ÅRSBERETNING 2008 FOR TRONDHEIM KOMMUNALE KRAFTFOND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSBERETNING 2008 FOR TRONDHEIM KOMMUNALE KRAFTFOND"

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2008 FOR TRONDHEIM KOMMUNALE KRAFTFOND

2 1. Innledning Kraftfondets driftsregnskap i Kraftfondet balanse pr Kraftfondets portefølje pr Verdiendring - negativ avkastning fra fondets portefølje pr Annen bruk av kraftfondets midler i Utbytte, overføring av midler til Bykassen i perioden 2002 og Grunnkapitalen endringer etter oppstarten av fondet pr. juni Aktivaklassen alternative investeringer Utsatte investeringer Verdipapirmarkedene, tilbakeblikk og forventninger

3 Forord I henhold til vedtektene inngår årsregnskapet og årsberetning for kraftfondet som en del av årsopppgjøret for Trondheim kommune. Årsoppgjørsdokumentene sendes til bystyret og behandles av bystyret sammen med behandlingen av årsregnskapet for kommunen. Årsoppgjørsdokumentene for Trondheim kommune, består av Bykassens årsregnskap (drifts-, investering- og balanseregnskapet ), Årsrapporten for bykassen (rådmannens rapport til arbeidsgiveren) og Trondheim kommunale kraftfonds årsregnskap / årsberetning. Kraftfondets aktiviteter er styrt ved egne vedtekter og investeringsmandat. I henhold til vedtektene skal fondet være et kommunalt investeringsfond med egen regnskapsføring. Kommunerevisjonen er revisor for fondet. Fondets midler skal holdes adskilt fra kommunens øvrige midler, men organiseres innenfor bykassens virksomhet hensyntatt kraftfondets vedtekter og kommunelovens bestemmelser med tilhørende regnskapsforskrifter. Det er et bærende prinsipp i forvaltningen av fondet at kraftfondet skal opprettholde sin realverdi målt mot årlige endringer i Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks (KPI ). 1. Innledning Ved årsberetningen vil jeg gi bystyret en orientering om status og regnskap for fondet pr Det vil si en orientering om kraftfondets eiendeler, bruk av aktivaklasser, allokering og allokeringsrammer, resultat og verdiendring, konsekvenser av verdiendringer, finansiell risiko, utbyttemuligheter og makroøkonomiske framtidsutsikter med forventet utviklingen i finansmarkedene. I tillegg til den foreliggende årsberettningen har rådmannen i henhold til kraftfondets vedtekter rapport om kraftfondets status til formannskapet ved første- og tredje kvartal og til bystyret etter første halvår Ved sak B.nr.55/2008 bystyrets møte , Kraftfondet Trondheim kommune årsregnskap / årsberetning for 2007, redegjorde jeg for fondets resultat og status pr Ved sak Fnr.168/2008 formannskapets møte Kraftfondet Trondheim kommune status og rapportering etter første kvartal redegjorde jeg for status pr. mars måned. Tilsvarende redegjorde jeg i sak B.nr.147/2008 i møte ( utsatt fra ) status pr. juni mnd. for fondet, Kraftfondet Trondheim kommune status og rapportering etter første halvår. Siste rapportering av kraftfondets status til de folkevalgte i 2008 ble gjort ved sak Fnr.449/2008, Kraftfondet Trondheim kommune status og rapportering pr. tredje kvartal Kraftfondets samlede verdireduksjon i 2008 var -1,5%, dvs. et negativt resultat tilsvarende 85,2 millioner kroner. Fondets resultat i 2008 er det første regnskapsresultatet som viser negativ avkastning / verdiendring siden oppstarten av fondet i Kraftfondets portefølje har siden oppstarten i 2002 vært kjennetegnet ved lav kreditt- og renterisiko. På tross av store verdiendringer i finansmarkedene som følge av finanskrisen, som 3

4 startet sommeren 2007 og har tiltatt i 2008, er fondets portefølje fremdeles kjennetegnet ved lav kreditt og renterisiko. Store deler av kraftfondets portefølje er klassifisert som anleggsmidler i regnskapet. I tillegg har omløpsporteføljen meget kort løpetid, ca. 0,4 år. Fondets risiko er hovedsakelig knyttet til aksjeporteføljen med en kursutsatt allokeringsandel på 7% pr eksklusive investeringen i TrønderEnergi a/s. Vedtektene for kraftfondet gir bestemmelser om uttak av utbytte til bykassen og avsetninger for bevaring av fondets realverdier. Prinsippet for anvendelse og inntektsføring av utbytte fra aksjeselskap er lagt til grunn for bykassens uttak av midler fra kraftfondet, dvs. at pengene skal være opptjent før de kan anvendes. Vedtektenes bestemmelser om uttak og disponering av avkastningen fra fondet etter utbytteprinsippet ble realisert ved regnskapsårene 2005, 2006 og Verdiøkningen i regnskapsåret før kommende budsjettår er lagt til grunn for størrelsen på det maksimale uttak som kan budsjetteres kommende budsjettår. Vedtektenes bestemmelser om uttak og overskuddsanvendelse er regulert ved pkt.6-1 og pkt.6-2. I forbindelse med behandlingen av budsjett og økonomiplan for perioden 2009 til 2012 vedtok bystyret at uttak av midler fra kraftfondet igjen skal skje i samme budsjett- og regnskapsår som midlene opptjenes, dvs. budsjettering og uttak av midler fra kraftfondet slik det ble gjort før bystyrets vedtak om reviderte vedtekter sak B.nr.105/2006. Begrunnelsen for endringen var knyttet til forventet ubalanse i kommuneregnskapet i 2008, sammen med en antakelse om at kraftfondet ikke ville oppnå verdiøkning i 2008 som kunne gi grunnlag for utbytte i Kraftfondets ønskede årlige realavkastning ble samtidig redusert fra 4% til 3%. Kraftfondets resultat i 2008 gir ikke mulighet for uttak av utbytte. Dette gjelder både for porteføljene til bykassen, kollektivfondet, kulturfondet og næringsfondet. De tre siste fondene forvaltes som en del av kraftfondet med samme vedtekter og investeringsmandat. I henhold til vedtektene for kraftfondet, herunder bystyrets intensjon med opprettelsen av fondet, skal fondets midler holdes adskilt fra kommunens øvrige midler, men organiseres innenfor bykassens virksomhet hensyntatt kraftfondets vedtekter og kommunelovens bestemmelser med tilhørende regnskapsforskrifter. Kraftfondet er med andre ord en integrert del av kommunens regnskap. Som følge av kommunelovens bestemmelser med tilhørende forskrifter kom strykningsreglene til anvendelse ved årsoppgjøret i 2007, da kommuneregnskapet viste et samlet underskudd før strykninger på om lag 97 millioner kroner. Kraftfondets negative resultat på 85 millioner kroner i 2008 vil som følge av kommunelovens bestemmelser bli behandlet i henhold til de kommunale regnskapsforskriftenes bestemmelser. Jeg kommer nærmere tilbake til dette. Det er av avkastnings- og risikohensyn knyttet til forvaltningen av fondet, behov for å styrke grunnkapitalen i kraftfondet. Som følge av at bufferkapitalen er redusert fra 443 millioner kroner til 245 millioner kroner i 2008 er det behov for å styrke bufferkapitalen. Det er ikke mulig å styrke verken grunnkapitalen eller bufferkapitalen ved hjelp av kraftfondets resultat i Grunnkapitalen er vedlikeholdt ved bruk av bufferfondet. 4

5 Kraftfondets vedtekter gir bestemmelser for hvordan årlige verdiendringer kan anvendes ved utbytte med mer. De formelle forslagene til vedtak er innarbeidet i mine dokumenter vedrørende regnskapsavslutningen for Trondheim kommune (bykassen) for budsjett- og regnskapsåret Bystyret godkjenner kommunens regnskap ved egen sak i junimøtet. I denne saken vil jeg gå nærmere inn på grunnlaget for det kommende vedtaket vedrørende Trondheim kommunes regnskap i 2008 hva kraftfondet angår. 2. Kraftfondets driftsregnskap i 2008 Kraftfondets regnskap for 2008 er gjort opp i ubalanse, med et samlet underskudd på 85,2 millioner kroner. Tabell 2.1 Driftsregnskap for Kraftfondet pr (millioner kroner) Tekst inntekter Inntekter Utgifter Tekst utgifter Renteinntekter 304,4 2,2 Driftsutgifter Kurs-/verdiendring 50,0 461,5 Kurs-/verdiendring Annet 0,2 0 KPI-avsetning Aksjeutbytte 23,9 0 Utbytte / disp.fond Årsopgj.disp. ( 1 ) 85,2 0 Årsoppgj.disp SUM INNTEKTER 463,7 463,7 SUM UTGIFTER (1) Regnskapet viser et samlet underskudd / negativ avkastning på 85,2 mill.kroner. Fordelingen av driftsutgiftene på eksterne og interne utgifter framgår av tabell 2.2 nedenfor. Tabell 2.2 Driftsutgifter og driftsinntekter (millioner kroner) Utgifter / inntekter Beløp Interne driftsutgifter 0,9 Eksterne driftsutgifter 1,4 Sum driftsutgifter 2,3 Driftsinntekter 0,2 Sum driftsinntekter 0,2 Netto driftsutgifter. 2,1 Kraftfondet mottok utbytte fra TrønderEnergi a/s fordelt på to utbetalinger a 15 millioner kroner i 2008, herav 6 millioner kroner disponert av bykassen i I etterkant er det oppstått noe tvil om regnskapsføring vedrørende et av beløpene. Jeg vil komme tilbake til dette i forbindelse med rapporteringen for første halvår Kraftfondet balanse pr Kraftfondet er organisert som en integrert del av kommuneregnskapet i Trondheim kommune. Kraftfondet presenteres nedenfor i en egen helhetlig balanseoppstilling. 5

6 Tabell 3.1 Balanse for Kraftfondet pr (millioner kroner ) Eiendeler: Gjeld og egenkapital: Anleggsobligasjoner/-midler, eks. påløpte ikke forfalte renter pr , herav 2004, kr ,4 Avsatt skatt, restoppgjør salg av TEV, oppgjør fra Statkraft høst Anlegg, aksjer TrønderEnergi a/s 521,6 Fond/ grunnkapital inkl.kpi ,4 Anlegg, Kjernekapitalinnskudd TKP 300,0 Fond/bufferkapital eks. KPI ,3 Ansvarlig lån - utlån 100,0 Disp.fond. fondsavsetn til 0 0,1 dekning av uttak 2009 Sum egenkapital det egentlige 5.528,8 kraftfondet Kollektivfondet inkl KPI ,0 Kulturfondet inkl KPI ,9 Næringsfondet inkl KPI ,6 Sum egenkapital 244,5 kollektiv/kultur/næringsfond Sum anleggsmidler 4.669,4 Sum egenkapital kraftfondet og 5.773,3 kollektiv/kultur/næringsfond Bankinnskudd 121,3 Underkurs anleggsobligasjoner 16,0 Obligasjoner/-omløp,eks. påløpte 166,3 ikke forfalte renter pr Aksjer og grunnfondsbevis til 400,7 forvaltning Hedgefond, konvertible 330,4 obligasjoner, high yield, eiendom og private equity Påløpte ikke forfalte renter på 126,4 obligasjoner pr , anleggs- og omløpsporteføljen Innt.ført 2009, tilhørende ,2 Overkurs anleggsobligasjoner 0 Mellomregning bykassen -113,6 Sum omløpsmidler 1.034,7 Sum kortsiktig gjeld 16,0 Regnskapsmessig underskudd -85,2 Sum eiendeler 5.704,1 Sum gjeld og egenkapital 5.704,1 Pr ble kollektivfondet på 98,9 millioner kroner og kultur- og næringsfondene på 50 millioner kroner overført til forvaltning i henhold til retningslinjene for kraftfondet. Grunnkapitalen i kulturfondet er både i 2004, 2005 og 2006 styrket med årlig økning på 25 millioner kroner. Ved kapitaltilførselen i 2006 ble kulturfondet økt fra 75 millioner kroner til 100 millioner kroner I tråd med bystyrets forutsetninger om størrelsen på fondet. Verdien av disse fondene er ved utgangen av regnskapsåret 2008 på vel 244 mill.kroner etter å ha blitt tilført 4,7 mill.kroner fra bufferfondet som KPI-tillegg i

7 Bufferkapitalen er redusert med 198,1 millioner kroner i 2008, dvs. fra 443 millioner kroner pr til 245 millioner kroner ved utgangen av Reduksjone er fordelt med 100 millioner kroner som dekning verdinedskrivning av Obligasjonssforetaket III og med 98,1 millioner kroner som dekning tilførsel KPI - vekst for bevaring av verdien av grunnkapitalen i fondet. Dette i henhold til vedtektenes bestemmelser om at realverdien av grunnkapitalen skal være inntakt og at bufferkapitalen skal fungere som støtpute i år med dårlig markedsavkastning. 4. Kraftfondets portefølje pr Porteføljen fordelt på aktivaklasser Hvilke aktivaklasser, risiko og plasseringsrammer kraftfondet kan benytte er regulert ved fondets vedtekter og eget investeringsmandat. Kraftfondets reviderte investeringsmandatet ble vedtatt av Trondheim bystyre den / sak B.nr.26/2006. Rådmannens vurdering er at fondets strategi, allokeringsrammer, faktisk allokering og fordeling mellom aktivaklasser så langt har vært robust også i de meget turbulente tider som året 2008 representerer. Imidlertid har jeg over tid i 2008, etter hvert som finanskrisen har utviklet seg til det verre, dessverre observert at allokeringer som i en normal konjunktursituasjon er solide nå framstår med høyere risiko. Jeg har på denne bakgrunn vurdert tiltak og gjennomfører tilpassede allokeringsendringer i samsvar med den dynamiske allokeringsstrategien som er lagt til grunn for forvaltningen av fondet. Jeg viser blant annet til omtalen av hedgefond kap. 9 og utsatte investeringer kap. 10. Anleggsporteføljen som ble etablert i en periode med høyt rentenivå er grunnmuren i kraftfondets portefølje både med hensyn på mulighetene for stabil avkastning over år, evne til å ta noe risiko ved forvaltningen og å kunne ha muligheter for å oppnå en til nå årlig ønsket årlig realverdiøkning på 4%. Utfordringen for kraftfondet er over tid å vedlikeholde anleggsporteføljen både hva gjelder andel volum av totalporteføljen og rentebærende obligasjoner med tilstrekkelig avkastningsnivå. Som følge av at store deler av kraftfondets portefølje er bokført som anleggsmidler, samt at omløpsporteføljen samtidig har kort løpetid til forfall, vurderes samlet kredittrisiko og renterisiko i porteføljen å være lav. Dette også hensyn tatt finanskrisen og de makroøkonomiske nedgangstidene som har preget hele året Ved utgangen av regnskapsåret 2008 utgjorde risikobidraget fra aktivaklassen aksjer hele 82% av porteføljens svingningsrisiko. Aktivaklassene alternative investeringer og obligasjoner utgjorde henholdsvis 7% og 11% av svingningsrisikoen i porteføljen. Det ble ikke foretatt endringer i porteføljen i første kvartal Endringene i porteføljen pr. andre kvartal Bystyret vedtok i egen sak B.nr.72/2008 å kjøpe B-aksjer i TrønderEnergi a/s finansiert ved midler fra kraftfondet. Investeringen er gjennomført både av industrielle (strategiske) - og finansielle grunner. Det er foretatt salg av omløpsobligasjoner på til sammen 522 millioner kroner i 2008 for finansiering av B-aksjekjøpet i TrønderEnergi a/s. 7

8 Kjøpet av B-aksjer i TrønderEnergi a/s ble finansiert ved salg av omløpsobligasjoner. Omløpsobligasjoner som er en del av porteføljens mest likvide beholdning ble redusert fra knapt 1 milliard kroner i desember 2007 til knapt 350 millioner kroner i mai Det er også solgt omløpsobligasjoner for finansiering kjøp av verdipapirer som legges til anleggsporteføljen. Allokering til anleggsporteføljen gjennomføres for det første i henhold til strategien om vedlikehold av porteføljens andel av fondets totale allokering, og for det andre i samsvar med målsetting om å oppnå en avkastning på verdipapirene bokført som finansielle anleggsmidler større eller lik den årlige ønskede nominelle avkastningen for kraftfondet på 6,5%, revidert til 5,5% ved bystyrets budsjettvedtak for Ved utgangen av desember måned 2008 var omløpsporteføljen på 168 millioner kroner. Det er ikke foretatt endringer i porteføljen i tredje kvartal Det er heller ikke foretatt endringer i den rentebærende porteføljen i fjerde kvartal I fjerde kvartal er det imidlertid igangsatt en reallokering ved at hedgefond gradvis tas ut av porteføljen og at frigjorte midler øker likviditeten ved reallokering i omløpsobligasjoner med meget kort løpetid, herunder bankinnskudd. Som følge av at kraftfondet har tilført Trondheim Kommunale Pensjonskasse 300 millioner kroner som kjernekapitalinnskudd og 100 millioner kroner som ansvarlig lån i 2008, jfr. formannskapssakene F.nr.427/2008 og F.nr 463/2008, har frigjort likviditet i hovedsak blitt brukt til dette formålet. Det ansvarlige lånet ble opprinnelig gitt av bykassens midler. Ved årsoppgjøret er dette endret slik at kraftfondet legger utlånet inn som en del av egne anleggsmidler. Verdien av fondets totale portefølje er pr på millioner kroner Fordelingen av porteføljen mellom ulike aktivaklasser fremgår av tabell

9 Tabell 4.1. Fordeling av porteføljen på aktivaklasser ( Prosent og millioner kroner ) Aktivaklasser: Pr prosent Pr Millioner Pr prosent Pr Mill. kr. kroner Bankinnskudd, inkl. 3,3 180,8 5,3 332,2 trekkrettighet med mer. Omløpsobligasjoner 2,9 167,8 16,3 994,4 Anleggsobligasjoner 72, ,9 58, ,1 Anlegg, aksjer 9,1 521,6 0 0 Norske aksjer 1,6 93,7 3,3 202,5 Internasjonale aksjer 4,9 280,1 6,7 408,4 Grunnfondsbevis 0,5 26,9 1,0 58,8 Sum aksjer og grunnfondsbevis til forvaltning 7,0 400,7 11,0 669,7 Alternative 5,7 329,4 9,2 560,0 investeringer: hedgefond, private equity, eiendom og konvertible obligasjoner Totalt 100, ,3 100, ,4 Totalporteføljen pr det enkelte år påvirkes av uttak utbytte med mer. 4.2 Porteføljen, aktivaklasser og allokeringsrammer Hvilke aktivaklasser og rammer kraftfondet kan benytte er regulert ved vedtekter og eget investeringsmandat. Investeringsmandatet ble vedtatt av Trondheim bystyre / sak B.nr.26/2006. Fordelingen av fondets midler mellom de ulike aktivaklassene blir løpende vurdert ut i fra de vedtatte strategier for kraftfondet, hensyntatt kommunens årlige ønskede verdiøkningsmål og de finansielle markedsutsiktene. 9

10 Tabell 4.2. Investeringsmandat og allokering. (Prosentandeler og millioner kroner). Aktivaklasse Allokeringsramme Allokering pr Aksjer totalt 0-30% 7,0% Aksjer Norge 0-30% 1,6% Aksjer Global 0-30% 4,9% Grundfondsbevis 0-5% 0,5% Eiendom 0-10% 1,8% Renter totalt % 69,6% Obligasjoner anlegg % 66,7% Obligasjoner omløp 0-40% 2,9% Rentefond, minimum BBB 0-10% 0 Bank/pengemarked 0-30% 3,3% Alternative investeringer 0-20% 3,9% Hedgefond 0-15% 3,2% Private equity 0-10% 0,7% Strukturerte kreditter 0-10% 0 High-yield BB-B 0-5% 0 Konvertible obligasjoner 0-5% 0 Annet etter vedtak i 2008 Utlån, ansvarlig lån TKP 100,0 millioner kroner 100,0 millioner kroner Aksjer anlegg, 521,6 millioner kroner 521,6 millioner kroner TrøndErenergi a/s Kjernekapitalinnskudd TKP 300,0 millioner kroner 300,0 milloner kroner Ansvarlig lån og kjernekapitalinnskudd Trondheim Kommunale Pensjonskasse er bokført som anleggsmidler. Kjøpet av B-aksjer i TrønderEnergi a/s er bokført som anleggsmidler og utgjør 9,1% av porteføljen pr Aksjer. I alt var det pr en aksjeandel på 11 % av totalporteføljen. Aksjeandelen er redusert i 2008, dvs. reduksjon av aksjerisiko i kraftfondets portefølje. Anleggsporteføljen Anleggsporteføljen, som ble etablert i en periode med høyt rentenivå, er grunnmuren i kraftfondets portefølje både med hensyn på stabil avkastning over år, evne til å ta noe risiko og å kunne ha muligheter for å oppnå en årlig ønsket verdiøkning på 6,5% fram til og med Utfordringen for kraftfondet er å vedlikeholde anleggsporteføljen både hva gjelder andel volum av totalporteføljen og avkastning på porteføljen. Anleggsporteføljen utgjorde 58,2 % av totalporteføljen pr Ved utgangen av 2008 er andelen renteobligasjoner lagt til anlegg på 72%. 10

11 Utfordringen i 2009, som det også var det i 2007 og 2008, blir å finne gode reallokeringsalternativer til anleggsporteføljen hensyn tatt finansiell risiko og ønsket avkastning. Anleggsporteføljen har pr en gjennomsnittlig løpetid til forfall på 3,4 år. Allokeringen av verdipapirer definert som anleggsobligasjoner er gjort for å få en stabil og forutsigbar årlig avkastning fra porteføljen, herunder reduksjon av regnskapsmessig kursrisiko. Anleggsobligasjoner skal beholdes til forfall og blir ikke kursjustert ved årsskiftet(ene). Dersom alle rentepapir hadde vært en del av omløpsporteføljen, ville fondets muligheter for å gi et årlig stabilt utbytte reduseres betydelig. Dette som følge av økt kursrisiko i investeringsporteføljen med mulighet for store verdisvingninger som følge av kursbevegelsene pr det enkelte år. Omløpsporteføljen. Verdiendringer av obligasjoner i omløpsporteføljen blir løpende regnskapsført. Løpetiden til forfall i omløpsporteføljen er kort, gjennomsnittlig ca 0,4 år pr Risiko ved endringer i kursverdiene som følge av rentesvingninger i omløpsporteføljen er vesentlig redusert som følge av porteføljens korte løpetid. Omløpsporteføljen, renteobligasjoner lagt til omløp utgjorde 16,3% av totalporteføljen pr Den kraftige reduksjonen i omløpsporteføljen bestående av rentebærende obligasjoner pr skyldes kjøp av TrønderEnergi a/s, allokeringer i Trondheim kommunale Pensjonskasse og reallokering til rentebærende obligasjoner lagt til anlegg. Alternative investeringer. Allokeringsandelen var pr på 6,5%. Andelen er redusert til 3,9% i løpet av Andre allokeringer etter vedtak i Formannskapet vedtok i sak F.nr.427/08 å gi Trondheim kommunale Pensjonskasse et ansvarlig lån på 100 millioner kroner, utlån fra bykassen. Imidlertid viser det seg at bykassen ikke har tilstrekkelig finansieringskapasitet til å yte dette lånet av egne fondsmidler. Ved årsoppgjøret har jeg overdratt utlånet til kraftfondet. I samme sak vedtok formannskapet å finansiere et kjernekapitalinnskudd i Trondheim Kommunale Pensjonskasse på 200 millioner kroner finansiert ved kraftfondets beholdning. Formannskapet vedtok senere i sak F.nr.463/2008 å tilføre Trondheim kommunale Pensjonskasse ytterligere 100 millioner kroner som kjernekapital i 2008 finansiert ved kraftfondets midler. Bystyret vedtok i sak B.nr.72/2008 å kjøpe B-aksjer i TrønderEnergi a/s finansiert ved midler fra kraftfondet. Investeringen er gjennomført både av industrielle (strategiske) - og finansielle grunner. Det er foretatt salg av omløpsobligasjoner på til sammen 522 millioner kroner for finansiering av B-aksjekjøpet i TrønderEnergi a/s. 11

12 Generelt. Allokeringen av kraftfondets midler i ulike aktivaklasser blir løpende vurdert og hensyntatt i de vedtatte strategier for kraftfondet, samt kommunens årlige ønskede avkastningsmål og de finansielle markedsutsiktene. 5. Verdiendring - negativ avkastning fra fondets portefølje pr Året 2008 har vært et av de mest utfordrende år i finansmarkedet siden 1930 tallet. Andre igjen snakker om en hundreårskrise i finansmarkedene. Porteføljens verdiendring ble med bakgrunn i denne utviklingen vesentlig lavere enn forventningen var ved inngangen av året. Avkastningen ble til slutt negativ med 1,5 %, dvs. et regnskapsmessig underskudd tilsvarende 85,2 millioner kroner. Figur 5.1 viser hvordan anslagene for forventet avkastning ved utgangen av hver måned utviklet seg i 2008 for så å falle kraftig fra og med august Figur 5.1 TKK anslag verdiendring år 2008 ( prosent ). Urealiserte kurseffekter som følge av store verdiendringer i 2008 er inkludert i dette resultatet. Det regnskapsmessige negative resultatet skal inndekkes i henhold til kommunelovens bestemmelser med tilhørende regnskapsforskrifter. For å bevare realverdien av grunnkapitalen i kraftfondet skal det i henhold til fondets vedtekter årlig avsettes et beløp som tilsvarer endringen i konsumprisindeksen (KPI). I henhold til kraftfondets vedtekter skal fondets grunnkapital tilføres økningen i KPI fra desember 2007 til desember KPI veksten i denne perioden ble 2,13 %. Jeg foreslår en endring i vedtektene hva gjelder den årlige KPI avsetningen, ved at KPI - avsetningen fra og med regnskapet baseres på et gjennomsnitt av økningen i KPI de siste 5 år. Basert på dette prinsippet blir nødvendig KPI avsetning 2,01% for Jeg har lagt dette til grunn ved årsoppgjøret Bystyret må godkjenne forslaget til vedtektsendring i forbindelse med behandlingen av denne saken / årsoppgjøret for kraftfondet. I henhold til kraftfondets vedtekter er bufferkapitalen redusert med knapt 99 millioner kroner og midlene tilført kraftfondets grunnkapital som følge av KPI veksten i I tillegg er 12

13 bufferkapitalen redusert med 100 millioner kroner til styrking grunnkapitalen som følge av verdinedskrivningen av Obligasjonsforetaket III. Jeg viser til kapittel 10 Utsatte investeringer. Bufferkapitalen er i henhold til ovenstående redusert fra 443 milliner kroner inngående balanse i 2008 til 245 millioner kroner utgående balanse i Kraftfondets resultat i 2008 er det første årsresultatet hvor fondet har negativ avkastning. Kraftfondet har til nå, fastsatt ved egne vedtekter, hatt et årlig ønsket uttak av midler til driftsformål begrenset oppad til 4 % av realverdiøkningen på grunnkapitalen. Ved behandlingen, av budsjett- og økonomiplan 2009 til 2012 har bystyret vedtatt et ønsket årlig uttak tilsvarende en realverdiøkning på 3% pr. år. Samlet avkastning på aktivaklasser i 2008 er fordelt slik det framgår av tabell 5.2 nedenfor. Tabell 5.2 Avkastning og aktivaklasser. Millioner. kroner. Prosent. Renter av obligasjoner 247,7 5,7 Renteinntekt, bankkonto 13,7 6,1 Aksjeavkastning / verdiøkning inkl. grunnfond -234,2-23,5 Avkastning alternative investeringer -65,6-16,7 Eiendom -49,5-31,7 Brutto inntekt kraftfondet 2008 (1) -87,9-1,5 (1)Avvik kommuneregnskap /portefølje(87,9-85,2)=2,7 6. Annen bruk av kraftfondets midler i 2008 Kraftfondets resultat i 2008 gir ikke grunnlag for å gi utbytte til bykassen i 2009, vedlikehold av grunnkapitalens realverdi, samt heller ikke midler til dekning ubalansen i bykassens regnskap for 2008 som følge av regnskapsforskriftenes strykningsregler for hel eller delvis dekning av underskudd i kommuneregnskapet, slik det ble gjort ved årsoppgjøret i I løpet av 2008 har kraftfondets beholdning vært anvendt til ad-hoc løsninger hva gjelder Trondheim Kommunale Pensjonskasse. Det er som nevnt i innledningskapittelet plassert 300 millioner kroner som kjernekapitalinnskudd og gitt et ansvarlig lån på 100 millioner kroner til pensjonskassen i I tillegg er det investert knapt 522 millioner kroner i B-aksjer i selskapet TrønderEnergi a/s. Kraftfondet er med andre ord i 2008 benyttet som en finansiell reserve i en kommunaløkonomisk- / makroøkonomisk ekstraordinær situasjon. Kraftfondets investeringsmandat endres i henhold til dette. 13

14 7. Utbytte, overføring av midler til Bykassen i perioden 2002 og 2008 Siden oppstarten av kraftfondet i 2002 er det foretatt betydelige overføringer fra fondet til Trondheim kommune / bykassen, jfr. tabell 7.1. Tabell 7.1 Overføringer / utbytte til bykassen og TKP i perioden (millionerkroner) Bruk av rente på lån til TEV og avkastning TKK ,0 Bruk av avkastning ,7 Bruk av avkastning ,6 Bruk av avkastning ,2 Bruk av avkastning ,9 Bruk av avkastning 2007, ved strykninger dekn. ubalanse kommuneregnskapet 73,1 Utbytte - avkastning 2007 til ,0 Utbytte - avkastning 2008 til Samlet uttak av avkastning til bykassen ,5 Avsatt av salgsbeløp/bruk av grunnkapital til styrking av Trondheim 370,0 kommunale pensjonskasse 2002 og 2003 Samlet uttak fra kraftfondet overført til Trondheim kommune ,6 Samlet utbytte til Trondheim kommune i perioden er 2,3 milliarder kroner og utgjør i gjennomsnitt om lag 328 millioner kroner for hvert år i perioden. Figur 7.1 Anskueliggjør hvordan kraftfondets avkastning er disponert i perioden 2002 til Kraftfondet har i gjennomsnitt gitt en total årlig nominell avkastning på 6,8% i perioden 2002 til

15 Figur 7.2 Årlige verdiendringer kraftfondet (prosent ). I perioden 2002 til 2008 har verdiøkningen i kraftfondet, samt fordelingen på KPI og utbytte vært som vist i tabell 7.2. KPI veksten i 2008 er tilført grunnkapitalen i henhold til vedtektene fra fondets bufferkapital. Tabell 7.2 Avkastning, KPI - avsetning og realavkastning i perioden 2002 til (Prosent ) År Sum avkastning KPI vekst Realavkastning ,36 2,80 4, ,08 2,50 5, ,90 1,10 7, ,70 1,80 7, ,40 2,24 6, ,60 2,78 3, ,50 2,01-3,51 8. Grunnkapitalen endringer etter oppstarten av fondet pr. juni Tabell 8.1 Endringer i grunnkapitalen perioden 2002 til 2008 (millioner kroner) År: Grunnkapitalen KPI - avsetning Oppstart (1) (2) Nettoøkning+418 Sum= 698 (1) inklusive 26 mill.kroner avsatt ved årsoppgjørsdisp 2006 og betalt skatt feb 2007 dekn. grunnkapitalen. (2) Herav 25 miill.kroner tilbakebetalt utlignet etterskuddsskatt som følge av salget av TEV i 2002, se kapittel 1 foran., 94 mill.kroner belastet bufferfondet KPI-vekst i Utover dette er kollektiv-, kultur-, og næringsfondet tilført KPI med knapt 5 mill.kroner i

16 Som tabellen viser er det årlig avsatt midler til bevaring av realverdien av kraftfondets grunnkapital, KPI - avsetninger med til sammen 698 millioner kroner i perioden. Nettoøkning i grunnkapitalen i perioden er etter dette (698 millioner kroner minus 225 millioner kroner som tilleggsskatt i 2003, minus 80 milliner kroner som tilleggsskatt i 2007, pluss 25 millioner kroner tilbakeført tilleggsskatt i 2008, minus verdireduksjon grunnkapital 100 millioner kroner i 2008, pluss styrket grunnkapital fra bufferfond 100 millioner kroner i 2008) = netto økning 418 millioner kroner. Det ble tatt ut 225 mill. kroner. av grunnkapitalen i 2003 til betaling av skatt vedrørende TEV-salget. Det ble ved oppstarten av kraftfondet i 2002 avsatt 215 mill.kroner. til skatt og omkostninger. Høsten 2003 ble det betalt skatt inkl. renter av TEV-salget med 448,3 mill.kroner. Endelig ligningsoppgjør forelå pr. desember Overligningsnemnda fastsatte ny utlignet etterskuddsskatt som følge av salget av TEV i Inklusive rentetillegg et samlet skattekrav på 528,2 millioner kroner. Dette innebar en ekstra utbetaling på knapt 80 millioner kroner i februar Det ekstra skattebeløpet på knapt 80 millioner kroner ble dekket av kraftfondets grunnkapital. Vedtaket ble påklaget til overligningsnemnda. I desember 2007 gjorde overligningsnemnda nytt vedtak og ga Trondheim kommune delvis medhold. I 2008 har fondet i henhold til dette fått tilbakeført skatt på knapt 25,3 millioner kroner. Beløpet er tilbakeført grunnkapitalen. Jeg viser for øvrig til note 18 i regnskapet for Aktivaklassen alternative investeringer Det er mulig å øke avkastningen i en portefølje uten å øke risikoen vesentlig. Dette blant annet ved at noe av kapitalen er plassert i aktivaklassen(e) alternative investeringer. Kraftfondet hadde ved årskiftet 2007/2008 6,5% allokeringsandel i denne aktivaklassen. Ved utgangen av 2008 er allokeringsandelen 3,9 %. Alternative investeringer gir flere fortrinn. For det første kan fondet oppnå god avkastning direkte på disse investeringene. For det andre gir en slik diversifisering lavere total porteføljerisiko. For det tredje bidrar aktivaklassen også til at fondet kan opptre mer rasjonelt hva gjelder tradisjonelle investeringer. Dette fordi porteføljen har større risikospredning ved aktivaklasser som til en viss grad utvikler seg forskjellig fra de andre aktivaklassene i porteføljen. Aktivaklassen alternative investeringer har allokeringsalternativer som kan være et godt supplement til aksjer og renter, dvs. aktivaklasser som blant annet ikke svinger i samme takt som verdipapirmarkedene. Jeg har i 2008, som et tiltak innenfor en dynamisk allokeringsstrategi, igangsatt en prosess for nedvekting og etter hvert ingen allokering i aktivaklassen hedgefond som andel av aktivaklassen alternative investeringer. 16

17 10. Utsatte investeringer Med utsatte investeringer menes allokeringer som innenfor normale konjunktursykler har lav risiko ( investmentgrade ), men som følge av finanskrisen derimot framstår med vesentlig høyere risiko. Som en direkte funksjon av den internasjonale kredittkrisen og den makroøkonomiske utviklingen i 2007, herunder spesielt fra andre halvår 2008, er det kraftfondets obligasjoner i obligasjonsforetakene III og V som på det nåværende tidspunkt vurderes som risikofylte. Dette er allokeringer som i et historisk normalt konjunkturforløp har lav risiko. I en ekstremsituasjon kan disse allokeringene, som alle andre investeringer i større eller mindre grad, være mer risikoutsatte. Det er dette som er situasjonen for disse allokeringene nå. Obligasjonsforetaket(ene) ble opprettet for å gi norske institusjonelle investorer mulighet til på en enkel måte å oppnå bred eksponering mot utenlandsk kreditt, herunder med lav risiko og god avkastning. Det ble lagt til grunn at historiske data de siste 35 år også skulle være representative for de kommende 10 år. Allokeringen(e) ble gjort ved å investere i en standard norsk renteobligasjon underlagt norske kontrollinstanser. Obligasjonene Obligasjonsforetaket III og Obligasjonsforetaket V har siden allokeringene I 2005 og 2006 gitt en årlig avkastning på henholdsvis 6,10 % og 6;85 %. Andre institusjonelle investorer i obligasjonsforetakene er livselskaper, pensjonskasser, bedrifter etc. På bakgrunn av markedsutviklingen den senere tid er disse investeringene, som i utgangspunktet hadde lav risiko blitt risikoutsatte investeringer. For å redusere hovedstolsrisikoen ved investeringen i Obligasjonsforetaket III er det i obligasjonseiermøte i uke 44/2008 besluttet at investorene inntil videre skal gi fra seg fremtidig avkastning. Dette betyr for kraftfondet et avkastningstap på 6,10 %, dvs.12,2 millioner kroner pr år for Obligasjonsforetaket III. Varigheten på det årlige avkastningstapet avhenger av utviklingen i finansmarkedene og den globale økonomien de nærmeste årene. Det kan ikke utelukkes at Obligasjonsforetaket V kan komme i en tilsvarende situasjon. Ved årsskiftet pr er det imidlertid ikke oppstått noe hovedstolstap for Kraftfondet på disse allokeringene, men dersom krisen eskalerer og vedvarer kan egentlig ikke noe utelukkes. Det er foretatt verdinedskrivning på 100 millioner kroner for obligasjonsforetakket III i forbindelse med årsoppgjøret Bakgrunnen for nedskrivningen som årsoppgjørsdisposisjon i 2008 er at kriteriene for når det bør foretas nedskrivning er tilstede. Kreditrisikoen i obligasjonsforetakene har økt som følge av mislighold i poreføljene med internasjonal kreditrisiko som obligasjonsforetakene er eksponert mot. Ratingen på obligasjonsforetaket III ble i november 2008 endret fra A+ til CCC. Det foreligger pr ikke ny rating på obligasjonsforetaket V. Ratingen er derfor fortsatt uendret pr

18 Det er sannsynliggjort et varig verdifall ved at ligningsverdi er satt til bare 10% av pålydende hva gjelder Obligasjonsforetaket III. Verdifallet vurderes som både vesentlig og varig. Uansett redningspakker fra ulike offentlige myndigheter og mulige positive virkninger av disse, vil verdien av obligasjonen være lav i lang tid fremover. Sannsynligheten for 100% tap av hovedstolen vurderes pr å være større enn 50%. Ut fra gjeldende markedsforhold med mer kan det ikke utelukkes at også Obligasjonsforetaket V kan komme i samme situasjonen i løpet av Verdipapirmarkedene, tilbakeblikk og forventninger Etter tre meget gode år for verdensøkonomien og for Norge ved inngangen til år 2007, endret utviklingen seg betydelig i løpet av dette året. Ved inngangen til 2007 hadde den globale økonomien, etter at oppsvinget tok til sommeren 2003 (da etter 2-3 år med nedkjøling ), vært igjennom en periode med mye ledig produksjons- og arbeidskraftressurser. Ved årsskiftet 2006 / 2007 derimot var kapasitetsutnyttingen vesentlig høyere. Med færre ledige vekstressurser var det forventninger om at aktiviteten måtte tilpasses økonomienes langsiktige vekstevne med vekstreduserende virkninger på den økonomiske utviklingen i Den globale økonomien har lagt bak seg krevende og ustabile år i 2007 og Det kommende året / året 2009 forventes ikke å bli mindre ustabilt og utfordrende. Verdensøkonomien står nå definitivt overfor et svakere konjunkturbilde. Finanskrisen har ført økonomien inn i en verdensomspennende resesjon, som trolig er den verste siden krigen. Mot slutten av fjoråret avtok aktiviteten betydelig i alle industrilandene, og utsiktene for 2009 er heller ikke lyse. Konkursen i Lehman Brothers i midten av september 2008 endret utviklingen i finansmarkedene vesentlig, herunder den makroøkonomiske konjunkturutviklingen. Fra å forvente en viss stabilisering i finansmarkedene, gikk forholdene brått fra vondt til verre. Kapitaltilgangen stanset opp. Pengemarkedet gikk helt i stå. Den ene banken etter den andre fikk problemer. På det verste, i midten av oktober, var bankene kun villige til å låne hverandre penger fra den ene dagen til den neste. Kun ett ord er nok for å beskrive denne markedssituasjonen, det er panikk. Dette illustreres også ved figur 5.1 foran, anslag på verdiøkningen for kraftfondet gjennom året De offentlige myndighetene i Norge og globalt oppfattet alvoret i situasjonen relativt raskt, Allerede fra slutten av september 2008 ble det lansert en rekke tiltak for å bedre situasjonen i finansnæringen. I første omgang tilførte sentralbankene betydelig mer likviditet inn i banksystemet. Enkeltbanker ble reddet gjennom påfyll av offentlig kapital. Mange land etablerte nokså vidtrekkende innskuddsgarantier for å forhindre kundeflukt. Og ganske snart ble rentene kraftig redusert, i USA og Japan etter hvert til null prosent. Ved siste årsskifte lå industrilandenes veide signalrenter på 1,2 prosent, mot 2,8 prosent før Lehman gikk konkurs. I tillegg etterlot få nasjonale myndigheter ingen tvil om at de var rede til nye og mer omfattende tiltak om dette ble nødvendig. Sentralbankene har ikke bare tilført finansmarkedene likviditet. Rentene har også blitt kuttet, dette til dels betydelig. USA har kuttet til null, Japan har gjeninnført nullrentepolitikken. 18

19 England har redusert renten fra 5 til 1,5 prosent, det laveste rentenivået siden sentralbanken ble opprettet i ECB har redusert rentene fra 4,5 til 2,5 prosent. Sverige fra 4,75 til 2 prosent og Norges Bank fra 5,75 til 3 prosent. Det er i tillegg grunn til å tro på ytterligere rentenedsettelser. Finanskrisen har satt sitt preg på rentemarkedene i Situasjonen er langt fra normal. I tiden etter Lehman-kollapsen brøt pengemarkedene nærmest sammen. Pengemarkedsrentene skjøt i været og investorer strømmet til sikre papirer, noe som har presset rentene på statspapirer ned mot historisk lave nivåer. Selv om signalrentene ble senket kraftig, som beskrevet ovenfor, kom ikke pengemarkedsrentene ned tilsvarende. Forenklet er pengemarkedsrentene styringsrenten (Norges Bank) pluss et påslag som benevnes likviditetspremien. Dette påslaget har historisk vært relativt lite og stabilt. Denne premien skjøt i været etter Lehman-konkursen. For at markedene skal fungere optimalt er man avhengig av at denne spreaden igjen normaliseres over tid. Forventningene om lave styringsrenter de nærmeste årene drar de lengre rentene nedover nå, men lange renter er også påvirket av andre faktorer. Amerikanske lange renter har historisk vært toneangivende for lange renter internasjonalt. Investorene har ikke bare dreid sine plasseringer fra mer usikre aktivaklasser til statsobligasjoner, men også fra usikre land, til sikre land, og ofte fra små nasjonale økonomier til store økonomier. Aktivaklassen aksjer hadde et svært dårlig år i Norske aksjer falt eksempelvis med 54 % i Etter en betydelig oppgang i starten av året 2008, med en topp i mai, falt aksjene betydelig ut over året. Svake kredittmarkeder, tap i banker og finansinstitusjoner og svekkelse i inntjeningen preger markedene. Det store spørsmålet er hvor mye av den fremtidige negative resultatutviklingen som er inndiskontert i aksjekursene. Det er grunn til å tro på fortsatt nedjustering av inntjeningsestimatene i bedriftene. Som jeg beskrev i rapporten fra 3 kvartal er verdens økonomier nå inne i en global finansiell krise som verden ikke har opplevd tidligere. Det er grunn til å frykte lavere vekst de nærmeste årene og at inntjeningen i bedriftene vil bli dårlig i lang tid fremover. Misligholdet av gjeld forventes å øke både for bedrifter og husholdninger en tid framover. Det er grunn til å frykte urolige markeder også i 2009 og 2010 med store svingninger. Det store spørsmålet er når de økonomiske konjunkturene igjen vil vise gode veksttendenser. 19

20 Vedlegg. Kraftfondets portefølje pr Trondheim Kommunale kraftfonds portefølje pr Oppsummering Avkastning Avkastning pr o NOK -87,9 mill. (eks.valuta) Markedsverdi, fordeling og risiko Verdi totalporteføljen: NOK 5 712,3 mill pr Fordeling av midlene pr ( aksjer inkl. TrønderEnergi): Kredittrisiko: Anses å være lav på tross av markedsforholdene. Renterisiko: Lav, i og med at store deler av porteføljen ligger som anleggsmidler, samt at renterisikoen i omløpsporteføljen er meget kort Aksjerisiko: Noe høyere enn pr , opp fra 11% til 16,1% pr Dette inklusive blant annet kjøp av aksjer i TrønderEnergi a/s i juni

21 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % IB jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Pengemarked/Bank Obligasjoner Aksjer Alternative Investeringer Eiendom Utdypning Endringer i porteføljen pr I den rentebærende anleggsporteføljen har det i løpet av 2008 forfalt obligasjoner med pålydende 186,4 MNOK. Når det gjelder pengemarked/bank er det foretatt endringer i porteføljen som har redusert andelen av totalporteføljen fra 5,3 % til 3,2 % siden Innen aksjeporteføljen ble andelen norske aksjer og grunnfondsbevis redusert fra 11,0 % til 7,0 % av totalporteføljen i løpet av Porteføljen av alternative investeringer består pr av hedgefond og private equity. Karakteristika ved den samlede rentebærende porteføljen Den samlede rentebærende porteføljen hadde pr en varighet (durasjon) på ca. 3,2 år, fordelt med varighet ca. 3,4 år i anleggsporteføljen og ca. 0,4 år i omløpsporteføljen. Beregnet effektiv rente til forfall for den rentebærende delen av totalporteføljen er ca 7,4% (vektet gjennomsnitt av anleggsporteføljens beregnede avkastning og markedsavkastning for omløpsporteføljen), med en effektiv rente på ca 7,4% i anleggsporteføljen og ca 7,4% i omløpsporteføljen. Som rapportert i de foregående perioder, ansees samlet kredittrisiko i porteføljen å være lav, og godt innenfor regelverket som for eksempel ligger til grunn i forvaltningen av bykassemidlene. Jfr. figuren under som angir kredittrisiko i henhold til ulike karakternivåer uttrykt ved bokstaver etter mal fra Standard&Poors (verdens mest anerkjente byrå for kredittvurdering). AAA er best og representativt for eksempelvis norsk statsobligasjonsgjeld, mens for eksempel norske banker er konsentrert i området med kredittrisiko A. Det er i desember foretatt en nedskrivning av obligasjonsforetaket III med 100 millioner. Nedskrivningen er ikke ført over resultatet. 21

22 !"#$% &' () * * +++!"#$% (,!-.)&'./&)001/! ' -##2(3451 /(134$(/(0 ' (,20).$ Karakteristika ved den samlede aksjeporteføljen Sammensetningen av aksjeporteføljen ble endret i de første 6 måneder gjennom kjøp av TrønderEnergi a/s i juni Porteføljens andel av aksjer i Norge var 1,6 % pr , grunnfondsbevis var 0,5 %, mens internasjonale aksjer var 4,9 %. Avkastning. Fondets avkastning var -89,7 mill pr inklusive valutahedge. Figuren under viser markedsavkastning siden årsskiftet 2007/2008 innen norske aksjer, globale aksjer, norske 3 års obligasjoner, det norske pengemarkedet (6 måneders plasseringer), amerikanske hedgefond og obligasjoner med høy kredittrisiko (US High Yield). 22

23 Verdiutvikling i ulike markeder Indeks 110,00 105,00 100,00 95,00 90,00 85,00 80,00 75,00 70,00 65,00 60,00 55,00 50,00 45,00 40, Pengemarked Norske obl Oslo Børs Obl med høy risiko Aksjer globalt Aksjer utvikl.markeder Hedgefond Som det fremgår av grafene, falt det norske aksjemarkedet med 54,1 % i 2008, mens aksjer i utviklingsmarkedene falt med 47,2 %. Globale aksjers avkastning svingte noe mindre enn norske aksjer, og var -38,3%. Netto avkastning for pengemarkedet har sammen med norske obligasjoner vært klart best i Avkastningen for norske obligasjoner har vært på 9,6 % i 2008, mens internasjonale obligasjoner med høy kredittrisiko har hatt en avkastning på -26,4 %. Avkastning fra hedgefond har vært på -23,1%. 23

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE ÅRSREGNSKAP / ÅRSBERETNING FOR 2006. Arkivsaksnr.: 07/8157. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE ÅRSREGNSKAP / ÅRSBERETNING FOR 2006. Arkivsaksnr.: 07/8157. Forslag til innstilling: KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE ÅRSREGNSKAP / ÅRSBERETNING FOR 2006. Arkivsaksnr.: 07/8157 Saksframlegg Forslag til innstilling: 1. Bystyret tar Kraftfondet Trondheim kommune årsregnskap / årsberetning

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE STATUS OG RAPPORTERING ETTER FØRSTE HALVÅR 2008. Arkivsaksnr.

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE STATUS OG RAPPORTERING ETTER FØRSTE HALVÅR 2008. Arkivsaksnr. Saksframlegg KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE STATUS OG RAPPORTERING ETTER FØRSTE HALVÅR 2008. Arkivsaksnr.: 08/28741 Forslag til vedtak: Bystyret tar status og rapportering etter første halvår 2008, kraftfondet

Detaljer

Saksframlegg. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE - STATUS OG RAPPORTERING ETTER TREDJE KVARTAL 2009. Arkivsaksnr.: 09/45377

Saksframlegg. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE - STATUS OG RAPPORTERING ETTER TREDJE KVARTAL 2009. Arkivsaksnr.: 09/45377 Saksframlegg KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE - STATUS OG RAPPORTERING ETTER TREDJE KVARTAL 2009. Arkivsaksnr.: 09/45377 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE STATUS OG RAPPORTERING PR Arkivsaksnr.: 07/33474

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE STATUS OG RAPPORTERING PR Arkivsaksnr.: 07/33474 Saksframlegg KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE STATUS OG RAPPORTERING PR.31.08.2007. Arkivsaksnr.: 07/33474 Forslag til vedtak/innstilling: Bystyret tar status og rapportering pr.31.08.2007, kraftfondet

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet tar status og rapportering pr. første kvartal 2008, kraftfondet Trondheim kommune til orientering.

Saksframlegg. Formannskapet tar status og rapportering pr. første kvartal 2008, kraftfondet Trondheim kommune til orientering. Saksframlegg KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE - STATUS OG RAPPORTERING PR. FØRSTE KVARTAL 2008. Arkivsaksnr.: 08/17493 Forslag til vedtak: Formannskapet tar status og rapportering pr. første kvartal 2008,

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet tar status og rapportering pr. tredje kvartal 2007, kraftfondet Trondheim kommune til orientering.

Saksframlegg. Formannskapet tar status og rapportering pr. tredje kvartal 2007, kraftfondet Trondheim kommune til orientering. Saksframlegg KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE - STATUS OG RAPPORTERING PR. TREDJE KVARTAL 2007. Arkivsaksnr.: 07/37876 Forslag til vedtak: Formannskapet tar status og rapportering pr. tredje kvartal 2007,

Detaljer

KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE - REVIDERTE VEDTEKTER.

KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE - REVIDERTE VEDTEKTER. Saksframlegg KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE - REVIDERTE VEDTEKTER. Arkivsaksnr.: 06/16366 Forslag til innstilling: Bystyret godkjenner i henhold til saksframstillingen med vedlegg, forslag til reviderte

Detaljer

Vedtekter for Kraftfondet i Trondheim kommune ( TKK ).

Vedtekter for Kraftfondet i Trondheim kommune ( TKK ). Vedtekter for Kraftfondet i Trondheim kommune ( TKK ). Reviderte vedtekter godkjent av Trondheim bystyre i møte 28.06.2006. Vedtektene erstatter gjeldende vedtekter ajourført i henhold til bystyrets behandling

Detaljer

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten).

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten). Saksframlegg ÅRSOPPGJØRET FOR 2009 Arkivsaksnr.: 10/20386 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å disponere 135 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE STATUS OG RAPPORTERING PR Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE STATUS OG RAPPORTERING PR Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak: Saksframlegg KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE STATUS OG RAPPORTERING PR. 30.09.2006 Arkivsaksnr.: 06/38252 Forslag til vedtak: Formannskapet tar status og rapportering pr.30.09.2006, Kraftfondet - Trondheim

Detaljer

Saksframlegg. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE - STATUS OG RAPPORTERING PR Arkivsaksnr.: 07/19124

Saksframlegg. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE - STATUS OG RAPPORTERING PR Arkivsaksnr.: 07/19124 Saksframlegg KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE - STATUS OG RAPPORTERING PR.30.04.2007. Arkivsaksnr.: 07/19124 Forslag til vedtak: Formannskapet tar status og rapportering pr.30.04.2007, Kraftfondet Trondheim

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE - STATUS OG RAPPORTERING PR. FØRSTE KVARTAL Arkivsaksnr.

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE - STATUS OG RAPPORTERING PR. FØRSTE KVARTAL Arkivsaksnr. Saksframlegg KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE - STATUS OG RAPPORTERING PR. FØRSTE KVARTAL 2009. Arkivsaksnr.: 09/20009 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE - STATUS OG RAPPORTERING PR Arkivsaksnr.: 06/28025

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE - STATUS OG RAPPORTERING PR Arkivsaksnr.: 06/28025 Saksframlegg KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE - STATUS OG RAPPORTERING PR. 30.06.. Arkivsaksnr.: 06/28025 Forslag til vedtak/innstilling: Bystyret tar status og rapportering pr. 30.06., Kraftfondet Trondheim

Detaljer

Utfordringer i revisjonen og kvalitetssikring

Utfordringer i revisjonen og kvalitetssikring Utfordringer i revisjonen og kvalitetssikring Revisjonsdirektør Per Olav Nilsen Hva gjør revisor på finansområdet? Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon 2 Finansforvaltningen omfatter A. Ledig driftslikviditet

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016

SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016 SKAGEN Høyrente Statusrapport mars 2016 Nøkkeltall pr 31. mars Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning mars 0,32 % 0,08 % 0,09 % Avkastning siste 12 mnd. 1,33 % 0,90 % 1,21 % 3 mnd NIBOR

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011. Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011. Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011 Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Hovedpunkter fra resultatet etter tredje kvartal 2011 Selskapsresultat

Detaljer

Saksframlegg. TRONDHEIM KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR GODKJENNING AV REGNSKAP OG ÅRSBERETNING. Arkivsaksnr.

Saksframlegg. TRONDHEIM KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR GODKJENNING AV REGNSKAP OG ÅRSBERETNING. Arkivsaksnr. Saksframlegg TRONDHEIM KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2004. GODKJENNING AV REGNSKAP OG ÅRSBERETNING. Arkivsaksnr.: 05/15169 Forslag til innstilling: 1. Bystyret godkjenner årsoppgjørsdisposisjonen

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 Delårsrapport pr. 31.03.2016 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,3 mill. mot 6,4 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 Organisering Søgne kommunes forvaltningsfond ble etablert i juni 2003 som et kommunalt fond. Vedtekter og investeringsstrategi ble vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE ÅRSREGNSKAP / ÅRSBERETNING FOR Arkivsaksnr.: 08/8347. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE ÅRSREGNSKAP / ÅRSBERETNING FOR Arkivsaksnr.: 08/8347. Forslag til innstilling: Saksframlegg KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE ÅRSREGNSKAP / ÅRSBERETNING FOR 2007. Arkivsaksnr.: 08/8347 Forslag til innstilling: 1. Bystyret tar Kraftfondet Trondheim kommune årsregnskap / årsberetning

Detaljer

SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015

SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015 SKAGEN Høyrente Statusrapport desember 2015 Nøkkeltall pr 31. desember Nøkkeltall SKAGEN Høyrente Referanseindeks* Avkastning desember 0,09 % 0,05 % 0,10 % Avkastning siste 12 mnd. 1,06 % 0,98 % 1,29 %

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med Holtålen kommune om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS.

Saksframlegg. Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med Holtålen kommune om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS. Tilbud om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS Arkivsaksnr.: 10/27762 Saksframlegg ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med

Detaljer

Revisjon av finansområdet i Trondheim kommune

Revisjon av finansområdet i Trondheim kommune Revisjon av finansområdet i Trondheim kommune Revisjonsdirektør Per Olav Nilsen Arendal 16. juni 2009 Finansforvaltning i Trondheim kommune Kommuneloven med Forskrift om kommuners finansforvaltning (jf

Detaljer

Saksframlegg. Bystyret tar status og rapportering pr , Kraftfondet Trondheim kommune årsregnskap / årsberetning for 2004, til orientering.

Saksframlegg. Bystyret tar status og rapportering pr , Kraftfondet Trondheim kommune årsregnskap / årsberetning for 2004, til orientering. Saksframlegg KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE ÅRSREGNSKAP / ÅRSBERETNING FOR 2004. Arkivsaksnr.: 05/06784 Forslag til innstilling: Bystyret tar status og rapportering pr.31.12.2004, Kraftfondet Trondheim

Detaljer

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08.

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08. Oslo, 13.08.2014 2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 14/02061-1

Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 14/02061-1 Ås kommune Ås kommunes finansreglement - Revidering Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 14/02061-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 27.08.2014 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Rådmannens

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for andre kvartal 2008

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for andre kvartal 2008 Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Rapport for andre kvartal 28 Statens petroleumsforsikringsfond skal være en reserve for utbetalinger til å dekke skader og ansvar forbundet med at staten

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland. Regnskap per 31.12.2013

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland. Regnskap per 31.12.2013 Sparebankstiftelsen Helgeland Regnskap per 31.12.2013 Sparebankstiftelsens virksomhet Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010. Formålet med etableringen av stiftelsen er; forvalte egenkapitalbevis

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2011. Oslo, 12. mai 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2011. Oslo, 12. mai 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2011 Oslo, 12. mai 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Hovedpunkter fra resultatet etter første kvartal 2011 Høyt selskapsresultat

Detaljer

Finansreglement for Sortland kommune

Finansreglement for Sortland kommune SORTLAND KOMMUNE RÅDMANNEN Finansreglement for Sortland kommune Vedtatt i kommunestyret 17.06.2010 REGLEMENT FOR SORTLAND KOMMUNES FINANSFORVALTNING (FINANSREGLEMENT) 1. Hjemmel Reglement er vedtatt i

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2019

Makrokommentar. Februar 2019 Makrokommentar Februar 2019 Oppgangen fortsetter Den positive utviklingen i finansmarkedene fortsatte i februar, med god oppgang på mange av verdens børser. Spesielt det kinesiske markedet utmerket seg,

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE ÅRSREGNSKAP / ÅRSBERETNING FOR Arkivsaksnr.: 06/6726. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE ÅRSREGNSKAP / ÅRSBERETNING FOR Arkivsaksnr.: 06/6726. Forslag til innstilling: Saksframlegg KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE ÅRSREGNSKAP / ÅRSBERETNING FOR 2005. Arkivsaksnr.: 06/6726 Forslag til innstilling: 1 Trondheim bystyre tar Kraftfondet Trondheim kommune årsregnskap / årsberetning

Detaljer

FINANSRAPPORT 3/2014 PR. 31.12.2014

FINANSRAPPORT 3/2014 PR. 31.12.2014 FINANSRAPPORT 3/2014 PR. 31.12.2014 Finansrapport 3/2014 Side 1 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E: Side 3: Finansreglementet. Side 4: Gjeld og rentesikring Side 6: Finansformuen og avkastning Side

Detaljer

Makrokommentar. Desember 2016

Makrokommentar. Desember 2016 Makrokommentar Desember 2016 God måned i aksjemarkedet Desember var en god måned i de fleste aksjemarkeder, og i Europa var flere av de brede aksjeindeksene opp 7-8 prosent. Også i USA og i Japan ga markedene

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2018

Makrokommentar. Oktober 2018 Makrokommentar Oktober 2018 Rød oktober Oktober var preget av kraftige fall i aksjemarkedene, og normalen denne måneden var en nedgang på mellom 5 og 10 prosent. I flere fremvoksende økonomier falt aksjekursene

Detaljer

FINANSREGLEMENTETS VIRKEOMRÅDE FORMÅL OG RAMMEBETINGELSER. Finansreglement. Trondheim kommune 10.12.2015 FINANSREGLEMENT

FINANSREGLEMENTETS VIRKEOMRÅDE FORMÅL OG RAMMEBETINGELSER. Finansreglement. Trondheim kommune 10.12.2015 FINANSREGLEMENT FINANSREGLEMENTETS VIRKEOMRÅDE FORMÅL OG RAMMEBETINGELSER 1 Finansreglement Trondheim kommune 10.12.2015 FINANSREGLEMENT 2 FINANSREGLEMENTETS VIRKEOMRÅDE FORMÅL OG RAMMEBETINGELSER INNHOLD 1 Finansreglementets

Detaljer

Årsrapport forvaltning 2009

Årsrapport forvaltning 2009 Til: Styret i Stiftelsen Scheibler Fra: Investeringsutvalget Dato: 03. mars 2010 Årsrapport forvaltning 2009 A. Strukturelle forhold Stiftelsen Scheiblers finansportefølje forvaltes for å oppnå god langsiktig

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode Årsregnskapet består ifølge regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Små

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2014

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2014 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2014 Regnskapspresentasjon Regnskapspresentasjonen er omarbeidet fra første kvartal 2014 som en følge av overtakelse av Oslo Forsikring AS og

Detaljer

1. KVARTALSRAPPORT 2003

1. KVARTALSRAPPORT 2003 1. KVARTALSRAPPORT Kvartalsrapport per 31. mars Konsernet Fokus Bank har et resultat av ordinær drift før skatt på 98,9 millioner kroner. Etter samme periode i 2002 var resultatet 132,6 millioner kroner.

Detaljer

RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011. Resultat etter skatt på MNOK -1,4 mot MNOK 11,4 i fjor

RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011. Resultat etter skatt på MNOK -1,4 mot MNOK 11,4 i fjor TREDJE KVARTAL 2011 RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011 Netto utlån har økt med 21,6 % fra utgangen av tredje kvartal 2010 Misligholdt utlånsvolum er redusert med MNOK 37,2, tilsvarende 22,2 % av misligholdt utlånsvolum

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Reglement for Finansforvaltning

Reglement for Finansforvaltning Reglement for Finansforvaltning Kommunestyrets vedtak 22.06.2010, ksak 067/10 1. Formål... 1 2. Hjemmel og gyldighet... 1 3. Målsetting... 1 4. Risiko... 2 5. Derivater... 2 6. Forvaltning av langsiktige

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond. Årsrapport for 2010

Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond. Årsrapport for 2010 Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Årsrapport for 21 April 211 Forvaltningen av Statens petroleumsforsikringsfond Årsrapport for 21 Ved utløpet av 21 ble Statens petroleumsforsikringsfond

Detaljer

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013

SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 SKAGEN Avkastning Statusrapport for september 2013 4 oktober 2013 Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter Hva er SKAGEN Avkastning? SKAGEN Avkastning er et unikt norsk rentefond. Det er aktivt forvaltet

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

BNkreditt AS. rapport 1. kvartal

BNkreditt AS. rapport 1. kvartal BNkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall... 6 Resultatregnskap...7 Balanse... 8 Endring i egenkapital... 9 Kontantstrømoppstilling...10 Noter...11 Erklæring i henhold

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 Saksnr. A2009 035 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Kvartalsrapport

Kvartalsrapport 30.06.2012 Kvartalsrapport REGNSKAPSRAPPORT PR. 30.6.2012 Hovedpunkter resultat 1. kvartal 2012 - Driftsresultat før tap, 41,2 mill. kr (35,7 mill. kr) - Forvaltningskapital, 5 770 mill. kr (5 864 mill.

Detaljer

SKAGEN Høyrente Institusjon

SKAGEN Høyrente Institusjon Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Institusjon November 2009 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand Sammen for bedre renter Skagen Sønderstrand. Septemberdag. 1893. Utsnitt. Av Michael Ancher, en

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS første kvartal 2015

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS første kvartal 2015 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS første kvartal 2015 Regnskapspresentasjon Livsforsikringsselskapet Oslo Pensjonsforsikring AS eier aksjene i skadeforsikringsselskapet Oslo Forsikring AS. Konsernresultatet

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE - STATUS OG RAPPORTERING ETTER FØRSTE HALVÅR Arkivsaksnr.

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE - STATUS OG RAPPORTERING ETTER FØRSTE HALVÅR Arkivsaksnr. Saksframlegg KRAFTFONDET - TRONDHEIM KOMMUNE - STATUS OG RAPPORTERING ETTER FØRSTE HALVÅR 2009. Arkivsaksnr.: 09/35311 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret tar

Detaljer

SKAGEN Høyrente august 2005

SKAGEN Høyrente august 2005 SKAGEN Høyrente august 2005 Målsettingen til SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente skal gi bedre avkastning enn de beste høyrentetilbudene i bank, og samtidig være like trygt som bankinnskudd. Over tid skal

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15

Detaljer

2. tertial 2014 Finansforvaltningen 3.kvartal 2013

2. tertial 2014 Finansforvaltningen 3.kvartal 2013 2. tertial 2014 Finansforvaltningen 3.kvartal 2013 Innhold Finansrapporteringen... 2 Markedskommentar... 3 Overskuddslikviditet... 4 Gjelds- og renteportefølje... 4 Fordeling lånegjeld på långiver/kredittinstrument...

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT PR

REGNSKAPSRAPPORT PR 30.j uni2014 REGNSKAPSRAPPORT PR. 30.6.2014 Hovedpunkter resultat 2. kvartal 2014 - Driftsresultat før tap, 63,3 mill. kr (48,7 mill. kr) - Forvaltningskapital, 6 370 mill. kr (5 861 mill. kr) - Brutto

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2006

Delårsregnskap 2. kvartal 2006 Delårsregnskap 2. kvartal 2006 Delårsrapport 2.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 Saksnr. A2010 021 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Årsresultat i Storebrand 1998: Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Konsernet sto godt i gjennom finansuroen p.g.a. solid bufferkapital Styrket forsikringsteknisk resultat i skadeforsikring

Detaljer

Makrokommentar. September 2018

Makrokommentar. September 2018 Makrokommentar September 2018 Septemberoppgang på Oslo Børs Oslo Børs hadde en god utvikling i september og steg 3,5 prosent, ikke minst takket være oljeprisen som økte fra 77 til 83 USD pr. fat i løpet

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA INNHOLD Styrets beretning...3 Noter til regnskapet...4 STYRETS BERETNING RESULTAT OG NØKKELTALL PR. 31. MARS 2007 BNkreditt oppnådde et resultat på

Detaljer

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS ya Holding ASA Konsern Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Q1 10 Q2 10 Q3 10 Q4 10 Q1 11 Q2 11 Q3 11 Q4 11 Q1 12 Q2 12 Q3 12 Q4 12 Q1 13 Q1 13 Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt ya Konsernet

Detaljer

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter

Detaljer

Månedsrapport Borea-fondene mai 2019

Månedsrapport Borea-fondene mai 2019 Månedsrapport Borea-fondene Mai 2019 Månedsrapport Borea-fondene mai 2019 MAKROKOMMENTAR Etter en svært god start på året i de fleste markeder, ble mai preget av sell in May and go away, et kjent utrykk

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 1995

RAPPORT 1. KVARTAL 1995 SAMMENDRAG Fortsatt resultatforbedring Mill. kr Kreditkassenkonsernets resultat etter skatter i første kvartal 1995 utgjorde 738 mill. kroner (380 mill. kroner). Resultatet tilsvarer 1,34 kroner pr. aksje

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter andre kvartal 2014

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter andre kvartal 2014 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter andre kvartal 2014 Regnskapspresentasjon Regnskapspresentasjonen er omarbeidet fra første kvartal 2014 som en følge av overtakelse av Oslo Forsikring AS og

Detaljer

Makrokommentar. August 2016

Makrokommentar. August 2016 Makrokommentar August 2016 Aksjer opp i august Aksjemarkedene har kommet tilbake og vel så det etter britenes «nei til EU» i slutten av juni. I august var børsavkastningen flat eller positiv i de fleste

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2015

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Om Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig Skogbrand ble etablert av skogeiere for skogeiere i 1912. Skogbrand forsikrer skogeiendommer mot brann, storm og andre skader.

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. halvår 2015

Kvartalsrapport. 1. halvår 2015 Kvartalsrapport 1. halvår 2015 Om Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig Skogbrand ble etablert av skogeiere for skogeiere i 1912. Skogbrand forsikrer skogeiendommer mot brann, storm og andre skader. I

Detaljer

Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement.

Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement. Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement. (Vedtatt i K-sak 135/03 15. des 03) 1. Hjemmel... 2 2. Formål... 2 3. Målsetting... 2 4. Risikoprofil... 2 5. Finansiell risiko og

Detaljer

Kvartalsrapport k va r ta l

Kvartalsrapport k va r ta l Kvartalsrapport 2011 3. k va r ta l Kvartalsregnskap 3. kvartal 2011 Konsernet Fana Sparebank består av morbanken og de heleide datterselskapene Fana Sparebank Boligkreditt AS, Fana Sparebank Eiendom AS,

Detaljer

PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport desember 2015

PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport desember 2015 PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport desember 2015 Private Banking Aktiv Forvaltning Avkastning 2015 2015 ble et turbulent år for verdens finansmarkeder. Vi har i perioder av året hatt til

Detaljer

SOLID - NÆR - MODERNE - TRYGG - FREMTIDSRETTET

SOLID - NÆR - MODERNE - TRYGG - FREMTIDSRETTET Rapport 3. kvartal 2015 SOLID - NÆR - MODERNE - TRYGG - FREMTIDSRETTET 2 Hovedtall Tall i tusen kroner 30.09.2015 30.09.2014 Året 2014 Resultatregnskap Resultat før skatt 22 471 33 293 42 540 Resultat

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet tar status og rapportering etter tredje kvartal 2008, Kraftfondet Trondheim kommune til orientering.

Saksframlegg. Formannskapet tar status og rapportering etter tredje kvartal 2008, Kraftfondet Trondheim kommune til orientering. Saksframlegg KRAFTFONDET TRONDHEIM KOMMUNE STATUS OG RAPPORTERING PR. TREDJE KVARTAL 2008. Arkivsaksnr.: 08/38544 Forslag til vedtak: Formannskapet tar status og rapportering etter tredje kvartal 2008,

Detaljer

Det nordiske high yield-markedet

Det nordiske high yield-markedet 1 Det nordiske high yield-markedet Det norske og svenske obligasjonsmarkedet 1700 mrd. NOK 2700 mrd. SEK 2 Kilde: Stamdata.no og Sveriges Riksbank Det nordiske high yield-markedet er på ca. kr. 250 mrd.

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. 31.08.2015.

FINANSRAPPORT PR. 31.08.2015. FINANSRAPPORT PR. 31.08.2015. 1. Innledning: Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Om Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig Skogbrand ble etablert av skogeiere for skogeiere i 1912. Skogbrand forsikrer skogeiendommer mot brann, storm og andre skader.

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2018

Makrokommentar. Juni 2018 Makrokommentar Juni 2018 Handelskrig er hovedtema 2 Handelspolitiske spenninger mellom USA og en rekke andre land er fortsatt et viktig tema, og frykt for handelskrig tynget aksjemarkedene i juni. Spesielt

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 3. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 3. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 3. Kvartal 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 3. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 30. september 2015 utgjør 43,4 millioner kroner (48,9 millioner kroner

Detaljer

Månedsrapport Holberg Likviditet 20 Mars 2016

Månedsrapport Holberg Likviditet 20 Mars 2016 1 Månedsrapport Holberg Likviditet 20 Mars 2016 Nøkkeltall RISIKOPROFIL NØKKELTALL Markedskurs 31.03.16 : 100,43 Effektiv rente* : 1,5 % Porteføljestørrelse : kr. 1,1 mrd. Rentefølsomhet (modifisert durasjon)

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

SKAGEN Høyrente Institusjon juli 2005

SKAGEN Høyrente Institusjon juli 2005 SKAGEN Høyrente Institusjon juli 2005 Målsettingen til SKAGEN Høyrente Institusjon Av lavrisiko norske pengemarkedsfond skal SKAGEN Høyrente Institusjon gi den høyeste avkastningen. Avkastningen måles

Detaljer

Andre tall pr. 1. kvartal listet under.

Andre tall pr. 1. kvartal listet under. Odal Sparebanks resultat før tap i 1.kvartal var 11,1 mill., en nedgang på 0,1 mill. fra 1.kvartal 2015. Driftskostnadene har økt med 1,5 mill., mens netto rente- og kredittprovisjonsinntekter og netto

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer