Dato: Utvalg: FRAD Avd.: FD. Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

Transkript

1 R E F E R E R E S F R A J O U R N A L Dato: Utvalg: FRAD Avd.: FD Reg.nr. Regdato Avd/Sek/Sbh Emnekode Navn Innhold 13/ FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

2 Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL Referatsaker VEDTAK /13 13/8563 Høring - Landsplan for regional transportinfrastruktur i Värmland /13 12/12551 Høring - EUs forslag til nye retningslinjer for regionale flyplasser /13 13/8823 Trysil kommune - Kommuneplanens arealdel gangs høring /13 13/10402 Høring - Osloregonens Europakontor (ORE) - forslag til vedtektsendringer og endringer i beslutningsstruktur /13 12/1546 Finansiering av etablereropplæringa i Hedmark /13 12/6310 Søknad om støtte til utvikling av Hedmarks reiselivspresentasjon på VisitNorway og i Tellus database /13 13/1190 Stiftelsen Disen Kulturveksttun - leietakere /13 13/10005 Funksjonshemmedes organisasjoner - fordeling tilskudd

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte /13 13/10007 Videreføring av tilskudd - Bygda Dansar - Lek Østa /13 13/9965 Klage på avslag generelle kulturmidler høst Oliv Kultur - kultur for barnehager - delprosjekt KKI /13 13/9987 Klage på avslag fra generelle kulturmidler høst KKI Kortreist Kultur Innlandet på Åker Gård 3419

5 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte R E F E R E R E S F R A J O U R N A L Dato: Utvalg: FRAD Avd.: FD Reg.nr. Regdato Avd/Sek/Sbh Emnekode Navn Innhold 13/ FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

6 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Rune Hoff SAK 202/13 Høring - Landsplan for regional transportinfrastruktur i Värmland Saksnr.: Utvalg Møtedato 202/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet i Hedmark viser til brev fra Region Värmland sendt 20. Juni 2013: Remiss Länsplan for regional transportinfrastruktur i Värmland Høringsfrist er satt til 13. September Jernbane: Kongsvingerbanen, som går fra Lillestrøm via Kongsvinger til riksgrensen, er en viktig bane med tanke på gods- og persontrafikk mellom Norge og Sverige. Kongsvingerbanen har de siste årene gjennomgått fornyingstiltak, slik at den gjennomgående infrastrukturen holder et bra nivå. I tillegg til drift, vedlikehold og fornyelse, vil det bli vurdert kapasitetsøkende tiltak for godstrafikk på strekningen i Nasjonal Transportplan (NTP) Samme NTP gir også jernbaneverket i oppdrag å utrede konsekvensene av å elektrifisere de gjenværende strekningene med dieseldrevne tog, blant annet Rørosbanen og Solørbanen. En elektrifisering og modernisering av disse strekningene vil føre til en kapasitetsutvidelse i persontrafikken, så vel som godstrafikken på bane. En utvidet kapasitet for tømmertransporten er viktig for skog- og tømmernæringen i Hedmark. Värmlandstrafik har tatt initiativ til kontakt med Hedmark fylkeskommune om fremtidig jernbaneinfrastruktur, og dette arbeidet vil bli fulgt opp i løpet av høsten. Veg: RV 2 på norsk side og RV 61 på svensk side er den grenseovergang som har nest mest trafikk av grenseovergangene, med en ÅDT på litt i overkant av 7000, hvorav ca 8 % er tunge kjøretøy. E16 er ved grensen forventet å ha en ÅDT på mellom 2500 og 3500 i I tillegg så er Fylkesveg 26 / Riksväg 62 en viktig trafikkåre med tanke på turisttrafikk til og fra Sälen- og Trysilområdet. Trafikksikkerhet er et viktig satsningsområde både i Hedmark og i hele Norge som sådan. En god dialog med Region Värmland vil, etter Fylkesrådets oppfatning, bidra til å strekke seg mot de målene som er satt for det trafikksikkerhetsmessige arbeidet.

7 Sak 203/13 Gods: En elektrifisering av Solør- og Rørosbanen vil gjøre det mulig å transportere gods direkte fra Midtog Nord-Norge til Sverige og omvendt, uten at man trenger å frakte det via Oslo. Det er en målsetting både i NTP og i Regional samferdselsplan å få større deler av godstransporten fra veg til bane. Med forventet befolkningsvekst og økt belastning på samferdselsnettet i Stor-Oslo og hele indre Skandinavia, er det viktig å finne løsninger for godsknutepunkt og terminaler som kan avlaste Oslo-regionen og som samtidig oppleves hensiktsmessig Fylkesrådet i Hedmark ser store fordeler i å ha en dialog med Region Värmland vedrørende samferdsel og infrastruktur. De grenseoverskridende transporttilbudene er viktige tilbud på begge sider av grensen og en videreutvikling av disse, både med tanke på gods og persontrafikk er viktig for å møte den forventede befolkningsvekst og det forventede press på eksisterende infrastruktur i sentrale byområder. En dialog de to aktørene imellom vil sikre at dette tilbudet blir ivaretatt og utviklet på en best mulig måte. For øvrig har Hedmark fylkeskommune ingen konkrete tilbakemeldinger på planen. Utrykte vedlegg: - Länsplan for regional transportifrastruktur i Värmland , remissutgåva. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

8 Sak 203/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Høring - Landsplan for regional transportinfrastruktur i Värmland Fylkesrådet i Hedmark ser klare fordeler med å ha en dialog til tilgrensende län når det gjelder transport og infrastruktur. Hovedmålene for transportpolitikken i Norge og Sverige er sammenfallende og det er også de regionale målene til hhv Region Värmland og Hedmark fylke. De grenseoverskridende transporttilbudene, både med tanke på gods og persontrafikk er viktige både på norsk og svensk side, og en dialog de to aktørene imellom vil sikre at dette tilbudet blir ivaretatt og utviklet på en best mulig måte Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

9 Sak 203/13 S A K S U T R E D N I N G: Høring - Landsplan for regional transportinfrastruktur i Värmland Innledning Den svenske regjeringen har gitt alle län oppdraget å i løpet av 2013 å utarbeide et forslag til trafikkslagsovergripende länsplaner for regional transportinfrastruktur for perioden Dette forslaget er sendt på høring, høringsfrist er satt til 13. september Utredning Värmland har på mange måter en sentral plassering i Sverige og i Norden, beliggende mellom storbyregionene Stockholm, Gøteborg og Oslo. Regionen er i så måte sentral i forhold til både persontrafikk og godstransport mellom de tre storbyregionene. Det overgripende mål for svensk transportpolitikk er å sikre et samfunnsøkonomisk effektivt og bærekraftig transporttilbud for innbyggere og næringsliv i hele landet. Under det overgripende målet er det identifisert funksjonsmål og hensynsmål. Funksjonsmålet handler om å skape tilgjengelighet for reiser og transporter. Transportsystemets utforming, funksjon og benyttelse skal bidra til å gi alle en grunnleggende tilgjengelighet med god kvalitet og funksjon, samt å bidra til utvikling i hele landet. Samtidig skal transportsystemet være likestilt og dekke kvinners transportbehov likeverdig som menn. Hensynsmålet handler om sikkerhet, miljø og helse. Disse er viktige aspekter som et godt transportsystem må ta hensyn til. Transportsystemenes utforming, funksjon og benyttelse skal tilpasses slik at ingen skal bli drept eller alvorlig skadet. De skal også bidra til at miljømål oppnås og til bedret folkehelse. I tillegg har også Värmland regionale mål for utforming av transportpolitikken. Värmlandsstrategien er nå ute på høring og denne strategien skal være veiledende for Värmlands utviklingsarbeid. Et av hovedmålene i Värmlandsstrategien er «Bedre kommunikasjoner». Med bedre kommunikasjoner menes i denne strategien at det skal være lett å ta seg til, fra og innad i Värmland. At man har gode pendlingsmuligheter, raske og enkle transporter og god bredbåndstillgang. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet i Hedmark ser klare fordeler med å ha en dialog til tilgrensende län når det gjelder transport og infrastruktur. Hovedmålene for transportpolitikken i Norge og Sverige er sammenfallende og det er også de regionale målene til hhv Region Värmland og Hedmark fylke. De grenseoverskridende transporttilbudene, både med tanke på gods og persontrafikk er viktige både på norsk og svensk side, og en dialog de to aktørene imellom vil sikre at dette tilbudet blir ivaretatt og utviklet på en best mulig måte.

10 Sak 203/13 Saknr. 12/ Saksbehandler: Rune Hoff SAK 203/13 Høring - EUs forslag til nye retningslinjer for regionale flyplasser Saksnr.: Utvalg Møtedato 203/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet i Hedmark viser til EUs forslag til nye retningslinjer for offentlig støtte til regionale flyplasser. Høringsfrist på EUs nye retningslinjer er satt til 25. September Hedmark fylkeskommune anser offentlig støtte til regionale flyplasser for å være et viktig bidrag for at disse kan utføre sitt virke. Mange regionale flyplasser i Norge spiller en viktig rolle, spesielt i områder med mindre bosetting, og et bortfall av offentlig støtte til regionale flyplasser kan føre til at disse må begrense sitt tilbud, eller i verste fall legge ned driften. Hedmark fylkeskommune slutter opp om høringsuttalelse fra arbeidsgruppen nedsatt av Assembly of European Regions. The County Council in Hedmark refers to the European Commission new guidelines on State aid to airports and airlines. The public consultation on these guidelines will close on September 25 th. Hedmark County considers State aid to regional airports as an important contribution for regional airports. Such airports are important, strategic public infrastructure in Norway, especially those in peripheral and scarcely populated regions. The proposed new guidelines on State aid could condemn small regional airports to limit their development or, as a worst case-scenario, to close down. Hedmark County supports the reply given by the Assembly of European Regions regarding this given public consultation. Trykte vedlegg: - Utkast til nye retningslinjer - Presentasjon av saksbehandler Michael Karl Pieber, datert 5. Februar Pressemelding fra AER, datert 3. Juli 2013

11 Sak 203/13 - Invitasjon til frokostmøte i Brussel, 18. September Informasjon om AERs arbeidsgruppemøte i Charleroi 18. September 2013 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

12 Sak 203/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Høring - EUs forslag til nye retningslinjer for regionale flyplasser Fylkesrådet i Hedmark anser offentlig støtte til regionale flyplasser for å være et viktig bidrag for at disse kan utføre sitt virke. For mange regioner i Norge er de regionale flyplassene en del av den viktigste strategiske infrastruktur for regionen. De binder i mange tilfeller regionene sammen med hverandre, men også med større regioner, både i Norge og i resten av Europa. For områder med mindre bosetting vil bortfall av offentlig støtte til regionale flyplasser føre til at disse flyplassene må begrense sitt tilbud, eller i verste fall legge ned driften. Fylkesrådet anser at Hedmark fylkeskommune bør slutte seg til den høringsuttalelse som arbeidsgruppen nedsatt av Assembly of European Regions leverer. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

13 Sak 203/13 S A K S U T R E D N I N G: Høring - EUs forslag til nye retningslinjer for regionale flyplasser Innledning Flyplasser i EU eies og drives først og fremst av offentlige aktører, men tendensen er at private selskap blir mer involvert. Det siste tiåret har nye markeder blitt skapt gjennom delvis privatisering av enkelte flyplasser og dette kan føre til en konkurransevridning som påvirker handelen mellom medlemslandene på en måte som strider mot EU s interesse. Kontrollen av statlig støtte innenfor flyplass- og luftfartssektoren bør fremme en sunn bruk av offentlige midler for en tilvekstorientert politikk, samtidig som den forhindrer konkurransevridninger som undergraver like forutsetninger, spesielt gjennom å forhindre fremveksten av ulønnsomme flyplasser og en overkapasitet flyplassmessig. Like forutsetninger for alle EU s flyselskap og flyplasser er avgjørende for å oppnå disse mål. Samtidig kan regionale flyplasser være viktige både for den lokale utviklingen av og tilgjengeligheten til og fra visse regioner. EU-kommisjonen noterer spesielt at visse flyplasser spiller en viktig rolle for den regionale tilgjengeligheten for isolerte områder og randområder i EU. Assembly of European Regions har nedsatt en arbeidsgruppe som jobber for at offentlig støtte til regionale flyplasser ikke skal innskrenkes i den grad EUs nye retningslinjer foreslår. Utredning Støtte til flyplasser Investeringsstøtte til flyplasser Slik støtte anses å være forenelig med det indre markedet hvis følgende vilkår er oppfylt: Den offentlige støtten skal bidra til et avgrenset mål av felles interesse og markedet ikke selv lykkes i å oppnå dette målet. Offentlig støtte er et passende politisk instrument Den offentlige støtten gir en stimulerende effekt Det høyeste tillatte beløpet av statlig støtte uttrykkes som en prosentandel av stønadsberettigede kostnader (høyeste tillatte stønadsnivå) Den offentlige støtten er proporsjonal og begrenset til det minste nødvendige og høyeste tillatte støttenivåer Flyplassen, inklusive nyinvesteringer som får støtte skal være åpen for alle potensielle brukere og får ikke være begrenset til en spesiell gruppe. Behovet av offentlig finansiering av ny infrastruktur eller til vedlikehold av slik oppstår pga. høye faste kostnader. Disse kostnadene varierer etter flyplassens størrelse, men man antar at mellom 70 og 90 % av flyplassens kostnader er faste kostnader. Under rådende markedsforhold anser EUkommisjonen at følgende kategorier av flyplasser med økonomisk kapasitet kan identifiseres. 1. Flyplasser med et volum på inntil passasjerer pr. år har ofte liten mulighet til å dekke sine kapital- og driftskostnader selv.

14 Sak 203/13 2. Flyplasser med et volum på mellom og 1 million passasjerer pr. år kan vanligvis ikke dekke sine kapitalkostnader, men bør til en viss grad kunne dekke sine driftskostnader. 3. Flyplasser med et volum på mellom 1 og 3 millioner passasjerer pr. år bør i gjennomsnitt kunne dekke mesteparten av driftskostnader og til en viss del sine kapitalkostnader. 4. Flyplasser med et volum på mellom 3 og 5 millioner passasjerer pr. år bør i prinsippet kunne dekke alle sine kostnader, men kan i visse tilfeller behøve offentlig støtte for å dekke en del av sine finanskostnader. 5. Flyplasser med et volum på mer enn 5 millioner passasjerer pr. år er vanligvis lønnsomme og i stand til å takle alle sine kostnader. Tabell 1: Høyeste tillatte stønadsnivå etter flyplassens størrelse, målt i antall passasjerer pr. år. Flyplassens størrelse, basert på gjennomsnittlig Høyeste tillatte investeringsstøtte passasjervolum. >5 Millioner 0 % Mellom 3 og 5 millioner Opptil 25 % (kun forskuttering med tilbakebetalingsplikt) Mellom 1 og 3 millioner Opptil 50 % <1 Million Opptil 75 % Driftsstøtte til flyplasser Driftsstøtte til flyplasser, bevilget som en engangsstønad eller innenfor rammen av en stønadsordning anses å være forenelig med det indre marked hvis følgende vilkår er oppfylt: Flyplassens størrelse ikke overstiger 3 millioner passasjerer pr. år. Støtten gir en stimulerende effekt. Støtten er begrenset til den minste nødvendige. Flyplassen er åpen for alle potensielle brukere. Støtten er beregnet til en overgangsperiode på høyst 10 år. Senest 10 år etter at overgangsperiodens start, skal samtlige flyplasser oppnådd full driftskostnadsdekning og etter dette er det ikke anledning til å gi mer driftsstøtte, med unntak for driftsstøtte som bevilges i henhold til de allmenne reglene for statlig støtte. Støttegrunnlag for grad av driftsstøtte defineres til den gjennomsnittlige graden av støtte i de tre år forut for overgangsperiodens start (dvs ). Flyplassen skal succsesivt øke sin egen dekningsgrad av driftskostnader med minst 10 prosent pr. år i gjennomsnitt til driftskostnadene dekkes fullt ut. Hvis en flyplass eksempelvis dekker 60 % av sine driftskostnader ved overgangsperiodens start, skal egen dekningsgrad øke med minst 10 prosentenheter pr. år i en periode på 4 år. Etter denne perioden vil ikke flyplassen kunne motta mer driftsstøtte.

15 Sak 203/13 Startstøtte til flyselskap Offentlig finansiering til flyselskap for å starte en ny rute eller en ny rutetabell med høyere frekvens som medfører at en region får større tilgjengelighet kommer til å anses som forenelig med det indre marked hvis følgende vilkår er oppfylt: Støtten gis til ruter som forbinder en flyplass med et årlig volum på mindre enn 3 millioner passasjerer med en annen flyplass innen Europa. Dette vilkåret gjelder ikke for ruter som avgår fra ytterste randområder til grensende land. Støtte til ruter mellom flyplasser med et årlig volum på mer enn 3 millioner passasjerer kan kun vurderes om en av flyplassene er i ytterste randområde, på en øy eller lignende. Når en forbindelse som kommer til å drives av den nye ruten allerede ivaretas av høyhastighetstog eller av en annen flyplass innenfor en radius av 100 km og på samme vilkår, skal en slik rute ikke være berettiget til støtte. Lønnsomhet på lang sikt: Med utgangspunkt i en forretningsplan bør en ny rute som får støtte bli lønnsom for flyselskapet uten offentlig støtte innen høyst 24 måneder. Støtten kan dekke 50 % av kostnadene for å starte en ny rute eller ny rutetabell med mer frekvente flyvninger under en periode av høyst 24 måneder. De støtteberettigede kostnadene består av kostnadene til å starte en ny rute eller en ny rutetabell med mer frekvente flyvninger. At tildelingen ikke er diskriminerende. Et offentlig organ som planlegger å gi startstøtte til et flyselskap for en ny rute, uansett om det gis via en flyplass eller ikke, må offentliggjøre sine planer i god tid og med tilstrekkelig publisitet, slik at alle interesserte flyselskap får mulighet til å tilby sine tjenester. Kumulering: Startstøtte kan ikke kombineres med andre typer støtte for drift av en rute, herunder støtte som utbetales i en annen stat. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet i Hedmark anser offentlig støtte til regionale flyplasser for å være et viktig bidrag for at disse kan utføre sitt virke. For mange regioner i Norge er de regionale flyplassene en del av den viktigste strategiske infrastruktur for regionen. De binder i mange tilfeller regionene sammen med hverandre, men også med større regioner, både i Norge og i resten av Europa. For områder med mindre bosetting vil bortfall av offentlig støtte til regionale flyplasser føre til at disse flyplassene må begrense sitt tilbud, eller i verste fall legge ned driften. Fylkesrådet anser at Hedmark fylkeskommune bør slutte seg til den høringsuttalelse som arbeidsgruppen nedsatt av Assembly of European Regions leverer.

16 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Elisabeth Enger SAK 204/13 Trysil kommune - Kommuneplanens arealdel gangs høring Saksnr.: Utvalg Møtedato 204/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: -Fylkesrådet viser til tidligere behandling og uttalelse ved 1. gangs høring av kommuneplanens arealdel den , sak 218/11. Det ble da fremmet innsigelse til følgende 2 punkter: 1) At områdene for fritidsbebyggelse langs Osensjøen er trukket helt ned til strandlinjen. 2) At kommuneplanen har manglene entydighet i plankart og bestemmelser. Ved 2. gangs høring er pkt. 1 etterkommet. Fylkesrådet slutter seg til de justeringer som er gjort slik at grensen ned til Osensjøen er 50 m. Fylkesrådet frafaller dermed innsigelsen pkt.1. Fylkesrådet forutsetter at entydigheten mellom kart og bestemmelser blir rettet opp før endelig vedtak om planen. Fylkesrådet frafaller dermed innsigelsen pkt.2. -Fylkesrådet mener at det ikke er grunnlag for å benytte iskjøringsbane om vinteren på Tørbergsjøen før saken er tilstrekkelig utredet. Dersom støyen viser seg å overstige anbefalte maksimumsgrenser, bør prosjektet skrinlegges, jfr. kommuneplanbestemmelse pkt. 2.2 m). Det forutsettes at iskjøringsbanen kommer inn under planbestemmelsens pkt. 1 om plankrav. -Fylkesrådet ser at undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 nå er tatt inn i planens bestemmelser.

17 Sak 204/13 Trykte vedlegg: 1) Høringsbrev fra Trysil kommune datert (16 s.) Utrykte vedlegg: Forslag til kommuneplanens arealdel for Trysil med: - Planbeskrivelse - Bestemmelser og retningslinjer - Plankart Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

18 Sak 204/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Trysil kommune - Kommuneplanens arealdel gangs høring Trysil kommune har oversendt revidert forslag til Kommuneplanens arealdel på høring ved brev datert med høringsfrist Planen ble 1. gang sendt på høring august Det var da innsigelser fra vegvesenet, fylkesmannen og fylkeskommunen. Ved Fylkesrådets tidligere behandling av kommuneplanens arealdel den , sak 218/11, ble det fremmet innsigelse til 2 forhold: 1) At områdene for fritidsbebyggelse langs Osensjøen er trukket helt ned til strandlinjen 2) At kommuneplanen har manglene entydighet i plankart og bestemmelser Ved 2. gangs høring er pkt. 1 etterkommet. Fylkesrådet slutter seg til de justeringer som er gjort slik at grensen ned til Osensjøen er 50 m. Fylkesrådet frafaller dermed innsigelsen pkt.1. Fylkesrådet forutsetter at entydigheten mellom kart og bestemmelser blir rettet opp før endelig vedtak om planen. Fylkesrådet frafaller dermed innsigelsen pkt.2. Videre er plandokumentene endret i henhold til formannskapets vedtak den Følgende to nye bygge- og aktivitetsområder er vedtatt tatt inn i planen og omtalt nedenfor: a) Et nytt boligområde ved Bergevegen. Betinget av mulig adkomstveg fra sør. Fylkesrådet har ingen vesentlige planfaglige merknader til at boligområde ved Bergevegen tas inn i planforslaget. b) Iskjøringsbane på Tørbergsjøen. Fylkesrådet mener at det ikke er grunnlag for å anlegge iskjøringsbane om vinteren på Tørbergsjøen før saken er tilstrekkelig utredet. Dersom en, ved nærmere utredning, finner at støyen vil overstige anbefalte maksimumsgrenser, bør prosjektet skrinlegges jfr. planbestemmelse pkt. 2.2 m). Videre forutsettes at iskjøringsbanen kommer inn under planbestemmelsens pkt. 1 om plankrav. Ved første gangs høring i 2011 bemerket fylkesrådet at undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 ikke var tatt inn i plandokumentene når det gjelder nye utbyggingsområder. Denne bestemmelsen er nå tatt inn i planen. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

19 Sak 204/13 S A K S U T R E D N I N G: Trysil kommune - Kommuneplanens arealdel gangs høring Innledning Trysil kommune har oversendt revidert forslag til Kommuneplanens arealdel på høring ved brev datert med høringsfrist Planen ble 1. gang sendt på høring november Det var da innsigelser fra vegvesenet, fylkesmannen og fylkeskommunen. Vegvesenet har trukket sine innsigelser. Fylkesmannens innsigelser er formelt ikke frafalt. Forøvrig er plandokumentene rettet opp i henhold til formannskapets vedtak den Fylkeskommunen uttalte seg ved 1. gangs høring sammen med fylkesmannen via Enhetsrådet, og gjennom påfølgende behandling i fylkesrådet. Denne gangen sendes høringsuttalelser hver for seg fra fylkesmannen og fylkeskommunen. Nedenfor kommenteres innsigelsene ved 1. gangs høring. Deretter kommenteres et par bygge- og aktivitetsområder som er lagt inn i planen etter 1. gangs høring. Utredning / Drøfting Tidligere innsigelser Ved Fylkesrådets behandling ble det fremmet innsigelse til 2 forhold: 1) At områdene for fritidsbebyggelse langs Osensjøen er trukket helt ned til strandlinjen. 2) At kommuneplanen har manglene entydighet i plankart og bestemmelser. Fylkesrådet slutter seg til de justeringer som er gjort slik at grensen ned til vannet i Osensjøen er 50 meter. Manglende entydighet i plankartet og bestemmelsene forutsettes at blir rettet opp før endelig vedtak om kommuneplanen. Disse to forholdene blir dermed imøtekommet slik at innsigelsene kan trekkes. Nye innspill som er tatt inn i høringsforslaget etter 1. gangs høring I høringsperioden kom det inn en del innspill. Noen av disse, som passer inn i det vedtatte planprogrammet, er vurdert og tatt inn i nytt planforslag. I henhold til formannskapets vedtak den pkt. 8 er et boligområde ved Bergevegen lagt inn i planforslaget. Det er laget en enkel konsekvensutredning for feltet som konkluderer med at området er betinget av mulig adkomstveg fra sør. Det må videre opprettes en ny trykksone da området ligger over eksisterende høydebasseng. For øvrig har området en gunstig beliggenhet i forhold til sentrumsfunksjoner og servicetilbud i Innbygda. Fylkesrådet har ingen vesentlige planfaglige merknader til at området tas inn i planforslaget som nytt boligområde.

20 Sak 204/13 Det er videre tatt inn et forslag om at Tørbergsjøen skal benyttes som iskjøringsbane om vinteren. Dette tiltaket er ikke tilstrekkelig utredet. Avklaring av støy og eventuell fare for annen forurensing er viktige momenter. Videre er det stor usikkerhet knyttet til selve aktiviteten og arealbehov på land og på sjøen. Tiltaket bør derfor utredes slik at det gis tilstrekkelig grunnlag for nærmere vurdering av konsekvenser. Dersom en, ved nærmere utredning, finner at støyen vil overstige anbefalte maksimumsgrenser, bør prosjektet skrinlegges, jfr. planbestemmelse pkt. 2.2 m). Videre forutsettes at iskjøringsbanen kommer inn under planbestemmelsens pkt. 1 om plankrav. Annet Grønnstrukturplanen med tilhørende kart gir retningslinjer for planarbeid og byggesaker i kommunen. Kommunen opplyser at Grønnstrukturplanen skal rettes opp i henhold til nytt planforslag før planen vedtas av kommunestyret. Til plankartet bemerkes at tegnforklaringen mangler betegnelse for de ulike områdekategoriene. Dette bør tilføyes før endelig vedtak om planen. Kulturminner Ved første gangs høring i 2011 bemerket fylkesrådet at undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 ikke var tatt inn i plandokumentene når det gjelder nye utbyggingsområder. Fylkesrådet ser at undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 nå er tatt inn i planens bestemmelser.

21 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Ole Jørn Alfstad SAK 205/13 Høring - Osloregonens Europakontor (ORE) - forslag til vedtektsendringer og endringer i beslutningsstruktur Saksnr.: Utvalg Møtedato 205/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet slutter seg til Lovutvalgets innstilling angående ny formell beslutningsstruktur i foreningen Osloregiones Europakontor (ORE), forutsatt følgende tilføyelser og endringer: 1. Fylkesrådets utgangspunkt er at Osloregiones Europakontor(ORE) er ett av flere redskap for å nå målsettingene i Hedmark fylkeskommunes egen internasjonale strategi. 2. Fylkesrådet mener det er viktig med en god balanse mellom eierne. Styresammensetningen av tre fylkeskommuner, tre kommuner og en høyskole, hvor Oslo kommune forutsettes å gå av kommunekvoten, sikrer en slik balanse. 3. Tidligere har fylkene oppnevnt sine medlemmer til styret. Det bør nå oppnevnes en valgkomite som gjenspeiler medlemmene. Dette bør komme frem i vedtektene. 4. Fylkesrådet legger til grunn at fylkeskommunenes spesialkompetanse på EU/EØS og regionalt samarbeid i Europa, er Osloregionens Europakontors daglige administrative kontaktpunkt for koordinering av arbeidet vis a vis fylkeskommunene. Fylkesrådet ønsker å videreføre koordineringsgruppen og at denne knyttes direkte til Osloregionens Europakontor sitt sekretariat. 5. Faglige tematiske arbeidsgrupper kan opprettes hvis det er hensiktsmessig i operasjonaliseringen av OREs strategi. Gruppene kan opprettes på ad hoc- basis og sammensettes slik det er hensiktsmessig til enhver tid (faglig, politisk, administrativt).

22 Sak 205/13 Trykte vedlegg: - Sak 6 Gjennomgang av Vedtektsendringer ved lovutvalget Årsmøtet i Osloregionens Europakontor Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

23 Sak 205/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Høring - Osloregonens Europakontor (ORE) - forslag til vedtektsendringer og endringer i beslutningsstruktur 1. Forslag fra utvalget knyttet til gjennomgang av OREs nåværende beslutningsstruktur, herunder styresammensetning, og utvalgets forslag til profesjonalisering. Utvidelsen av OREs medlemsmasse har ført til at styret har vokst. Spørsmålet angående styrets sammensetning, og da spesielt størrelse, har jevnlig vært oppe til diskusjon de siste årene. Lovforslagets innstilling til et mindre og effektivt styre på syv personer synes derfor å være hensiktsmessig i forhold til å kunne fatte beslutninger på en effektiv måte, samtidig som det ivaretar en god representativitet for medlemmene. Det er imidlertid viktig med en god balanse mellom eierne, og fylkeskommunene bør ha god representasjon i styret. Det er foreslått en styresammensetning som består av tre fylkeskommuner, tre kommuner og en høyskole. Her bør Oslo kommune som er både fylke og kommune gå av kommunekvoten. Dette vil bidra til en god balanse mellom eierne. I og med at få medlemmer blir representert i styret er forslaget om å opprette et representantskap som foreningens øverste myndighet mellom årsmøtene hensiktsmessig, utfra ønsket om bred involvering av medlemsmassen. Representantskapet skal behandle saker av strategisk karakter, samt andre saker som styret velger å fremlegge til beslutning i hele medlemsmassen. Organet møtes 2 ganger i året. Vi forutsetter at eierne selv oppnevner sine representanter til representantskapet i og med at dette ikke er nevnt i saksutredningen til ORE. 2. Forslag fra utvalget knyttet til ansvarsdeling mellom strye, OREs administrasjon og koordineringsgruppen Ansvarsdeling mellom styret, OREs administrasjon og koordineringsgruppe har etter vår oppfatning fungert godt siden opprettelsen i Lovutvalget foreslår en nedleggelse av den administrative koordineringsgruppen. De ønsker i stedet å involvere administrativt ansatte gjennom det nye representantskapet, samt faglige arbeidsgrupper som foreslås opprettet etter behov. Etter vår oppfatning tar dette forslaget lite hensyn til fylkeskommunens interne struktur på det internasjonale arbeidet, ressurser og kompetanse på feltet. Vi ønsker en struktur hvor ORE knyttes tett opp til den spesialkompetanse som finnes på EU/EØS og regionalt samarbeid i Europa i vår internasjonale enhet. Dette er etter fylkesrådets oppfatning en forutsetning for at vi som medlem på en koordinert måte kan benytte ORE som et viktig virkemiddel i gjennomføringen av vår internasjonale strategi. Fylkesrådet finner det derfor fornuftig å videreføre ordningen med en administrativ koordineringsgruppe som i kraft av sin kompetanse og kjennskap til egen organisasjon kan være en viktig støttespiller og samarbeidspartner for OREs direktør.

24 Sak 205/13 Fylkesrådet mener at opprettelse av arbeidsgrupper kan være hensiktsmessig i operasjonaliseringen av OREs strategi. Gruppene bør opprettes på ad hoc-basis og sammensettes slik det er hensiktsmessig (faglig, politisk, administrativt). Hedmark fylkeskommunens engasjement vil til enhver tid være basert på hvordan fylkeskommunen vil bruke ORE strategisk, som et redskap for å oppfylle egen internasjonale strategi. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

25 Sak 205/13 SAKSUTREDNING: Høring - Osloregionens Europakontor (ORE) - forslag til vedtektsendringer og endringer i beslutningsstruktur Beslutningsmodellen i Osloregionens Europakontor har vært den samme siden opprettelsen av foreningen i Etter hvert som medlemsmassen har økt har styret blitt uhensiktsmessig stort til å fungere på en effektiv måte. Antall medlemmer i foreningen er nå 22 og styret har 12 representanter. I styremøtet 25. februar 2013 ble det derfor besluttet å oppnevne et lovutvalg bestående av Stian Berger Røsland (Oslo), Nils-Aage Jegstad (Akershus), Nils.A.Røhne (Stange) og Kristin Ormen Johnsen (Høgskolen i Buskerud). Hensikten med utvalget var; 1. Gjennomgå OREs nåværende beslutningsstruktur, herunder styresammensetning, og komme med forslag til profesjonalisering. 2. Se på ansvarsdeling mellom styret, OREs administrasjon og koordineringsgruppen. 3. Fremme forslag til endringer av vedtektene. Utvalgets innstilling ble lagt frem til behandling på OREs årsmøte i Brüssel 3. juni d.å. Saken ble vedtatt utsatt hovedsakelig på grunn av ønske om tid til forankring hos eierne. Høringsfristen er satt til 19. september d.å. Nåværende styre i foreningen vil behandle høringssvarene på et møte 3. oktober Forslag fra Lovutvalget Teksten er i sin helhet hentet fra ORE sin styresak, og fra utsendt presiseringsnotat. Forslag ny struktur: OREs Lovutvalg har foreslått endringer i foreningens beslutningsstruktur basert på tre forutsetninger; 1. Behovet for bred medlemsforankring Det er et sterkt ønske om å involvere alle medlemmer bredt i OREs virksomhet. Opprettelse av et representantskap vil gi alle medlemmer, politiske valgte og administrativt tilsatte, aksess i et forum som skal diskutere viktige saker for foreningen. Disse møtene skal avholdes minimum to ganger i året og komme i tillegg til årsmøtet. Lovutvalget foreslår også opprettelse av arbeidsgrupper innen OREs prioriterte områder som vil involvere administrativt ansatte hos OREs medlemmer.

26 Sak 205/13 2. Behovet for ryddige beslutningsstrukturer Alle organisasjoner bør tilstrebe ryddighet i beslutningsprosessene. Det er grunnleggende at de som tar beslutningene må kunne stilles til ansvar for de beslutningene de tar. Dagens organisasjonsmodell har svakheter da den har både et politisk besluttende styre og en rådgivende administrativ koordineringsgruppe som behandler mange av de samme sakene. I tillegg kommer OREs egen administrasjon. Det eksisterer ikke formelle retningslinjer eller mandat for den administrative koordineringsgruppen. 3. Ønske om økt produktivitet ORE er en liten forening med fem ansatte. Foreningen bruker i dag for mye tid på overordnet ledelse av foreningen. Årsmøtet har vedtatt en ny strategi for ORE (se vedlegg). Strategien viser vei for satsing de fire neste år og det er innen denne strategiens områder resultater skal leveres og administrasjonen må settes i stand til dette. Involvering av administrativt ansatte hos OREs medlemmer Lovutvalget foreslår endringer i beslutningsmodellen for ORE som innebærer at den administrative koordineringsgruppen ikke lenger vil eksistere, men at man inkluderer og involverer de administrativt ansatte på andre måter. Koordineringsgruppen hadde per representanter. Lovutvalget foreslår en modell hvor man oppretter et mindre og mer funksjonelt styre. Man foreslår videre at det avholdes representantskapsmøter to ganger i året hvor både politikere og administrativt ansatte møter. I tillegg foreslår man at det opprettes arbeidsgrupper innen OREs prioriterte tema slik de er fastsatt i strategien. Dette er samstemt med hvordan OREs egen administrasjon er organisert og vil gi god faglig flyt og logikk i måten man organiserer informasjonsflyt mellom administrasjon og ledelse. Administrativt ansatte hos våre medlemmer vil følgelig være involvert i hele beslutningskjeden; Styremøter: Her vil administrativt ansatte være involvert i å forberede sine styrerepresentanter i forkant av møtene. Representantskapsmøter: Hvert medlem har en stemme gitt avstemming, men flere gis møterett. Medlemmene vil selv sette sammen sine delegasjoner og bestemmer hvilke politikere og administrativt ansatte som skal møte på hvilket nivå. Arbeidsgrupper: Medlemmene bestemmer hvilke og hvor mange arbeidsgrupper man ønsker deltakelse i. Administrativt ansatte vil utgjøre tyngdepunktet i gruppene. Tanken med arbeidsgruppene er at dette vil gi viktig faglig input, samtidig som det gir relevant nettverk medlemmene i mellom. Hvis det i tillegg til dette som er foreslått skulle være behov for mer informasjon kan det avholdes halvårlige informasjonsmøter for de administrativt ansatte. Det er utstrakt kontakt mellom OREs administrasjon og enkeltmedlemmers administrativt ansatte knyttet til kunnskaps- og informasjonsutveksling, samt utvikling av prosjektvirksomhet. Dette fortsetter som før.

27 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad SAK 206/13 Finansiering av etablereropplæringa i Hedmark 2013 Saksnr.: Utvalg Møtedato 206/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger Hedmark fylkeskommune ved fylkesdirektøren et tilskudd stort kr ,- til finansiering av etablereropplæring, markedsføring/rekruttering og nettverksarbeid i Hedmark i Tilskuddet belastes budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste Tilskuddet er i samsvar med Samarbeidsprogram for Hedmark (13), kap. 5.1 Verdiskaping. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Tilskuddet utgjør 98,1 % av prosjektets stipulerte kostnader. Utrykte vedlegg: - FR-sak 135/10 Etablereropplæring i Hedmark fra Avtale mellom Hedmark fylkeskommune og VINN om levering av etablereropplæring i Hedmark - FR-sak 155/12 Finansiering av etablereropplæring i Hedmark Statistikk fra SSB, overlevelsesrate for bedrifter (tall fra 2010) Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

28 Sak 206/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Finansiering av etablereropplæringa i Hedmark 2013 Under programområdet Verdiskaping i Samarbeidsprogram for Hedmark (13) er et av de vedtatte områda for prosjektsamarbeid Styrking av kompetanse og nettverk for eksisterende og potensielle etablerere som grunnlag for lønnsomme etableringer. Etablereropplæringa følger opp dette, og har stått som et eget prosjekt i de rullerte, årlige samarbeidsprogramma. Måla for etablereropplæringa er å øke antall nyetableringer og gi etablererne bedre kompetanse og nettverk. Nye arbeidsplasser er en forutsetning for befolkningsvekst i Hedmark, og dermed for at målet om innbyggere skal kunne nås. Fylkesrådet ser det som viktig fortsatt å tilby etablererne et bredt tilbud av kurs for å heve sin kompetanse, og går inn for å bevilge kr til etablereropplæringa for Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

29 Sak 206/13 S A K S U T R E D N I N G: Finansiering av etablereropplæringa i Hedmark 2013 Innledning Stiftelsen VINN har hatt oppdraget med å tilby etablereropplæring i Hedmark i perioden , forlenget ut Nytt oppdrag med et revidert opplegg for etablereropplæringa er nå lagt ut for konkurranse på Doffin (jfr. vedtak i FR-sak 171/13, ). Oppstart for det nye oppdraget er Etablereropplæringa har siden hatt følgende organisering: - etablererne gis først tilbud om å delta på et avklaringskurs - de som ønsker å videreutvikle sin forretningsidé får tilbud om modulbasert opplæring - det gis tilbud om personlige veiledningstimer i tillegg til kursmodulene Måla med etablereropplæring er beskrevet slik: - flere av etablererne i Hedmark deltar årlig på hele eller deler av kurstilbudet. Tallfesta til ca. 150 etablerere/år - flere yngre etablerere som deltakere på kursa. Tallfesta til at 25 % av deltakerne skal være under 40 år - gi etablererne et bedre grunnlag for å avgjøre om etableringa bør gjennomføres eller ei. Tallfesting av dette målet er utfordrende, men av de som deltar bør en viss andel skrinlegge planene fordi de har fått bedre grunnlag for å vurdere dem - gi etablererne høgere kompetanse, slik at de nyetablerte bedriftene blir mer solide. Dette kan til dels måles gjennom andelen konkurser blant nyetablerte, men vanskeliggjøres av at en stor andel ikke deltar på kurs. Dette målet blir derfor vanskelig målbart, men er likevel svært viktig For 2012 og 1. halvår 2013 er måloppnåelsen slik: Vår 2012 Høst 2012 Totalt 2012 Vår 2013 Antall påmeldte til kurs Antall frammøtte til kurs Deltakere under 40 år/ 70 stk/ 48% 82 stk /57% 152 stk / 51% 78 stk/48 % I prosent* Antall kvinnelige deltakere/ kvinneandel i prosent av totalen 72 stk/45% 92 stk /66% 164 stk / 55% 93/55 % * Beregnet ut fra de som har oppgitt alder ved elektronisk påmelding. Evaluering av kursa ga for 2011 og 2012 et snittresultat på rundt 1,5 for avklarings- og grunnkurs (skala fra 1-5, der 1 er best). For våren 2013 er dette merkbart endra, med snittresultat på ca. 2,2-2,3. Evalueringssystemet ble samtidig endra fra innlevering av skjema på kurskvelden til tilbakemelding elektronisk ved hjelp av questback. Det er mulig at dette virker inn på hvordan deltakerne vurderer utbyttet av kursa.

30 Sak 206/13 Når det gjelder det overordna målet om flere etableringer i Hedmark er det vanskelig å måle direkte om dette oppnås gjennom etablereropplæringa. Om deltakerne hadde etablert egen bedrift uavhengig av kursdeltakelse vil være et hypotetisk spørsmål. Det som uansett oppnås, er at de er bedre kvalifiserte som etablerere enn de ellers hadde vært. Dette kan slå ut på overlevelsesraten blant etablererne, og det viser seg også at Hedmarksbedriftene har en bedre overlevelsesrate enn landsgjennomsnittet. I 2010 (nyeste tall fra SSB) var landsgjennomsnittet for overlevelse etter 5 år på 29,7 %, mens det i Hedmark var 31,9. For 1 år gamle bedrifter (etablert i 2009) var de tilsvarende talla 48,4 % (landet) og 53,8 % (Hedmark). Tilbudet om etablererkurs i Hedmark slik det tilbys nå har eksistert siden For å se hvor stor etablererraten blant deltakerne er, kan det gjennomføres spørreundersøkelser. Det er ikke gjort dette siden 2010, da Nordlandsforskning gjennomførte en stor evaluering av tilbudet. Antallet som etablerte egen bedrift blant deltakerne var da slik: Tabell 1: Status for etableringsprosjektene pr. mars Status Antall Prosent Er fortsatt i en etableringsfase 30 40,0 Har skrinlagt planene om etablering 11 14,7 Bedriften er etablert 33 44,0 Bedriften ble etablert men senere avviklet 1 1,3 Fra rapporten Etablereropplæring i Hedmark - veien til forretningsplan (Nordlandsforskning 2010, s. 30): «45 prosent har etablert en bedrift hvorav en har avviklet bedriften i ettertid. 15 prosent har skrinlagt planene om etablering, mens 40 prosent fortsatt er i en etableringsfase. Som forventet er det forholdsvis flere blant de som deltok på kurs i 2007 og 2008 som har etablert bedriften, mens deltakere fra 2009 i større grad er i etableringsfasen. Forholdet mellom de som har etablert en bedrift og de som har skrinlagt ideen er nær 70 til 30 for hele utvalget. Det er imidlertid en større andel etableringer blant de som har deltatt på etablererkurset i 2007 og Her er tilsvarende forholdstall 85 til 15. Dette kan bety at de som velger å skrinlegge planene gjør dette forholdsvis raskt etter at de har deltatt på etablererkurset og skrevet forretningsplanen, mens etablering tar lengre tid. Ut fra dette skulle en forvente at forholdsvis mange av de som fortsatt er i etableringsfasen ender opp med en etablering.» Det er senere vurdert at en ikke skal gjennomføre eksterne evalueringer av kurstilbudet. Bakgrunnen for dette er at det kreves mye ressurser både i penger og tidsbruk, og at en dessuten henter inn deltakernes evaluering av kursa etter hvert. I den forrige undersøkelsen var i tillegg svarprosenten i laveste laget, slik at det kan være vanskelig å få et ordentlig datagrunnlag. Det er imidlertid mulig å gjennomføre slike undersøkelser, da vi har tilgang på epostadresser til alle kursdeltakere. Satsinga på etablereropplæring i Hedmark omfatter i tillegg til kursa også arbeidet med et nettverk for næringsapparatet, både de som arbeider i førstelinja, innovasjonssystemet og på fylkesnivå med næringsutvikling. Det gjennomføres i hovedsak to samlinger i året for denne gruppa.

31 Sak 206/13 Utredning For 2013 gis det tilbud om kurs i samsvar med modellen som ble vedtatt i Påmeldinga til temakurs har vært dårlig, og våren 2013 måtte det ene av de to planlagte kursa avlyses. Med grunnlag i dette og tidligere erfaringer tilbys det ikke temakurs i høst. Det ble i fjor høst satt i gang et spesielt landbruksretta etablererkurs på Tynset, med 8-10 deltakere. Kurset gikk på begge sider av nyttår, men er tatt med i finansieringa for Det kan være på grunn av at dette kurset fortsatt pågikk at det ikke ble nok deltakere til å gjennomføre verken avklarings- eller grunnkurs på Tynset i vårsemesteret. I Fjellregionen har det generelt vært vanskelig å få nok deltakere på kursa, og særlig når det også har vært arrangert kurs i regi av Rørosregionen Næringshage. I høst blir Hedmarkskursa markedsført av Næringshagen på Røros, som da ikke gjennomfører kurs sjøl. En håper at dette skal gi flere deltakere. Sjøl om noen av deltakerne kan komme fra Trøndelagssida av regionen vurderes det ikke at dette medfører noen krav om egenandel eller finansiering fra Sør-Trøndelag. Dette fordi kostnaden med sjølve kurset blir lik (bortsett fra for veiledningstimene). I tillegg er det slik at det er en fordel å få med flere deltakere enn det tidligere har vært i denne regionen. Dette fordi diskusjonene blir bedre, nettverket større, og det er enklere å gjennomføre gruppearbeid. Kurset «Egen bedrift, noe for deg?» er utvikla etter ønske fra NAV. Dette er et dagskurs som erstatter avklaringskurset, og det legges mer vekt på den enkeltes personlige egenskaper og hva det innebærer å starte egen bedrift. Dette dagskurset skal arrangeres en gang i høst, og det finansieres av NAV etter søknad fra fylkeskommunen. De av deltakerne som ønsker å gå videre med etableringstankene deltar på det vanlige grunnkurset i etterkant. Dette kurset er også relevant for de som risikerer permittering og oppsigelse i bedriften. Informasjon om kurset er derfor sendt til NHO, for videresending til aktuelle bedrifter. Det gjennomføres to nettverkssamlinger for næringsapparatet i Den første av samlingene ble gjennomført på Skaslien Gjestgiveri i april. Nesten hele samlinga var viet til prosessen med å utvikle en ny og revidert modell for etablereropplæringa. Frammøtet var godt, og engasjementet og responsen svært bra. På høstens nettverkssamling vil tilbyderen som får oppdraget fra nyttår være til stede for å presentere seg og kursopplegget. Budsjett, kostnader I tillegg til kostnadene med kurs og nettverkssamling vil det i høst påløpe noen kostnader knytta til oppstart av revidert kursopplegg fra nyttår. Dette vil omfatte ny tilbyders deltakelse på nettverkssamling for næringsapparatet og på regionale planleggingsmøter, og andre kostnader knytta til møter, markedsføring m.m. De avlyste kursa i det opprinnelige budsjettet er tatt ut av budsjettet. Dette gjelder avklarings- og grunnkurs på Tynset, og temakurs om salg.

32 Sak 206/13 Kurs, markedsføring, møtedeltakelse VINN Opprinnelig Revidert (7 kurs) 8 (7) avklaringskurs (7) obligatoriske kursmoduler (grunnkurs) Individuell oppfølging/veiledning (8 (7) kurs, i gj.sn. 15 deltakere som bruker 3 timer) Ikke-obligatoriske kurs, formaliteter og salgskurs (avlyst) «Egen bedrift noe for meg», 1 kurs høst Markedsføring av kursa Deltakelse på møter med oppdragsgiver og nettverkssamlinger Sum kostnader kurs Aktiviteter Kostnader Kurs Informasjon, samlinger, nettverksarbeid Oppstartskostnader revidert tilbud Sum kostnader Finansiering Tilskudd fra NAV til «Egen bedriftkurs» Regionale utviklingsmidler, HFK Sum Fylkesrådets drøfting I programområdet Verdiskaping i Samarbeidsprogram for Hedmark (13) er et av de vedtatte områda for prosjektsamarbeid Styrking av kompetanse og nettverk for eksisterende og potensielle etablerere som grunnlag for lønnsomme etableringer. Etablereropplæringa følger opp dette, og har stått som et eget prosjekt i de rullerte, årlige samarbeidsprogramma. Måla for etablereropplæringa er å øke antall nyetableringer og gi etablererne bedre kompetanse og nettverk. Nye arbeidsplasser er en forutsetning for befolkningsvekst i Hedmark, og dermed for at målet om innbyggere skal kunne nås. Fylkesrådet ser det som viktig fortsatt å tilby etablererne i alle regioner kurs for å heve sin kompetanse, og går inn for å bevilge kr til etablereropplæringa for 2013.

33 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 207/13 Søknad om støtte til utvikling av Hedmarks reiselivspresentasjon på VisitNorway og i Tellus database Saksnr.: Utvalg Møtedato 207/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Utvikling av Hedmarks reiselivspresentasjon på Visitnorway og i Tellus database» er en viktig strategisk satsing for økt verdiskaping innen Hedmarks reiselivs- og opplevelsesnæringer. Prosjektet er forenlig med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark , der et delmål er å gjøre opplevelsene mer synlige i markedet. Fylkesrådet bevilger Visit Hedmark AS, Postboks 142, 2402 Elverum, org nummer et tilskudd inntil kr ,- fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gis som et engangstilskudd. Tilskuddet gjelder for perioden Trykte vedlegg: - Søknad av Kopi av tidligere avtale mellom Innovasjon Norge og Hedmark Reiseliv BA Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

34 Sak 207/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Søknad om støtte til utvikling av Hedmarks reiselivspresentasjon på Visitnorway og i Tellus database I forbindelse med at Hedmark Reiseliv BA gikk til skifteretten våren 2012, ble flere av oppgavene organisasjonen forvaltet for fellesskapet rammet. En viktig oppgave var å sikre synlighet for fylkets reiselivsprodukter i nettstedet Visitnorway, som er Norges offisielle reiselivsportal på internett. Hedmark Reiseliv var eier av hovedavtalen mellom destinasjonsselskapene i Hedmark og Innovasjon Norge. En annen oppgave som ble rammet var utvikling og kvalitetssikring av reiselivsdatabasen Tellus, som er den største digitale distribusjonskanalen for reiselivet i Norge. Fylkesrådet mener det er viktig for reiselivet å være synlig og tilgjengelig på Norges offisielle reiselivsportal. Det er også viktig å ivareta utvikling og kvalitetssikring av hedmarksdatabasen for reiselivet. Det er alles interesse å få markedsført Hedmarks reiselivsprodukter på internett, og det er positivt at destinasjonsselskaper og kommuner har funnet en midlertidig måte å løse oppgaven på. Fylkeskommunen bevilget i 2012 tilskudd på kr og i 2013 tilskudd kr ,- til Hamarregionen Reiseliv og Destinasjon Femund Engerdal for at de tok på seg ansvaret for å oppdatere produkter for kommuner og regioner utover sitt eget område. Tilskuddet gjaldt for perioden frem til Fylkesrådet anbefaler løsningen som skissert, forutsatt at destinasjoner og kommuner jobber sammen om å finne varige løsninger på hvordan arbeidet kan organiseres og finansieres. Prosjektet ansees som viktig for å befeste Hedmarks posisjon når den nasjonale reiselivsstrategien skal gjennomføres fra Fylkesrådet bevilger kr ,- til gjennomføring av tiltaket for Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.