1.6.3 Mange arter har sykliske populasjonssvingninger i forbindelse med årstidene. Det er f. eks. mye mer fluer om sommeren enn om vinteren.

Transkript

1 1 Økologi 1.6 Populasjonsvekst b) Sterk populasjonsvekst kan føre til problemer som matmangel, plassmangel, mer spredning av sykdom, mer avfall, mer stress (slossing, kanibalisme) og at nødvendige ressurser (til for eksempel reirbygging) blir mangelvare Mange arter har sykliske populasjonssvingninger i forbindelse med årstidene. Det er f. eks. mye mer fluer om sommeren enn om vinteren Det er særlig de lavere temperaturene som gjør at bladlus dør om høsten Populasjonen vil etter hvert bli så stor at det blir mangel på mye av det organismene trenger. Se fasit til oppgave De manglet naturlige fiender, som rovdyr og mange av sykdomsorganismene som var i England a) Lys, varme og næringsstoffer. b) Dyreplankton lever av planteplankton. c) Predasjon og næringsmangel. d) Bl.a. ny næring fra høststore elver. e) Mange fiskearter gyter om våren slik at yngelen kan nyte godt av dyreplanktonet a) 32 : X = 4 :72 X = 576, dvs ca. 500 fisk. b) Dette er en usikker regnemåte. Tidligere fangede og merkede ørreter kan kanskje bli vanskeligere å fange igjen? Kanskje dødeligheten øker etter at en fisk er merket? Kanskje har fisken vandringsmønstere som gjør at de ikke alltid holde seg på samme sted i vannet? Personlige og sosiale forhold som utdanning, arbeid, livsstil og trender betyr nok mye for når og hvor mange barn hver kvinne får. Utdyp gjerne dette. Kanskje du kan jobbe med dette som et prosjekt? 1.7 Menneskenes populasjonsvekst I tillegg til Amerika (nå USA) har land som Canada, Australia og enkelte land i det sørlige Afrika og Sør-Amerika tatt i mot norske emigranter. Men husk de fleste som flytter fra Norge havner i nabolandene; Danmark, Sverige, England osv. Se gjerne om du kan finne eksakte tall for ulike år og perioder. Prosjektidé?

2 1.7.3 Det blir mange eldre og få unge. På sikt blir det de få som skal skaffe ressurser til de mange I 2004 var det ca. 4,6 millioner av 6,4 milliarder, eller 0,07 % av verdens befolkning Før ca var det lite kunnskaper om medisin og hygiene. Da ble det født mange og mange døde. Det førte til rettlinjet befolkningsvekst. De siste 100 årene har fødselstallene fortsatt vært høye, mens barnedødelighet har sunket og levealder har økt. Dette har gitt eksponentiell vekst. Nå ser det ut til at veksten er i ferd med å avtale Mer kunnskap som fører til færre fødsler per kvinne. Mange land har bedret økonomi, velstand og utdanningsnivå. Mer likestilling mellom kjønnene. Samfunnet tar seg bedre av de gamle og syke, slik at det ikke lenger er så nødvendig å ha mange barn selv. Prevensjonskampanjer Legalisering av abort Hvis det en periode blir født spesielt mange barn, vil det år senere bli spesielt mange voksne i produksjonsalderen. Da vil en kunne få en form for sykliske populasjonsendringer hos menneskene. Alvorlige sykdommer som kommer igjen med visse mellomrom kan også føre til det samme X = antall mennesker som kunne blitt mette av plantekost dyrket på gården. X ٠ 6/100 = 8000 X = ca mennesker Levemåten vår og prioriteringene våre. Endret fruktbarhet. Endret politikk. Endret økonomi? Muligheter som du kan vurdere er: Vil landene som i dag har for stor vekst få kontroll på dette før det blir katastrofisk mange i landet? Vil det skje spesielle katastrofer som verdenskrig, epidemier eller meteornedslag? Vil fattigdom bli bekjempet? Vil verdens land holde fred med hverandre? Når vi husker at pyramiden er laget i 2004, ser vi at det sannsynligvis var store fødselstall rundt 1970 og de samme hadde tyskerne rundt Under og rett etter krigen var nok fødselstallene lave.

3 Det er vanligvis flere eldre kvinner enn menn i en populasjon, men for Tyskland er det spesielt få eldre menn (født før 1925, dvs 80 år og eldre). Det kan ha sammenheng med stor soldatdødelighet under 2. verdenskrig Du ser kanskje at fødselstallene har vært og fortsatt er svært høye for Nigeria, sammenliknet med Europeiske land. Italia har hatt stor nedgang i fødselstall fra blant de høyeste i Europa til nå blant de laveste. 1.8 Bæreevne b) Det er nesten umulig, men en kan prøve å holde oversikt over hvor mange individer av arten som kan leve der over en viss tid Noen faktorer: Vi har fjernet mange av de andre organismene vi konkurrerer med og vi har øket vår egen arts overlevelse ved hjelp av kunnskaper om medisin og hygiene. Vi har også lært oss til å overleve i områder der det egentlig er for kaldt eller for lite mat til at vi kunne ha overlevd i. Vi frakter mat og varer fra sted til sted, og vi lager oss et kunstig klima ved hjelp av bygninger og klær. En annen viktig faktor er at vi har begynt med jordbruk og bruker avanserte hjelpemidler til å fange bl.a. fisk med Forslag: Årstider, værforhold, varierende konkurranse, menneskelige inngrep Ulike naturkatastrofer som jorderosjon, kulde, insektangrep og perioder med dårlig fiske. Utslipp av avfall, for eksempel radioaktive utslipp og krig vil også redusere bæreevnen for vår art i et område Les eksemplet fra fiskevannet på side i grunnboka. Lite fisking betyr at mange fisk overlever. Dette fører til at bestanden øker og det gir lite mat til hver av individene og da vokser de seinere a) Vi har monokultur når det vokser bare et planteslag i et område. Diversitet betyr mangfold. b) og c) Når vi mennesker dyrker planter for å skaffe oss mat eller andre varer, ønsker vi størst mulig produksjon per jordareal. Det oppnår vi ved å holde andre plantearter unna, ved luking, bruk av gift eller ved å passe på at det såes ut så tett med nytteplanter at andre arter ikke kommer til Svaret ditt vil variere ut fra hvilke arter du undersøker men noen tips: Flatehogst (fjerning av all skog samtidig) vil endre forholdene for de fleste arter pga. endrede næringsforhold, mindre beskyttelse og færre reirmuligheter. Hvis trær ikke får dø og råtne naturlig, vil arter som ugler og hakkespetter få problemer

4 Hogst kan gi bedre vekst av gras og blomsterplanter. Det kan endre konkurransesituasjonen mellom artene Ved plukkhogst vil det ofte ble bedre forhold for viktige næringsplanter som blåbær og tyttebær a) Mindre snø de siste vintrene har gitt elgen mer mat. Det er tvilsomt om oppgangen i bestandene vil fortsette. Da vil det bli hungersnød, og dessuten vil vi mennesker sette inn med økede jaktkvoter. b) Bestanden ser ut til å ha gått gjennom en kollaps. Sterk økning, så hungersnød og død. Det kan se ut som om det samme er i ferd med å gjenta seg igjen. Dersom bestanden har blitt fulgt videre etter år 2000, kan du kanskje finne ut hva som har skjedd? c) Det ser ut som klassiske sykliske svingninger, med 4 5 års mellomrom mellom toppårene. Dette kan komme av næring, av klima eller kanskje av at dyrene trekker til andre steder? Kanskje kan antyde at det er et mønster her som vil fortsette? 1.9 Tilpasning Det skjer alltid utvalg hos alle organismer, så det vil også på sikt bli utvalgt egenskaper hos oss mennesker. I tillegg til de egenskapene som utvelges naturlig pga. lav fruktbarhet (arvelige sykdommer), fungerer det hos oss sosiale forhold som mange steder påvirker hvem som får barn og hvem som ikke får barn. Det er usikkert hvor stabile slike utvelgelser er over lang tid. Et eksempel er at unge menn blant visse folkeslag i Etiopia er ekstra populære som ektemenn, fordi de er raske og utholdende til å løpe. Dette er viktige egenskaper for sauegjetere, og dette kan ha vært med på å gjøre mange gutter og jenter fra disse folkeslagene til verdens beste langdistanseløpere Dagens nytteplanter og husdyr er et resultat av bevisst utvelgelse over mange 1000 år. Også mer «unyttige» arter som blomster og raser av katte og hunder er avlet fram på den måten Evolusjon betyr «utvikling», og det menes at artene over tid endrer seg og dette kan føre til at nye arter kommer til og andre forsvinner. Evolusjon har vi hele tiden, men når miljøet endrer seg, eller når deler av en populasjon skilles fra resten av populasjonen vil det ofte føre til at evolusjonen går raskere Planter som samler opp fuktighet; som kaktuser, bergknapp og rosenrot. I mange tørre områder i verden (prærien i USA, pampasen i Argentina, Savannen i Afrika og taigaen i Russland) vokse de lite trær og mye gras. Det tyder på at mange grasarter er godt tilpasset tørt klima Noen muligheter: Insektet kan endre farge Det kan endre atferd, ved at det graver seg ned Det kan bli mindre Det kan bli raskere, slik at det lettere unnslipper rovdyrene

5 1.9.8 a) Den må kunne «huske» eller lukte seg fram til elva. b) En mulighet er at planten smaker dårlig. c) Slangen må kunne snike seg inn på byttet. Kamuflasje? a) Eksempler: Noen insekter lever av kjøtt, andre av planter, veps spiser både frukt og kjøtt, humler og bier lever av pollen og nektar, øyenstikkerlarver lever av små vannlevende dyr, dvs. kjøtt, fluelarver lever av råtnende kjøtt, larver av bjørkemålere lever av bjørkeblad b) Tenk på hvordan de lever, og hvordan de er oppbygd. c) Insektene er del av næringskjeden og viktige for plantenes formering ved at mange av dem befrukter plantene. Ulike arter insekter har dessuten ulike plasser i næringskjedene, som planteetere, kjøttetere eller nedbrytere. d) Som nevnt, ved at de bestøver/befrukter mange nytteplanter. Noen insekter er mat for ferskvannsfisk, både naturlig og ved sportsfiske. I noen kulturer blir insekter spist direkte Enkelte individer er immune mot antibiotika. De kan føre denne egenskapen videre når de som ikke er immune dør. Slik vil prosentdelen immune bakterier på sikt øke i bestanden og etter hvert kunne overta helt a) På Færøyene er det lite rovdyr, så det kommer nok hovedsakelig av jakt. b) Nå er det sjelden å se vinterhvite harer på Færøyene. c) De kunne ha gitt regler for jakting, som for eksempel forbud mot jakt om vinteren eller forbud mot å skyte hvite harer. Det er også mulig å sette ut nye, hvite harer Det kan komme av at insektene har utviklet resistens/immunitet mot middelet Arter kommer, og arter går Atomkrig, meteornedslag, dramatiske klimaendringer, ødeleggelse av atmosfæren Da oksygenet utryddet mange arter, ga det rom for nye arter med nye egenskaper Hvis arten ikke flytter, vil den dø ut i området eller den må tilpasse seg de nye forholdene Bakterier og virus har svært kort generasjonstid.

6 Konkurranse og tilpasning Vi utnytter mye av plassen rundt oss til bygging og dyrking. Det fjerner arter. Vi fanger dyr som vi vil spise eller bruke til andre formål. Vi slipper avfallsstoffer ut i naturen. Vi setter områder under vann for å skaffe oss energi. Vi sprenger i stykker og flytter fjell for å få bygningsmasser og mineraler a) Kanskje på grunn av oss mennesker? Vi trenger plass og vi trenger mat og ressurser. Dessuten er det mye som tyder på at vi lever i en tid da klimaet endrer seg forholdsvis raskt. Det kan komme av menneskelig aktivitet, men også av naturlige årsaker som endring i solaktivitet, jordens magnetfelt eller jordens rotasjonsakse. b) Ledd i enkelte næringskjeder kan reduseres eller forsvinne. Egenskaper som er nyttige for oss, f.eks. som medisiner, kan forsvinne for alltid a) Norge har ikke hatt planter og dyr lenger enn i ca år pga. istidene. Dette er nok for kort tid til å utvikle egne arter. b) Marflovarianten med de «nye» egenskapene må ha hatt en fordel av disse. Ellers hadde ikke egenskapene blitt værende i bestanden. For å få en egen art, må den nye marfloa være så forskjellig fra den opprinnelige, at de ikke kan forplante seg med hverandre. Det er godt mulig om noen tusen år kanskje Veien videre Vi har begynt å bruke medisiner og kjemikalier som har vist seg å føre til alvorlige skadevirkninger (Thalodomid, DDT og PCB). Vi har jaktet for intensivt på mange av byttedyrartene vår. Vi har tillatt kraftig hogging i regnskogene Vi kjenner ikke til alt som lever i regnskogen, men av det vi kjenner til, har vi blant annet utviklet livsviktige medisiner og funnet nye næringsmidler a) I industrien bruker vi teknologi til omdanning av råstoffer til ferdige produkter. b) Vi har mye større produksjon pga rimeligere energi og råvarer. Det gir også mye avfall. Og så har vi valgt å ikke satse så mye penger på avfallsbehandling som på selve produksjonen. c) Noen forslag: renseanlegg, gjenbruk, omdanning b) Boksene blir kanskje kastet og ikke resirkulert.

7 b) Engangsemballasje kan skiftes ut med gjenbruksemballasje. Noen papirtyper er mer brukbare mht gjenbruk. Bygningsmaterialer av tre som ikke inneholder visse giftstoffer kan brukes som brensel. d) Det er dessverre ofte billigere å kaste. Vi følger moter, slik at vi ikke ønsker å bruke en del gjenstander for lenge Det kommer nye modeller med nye egenskaper Gjenbruksordningene er tungvinte å bruke Vi mangler holdninger og kunnskaper e) Klær, radioer, møbler, sykler etc kan godt repareres b) Oppmuntre til fornuftige handlinger. Straff for å skade miljøet. Informasjon. Undervisning. Skattelette c) Avsette nødvendige midler til miljøvern. Bli enige med konkurrentene om å satse på miljøet. Markedsføre seg som «grønne bedrifter», med «svanemerket» og liknende.