Landsstyret Protokoll fra møte

Transkript

1 Landsstyret Protokoll fra møte Møte LS1-13/14 Dato/tid :30 Referent Bjørn-Anders Hind Arkiv INNHOLD 00 KONSTITUERINGSSAKER SIDE 4 LS /14 Godkjenning av innkalling LS /14 Godkjenning av saksliste LS /14 Godkjenning av tidsplan LS /14 Valg av møteledelse 01 RAPPORTER OG ORIENTERINGER SIDE 5 LS /14 Arbeidsutvalgets rapport LS /14 Kontrollkomiteens rapport LS /14 Valgkomiteens rapport LS /14 Rapporter fra tillitsvalgte LS /14 Rapport International Students Union LS /14 Rapport SAIH LS /14 Protokollsaker 02 ØKONOMI- OG FULLMAKTSSAKER SIDE 6 LS /14 Økonomirapport LS /14 Revidering av budsjett EVENTUELT, RESOLUSJONER OG UTTALELSER SIDE 8 LS /14 Resolusjoner ingen innkomne LS /14 Ettergodkjenning av høringer LS /14 Høring: Rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning LS /14 Høring: Endring av Husbankens startlånsordning LS /14 Innspill til Kunnskapsdepartementets langtidsplan for forskning og høyere utdanning LS /14 Høring: Forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven 04 VALG Ingen valg 05 STYRINGSDOKUMENTER SIDE 20 LS /14 Forretningsorden for landsstyret 2013/2014 LS /14 Mandat for faglige og politiske komiteer 2013/2014 LS /14 Revidering av plattform: Organisering og dimensjonering av høyere utdanning diskusjonssak 06 INNKOMNE SAKER SIDE 21 LS /14 Årsplan for landsstyret 2013/2014 LS /14 Regjeringserklæring diskusjonssak Protokoll fra arbeidsutvalgsmøtet AU1-13/ side(r)

2 Deltakere på landsstyremøte 1 13/14 Oslo og Akershus 17 Knut Frydenlund SiO - Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus NR FORNAVN ETTERNAVN FRA ROLLE 1 Birger Skogeng SfS - Studentsamskipnaden LS-representant Pedersen for Sunnmøre 2 Kim Richard Klem SiA - Studentsamskipnaden i LS-representant Henden Agder 4 Hilde Kristine Moe SiB - Studentsamskipnaden i LS-representant Bergen 5 Lena Byrkjeland SiB - Studentsamskipnaden i LS-representant Bergen 6 Bjørn Kristian Danbolt SiB - Studentsamskipnaden i LS-representant Bergen 7 Dag Ove Stubhaug SiB - Studentsamskipnaden i LS-representant Bergen 8 Trygve Lehne SiB - Studentsamskipnaden i LS-representant Bergen 9 Anders Veggeland SiB - Studentsamskipnaden i LS-representant Bergen 10 Christoffer Sommerstad SIF - Studentsamskipnaden i LS-representant Finnmark 11 Anne Kristine Jansen SiHa - Studentsamskipnaden LSrepresentant/var i Harstad a 12 Christian Strandenæs SiO - Studentsamskipnaden i LS-representant Oslo og Akershus 13 Eline Stølan SiO - Studentsamskipnaden i LS-representant Oslo og Akershus 14 Gabrielle Legrand SiO - Studentsamskipnaden i LS-representant Gjerdset Oslo og Akershus 15 Helge Schwitters SiO - Studentsamskipnaden i LS-representant Oslo og Akershus 16 Kine Nossen SiO - Studentsamskipnaden i LS-representant LSrepresentant/var a LS-representant 18 Kristian Myhre SiO - Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus 19 Therese Eia Lerøen SiO - Studentsamskipnaden i LS-representant Oslo og Akershus 20 Tone Vesterhus SiO - Studentsamskipnaden i LS-representant Oslo og Akershus 21 Håkon Ohren SiS - Studentsamskipnaden i LS-representant Stavanger 22 Ragna Staven SISOF - LS-representant Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane 23 Trine Kvistad Lorentsen SiT - Studentsamskipnaden i LS-representant Trondheim 24 Nina Tollehaug SiT - Studentsamskipnaden i LS-representant Jeanette Trondheim 25 Tina Melfjord SiT - Studentsamskipnaden i LS-representant Trondheim Protokoll fra landsstyremøte 1 L1-13/ side 2

3 26 Simon Utseth Sandvåg SiT - Studentsamskipnaden i LS-representant Trondheim 28 Jarle Møller SiT - Studentsamskipnaden i LS-representant Alexander Trondheim 29 Tove Nordstokke SiTel - LS-representant Studentsamskipnaden i Telemark 30 Øyvind Dammerud SiTø - Studentsamskipnaden LS-representant i Tromsø 31 Daniel Sørdahl SiTø - Studentsamskipnaden LS-representant i Tromsø 33 Jahnne Feldt Hansen SiØ - Studentsamskipnaden i LS-representant Østfold 34 Inger Kristine Liodden SOPP - LS-representant Studentsamskipnaden i Oppland 35 Simen Johnsrud SSH - Studentsamskipnaden LS-representant Stord/Haugesund 36 Silje Katrin Guldberg SsiB - Studentsamskipnaden LS-representant Moldvik i Bodø 40 Ingunn Uppheim SiT - Studentsamskipnaden i Gjest Trondheim 41 William Sæbø SiO - Studentsamskipnaden i Gjest Giffen Oslo og Akershus 50 Alexander Løtvedt Arbeidsutvalget i NSO AU 51 André Almås Arbeidsutvalget i NSO AU Christiansen 52 Axel Nerdrum Arbeidsutvalget i NSO AU 53 Jonas Østvik Arbeidsutvalget i NSO AU Ohlgren 54 Ola Magnussen Arbeidsutvalget i NSO AU Rydje 55 Tuva Aune Wettland Arbeidsutvalget i NSO AU 56 Anders Rohde Kontrollkomiteen KK 57 Sigurd Langseth Kontrollkomiteen KK 58 Helle Amalie Østensvik Kontrollkomiteen KK 60 Anja Ziolkowski Valgkomiteen VK 61 Jorid Martinsen Valgkomiteen VK 62 Mari Berdal Djupvik Valgkomiteen VK 63 Mats A. Kirkebirkeland Valgkomiteen VK 64 Morten Olsen Valgkomiteen VK 70 Abbas Sharif ISU Observatør 71 Nils Magne Killingberg NOKUT-styret Observatør 72 Mats Molland Haug SAIH Observatør 73 Matias Olsen IK Politisk komité 74 Anders Langset FFPK Politisk komité Kvernmo 80 Gunhild Foss Heggem Ordstyrer Ordstyrer 81 Åsne Åsne Ø. Ordstyrer Ordstyrer Høgetveit 83 Bjørn-Anders Hind Sekretariat Sekretariat 84 Inger Marie Skinderhaug Sekretariat Sekretariat 85 Karsten Werner Nielsen Sekretariat Sekretariat Protokoll fra landsstyremøte 1 L1-13/ side 3

4 00 KONSTITUERINGSSAKER LS /14 Godkjenning av innkalling Innkallingen godkjennes. Votering: LS /14 Godkjenning av saksliste Sakslisten godkjennes. Votering: Forslag nr: 1 Kapittel og/eller Forslagstiller: Ola Magnussen Rydje Valgkrets LS /14 Høring: Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget Strykning: Stryke saken fra listen Ingen Forslag nr: 2 Kapittel og/eller Forslagstiller: Ola Magnussen Rydje Valgkrets LS /14 Resolusjoner Strykning: Stryke saken fra listen Ingen LS /14 Godkjenning av tidsplan Tidsplanen godkjennes. Votering: LS /14 Godkjenning av møteledelse Gunnhild Foss Heggem og Åsne Ø. Høgetveit velges som ordstyrere. Votering: Forslag nr: 1 Kapittel og/eller Protokoll fra landsstyremøte 1 L1-13/ side 4

5 Forslagstiller: Simon Utseth Sandvig Valgkrets SiT Tillegg: Se ny tekst. Ingunn Uppheim innvilges tale- og forslagsrett på LS1 fra og med til og med Forslag nr: 2 Kapittel og/eller Forslagstiller: Therese Eia Lerøen Valgkrets SiO Tillegg: Se ny tekst. William Sæbø får talerett på LS1 fra og med til og med RAPPORTER OG ORIENTERINGER LS /14 Rapporter og orienteringer LS /14 Arbeidsutvalgets rapport Rapport fra arbeidsutvalget tas til orientering. Votering: LS /14 Kontrollkomiteens rapport Rapport fra kontrollkomiteen tas til orientering. Votering: LS /14 Valgkomiteens rapport Rapport fra valgkomiteen tas til orientering. Votering: LS /14 Rapporter fra tillitsvalgte Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komité tas til orientering. Rapport fra internasjonal komité tas til orientering. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komité tas til orientering. Rapport fra tillitsvalgt i Lånekassen tas til orientering. Votering: Protokoll fra landsstyremøte 1 L1-13/ side 5

6 LS /14 Rapport International Students Union Rapport fra ISUs tas til orientering. Votering: LS /14 Rapport SAIH Rapport fra SAIH tas til orientering. Votering: LS /14 Protokollsaker Protokollene fra arbeidsutvalgets møter AU34-12/13 til AU06-13/14 tas til orientering. Protokoll fra landsstyremøte 5 12/13 godkjennes. Votering: 02 ØKONOMI- OG FULLMAKTSSAKER LS /14 Økonomirapport Økonomirapporten tas til etterretning. Votering: LS /14 Revidering av budsjett 2013 Revidert budsjett 2013 vedtas. Votering: Forslag nr: 1 Kapittel og/eller Forslagstiller: Eline Stølan, Kine Nossen, Valgkrets Therese Eia Lerøen, Kristian Myhre, Gabrielle Legrand Gredset, Tone Vesterhus, Knut Frydenlund, Helge Schwitters, Christian Strandenes, Per-Fredrik Rønneberg Nordhov (SiÅs) 1-3 SiO/SiÅs Protokoll fra landsstyremøte 1 L1-13/ side 6

7 5: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : Endringsforslag: Endre alle forslag til revidering tilbake til det Landsmøtet vedtok. 5: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : Avvist Protokoll fra landsstyremøte 1 L1-13/ side 7

8 Forslag nr: 2 Kapittel og/eller Forslagstiller: Eline Stølan Valgkrets 9.4 SiO 9.4: Endring: Øke med Endelig vedtatt budsjett ligger i vedlegg EVENTUELT, RESOLUSJONER OG UTTALELSER LS /14 Resolusjoner Ingen resolusjoner. LS /14 Ettergodkjenning av høringer Ingen endringer i ettergodkjente høringer. LS /14 Høring: Rammeplan for samisk barnehagelærerutdannig Høring: Rammeplan for samisk barnehagelærerutdannig ettergodkjennes. Votering: LS /14 Høring: Endring av Husbankens startlånsordning Høring: Endring av Husbankens startlånsordning ettergodkjennes. Votering: LS /14 Høring: Endringer i husleieloven Høring: Endringer i husleieloven vedtas. Votering: Høringssvaret ligger i vedlegg 2. Forslag nr: 1 Kapittel og/eller Forslagstiller: Jonas Ohlgren Østvik Valgkrets 33 NSO AU [ ] bør det fortsatt være adgang til tidsbegrensning i leieforhold i studentboliger i tillegg til unntakene listet opp i husleielovens og 9-3 bokstav a og b. Tilleggsforslag: Protokoll fra landsstyremøte 1 L1-13/ side 8

9 legge til: 11 [ ] husleielovens 11 og 9-3 bokstav a og b. Forslag nr: 2 Kapittel og/eller Forslagstiller: Jonas Ohlgren Østvik Valgkrets 50 NSO AU Med dette må også resten av kapittel 9 endres for å være i overensstemmelse med endringene. Tilleggsforslag: legge til: Dersom departementet ikke gjennomfører en endring i tråd med forslaget skissert over, ønsker NSO at minstetiden økes som foreslått i høringsnotatet til fem år. Samtidig ønsker NSO å spille inn at det alltid skal være oppsigelsesadgang og at denne ikke kan settes til mer enn tre måneder. Med dette må også resten av kapittel 9 endres for å være i overensstemmelse med endringene. Dersom departementet ikke gjennomfører en endring i tråd med forslaget skissert over, ønsker NSO at minstetiden økes som foreslått i høringsnotatet til fem år. Samtidig ønsker NSO å spille inn at det alltid skal være oppsigelsesadgang og at denne ikke kan settes til mer enn tre måneder. Forslag nr: 3 Kapittel og/eller Forslagstiller: Jonas Ohlgren Østvik Valgkrets NSO AU Dette mener NSO må reguleres bedre i husleieloven. NSO mener husleieloven må tette hull slik at utsatte leietakere som er i en slik situasjon som beskrevet over ikke lider unødvendig. Protokoll fra landsstyremøte 1 L1-13/ side 9

10 Endringsforslag: Endre siste setning til: NSO mener at Husleieloven må sikre at det ikke skal være adgang til å inngå uoppsigelige kontrakter, kontrakter som bare kan sies opp ved gitte tidspunkt eller først etter ett år. Dette mener NSO må reguleres bedre i husleieloven. NSO mener at Husleieloven må sikre at det ikke skal være adgang til å inngå uoppsigelige kontrakter, kontrakter som bare kan sies opp ved gitte tidspunkt eller først etter ett år. LS /14 Innspill til Kunnskapsdepartementets langtidsplan for forskning og høyere utdanning Innspill til Kunnskapsdepartementets langtidsplan for forskning og høyere utdanning vedtas. Votering: Høringssvaret ligger i vedlegg 3 Forslag nr: 13 Kapittel og/eller Forslagstiller: Anders K. Langset Valgkrets 26 FFPK Tillegg: Se ny tekst under. Forslagsstiller ber om delt votering på de to setningene. For at studenter skal kunne være en ressurs i forskning og utdanning mener NSO at heltidsstudenten må gjeninnføres. Langtidsplanen bør inneholde en opptrappingsplan for studiestøtten slik at studenter kan studere på heltid. Avvist Forslag nr: 5 Kapittel og/eller Forslagstiller: Simon Utseth Sandvåg Valgkrets SiT Vi mener derfor at bruken av incentiver skal minimeres og basere seg på andre indikatorer enn i dag. Endring: Protokoll fra landsstyremøte 1 L1-13/ side 10

11 Se ny tekst under. NSO mener at det er positivt med bruk av incentiver, gitt at de baserer seg på mer kvalitative indikatorer enn det som gjøres i dag. Forslag nr: 7 Kapittel og/eller Forslagstiller: Helge Schwitters Valgkrets 43 SiO NSO mener at det først må defineres hvilket område institusjonen er god på, deretter må det komme midler til eventuelle nybygg [ ] nye studieplasser. Endring: Se ny tekst under. NSO mener [ ] hvilke områder institusjonen er god på eller har nasjonalt ansvar for [ ] Forslag nr: 8 Kapittel og/eller Forslagstiller: Helge Schwitters Valgkrets SiO [ ] innenfor det området hvor institusjonen Endring: Endring fra institusjonen til komma [ ] innenfor de områder institusjonen har komparative fortrinn eller nasjonalt ansvar. Forslag nr: 11 Kapittel og/eller Forslagstiller: Tina Melfjord Valgkrets SiT NSO mener at langtidsplanen bør gi institusjonene en forutsigbarhet i tildelingen av studieplasser Endring: NSO mener at langtidsplanen må legge til rette for tildelinger av studieplasser basert på institusjonenes faktiske kapasitet, slik at ikke kvaliteten på utdanningen svekkes. Protokoll fra landsstyremøte 1 L1-13/ side 11

12 Forslag nr: 14 Kapittel og/eller Forslagstiller: Anders K. Langset Valgkrets 72 FFPK Tillegg: Se ny tekst under. NSO mener langtidsplanen må legge vekt på å se forskning og utdanning i sammenheng, og legge til rette for at forskningspolitikken på universiteter og høyskoler også skal føre til høy kvalitet på utdanningene. Forslag nr: 1 Kapittel og/eller Forslagstiller: Bjørn Kristian Danbolt Valgkrets SiB «skaper internasjonale nettverk, og veileder unge forskere» Tillegg: Tillegg etter «unge forskere» Studentaktiv forskning på bachelor- og masternivå er en nødvendig prioritering for å sikre rekrutteringen til både nåværende etablerte og fremtidige forskningsmiljøer. Forslag nr: 9 Kapittel og/eller Forslagstiller: Helge Schwitters Valgkrets 83 SiO [ ] skal publiseres åpent tilgjengelig eller egenarkiveres, såfremt utgiver tillater det. Strykning: Stryke eller egenarkiveres, såfremt utgiver tillater det. Skal publiseres åpent tilgjengelig Forslag nr: 4 Kapittel og/eller Protokoll fra landsstyremøte 1 L1-13/ side 12

13 Forslagstiller: Trine Lorentsen Valgkrets SiT Hele avsnittet fra linje 97 til og med 104 Endring: Se tekst under. Etterslepet etter nybygg er prekært, og det ligger allerede flere søknader fra institusjoner i kø hos regjeringen. Det er i tillegg et stort etterslep på renovering, og for universitetene er dette på 11,5 milliarder kroner. For universitetene som eier byggene sine selv er ikke økonomien tilstrekkelig til å sette av nok ressurser til dette, og for høyskolene er ikke bevilgningene tilstrekkelig for å bygge og renovere slik at bygningsmassen er stor nok, og av god nok kvalitet. Forfallet vi ser nå går på bekostning av kvaliteten på høyere utdanning og forskning, noe som kommer klart frem i en rapport fra riksrevisjonen som viser at 81 % av de dårlige byggene ved universitetene er tilknyttet kjernevirksomheten. Forslag nr: 2 Kapittel og/eller Forslagstiller: Bjørn Kristian Danbolt Valgkrets SiB «NSO mener at langtidsplanen bør inneholde en investeringsplan for forskningsinfrastrukturen» Tillegg: Tillegg etter «forskningsinfrastrukturen» (nytt avsnitt) I dag har vi et kapasitetsproblem i høyere utdanning. Dette er på grunn av mangel på utdanningsareal og at kvaliteten på store deler av disse utdanningsarealene er av for dårlig kvalitet på grunn av manglende investeringer i bygningsmassen. Ifølge befolkningsprognosene til SSB vil antall innbyggere i landet øke til seks millioner i 2029 og kan passere 7 millioner innen Den største befolkningsveksten vil være i de store byene og da spesielt i Oslo. Det gjør at antall studenter i Norge mest sannsynlig vil øke vesentlig i løpet av de neste 30 årene. Derfor er det viktig at det blir investert tungt i bygningsmassen slik at dagens utdanningsareal blir utvidet for å løser både løse dagens kapasitetsproblemer og fremtidige kapasitetsutfordringer på de forskjellige utdanningsinstitusjonene. Forslag nr: 12 Kapittel og/eller Forslagstiller: Simon Utseth Sandvåg Valgkrets SiT Protokoll fra landsstyremøte 1 L1-13/ side 13

14 [ ], da det som åpenbart har vært intensjonene til fusjonspartene har vært søken etter universitetstittel og mulighet til å tiltrekke seg mer midler. Endring: [ ], da vi i dag har et system som bidrar til at fusjoner er drevet av ønsket om universitetstittel, mer midler og bedre rettigheter, fremfor bedre kvalitet. Forslag nr: 10 Kapittel og/eller Forslagstiller: Trine Lorentsen Valgkrets 124 SiT Det burde være gitt at fagmiljøer bygger seg sterkere og vil kunne bidra mer til forskningsutvikling og resultater ved å være samlokaliserte og store. Endring: Se ny tekst under. Vi ser det som opplagt at mer robuste og samlokaliserte fagmiljøer vil bidra til mer forskningsutvikling og bedre resultater. Forslag nr: 19 Kapittel og/eller Forslagstiller: Helge Schwitters Valgkrets SiO [ ] institusjonene gis i oppdrag å vurdere sine egne fagmiljøer og utdanningsportefølje med tanke på å identifisere sterke miljøer og områder som andre har komparative fortrinn og slik kan overlates til disse Endring: [ ] institusjonene gis i oppdrag å kontinuerlig evaluere sin fagporteføljes faglige kvalitet, egenart og robusthet. Endringene skal legges til grunn for eventuelle nedleggelser av programmer. Forslag nr: 17 Kapittel og/eller Forslagstiller: Helge Schwitters Valgkrets SiO Protokoll fra landsstyremøte 1 L1-13/ side 14

15 Strykning: Stryke linje fra og med 134 til og med 138. Avvist Forslag nr: 15 Kapittel og/eller Forslagstiller: Anders K. Langset Valgkrets 138 FFPK Tillegg: Se ny tekst under. NSO mener at langtidsplanen må ta stilling til hvilken rolle fagskolene skal ha i fremtidens utdanningssektor. Forslag nr: 18 Kapittel og/eller Forslagstiller: Helge Schwitters Valgkrets SiO NSO [ ] komparative fortrinn. Strykning: Stryke hele kulepunktet. Avvist Forslag nr: 6 Kapittel og/eller Forslagstiller: Bjørn Kristian Danbolt Valgkrets 145 SiB Tillegg etter [ ] mer arbeidsdeling i sektoren Tillegg: Se ny tekst under. Protokoll fra landsstyremøte 1 L1-13/ side 15

16 NSO mener at Senter for fremragende utdanning (SFU) er et veldig godt virkemiddel for å fremme god utdanningskvalitet, men at disse må intensiveres både i antall senter og med tanke på hvor store pengebeløp de utløser for at de skal få den tilsiktede effekten. Vi mener derfor at summen midler knyttet til hvert senter bør økes og tilsvare beløpet senter for fremragende forskning mottar, samt at man legger opp til å øke antall senter i løpet av perioden for langtidsplanen. - NSO mener at beløpet SFU mottar årlig bør tilsvare beløpet som senter for fremragende forskning mottar. - NSO mener at antall SFU-er bør økes i løpet av langtidsplanens periode. Forslag nr: 3 Kapittel og/eller Forslagstiller: Therese Eia Lerøen Valgkrets Linje 47, 55, 64, 89, 112 SiO [ ]bør[ ] Endring: Endre alle bør i kulepunktene til skal i teksten. [ ]skal[ ] Forslag nr: 16 Kapittel og/eller Forslagstiller: Anders K. Langset Valgkrets Vedtaksteksten FFPK Tillegg: Nytt punkt i vedtaksteksten. AU gis redaksjonell fullmakt for å sikre logisk sammenheng i innspillet. LS /14 Høring: Forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven Høring: Forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven vedtas. Votering: Høringssvaret ligger i vedlegg 4 Forslag nr: 2 Kapittel og/eller Forslagstiller: Gabrielle L. Gjerdset Valgkrets Nytt kapittel 4 Protokoll fra landsstyremøte 1 L1-13/ side 16

17 Tillegg: Se ny tekst. Nytt punkt 4, linje 16 Læringsmiljø NSO ynskjer at departementet ser på høvet til å utvide 4-3 som omhandlar læringsmiljø til eit eige kapittel. NSO ynskjer at det skal stillest krav til det psykososiale læringsmiljøet så vel som det fysiske, slik det er gjort i Arbeidsmiljølova 4-3. Studentar er ei gruppe som har høgare frekvens av psykiske plager enn befolkninga elles, og vi meiner at det bør stillest krav til det psykososiale læringsmiljøet i lova. I tillegg meiner vi at varsling og vern mot gjengjeldelse ved varsling bør lovregulerast, slik det er gjort i Arbeidsmiljølova Dette er særleg viktig med tanke på masterstudentar som deltek i større forskningsprosjekt. I såfall kan varsling om kritikkverdige forhold få alvorlege konsekvensar for oppgåva. Vi meiner difor at det er heilt avgjerande at studentar vert får vern mot gjengjeldelse ved varsling lovfesta. Arbeidsmiljølova 3-6 plikter arbeidsgjevarar til å leggje til rette for varsling. Vi meiner at ein slik bestemmelse er på sin plass på institusjonane også. Forslag nr: 3 Kapittel og/eller Forslagstiller: Gabrielle L. Gjerdset Valgkrets Nytt kapittel 4 Tillegg: Se ny tekst. Studentombud I tillegg til det som i dag er omfatta av lova, ynskjer vi også at det skal vere lovfesta å ha eit nasjonalt studentombud. NSO meiner at det er behov for ein uavhengig bistandsperson som kan rettleie studentane. Forslag nr: 1 Kapittel og/eller Forslagstiller: Hilde Moe Valgkrets Kap 5. Etter linje 16 SiB Tillegg: Protokoll fra landsstyremøte 1 L1-13/ side 17

18 5. Retten til utsatt eksamen i forbindelse med termin bør følge arbeidsmiljøloven, altså 3 uker før termin til 6 uker etter. Det er NSO sin mening at retten til utsatt eksamen i forbindelse med termin bør følge arbeidsmiljøloven, og at det dermed skal gjelde fra 3 uker før termin til 6 uker etter. Forslag nr: 4 Kapittel og/eller Forslagstiller: Eline Stølan (SiO), Kine Valgkrets Nossen (SiO), Therese Lerøen (SiO), Kristian Myhre (SiO) Kap. 10, linje 49 SiO Staten dekker alle omkostninger ved søksmål for tingsretten, herunder [ ] Endring: Legge til lagmannsretten og høyesterett Staten dekker alle omkostninger ved søksmålet for tingsretten, lagmannsretten og høyesterett, herunder [ ] Forslag nr: 6 Kapittel og/eller Forslagstiller: Anders K. Langset Valgkrets 52 FFPK Tillegg: Se ny tekst. NSO vil legge til at studenter som havner i RUST-registeret, heller ikke skal ha mulighet til å jobbe i yrker som omfattes av registeret, og vil utfordre KD på hvordan dette kan forhindres. Forslag nr: 5 Kapittel og/eller Forslagstiller: Trygve Lehne Valgkrets SiB NSO mener at man må gå for alternativ 1 hvor man har krav på å ansettes [ ] Endring: Se ny tekst. Protokoll fra landsstyremøte 1 L1-13/ side 18

19 NSO mener at man må gå for alternativ 2 hvor man har krav til å bli vurdert til å ansettes i fast stilling ved utløp av åremålsperioden. Dette vil gi mer valgfrihet til institusjonene og gjøre ansettelsesforhold mer fleksible. Flere institusjoner vil benytte seg av muligheten til å bruke innstegstillinger hvis man får større mulighet til å vurdere den ansatte på nytt etter en periode. Avvist Forslag nr: 7 Kapittel og/eller Forslagstiller: Therese Eia Lerøen Valgkrets Nytt kap. etter linje 88 SiO Ingen Tillegg: Legge til den nye teksten der det passer. Automatisk begrunnelse på eksamen NSO mener det skal fremsettes begrunnelse for vurdering automatisk samtidig med kunngjøring av karakter. Begrunnelsen skal være en kvalitativ, automatisk og digital tilbakemelding på studentens prestasjoner. NSO ønsker at 5-1 punkter 1-3 endres til følgende. "Kandidaten har rett til å få en automatisk begrunnelse for karakterfastsetting a sine prestasjoner. Begrunnelsen skal fremsettes skriftlig sammen med kunngjøring av karakter. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon." Videre vil det da være naturlig å endre punkt 4 i samme paragraf slik at den stemmer overens med kravet om automatisk begrunnelse. Punkt 4 vil da lyde "En kandidat kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter eksamensresultat med begrunnelse er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Er klage over formelle feil ved oppgaveskriving, eksamensavvikling eller gjennomføring av vurderingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra endelig avgjørelse av klagen foreligger. Ved bruk av løpende vurdering kan institusjonen bestemme om kandidaten skal fremsette klage etter vurdering av separat prøve, oppgave eller annen vurdering, eller om klage skal fremsettes når resultatet fra fag, emne eller emnegruppe er kunngjort. Protokoll fra landsstyremøte 1 L1-13/ side 19

20 04 VALG Ingen valg ble behandlet. 05 STYRINGSDOKUMENTER LS /14 Forretningsorden for landsstyret 2013/2014 Forretningsorden for landsstyret 2013/2014 vedtas. Votering: forretningsorden for landsstyret 2013/2014 ligger i vedlegg 5 LS /14 Mandat for faglige og politiske komiteer 2013/2014 Mandat for faglige og politiske komiteer vedtas. Votering: mandat for faglige og politiske komiteer ligger i vedlegg 6 Forslag nr: 1 Kapittel og/eller Forslagstiller: Jarle A. Møller Valgkrets 89 SiT Komiteen skal arbeide for en bedre rekruttering til FKMO Strykning: Stryke linje 89 i forslag til mandat. Forslag nr: 2 Kapittel og/eller Forslagstiller: Trygve Lehne Valgkrets SiB Komiteen skal følge opp arbeidet med å øke rekrutteringen til doktorgradsutdanninger innenfor ØL Endring: Komiteen skal se på hvordan ØL-fagene kan gjøres mer internasjonalisert. Forslag nr: 3 Kapittel og/eller Forslagstiller: Simon Utseth Sandvåg Valgkrets 52 SiT Protokoll fra landsstyremøte 1 L1-13/ side 20

21 Tillegg: Nytt punkt Komiteene skal arbeide for bedre rekruttering til sin komité og til nasjonale råd og utvalg. LS /14 Revidering av plattform: Organisering og dimensjonering av høyere utdanning diskusjonssak Det gjøres ingen vedtak i diskusjonssaker. 06 INNKOMNE SAKER LS /14 Årsplan for landsstyret 2013/2014 Tentativ årsplan for landsstyret 2013/2014 tas til orientering. Landsstyret fastsetter følgende møteplan: LS2: november LS3: januar LS4: 27. mars LS5: mai Landsstyret behandler og vedtar de reviderte plattformene Plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning på LS3. Internasjonal plattform på LS5. Votering: Forslag nr: 1 Kapittel og/eller Forslagstiller: Bjørn K. Danbolt Valgkrets SiB Tillegg: Se ny tekst. Alle LS bør legges i Oslo av økonomiske hensyn og hensyn til reisetid for deltakere. Avvist LS /14 Regjeringserklæring - diskusjonssak Votering: Det gjøres ingen vedtak i diskusjonssaker PERMISJONSSØKNADER Permisjonssøknad nr 1 Navn: Anne Marte Holand Rolle/Valgkrets: SiV Tidspunkt: Hele møtet Protokoll fra landsstyremøte 1 L1-13/ side 21

22 Innvilget VEDLEGG Vedlegg 1 LS /14 Revidering av budsjett 2013 Vedlegg 2 LS /14 Høring: Endringer i husleieloven Vedlegg 3 LS /14 Innspill til Kunnskapsdepartementets langtidsplan for forskning og høyere utdanning Vedlegg 4 LS /14 Høring: Forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven Vedlegg 5 LS /14 Forretningsorden for landsstyret 2013/2014 Vedlegg 3 LS /14 Mandat for faglige og politiske komiteer 2013/2014 Protokoll fra landsstyremøte 1 L1-13/ side 22

23 Landsstyremøte 1 Protokoll LS vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: REVIDERT BUDSJETT FOR 2013 Revidert budsjett 2013 Budsjett 2013 Inntekter 1 Driftsstøtte Statstilskudd UHR Andre inntekter Frifond Sum inntekter Utgifter 6 Informasjonskostnader Trykksaker Effekter Webside/intranett Analyser Øvrig informasjonsmateriell Kampanjer Personalkostnader Lønnskostnader Pensjonsordning Avtalefestede personalkostnader Personalforsikringer Arbeidsgiveravgift Andre personalkostnader Kontordrift Kontor- og datautstyr Kontorrekvisita og diverse kontor Kopi-og papirkostnader Media, litteratur og tidsskrifter Telefoni og porto etc Husleie og flyttekostnader Kontorforsikring Kontingenter/tilskudd Revisjon sider

24 9 Organisasjonskostnader Reiser innland Reiser utland Interne seminar Landsstyremøter Landsmøte Politiske komiteer Faglige komiteer KK, VK, VTK, PPK og KOG UHR Frifond Organisasjonskurs Alumni ICWG Aksjon under regjeringserklæringen Konferanser Avspark Høstkonferansen Vinterkonferansen Politisk seminar Temamøter/seminarer Regionmøter Diverse kostnader Ekstraordinære driftskostnader Leiekontrakt Thon Annet - - Sum utgifter Driftsresultat Finansinntekter og 13 finanskostnader Renteinntekter bank Annen finanskostnad Resultat før fond Fond 14.1 Fond for utredninger 14.2 Fond for kampanjer og aksjoner Vedlegg 1 til sak Landsstyremøte 1: Revidert budsjett for 2013 side 2

25 14.3 Fond for seminarer og konferanser 14.4 Fond for internasjonale erfaringsmidler Fond for bevilgn. til lokalt 14.5 samarbeid 14.6 Fond for alumni og historieprosjekt 14.7 Fond for arrangering av BM i ESU Resultat Vedlegg 1 til sak Landsstyremøte 1: Revidert budsjett for 2013 side 3

26 Protokoll LS Protokoll LS vedlegg 2 1 VEDLEGG 2: HØRING: ENDRING I HUSLEIELOVEN HØRINGSSVAR: FORSLAG TIL ENDRINGER I HUSLEIELOVEN Norsk studentorganisasjon (NSO) ønsker å takke for muligheten til å kommentere forslag til endringer i husleieloven. NSO vil innledningsvis rose departementet for å ha fulgt opp løftene fra boligmeldingen når det kommer til økt minste leietid og for å ha fremmet flere gode endringsforslag. NSO ser det likevel nødvendig å kommentere punktene noe ytterligere. Kvalitetskrav til utleieobjekter Mange leieboliger tilfredsstiller ikke dagens krav til helse, miljø og sikkerhet uten at dette har konsekvenser for utleier. Det er gledelig at departementet nå foreslår at brudd på offentligrettslige krav knyttet til liv og helse alltid skal være en mangel etter husleieloven. NSO mener departementets forslag er en viktig tydeliggjøring av koblingen mellom husleielovens privatrettslige regler og de offentligrettslige kravene til boliger og bygninger i plan- og bygningsloven. NSO mener imidlertid at departementet her må være enda tydeligere på at brudd på krav til brannsikkerhet, som eksempelvis nødutganger, og andre mangler som fører til fare for liv må alltid være en vesentlig mangel. NSO mener at et nytt tredje ledd i paragraf 2-2 bør inneholde en leddsetning som sier noe i retning av: «dersom mangelen er av en slik karakter at det kan utgjøre en fare for liv skal den alltid regnes som en vesentlig mangel.» Økt minstetid for husleiekontrakter Utstrakt bruk av tidsbestemte leieavtaler bryter etter vår oppfatning med myndighetenes boligpolitiske mål om botrygghet for alle uavhengig av disposisjonsform til boligen. Med en tidsbestemt leieavtale risikerer leieboer alltid å måtte flytte ved utløpet av avtalen, som normalt vil si etter ett eller tre år. Leieboer har dermed et kraftig redusert oppsigelsesvern og tidsbegrensing uthuler leieboers rettigheter, også de man har gjennom prisvernbestemmelsene. For å trygge og stabilisere leiesektoren mener NSO det må innføres begrensninger i adgangen til å inngå tidsbestemte leieavtaler. NSO mener denne endringen er et skritt i riktig retning og fører til en økt trygghet og forutsigbarhet for leietaker. Primært mener NSO at det ikke skal være tidsbegrensede leiekontrakter. Selv om NSO mener at det er nødvendig å begrense adgangen til å inngå tidsbestemte leieforhold, bør det fortsatt være adgang til tidsbegrensning i leieforhold i studentboliger i tillegg til unntakene listet opp i husleielovens 11 og 9-3 bokstav a og b. NSO mener at husleielovens paragraf 9-1 bør endres til: 9-1. Tidsbegrensning av leieavtaler En husleieavtale kan kun inngås for ubestemt tid. Tidsbegrensede leieavtaler kan likevel settes hvis avtalen gjelder studentboliger, lofts- eller sokkelbolig i enebolig eller bolig i tomannsbolig, og utleieren bor i samme hus. Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder ikke dersom: 2 sider

27 a) husrommet skal brukes som bolig av utleieren selv eller noen som hører til husstanden, eller b) utleieren har en annen saklig grunn for tidsavgrensningen. Utleieren kan bare påberope seg unntakene i første ledd bokstav a og b dersom leieren senest ved inngåelsen av avtalen skriftlig ble gjort kjent med grunnen for tidsavgrensningen, og husrommet ved utløpet av den avtalte leietid skal brukes i samsvar med den oppgitte grunnen. Utsettes tidspunktet for når husrommet skal brukes i samsvar med den oppgitte grunnen, kan leieavtalen forlenges fram til dette tidspunktet dersom utsettelsen skyldes en uforutsett omstendighet som har inntrådt etter at avtalen ble inngått. Er tidsbestemt leieavtale for bolig inngått i strid med bestemmelsene i denne paragrafen, skal avtalen anses som tidsubestemt Med dette må også resten av kapittel 9 endres for å være i overensstemmelse med endringene. Dersom departementet ikke gjennomfører en endring i tråd med forslaget skissert over, ønsker NSO at minstetiden økes som foreslått i høringsnotatet til fem år. Samtidig ønsker NSO å spille inn at det alltid skal være oppsigelsesadgang og at denne ikke kan settes til mer enn tre måneder For studenters del er det en utfordring at en havner i et leieforhold hvor en enten ikke kan si opp det første året, eller at en bare kan si opp ved et gitt tidspunkt i året. Studenter er ofte ukjente med leiemarkedet og regelverket rundt, noe som gjør at de ikke vet hva som er vanlig og står i en særlig utsatt posisjon. Dette mener NSO må reguleres bedre i husleieloven. NSO mener at Husleieloven må sikre at det ikke skal være adgang til å inngå uoppsigelige kontrakter, kontrakter som bare kan sies opp ved gitte tidspunkt eller først etter ett år. Presisering i husleielovens paragraf 3-6 om garantier NSO er svært fornød med at departementet ønsker å snu om på ordningen med garantier hvor leietaker ikke lengre, som i dag, står med søksmålsbyrden ved en garantiordning. Dagens ordning gir rom for utnyttelse fra utleiers side, spesielt gjennom dårlig dokumenterte krav. NSO mener på prinsipielt grunnlag at det bør stilles like krav til dokumentasjon av krav uavhengig av om det er sikret gjennom garanti eller depositum. NSO mener det er utleier som skal sitte med søksmålsbyrden og stiller seg derfor bak departementets forslag. Utover dette har NSO ingen kommentarer. Vedlegg 2 til sak Protokoll LS : Høring: Endring i Husleieloven side 2

28 Protokoll LS Protokoll LS vedlegg VEDLEGG 3: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS LANGTIDSPLAN FOR FORSKNING OG HØYERE UTDANNING INNSPILL TIL LANGTIDSPLAN FOR FORSKNING OG HØYERE UTDANNING Norsk studentorganisasjon (NSO) ønsker å takke for muligheten til å komme med innspill til langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. NSO ønsker her å skissere noen temaer som vi mener langtidsplanen bør drøfte og ta stilling til. I vårt innspill ser vi på hva forskningsmeldingen legger opp til som hovedområder, og tatt utgangspunkt i dette. Langtidsplanen sett i lys av andre prosesser Først ønsker vi å kommentere tidspunktet for fremleggelse av langtidsplan. Vi mener det er nødvendig at en langtidsplan er plan for oppnåelse av politiske målsetninger for sektoren. Slike målsetninger har vi sett i forskningsmeldingen, men vi avventer fortsatt en lovet stortingsmelding om høyere utdanning. Vi mener det er nødvendig at det gjennom stortingsmeldinger er definert konkrete målsetninger, og at en langtidsplan svarer på disse målene ved å beskrive virkemidler for måloppnåelsen. Vi vil derfor poengtere at en langtidsplan må justeres etter nye politiske målsetninger, og at prosessene i tilknytning til dette sees i sammenheng med kommende stortingsmeldinger, eventuelle endringer i finansieringssystemet og andre prosesser. Hva skal en langtidsplan være? NSO ønsker en konkret og ambisiøs plan som er retningsgivende for sektoren. NSO mener den bør være oppbygd som en økonomisk investeringsplan, slik at det som leveres av løfter er etterprøvbart. Den skal si noe overordnet om hvordan målsetninger i sektoren skal løses i perioden. Videre ønsker NSO at planen skal si hvilke forventninger regjeringen har til sektoren, men aller mest om hva sektoren kan forvente av regjeringen. Slik kan vi få en langtidsplan som både er overordnet, retningsgivende og etterprøvbar. Langtidsplanen bør videre si noe om hvordan regjeringen vil finansiere de fem strategiske målene som er definert i forskningsmeldingen. For at studenter skal kunne være en ressurs i forskning og utdanning mener NSO at heltidsstudenten må gjeninnføres. Studieplasser NSO er negativ til nåværende system for hvordan studieplasser fordeles og finansieres. NSO mener det er skadelig for kvaliteten på både utdanningen og forskningen at kompetansen spres utover på mange institusjoner. Eksempelvis finnes det et trettitalls utdanningsinstitusjoner som tilbyr økonomi og administrasjon. Det er spesielt tilfelle innenfor studier i de laveste finansieringskategoriene, fordi dette er studenter som er billige å tilby ved studiestedet. NSO ser store utfordringer knyttet til hvordan studieplasser finansieres, og mener at den resultatbaserte komponenten innenfor forskning og utdanning baserer seg på kvantitative indikatorer istedenfor indikatorer for kvalitet. NSO mener at det er positivt med bruk av incentiver, gitt at de baserer seg på mer kvalitative indikatorer enn det som gjøres i dag. Fordelingsmetoden ble endret ved Kvalitetsreformen i 2003, og en økning i antall studieplasser fulgte som resultat av dette. NSO mener at de endringene som ble gjort den gangen ikke 5 sider

29 nødvendigvis har ført til en sektor med en høyere kvalitet slik målsetningen var. Det bør bli en klarere sammenheng mellom hvem som får tildelt studieplasser og institusjonenes kapasitet. Med kapasitet mener vi først og fremst utdanningsareal og antall vitenskapelig ansatte. En stor utfordring som en langtidsplan bør kunne gi svar på er rekkefølgen kostnadene kommer i. Med nåværende system tildeles det studieplasser til institusjoner som ikke har kapasitet til å ta de i mot, noe som fører til et stort behov for tiltak som kan øke kapasiteten. NSO mener at det først må defineres hvilke områder institusjonen er god på eller har nasjonalt ansvar for, deretter må det komme midler til eventuelle nybygg eller renovering om kapasiteten tilsier det, før institusjonen til sist tildeles nye studieplasser NSO mener at en langtidsplan skal knytte studieplasser opp mot institusjoners kapasitet og hvilket område institusjonen er god på Langtidsplanen skal legge klare føringer for tildelningen av studieplasser for mer enn ett år frem i tid, fordi dette vil bidra til å gi institusjonene rom for langsiktig planlegging og gjennomføring. Om størrelsen på kullene som skal inn i høyere utdanning øker, og tildelingene gjøres på grunnlag av dette, må tildelingene gjøres gradvis. Dette for å hindre en eksplosiv og ukontrollert vekst. En vekst som går ut over den kapasiteten som institusjonen har vil gå på bekostning av forskning- og utdanningskvaliteten NSO mener at langtidsplanen må legge til rette for tildelinger av studieplasser basert på institusjonenes faktiske kapasitet, slik at ikke kvaliteten på utdanningen svekkes Til sist mener NSO at bruken av frie studieplasser innenfor ulike kategorier skal minimaliseres, fordi frie studieplasser blir tildelt innenfor en finansieringskategori og kan fritt benyttes på hvilket som helst område. I dag blir disse frie studieplassene ofte benyttet på områder hvor institusjonen har gode søkertall og der hvor studentene er billige å utdanne. NSO mener dette er uheldig. Der søkermassen som bestemmer hva institusjonen skal tilby av utdanninger, og ikke de nasjonale behovene slik NSO ønsker. Om frie studieplasser skal benyttes, bør de gis innenfor de områder institusjonen har komparative fortrinn eller nasjonalt ansvar NSO mener at langtidsplanen skal legge opp til at frie studieplasser kun skal tildeles innenfor de områder institusjonen har komparative fortrinn eller nasjonalt ansvar, dette for å opprettholde noe av institusjonenes autonomi og frihet Forskning og formidling Norge skal satse på sterke og internasjonalt konkurransedyktige forskningsmiljøer. For å bygge opp satse videre på slike fremragende miljøer, mener vi at det må gjøres satsninger som øker institusjonenes handlingsrom. Handlingsrom og mulighet for endring av forskningssatsninger etter samfunnets behov krever økonomisk forutsigbarhet. Utviklingen de siste årene har vært en økt satsning på strategiske midler og prosjektfinansiering, fremfor økning av basisbevilgninger. Å satse på prosjektmidler og strategiske tildelinger er viktig for at sterke fagmiljøer skal kunne utvikle sin konkurransedyktighet. Men vi ønsker også å se en tydeligere økning av basisbevilgninger for å gi rom for stabile miljøer med forutsigbarhet over tid. En viktig del av sterke forskningsmiljøer er faste vitenskapelige ansatte som bygger opp miljøer over tid, skaper internasjonale nettverk, og veileder unge forskere. Studentaktiv forskning på bachelor- og masternivå er en nødvendig prioritering for å sikre rekrutteringen til både nåværende etablerte og fremtidige forskningsmiljøer. Vi ønsker derfor en konkret langtidsplan som innebærer en økning av basisbevilgningene til institusjonene over tid. Vedlegg 3 til sak Protokoll LS : Innspill til Kunnskapsdepartementets langtidsplan for forskning og høyere utdanning side 2

30 NSO mener langtidsplanen må legge vekt på å se forskning og utdanning i sammenheng, og legge til rette for at forskningspolitikken på universiteter og høyskoler også skal føre til høy kvalitet på utdanningene NSO mener at langtidsplanen må sette tydelige økonomiske mål og rammer for økning av institusjonenes grunnbevilgninger Et viktig prinsipp for utvikling av kunnskap og kunnskapsspredning er åpen tilgang til kunnskap. Regjeringen har som målsetning at alle artikler som er helt eller delvis offentlig finansiert enten skal publiseres åpent tilgjengelig. Publiseringer i åpent tilgjengelige tidsskrifter krever forfatterbetaling, en betaling det er nødvendig for institusjonene å finansiere. NSO mener regjeringens politikk på publisering i åpne tidsskrifter og arkiver må følges opp med bidrag til institusjonenes finansiering av forfatterbetalingen av publisering i slike tidsskrift. NSO ønsker derfor at en langtidsplan legger opp til finansielle bidrag til å støtte opp under lokale eller nasjonale publiseringsfond for publisering i åpne tidsskrift NSO mener at en langtidsplan skal inneholde satsninger på forskningspublisering i åpne tidsskrift og legge opp til langsiktige bidrag til finansiering av lokale eller nasjonale fond for åpen publisering Bygg og infrastruktur Langtidsplanen bør gi sektoren innblikk i hvor stort behovet er for nye bygg og oppusning av eksisterende bygningsmasse. Langtidsplanen har potensiale til å si noe om hvilke målsetninger og konkrete planer for finansiering av nybygg og oppusning regjeringen har, og ikke minst når disse skal realiseres. Etterslepet etter nybygg er prekært, og det ligger allerede flere søknader fra institusjoner i kø hos regjeringen. Det er i tillegg et stort etterslep på renovering, og for universitetene er dette på 11,5 milliarder kroner. For universitetene som eier byggene sine selv er ikke økonomien tilstrekkelig til å sette av nok ressurser til dette, og for høyskolene er ikke bevilgningene tilstrekkelig for å bygge og renovere slik at bygningsmassen er stor nok, og av god nok kvalitet. Forfallet vi ser nå går på bekostning av kvaliteten på forskning og høyere utdanning, noe som kommer klart frem i en rapport fra riksrevisjonen som viser at 81 % av de dårlige byggene ved universitetene er knyttet til kjernevirksomheten NSO mener at en langtidsplan skal legge de overordnede økonomiske rammene for opprustning av eksisterende bygningsmasse og bevilgninger til nybygg I forskningsmeldingen kommer det frem at en av regjeringens overordnede målsetninger er følgende: «å heve kvaliteten ytterligere for å skape noen flere forsknings- og utdanningsmiljøer i internasjonal toppklasse». Skal forskningen i Norge greie å holde følge med utviklingen i andre land, og samtidig oppnå at noen miljøer er i den absolutte internasjonale toppklasse, mener NSO at det må investeres betydelig i infrastrukturen til forskning NSO mener at langtidsplanen skal inneholde en investeringsplan for forskningsinfrastrukturen. 1 Vedlegg 3 til sak Protokoll LS : Innspill til Kunnskapsdepartementets langtidsplan for forskning og høyere utdanning side 3

31 Vi har et kapasitetsproblem innenfor høyere utdanning. Dette er på grunn av mangel på utdanningsareal og at kvaliteten på store deler av disse utdanningsarealene er for dårlig grunnet manglende investeringer i bygningsmassen. I følge befolkningsprognosene SSB vil antallet innbyggere i landet øke til seks millioner i 2029 og kan passere sju millioner innen Den største befolkningsveksten vil være i de store byene og da spesielt i Oslo. Det gjør at antall studenter i Norge mest sannsynlig vil øke vesentlig i løpet av de neste 30 årene. Derfor er det viktig at det blir investert tungt i bygningsmassen slik at dagens utdanningsareal blir utvidet for å både løse dagens og fremtidens kapasitetsutfordringer ved de ulike utdanningsinstitusjonene. Arbeidsdeling og konsentrasjon Etter at Kunnskapsdepartementet opprettet SAK-midlene har flere institusjoner sett på mulighetene for fusjonering, med varierende hell. Intensjonen med midlene var å skape samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren. Ut fra NSO sitt synspunkt har vi kun sett resultater som har gitt oss konsentrasjon av institusjoners administrasjon, og noe samarbeid. For oss er det noe uklart hvordan fusjoner i seg selv bidrar til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, da vi i dag har et system som bidrar til at fusjoner er drevet av ønsket om universitetstittel, mer midler og bedre rettigheter, fremfor bedre kvalitet Vi ønsker en fremtidig sektor med betydelige satsninger på sterke og strategiske miljøer. For oss innebærer dette at man stiller spørsmål om hvilke og hvor mange institusjoner som skal drive med det samme. Vi ser det som opplagt at mer robuste og samlokaliserte fagmiljøer vil bidra til mer forskningsutvikling og bedre resultater. Det er naturlig at det igjen stilles spørsmål om behov for endringer i institusjonslandskapet, og behovet for politisk styring av institusjonenes samfunnsoppdrag. Vi ønsker derfor at det gjennomføres nye utredninger om organiseringen og dimensjoneringen av universitets- og høyskolesektoren. Som ledd i en slik utredning finner vi det nødvendig at institusjonene gis i oppdrag å kontinuerlig evaluere sin fagporteføljes faglige kvalitet, egenart og robusthet. Endringene skal legges til grunn for eventuelle nedleggelser av programmer. Vi ser med glede på at det i brevet til høringsinstansene er stilt spørsmål om nettopp dette, men ser behovet for at institusjoner gjennomfører større evalueringer som vil kreve mer tid enn det er rom for i en slik innspillsrunde. Det er fra vår side svært ønskelig at vurderinger av institusjoners fagmiljøer også gjennomføres av andre miljøer enn ens egne, og at eksterne parter involveres i slike evalueringer. Med tanke på justeringer i en langtidsplan er det ønskelig at man over tid får en plan som (på bakgrunn av vurderinger av svake og sterke miljøer) framsetter tydelige strategiske satsninger med tanke på hvilke miljøer som har evne og kapasitet til dette. NSO mener videre at langtidsplanen må ta stilling til hvilken rolle fagskolene skal ha i fremtidens utdanningssektor. Vi ønsker også å stille spørsmål ved sektorens mulighet til å fordele arbeid mellom institusjoner og fagmiljøer, og ser det som nødvendig at strategiske satsninger fra politisk hold innehar forventninger til arbeidsdeling mellom institusjoner NSO mener at en langtidsplan på sikt skal ta stilling til strategiske satsninger med tanke på institusjonenes komparative fortrinn. NSO mener at kriteriene og formålet med SAK-midlene må vurderes. Fra NSOs side er det ønskelig med mer arbeidsdeling i sektoren. Vedlegg 3 til sak Protokoll LS : Innspill til Kunnskapsdepartementets langtidsplan for forskning og høyere utdanning side 4