Geologisk undersøking i Naustbakkane og Oldenleirane i Olden, Stryn kommune
|
|
- Rebekka Abrahamsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Asbjørn Rune Aa Holteigvegen Kaupanger Tlf Muristranda og fjellsida opp mot Murinibba, Geologisk undersøking i Naustbakkane og Oldenleirane i Olden, Stryn kommune Rapport Desember 2014 Utgitt dato: Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Stein Bondevik 1
2 Innhald 1 Innleiing 2 2 Landformer, berggrunn og lausmassar. 3 3 Klima 3 4 Vurdering av skredfare. 5 5 Faresoner Konklusjon Referansar. 16 VEDLEGG 1: Utdrag av TEK 10; Innleiing Etter oppdrag frå Stryn kommune er det gjort ei vurdering av skredfare for Naustbakkane bustadfelt og tilstøytande område i Olden. (Fig. 1 og 2). Vurderinga byggjer på topografisk kart, berggrunnskart, kvartærgeologisk kart, flyfoto, aktsemdkart frå Skrednett.no, hellingskart, og synfaring den Ingolf Muri var med som kjentmann på ein del av synfaringa. Han fortalde også om tidlegare hendingar i området. Det vart også gjort kontrollarbeid i feltet den Hellingskarta er utarbeidde av geolog Eivind Sønstegaard ved hjelp av Arc Gis. Skredfare blir omfatta av Byggeteknisk forskrift (TEK ) (Vedlegg 1). Kommunen ønskjer avgrensing av sikkerhetsklassene S1, S2 og S3. Vurderinga følgjer retningsliner og krav til tryggleik mot skred- og flaumfare (NVE 2011). Sidan arealet ligg i potensiell utløpsone for steinsprang, snøskred og delvis jordskred ifølgje aktsemdkarta, må tilhøva vurderast nærare.. 2
3 Fossagrova Tjøtagrova Fig. 1. Topografisk kart. Det aktuelle arealet er markert med blå ramme. Ekvidistansen er 5 m. 2. Landformer, berggrunn, lausmassar Dalsida bak det aktuelle området er mange stader brattare enn 30 og kan såleis vere utsett for ulike typar skred. Planområdet går frå munningen av Oldenelva og ca. 1 km nordover langs fjorden (Fig. 1 og 2). Frå fjorden og opp til ca. 180 m o.h. er terrenget under 25ᵒ bratt, men frå om lag 300 m o.h. og opp mot Murinibba (1119 m o.h.) er det mange stader brattare enn 45 - og der kan steinsprang bli utløyste. Berggrunnen er granittisk gneis, i seg sjølv ein stabil bergart, men i dei bratte dalsidene er det sprekker parallelle med overflata. Dette medfører avskaling og mindre overheng. Lausmassane i planområdet er ifølgje kartet (Fig. 3) elveavsetningar og morenemateriale. Høgare oppe i dalsida, ned til ca 50 m o.h. i sør og 75 m o.h. i nord, syner kartet skredmateriale. Dette kartet byggjer på flyfototolking og har fleire manglar. Størstedelen av arealet mellom fjorden og riksvegen i sør er utfylte massar, og ikkje elvedelta og morene som teikna på kartet. Det er ei ei sone med flaumskred i nord som ikkje står på kartet. 3
4 V Fig. 2. Den sørlege delen av planområdet, Oldenleirane, merka med blå ramme. 3. Klima Området har eit typisk vestlandsklima med mykje nedbør, mest om hausten. Næraste nedbørstasjon er Loen 3,6 km mot nordaust og den syner at årsnedbøren er 1083 mm og maksimal døgnnedbør 71 mm høve til normalen (met.no). Middeltemperaturen er 6,2 C. Viktigaste nedbørførande vindretning er frå nordvest, og snø blir særleg oppsamla i terreng i le for nordvestleg vind. Området her ligg på losida for desse vindane. Nedbørintensitet er viktig både for snø- og flaumskred. Ifølgje Kristensen (2013) viser statistikken at det kan kome over 100 mm på tre døgn med returperiodar på 30 år i Loen. Fig. 3. Kart over lausmassar (NGU). Kartet har nokre feil: I Oldenbukta er det utfylte massar og det finst flaumskred-vifter og erosjon nord i planområdet og usamanhengande skredmaterial i den nedre delen (lågare enn ca. 100 m o.h.) av dalsida. 4
5 Fossegrova Tjøtura Fletene Tjøtagrova Fig. 4. Oversyn over det undersøkte området og dalsida over. Fig. 5. Terrengprofil opp dalsida frå den nordlege-, midtre- og sørlege delen av planområdet. 5
6 4. Vurdering av skredfare Skred omfattar steinsprang, fjellskred, jordskred og snøskred. Med aukande innhald av vatn kan jordskred gå over til flaumskred, og snø til sørpeskred. Steinsprang er skred med volum opptil 100 m 3, steinskred har volum m 3. Utløyste fjellstykke med større volum enn mᵌ blir kalte fjellskred. Fig. 6. Aktsemdkart for steinsprang. Mørk skravur er utløysingsområde, og lysare skravur er mogeleg rekkevidde for steinsprang ( Fig. 7. Hellingskart som viser at nedre grense for 23ᵒ terrenghelling ligg i det nordlege profilet 220 m o.h., i det midtre profilet 140 m o.h. og i det sørlege profilet 70 m o.h. Ved ein feil i dataprogrammet er det raudfarge på husa og vegane. 6
7 7
8 Fig. 8. Profil 1-3: Tynn blå pil: 23ᵒ terrenghelling, tjukk blå pil: rekkevidde for steinsprang etter αβmetoden. Tjukk svart pil: Rekkevidde etter Domaas (1994)-metoden. Blått felt: Planområde. Steinsprang kan teoretisk bli utløyste frå fjellskrentar og andre areal som er brattare enn omlag 45º. For steinsprang er det utarbeidde nasjonale kart som viser område der ein må vise aktsemd i arealdisponeringa. Aktsemdkartet ( byggjer på ein digital høgdemodell der område med terrenghelling større enn 45º automatisk blir framstilte som utløysingsområde for steinsprang. Vidare datamodellering gir utløpsområde for steinsprang. Aktsemdkarta har ikkje vurdering av fare- eller risikonivå. Til dette er det naudsynt med feltsynfaring, eventuelt detaljert kartlegging, og bruk av erfaringsgrunnlag for å rekne på rekkevidde. Aktsemdkartet for steinsprang (Fig. 6) syner at heile planområdet kan vere utsett for steinsprang.p kan v u tsett for steinsprang αβ-metoden for å finne maksimal rekkevidde for steinsprang er basert på ein empirisk formel etter studiar av skredbaner (Domaas1994a ). α = 0,77β + 3,9. α er siktevinkel ved maksimal rekkevidde, β er siktevinkel ved 23 terrenghelling. Denne metoden er brukt for alle profila.for profil 1 er fallhøgda under 650 m og der er ein annan empirisk formel brukt som tek utgangspunkt i rekkevidda utanfor urtåa. Denne formelen er: S = 0,3065H + 24,1 (Domaas (1994b) S er rekkevidda frå urtåa, og H er fallhøgda. I profil 1 (det nordlege) er øvste utløysingskanten for steinsprang ca m oh., nedre kanten av samanhengande ur er ved 175 m o.h. og fallhøgda dit 845 m. Vidare nedover frå 175 m o.h. er det spreidde blokker ned til 90 m o.h. I profil 2 (opp frå midten av planområdet) har steinane størst fallhøgd. Øvste utløysingskanten er ved 1080 m o.h. Ein del av steinane blir fanga opp av ei stor kjegleforma ur, Tjøtura, med urtå eller den nedre grensa av samanhengande ur, ved ca. 140 m o. h. Vidare nedover til ca. 100 m o.h. er det store enkeltblokker på 2-8 m³ (Fig. 9). 8
9 I profil 3 (det sørlege) er det ein bratt berghammar nær 45 frå 100 til 220 m o.h. Oppå dette er det ei opptil 100 m brei utflating, Fletene, med eit markert søkk inn mot dalsida der blokkene stoppar. Det ser ikkje ut som blokker har gått forbi Fletene. Vidare oppover er det ur. Her kan ein difor rekne at blokkene har fallhøgd frå 220 m til urtåa under denne berghammaren. Urtåa, er ca. 75 m o.h. i det sørlege profilet. αβ-metoden gir dessse rekkeviddene for steinsprang: Profil 1, nord : Utløp 1020 m o.h., α=38,5ᴼ, rekkevidde ned til ca. 90 m o. h. Profil 2, midt: «1080 «, α=34,4ᴼ, rekkevidde ned til ca. 0 «Profil 3, sør: «220 «, α=35,7ᴼ, rekkevidde ned til ca. 20 «alfa-vinklane for profil 1 og 2 er kontrollerte ved sikting i feltet. Dei stemmer bra med rekkevidda av dei nedste blokkene. I profil 1 er det rett nok 36ᵒ heilt nede ved Olden brygge. Årsaka er at også nedste delen av profil 1 er bratt, og det er usikkert om ein siktar nøyatig mot øvre kanten av 45ᵒ terrenghelling. Etter αβ-metoden vil steinsprang ved profil 1 nå litt ned på innmark, eller dyrka areal/beite. Grensa mellom innmark og utmark er ca. 100 m o.h. Ved profil 2 vil steinane nå ned til fjorden, når ein legg β-vinkelen ved 140 m oh. Dette er eit isolert bratt parti langt nedafor meir samanhengande 23ᵒ-terreng, og resultatet blir lang rekkevidde. Det er ikkje i samsvar med erfaringane folk i området har gjort. Men ned i utmarka kjem det ofte stein, ifølgje Ingolf Muri. Om ein går lenger tilbake enn manns minne, kan det likevel sjå ut til å vere steinsprang ned på innmarka. Ein del blokker er rydda til sides i steingardar og røyser. P.g.a ryddinga er det vanskeleg å vite kor langt ned steinar har nådd. Ved profil 1 er det mange skredblokker i overflata på beitemarka ned til 90 m o.h. Det er sør for, og i nivå med, hyttefeltet Grønleita (Fig. 1). Der er eit slakare nivå der steinar blir bremsa og kan stoppe. 200 m lenger sør er det eit skogfelt ned til vegen 70 m o.h., og enkelte skredblokker når så langt ned (Fig. 10). Ved profil 2 er det stor fallhøgd, men også ein lang skråning med helling rundt 23ᵒ eller slakare der steinane blir bremsa opp. Der er ei sone med skog ned til ca. 70 m o.h., og i denne er det blokker frå flaumskred. Blokker frå steinsprang, opptil m³ store, finst fleire stader ned til ca. 90 m o.h. Det er usikkert kor langt ned skredblokker har vorte rydda. Ved profil 3 kan steinar nå ned til 20 m o.h. Då reknar ein utfall frå nedste fjellhammaren som når opp til Fletene 220 m o.h. Der oppe ser det ut til at steinar og blokker frå høgare oppe har stoppa. Ifølgje Skrednett.no var det i Teina ved Muri steinskred i 1693, og stein- og jordskred
10 Fig. 9. Skredblokker nedanfor den store vifta, Tjøtaura, ca. 150 m o.h. Fig 10. Skredblokk 70 m o.h. ved vegen mot Grønleita. I skogen bak denne er det mange blokker. 10
11 Fig. 11. Aktsemdkart for jord- og flaumskred (Skrednett.no). Planområdet er avgrensa. Jordskred Jordskred kan vere ein aktuell fare i lausmasseskråningar med helling 27-40ᴼ. Aktsemdkartet (Fig. 11) viser at særleg den nordlege delen av feltet kan vere utsett. Hellingskartet viser at det finst soner oppover frå ca. 200 m o.h. som er bratte nok til utløysing av jordskred. I Skrednett.no er det som nemnt opplyst at det gjekk stein- og jordskred i Teina ved Muri i Der gjekk også jordskred , og lausmasseskred på Innlegda Det var på gbn 85/86. Det er ikkje funne spor etter nyare jordskred, noko som også kan vere vanskeleg pga rydding. 11
12 Fig. 12. Hellingskart som viser areal brattare enn 27ᵒ der jordskred kan bli utløyste. 12
13 Flaumskred Fleire små bekkar i dalsida kan vekse raskt ved intens nedbør og rive med lausmassar nedover. Under synfaringa såg vi mange spor etter stor vassføring under regnvêret Den største bekken er Fossagrova (Fig. 1) som renn ned lengst nord i planområdet. Elva er omtalt i NGI-rapport 2013: «Fra rundt 350 til 150 m o.h. er det en svak vifteform dannet av løsmasser som er ført ned langs elveløpet. Det er spor i terrenget etter et relativt ferskt flomskred (etter 2010)» Dette er ved den øvste skogsvegen. Der var også heilt ferske flaumskredspor etter det kraftige regnet Fossagrova har også bygt opp ei gammal vifte ned mot planområdet. På sidene av elveløpet er det markerte levear (flaumvollar) som kjem tydeleg fram på kart med ekvidistanse 1 m (Fig. 16 og 17). I ei sone langs elva er det til dels store steinar og blokker i overflata. Ca. 50 m sør for Fossagrova er ein bekk, «Oppkomeelva», som har ca. 3m djupt løp opp langs grensa i planområdet. Også denne har flaumvollar på sidene. Denne renn ned mot midten av bygget Olden brygge. Ifølgje Ingolf Muri fører ikkje denne elva med lausmassar. Men spora etter flaum er tydelege. 40 m sør for denne er tredje bekken i denne sona. Denne er også nedskoren i lausmassane og har flaumvollar på sidene. På nedsida av vegen er det inntil 30ᴼ bratt ned mot riksvegen og Olden brygge. Dei tre bekkane går delvis i rør der. Det same gjeld ein bekk langs nordgrensa av planområdet. Den nordlege delen av feltet med i alt fire bekkar blir tolka som ei nærast samanhengande sone med spor etter tidlegare flaumskred, med blokksoner, flaumvollar og erosjonsløp (Fig. 17). Det er fleire bekkar ned mot Muristranda. Bl.a. 300 m sør for Olden brygge. Den er lagd i rør frå ca. 100 moh. ned til fjorden. Også fleire bekkar er lagde i rør ifølgje Ingolf Muri. Det har gått bra med oppreinsking etter kvart. Den største elva i den sørlege dalsida er Tjøtagrova som kjem ned eit stort skar mot rotpunktet av den store kjegleforma Tjøtura, renn ned langs sørkanten av ura og vidare ned gjennom utmarka. Der har det tidlagare vore flaum og flaumskred med store skadar på beite og skog. Nede på innmarka langs Tjøtagrova og lenger sør vart det funne 1 m tjukke lag av grus og stein på 1800-talet då bestefar til Ingolf Muri dyrka der. Det var truleg frå tidlegare flaumskred, men høgare oppe enn planområdet. I dag går Tjøtagrova i rør frå ca. 60 moh. Ved inntaket må det reinskast med gravemaskin. Det vart gjort etter regnet 28. okt Vidare oppover utmarka er det ei sone av skog langs elva. I denne sona blir det større og større blokker oppover langs elva. Oppover i utmarka har ein grunneigar no «plastra» elveløpet. 13
14 Fig. 13. Ein del av flaumskredsona ved tomt 86/236 Fig. 14. Aktsemdkart for snøskred. Mørk skravur: Område for utløysing. Lys skravur: Utløpsområde ( 14
15 Snøskred Snøskred blir normalt utløyste frå skråningar med brattare hellingsvinkel enn 30 o, unntaksvis ned mot 28 o. Aktsemdskarta (Fig. 14) for snøskred er framstilte på grunnlag av ein digital høgdemodell der terreng brattare enn 30ᴼ er klassifisert som utløysingsområde for snøskred. Dette skjer automatisk utan omsyn til lokale faktorar som t.d. skog, oppsamlingterreng for snø, eller dominerande vindretning. Hellingskartet (Fig. 15) viser at snøskred kan bli utløyste i fjellsida frå ca. 300 til 1100 moh. Men fjellsida er så bratt at berre små skred blir oppbygde. Det er heller ikkje leside som samlar opp vindtransportert snø. Om ein reknar rekkevidda etter αβ- metoden for snøskred (α=0,96β-1,4ᵒ+/-2,3ᵒ), blir siktevinkelen α opp til øvste utløysingsnivå 1100 moh. mellom 44,5ᴼ og 40ᴼ. Dette vil seie at snøskred teoretisk sett kan rekke om lag ned til grensa av planområdet. Men metoden byggjer på erfaring frå rekkevidde av store skred i dalsider som er meir utsette for snøskred. Små skred frå denne bratte fjellsida vil ha kortare rekkevidde. Det er observert at små skred langs Fossagrova kan nå ned til foten av den brattaste dalsida om lag 300 moh., og ned til øvst i Tjøtura. Snøskred blir ikkje vurdert som nokon aktuell fare for det aktuelle arealet. Fig. 15. Hellingskart. Ekvidistanse 20 m. Brattare areal enn 30ᴼ er potensielle utløysingsareal for snøskred. 15
16 Sørpeskred Utløysing av sørpeskred er særleg knytt til stor vasstilgang i snødekket, og lokaltopografi. Det skjer helst i slake dalparti langs bekkar. Det blir ikkje vurdert som aktuelt i den undersøkte dalsida. Fig. 16. Faresoner, 20 m breie på kvar side av elvane, for flaumskred med årleg nominell sannsyn 1/100 (S1)rosa farge, 1/1000 og 1/5000 rosa og gul farge. Ekv. 5 m. 16
17 Fig. 17. Faresoner for S1, rosa farge, og utvida faresoner (med gul farge) for flaumskred med største årleg sannsyn 1/1000 (S2) og 1/5000 (S3). Ekv. 1m. 5. Faresoner Faresoner i planområdet er særleg knytt til bekkar i den nordlege delen. Vurderinga er gjort på grunnlag av tydelege spor i terrenget. I ei 10 m brei sone på kvar side av bekkeløpa er det tydelege spor etter flaumskred. Det blir vurdert som soner med årleg sannsyn 1/100 (S1) eller meir. Det er ikkje skilt mellom faresoner med mindre årleg sannsyn enn 1/1000, då det er lite sannsynleg, eller vanskeleg å vurdere om det kan førekome større flaumskred enn 1000-års hendingar. NVE tilrår ei aktsemdsone på 20 m på kvar side alle bekkar og raviner med brattare helling enn 10ᵒ over ein strekning på meir enn 500 m. Dette er tilfelle for alle bekkane i den nordlegaste delen av planområdet. Ei slik sone vil normalt dekkje potensielle fareområde for flaumskred. Faresonene er teikna så langt ned det er opne bekkar ifølgje kartet. Men når sonene stoppar der, forutset det at røyra som fører bekkane vidare er store nok under flaum. Det er ikkje alltid tilfelle, og i så fall bør faresonene trekkjast vidare nedover. Eventuelle tiltak for om muleg å avgrense desse faresonene er ikkje vurdert i rapporten. Tomt 86/236 blir vurdert som brukbar med tiltak som omtalt i e-brev til kommunen. 17
18 Ein føresetnad for vurderingane er at bekkane ikkje skifter løp som følgje av dei nye skogsvegane eller andre tiltak oppover i dalsida, som flatehogst av skog. Bekkane må også reinskast opp etter flaumhendingar. Steinsprang har ikkje rekkevidde ned til den nordlege delen av planområdet. Ifølgje αβmetoden er rekkevidda ned til 90 m o.h. langs det nordlege profilet. 200 m lenger sør er det funne skredstein ned til 70 moh. I ei sone ved profil 2, der det er størst fallhøgd, kan steinar teoretisk sett rekke ned til fjordkanten. Men i den lange skråningen med hellingsvinkel 23ᵒ og mindre blir steinane bremsa opp. Dei fleste stoppar i Tjøtaura, men nokre store når lenger ned. Skred- eller flaumskredblokker er funne ned til 70 m oh. sør for profil 2, ved Tjøtagrova. Pga dyrkinga er det vanskeleg å vurdere kor langt ned skred og flaumskred har nådd her. Etter det Ingolf Muri fortalde, har det truleg vore sandlag frå flaum i Tjøtagrova lenger nedover. Men sjølve planområdet, som her er den utfylte flata på nedsida av riksvegen, blir ikkje vurdert som utsett for skred. Langs det sørlege profilet er det rapportert om gamle jordskred langs elva Teina ned mot Muritunet. Den nøyaktige lokaliseringa av desse er ikkje kjend. Men i samsvar med aktsemdkartet for jordskred og vurdering av terrenget, er ikkje den sørlege delen av planområdet utsett for skred. 6. Konklusjon Etter ein gjennomgang av ulike skredtypar, med geologiske kart, aktsemd- og hellingskart, rekning med αβ-metoden, vurdering av terrenget og tidlegare skredspor, blir størstedelen av planområdet vurdert som ikkje utsett for steinsprang. I ei ca. 300 m brei sone mellom Tjøtagrova og profil 2 kan steinsprang teoretisk sett rekke over planområdet og ned til fjordkanten. Planområdet i denne sona blir likevel vurdert til å fylle krava S1, S2 og S3. Snøskred kan teoretisk sett rekke ned til planområdet. Men terrenghellinga i utløysingsområdet er for bratt til oppsamling av store nok skred til å rekke ned til planområdet. Planområdet er etter dette, så langt ein kan vurdere, utsett for skred med mindre årleg sannsyn enn 1/100, 1/1000 og 1/5000 med unntak av faresonene på Fig. 16 og 17, og krava i TEK 10, s.2 (Vedlegg 1) er då oppfylte for andre delar av området. 7. Referansar Domaas, U. 1994: Rekkevidden av steinsprang. NGI-rapport No Kristensen, K. 2013: Reguleringsplan for 86/13 Arnestranda, Olden, Stryn kommune. Skredfarevurdering. NGI-rapport R. NGI 1977: Prøveprosjekt vedrørende kartlegging av skred, Stryn kommune. Rapport NVE 2011: Flaum og skredfare I arealplaner, retningslinjer NVE 2011: Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner. Vedlegg 2 til NVEs retningslinjer: Flom- og skredfare i arealplaner, s
19 VEDLEGG 1. TEK 10 Kapittel 7. Sikkerhet mot naturpåkjenninger 7-1. Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger (1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. (2) Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000 (3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for stormflo. (4) Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/
Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune
Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Rapport Juni 2015 Utgitt dato: 30.06..2015 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind
DetaljerSkredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune
Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune Rapport Mai 2012 Utgitt dato: 26.05. 2012 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind Sønstegaard
DetaljerSkredfarevurdering og grunforhold, Botn i Hafslo, Luster kommune
As bjørn Rune Aa Hol teigv egen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering og grunforhold, Botn i Hafslo, Luster kommune Rapport Novem ber 201 6 Utgitt dato: 25. 11.2016 Utarbeidd: Asbjørn Rune
DetaljerSkredfarevurdering Nedre Jonstølsdalen hyttefelt, Voss kommune
COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 www.cowi.no Skredfarevurdering Nedre Jonstølsdalen hyttefelt, Voss kommune Jarle Sæve Skredfarevurdering Nedre Jonstølsdalen hyttefelt,
DetaljerSkredfarevurdering for ny fjøs på Øvre Ljøsne, Lærdal kommune
Skredfarevurdering for ny fjøs på Øvre Ljøsne, Lærdal kommune Jord- og flaumskredvifte Steinsprangur Stein Bondevik Avdeling for ingeniør- og naturfag, september 2015 Innhaldsliste SAMANDRAG... 1 1 Innleiing...
DetaljerTorkjell Ljone Torgeir Døssland Torgeir Døssland 1. BAKGRUNN OG SYNFARING... 1 2. TILHØVE OG STABILITET... 2 3. TILTAK... 2
NOTAT nr 1 Gjelder: Volda Prosj.nr. : 2011117-1 Revisjon : Dato : 16.11.2011 Utført av: Kontrollert av: Godkjent av: Torkjell Ljone Torgeir Døssland Torgeir Døssland INNHALD Side 1. BAKGRUNN OG SYNFARING...
DetaljerArealplanlegging og skredfare. Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest
Arealplanlegging og skredfare Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest Arealplanlegging det viktigste virkemidlet for å begrense skader fra flom og skred Flom, erosjon og skred er
DetaljerSKREDFAREVURDERING FOR REGULERINGSPLAN PÅ RENE, VOSS KOMMUNE
SKREDFAREVURDERING FOR REGULERINGSPLAN PÅ RENE, VOSS KOMMUNE COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no ANDA & HIRTH ANS SKREDFAREVURDERING FOR REGULERINGSPLAN PÅ
DetaljerØra, Kunnsundet. Meløy kommune
Øra, Kunnsundet Meløy kommune Skredfarevurderinger for planlagt hyttefelt Harald Rostad Ingeniørgeolog Bakgrunn Det planlegges å etablere et nytt hyttefelt ved Øra, tett sør av Kunnasundet i Meløy kommune.
DetaljerNOTAT KVAM HERAD. Kvinnherad - reguleringsplan Norsafe, Årsnes - synfaringsnotat
KVAM HERAD NOTAT Til Anbjørn Høivik, Kvinnherad kommune Knut Magnar Teigen, ansvarleg søkar Dato: 27.06.2013 Synfaring 05.06.2013 Frå Tore Dolvik, kommunegeolog Vår ref: 12/50-102/N-860//TORDOL Kopi til:
DetaljerPlan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg:
Oppdragsgiver: Sandnes Tomteselskap KF Oppdrag: 529463 Detaljregulering Rossåsen Dato: 2014-09-03 Skrevet av: Kalle Kronholm Kvalitetskontroll: Henrik Langeland GROV SKREDFAREVURDERING 1 INNLEDNING I forbindelse
DetaljerSvein Grønlund. Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune. Utgave: 1 Dato: 2015-01-13
Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune Utgave: 1 Dato: 2015-01-13 Vurdering av rassikring for boligfelt på Grønlund, Balestrand kommune 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:
DetaljerSkredfarevurdering Rinden, Hodlekve, Sogndal kommune
As bjørn Rune Aa Hol teigv egen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering Rinden, Hodlekve, Sogndal kommune Rapport oktober 201 6 Utgitt dato: 03.10.2016. Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert
DetaljerSteinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen
Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen Geofaglig rapport fra Seksjon for fjellskred (SVF), 15. september 2015 Oppsummering Et fjellparti ovenfor Holmen i Kåfjorddalen er i stor bevegelse og vil høyst
DetaljerFlaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune INNHALD. 1 Samandrag s 1. 2 Innleiing s 2. 3 Regelverk s 23. 4 Vurdert område s 46
Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune ADRESSE COWI AS Magasinvegen 35 5700 Voss Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com INNHALD 1 Samandrag s 1 2 Innleiing s 2 3 Regelverk s 23 4 Vurdert område
DetaljerPostboks 133, 6851 SOGNDAL telefon telefaks
NOTAT Postboks 133, 6851 SOGNDAL telefon 57676000 telefaks 57676100 TITTEL NOTATNR. DATO Skredfarevurdering for planlagde bustader på Barsnes, Sogndal kommune gnr./bnr. 3/54 8/13 12.09.2013 PROSJEKTTITTEL
DetaljerSKREDFAREVURDERING FOR REGULERINGSPLAN GNR./BNR. 132/2, LUSSAND, GRANVIN HERAD.
SKREDFAREVURDERING FOR REGULERINGSPLAN GNR./BNR. 132/2, LUSSAND, GRANVIN HERAD. COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no SKREDFAREVURDERING FOR REGULERINGSPLAN GNR./BNR.
DetaljerNOTAT Skredhendingar på kommunale vegar i Kvam herad
KVAM HERAD NOTAT Til Leif Skår, Vatn - Avløp - Veg Dato: 01.12.2014 Skredhending: 28.10.2014 Synfaring 29.10.2014 mfl. Frå Tore Dolvik, kommunegeolog Vår ref: 14/1304-3/N-860//TORDOL Kopi til: Lars Ese
DetaljerSKREDFAREVURDERING FOR UTSKILLING AV TOMT FRÅ GNR/BNR 79/2, LÅNEFJORDEN, BALESTRAND KOMMUNE
SKREDFAREVURDERING FOR UTSKILLING AV TOMT FRÅ GNR/BNR 79/2, LÅNEFJORDEN, BALESTRAND KOMMUNE COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no BJARNE SENNESETH SKREDFAREVURDERING
DetaljerOPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Espen Eidsvåg FIRMA
OPPDRAG Vågsøy - Geologiske og geotekniske vurderinger OPPDRAGSNUMMER 21620001 GÅR TIL Rolf Erik Nore OPPDRAGSLEDER Freddy Xavier Yugsi Molina OPPRETTET AV Freddy Xavier Yugsi Molina KONTROLLERT AV Espen
DetaljerHVORDAN PÅVIRKER KLIMAENDRINGER SKREDFARE. Astrid Flatøy Seniorrådgiver NVE
HVORDAN PÅVIRKER KLIMAENDRINGER SKREDFARE Astrid Flatøy Seniorrådgiver NVE Skred i framtidas klima Utløysingsfaktorer for skred: Topografi/ terrenget Veret /klima (regn, flaum, snø) auka nedbør og meir
DetaljerEg oppdaga at det er gjort endringar i tilrådinga (pr. 1/11-13) til kommuneplan i forhold til vedtak ved første gongs handsaming i kommunen.
Fra: Til: Cc: 13026247 Kvåle Jon "pol.sek@sogndal.kommune.no" "jarle.aarvoll@sogndal.kommune.no" , "eorheim@online.no"
DetaljerNoregs vassdragsog energidirektorat
Noregs vassdragsog energidirektorat Steinsprang/Steinskred/Lausmasseskred Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred frå fast fjell Steinsprang Steinskred Fjellskred Enkeltblokker forblir
DetaljerTeknisk notat. Kartlegging av faresoner for skred. Innhold
Teknisk notat Til: Karttjenester as v/: Jan Audun Bjørkestøl Kopi til: Dato: 19. juni 2012 Rev. nr./rev. dato: 0 Dokumentnr.: 20120402-01-TN Prosjekt: Gunnarstjødn hyttefelt Utarbeidet av: Frode Sandersen
DetaljerInternt notat KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Ingeniørgeologisk vurdering av skredfare og gjennomførbarhet
Til: Hans Petter Duun Fra: Norconsult AS Dato: 2014-04-24 Internt notat KU Felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal Ingeniørgeologisk vurdering av skredfare og gjennomførbarhet INNHOLD: 1 BAKGRUNN OG
DetaljerOppdrag: Skredfarekartlegging Rv70 Elverhøy bru Dok. nr. i Sveis:
NOTAT Til: Kopi: Plan og prosjekteringsseksjonen v/siv Sundgot Per Olav Berg Oppdrag: Skredfarekartlegging Rv70 Elverhøy bru Dok. nr. i Sveis: 2013036915 01 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region midt
DetaljerROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen
ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene
DetaljerSKREDFAREVURDERING BREKKE/JØRDRE, GRANVIN HERAD
SKREDFAREVURDERING BREKKE/JØRDRE, GRANVIN HERAD COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no GRANVIN HERAD SKREDFAREVURDERING BREKKE/JØRDRE, GRANVIN HERAD RAPPORT JULI
DetaljerVurdering av skredfare mot veiparsell Kjørnesplatået, Sogndal kommune
Oppdrags gi v e r: Sogndal kommune Oppdrag: Vurdering av skredfare mot veiparsell Kjørnesplatået, Sogndal kommune Dato: 12. 09.2017 Skr evet av: Helge Henriksen Kvalitetskontroll: Stein Bondevik Vurdering
DetaljerStatens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svein Mæle Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2012/127994-003 E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering
DetaljerNOTAT. 1 Bakgrunn SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Stornes, vannforsyningsanlegg DOKUMENTKODE 711570-RIGberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Harstad kommune OPPDRAGSLEDER Gert Sande KONTAKTPERSON Geir Lysaa SAKSBEH Maria Hannus
DetaljerSKREDFAREVURDERING MARINA KJØKKELVIK, LAKSEVÅG, BERGEN KOMMUNE
SKREDFAREVURDERING MARINA KJØKKELVIK, LAKSEVÅG, BERGEN KOMMUNE COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no KJØKKELVIKVEIEN 146 AS SKREDFAREVURDERING MARINA KJØKKELVIK,
DetaljerSkredfarevurdering for Nedrehagen i Sogndal
Nedrehagen AS Skredfarevurdering for Nedrehagen i Sogndal Reguleringsplan 2014-01-30 Innhold 1 Bakgrunn og hensikt 5 2 Planområdet 6 3 Gjeldende retningslinjer 7 3.1 PBL, TEK 10 og retningslinjer fra
DetaljerFlom- og skredfarevurdering Stordalshammaren hyttefelt, Stordalen, Masfjorden kommune
COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 wwwcowino Stordalen Tomteselskap Flom- og skredfarevurdering Stordalshammaren hyttefelt, Stordalen, Masfjorden kommune Stordalen Tomteselskap
DetaljerSNØSKREDFAREVURDERING OSPELUNDEN BUSTADFELT, KVINNHERAD KOMMUNE
SNØSKREDFAREVURDERING OSPELUNDEN BUSTADFELT, KVINNHERAD KOMMUNE ADRESSE COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal TLF +47 02694 WWW cowi.no SNØSKREDFAREVURDERING OSPELUNDEN BUSTADFELT, KVINNHERAD
DetaljerSKREDFAREVURDERING HANGURSVEGEN TERRASSE VOSS KOMMUNE.
SKREDFAREVURDERING HANGURSVEGEN TERRASSE VOSS KOMMUNE. COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no VOSS RESORT UTVIKLING AS SKREDFAREVURDERING HANGURSVEGEN TERRASSE,
DetaljerNOTAT KVAM HERAD. Ingo Bewer, Saksbehandlar, Kvinnheradkommune. Til. Dato: Frå ToreDolvik, kommunegeolog Vår ref: 14/ /N-016//TORDOL
KVAM HERAD NOTAT Til Ingo Bewer, Saksbehandlar, Kvinnheradkommune Dato: 28.11.2014 Frå ToreDolvik, kommunegeolog Vår ref: 14/1336-12/N-016//TORDOL Kopi til: Anbjørn Høivik Kvinnheradkommune 5470 ROSENDAL
DetaljerNOTAT Kvinnherad kommune uttale om skredfare Dato: Synfaring
KVAM HERAD FOR KVINNHERAD KOMMUNE NOTAT Kvinnherad kommune uttale om skredfare Dato: 06.07.07 Synfaring 0.06.07 Frå Tore Dolvik, Kommunegeolog Vår ref: 6/4-8/N - 06/TORDOL Kvinnherad - uttale frå kommunegeologen
DetaljerGRUNNTILHØVE I FJELLSIDA OG PLANOMRÅDET
Oppdragsgjevar: Vik kommune Oppdrag: 535916-01 Reguleringsplan Tenold Dato: 21.09.2016 Skriven av: Birgit K. Rustad Kvalitetskontroll: Nils Husabø GRUNNTILHØVE I FJELLSIDA OG PLANOMRÅDET 1.1 Topografi
DetaljerTyrifjorden Brygge AS. Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40. Utgave: 1 Dato: 2014-05-30
Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40 Utgave: 1 Dato: 2014-05-30 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Skredfarevurdering Utstranda
DetaljerSKREDFAREVURDERING FOR NY REGULERINGSPLAN PÅ STASJONSOMRÅDET, GRANVIN HERAD
SKREDFAREVURDERING FOR NY REGULERINGSPLAN PÅ STASJONSOMRÅDET, GRANVIN HERAD COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon +47 02694 www.cowi.no GRANVIN HERAD SKREDFAREVURDERING FOR NY
DetaljerKulturhistoriske registreringar
Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om
DetaljerSKREDFAREVURDERING ØVSTHUS, GRANVIN HERAD
SKREDFAREVURDERING ØVSTHUS, GRANVIN HERAD ADRESSE COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no SKREDFAREVURDERING ØVSTHUS, GRANVIN HERAD OPPDRAGSNR. 137054 UTGIVELSESDATO
DetaljerPlanhuset as arkitekt og rådgivende ingeniør 06.02.15
NAURAK FELT 2 GNR. 31 BNR. 129 I NISSEDAL VURDERING AV SKREDFARE Side 1 av 8 Innledning Reguleringsområdet er utsalgsområde for snøskred i henhold til NVE-Atlas skrednett.no Området ligger i foten av Høgefjell
DetaljerHelge Øen. Skredfarevurdering Angedalsvegen 47 og 49, Førde kommune. Utgave: 1 Dato: 2014-12-10
Skredfarevurdering Angedalsvegen 47 og 49, Førde kommune Utgave: 1 Dato: 2014-12-10 Skredfarevurdering Angedalsvegen 47 og 49, Førde kommune 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Skredfarevurdering
DetaljerKartlegging av skredfare
Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Kartlegging av skredfare Aktsemdkart Kommunal- og regionaldepartementet Hordaland fylkeskommune
DetaljerSkredfarevurdering - kva kan kommunane sjølve gjere. Snøskred 2. april 2011 i Fjærland. Foto Rune Aa.
Skredfarevurdering - kva kan kommunane sjølve gjere Snøskred 2. april 2011 i Fjærland. Foto Rune Aa. Asbjørn Rune Aa og Stein Bondevik Avdeling for ingeniør- og naturfag, november 2014 NOTAT Postboks 133,
DetaljerSkredfare i arealplan
Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Skredfare i arealplan Kommunal- og regionaldepartementet Hordaland fylkeskommune Fylkesmannen
DetaljerROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen
ROS i kommuneplanen Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata Anita Andreassen Bodø 05.11.2014 og Mosjøen Tema Hva gjør NVE innenfor skred/flom i arealplan? Hva betyr endret klima for
DetaljerSkredkartlegging E6 Kringen- kryss RV15. Skredkartlegging langs E6 sør for Otta sentrum
Skredkartlegging E6 Kringen- kryss RV15 Skredkartlegging langs E6 sør for Otta sentrum 20092010-00-1-R 11. januar 2010 Prosjekt Prosjekt: Skredkartlegging E6 Kringen- kryss RV15 Dokumentnr.: 20092010-00-1-R
DetaljerOpplysningsvesenets fond. Detaljvurdering av skredfare. Utgave: 1 Dato: 2014-08-22
Detaljvurdering av skredfare Utgave: 1 Dato: 2014-08-22 Detaljvurdering av skredfare 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Detaljvurdering av skredfare Utgave/dato: 1 / 2014-08-22 Arkivreferanse:
DetaljerÅKNES SKREDFARESONER I GEIRANGER MED ÅRLEG SANNSYN ÅKNES RAPPORT STØRRE ENN 1/5000. Bildet over Geiranger er kopiert frå Wikipedia
SKREDFARESONER I GEIRANGER MED ÅRLEG SANNSYN STØRRE ENN 1/5000 Bildet over Geiranger er kopiert frå Wikipedia ÅKNES RAPPORT 2 2014 ÅKNES/TAFJORD BEREDSKAP IKS, ØDEGÅRDSVEGEN 176, N-6200 STRANDA ORG.NR.:
DetaljerJon B. Helland. Skredfarevurdering. Rimma, Haramsøy Haram kommune. Reguleringsplan Oppdragsnr.:
Jon B. Helland Skredfarevurdering Rimma, Haramsøy Haram kommune Reguleringsplan 2015-07-24 J01 2015-07-24 Skredfarevurdering, for bruk SiOSk ToSan ToSan Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent
DetaljerSKREDFAREVURDERING FOR INDUSTRIOMRÅDE STRIPO, HUSNES, KVINNHERAD KOMMUNE
SKREDFAREVURDERING FOR INDUSTRIOMRÅDE STRIPO, HUSNES, KVINNHERAD KOMMUNE COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no STRIPO EIGEDOM AS SKREDFAREVURDERING FOR INDUSTRIOMRÅDE
DetaljerSkred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase
Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Forskningsbasert, statlig forvaltningsinstitusjon Landets sentrale institusjon
DetaljerDet er gjennomført nærmare vurdering av naturbasert sårbarheit, i høve skred, flaum, erosjon og stormflo.
Til: Frå: Aurland kommune Johannes-Henrik Myrmel Stad, dato Sogndal, 2016-09-19 Kopi til: Naturbasert sårbarheit Det er gjennomført nærmare vurdering av naturbasert sårbarheit, i høve skred, flaum, erosjon
DetaljerNOTAT. Navn Dato Navn Dato Navn Dato. Stefan Geir Arnason 14.07.2014 Jón Haukur Steingrímsson 21.07.2014 Jón Haukur Steingrímsson 06.08.
Prosjekt nr. Oppdragsgiver NOTAT 2890-021 Prosjektil EFLA 23.06.2014 Prosjekt/oppdrag Tørejuvet Forsand kommune ROS analyse Tema Skredfarevurdering for planlagt tursti Sender Stefán Geir Árnason Distribusjon
DetaljerDOK NVE sine temadata
DOK NVE sine temadata Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling Førde 02.03.2016 Innhald NVE sine temadata i DOK Kvar finn du NVE sine temadata NVE si farekartlegging Gjennomgang av skred og
DetaljerStoretveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16
Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 22.02.10 Rapportens tittel: ROS
DetaljerVurdering av lausmassestabilitet og snøskredfare ved Fosslid (gbnr. 137/200 m.fl.), Valestrandsfossen, Osterøy kommune
Sunnfjord Geo Center AS Villabyen 3 6984 Stongfjorden Tlf.: 577 31 900 Mob: 982 25 951 E-post: post@sunnfjordgeocenter.no Organisasjonsnr.: 998 899 834 MVA ARD arealplan AS v/ Lene Lindhardt Hammer Nygårdsgaten
DetaljerVurdering av potensiell skredfare i bratt terreng
Innhald 1. Samandrag... 3 1.1 Føremål... 3 1.2 Oppsummering... 3 1.3 Konklusjonar... 3 2. Innleiing... 3 2.1 Vurdert område... 3 2.2 Føremål... 4 2.3 Tryggleikskrav... 4 2.4 Oppdragsgjevar... 4 2.5 Ansvarleg...
DetaljerSkredfare i byggesak
Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Skredseminar onsdag 9. november, Hotel Ullensvang på Lofthus Kommunal- og regionaldepartementet
DetaljerStoretveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16
Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 15.06.10 Rapportens tittel: ROS
DetaljerSweco Norge AS har vurdert skredfare i forbindelse med planlagt hotellutbygging mellom Røynholm og Vedavika i Kvinnherad kommune.
NOTAT Til: Rosendal Spa Hotel AS Dato: 02.07.2008 Kopi til: Prosjekt: Rosendal Spa Hotel Nr: 96662001 Notat vedr.: Vurdering av skredfare Nr: 1 Fra: Bertelsen, Geir E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no
DetaljerErfaring frå samarbeidande kommunar. Skredseminar
Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Erfaring frå samarbeidande kommunar Skredseminar onsdag 9. november, Hotel Ullensvang på Lofthus
DetaljerDOK NVE sine temadata
DOK NVE sine temadata Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Førde 25.02.2016 Innhald Kvar finn du NVE sine temadata NVE si farekartlegging NVE sine temadata i DOK Gjennomgang av skred
DetaljerSarai Eiendom AS. Skredfarevurdering. Rønningstrøa, Melhus kommune. Reguleringsplan Oppdragsnr.:
Sarai Eiendom AS Skredfarevurdering Rønningstrøa, Melhus kommune Reguleringsplan 2015-03-24 Innhold 1 Innledning 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Gjeldende retningslinjer 5 1.3 Bestemmelse av sikkerhetsklasse for
DetaljerSkredfarekartlegging i Hornindal kommune
Skredfarekartlegging i Hornindal kommune 24 2015 R A P P O R T Rapport nr 24-2015 Skredfarekartlegging i Hornindal kommune Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags og energidirektorat Henrik Langeland
DetaljerInnhold. Skredvurdering av GBnr 14/3 Vassbrekka, Aurland kommune. Aurland Energibygg AS. Fagnotat
COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Aurland Energibygg AS Telefon +47 02694 www.cowi.no Skredvurdering av GBnr 14/3 Vassbrekka, Aurland kommune Fagnotat Innhold 1 Sammendrag 1 2 Innledning
DetaljerR A P P O R T SKREDFAREVURDERING FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GNR. 121, BNR. 3 M. FL. SMÅBÅTHAMN, NEDRE RØYNSTRAND I GRANVIN.
Side 1 av 11 GEOTEST AS Prosjektering - anlayser - materialprøving R A P P O R T Dato: 03. desember 2012 SKREDFAREVURDERING FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GNR. 121, BNR. 3 M. FL. SMÅBÅTHAMN, NEDRE RØYNSTRAND
DetaljerSkredfarevurdering fritidseiendom gbnr 89/1, Lindane, Balestrand kommune
COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 www.cowi.no Skredfarevurdering fritidseiendom gbnr 89/1, Lindane, Balestrand kommune Karin Linde Skredfarevurdering fritidseiendom gbnr
DetaljerHytte/ fritidsbolig er naturlig å plassere i sikkerhetsklasse S2 iht byggteknisk forskrift (TEK 10).
Notat Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 22.04.17 Kunde: Tommy Johansen Prosjekt: Vurdering av skredfare for ny hytte Gjælen gnr 111 bnr 3 Tommy Johansen har bedt Talus As foreta en vurdering av faren for
DetaljerM U L T I C O N S U L T
Registrering av vann- og vassdragsforhold og tilstand til eksisterende vegetasjon Simuleringer i RocFall for å finne utløpslengder av steinsprang Grunnlag For vurdering av skredfare har følgende materiale
DetaljerArealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "
Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)
DetaljerTemadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata
Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata Eli K. Øydvin Seksjon for skred- og flomkartlegging 05.05.2015 1 Innhold Bakgrunn for NVEs farekartlegging Temadata flom og skred fra NVE Temadata og
Detaljer3 Grunnforhold. 4 Vurdering av flom- og skredfare. Topografi, vegetasjon og løsmasseforhold. Bergartsfordeling og sprekkegeometri
Grunnlag For vurdering av skred- og flomfare har følgende materiale blitt gjennomgått: - Topografisk kart (10-m Digital elevation model i ArcGIS, SOSI-fil fra området) - Flybilder (www.norgeskart.no) -
DetaljerFoU prosjekt «Innledende casestudie av overgangsprosesser mellom flom og flomskred»
FoU prosjekt «Innledende casestudie av overgangsprosesser mellom flom og flomskred» Kalle Kronholm, daglig leder T: 455 11 222 E: kalle@skred.as W: www.skred.as Bransjeseminar 2019-03-19 Innhold Problemstillinger
DetaljerVassdrag, flom og skred i arealplaner
Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Harstad 9 april 2014 Tema Hva gjør NVE innefor skred/flom arealplan Hva betyr endret klima for flom og skred i Troms Arealplan og bruk
DetaljerOPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Lunderdalshaugane, Jondal, Geofaglige vurderinger av fylling, skredfarevurdering.
OPPDRAG Lunderdalshaugane, Jondal Geofaglige vurderinger - OPPDRAGSLEDER Roger Sørstø Andersen DATO OPPDRAGSNUMMER 15797001 OPPRETTET AV Roger Sørstø Andersen Lunderdalshaugane, Jondal, Geofaglige vurderinger
DetaljerNGU Rapport 91.119. Grunnvatn i Rissa kommune
NGU Rapport 91.119 Grunnvatn i Rissa kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.119 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvatn
DetaljerNOTAT Samnanger kommune Stabilitet på kommunale vegar Dato: Synfaring
KVAM HERAD for Samnanger kommune NOTAT Samnanger kommune Stabilitet på kommunale vegar Dato: 27.02.2017 Synfaring 14.02.2017 Frå Tore Dolvik, kommunegeolog Vår ref: 16/1597-3/N - 016//TORDOL Samnanger
DetaljerPlanhuset as arkitekt og rådgivende ingeniør
SVIVKOLLEN GNR. 31 BNR. 202 I NISSEDAL VURDERING AV SKREDFARE Side1 av6 Innledning NVE sine aktsomhetskart for snøskred, jord- og flomskred og steinsprang har informasjon om utløpsområde og utløsingsområde.
DetaljerFunn fra Arealklimprosjektet. Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015
Funn fra Arealklimprosjektet Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal, 16.9. 2015 Organisering Faglege partnarar Vestlandsforsking, Høgskulen i Sogn og Fjordane og UNI Research Bjerknessenteret
DetaljerRivenes & Sønner Transport AS
1 TIL: KOPI TIL: Rivenes & Sønner Transport AS FRA: Geir Bertelsen, OPTICONSULT Direkte telefon: 55 27 51 36 E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no DATO: 8. november 2006 Doknr: Stephansensvei 58 Vurdering
DetaljerR A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane
Jølstra kraftverk, Jølster kommune, Sogn og Fjordane fylke R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane T Rådgivende Biologer AS 1807 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS
DetaljerRapport nr.: 1. Prosjekt - type : Geotekniske vurdering av grunnforhold
Prosjekt : 17103 Sorrisniva vurdering av grunnforhold Tittel: Rapport nr.: 1 Prosjekt - type : Geotekniske vurdering av grunnforhold Utarbeidet av: William Hagell.. Dato: 28 /07/201 7.. Humleveien 11 9514
DetaljerVEDK. REGULERINGSPLAN FOR HYTTER, BLESKESTAD, GNR/BNR. 67/3, SULDAL KOMMUNE - VURDERING AV SKREDFARE
Vaaland&Vaaland Kong Haraldsgate 46B, 4041 Hafrsjord Saksnr. 14045 26.04.2016 VEDK. REGULERINGSPLAN FOR HYTTER, BLESKESTAD, GNR/BNR. 67/3, SULDAL KOMMUNE - VURDERING AV SKREDFARE Bakgrunn har fått i oppdrag
DetaljerVassdrag, flom og skred i arealplaner
Vassdrag, flom og skred i arealplaner Eva Forsgren NVE Region nord Bodø 11-12 desember 2012 NVE er høringspart for arealplaner som berører: Flom- og erosjonsutsatte områder Skredutsatte områder (alle typer
DetaljerNOTAT. 1 Innledning. 2 Befaringsområdet SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Snøskred- og steinsprangkartlegging DOKUMENTKODE 416638-Rigberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Total Bygg AS OPPDRAGSLEDER Sverre Hagen KONTAKTPERSON Thor-Ove Nedrelid SAKSBEH
DetaljerKlar til utsendelse R. Ø. Slobodinski Øyvind Riste Atle Christophersen REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
NOTAT OPPDRAG Rv. 13 Lovraeidet - Rødsliane DOKUMENTKODE 217350-RIGberg-NOT-001 EMNE Skredfarevurdering, kollektivknutepunkt ved Lovraeidet TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen, Region vest OPPDRAGSLEDER
DetaljerGeologisk vurdering. Skredfare. Strand. Volda kommune. Side1 av 23. November 2013
Geologisk vurdering Skredfare Strand Volda kommune November 2013 Side1 av 23 Side 2 av 23 INNHOLD 1. Innledning. 4 2. Krav/metodikk... 6 3. Kartanalyse. 6 4. Massestabilitet 7 5. Berggrunn 10 6. Steinsprang
DetaljerSkredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no)
Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-2 Aktuelle tomter er 47/135, 47/134 og 47/73 (kart fra www.norgeskart.no) 217305-RIGberg-NOT-001_rev00 30. juni 2014 / Revisjon
DetaljerVEDLEGG 1 - SKREDTYPER OG SIKKERHETSKLASSER
VDLGG 1 - SKRDTYPR OG SIKKRHTSKLASSR Skredtyper i bratt terreng Fjellskred Fjellskred oppstår når unormalt store parti (>100 000 m 3 ) med berg raser ut. Å identifisere og analysere skredfaren fra slike
DetaljerNOTAT Djupvika Ingeniørgeologisk vurdering
NOTAT Djupvika Ingeniørgeologisk vurdering Notat nr.: 583641- Geo 02 rev 01 13.2.2013 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Tom Fredrik Aas Weto Eiendom Kopi til: Fra: Kine Wenberg Jacobsen Norge AS Djupvika.
DetaljerOmrådet er vurdert i forhold til krav i TEK10 sikkerhetsklasse S2, med en nominell årlig risiko for skred <1:1000.
NOTAT Oppdrag Søre Morken hyttefelt. Kunde Thøring utbyggingsselskap AS Notat nr. G-not-001 Dato 2015-09-25 Til Einar Thøring, Thøring utbyggingsselskap AS Fra Stein Heggstad Kontroll Stein Vegar Rødseth
DetaljerSKREDFAREVURDERING UTVIDA BYGGJEFELT VED SKIELVA, GRANVIN HERAD
SKREDFAREVURDERING UTVIDA BYGGJEFELT VED SKIELVA, GRANVIN HERAD COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon47 02694 www.cowi.no GRANVIN KOMMUNE SKREDFAREVURDERING UTVIDA BYGGJEFELT VED
DetaljerSKREDFAREVURDERING FOR NY SMÅBÅTHAMN, GRANVIN HERAD
SKREDFAREVURDERING FOR NY SMÅBÅTHAMN, GRANVIN HERAD COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no GRANVIN BÅTLAG SKREDFAREVURDERING FOR NY SMÅBÅTHAMN, GRANVIN HERAD RAPPORT
DetaljerUstabilt fjellparti over Lyngheim i Romsdalen
Ustabilt fjellparti over Lyngheim i Romsdalen Geofaglig statusrapport 22.10 2014 Fra: Åknes/Tafjord Beredskap Til: Rauma kommune, NVE, politiet og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Denne rapporten gir ein
DetaljerUTFORDRINGAR I BRATT TERRENG
UTFORDRINGAR I BRATT TERRENG Småkraftdagane 2019 - Molde Ole-Jakob Sande Arealplan SV/RV Utbygging i bratt terreng og NVE si rolle NVE si rolle i arealplanlegginga: NVE er nasjonalt sektormynde innanfor
DetaljerErfaringar med naturfare og overordna planlegging
Erfaringar med naturfare og overordna planlegging Fagsamling om arealplanlegging i flaum- og skredutsette område Skei, 28. og 29. januar 2014 Janne Midtbø Vågsøy kommune 13.02.2014 1 Kommuneplan Kartlegge
Detaljer