Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

Transkript

1 Stortingsgaten 28 Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Telefon Telefaks Statens landbruksforvaltning Ncrwes:an A5ricultura Authority 1. Grunnopplysninger Organisasjonsnr. (9 siffer) Foretakets/organisasionens navn Frode W. Hansen Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Sendes kommunen der prosjektetitiltaket skal utføres Fødselsnr. (11 siffer) Etternavn Hansen For- og mellomnavn Frode Willy Adresse Løvøen gård Telefonnr. Mobiltelefonnr Postnr E-postadresse frodeglovoengard.net Poststed RØRVIK Kommunenr 1750 Gårdsnr. 2 Bruksnr I 1 Festenr. Løpenr. Kontonr. (11siffer) Registrert for merverdiavgift Ja Nei 2. Prosjekt/tiltak Det søkes om tilskudd til Kulturlandskapstiltak Planleggings- og tilretteleggingsprosjekt Forurensningstiltak [11 Investeringstiltak for organisert beitebruk Søknadstype Søkertype Hovedsøknad Enkelttiltak E Tilleggssøknad Fellestiltak Antall deltakere Kort om formålet med prosjektet/tiltaket Ta i bruk og restaurere gammel kulturmark og kystlynghei på Lauvøya Utfyllende besknvelse av prosjektet/tiltaket Gjerde i Sørvikvågen for å bruke strandeng og gammel kulturmark til saubeite. Gjerde og samlek4på Storelvåsen og Hummulen for å skjøtte kystlynghei med utgangersau. For mer utfyllende beskrivelse, se miljøplan trinn 2 med skjøtselsplaner. Når er prosjektet/tiltaket planlagt ferdig? 2016 Bruksmåte, vedlikehold og oppfølging etter at prosjektet/tiltaket er avsluttet vedlikehold av gjerdene etter behov og rydding av lauvoppslag ved behov. 3. Områdets/objektets status Områdets planstatus i kommuneplanen LNFR Dersom noen av punktene nedenfor er aktuelle i tilknytning til prosjektet/tiltaket, sett kryss Området er regulert til spesialområde etter plan- og bygningsloven. I tilfelle, til hvilket formål? Området/objektet er fredet eller foreslått fredet etter naturvernloven. I tilfelle, hvilken fredningsform? Området/objektet er fredet eller foreslått fredet etter kulturminneloven Omradet/objektet ligger innenfor eller er foreslått å ligge innenfor sikringssonen for automatisk fredet kulturminne Annet status på området/objektet (se felt 7) Med sikte på å redusere næringslivets oppgaveplikter, kan opplysninger som avgis i dette skjema i medhold av lov om Oppgaveregisteret 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysninger om evt samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon , SLF-430 B Elektronisk utgave Side 1 av 4

2 4. Kostnadsoverslag og søknadsbeløp Spesifisertkostnadsoverslaginklusiveventuellegeninnsats(merverdiavgiftskalframgåav oppsettet) Se kostnadsoverslag: kr Jeg /vi søker om engangstilskudd på kr Dersomdet er andrefinansieringskilder,oppginavn, adresseog beløpfor disse Ingen 6. Søkerens merknader og underskrift Antall vedlegg Hvilkevedlegg 3 kart kostndasoverslag Miljøplan trinn 2,,,,,-- Søkeren er ansvarlig for å: gjøre seg kjent med forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, gjøre seg kjent med aktuelle lover og regler i tilknytning til prosjektet/tiltaket, gi fullstendige og korrekte opplysninger i søknaden, inkl, aktuelle vedlegg, gi nødvendige opplysninger til kommunen som grunnlag for behandling av søknaden, utbetaling av tilskudd eller i forbindelse med kontrolltiltak, dokumentere alle kostnader tilknyttet prosjektet/tiltaket som det søkes om tilskudd til, dokumentere kontakt med kulturminne-/naturvernforvaltningen i de tilfellene det er aktuelt, gjennomføre prosjektet/tiltaket innen arbeidsfristens utløp, skriftlig anmode kommunen om utbetaling av tilskudd innen arbeidsfristens utløp, betale tilbake tilskudd, helt eller delvis, dersom det oppstår forhold som er i strid med forutsetningene for innvilging av tilskudd. Merknader Ste'dog clato Undersknft vco 6. Kommunens påtegning Kommunenr. Kommunenavn 1 Type prosjekt/tiltak,jf. flerårig tiltaksstrategi Ersøkerenberettigetproduksjonstilskuddi jordbruket? Ja Nei Prionteringav prosjekt/tiltaki forholdtil flerångtiltaksstrategi For rapportering i fagsystemet, omsøkt prosjekt/tiltak gjelder (sett kun ett kryss) Planleggings- og tilretteleggingsprosjekt Biologisk mangfold Lii Gammel kulturmark Tilgjengelighet/opplevelseskvalitet LI Freda og verneverdige bygninger Andre kulturminner/-miljøer Miljørettet omlegging i kornområdene Investeringstiltak for organisert beitebruk SLF-430 B Elektronisk utgave Høytørkeanlegg Oppsamlingsanlegg for avløp fra veksthus Hydrotekniske anlegg Klimaplanting/leplanting Landskapsplanting Vegetasjonssoner Fangdammer og våtmarker Andre forurensningstiltak Side 2 av 4

3 Søknaden Innvil i av tilskudd Innvilges som omsøkt Innvilges med enddng 111 Avslås Avvises Merknader Godkjent kostnadsoverslag kr Eventuelle merknader Godkjent tilskuddsgrunnlag kr Tilskuddssats Innvilget engangstilskudd kr Fastsatt arbeidsfdst Sted og dato Stempel og underskrift Forlen et arbeidsfrist Eventuelt forlenget arbeidsfrist er fastsatt til Eventuelle merknader Sted og dato Stempel og underskrift Kontroll Hva ble kontrollert Dato for kontroll Resultat av kontrollen Sted og dato Stempel og underskrift Kontroll Hva ble kontrollert Dato for kontroil Resultat av kontrollen Sted og dato Stempel og underskrift Dato for skriftlig anmodning fra søker om utbetaling Ferd od ' nnin Dato for ferdiggodkjenning av arbeidet TiIskudd på kr Eventuelle merknader Dato for godkjenning av sluttregnskapet anvises for utbetaling fra fylkesmannen Sted og dato Stempel og underskrift SLF-430 B Elektronisk utgave Side 3 av 4

4 7. Rettledning for utfylling av skjema Alle som søker om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, inklusiv investeringstiltak for organisert beitebruk, skal fylle ut dette skjemaet. Kommunen kan fastsette søknadsfrist. Felt 1 Grunnopplysninger er nødvendige i forbindelse med registrering av søknaden, og for å lette saksbehandlingen. Organisasjonsnummer skal oppgis. Unntak fra dette er eiere av landbrukseiendom som kan benytte felt for fødselsnummer. Dersom eiere av landbrukseiendom har organisasjonsnummer, skal dette benyttes. Felt 2 Kryss av for aktuelt prosjekt/tiltak som det søkes om tilskudd til. Ved flere prosjekt/tiltak, benytt ett skjema pr prosjekt/tiltak. Det gis normalt ikke tilskudd til prosjekt/tiltak som allerede er påbegynt eller utført. For tilleggssøknad må det komme tydelig fram hva tilegget er, og hvorfor kostnadene har blitt større. Tiltak som gjennomføres av beitelag og andre organisasjoner, skal regnes som enkelttiltak. Utfyllende beskrivelse av prosjektet/tiltaket skal inneholde omfang, tilstand (for eksempel med hensyn til biologisk mangfold, bygninger eller andre kulturminner), framdriftsplan, arbeidsbeskrivelser, tegninger, skisser, og liknende. Hvis De trenger mer plass, bruk eget vedlegg. Frist for gjennomføring av prosjekt/tiltak er 3 år fra hvert tilskudd blir innvilget, med mindre kommunen setter en kortere frist ved innvilgelsen av søknaden. Kommunen kan etter søknad forlenge gjennomføringsfristen, men ikke ut over 5 år fra tilskuddet ble innvilget. Felt 3 Kommunen kan gi opplysninger om områdets planstatus i kommuneplanen. Eksempler på annen status på området/objektet er områder/objekter som: er prioritert i nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap, er registrert og klassifisert i kommunens kartlegging av biologisk mangfold, er prioritert i eventuell kommunal eller regional kulturminneplan, ligger i tilknytning til nasjonal turistvei, har betydelig interesse for allmennheten, har avrenning til sårbare vannområder i henhold til regionalt miljøprogram, har særskilte behov med hensyn til ressursbevaring (for eksempel erosjonsutsatte områder). Felt 4 Kostnadsoverslaget skai være spesifisert, og merverdiavgift skal framgå av oppsettet. Eventuell egeninnsats skal inngå i kostnadsoverslaget. Hvis De trenger mer plass, bruk eget vedlegg. Det kan innvilges engangstilskudd med inntil 100 % av godkjent kostnadsoverslag for planleggings- og tilretteleggingsprosjekt, og for særskilte tiltak for å ivareta biologisk mangfold. Normalt bør det også i slike prosjekt/tiltak forutsettes medvirkning fra andre kilder (egeninnsats eller delfinansiering fra andre interessenter eller samarbeidspartnere). For øvrige kulturlandskaps- og forurensningstiltak kan det gis engangstilskudd med inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. Kommunen står fritt til å sette lavere tilskuddsprosent for de ulike prosjektene/tiltakene. Det gis normalt ikke tilskudd til maskiner eller annet løst teknisk utstyr. Kostnader med planlegging, organisering og gjennomføring av prosjektet/tiltaket kan inngå i tilskuddsgrunnlaget. Dette gjelder blant annet materialkostnader, arbeidskostnader og kostnader med utarbeiding av nødvendige planer. Felt 5 Følgende kan være aktuelt å vedlegge søknaden: oversiktskart, som viser beliggenhet i kommunen, detaljkart (for eksempel økonomisk kartverk), som viser arealer, viktige elementer i landskapet og plassering av det aktuelle tiltaket, fotografier/tegninger, som viser arealer, bygninger, bygningsmiljøer og/eller objekter som det søkes tilskudd til, miljøplan trinn 2 (for foretak som mottar produksjonstilskudd i jordbruket), dokumentasjon av fredningsstatus etter naturvernloven og kulturminneloven, for bygninger: kostnadsoverslag fra bygningskyndig, beskrivelse av bygning og bygningsskade, nåværende og framtidig bruk, samt eventuell omtale av verneverdi, skriftlig godkjenning/avtale fra grunneier (gjelder søkere som ikke eier landbrukseiendom), skriftlig godkjenning fra aktuelle grunneiere (gjelder lag eller organisasjoner som ikke innbefatter alle berørte grunneiere i et prosjekt), avtale om gjennomføring av fellestiltak, skriftlig godkjenning fra alle søkerne i et fellestiltak om at organisasjonsnummer eller fødselsnummer til en av søkerne kan benyttes, skriftlig godkjenning fra berørte naboer før igangsetting av tiltak, opplysninger om egen eller leid beiterett. Den som forplikter foretaket, laget, foreningen, mv., skal underskrive søknaden. Søknad om tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter skal undertegnes av den som skal motta tilskuddet på vegne av deltakerne i prosjektet. Søknad om tilskudd til miljøtiltak på landbrukseiendom skal undertegnes av eieren eller andre som har hjemmel til å gjennomføre tiltaket (med skriftlig samtykke fra grunneier). For fellestiltak skal bare en av deltakerne stå som søker og undertegne søknaden på alle deltakernes vegne (med skriftlig samtykke fra de andre deltakerne). SLF-430 B Elektronisk utgave Side 4 av 4

5 Kostnadsoverslag SMIL søknad For: Frode Willy Hansen Gnr 2 bnr 1, Vikna kommune Sørvikvågen, strandeng og gammel kulturmark lnngjerding, nettinggjerde med lamme-netting nederst: 40 kr/meter, 2300 meter: ,- Rydding av arealer, 20 daa av 1000 kr ,- Storelvåsen og Hummulen, kystlynghei: lnngjerding, nettinggjerde med lamme-netting nederst: 40 kr/meter, 2000 meter: ,- Brenning av kystlynghei, 2 ganger, 80 daa pr gang, 250 kr/time, 3 personer, 2 dager: ,- Rydding etter brenning, 250 kr/time, 1 person, 1 dag: 1 875,- Planiegging, NLR Namdal, 550 kr/time, 3 timer: 1 650,- Uforutsette ut ifter: SUM

6 Navn: Frode W. Hansen Organisasjonsnr.: Adresse: Lauvoya Dato: juli 2013 Postnr.: 7900 RORVIK MILJØPLAN TRINN 2 for Løvøen gård gnr.. 2 bnr. 1 i Vikna kommune. 1. Målsettinger for ekstra miljoinnsats på bruket: Gården drives okologisk. Målet er å drive gården optimalt ut ifra de naturgitte forutsetningene. Produksjonen skal følge et naturlig kretsløp uten tilsetting av kunstgjødsel eller sproytemidler. Å holde beiter, gammel kulturmark og kystlynghei i hevd ved beiting Ta vare på gårdens bygninger, bevare tunets utseende og utvikle reiselivssatsingen.

7 2. Planer for konkrete tiltak: Reg.nr. kart B4 gnr/bnr 2/1 daa 1") Navn på sted/ e element Gammel kulturmark /1 og 392 Fulldyrka mark /1 og 392 Fulldyrka mark B2 2/16, 2/18 og 108 Sørvikvågen 2/22 Strandeng og innmarksbeite B4 2/1 22,8 Tjeldnesset, innmarksbeite B5 2/1 11,3 Falkmobukta, innmarksbeite B6 2/1 31,7 Flærøya, innmarksbeite B7 2/1 312 Flærøya, Steinsoya, Hauøya og Ytter- Hauøya k stl n hei Tilstand, problem og aktuelle tiltak Gammel kulturmark, holdes i hevd ved beitin Areal med ettårige vekster jordarbeides om våren for å unngå jorderosjon om vinteren. Arealene drives økologisk. Planteproduksjon følger et naturlig kretsløp uten tilsetting av kunstgjødsel eller sprøytemidler. Se seget vedlegg fra Naturbase, ID nummer: BN Inngjerdet område utgjør 108 daa hvorav strandeng utgjør 41 daa og innmarksbeite ut ør 22,5 daa 22,8 daa innmarksbeite. Beites med storfe eller sau om sommeren. Arealet brukes som innmarksbeite. Beites med storfe eller sau om sommeren. innmarksbeite på øy. Beites med sau om sommeren Kystlynghei på 4 øyer. Arealene planlegges beitet med utgangersau. Flæroya har vært sammenhengende beitet med storfe og sau om sommeren. Der andre ø ene er ikke beitet siden Registrerte Planlagt verdier 'ennomfort ingen årlig ingen årlig Ingen 2016 Viktig årlig område for trekkfugl og som hekkelokalitet ingen årlig ingen årlig ingen årlig ingen årlig

8 tallet. B Storelvåsen og Kystlynghei. Inngjerdet areal utgjor 910 ingen årlig Hummulen. daa, hvorav kystlynghei utgjor 733 daa. kystlynghei resten er myr, vann og litt skog. Arealene planlegges beitet med utgangersau. Arealene har tidligere vært beitet med sau om sommeren og er ikke beitet siden 1960tallet. Obs. registreringsnummer på kart og navn på sted skal være i samsvar med kartet i Miljoplan trinn Nærmere beskrivelse av tiltaket det søkes om støtte til (kvaliteter, tilstand, tilgjengelighet, historie, plan for fremtidig skjøtsel): Sørvikvågen: Arealet er beitet og en onsker nå å sette opp permanent gjerde. Arealet som skal gjerdes inn er 108 daa. Tiltaket utfores for å beholde et åpent landskap. Inngjerding vil øke mulighetene for bedre styring av dyr og rett beitetrykk. Inngjerdet strandeng utgjør 41 daa og areal definert som innmarksbeite utgjør 22,5 daa. Storelvåsen og Hummulen: Arealet består hovedsakelig av kystlynghei. Arealet ble sist beitet med sau på 1960-tallet. En onsker å starte opp med utgangersau og beite landskapet. Arealene har behov for skjøtsel. Det er en tursti i området, og et utsiktspunkt nord på halvøya. Ferdseleni området skal ivaretasved at en plasserergjerdeklyvder stiengår. Inngjerdetområde utgjør 910 daa, hvorav kystlynghei utgjor 733 daa.

9 3. Tidligere gjennomførte tiltak: Reg.nr. kart B1 gnr/bnr daa Navn på sted/ e element 2/1 50 Sti, infoskilt og gapahuk ved Sørvatnet 82 2/16, 108 Strandeng og 2/18 og innmarksbeite 2/22 Tilstand, problem og aktuelle tiltak Sørvatnet er en kalksjø i et område med reiseliv og friluftsliv. Det er etablert infoskilt sti og gapahuk ved vatnet. Arealet er holdt i hevd ved beiting. Areakt er skjottet så lenge det har vært husdyr på bruket. Det er tidligere benyttet lettgjerder. Registrerte Gjennornfort verdier Svært viktig 2008 kalksjø, verdi A- område Viktig årlig område for trekkfugl og som hekkelokalitet

10 4. Dokumentasjon for gjennomføring 2013 Reg.nr. kart gnr/bnr daa Navn på skifte, beite eller permanent eng, aktuelle tiltak B2 2/16, 2/18 og 108 Gammel kulturmark og strandeng som holdes i hevd ved beiting 2/22 B4 2/1 22,8 Gammel kulturmark som holdes i heyd ved beitin B5 2/1 11,3 Gammel kulturmark som holdes i hevd ved beitin B6 2/1 31,7 Gammel kulturmark som holdes i hevd ved beitin 137 2/1 312 K stl n hei, holdes i hevd ved Beitin o brennin B8 2/1 910 K stlyn hei, holdes i hevd ved Beitin o brennin Dokumentas'on innmarksbeite: S orsmål Ja/nei Kommentar Ble d trene slu et å beite for I. *uni 'a Dvrene ble slu et å beite siste uke i mai Har beitetrykket vært stort nok? ja (minimum 1 storfe pr 6 daa og 1 småfe pr 1 daa Antall d r å beite 12 sauer Er området s rø ta? Nei Er området 'odsla? Nei Er det tille sfôra med rovfår? Nei Slått med sk'ærende redska Nei dato

11 Dokumentas'on K hei: S orsmål Ja/nei Kommentar Ilar d rene beitet hele året 'a Antall d å beite sauer Er området s rø ta? Nei Er området 'ødsla? Nei Er det brent i henhold til anbefalinger i Ja sk.otsels lan daa brent (dato) Sted, dato Underskrift

12 Landbrukseiendom Markslag (AR5) 13 klasser 2» ;. I 21;? P4 51.; ; m Mélestokk 1:7500 ved A4 liggende utskrift s'kog lariskap Dato: :40:22 - Side 1 av 4

13 \ Landbruk eiëndom /1 Markslag (AR5) 13 klasser 2. / 1 / 01 2 / 1- ) m Må!estokk 1:7500 ved A4 stående utskrift skc.6- land5kap Dato: :46:02 Side I av 3

14 Navn: Sørvikvågen gnr. 2/16, 2118 og 2/22 i Vikna Reg. nr på kart: B2 Areal inngjerdet er 108 daa, hvorav strandeng utgjør 41 daa og innmarksbeite utgjør 22.5 daa Type miljoelement: 41 daa strandeng, 22,5 daa innmarksbeite Tilstand/Kvaliteter Vegetasjonen bærer preg av saltpåvirkning og har tidligere vært benyttet som beiter. I3eitene er åpne og det er ikke gjengroingsproblemer med lauvoppslag. Strandenga er viktig område for trekkfugl og som hekkelokalitet. Det må gjerdes langs land og mot sjø på grunn av lang-grunne. Gjerdene vedlikeholdes etter behov. Skjotsel Beitene og strandenga blir ikke gjødsla eller sprøytet. Områdene har tidligere blitt beitet med storfe, men vil heretter bli beitet med sau. Beitestyring legges opp med sikte på: Tidlig beiteslipp på våren. Tidlig beiteslipp er viktig for å få bukt med problemarter i beitet, samt gi urter og lavtvoksende planter bedre vilkår. Tidlig beiteslipp er også viktig for å unngå at beitegresset blir forvokst. Beitetrykket vurderes og tilpasses vekst og klima. For å tilpasse seg grasveksten, vil det være flest dyr pr areal om våren/forsommeren og deretter redusere dyretettheten på ettersommer/host. Det brukes permanente gjerder for hele området.

15 Navn: liummulen. Herova og Steinsova. Ilauoya og Ytter-I lauoya gnr. og 2/25 i Vikna Reg. nr pa kart: B7 og 138 Areal på oyene utgjor 312 daa. Arcal på Storelvasen og I lummulen utgjor 733 daa kystlynghei. inngjerdet areal pa lokaliteten er 910 daa. Myr, skog og vann utgjor til sammen 177 daa. Type miljoelement: Kystlynghei Tilstand/Kvaiiteter Tilstand Kystlyngheien ble sist beitet av sau om sommeren på 1960-tallet. Under befaring i 2013 er det tydelig at kystlyngheien ikke er heitet eller slått på lengre tid. Arealene fremstår som lyngheier. Det cr noe hegynnende lauvoppslag i enkelte lune plasser og lyngen er hovedsakelig i moden og degenerativ fase. 1skogarealet er det noe plantasjeskog med sitkagran. Det finnes ikke tegn tii at denne utbrer seg utover plantefeltene. Denne skogen har en viktig funksjon som ly for utgangersauen. På ostsiden av Hummulen cr det en fm mosaikk av lyng og urter. Langs hoydedraget er det noe mer innslag av mose i Ivngen. Arealene cr ikke lidligere verdiklassiftsert. Artsmangfoldet beskrives generelt som fattig fukthei, med rosslyng som dominerende art. Skjotsel Det brukes permanente gjerder for avgrensning av otnradet Storelvåsen og llummulen. Ovene er naturlig avgrenset av sjo. Områdene vil bli heitet med utgangersau året igjennom. Når kystlyngheien heites hele året husker lyngen seg hedre. Kystlynghei er en utvalgt naturtype som krever spesiell skjotsel for å besta. l'or å få storst mulig biologisk mangfold hor en ha lyng i fasene (pioner-. vekst- og moden fase). For å få til dette må lyngen forynges. Fyngen forynges kvalitativt best ved brenning. For å la rask revegetering

16 etter brenning er det viktig å brenne pa frossen mark slik at temperaturen jorda ikke blir for 1wy, og at fro og rotter i jorda overlever brannen. 46 Da kan disse spire direkte i brannflaten (i motsetning til at arealet blir dodt og ma revegeteres fra brannkantene). Det bor brennes 3-4 flater hver gang det brennes for å fordele beitetrvkket i brannflatene pafolgende sommer. Totalt areal med kystlyngbei er 1045 daa. Syklus for kystivngbieen er ar, Det bor da brennes ca 80 daa hvert 2. år de neste 20 arene. SIK_jotselenhor evalueres etter 3-5 år for å se pa resultatene av revegetering etter brenning. Brannsyklus til kystlyngheien må vurderes i forbold til revegetering. For at utgangersauen skal ha et godt beite og god tilvekst om sommeren er det viktig at lyngheiene bar en del gras og urter. Andelen gras og urter bor belst utgjore opp mot 20 % og ikke under 15 %. Urtenc og graset er viktig energiffir for sova under melkeproduksjon og viktig 17-)rfor a lå tilvekst på lammene om sommeren og ved overgangen fra morsmelk til fast fode. Andelen gras tilgjengelig på Storelvåsen og Hummulen i dag er litt lavt i forhold til denne malsettingen. Normalt vil andelen gras og urter oke etter brenning. Arealer med begynnende lauvoppslag. kan med fordel brennes for å stoppe gjengroing. Ved behov kan rester av trestammer etter brann ljernes med ryddesag. Fiirtilgang l'cifgrunnlaget for sauebestningen er inngjerdet areal pa Storelvasen/Ilummulen, 910 daa samt 312 daa på Oyene. Kystlynghei utgjor ca 1045 daa av arealet (1045 daa, hvorav vegetasjonsdekket areal (60%vegetasjonsdekke) utgjor 630 daa), myr utgjor 132 daa, grasdekt beitemark utgjør 33 daa. Både myra og beitemarka er grasdekt med ea 50% vegetasjonsdekke, det vil si 83 daa.