u.off 043/11 NKS Skyrud Demenssenter AS - forhandlinger av ny avtale /11 Etablering av et fond til brannsikringstiltak i Øvrebyen

Transkript

1 KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP Møtedato: Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. 16:30 Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale ORIENTERINGER: Kl Hedmark kunnskapspark v/frank Larsen SAKSLISTE Sak nr. Sakstittel 041/11 Godkjenning av møtebok u.off 042/11 Avtale om kompensasjon Storebrand u.off 043/11 NKS Skyrud Demenssenter AS - forhandlinger av ny avtale /11 Etablering av et fond til brannsikringstiltak i Øvrebyen 045/11 Etablering av industriinkubator - garanti fra Kongsvinger kommune 046/11 Prosjekt Festningsavenyen 047/11 Søknad om ettergivelse av hall leie - Kongsvinger i.l. håndball 048/11 Etterlønn/etterbetaling av godtgørelse Kongsvinger, ARVE BONES ordfører/sign Side 1 av1

2 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /11 VWA Saksansv. : Vigdis Wang Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 11/4662 Godkjenning av møtebok Vedlegg: Møtebok fra Rådmannens INNSTILLING Møteboka fra godkjennes.

3 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Kommunestyret HNY Formannskap /11 HNY Saksansv.: Hilde Nygaard Arkiv:K1-223 : Arkivsaknr.: 11/2314 Etablering av et fond til brannsikringstiltak i Øvrebyen Saksopplysninger: Bakgrunn Kongsvinger sitter på en stor rikdom i Øvrebyen. Det tette trehusmiljøet er en del av norsk kulturarv og en viktig del av Kongsvingers identitet. Nasjonalt er det klare målsettinger om å unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier. Lokalt har vi gjennom kommuneplanen satt fokus på å foredle og videreutvikle Øvrebyen som en unik nasjonal kulturskatt samt legge til rette for mer kultur- og næringsaktiviteter samtidig som det skal ivaretas som et trivelig boligområde. Tiltak i de enkelte hus er i utgangspunktet tiltak som huseier er ansvarlig for iht forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn og teknisk forskrift. Det jobbes nå med etablering av næringsaktivitet i 1. etasje i Hultgrengården. Utfordringene mht brannsikring er orientert om i formannskapssak 7. februar Tilsvarende utfordringer ligger i Baanrudgården og eventuelt andre bygg som ønskes omdisponert fra bolig til næring. I tillegg til de utfordringer som ligger i fremtidige omdisponeringer er det også en utfordring å sikre tilstrekkelig brannsikring knyttet til boligene i Øvrebyen. Gjennom brannsikringsplanen som ble tatt til orientering i formannskapet i januar 2011 er det nedfelt klare målsettinger om brannsikring av den tette trehusbebyggelsen i Øvrebyen: - Redusere sannsynligheten for branntilløp gjennom innspill til forebyggende arbeid - Forhindre spredning av brann mellom byggverk med aktive og passive tiltak. Tiltakene kan være av en slik art at en brann eventuelt kun medfører tap av mindre antall byggverk. Tap av hele trehusmiljø skal ikke forekomme. - Tiltak skal medføre minimale inngrep i de bevarte områdene. - Tilrettelegge for brannvesenets innsats. Den konkrete målsettingen med planen er å redusere antall branntilløp gjennom forebyggende arbeid og redusere omfang av branntilløp gjennom ulike tiltak. I planen er det utarbeidet en tiltaksplan som gir en oversikt over de foreslåtte tiltakene. Brannsikringsplanen blir et viktig virkemiddel for å gjennomføre ytterligere sikringstiltak i Øvrebyen. Den kan benyttes som begrunnelse når man senere skal søke om midler til konkrete tiltak i dette området. Utfordringen for mange av tiltakene vil være knyttet til å skaffe tilstrekkelig finansiering for gjennomføring av tiltakene både i offentlig og privat regi. Det ligger muligheter i å

4 søke ekstern finansiering, men ofte kreves en egenandel for å nå opp i kampen om knappe ressurser. I Lillehammer etablerte man i forbindelse med tiltakspakken en ordning der det offentlige har gitt inntil 30% støtte til installering av brannalarm og/eller vanntåkeanlegg, mot at private gårdeiere har dekket resten. Dette har vært positivt mottatt og medført en bedre sikring av den gamle verneverdige trehusbebyggelsen i Lillehammer sentrum. Det er til nå gjennomført tiltak på 22 eiendommer, og de viderefører nå sitt arbeid blant annet gjennom å søke Riksantikvaren om midler over statsbudsjettet. For å ta vare på den gamle trehusbebyggelsen i Øvrebyen foreslår rådmannen at 1 mill kroner av midlene fra Storebrand brukes for å etablere et fond som er øremerket brannsikringstiltak i Øvrebyen. Øvrebyen er i denne sammenhengen det samme fysiske området som ligger til grunn for brannsikringsplanen. Både private og offentlige aktører kan søke om støtte til brannsikringstiltak via dette fondet. For private gårdeiere foreslås det å legge seg på samme nivå som Lillehammer har gjort, dvs at man yter inntil 30% tilskudd til etablering av alarmanlegg eller vanntåkeanlegg. For andre aktuelle prosjekt vurderes tilskuddsnivået fra prosjekt til prosjekt. Rådmannen gis fullmakt til å disponere fondet etter tilråding fra den gruppa som er nedsatt for å videreføre brannsikringsplanen. I denne gruppa sitter representanter fra kommunen, brannvesenet og Gamle Øvrebyen vel. Denne arbeidsgruppa vil også kunne søke eksterne tilskudd til gjennomføring av tiltak, fra f.eks Riksantikvaren, stiftelsen UNI, Gjensidigestiftelsen eller andre fond og organisasjoner. Vurdering: Rådmannen er opptatt av å finne løsninger som kan ivareta Øvrebyen som kulturhistorisk område og som en levende bydel. Begge deler vil kreve fokus på brannsikringstiltak med de utfordringer dette medfører av kostnader. Ved å opprette et fond kan kommunen bli en positiv pådriver til at man får gjennomført viktige brannsikringstiltal i den gamle bydelen. Et fond vil også gjøre det enklere å få til eksterne finansieringsmuligheter da dette ofte stiller krav om en samfinansiering mellom det offentlige og det private. Rådmannens INNSTILLING 1. Det etableres et fond på 1 mill kroner til brannsikringstiltak i Øvrebyen. 2. Fondet finansieres av Storebrandmidlene. 3. Rådmannen gis fullmakt til å disponere fondet etter tilråding fra den arbeidsgruppa som er nedsatt for å følge opp brannsikringsplanen.

5 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Kommunestyret HNY Formannskap /11 HNY Saksansv.: Hilde Nygaard Arkiv:K1-256 : Arkivsaknr.: 11/4641 Etablering av industriinkubator - garanti fra Kongsvinger kommune Vedlegg: Etablering av 7sterke vekst AS.pdf Saksopplysninger: Bakgrunn På bakgrunn av de utfordringer som Kongsvinger sto ovenfor på grunn av finanskrisa, samt strukturelle endringer i regionen, ble det i 2009 søkt om ekstraordinære omstillingsmidler til Kongsvinger. Søknaden førte til at Hedmark fylkeskommune fikk tilført 2 mill over statsbudsjettet for 2010 øremerket Kongsvingers situasjon. Med utgangspunkt i dette har Hedmark fylkeskommune, Kongsvinger kommune, SIVA og Innovasjon Norge inngått en samarbeidsavtale om ekstraordinær innsats for omstilling og utvikling i Kongsvinger og regionens næringsliv. Det er enighet om å satse langs to hovedspor: a) Skape ny industri til regionen og revitalisering av SIVA-området b) Styrke innsalget av KIFT-næringene i regionen Det er i 2010 gjennomført to forprosjekter ett knyttet til etablering av en Industriinkubator og ett knyttet til KIFT-prosjektet. Med bakgrunn i samarbeidsavtalen og resultatet av forprosjektene sendte Hedmark fylkeskommune en søknad til Kommunal og regionaldepartementet 9. september 2010 om årlig tilskudd fra KRD på 2 millioner kroner til ekstraordinær omstillingsmidler til Kongsvinger i årene (gjennomføringsfasen). Samlet årlig ramme for omstillingsbehovet var 4 mill, hvorav kr 2,25 mill kr til Industriinkubator og 1,75 til KIFT prosjektet. Utover de 2 mill fra KRD er det forutsatt fra SIVA, fra Hedmark fylkeskommune og Kongsvinger kommune. I statsbudsjettet for 2011 ligger det en bevilgning på 2 mill kroner, men ingen signaler om resten av programperioden. Forprosjektet for industriinkubatoren er ferdig, og er utviklet i samarbeid mellom 7 sterke et samarbeid mellom industribedriftene i regionen, SIVA og aktuelle bedrifter. I forretningsplanen ligger det grunn en ramme fra omstillingsprogrammet på kr ,- i fireårsperioden , i tråd med søknaden som ble sendt departementet i september Av disse var 1 mill forutsatt dekket av KRD. Det er en utfordring når inkubatorselskapet kalt 7Sterke Vekst AS - nå skal ut og ansette kompetante medarbeidere at det ikke er mer langsiktighet i de økonomiske rammene. Det vil sterkt påvirke selskapets forutsetninger for å lykkes. Politisk ledelse i Kongsvinger kommune og Hedmark fylkeskommune ved fylkesråd og leder for næring og nyskaping hadde den 25. mars 2011 møte med politisk ledelse i KRD

6 for å drøfte problemstillingen knyttet til manglende langsiktighet i finansieringen. KRDs tilbakemelding er at de ikke kan forplikte seg mer enn ett år av gangen, men at det skal mye til at de ikke vil prioritere dette så lenge Hedmark fylkeskommune prioriterer prosjektet. Fylkeskommunen har i et eget møte i etterkant understreket at de støtter prosjektet, men at de heller ikke kan gi de garantier som 7Sterke Vekst AS har etterspurt. De har sammen med SIVA og kommunen undertegnet en intensjonsavtale på omstillingsprosjektet, og vil også sende et eget brev som bekrefter at de støtter prosjektet. 7sterke AS mener at til tross for dette at usikkerheten er for stor for å sette i gang hovedprosjektet, og de krever en garanti for beløpet fra kommunen. Vurdering: Når vi nå er over i gjennomføringsfasen ser rådmannen det som en utfordring at det ikke er mulig å få forpliktende tilsagn fra KRD for mer enn ett år av gangen. For at arbeidet skal gi effekt må det være langsiktig, også med hensyn på finansieringen. Dette gjelder begge satsingene. Signalene både fra KRD og fylkeskommunen er imidlertid så positive at rådmannen har tro på at finansieringen kommer på plass for hvert enkelt år. Rådmannen mener det er veldig viktig å komme videre med hovedprosjektet for industriinkubatoren så fort som mulig. Med bakgrunn i dette anbefaler rådmannen at Kongsvinger kommune stiller en garanti på 1 mill kr pr år i perioden dersom midlene fra KRD mot formodning ikke skulle bli bevilget. Dette vil være en viktig brikke for å kommer over i en aktiv fase i prosjektet der målet er å skape en regional drivkraft for industriell innovasjon. Forutsetningen for denne garantien bør etter rådmannens syn være at fremdrift og resultatet er i henhold til prosjekt/forretningsplan. Rådmannens INNSTILLING 1. Kongsvinger kommune stiller som garanti 1 mill kr pr år i perioden til selskapet 7Sterke Vekst AS dersom finansieringen fra kommunal og regionaldepartementet faller bort. 2. Forutsetningen for denne garantien er at fremdrift og resultatet er i henhold til prosjekt/forretningsplan i perioden

7

8

9

10

11 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Kommunestyret RLU Formannskap /11 RLU Saksansv.: Rune Lund Arkiv:K1-143 : Arkivsaknr.: 11/4540 Prosjekt Festningsavenyen Vedlegg: Vedlegg 1: Designprogram Festningsavenyen Saksopplysninger: I kommuneplanen er det et overordnet mål å knytte Øvrebyen og festningen sterkere til sentrum. Vinteren 2010 gjennomførte kommunen et parallelloppdrag hvor tre firma utarbeidet ideer til hvordan en oppgradering av forbindelsen mellom festningen og sentrum kunne gjennomføres. I juni 2010 fikk kommunestyret fremlagt en sak hvor det innkomne materialet ble vurdert og hvor det ble vedtatt å igangsette et forprosjekt med arbeidstittel Festningsavenyen. Målsettingen med forprosjektet var følgende: Utarbeide et designprogram som viser hvordan Festningsavenyen kan opparbeides Avklare kostnader og finanisering av prosjektet Avklare når tiltaket skal gjennomføres Kommunen inviterte Hedmark Fylkeskommune, Nasjonale Festningsverk, Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon og Statens vegvesen til å delta i styringsgruppa for forprosjektet. Alle deltakerne i styringsgruppa har vært prosjekteiere med kommunen og fylkeskommunen som A-eiere, dvs at de har et større ansvar enn de øvrige prosjekteierne for at prosjektet realiseres. Styringsgruppa nedsatte en arbeidsgruppe som har bistått i utarbeidelsen av designprogrammet. Hvem som har deltatt i styringsgruppa og arbeidsgruppa går fram av forordet i det vedlagte designprogrammet. Forslag til designprogram Ved utarbeidelsen av designprogrammet, er det tatt utgangspunkt i saken kommunestyret behandlet i juni 2010 som la stor vekt på at prosjektet skal bidra til å knytte festningen og Øvrebyen tettere sammen med byen og bidra til å styrke byens kvalitet, særpreg og identitet. Det har vært en målsetting at Festningsavenyen skal ha et gjennomgående, gjenkjennbart grep, en rød tråd som gjør at man forstår at dette er en strekning som både forteller en historie og som leder til noe. Fra side 8 i designprogrammet formidles forslag til konsept. Brede fortau av store, røde granittheller, brustein i gata, blomstrende gatetrær, istandsetting av de gamle vannrennene i Øvrebyen, aktiv bruk av kunstneriske uttrykk og formidling av byens historie er de viktigste elementene som gjør at Festningsavenyen vil skille seg ut fra de øvrige bygatene. Opparbeidelse av 10 byrom langs avenyen som tilføres kunstneriske uttrykk med temaer fra byens historie vil bidra til å løfte kvaliteten og opplevelsen for de som beveger seg langs avenyen. Designprogrammet viser prinsipper for hvordan strekningen skal opparbeides, samt en rekke eksempler/ideer på utforming som ikke nødvendigvis skal realiseres, men som visuelt viser hvordan intensjonene i prosjektet kan oppfylles.

12 Festningsavenyen som et nasjonalt prosjekt Parallelt med utarbeidelsen av designprogrammet, har Riksantikvaren og Vegdirektoratet vurdert muligheten for å igangsette et nasjonalt program med navn Nasjonale bygater og plasser. De er nå i gang med et forprosjekt som skal være ferdig høsten 2011 slik at selve programmet kan igangsettes mot vinteren Mye tyder på at Festningsavenyen har gode forutsetninger for å kunne bli valgt ut til å delta i dette overordnete nasjonale programmet. Det er å håpe at staten satser like stort på Nasjonale bygater og plasser som de gjør på programmet Nasjonale turistveger. I perioden 2005 til 2020 skal det offentlige investere nærmere 2,5 mrd kr på turistvegene som er valgt ut. I 2012 antas det at tre prosjekter etter en søknadsrunde, vil bli plukket ut til å være de første deltakerne i Nasjonale bygater og plasser. Hvis Festningsavenyen blir valgt ut, kan detaljplanleggingen starte i 2012, bygging kan skje i 2013 og Målet om at deler av Festningsavenyen kan åpnes ved markeringen av grunnloven i 2014, er innen rekkevidde. Forprosjektet Festningsavenyen Endrede forutsetninger underveis Ved utarbeidelsen av designprogrammet er det tatt høyde for at Riksantikvaren og Vegdirektoratet setter igang et nasjonalt program. Valg av løsninger og kvaliteten på materialbruken er blitt påvirket av at Festningsavenyen kan bli en nasjonal bygate. Ettersom designprogrammet for Festningsavenyen er utarbeidet før kriteriene for det nasjonale programmet er fastlagt, oppfyller det trolig ikke alle krav som vil bli stilt slik det nå er utformet. Det kan dessuten bli behov for å gå lenger når det gjelder detaljering av ulike elementer. Det må derfor påregnes at designprogrammet justeres og utfylles slik at det oppfyller de kravene som stilles. Informasjon om prosjektet Styringsgruppa har vært opptatt av å få mange aktører kjent med og engasjert i Festningsavenyen som et mulig nasjonalt prosjekt. Kommunen har opprettholdt kontakten med Peter Butenschøn som bisto kommunen i utarbeidelsen av kommuneplanen. Han har vært engasjert av Riksantikvaren i arbeidet med å utrede mulighetene for et nasjonalt program. Det har blitt avholdt ulike møter for å orientere om arbeidet; både med vegsjefen i Statens vegvesen region øst, stortingsrepresentant Tone Sønsterud, Arbeiderpartiet på fylkesnivå i Hedmark, Fylkeskulturutvalget i Hedmark og med representanter for Forsvaret. Det ferdige forslaget til designprogram ble i april presentert på årsmøtet i Gamle Øvrebyen vel og på et åpent møte i kommunstyresalen. Finansieringen av prosjektet Avklaringen om Festningsavenyen blir et nasjonalt satsingsprosjekt eller ikke vil både avgjøre hvordan prosjektet kan la seg finansiere og også avgjøre hvilken kostnadsramme og dermed hvilken standard som kan legges til grunn. Styringsgruppa har valgt å ikke utarbeide et overslag over hva det vil koste å gjennomføre designprogrammet slik det foreligger. Det kan være at det nasjonale programmet vil heve kvaliteten i prosjektet ytterligere eller at elementer i prosjektet må tas ut fordi prosjektet ikke blir finansiert gjennom et nasjonalt program. Hvis programmet Nasjonale bygater og plasser blir iverksatt, er det grunn til å tro at den eksterne finansieringen vil bli høy, kanskje på 50-80% av de samlede kostnadene. Det vil da først og fremst være Nasjonale bygater og plasser, Statens vegvesen, Hedmark Fylkeskommune og Kongsvinger kommune som finansierer Festningsavenyen. Statens vegvesen vil gjennom Rv2-prosjektet opparbeide ny Eidemsgate og bidrar dermed til å oppgradere deler av Storgata/Festningsavenyen.

13 Hedmark Fylkeskommune har overtatt ansvaret for tidligere riksveger og vil gjennom sine budsjetter sette av midler til utbedring av Storgata. Kommunen kan søke om udisponerte vegmidler hos fylkeskommunen i nåværende planperiode, og fylkeskommunen vil også avgjøre i hvilken grad det settes av midler til Festningsavenyen i neste vegplanperiode Hvor stor andel av kostnadene som Kongsvinger kommune må ta er derfor foreløpig uklart. I økonomiplan/budsjett for er det satt av 1,5 mill kr i 2011 og 5 mill kr pr år i de neste årene. Private aktører vil kunne bidra til å realisere deler av prosjektet: Kommunen har inngått en utbyggingsavtale for Kongssenteret hvor utbygger Sektor Eiendom skal bidra til å opparbeide krysset Brugata-Storgata. Det er imidlertid usikkert om utbygging av Mellandstomta som er et vilkår for dette samarbeidet, vil bli en realitet. I forbindelse med kulturkvartalet er det utarbeidet en utbyggingsavtale for hotelldelen av prosjektet. Utbygger av hotellet må bidra økonomisk til opparbeidelse av en delstrekning i Storgata. Ved opparbeidelsen av en ny Eidemsgate, blir det trolig et bebyggbart areal mellom den nye og gamle delen av Storgata hvor det må vurderes om utbygger gjennom en utbyggingsavtale kan bidra økonomisk. Også ved krysset Storgata-Øvre Langelandsveg kan en utbygging bidra noe. Videre fremdrift Høsten 2011 vil det bli nærmere avklart om programmet Nasjonale bygater og plasser blir igangsatt, hvilke målsettinger prosjektet skal ha, og hvordan det vil bli organisert og finansiert. Når dette blir kjent, må kommunen utarbeide en søknad om å få delta. Designprogrammet vil være et naturlig vedlegg til en slik søknad. Dersom det ikke blir igangsatt et nasjonalt program eller dersom Festningsavenyen ikke blir pekt ut som et av de første prosjektene som skal gjennomføres, må alternative måter å gjennomføre prosjektet på vurderes. Ingen av de ulike enkeltprosjektene som kan bli gjennomført langs Storgata vil bli igangsatt før sommeren En nærmere vurdering av videre fremdrift av prosjektet Festningsavenyen bør derfor gjøres når en søknad om å få delta i det nasjonale programmet er avklart. Vurdering: Rådmannen er godt fornøyd med prosjektet slik det har utviklet seg. Amibsjonene i prosjektet er høye, og det er samtidig stor grunn til optimisme når det gjelder muligheten for at Festningsavenyen kan bli et nasjonalt prosjekt. Kommunen har fått positive tilbakemeldinger på forslag til designprogram. Rådmannen mener programmet har gode forslag til løsninger som langt på vei oppfyller de intensjonene kommunen har hatt med Festningsavenyen. Storgata, som gata fortsatt skal hete, vil framstå som en mer staselig gate enn de andre bygatene. Selv om det kan bli behov for å justere innholdet i designprogrammet når kriteriene for det nasjonale programmet lanseres, har man med dette designprogrammet kommet et langt skritt på veg når det gjelder å vise hvilket potensiale denne strekningen faktisk har. Som vedlegg til en søknad om deltagelse i det nasjonale programmet kan designprogrammet få stor betydning. Rådmannen støtter styringsgruppas beslutning om ikke å bruke ressurser på et kostnadsoverslag i den fasen prosjektet er nå. Designprogrammet er utformet under forutsetning av at det blir igangsatt et nasjonalt program som i vesentlig grad vil bidra til finansieringen. Hvis prosjektet ikke får en delfinansiering fra et slikt nasjonalt program, blir det behov for å senke ambisjonsnivået slik at prosjektet likevel lar seg finansiere og gjennomføre innenfor et rimelig tidsrom.

14 Rådmannens INNSTILLING 1. Den nære relasjonen mellom by og festning og den direkte forbindelsen fra byen opp til festningen er et unikt utgangspunkt for å markere en historisk bygate. Designprogrammets prinsippløsninger sammen med de konkrete eksemplene/ideene på utforming visualiserer på en god måte de intensjonene i prosjektet som kommunestyret ønsker skal oppfylles. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp prosjektet videre fremover både med å presentere prosjektet utad, utarbeide en søknad om å delta i det nasjonale programmet og fremlegge saker for formannskap eller kommunestyre etter behov. Målsettingen er fortsatt at deler av Festningsavenyen kan åpnes i forbindelse med feiringen av grunnloven i 2014.

15 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Kommunestyret SFO Formannskap SFO Saksansv.: Stig Fonås Arkiv:K1-231, K3- &16 : Arkivsaknr.: 11/4657 Søknad om ettergivelse av hall leie - Kongsvinger i.l. håndball Dokumentliste: Nr Dok.type Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Kongsvinger IL Håndball Søknad om ettergivelse av skyldig halleie 2010 Saksopplysninger: Kongsvinger i.l. håndball har kommet i et stort økonomisk problem slik at styret ikke ser muligheten til å innfri alle krav som stilles til klubben. Hovedårsaken til problemet er at den økonomiske tilstanden i klubben ikker rapportert tilfredstillende til styret og at styret dermed har sett det nødvendig å gjøre tiltak for å rette oppd e økonomiske utfordringer som uten styrets viten var der. I forhold til Kongsvinger kommune har klubben en ubetalt hall leie for 2010 i Tråstadhallen på kr ,- samt en faktura for kjøp av klokke/tidtakerur til Tråstadhallen på kr , slik at det til sammen er et utestående krav på kr Kongsvigner i.l. håndball er kommunens nest største klubb med ca. 350 medlemmer i alderen 8 år og oppover. Det legges ned stor frivillig innsats. For å kunne rette opp den økonomiske situasjonen arbeider styret meget aktivt me å inngå nye sponsoravtaler, dugnader etc. Vurdering: Som det påpekes i søknaden så er det en meget stor gruppe barn og unge som vil være berørt dersom en ikke finner en løsning på de økonomiske problemene i klubben. Det er et betydelig barne og ungdomsarbeide som legges ned i klubben. Det er klart at det er uheldig at et idrettslag kommer opp i et slik økonomisk uføre som dette, men ut fra styrets informasjon har dette ligget utenfor deres viten. Dette har gjort at de ikke har kunne sette inn virkemidler på et tidligere tidspunkt for å forhindre den situasjonen de nå er kommet opp i. Idrettspolitisk er det viktig at en har gode idrettsorganisasjoner, og stor frivillig innsats. Gjennom mange år har Kongsvinger i.l. håndball vært en aktiv klubb som har engasjert et stor antall barn og unge. En ser det som meget uheldig dersom det er den utestående hall leien som skal forhindre videre virksomhet i klubben. Rådmannens INNSTILLING 1. Kongsvinger i.l håndball ettergis hall leie for 2010 på til sammen kr ,- 2. Kongsvinger kommune frafaller fakturakrav på kr på klokke/tidtakerur til Tråstadhallen.

16

17 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Kommunestyret VWA Formannskap /11 VWA Saksansv.: Vigdis Wang Arkiv:K1-082 : Arkivsaknr.: 11/4587 Etterlønn/etterbetaling av godtgørelse Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i møte , sak 112/07 godtgjøring til folkevalgte for perioden Punkt 1 lyder som følger: Godtgjørelse for folkevalgte i Kongsvinger knyttes opp til stortingsrepresentanters grunnlønn og reguleres automatisk i tråd med endringer i stortingsrepresentantenes lønn. Fra og med 2008 etterbetales differansen fra I 2009 etterbetales det fra og for 2010 etterbetales det fra Dette gjelder både for fast godtgjørelse og møtegodtgjørele. Forståelsen av punkt 1 i vedtaket fra møtet , skal det gis etterlønn og feriepenger til ordfører slik det er for stortingsrepresentantene. I punktene for etterlønn og feriepenger for stortingsrepresentantene heter det: Fast representant som ikke fortsetter etter nyvalg har rett til den faste godtgjørelsen i en måned utover valgperioden, evt. inntil 3 måneder etter fremleggelse av egenerklæring om inntektssituasjonen. Representanter som ikke fortsetter etter nyvalg, får utbetalt feriegodtgjørelse. Feriegodtgjørelse tilsvarer satsene i ferieloven og beregnes av godtgjørelsen siste år i valgperiodeb. Rådmannens INNSTILLING Saken tas til etterretning.