Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid

Transkript

1 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid

2 Samhandlingsreformen skal: Fremme helse og forebygge sykdom Gi helhetlige og sammenhengende tjenester Nær der folk bor - i kommunene 2

3 Tiltak for et bedre helsevesen Forebyggende og helsefremmende arbeid Kommunal plikt til å forebygge sykdom og tenke helse på tvers av sektorer Kommunalt ansvar for folkehelsearbeid og miljørettet helsevern skjerpet. Helhetlige og planlagte behandlingsforløp Dempe veksten i sykehusopphold få en riktigere bruk av sjukehusene. Alternativer til henvisning/innleggelse i kommunene. Raskere og riktigere utskrivning fra sjukehus. 3

4 Dempe veksten i bruk av sykehustjenester; - Legge til rette for at en større del av tjenestene blir levert i kommunene forutsatt like god kvalitet samt kostnadseffektivitet 4

5 Samhandlingsreformen og Fagforbundet Fagforbundets ambisjon er å ha stor innflytelse på innholdet i, og utviklingen av, samhandlingsreformen. 5

6 Gjennomslag gjennom: Politisk koordinering av tillitsvalgtarbeid Yrkesfaglig arbeid Faglig-politisk samarbeid 6

7 Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen skiller seg fra andre reformer med at den baseres på flere rettslige virkemidler, altså lover Det innebærer at vi må kjenne til lovene for at vi skal kunne vurdere om kommunene og helseforetakene utfører de riktige tjenestene Samtidig så er våre medlemmer underlagt lovene og har et selvstendig ansvar innenfor lovverket 7

8 Nye lover De nye lovene bygger på forsvarlighetsprinsippet I tillegg til at helsearbeidere skal utøve en faglig forsvarlig helsetjeneste skal den også være omsorgsfull Lovene er blitt profesjonsnøytral Legger vekt på funksjon, ikke profesjon oppgavene må definere kompetansebehovet februar

9 Nye lover Åpner for at andre profesjoner enn tidligere kan jobbe i tjenestene rett kompetanse på rett sted til rett tid februar

10 Nye lover Ikke spesifikke lovkrav om enkelttjenester, men et sørge for ansvar februar

11 Nye lover Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om folkehelsearbeid Plan og bygningsloven 41 lover er endret Nye forskrifter Nytt lovverk skal fremme: Felles rettighetsregulering for pasienter og brukere Felles saksbehandlingsregler Felles klageordning Felles klage- og tilsynsinstans (Fylkesmannen) Felles regelverk for personell februar

12 Helse i alt vi gjør Kommunen og fylkeskommunen skal bruke alle sine virkemidler og sektorer til å fremme folkehelse som: Eier av virksomheter og eiendommer Arbeidsgiver Myndighet (tilsyn mv.) Planmyndighet og regulering av arealer mv. Lokal utviklingsaktør (kultur, næring mv) Tjenesteyter (helse, skole, teknisk) 12

13 Folkehelseloven Nye krav til oversikt over helsetilstanden Nye plankrav Tiltaksplikt og krav til konsekvensvurderinger 13

14 Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle Målsettingen med Samhandlingsreformen er: Flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. I tillegg til helsesektorens innsatser, ligger påvirkningsfaktorer i alle samfunnssektorer

15 Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle Folkehelsen påvirkes av forhold innenfor ulike sektorer og på en rekke livsområder. Helsesektoren har et særlig ansvar for helse, men ofte er det andre sektorer som eier virkemidlene og har kompetanse på tiltak

16 Hva er folkehelsearbeid folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. 16

17 Folkehelse Dr. Peter Hjort var en norsk nestor innen folkehelse. Han sa at bare 10 % av de tingene som påvirker helse er det som har med helsesektoren å gjøre, de resterende 90 % handler om andre ting, oppvekstmiljø, skole, kosthold, aktiviteter, strødde gangveier og gode opplevelser.

18 Folkehelse Per Fugelli: Folkehelse er sosialmedlsin Politikere er sosialmedisinere de legger til rette for: Kloakk, renovasjon (boss) rotter, natursti, park, lekeplasser, kulturskole, ferge og bussruter Folkehelse er også vann (regn) dyr, urter, innholdsrikt liv, helse og mat Raushet og mangfold i motsetning til vold og rasisme Å bli sett og godtatt som meg 18

19 Folkehelse Hvem er i faresonen: uføre i landet nasjonal mobbing i regi av høyrepartiene og NHO De vet selvfølgelig at arbeid gir mening, verdighet og fellesskap som er viktig også for folkehelsen Det er et krevende og brutaliserende arbeidsliv som gjør at en blir syk offentlig sektor er en av de verste 19

20 Formål Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller.

21 Formål Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

22 Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle Folkehelsen i Norge er bedre enn noen gang Vi lever lenger, men samtidig er samfunnet preget av store forskjeller Menn på Sagene lever til de 68 år, mens menn i Vestre Aker lever til de er over 80 år Forklaringen ligger i risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer gjennom livsløpet

23 Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle Dagens og morgendagens helsetilstand er i stor grad knyttet til hvordan folk lever og hvordan samfunnet er organisert. Utfordring - flere personer med kroniske lidelser

24 Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle Grunnlaget for samfunnets helseutfordringer om år legges i dag, på samme måte som dagens helseutfordringer er et resultat av de års levevaner. Vi ha kunnskapen og vet hva som virker. Vi må handle nå for å sikre fremtidens helse og velferd

25 Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle Et dilemma for folkehelsearbeidet er at kostnadene kommer i dag, mens gevinsten kommer i framtiden

26 Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle Kommunene har et betydelig ansvar i folkehelsearbeidet. Med Samhandlingsreformen og lovarbeidene på folkehelsefeltet styrkes dette ansvaret Dette stiller nye krav til kompetanse og kapasitet på lokalt nivå

27 Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle Gjennom lovgivning, økonomisk virkemidler, tilrettelegge for fysisk aktivitet og utforming kan samfunnet gjøre det enklere for den enkelte å ta sunne valg Samtidig kan usunne valg gjøres vanskeligere

28 Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle Eksempler Utdanning, arbeid, bo og nærmiljøer, ren luft, fravær av støv, gang og sykkelveier, turstier og friluftsliv, fokus på sunn livsstil, vedlikehold, utforming av arbeidsplassen

29 Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle I Samhandlingsreformen omtales folkehelsearbeidet som Samfunnets samlede innsats for Å fremme helse Å redusere risiko for sykdom og skade Å beskytte mot ytre helsetrusler

30 Folkehelse viktig Ansette folkehelsearbeidere i kommunen som kan: Koordinere folkehelsearbeidet i kommunen. Ansvarliggjøre viktige samarbeidspartnere. Bidra til samarbeid mellom sektorer og tjenester. Frisklivssentral Lokale og kommunale frisklivstilbud Legge til rette for gode møteplasser for alle grupper i lokalsamfunnet, der står fritidstilbud for barn og unge, bibliotek og kulturhus sentralt. Sørge for nødvendig kompetanseheving og videre- og etterutdanning i alle sektorer i kommunen 30

31 5 prinsipper: 1. Utjevning 2. Helse i alt vi gjør 3. Bærekraftig utvikling 4. Føre-var-prinsippet 5. Medvirkning 31

32 Helse- og omsorgstjenesteloven Ny oppgavefordeling nye oppgaver og tilbud Nytt finansieringsansvar for kommuner Nye krav til avtaler Samarbeidsløsninger i gråsoner 32

33 Spesialisthelsetjenesteloven Det regionale helseforetaket skal sørge for at helseinstitusjoner som de eier, eller som mottar tilskudd fra de regionale helseforetakene til sin virksomhet, bidrar til å fremme folkehelsen og forebygge sykdom og skade 33

34 Spesialisthelsetjenesteloven De regionale helseforetakene skal sørge for at det inngås samarbeidsavtaler som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven 6-1. Det regionale helseforetaket kan beslutte at ett eller flere av helseforetakene det eier, skal inngå og være part i slike avtaler. 34

35 Samarbeidsavtaler sykehus kommuner skal: Avklare hvem som har ansvar for hvilke oppgaver Avtale retningslinjer for innleggelse på sjukehus Avtale retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter fra sjukehus Avtale beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede Avklare samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid Avklare kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Avtale samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Avtale retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering Avtale samarbeid om jordmortjenester Avtale samarbeid om IKT-løsninger lokalt Avtale om psykiatri 35

36 Plan og bygningsloven nye plankrav Plan og bygningsloven er et av de viktigste redskapene kommunene har til å styre utviklingen i ønsket retning. I den nye planloven av 1.juli 2009, er planstrategi innført som et hjelpemiddel for å få til en ønsket samfunnsutvikling I henhold til folkehelseloven må kommunene iverksette et planarbeid for å få en politisk forankring av folkehelsearbeidet i kommunen Forebygging, tilrettelegging og aktivitet må integreres i alt planarbeidet i kommunene etter plan og bygningsloven De enkelte planene utgjør til sammen en helhetlig plan i kommunen 36

37 Plan og bygningsloven nye plankrav Helhetlig planarbeid er et viktig argument for ikke å konkurranseutsette/privatisere kommunale tjenester Kommunen må ha en helhetlig tenkning kontroll over virkemidlene og det får de ikke ved konkurranseutsetting/privatisering Ved konkurranseutsetting/privatisering av kommunale tjenester får kommunen et regime av en annen verden for å få oversikt fra de private aktørene Blir et stort byråkrati for å koordinere når kommunen selv ikke har den kontroll på tjenestene Ved endring av virkemidlene for å nå målene i planprosessen må en gjennom anbudsordninger med det arbeidet det medfører - rammebetingelsene i de kontraktene som er inngått må endres 37

38 Helse og omsorgsdepartementet Ulike tiltak: Forskningsrådet skal kontinuerlig evaluere samhandlingsreformen bevilgets10 12 millioner hvert år 38

39 Helse og omsorgsdepartementet Kommunene og helseforetaket skal inngå avtaler: Kommer flere forskrifter Kommer forskrift om IKT systemer som skal kommunisere med hverandre Rus og psykisk helse jobbes det med skal innfases, men har ikke gode nok planer enda 39

40 Kommunen En viss styrking av kommunens myndighet ny kommunerolle definere funksjon og oppgaver Oppgavene må definere kompetansebehovet Kompetanseheving viktig for kompetansesammensetningen vil styre hvilke oppgaver kommunen kan påta seg Tiltak Evaluering Oversikt Plan strategi Mål i plan 40

41 Kommunen Ny rolle: Vurderingsrolle Betaler for spesialisthelsetjenester Ny styring og ledelse: Fastlegene Interkommunalt samarbeid, samkommune og partnerskap Avtaler med helseforetakene Tiltak Evaluering Oversikt Plan strategi Mål i plan 41

42 Samhandling i en kommune hvor er dere 42

43 Kommunen Ulike tiltak: Kapasitetsstyrende Kompetansehevende Nye yrkesgrupper Ledelse og samhandling Samhandling mellom kommunale enheter Samhandling mellom kommuner Samhandling mellom kommuner og helseforetak Tiltak Evaluering Mål i plan Oversikt Plan strategi 43

44 Kommunens ansvar for iversetting av tiltak Kommunen må forholde seg aktivt til utfordringene og iverksette nødvendige tiltak. Tiltak kan være knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkoholog annen rusmiddelbruk. 44

45 Kommunens ansvar for iversetting av tiltak Akutt døgnopphold Ny kommunal åpningstid plikt til tilbud om akutt døgnopphold fra 2016 Adgang til å søke om midler retningslinjer og kriterier for søknad skal komme

46 Spesialisthelsetjenesten Faste overføringer fra staten er redusert og deler av bevilgningene til sjukehus er overført kommunene som et ledd i den kommunale medfinansieringen. Utfordring: Sykehusene må redusere pasientbehandling etter hvert som kommunene bygger opp Vil økonomi eller faglig vurdering styre i forhold til utskrivningsklare pasienter Må gi/overføre kompetanse til kommunene 46

47 Nytt finansieringsansvar - Tre elementer Betaling for utskrivningsklare pasienter fra første døgn etter utskrivningsklarmelding 20% medfinansieringsansvar for sykehusbehandling av utvalgte DRG grupper Etablering og drift av tilbud om akutte døgnopphold i kommunen når sykehusinnleggelse ikke er nødvendig 47

48 Fagforbundets syn på medfinansiering Fagforbundet har ikke ønsket kommunal medfinansiering av sykehustjenester. Når man skal drøfte arbeidsdeling mellom kommuner og sykehus, er det svært viktig at Fagforbundet er oppmerksom på å beholde tjenestene i offentlig regi. Det blir press på både kvalitet, lønn, arbeidsvilkår og pensjon, dersom kommersielle krefter slipper til. Kommunene skal drive i egenregi, også om de skal løse oppgaver på vegne av spesialisthelsetjenesten. Loven og forskriften burde tilrettelegge bedre for egenregi, som man i henhold ti EØS-retten kan kreve. Fagforbundet er bekymret for at medfinansieringsordningen vil kunne føre til større omfang av private helseaktører. 48

49 1. Plikt til å inngå avtale 2. Tjenester som kommunen tar ansvar for gjennom avtale (OBS!) 3. Kommunens valgmuligheter Helseforetak Avtalte helsetjenester Kommune Sykehus Privat aktør Egenregi 49

50 Samhandlingsreformen på arbeidsplassen Bidra til at medlemmene føler trygghet i endringsprosessene. Bidra til økt grunnbemanning og hele, faste stillinger. Kreve medbestemmelse. Kreve kompetanseutvikling og rett person på rett plass. Kreve at metodikken med likeverdig trepartsarbeid tas i bruk. Bidra til at endringsprosessene er i samsvar med lov- og avtaleverk. 50

51 Samhandlingsreformen på arbeidsplassen Kreve at lønns- og arbeidsvilkår ikke forringes og at AML overholdes. Kreve anerkjennelse for fag og profesjon for hver enkelt yrkesgruppe. Bidra til alle yrkesgrupper blir anerkjent som nødvendige og viktige, både i primærhelsetjenestene og spesialisthelsetjenesten. Bidra til økt rekruttering med flere lærlinger og praksisplasser. Bidra til godt tverrfaglig samarbeid og bred utnyttelse av kompetanse. Kreve at nye tjenester utvikles og drives i egenregi. 51

52 Samhandlingsreformen og seksjonene Seksjon kirke, kultur og oppvekst Skolene og barnehagene er viktige må gi elevene rom for læring, mestring og trivsel. Skolen skal bidra til sosial utjevning og ikke bare være for noen utpekte grupper. Da må det tas hensyn til elevenes behov. Arbeide for å redusere frafallet i videregående skole En god oppvekst er lek og læring, sunn og god mat og gode holdninger og vaner. Barne- og ungdomsarbeidere bør inkluderes mer i det helhetlige arbeidet knyttet til Samhandlingsreformen. God kultur gir god helse - barn og unge og voksne må delta i og oppleve god kultur. 52

53 Samhandlingsreformen og seksjonene: Seksjon helse og sosial Pasienter med mer krevende sykdomsbilde skal ivaretas av kommunene, dette krever høyere kompetanse innen en rekke fagområder. Aktuelle fagskoletilbud: Livsstils og kroniske sykdommer Helse, aldring og aktiv omsorg Eldreomsorg ; styrking av forebygging og rehabilitering; hjelp til selvhjelp. Psykisk helse Tiltak som begrenser uriktig og overdreven bruk av medisinering. Fokus på ulike former for terapi og selvhjelpsgrupper, kosthold, aktivitet og sosialt nettverk. Samhandlingsreformen krever flerfaglig tilnærming og styrking av forebygging og rehabilitering De sykeste og svakeste eldre må sikres i alle ledd. Dette krever ekstra årvåkenhet ved innføringen av Samhandlingsreformen. Riktig og tilstrekkelig bruk av tolk i helse- og sosialtjenestene Styrking av helsestasjonenes tilbud 53

54 Samhandlingsreformen og seksjonene: Seksjon samferdsel og teknisk Utgangspunkt : Helse i alt vi gjør både i tjenesten som blir utført, og i selve utførelsen av tjenesten. Sikre god kvalitet på tjenestene som utføres. Sikre godt arbeidsmiljø ved utførelsen av tjenestene for å forebygge arbeidsrelatert sykdom. Fokus på: hvordan seksjonens yrkesgrupper kan bidra til at kommunene kan nå målsetningene i samhandlingsreformen og folkehelseloven. hvilken funksjon seksjonens yrkesgrupper kan ha i det forebyggende helsearbeidet.

55 Samhandlingsreformen og seksjonene: Seksjon samferdsel og teknisk Tiltak: Kompetanseheving og bevisstgjøring gjennom kurs og konferanser Arbeide for å få på plass fagbrev eller annet utdanningstilbud på tjenesteområder hvor det ikke finnes i dag. Fagbrev i byggdrift (vaktmester) er til behandling i UDIR og KD. Arbeide for å få på plass standarder på aktuelle tjenesteområder. Seksjonen har dialog med Standard Norge om utforming av en standard for fasilitetsstyring (byggdrift/vaktmester). Første spadetak kan bli tatt våren Standard for brann- og sikkerhetstjenester er under utforming. Det er allerede utformet en standard for renhold (NS- INSTA800).

56 56

57 Samhandlingsreformen og seksjonene: Seksjon kontor og administrasjon Seksjonen er opptatt av kvalitet i de administrative tjenestene og legger vekt på: Informasjonssikkerhet. Etikk. Taushetsplikt. Samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrensene for å bedre kvaliteten på tjenestene. Arbeide for modellforsøk om administrative oppgaver på tvers av kommunegrenser basert på trepartssamarbeid. Samkjøring av overordnede utfordringer i datasystemer. Kartlegging av eventuelle behov for videre- og etterutdanning, og sørge for nødvendig kompetanseheving. 57

58 Intern utfordring i Fagforbundet Medvirkning / medbestemmelse/representasjon Felleserklæringen og nasjonal veileder Har tatt det opp med KS Hva gjør vi nå? 58

59 Intern utfordring i Fagforbundet Informasjonsflyt Hva gjør vi? 59

60 Intern utfordring i Fagforbundet Godt fagforeningsarbeid Hva gjør vi? Faglig argumentasjon fra seksjonene til tillitsvalgte etter hovedavtalen, kompetansetiltak avgjørende for å lykkes i forhold til reformen 60

61 Intern utfordring i Fagforbundet Hovedavtalen Tvistebestemmelser Mer frikjøp Hva gjør vi? Laget mal til brev om drøftingsmøte Bruk Hovedavtalen få bistand av kompetansesenteret om nødvendig 61

62 Intern utfordring i Fagforbundet Oversikt over samarbeidsprosjekter Hva gjør vi? Har bedt fylkene om tilbakemelding de er avhengig av fagforeningene 62

63 Intern utfordring i Fagforbundet Omgjøring av stillinger Hva gjør vi? Laget en argumentasjonsliste som er sendt fylkene 63

64 Intern utfordring i Fagforbundet Organisere oss i Fagforbundet for å møte arbeidsgivers organisering Hva gjør vi? Danner koordineringsledd 64

65 Vedtak i Forbundsstyret: Fagforeninger som har medlemmer innen et samarbeidstiltak mellom arbeidsgivere skal koordinere sin virksomhet gjennom et koordineringsledd basert på ledelsen i fagforeningene, bygd i tråd med retningslinjer for koordineringsledd. 65

66 Intern utfordring i Fagforbundet Faglig argumentasjon Hva gjør vi? Faglig argumentasjon fra seksjonene til tillitsvalgte etter hovedavtalen, For eksempel kompetansetiltak avgjørende for å lykkes i forhold til reformen Hva er folkehelsearbeid i forhold til det enkelte yrke 66

67 Intern utfordring i Fagforbundet Kompetansebehov internt Nedsatt en administrativ arbeidsgruppe som skal se på hvilke kurs det er behov for 67

68 Intern utfordring i Fagforbundet Private aktører Noen i Østfold? 68

69 Planer 2013 Samarbeide på tvers av avdelingene for å koordinere arbeidet Påvirke sentrale aktører Reise ut i fylkene ved behov 69

70 Behov for å lære mer? Husk at det er kommunen og spesialisthelsetjenesten som har ansvar for å gi ansatte den nødvendige kompetansen for å møte samhandlingsreformen Fagforbundet sentralt jobber fortløpende med å utarbeide kurs og oppdatert informasjon om aktuelle tema i Samhandlingsreformen 70

71