løsninger selv. Det må legges til rette for å kunne fordype seg i opplevelsene. Dette innebærer å være nysgjerrig, utforske og å få informasjon. 11

12 På denne måten kan barna få anledning til å tenke nytt omkring noe de allerede vet noe om. Barnet lærer, ved å forstå. Det har ressurser og kan skape sin egen kunnskap. 1. Den voksne. Den voksne skal støtte og oppmuntre barna til selv å utforske ting. Vi skal også være gode samtalepartnere for barna. Vi skal ikke komme med svarene, men stille spørsmål og fundere sammen med barnet. Den voksne skal se barnet og hva det er opptatt av. Ut fra dette skal vi legge til rette slik at barnet kan fordype seg i tema. Den voksne bidrar med sine kunnskaper og erfaringer, samtidig som man sammen med barna skaper og oppdager nye kunnskaper. Vi skal gi barnet medbestemmelse i sin egen hverdag. Barna skal møte voksne som gir omsorg, som har tid og som vil være medforskende. 2. Det fysiske rom. Barnas læring skjer i et stadig samspill mellom barnets egen drivkraft, den voksnes innspill og inspirasjon og fra omgivelsene. Rommet barna oppholder seg i skal tilrettelegges på en slik måte at det innbyr til den type lek og aktivitet en ønsker. Materiell og lekeutstyr skal være tilgjengelig. Rommet skal være en arena for kreativitet og læring. Rommet bør være fleksibelt og kunne forandres etter hvert som interessen og prosjektene endres Vårt mål er at rommene skal vise hva vi er opptatt av. Det kan gjøres for eksempel med dokumentasjoner og lignende. Det som henges på veggene og skal stilles ut er med på å utvikle sansene. Prosjekter. Den sentrale arbeidsmåten i Reggio Emilia-filosofien er større og mindre prosjekter. Å jobbe med prosjekter stimulerer barn og voksne til å belyse et tema på mange måter, oppleve med alle sanser og uttrykke det på hundre språk, Våre prosjekter vil alltid ta mer enn et fagområde i bruk. I barnehagen samarbeider barn og voksne om prosjektene. Noen ganger arbeider vi med prosjekter som har utgangspunkt i et «spor», ut fra barnas interesser. Spor finner vi gjennom observasjoner av hva barna er opptatt av. De voksne kan også legge ut spor, som for eksempel å arbeide med eventyr over lengre tid, eller andre ting som kan inspirere barna. Målet med et prosjekt er at barna får stadig økt kunnskap om det de holder på med. Samtidig vil de også lære noe om samarbeid med andre. Prosjektet avsluttes når barnas interesse avtar, eller de har lyst å gjøre noe nytt. Derfor kan varigheten av et prosjekt variere fra ti minutter til flere måneder. 12

13 Dokumentasjon. Dokumentasjon er vesentlig i Reggio Emilia-filosofien. Det er den voksnes oppgave å synliggjøre barnas hverdag gjennom observasjoner og dokumentasjoner. Dokumentasjonene skal gi et helhetlig inntrykk, være innbydende og pirre nysgjerrigheten. Den handler om å synliggjøre praksis ved bruk av foto, notater av hva barna sier, egne refleksjoner og utstillinger av barnas ulike uttrykksformer. Pedagogisk dokumentasjon er også middel til refleksjon. Refleksjonene skal føre til innsikt om barnet, om hvordan det har det, hva det tenker, og på hvilke områder en skal legge til rette for videre utvikling. Vi tror Reggio Emilia filosofien kan tilføre oss verdifulle synspunkter på hva en kan oppnå ved å fordype seg i et tema. Det betyr at vi bruker tid og utnytter de muligheter som ligger i barnehagens nærmiljø og lokalkultur. Vi mener dette gir inspirasjon til alternative arbeidsmåter som forming, musikk, drama og bevegelse barnet synliggjør sine sanser. Satsingsområde: Språkutvikling. Mål: Å stimulere og tilrettelegge for barns språkutvikling. Vi legger vekt på gode samtaler: En god samtale med barn kan foregå nesten hvor som helst og om hva som helst i barnehagen. Som voksne har vi en viktig rolle i samtalen. Vi skal være observerende, aktivt lyttende, ta i mot innholdet i det barna vil formidle, bekrefte og anerkjenne det barna er opptatt av. Når barn i hverdagen samtaler med andre barn og voksne, tilegner de seg etter hvert en god samtalekompetanse. De lærer seg turtaking i samtalen og de kan holde fast og videreføre et tema. Vi bruker de hverdagssituasjonene vi har i barnehagen til å legge til rette for gode samtaler med barn. Personalet arbeider kontinuerlig med å være bevisste rollemodeller i samspill med barna. Rim, regler, dikt og sang: I barnehagen bruker vi mye sanger, rim og regler. Dette likestiller barn i glede over ord, rytme og bevegelse. Alle kan være med! Dette er positivt for språkutviklingen fordi vi gjentar og bruker de samme tekstene om og om igjen, det gir oss sanseinntrykk og estetiske opplevelser. Vi legger til rette for å bruke sanger, rim, dikt og regler gjennom hele barnehagehverdagen ute og inne. 13

14 Fortelling og høytlesning: Vi bruker fortellingen til å formidle egne erfaringer og opplevelser. Barna møter fortellinger gjennom eventyr, bøker, filmer og gjennom samtaler med andre barn og voksne. Gode fortellinger bygger opp fortellerkompetansen og barna lærer å fortelle selv. I barnehagehverdagen legger vi vekt på muntlige fortellinger hver dag. Gjennom barnelitteraturen får barna erfaringer med språk som er mer komplekst enn deres eget språk. Barn tilegner seg kunnskaper og erfaringer gjennom bøker, men ikke uten videre. For å skape engasjement og refleksjon hos barna, er det viktig med en motiverende og tilstedeværende voksen, de voksne må vøre gode modeller. Barnas ordforråd utvikles igjennom rike erfaringer med høytlesning. Samtaler om det vi leser øker forståelsen hos barna. For å sikre dette har vi lesegrupper med mindre grupper av barn flere ganger i uken. Barnehagen har et stort utvalg av bøker som vi gjerne låner ut på hver avdeling. Vi ønsker å bidra til å skape gode lesestunder hjemme. Samtalekrok: Tilrettelegge for samtaler med enkeltbarn og en voksen. Språkutviklende lek: Ulike former for lek stimulerer ulike sider ved språkutviklingen. Vi legger til rette for variert lek både inne og ute. Gjennom leken samspiller og kommuniserer barna med hverandre. De bruker både verbale og kroppslige uttrykksformer. Barna utvikler grunnleggende begreper, som for eksempel: farger, antall, rom og form, og de lærer å forstå kroppsspråket til andre mennesker. Rolleleken er spesielt viktig for at barna skal tilegne seg kompetanse både sosialt og språklig. De bruker fantasien og dikter en historie i fellesskap, tar en annen rolle med å endre stemmen og bruker en annen språkform. Barna må tilpasse seg hverandre, ta språklig initiativ og gi gode svar for at leken skal utvikle seg. Dagsrytmen vår gir rom for mye frilek og mange muligheter for rollelek. Vi har variert lekeutstyr som kan stimulere og utvikle rolleleken. 14

15 Lek med bokstaver Utforsking av skriftspråket: Barnehagen skal fremme barnas lese- og skriveutvikling. Dette gjør vi i spontane og tilrettelagte situasjoner der barn og voksne undrer seg og samtaler om bokstaver og tall. Gjennom møter med bokstaver og tall i omgivelsene, kan barna bli fortrolige med disse symbolene. Bøker og lekemateriell som spill, puslespill, male- og skrivesaker, er lett tilgjengelige i barnehagen. Vi har ulike pedagogiske metoder som stimulerer til språkutvikling og sosial kompetanse: Snakkepakken: gir økt fokus og bevissthet omkring språk og hva det er fornuftig å legge vekt på i språkstimuleringen. En får mange ideer til hvordan grunnleggende grammatikk og matematikk, rim, former, motsetninger, rekkefølger, mønstre, dobbeltord, overbegrep med mer kan gjøres lystbetont og lekes inn. Språksprell: er et pedagogisk opplegg som stimulerer barns språklige bevissthet. Det inneholder øvelser i lytting, rim og regler, stavelsesdeling og forlydanalyse. Det har vist seg at slik systematisk og strukturert lek med språket kan gi gode resultater med forebygging av lese- og skrivevansker. Steg for steg: har som mål å gi barn mulighet til å lære å trene på viktige og nyttige sosiale ferdigheter og øke sin sosiale kompetanse. 15

16 Forskning viser at daglig høytlesning til barna øker deres passive ordforråd mest. Samtidig bidrar det til forebygging av lese- og skrivevansker. Høytlesning. Faste aktiviteter. Aldersinndelte grupper. Vi ønsker at barna skal bli kjent med andre på samme alder, på tvers av avdelingene. Det kan være med på å utvikle nye vennskap og styrke fellesskapsfølelsen. Dette gjelder barn fra 3 år og oppover. I disse gruppene vil vi ha ulike aktiviteter, som blant annet turer, frilek, sangleker, fortellinger/eventyr og tema/prosjektarbeid. Vi har også et måltid sammen. Skolestarterne har eget opplegg knyttet til skolestart. De under 3 år vil ha samlingsstunder på tvers av avdelingene. I begynnelsen vil vi legge vekt på at barna skal bli kjent med hverandre og finne trygghet i gruppen. 16

17 Skape trygghet Turer. Barnehagen ligger i et naturskjønt område med mye flott natur på alle kanter. Vi har lett tilgang til både skogen og stranda, noe vi benytter oss av når vi går på turer. Turmålet, som oftest er i nærmiljøet, blir avklart sammen med barna. På tur får barna utviklet motoriske ferdigheter, de får ivaretatt helse og livskvalitet. Gjennom sanseinntrykk og bevegelse skaffer de seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Vi vil arrangere turer sammen med aktive pensjonister, «Aktiv på dagtid», i nærområdet vårt. Slik ønsker vi å motivere barna til å fordype seg i dette temaet som omhandler nærmiljø og samfunn, historie, kreativitet gjennom formingsaktiviteter i etterkant, natur, etikk alle fagområdene i Rammeplanen for barnehager. Måltider kan også inntas utendørs, på tur. 17

18 Måltider kosthold. Barnehagen er en pedagogisk og helsefremmende institusjon. Arbeid med helse, måltider, kosthold og hygiene er nedfelt i barnehageloven, rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og forskrift for miljøretta helsevern i barnehager og skoler. Vi legger til rette for to faste måltider hver dag. Det blir satt av god tid slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat. Vi legger til rette for frokost for de barna som ikke har spist frokost hjemme. De voksne tar aktivt del i måltidet sammen med barna. Vi legger til rette for et fungerende og trivelig spisemiljø. Vi sørger for god hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilberedning av mat. Vi ivaretar måltidets pedagogiske funksjon. Vi tilbyr variert mat med varierte smaksopplevelser. Drikke til måltidene er melk eller vann. Vann er tørstedrikk mellom måltidene. De fleste markeringer og feiringer gjennomføres med servering av sunn mat og drikke. God stemning ved måltidet. Samarbeid barnehage skole Kap.5.1. Rammeplan for barnehagens innhold: Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. 18

19 Første skoledag er en viktig merkedag i et barns liv. Det er viktig å legge til rette for at alle barn får en god start på skolen. Eide kommune har utarbeidet en plan / prosedyre for overgangen barnehage / skole som vi vil følge. Barnehage og skole er ulike læringsarenaer, men barna må få oppleve at det er en kontinuitet i læringsløpet. Fagområdene i rammeplanen er i stor grad de samme som barna senere vil møte i skolen. Barnehagen og skolen har det til felles at de er sentrale institusjoner i barns liv. Felles opplevelser mellom institusjonene er med på å trygge overgangen for barna. -Rosaruss. Mål: Ha det morsomt sammen bli godt kjent og trygge på hverandre før skolestart. Vise solidaritet med barn som ikke har det så godt som vi. Lage avis samarbeid, læring, språk/ kommunikasjon, samfunnsengasjement, etikk, kreativitet. Tema som barna er opptatt av blir samlet i en russeavis som de selger til inntekt til Redd Barna. I adventstiden samler alle barna i barnehagen inn penger til Redd Barna. Til gjengjeld får vi pedagogisk materiale med fokus på prosjekter de er inne i. Redd Barna driver bl.a. Pennat-skoler rundt om i verden. De ansetter lærere som kan undervise arbeidende barn på markedsplasser og lignende. Slik er vi med å bekjempe fattigdom og gir barn muligheter de ellers ikke ville fått. Tema for avisa behøver ikke ha sammenheng med Redd Barna, men vi poengterer at vi selger avisa til inntekt til dem. Russetiden avsluttes med en russe-tur til Kvernes Gamle bygdemuseum på Averøy. Skolebesøk våren

20 Lucas og rosarussen øver seg til skolestart på Nordmøre museum. -Rosarussavis Avisa blir en dokumentasjon på det arbeidet vi har gjort i tiden som Rosaruss. Tema blir bestemt i samråd med barna, - barns medvirkning. Inntekten fra avisa vil gå til Redd Barna. Arrangementer, markeringer og møteplasser: Hva: Når: For hvem: Høsttreff for årets førsteklasser i barnehagen. Oktober 1. klasse Treffpunkt for skolestarterne. Adventsmøte i barnehagen November For skolestarterne i Svanviken og Eide barnehager. 29. november Foresatte/ foreldre og personalet. Adventstid med Desember Alle barna innsamling til Redd Barna Luciamarkering 13. desember Alle Nissefest med nissegrøt Desember Alle barna Skidag Når snøen er her, Alle barna jan./feb./mars... Karneval og fastelavn Februar Alle barna Treffpunkt for skolestarterne Mars For skolestarterne i Svanviken og Eide barnehager. 17. mai-fest 16. mai Alle barna Klassevise treff for Mai Alle skolestarterne. skolestarterne på skolen Sommerfest Juni Alle barn med familier. 20

21 Dagsrytme avdelinger 3-6 år: TID: Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Dagsrytme avdeling 0 3 år: TID: Kl Kl Kl Kl Kl Kl INNHOLD: Barnehagen åpner. Frilek / aktiviteter / frokost for de som ønsker det. Temaarbeid Måltid. Påkledning etter måltidet. Utetid Vi går inn. Måltid. Hvilestund/lesestund/spillegrupper Frilek / aktiviteter. Utetid vår, sommer og høst. Barnehagen stenger. Alle barna skal være hentet. INNHOLD: Barnehagen åpner. Frokost, frilek. Påkledning, utetid Vi går inn, bleieskift / håndvask Smøremåltid eller varmt måltid Hviletid Kl Matpakke, frukt, bleieskift Kl Frilek, henting Kl Barnehagen stenger. Alle barna skal være hentet. Det kan være endringer i dagsrytmen. Noen situasjoner gjentar seg hver dag til cirka faste tider, f.eks måltidene, avog påkledning, rydding osv. Rutinesituasjonene er med å skape: Trygghet, fordi de kjente gjentagelsene gjør sitt til at barna vet hva en barnehagedag inneholder. Gode vaner, håndvask før maten, etter toalettbesøk, rydde etter lek.. Selvstendighet, ved at barnet får den tiden de trenger i situasjonene, for å få mulighet til å mestre selv. Tidsbegrep, ved stadig gjentagelser får barna en oppfatning av tiden, for eksempel før vi spiser, etter frokost o.s.v. Rutinesituasjonene er gode læresituasjoner for barna. Den gjensidige kontakten som oppstår mellom barn og voksne, gir situasjonen stor verdi, med mye omsorg. 21