Slukes norsk søppel til evig tid?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Slukes norsk søppel til evig tid?"

Transkript

1 LEVERANDØRTORGET Side UTGAVE 4 NOVEMBER ÅRGANG Slukes norsk søppel til evig tid? Svensk avfallsforbrenning underbyr fremdeles norske forbrenningsanlegg. Større kapasitet og bedre energiutnyttelse holder svenske priser nede. En ny avgjørelse i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) kan endre situasjonen. Sidene 4, 6 7 og 14 Svak miljøprofil Side 6 Felles rør er god forretning Side 16 Avviser TPAutredningen Side 20 Selveide nett gir kunden trygghet Side 18

2

3 Energi Fjernvarme er et bilag til bransjebladet Energi utgave Ansvarlig redaktør Ola N. Nedrelid Redaksjonssjef Øystein Meland Teknikkjournalist Monica Bjermeland Energi Fjernvarme 04 Sluker norsk søppel til evig tid 06 Svak miljøprofil 08 Siden sist 10 Vil synliggjøre varmepotensialet 12 Meieri selger 18 gigawatt overskuddsvarme 14 Miljøkrav i offentlige anskaffelser 16 Felles rør er god forretning 18 Selveide nett gir kunden trygghet Avviser TPA-utredningen Stærk medvind for dansk fjernvarmeeksport Vil blæse støvet af den danske fjernvarme Dansk eksportforening for fjernvarme splittet Biobrændsler giver problemer Kina med sterkest vekst i klassen Veileder antyder uhjemlet tilknytningsplikt Siden sist Leverandørtorget Redaksjonelle bidrag Hugo Ryvik Morten Valestrand Jan Dahlmann Sissel Graver Design Therese Breang Hansen Hege Blix Bernhardsen Annonser Fredrik Kveen Tlf: Faks: Jonny Wedde Tlf: Faks: Sluker norsk søppel til evig tid 06 Svak miljøprofil 12 Meieri selger 18 gigawatt overskuddsvarme Abonnement Energi Tlf: Faks: Kontakt med redaksjonen 10 Vil synliggjøre varmepotensialet Nettadresse Mest til ergrelse Kundeservice Tlf: utgaver pr år fra 2011: kr 1960, for enkelteksemplar kr 1764, for flereksemplar Når statsbudsjettet for neste år vedtas i desember, vil rammebetingelsene være mer til ergrelse enn til glede for fjernvarmemiljøet. Utgiver Europower AS Christian Krohgs gate 16 Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Tlf: Faks: ISSN Ola N. Nedrelid er ansvarlig redaktør i bransjebladet Energi. Kundeservice Tlf: utgaver pr år fra 2011: kr 1960, for enkelteksemplar kr 1764, for flereksemplar Eier Energi eies av Europower AS, som igjen eies av NHST Media Group. NHST utgir også Dagens Næringsliv, Europower, Upstream, Recharge og en rekke andre publikasjoner ER JØM KET IL M Trykk HA Grafisk AS 241 Forsidefoto Trykksak Foto: Johan Gunseus/Umeå Energi 577 Heidi Juhler har latt seg begeistre av forslaget om millioner kroner til fornybar varme, energieffektivisering og ny teknologi, som dessuten ikke belaster statsbudsjettet. Men mest er hun kritisk, og særlig til signalene fra OED om kutt i Energifondets inntekter tilsvarende vindkraftstøtten, samtidig som det første «snikkuttet» allerede er tatt. Hun registrerer kutt i Energifondets finansiering ved at fem nye milliarder ikke er lagt til fondet, slik det ble vedtatt i Soria Moria-erklæringen. Dermed er heller ikke finansieringen med inntil 30 milliarder kroner i 2012 endelig. Hun har likevel forventninger til att klimameldingen kan gi en helhetlig styring av klimapolitikken hvor målet er å redusere utslipp. Men da må det følges opp med tiltak og midler i alle aktuelle sektorer. Derimot er hun skeptisk til om Miljøverndepartementet vil være i stand til å få til den nødvendige dialogen med alle departementene som er berørt. Hun peker også på at satsingen på fornybar kraft og lave miljøavgifter gir konkurransevridning mellom kraft og varme. Derfor er det viktig å opprettholde finansieringen i Enova for å oppnå likeverdige vilkår med fornybar kraft. Fjernvarmeforeningens leder mener at det gjenstår å få forbedret rammebetingelsene en god del før varmebransjen kan oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat. Hun mener det ville vært kritisk for mange norske anlegg dersom ikke forbrenningsavgiften var blitt fjernet. Likevel er det dalende optimisme i næringen: I en rapport fra i vår er det vist at dagens markedspriser på restavfall til energiutnyttelse gir et negativt resultat for et standard norsk anlegg som tilvarer 200 kroner per tonn restavfall. Uten fjerning av forbrenningsavgiften ville forskjellen vært hele 300 kroner per tonn! Her har politikerne fortsatt mye å ta fatt i!

4 Søppel ENERGI FJERNVARME NORSK MOTTAK: Det svenske kraftvarmeverket Dåva i Umeå har tatt i mot avfall fra Norge i over ti år. Markedet er og forblir på svenskenes side. Sluker norsk søppel til evig tid Foto: UMEÅ ENERGI Svensk avfallsforbrenning vil fortsette å underby norske forbrennings anlegg i lang tid fremover. Større kapasitet, nasjonale tiltak i utakt og bedre energiutnyttelse holder svenskeprisene nede. Forskning viser at avgifts nivået har mindre å si. AV MORTEN VALESTRAND, GØTEBORG Svenske forbrenningsanlegg fyrer med norsk avfall som aldri før. Og slik vil det være til evig tid? Så langt inn i fremtiden kan vi kanskje ikke planlegge, men vi har importert norsk avfall i over ti år og ser ingen grunn til å slutte, sier Jan Ridfeldt, varmesjef i Umeå Energi. Umeå Energi Värme kjøper avfall fra blant annet Mo i Rana. Hvert år kjøres nærmere tonn østover langs E12 for å brennes opp i kraftvarmeverket ved Dåvamyra, som i tillegg til avfall brenner torv og flis. Man hadde også «uflaks» med å fordoble kapasiteten med Dåva 2 like før den industrielle nedgangen slo til og resulterte i mindre svensk avfall. Uflaks, for Norge kanskje, men for oss går dette veldig greit, sier Ridfeldt. Uten hensyn. Umeå Energi vil ikke ut med hvor mye man betaler for det norske avfallet, men ifølge lokalavisen Västerbotten-Kurirens beregninger får selskapet «et par hundrelapper» per tonn. Dertil kommer transportkostnadene og miljøspørsmålet, som ikke lar seg påvirke av landegrensen. Når vi går tom for eget avfall vil det alltid være bedre å ta i mot norsk avfall fra Nord-Norge enn å frakte avfall lange veier fra Sør-Sverige, sier Jan Ridfeldt. Det finnes ingen empati for norske forbrenningsanlegg som lider av overkapasitet? Ha-ha, markedet tar ikke slike hensyn. Det blir kanskje et spørsmål for norske kommuner som vil betale så lite som mulig for sin avfallsforbrenning, sier Jan Ridfeldt. Gir mer energi. Norge og Sverige har lenge ligget i utakt når det gjelder avfallshåndtering. Omvekslende deponiforbud og forbrenningsavgifter har skapt et marked hvor norske anlegg er taperne. Svenske kraftvarmeanlegg har generelt større inntektsgrunnlag og lavere enhetskostnader enn de norske, fant Sigrid Hendriks Moe ved Universitetet for miljø og biovitenskap ut i sin masteroppgave i fjor. Dette bidrar til at svenskene kan sette mottakergebyret lavere enn man kan i Norge, og likevel få dekket produksjonskostnadene. På grunn av høyere forbruksavgift på elektrisitet kan svenske anlegg også ta ut høyere pris for levert varme. I tillegg kommer en større grad av energiutnyttelse, blant annet på grunn av mer el og fjernkjøling. Lang fremtid. Jan Ridfeldt kan derfor ikke se at Umeå Energi kommer til å brenne mindre norsk avfall fremover. Snarere tvert i mot. Etter at den svenske forbrenningsavgiften ble fjernet i fjor høst, vil norske anlegg også fremover ha høyere marginalkostnader, sier han. I bransjeorganisasjonen Avfall Sverige kan man konstatere at importen av avfall for energibruk gikk opp også i Eventuelt flater trenden ut for 2011, tror daglig leder Weine Wiqvist, men uten at det påvirker interessen for Norge særlig mye. Om ikke annet så vil svensk fjernvarme alltid sluke store mengder norsk avfall på grunn av sin størrelse, mener han. I Norge må man altså belage seg på at Sverige vil fortsette å underby det norske forbrenningsmarkedet? Som det ser ut i dag, vil svenske forbrenningsanlegg for lang tid fremover kunne tilby forbrenning til lavere pris enn det norske anlegg kan, tror Weine Wiqvist. BRANSJEN: Wiqvist ser ingen endring. MARKEDET: Ridfeldt fortsetter å brenne. Foto: UMEÅ ENERGI Foto: AVFALL SVERIGE

5 Kommunikasjonshuset Renommé renomme.no Fjernvarmerørene som skåner miljøet og reduserer utgiftene Logstor kontirør har innebygget diffusjonssperre av aluminium. Den moderne produksjonsmetoden medfører at man får en kontrollert og garantert jevn densitet i isoleringsskummet i hele røret. Resultatet er lavere kostnader, betydelig reduksjon i CO2 utslipp samt at isolasjonsverdien vil være like god i hele rørets levetid. IQHeat er den mest avanserte kundesentralen i Alfa Lavals produktprogram. IQHeat kombinerer den siste utviklingen innen fjernvarme og IT-teknikk i én og samme kundesentral. IQHeat er utstyrt med TCP/IP kommunikasjon som muliggjør full fjernstyring og overvåking via blant annet Internett eller telenettet. Kontakt oss for informasjon og tilbud. Tlf:

6 Intervju Men størst nedtur var pressemeldingen fra OED med signaler om kutt i Energifondets inntekter Heidi Juhler, Norsk Fjernvarme Svak miljøprofil Det er svakt av regjeringen at den må kutte mer nasjonalt, mens den profilerer utslippskutt borte med milliarder til regnskog og kvotehandel. av ola n. nedrelid Det siste fungerer dårlig som klimatiltak, mener Heidi Juhler, som også er kritisk til bruk av 2,9 milliarder til CCS teknologi, som på grunn av rensingen gir lavt utbytte til en for høy kostnad: Nasjonale kutt kommer gjennom sertifikatmarkedet, hvor brukerne bærer alle kostnader, så velger regjeringen å kutte i de eneste tiltakene de har innenlands som kan gi omlegging, energieffektivisering i bygg og fornybar varme! Det er veldig svakt. Svak miljøprofil. Juhler mener budsjettet har svak miljøprofil; det er noen gode tiltak, men de er uten sammenheng. Det er ingen reell økning i miljøavgifter kombinert med varsel om økte utslipp. Deretter kutt i Energifondets finansiering ved at fem nye milliarder ikke er lagt til Energifondet, slik det ble vedtatt i Soria Moriaerklæringen. Dette skulle være siste ledd i finansieringen inntil 30 milliarder kroner i Men størst nedtur var pressemeldingen fra OED med signaler om kutt i Energifondets inntekter tilsvarende vindkraftstøtten, samtidig som de allerede hadde «sneket inn» det første kuttet, mener Juhler. Til gjengjeld lot hun seg begeistre over forslaget om millioner kroner til fornybar varme, energieffektivisering og ny teknologi, som i tillegg ikke belaster statsbudsjettet. Helhetlig politikk. Forventningene til klimameldingen er at den kan gi en helhetlig styring av klimapolitikken. Målet er å redusere utslipp. Det fordrer en sammenheng mellom tiltak og midler i alle sektorer: energi, bygg, industri og transport. Dette har Norsk Fjernvarme og mange andre sagt i årevis, men jeg er i tvil om Miljøverndepartementet, med overordnet ansvar, greier å få til den nødvendige dialogen med alle departementene som er berørt. Kanskje på politisk nivå, men samtidig er det er for mye revirtenkning i byråkratiet. Hvordan forbereder foreningen ordningen med elsertifikater neste år? Både satsingen på fornybar kraft og lave miljøavgifter gir en uheldig konkurransevridning mellom kraft og varme. Sammenliknet med svenske sertifikatpriser får fornybar kraft en støtte som er fire ganger Enovastøtten til fornybar varme, referert engrosmarkedet. Dette vil gir store mengder kraft som også krever nettutbygging for å nå fram til kundene, og alle kostnader belastes forbrukerne. Norge er forpliktet til, og trenger mer fornybar kraft, men vi trenger også fornybar varme. Investeringer i fjernvarme

7 nå, for de er allerede for sent ute. Forskriften har dessuten et ensidig vannkraftfokus, hvor beskrivelsen ikke alltid passer for kraftvarmeanlegg. Hvordan vil foreningen synliggjøre sammenhengen mellom utslippsreduksjoner og klimatiltak? Fjernvarme er et klimatiltak som reduserer utslipp dersom man bruker spillvarme eller fornybar energi, og erstatter mindre oljekjeler. All norsk fjernvarme har fornybar energi som grunnlast, men mange har det også som spisslast, målet er en fornybar bransje. Foto: Øystein Meland inkluderer distribusjon og er et rimelig tiltak for energiomlegging. Juhler mener at det derfor er viktig å opprettholde finansieringen i Enova for å oppnå likeverdige vilkår med fornybar kraft. Tiltakene er mer intensivert støtte til infrastruktur for fjernvarme, utbygging av fornybar varme og støtte til energi omlegging i bygg og boliger. Flaskehalser bekymrer. Når det gjelder elsertifikatordningen, som er på høring, er Fjernvarmeforeningen bekymret over usikkerhetsmomenter og mulige flaskehalser, som forsinkelser i NVEs behandling av søknader og godkjenning av anlegg og den praktiske håndteringen hos nettselskapene: Myndighetene må komme med informasjon om systemet til bransjen og til sluttbrukere I bransjen er det signalisert en dalende optimisme til videre fjernvarmeutbygging så lenge søppelet flyter videre til Sverige, slik det er beskrevet i siste utgave av Energi Fjernvarme? I en rapport fra i vår er det vist at dagens markedspriser på restavfall til energiutnyttelse gir et negativt resultat for et standard norsk anlegg, tilsvarende 200 kroner per tonn restavfall. Fordi markedsprisen på avfall i Norge bestemmes av svenske marginalpriser, ville forskjellen vært 300 kroner per tonn dersom ikke forbrenningsavgiften ble fjernet. Dette ville vært kritisk for flere anlegg! Bedre avfallsflyt. Juhler mener at det gjenstår å forbedre rammebetingelsene en god del før bransjen kan oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat. De nordiske avfallsforeningene samarbeider om regler som kan gi bedre avfallsflyt i Europa, og dermed lettere tilgang på avfall i Norden. Hovedproblemet i dag er at Sverige har, og fortsatt investerer i overkapasitet på forbrenning, samtidig som finanskrisen førte til reduserte avfallsmengder. Dette reduserer igjen markedsprisene, og fører til at flere avfallsprosjekter i Norge er stoppet med redusert tilgang på fornybar energiproduksjon til fjernvarme og industridamp, sier Heidi Juhler. Ultralyd varme-, kjøle- og flowmålere for deg som er opptatt av nøyaktighet, driftssikkerhet og en leverandør som yter support når du trenger det! Målerne leveres i alle størrelser opp til DN100. Med solid fagmiljø i Trondheim og Oslo har vi levert målere, montasje og kurs til blant andre Statkraft Varme i over 10 år. Nå utvider vi produktsortimentet med ultralyd målere produsert hos Landis+Gyr. Måleren benyttes av svært mange fjernvarmeverk over hele Europa og tilfredsstiller de krav man har til en moderne måler i dag. Ta kontakt med oss for en gjennomgang av ditt målebehov! Trondheim: Frank Molander Oslo: Espen Karlsholmen

8 EU ENERGI FJERNVARME Fjernvarmen i fokus når EU vil effektivisere EU-kommisjonens forslag til energieffektiviseringsdirektiv blir godt mottatt av fjernvarmebransjen. Selv om detaljestyringen oppleves som overdrevet er det viktigere med økt energisparing og mindre bruk av primærenergi. AV MORTEN VALESTRAND, GØTEBORG I Stockholm utroper Svensk Fjärrvärme at «ballen er vår»! For første gang tar EU tak i «roten på problemet med primærenergien», mener den svenske bransjeforeningen. Også Norsk Fjernvarme er positiv til EU-kommisjonens forslag til et nytt energieffektiviseringsdirektiv, selv om man er kritisk til deler av reguleringen. Direktivforslaget er fullt av detaljerte instrukser for effektivisering på alle nivåer, alt fra husholdninger til industrien og energibransjen. For eksempel blir individuell måling av romoppvarming lite hensiktsmessig i nye bygg med lavt varmebehov, sier Heidi Juhler, daglig leder i Norsk Fjernvarme. Sikrer målene. I sitt høringssvar til OED peker bransjeforeningen likevel på at EU-forslaget langt på vei vil bidrar til et nødvendig helhetsgrep på energieffektivisering. Norsk Fjernvarme mener at direktivet vil gi investorene «bedre sikkerhet for at EU-målene oppnås». EU har hittil hatt store problemer med tempoet for sine oppsatte klimamål. Hvis dette fortsetter i samme takt, kommer man kun opp til halvparten av målet på 20 prosent klimakutt i 2020, som er en av bærebjelkene i EUs energistrategi. Derfor må EU sette fart på energieffektiviseringen, meddelte EUs energikommissær Günther Oettinger da han i juni presenterte forslaget til nytt direktiv. Kraftvarmen. I forslaget fordobles renoveringskravet på offentlige bygninger til tre prosent/ EFFEKTIV: Energikommissær Günther Oettinger krever et nytt energidirektiv. areal per år, et forslag som kan fremme fjernvarmen. EU-kommisjonen krever også at det opprettes kraftvarme ved all nybygging av el produksjon, og at alle anlegg med mer enn 20 MW installert effekt skal legge om til kraftvarme ved større renoveringer. Nye industribedrifter med varme i produksjons prosessen får ikke konsesjon hvis de ikke kopler inn seg på et fjernvarmenett som da kanskje må bygges. Gulrot og pisk. EU-kommisjonen foreslår att direktivet iverksettes allerede neste høst. Ifølge Oettinger er mangelen på bindende ordninger en stor årsak til energieffektiviseringens fallitt i EU, samtidig som medlemslandenes frivillighet er torpedert av «politisk uvilje til å enes». Derfor inneholder kommisjonens forslag også et ultimatum: Hvis ikke energisparingen er effektiv senest i 2014, vil EU også ta kontrollen over de nasjonale målene fram til I juni hadde Oettinger få illusjoner om at det ikke skulle bli slik. Alle prognoser viser at uten bindende krav og større innsats så vil vi ikke nå målet, sa han. Møter motstand. Kommisjonens forslag møter motstand fra både regjeringer og energibransjen. Også Norsk Fjernvarme mener at nasjonale mål Foto: EUROPAKOMMISJONEN for energieffektivisering kan være mer effektivt enn for eksempel et kvotesystem for å redusere energibruk. Ifølge EU-forslaget skal alle energileverandører spare 1,5 prosent av fjorårets solgte energivolum, noe som fremst skal oppnås gjennom tiltak ute hos kunden. Hvor relevant et eventuelt energieffektiviserings direktiv blir for EØS-avtalen, er foreløpig ikke klarlagt. Nå setter Günther Oettinger først håpet til Europaparlamentets og Europarådet velvilje, en prosess som kan ta hele vinteren. Omfattende varmedirektiv EU-Kommisjonens la i juni fram et forslag til nytt direktiv om energieffektivitet fra høsten I direktivet pålegges medlemslandene å fremme kombinert varme- og kraftproduksjon, og opprette nasjonale varme- og kjøleplaner. Via tiltak hos sluttbrukerne skal energileverandørene spare 1,5 prosent av forrige års energisalg. Direktivet vil kreve en rekke nye oversikter, planer og ordninger for industri, infrastruktur, boligsektor og offentlige bygninger. Det gjeldende kraftvarmedirektivet skal avvikles

9 STOR For oss er enhver kunde stor og viktig, samme hvor stor eller liten bestillingen er. Har vi lovet å levere, gjør vi det til avtalt dato. Vi holder det vi lover. STØRRE Vi har klart å vokse og bli større, til tross for lavkonjunktur og mange konkurrenter. De siste fire årene har vi mer enn fordoblet omsetningen vår. Rørene våre inngår nå i fjernvarmenettene i Norge, Sverige og flere andre land. STØRST Til det store norske markedet vårt har vi valgt vår største selger, Peder Gillerborn. Han er ikke bare høy (205 cm på strømpelesten), men også veldig hyggelig. Han har den største erfaringen med fjernvarmerør som du kan tenke deg. Ta gjerne kontakt med ham: Powerpipe produserer og lagerfører produkter for distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling. Hemmeligheten bak suksessen vår er foruten kvaliteten på produktene våre menneskene i selskapet vårt, som driver virksomheten frem med sin vilje og sitt engasjement. Hos oss får du klare svar og en leveringsdato som overholdes. Vi har alltid de samme sjåførene som kjører til Norge. De er hyggelige og imøtekommende, alltid klare til å hjelpe. Rørene får du i tide, den personlige varmen får du på kjøpet. Foto: Mats Udde Jonsson Vi holder det vi lover Ellesbovägen 101, Hisings Kärra. Tel Fax E-post

10 Overskuddsvarme ENERGI FJERNVARME Vil synliggjøre varme Rundt 20 TWh overskuddvarme fra industrien blir hvert år brukt til ingen verdens ting. Det vil flere store industribedrifter med Hydro i spissen forsøke å gjøre noe med. av hugo ryvik Industrien taper varme fra flere energistrømmer, slik som røykgass, hetvann og damp. Dette er varme som i flere tilfeller kan utveksles med annen industri i nærheten. Problemet er at det er vanskelig å gjøre potensialet for utnyttelse synlig. Dermed nøler industrien med å sette i gang investeringer. Hydro, Borregaard, Elkem, Eramet, NHP, Norske Skog, Sintef Energi og Sintef Samfunnsforskning ønsker nå å utvikle kunnskap, metoder og verktøy for utnyttelse av overskuddsvarmen fra industrien. En søknad om åtte millioner kroner i støtte til prosjektet IPN Industripark ble sendt til Renergi-programmet i forskningsrådet i september. Verktøy mangler. Initiativet til prosjektet kommer fra CREATIV, en forskningssatsing som går fra 2009 til 2013 under ledelse av Sintef Energiforskning. Målet med IPN Industripark er å kunne kvantifisere energieffekter, kostnadseffekter og miljøeffekter i eksisterende og nye energieffektive industriparker med et skreddersydd, pålitelig verktøy, sier Tom Ståle Nordtvedt fra Sintef Energiforskning. Med et slikt verktøy, som mangler helt i dag, kan industrien få en bedre oversikt og et bedre beslutningsunderlag for å realisere industriparker, og få inn nye bedrifter som er avhengig av termisk varme i parkene. Det vil også kunne synliggjøre en rekke nye anvendelsesområder for spillvarme. Gevinsten kvantifiseres. Planen er å utvikle et beregningsverktøy i prosjektet som kan kvantifisere gevinsten man kan få ut av samspill i en industripark gjennom modellering, simulering og optimalisering. Barrierer, rammer og regler for industriparker skal identifiseres og analyseres. I tillegg skal det utformes og beskrives teknologiske løsninger for gjenvinning, transport og lagring av energi som gjør det mulig å dele overskuddsvarme med lav temperatur. Dette skal munne ut i både beregningsverktøy og konkrete anbefalinger for teknologiske løsninger og infrastruktur for spillvarmeutnyttelsen i norske industriparker Følger opp Energi21. Denne planen er helt i tråd med den siste, oppdaterte strategien til Energi21. Der blir det anbefalt å øke satsingen på effektiv utnyttelse av lavtemperatur overskuddsvarme fra industrien. I tillegg til de åtte millioner kronene det er søkt om fra Renergi, skal bedriftene selv skyte inn 8,2 millioner kroner i IPN Industripark-prosjektet. Kontantbidraget er 1,5 millioner kroner. Vi synes vi har et godt prosjekt som er viktig for å få til en bedre utnyttelse av overskuddsvarme fra industrien. Nå håper vi at Forskningsrådet ser det på samme måte, og innfrir søknaden, sier Nordtvedt. Kreativ fjernvarme. Målet med CREATIVprogrammet er å bygge opp ny kunnskap og utvikle innovativ teknologi for utnyttelse av spillvarme og effektive varme- og kulde prosesser. Utnyttelse av varmeenergi til industriell bruk er et av flere forskningsfelt på området. Nye konsepter for kjøling og varmepumper med naturlige kuldemedier er et annet. De mest lovende teknologiene som det dannes grunnlag for gjennom forskningen i CREATIV, skal utvikles videre fram til demonstrasjon i samarbeid med industripartnere. Kunnskap og teknologi fra prosjektet skal også danne grunnlag for å utvikle strategier og beslutte investeringer knyttet til industriell energieffektivisering. Budsjettet til CREATIV er på 51 millioner kroner over fire år. 32 millioner kroner kommer fra Renergi. Industripartnerne bidrar med resten i form av egeninnsats og kontanter

11 ENERGI FJERNVARME SPILLVARME: Industrien mangler verktøy som kan synliggjøre potensialet som ligger i en utnyttelse av overskuddsvarme til fjernvarme og andre formål. Hydro er en av deltakerne i et nytt forskningsprogram rundt industriell spillvarme. Bildet er fra selskapets fabrikk på Høyanger. potensialet 9061 _NE_fjernvarme:220X :23 Side 1 Foto: GUNNAR LIER Norsk Energi - ledende innen alle ledd i utbygging av fjernvarme Norsk Energi Hoffsveien 13, 0275 Oslo Tlf.: Kontakt oss! Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi

12 Industri ENERGI FJERNVARME Meieri selger 18 gigaw OVERSKUDD:Tines nye stormeieri på Jæren har budsjettert med å selge 18 GWh fjernvarme til bygda Nærbø og til Miljøgartneriet i Meieriet er delvis i drift, og nærmer seg ferdigstilling. Overskuddsvarme fra Tines nye stormeieri på Jæren brukes til fjernvarme i Nærbø, og til å varme opp Miljøgartneriet vegg i vegg. AV HUGO RYVIK I disse dager testkjører Tines nye og største meieri i Hå på Jæren et gasskraftanlegg som skal produsere varme og elektrisitet. Varmen skal gå både til eget bruk i meieriet, og til fjernvarme. Fra før er det satt i gang et kjøleanlegg som også brukes til å levere fjernvarme. I stedet for å slippe overskuddsvarmen ut til luft eller vann, selger vi den. Vi har med andre ord gjort om det som vanligvis er en form for utslipp til et salgbart produkt. Hovedsakelig er det varmt vatn fra kjølekompressorene og kogenereringsanlegget som selges, sier Torbjørn Kvia, teknisk sjef på Tine meierier. Meieriet regner med å selge cirka 18 gigawattimer varmeenergi til Miljøgartneriet og Jæren Fjernvarme i En fjernvarmeledning er nå i ferd med å legges til Nærbø, og skal være klar til drift før årsskiftet. Kjøler og varmer. Det nye meieriet er delvis satt i drift. 21. november kom den første melken inn. Siden 10. desember er fjernvarme fra kjøleanlegget levert til Miljøgartneriet, som ligger rett ved siden av meieriet. Kjøleanlegget kjøler glykolsystemet på meieriet ned til 2 minusgrader. På varmesiden kan det produsere varme i området 35 til 72 grader. Vannet fra kjøleanlegget har i utgangspunktet en temperatur på om lag 35 grader. Med hjelp av kjølekompressorer blir temperaturen hevet før vannet overføres til Miljøgartneriet og Jæren Fjernvarme. Kompressorene fungerer i praksis også som varmepumper, og produserer både isvann og Begge foto: TINE varmt vann. Det betyr at produksjonen av varmt vann blir svært billig, forteller Kvia. Produksjonsprisen per energienhet er lavere dess lavere temperaturen er. Prisen på varmtvannet som selges avhenger derfor av temperaturen på vannet. Tine har delt det inn i tre prisområder: 55 grader, 70 grader, og over 70 grader. Vi deler godene etter innsats. Dermed blir vi en foretrukket leverandør, hevder Kvia. Trengte nødstrøm. Utgangspunktet for å installere naturgassanlegget, et kogenereringsanlegg som produserer både elektrisitet og varme, var at meieriet trengte et nødstrømanlegg. Dette måtte være av en slik størrelse at de fant ut at de like gjerne kunne bruke det til mer enn bare nødstrøm. Kogenereringsanlegget skal ha en virkningsgrad som er minst like høy som de ordinære dampkjelene. Vi vil derfor kjøre dette anlegget mest mulig. På den måten kan vi også redusere

13 ENERGI FJERNVARME att overskuddsvarme kjøp av elektrisk energi, særlig i perioder med stor belastning, sier Kvia. Meieriet betaler etter maksimalbelastning, det vil si når strømforbruket er på topp, ikke etter totalforbruk. Derfor er det mye penger å spare ved redusere maksimalbelastningen på elkraften som kjøpes. Gasskraften lages av en stempelgassmotor med 20 sylindre. Anlegget er på 1450 kilowatt elektrisk effekt og 1800 kilowatt varmeeffekt. Med tiden skal en del av gassvarmen erstattes med fjernvarme med høy temperatur fra et forbrenningsanlegg for treavfall. Gassforbruket vil da gå ned en hel del kvm energisentral. Tine har bygd en egen energisentral på 1200 kvadratmeter ved siden av meieriet. Der står det åtte transformatorer med en effekt på kilowatt, to gassdrevne varmekjeler på 10 megawatt hver, fem kjølemaskiner og kogenereringsanlegget. Meieriet har invitert Prior, Nordtura og Gjærkylling, som holder til i nærheten, til å levere overskuddsvarme til meieriet for videredistribusjon via energisentralen. Men hittil har interessen vært laber. I dag bruker disse bedriftene luftkjølte kondensatorer, og slike bruker mye energi for å lage energi. Jeg ser det slik at de kjører med full gass og justerer farten med bremsen i stedet for gasspedalen. Investeringen de må gjøre kan være tilbakebetalt på ni måneder, så det er vanvittig god økonomi i det, mener Kvia. Gir plantene vekstgass. Til Miljøgartneriet leverer Tine, i ANSVARLIG:Torbjørn Kvia er teknisk sjef på Tine. tillegg til fjernvarme, også røykgass fra dampkjelene, kogenereringsanlegget og kjelene som varmer opp luften til mysetørkene. CO 2 -en i røykgassen brukes som gjødsel for plantene i meieriet. Returvannet fra gartneriet kjøler ned CO 2 -en hos Tine. Uten CO 2 til plantegjødsel og varmt vann til oppvarming av veksthuset fra Tines gassbaserte energisental, måtte Miljøgartneriet ha etablert sin egen energisentral eller kjøpt ekstern gass. Det oppnås en miljøeffekt av at det er ett utslippspunkt for CO 2 i stedet for to. Vi har beregnet at CO 2 -utslippet reduseres med 4000 tonn i året, sier Torbjørn Kvia. NYHED 2011 Nu også dobbeltrør med aluspærre Lambda 0,024 W/mK Isoplus tilbyder komplette systemer til fjernvarme samt faglig rådgivning på alle projektstadier. Vi er leveringsdygtige i kundetilpassede løsninger samt special produkter. Vores serviceafdeling bistår bl.a. med montage og renovering af muffer samt montage eller renovering af alarmsystem. Vi er certificerede i henhold til ISO 9001, ISO og vores produkter er EHP certificerede. Isoplus Fjernvarmeteknik A/S Korsholm Alle 20 DK-5500 Middelfart Tel.:

14 Juss BESLUTNING: Klagenemnda for offentlige anskaffelser, her ved sekretariatsleder Anneline Vingsård, kom nylig med en beslutning som fastslår at miljøkrav har en særlig status i anskaffelsesreglene. Det vil kunne få betydning for anbudskonkurranser vedrørende forbrenning av avfall. Miljøkrav i offentlige anskaffelser Foto: EIVIND SENNESET/DN Espen Bakken (øverst) og Ingrid Lund er henholdsvis senioradvokat og advokat i advokatfirmaet Arntzen de Besche. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) behandlet nylig spørsmål om utslipp av klimagasser i transport og verdi av CO 2 - reduksjon er lovlige tildelingskriterier i en offentlig anskaffelse. Dette innebærer etter vårt syn at det alltid kan legges vekt på utslipp der hvor kontrakten har et transportelement i seg. ANSKAFFELSER AV ESPEN BAKKEN OG INGRID LUND For brenselsleverandører kan dette innebære at lokal tilknytning vil kunne gi en miljømessig fordel i offentlige anbudskonkurranser. KOFAs vurdering bekrefter viktigheten av miljøkrav som er fordelaktig for leverandører av miljøvennlig varme. Saken belyser dessuten oppdragsgiverens frie skjønn i valg av beregningsmodell for utslipp. Miljøforhold. Saken for KOFA gjaldt innkjøp av transport og behandling av restavfall for energiutnyttelse fra Renholdsverket AS i Trondheim, hvor ett av tildelingskriteriene var «Miljøforhold». En forbigått leverandør mente at miljøkravene var ulovlige, og klaget saken inn for KOFA. KOFA slår innledningsvis fast at miljøkrav har en særlig status i anskaffelsesreglene. Dette samsvarer både med Europa-kommisjonens satsing på Green Procurement og den nasjonale satsingen på grønnere innkjøp fra offentlige enheter, som også uttrykkes i anskaffelsesregelverket. Det er utvilsomt adgang til å sette miljøkrav i anskaffelser, for eksempel krav til bruk av energikilde for varmeproduksjon. Dette forutsetter likevel at miljøkravet har en tilstrekkelig tilknytning til kontraktsgjenstanden, slik at ikke irrelevante forhold premieres, men at kravene faktisk «påvirker» leveransens miljømessige egenskaper. For leverandører av miljøvennlig varme kan dette være fordelaktig i konkurransen om kontrakter. Utgangspunktet for KOFAs vurdering var om miljøkravene som var satt av Renholdsverket, hadde tilstrekkelig tilknytning til behandlingen av restavfallet. Transport. Miljøforholdene som skulle vektlegges, var for det første utslipp av klimagass ved transport. Tatt i betraktning tidligere praksis fra EU-domstolen kom KOFA ikke overraskende til at dette var relevant når kontrakten nettopp gjelder transport. KOFA kom også til at miljøkravet, hvor lave utslipp ble premiert, var egnet til å finne det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Dette innebærer etter vårt syn at det alltid kan legges vekt på utslipp der hvor kontrakten har et transportelement i seg. For brenselsleverandører kan dette innebære at lokal tilknytning vil kunne gi en miljømessig fordel i offentlige anbudskonkurranser. Energiutnyttelse. Videre hadde Renholdsverket satt som underkriterium verdien av CO 2 -reduksjon gjennom energiutnyttelse av avfallet i tilbyderens anlegg, og verdien av CO 2 -reduksjon gjennom gjenvinning av metall fra avfallet. Selv om kravet var knyttet til anlegget som sådan, kom KOFA til at også dette hadde en relevant tilknytning til gjenvinningen av avfallet fra oppdragsgiver, og at kriteriene derfor var lovlige. Et annet interessant tema er klagerens anførsel om at Renholdsverket ikke har brukt verdier for miljøskadelige partikler som er egnet for å vurdere de miljømessige konsekvensene. Vidt skjønn. Spørsmålet om relevante standarder for ulike brenselstyper, så vel som beregningsmodeller for utslipp av klimagasser og partikler ved forbrenning dukker stadig opp, ikke bare i saker om avfall, men i mange fjernvarmesaker. KOFA, som mangler kunnskap til å vurdere egnetheten av modellen, valgte klokt nok å avstå fra å behandle anførselen. Valg av modell blir således en del av oppdragsgiverens frie skjønn. Manglende standardisering av beregningsmodeller gir altså oppdragsgiver et relativt vidt skjønn for hvordan disse miljø kriteriene skal evalueres og premieres i tildelingsevalueringen. Faren er at dette til tross for gode intensjoner ikke gir den korrekte miljømessige vurderingen

15 FJERNVARME Infratek den komplette entreprenøren Infratek utfører vedlikeholdsarbeid og feilretting på eksisterende fjernvarmeanlegg. I tillegg utfører Infratek totalentrepriser for bygging av distribusjonsnett inklusiv montering av kundesentraler for fjernvarme. Kundene er energiselskap, industri med varmeproduksjon og sluttbrukere av fjernvarme Totalentrepriser Infratek er en betydlig aktør av totalentrpriser innen fjernvarme. Vi har egne ressurser innen for alle fagområder. Prosjektledelse Prosjektering Anlegg- og byggteknisk Sveising, muffing og rørteknisk Vedlikehold og beredskap Infratek har 30 års erfaring med vedlikehold og beredskap av fjernvarmeanlegg. Vi kan levere: Beredskapsavtaler Serviceavtaler Driftsavtaler Alle typer vedlikeholdsoppdrag Leverer til avtalt tid og riktig kvalitet er viktig for oss og våre kunder Infratek kan gi deg en sikker varmeleveranse Er du eier eller bruker av fjernvarme, ta kontakt med: Avdelingsleder Jan Torstensen e-post: VI BYGGER, DRIFTER OG SIKRER KRITISK INFRASTRUKTUR INFRATEK ENTREPRENØR AS POSTADRESSE 0247 OSLO BESØKSADRESSE SENTRALBORD INTERNETT BREIVOLLVEIEN 31, 0668 OSLO INFRATEK.NO

16 Regionale nett ENERGI FJERNVARME Felles r Sammenkoplete fjernvarmenett er best for både kunder og bokføring. Stadig flere svenske lokale fjernvarmenett slår seg sammen til større regionale distribusjonsnett. AV MORTEN VALESTRAND, GØTEBORG Den nesten tre mil lange kulverten mellom Linköping og Mjölby nordøst for Jönköping er nå nedbetalt. Den ble bygget i 2001, og de neste 40 årene skal den bare ligge der, vedlikeholdes og gjøre nytte i det skjulte. Den syns nesten ikke en gang i regnskapene. Ved å bygge våre fjernvarmenett sammen oppnår begge fjernvarmeselskapene mye mer enn hvis vi skulle løst våre varmebehov hver for oss, sier Klas Gustavsson, daglig leder i Mjölby- Svartådalen Energi. Kompletterer hverandre. De to nabobyenes energikonkurrenter Tekniska Verken i Linköping og Mjölby-Svartådalen Energi eier ledningen sammen. De hovedsaklig kommunalt eide selskapene har hvert sitt fjernvarmenett, hver sin kundegruppe og hver sin varmesentral. Linköping fyrer med avfall mens Mjölby bruker skogsflis. Avfallet brennes året rundt, med kjelen i Mjölby som ekstra høst- og vinterbackup. Dermed kompletterer systemene hverandre og kostnadene synker. Lange rør øker. Over hele Sverige holder fjernvarmeselskaper på å flette sammen sine nett, og det handler om mer enn å sy sammen et knippe egne nærvarmenett. En fjernvarmeledning med moderne isolasjon beregnes å kunne holde god varme over avstander på opptil fem mil. I de tettbygde SYNERGISME: Når nettene er lange, kan kulda sette inn. Svenske fjernvarmenett blir stadig større, noe som gir gode forutsetninger for smarte avtaler mellom ulike aktører Foto: JOHAN GUNSEUS/UMEÅ ENERGI

17 ENERGI FJERNVARME ør er god forretning delene av Sverige gir det en relativt god operasjonsradius. Stadig flere fjernvarmeselskaper som er uavhengig av hverandre, kobler derfor sammen sine produksjons- og distribusjonsanlegg. Gass mot avfall. Det er mange fordeler med å koble sammen fjernvarmenettene, sier Jesper Baaring i Öresundskraft til Energi. Produksjonen optimeres, vi deler hverandres varmekilder og sikrer dermed driften mot avbrudd og spisslast. For noen år siden trakk Öresundskraft i Helsingborg en ledning ned til Landskrona Energi, som siden den gang har byttet ut 600 GWh fossil varme fra dansk naturgass med nabobyens avfallsforbrenning. Landskrona Energi vurderer varmetapet i den 17 kilometer lange ledningen til cirka 6 prosent. Deler broderlig. Prosjektet har likevel vært så vellykket at linjen nå skal trekkes videre til universitetsbyen Lund. Kostnadene for fellesledningene deles mellom selskapene, som bekoster hver sin del fram til neste kommunegrense. Også gevinstene blir likt fordelt, så etter fem år var investeringen mellom Helsingborg og Landskrona betalt. En lignende utvikling skjer i Blekinge nærmere Öland på sydøstkysten. Der, på det svenske Sørlandet, har seks småbyer startet et prosjekt for å koble sammen sine lokale fjernvarmenett. Her ligger mye av motivasjonen i den lokale spillvarmen. Inspirerende samarbeid. Tilbake i Linköping og Mjölby har samarbeidet vært så inspirerende at de to energikonkurrentene, som hovedsaklig selger og distribuerer el, nå vil bygge et nytt felles kraftvarmeverk «midt på grensen». Fjernvarmen har også forenklet samarbeidet på andre områder, som bredbånd og elhandel. Økt samarbeid mellom energiaktørene i en region er i dag en forutsetning for at hele regionen skal utvikles, sier Klas Gustavsson. Alt teller Når kranen drypper Når vannet renner Når forbruket skal avregnes Når en rørskade skal gjøres opp Når regnskapet fremlegges Når det installeres i målerbrønn Når årsavlesningen utføres Når omtanke og miljøhensyn tas med Når alt regnes med ultrapresist og til minste detalj. Ny MULTICAL 21 ultralydsvannmåler med trådløs avlesning. Kamstrup AS Grenseveien Oslo Tel:

18 Regionale nett ENERGI FJERNVARME Selveide nett gir kunden trygghet Göteborg har et av Sveriges best fungerende regionale distribusjonsnett. Likevel forkaster Göteborg Energi TPA-utredningens forslag. Tredjepartstilgang forvansker distribusjonen, mener man. AV MORTEN VALESTRAND, GØTEBORG Vi trives godt på et fjernvarmemarked med mange forskjellige aktører, sier Lars Holmquist i Göteborg Energi. Likevel er han en av dem som har satt sitt navn på energiselskapets avvisende TPA-svar til det svenske Næringsdepartementet. Utredningen foreslår åpnere nett for nye aktører, men også obligatorisk oppdeling i nett- og produksjonsselskap. Utredningen klarer ikke å overbevise oss om at tredjepartstilgang kan forbedre fjernvarmedistribusjonen, sier Lars Holmquist. Den påstår jo dette, men den kan ikke vise hvordan. Fem kommuner. Göteborgregionens fjernvarmenett strekker seg milevis inn i flere nabokommuner med egne energiselskaper og produksjonssystemer, fra Kungälv i nord til Mölndal i sør og Partille og Ale i øst. Til tross for stor variasjon i eierandeler og avtaleformer mellom de fem lokale fjernvarmeselskapene har man klart å bygge opp et av Europas største og best utbygde regionale fjernvarmenett. Effektiv Pålitelig For fjernvarme applikasjoner og annen industriell bruk Høy nøyaktighet, lang levetid og stabilitet JUMO vi har erfaring, innovasjon og kvalitet velkommen til Jumo Deler broderlig. Hovedmotivet for å bygge ut og holde sammen et stort fellesnett har vært å senke produksjonskostnadene, «eller i hvert fall unngå kostnadsøkning». Dette har gitt oss muligheten til å operere med konkurransekraftige priser, sier Lars Holmquist. Samtlige investeringer regnes hjem på kommersielle vilkår. Når det gjelder utformingen av leveranseavtaler har partene brukt prinsippet «delt gevinst og delte kostnader», noe som har vist seg å være fremgangsrikt. Unødvendig TPA. Sammenkobling av fjernvarmenett er meget smart, og vi arbeider kontinuerlig med å styrke nettet og samarbeidet med de andre selskapene, sier Lars Holmquist. Og vi har aldri sagt nei til den som vil levere spillvarme. Spillvarmeleveransene på cirka 1 TWh skjer på Foto: GÖTEBORGS OPERA markeds messige vilkår fra to store raffinerier påpeker Holmquist. Tilgangen på ny spillvarme er et av TPA-utredningens hovedargumenter, men det trenger man ikke en hel deregulering for å få til. Kan selv. Lars Holmquist mener at en av de store utfordringene med et deregulert fjernvarmemarked vil være å sikre kunden en konkurranse kraftig pris. Kan man ikke det, blir det vanskelig å motivere investeringer. Hvem vil investere i en ledning som ikke kan sikre leveransene? Når ledningseier og leverandør tilhører samme organisasjon, oppstår kontroll over hele forretningen, sier han.

19 ENERGI FJERNVARME Norsk Kulde AS har historie tilbake til Selskapet har vokst til å bli en av Norges ledende entreprenører innen industriell kjøleteknologi, spesialisert innen design, produksjon, installasjon og service. NH3 HØYTEMPERATUR VARMEPUMPER FOR FJERNVARMEANLEGG OG PROSESSINDUSTRI UVIRKELIG: Göteborg Energi mener at drømmen om et deregulert fjernvarmemarked gir et falsk bilde av virkeligheten. Göteborgs Opera har både fjernvarme og fjernkjøling. Man kan på forhånd forsikre seg om prisen, og derfor blir leveransene sikrere og risikoen lavere. Velter logikken. Med TPA kan motivet for sammenkobling av lokale fjernvarmenett forsvinne, tror Holmquist. I et oppdelt marked med netteiere og varmeselgere øker sjansen for at konkurransen mellom netteierne vil øke. Lokale netteiere blir seg selv nok og kan like gjerne stikke kjepper i hjulene for regionale nett, sier han. Utredningens forslag underminerer derfor den forretningslogikken vi i dag har på fjernvarmemarkedet. Så vi ser vel mest ulemper med utredningens forslag. Best nå. Lars Holmquist tviler på at Göteborg Energi hadde kunnet få til en like bra utvikling av regionens distribusjonsnett hvis man allerede befant seg på et deregulert tredjepartsmarked. Nei, det hadde ikke gått like bra. TPA kan like gjerne resultere i interessekonflikter mellom netteiere som ikke er det minste interessert i å bidra til felles nett for kundens beste. Så dagens regelverk er godt nok? Ikke bare godt nok, men faktisk bedre enn hvis nettene skulle eies av egne selskaper Naturlig kuldemedium Miljøvennlig kuldemedium Høy virkningsgrad/cop Effekt fra 0,5 MW til 200 MW Max temperatur 100 ºC Min temperatur - 40 ºC Lave driftskostnader Lave vedlikeholdskostnader

20 Tredjepartsadgang ENERGI FJERNVARME Avviser TPA-utredningen Den svenske Energimyndigheten kapper hodet av utredningen om tredjeparts tilgang. Slurvete arbeid, dårlig konsekvensanalyse og umotiverte konklusjoner. AV MORTEN VALESTRAND, GØTEBORG På en nærmest oppsiktsvekkende måte forkaster Statens Energimyndighet forslaget til deregulering av det svenske fjernvarmenettet. I sitt høringssvar kritiserer den både regjeringens oppdrag og måten utredningen er utført på. Energimyndigheten peker på to hovedmangler: Delvis har oppdraget vært for smalt og upresist, og delvis er ikke utredningen profesjonelt nok utført. Ja, dette blir for lettvint, sier Tobias Persson, enhetssjef på Energimyndigheten. Forhåndsgitt resultat. Tobias Persson stiller spørsmål ved at regjeringen fremlegger tredjeparts tilgang (TPA) som eneste løsning for økt konkurranse i fjernvarmenettene. Oppdraget har vært for begrensende. Utrederne har ikke kunnet utrede alt som reelt kan beskytte kundene og fremme effektive varmemarkeder med konkurranse nøytralitet, sier han til Energi. Vi vil se en utredning som ikke på forhånd angir TPA som eneste løsning. Her finnes ingen alternativer fordi man på forhånd har bestemt at TPA kun er positivt. Lekser opp. I sitt svar til rapporten lister Energimyndigheten opp en rekke punkter som høvler den over 500 sider store utredningen ned til et tynt dokument. Kritikken går på selve rapportens kvalitet som regjeringsdokument. Ifølge Tobias Persson bruker utredningen mye plass på historiske og generelle beskrivelser. Istedenfor har man hoppet over alt som ikke bidrar til den forutinntatte konklusjonen. Man unnlater å gå inn i det lovtekniske og kommenterer ikke forholdet til viktige paragrafer. Helt umotivert har man også fjernet deler av dagens fjernvarmelov i sine konklusjoner, sier han. Manglende sikkerhet. Utredningens forslag risikerer å forverre leveransesikkerheten, skriver Energimyndigheten i sitt høringssvar, men også det unnlater man å gå nærmere inn på. Selv om varmeleveranser selvsagt er like viktige som el. Det er utenkelig at en utredning om el ikke skulle medføre en grundig gjennomgang av leveransesikkerheten, sier Tobias Persson. Til dette kommer en ufullstendig gransking av markedsprognoser, priser, miljøspørsmål og insitamenter for investeringer. Krever omstart. Energimyndigheten krever istedenfor en utredning som gir forslag til bedre direktiver og reguleringsmuligheter, og hvordan innføringen av TPA skal kompletteres av styremidler. Det ender med at utredningen til slutt sparker beina bort under seg selv: «TPAutredningen mangler det underlaget som skulle kunne motivere til at TPA innføres», skriver Energimyndigheten. Vi kan ikke bifalle en utredning som ikke gjør det den skal. Vi krever en ny utredning med en skikkelig konsekvensanalyse, sier Tobias Persson

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiften: 18.02.2010 KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiftens uttrykte formål Norge (Kilde: Finansdepartementet) Sverige (Kilde: SOU) Gi insentiver

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst Hafslund Miljøenergi Bio-El Fredrikstad (HME-BEF) Borregaard Waste to Energy (HME-BWtE) Mosseporten Miljøenergi AS (MME) Slagen Energigjenvinning AS (SLEAS) + prosjekter under utvikling s.1 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Fjernvarmeutbygging på Fornebu

Fjernvarmeutbygging på Fornebu Fjernvarmeutbygging på Fornebu Claus Heen 20.11.2008 1 Fortum Nøkkeltall Børsnotert energikonsern innen elektrisitet, gass og varme Omsetning ca 30 milliarder kr/år Ansatte 8 900 Salg av elkraft 60 TWh/år

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET?

SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET? SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET? Fjernvarmedagene 2012 Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi 2 OM RAMBØLL Nordens ledende rådgiver innen plan, design og teknikk Ca.

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Deres referanse Vår referanse Dato 200X/ AVVISNINGSBESLUTNING I KLAGESAK 2008/76 Det vises til klage av 16. mai 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009 www.fjernvarme.no Hvor miljøvennlig er fjernvarmen? Kl 15.10 Miljønytte ved fjernvarmen i Trondheim, v/sissel Hunderi, Trondheim Energi Fjernvarme Kl 15.35 Virker

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Cleantuesday. Hybrid Energy AS. Waste Heat Recovery: Technology and Opportunities. Hybrid Høytemperatur Varmepumpe. 11 Februar 2014.

Cleantuesday. Hybrid Energy AS. Waste Heat Recovery: Technology and Opportunities. Hybrid Høytemperatur Varmepumpe. 11 Februar 2014. Cleantuesday Hybrid Energy AS Hybrid Høytemperatur Varmepumpe Waste Heat Recovery: Technology and Opportunities 11 Februar 2014 vann/ammoniakk Varmepumper i Norge Norge har god kapasitet og tilgang på

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen

Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen Bakgrunn Enova utlyste konkurranse om utarbeidelse av en potensialstudie for dypgeotermisk energi sist vinter. Norconsult fikk oppdraget. Ser

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Østfold Rådgiverseminar Østfold Sarpsborg 25 april 2012 Aktiviteter i hele verdikjeden Krever at flere aktører drar i samme retning Et fungerende

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Prosinkonferansen 2013 Ståle Kvernrød Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Fjernvarme til lavenergibygg i Norden

Fjernvarme til lavenergibygg i Norden Fjernvarme til lavenergibygg i Norden Tema møte Norsk Fjernvarme 27.10 Jon Tveiten Norsk Energi NORDVARME er en sammenslutning af fjernvarmeforeninger i de nordiske lande. NORDVARME's mål er at organisere

Detaljer

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarmeberedskap Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarme er underlagt bestemmelsene i energiloven og beredskapskapitlet i loven. I forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften)

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

ANSKAFFELSESREGELVERKET: HANDLINGSROM FOR KRAV TIL AVFALLSBRANSJEN

ANSKAFFELSESREGELVERKET: HANDLINGSROM FOR KRAV TIL AVFALLSBRANSJEN ANSKAFFELSESREGELVERKET: HANDLINGSROM FOR KRAV TIL AVFALLSBRANSJEN Avfallskonferansen, Trondheim 14. mai 2014 Arne Torsten Andersen, ALT Advokatfirma AS Mitt budskap i dag 2 Betydelig handlingsrom for

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011 Statsbudsjettet 2012 Høring i energi- og miljøkomiteen 26. Oktober 2011 Fra Norsk Fjernvarme May Toril Moen, styreleder Atle Nørstebø, styremedlem Kari Asheim, Kommunikasjonssjef www.fjernvarme.no 1 Signal:

Detaljer

Energieffektivisering i Europa

Energieffektivisering i Europa Energieffektivisering i Europa EU - Energipolitiske mål 2020 20% reduksjon av CO2 utslipp rettslig bindende nasjonale mål kvotehandel bindene mål også for sektorer som ikke omfattes av kvotehandlsystemet

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund 12-15 juni Odd Helland Bakgrunn 1989 Ålesund & Sula Everk bygger Fjernvarme i Ålesund sentrum for å Avlaste elkablene inn til byen To varmepumper

Detaljer

Informasjon om varme til bolig & næring

Informasjon om varme til bolig & næring Informasjon om varme til bolig & næring Generelt om varme fra Lyse Boligen din er tilknyttet Lyses fjernvarmenett. Varmen fra Lyse vil sørge for at du i mange år fremover nyter godt av en miljøvennlig

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer