Austevoll kommune. Innkalling Formannskapet. Sakliste

Transkript

1 Austevoll kommune Innkalling Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: 15:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf servicekontoret eller til Varamedlemmar møter etter nærare innkalling. Møtet er ope for tilhøyrarar. Saksdokument er lagt ut til offentleg gjennomsyn på nettsida til kommunen. Sak nr Tittel Sakliste 025/15 Godkjenning av møtebok 026/15 Politisk kvarter 027/15 Referatsaker 028/15 Kjøp av Geitholmen allmenningskai 029/15 Høyring. Forslag til regulering av gratis kjernetid til 4- og 5-åringar i familiar med lav inntekt 030/15 PO-senteret - internett-tilkobling for bebuarar og deira gjester 031/15 Sentrumsplan - val av samarbeidspartnar 032/15 Stolmen gravplass - tilleggsløyving. 033/15 Søknad om utviding av lokalitet Kyrholmen S, Lerøy Vest Storebø, Renate Møgster Klepsvik Ordførar 1

2 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 025/15 Formannskapet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Ann-Kristin Hevrøy Hagen 15/475 Godkjenning av møtebok Tilråding frå rådmannen: Møteboka frå møte i formannskapet vert godkjent slik ho ligg føre. Vedlegg: Protokoll - Formannskapet Bakgrunn for saka: Møteboka er lagt ut på kommunen si heimeside under politikk/saksdokument:

3 Austevoll kommune Møteprotokoll Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: 15:00-18:00 Sak nr: Følgjande medlemmar møtte Renate Møgster Klepsvik Helge Andre Njåstad Edvard Johannes Stangeland Liv Bente F. Storebø Kurt Frank Ingrid Møgster Forfall meldt Kjetil Østervold Olav Henry Jarnes Kai Eliassen Følgjande varamedlemmar møtte Jostein Blænes Øystein Fammestad Lars Knut Aarland Parti Frp Frp Sp H H Ap Parti FrP FrP KrF Parti FrP FrP Sp Møteleiar Frå adm. møtte Utlevert i møtet Orientering Merknader Innkalling Ordførar Renate Møgster Klepsvik Rådmann Helge Skugstad, kommunalsjef Per Olav Sørås, kommunalsjef Ruth Larsen og økonomisjef Thomas Martin Larsen. Ann-Kristin Hevrøy Hagen møtte som sekretær. Orientering frå Business Region Bergen om Strategisk Næringsplan for Bergensregionen. Karl Ove Pedersen orienterer om prosjekt Kjør For Livet. Ingen Ingen Renate Møgster Klepsvik Helge Andre Njåstad Edvard Johs. Stangeland Ordførar

4 Liv Bente F. Storebø Kurt Frank Ingrid Møgster Jostein Blænes Øystein Fammestad Lars Knut Aarland

5 Sakliste Sak nr Tittel 006/15 Godkjenning av møtebok formannskapet /15 Politisk kvarter 008/15 Referatsaker 009/15 Rekneskapsrapportar Januar og februar 010/15 Finansforvaltning, status pr /15 Investeringar 1.halvår /15 Justering av husleige Møkster Bu 013/15 Innkjøp av aggregat til kommunale einingar. 014/15 Streaming av politiske møter 015/15 Asfaltering og oppjustering av kommunale vegar /15 Særskilt fartsgrense - Haugland - Storebø Fv /15 Møkster - eigedom etter Emmie Knudtzon Snincak 018/15 Søknad om kjøp av eigedom - Eidsbøen. 019/15 Gnr. 08 bnr Noven. Tilbud kjøp av tomt Austevoll kommune 020/15 Grnr. 46 Bnr Haukanes. Søknad om fritak for betaling av dispensasjonsgebyr. 021/15 Søknad om fritak frå politiske verv 022/15 Forliksråd - Val/endring av møtefullmektig 023/15 Søknad om utviding av lokalitet Kyrholmen S, Lerøy Vest 024/15 Underskotsgaranti for tiårsjubileum Austevollshallen

6 006/15: Godkjenning av møtebok formannskapet Vedtak: Møteboka frå møte i formannskapet vert godkjent slik ho ligg føre. 007/15: Politisk kvarter Handsaming: Spørsmål frå Jostein Blænes Frp: Etterlyste informasjon om avgangar på Husavikferja, folk rekk ikkje ferja frå Sandvikvåg til Husavik pga. vegarbeid. Svar frå ordførar: Har vore i dialog med Fosen Namsos og informert om at pendlarar ikkje kjem seg heim om kveldane pga forsinkelser der det er vegarbeid. Fosen Namsos informerte om at lysreguleringa kun var innstilt til ferjeavgangar til Halhjem og ikkje Husavik. Tok dette vidare til Statens vegvesen så nå skal lysreguleringa vera tilpasse avgangar til Husavikferja. Spørsmål frå Øystein Fammestad Frp: Stilte spørsmål vedk. drosjebestilling i Austevoll. Drosjene har mange oppdrag til Bergen/Haukeland osv. Få drosjer disponibelt for transport internt i Austevoll. Eldre som ikkje kjem seg til og frå legebesøk ol. og må vente i lang tid på senter. Svar frå rådmann: Drosjenæringa er ei næring som har konkurranse og som har stort press på ulike transport til både skuleskyss og sjukehus, det er og stille perioder som gjer det vanskelig å etablere ei god drosjenæring. Problemstilling må takast opp med drosjeeigarar om bedre organisering og kommunikasjon mellom drosjeeigarane, og om det trengs fleire løyver i kommunen for å få bedre service. Det er fylkeskommunen som tildeler løyve. Vedtak: Vert lagt ved møteboka. 008/15: Referatsaker Handsaming: Rådmannen orienterte om rekneskap Vedtak: Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. 009/15: Rekneskapsrapportar Januar og februar Vedtak: Austevoll kommunestyre tek rekneskapsrapportar for januar og februar til orientering.

7 010/15: Finansforvaltning, status pr Handsaming: Tilleggsframlegg frå Frp v/renate Møgster Klepsvik: Rådmannen får fullmakt til å starta prossessen med anbod, og godkjenne konkurransegrunnlaget for ny bankavtale. Tilleggsframlegget vart samrøystes vedteke. Vedtak: Austevoll kommunestyre tek rapport om finansforvaltning pr til orientering. Rådmannen får fullmakt til å starta prossessen med anbod, og godkjenne konkurransegrunnlaget for ny bankavtale. 011/15: Investeringar 1.halvår 2015 Vedtak: Austevoll formannskap prioriterer i samsvar med rådmannen sitt framlegg, og gjev rådmannen fullmakt til å lysa prosjekta ut på konkurranse og setja arbeidet i gang. 012/15: Justering av husleige Møkster Bu Vedtak: Austevoll formannskap gjer ingen justering av husleiga til Møkster Bu. 013/15: Innkjøp av aggregat til kommunale einingar. Vedtak: Austevoll kommunestyre går inn for at det vert kjøpt inn 3 aggregat slik saksframstillinga viser og løyver inntil kr til kjøpet inkludert mva. Midlane takast frå rehabiliteringsfond. Rådmannen får fullmakt til å legge innkjøp av aggregat ut på anbod. 014/15: Streaming av politiske møter Handsaming: Framlegg frå Frp v/renate Møgster Klepsvik: Austevoll formannskap er opptatt av openheit, og meinar at streaming av politiske møter vil vera eit ledd i å senka terskelen for folk flest til å fylgja med og halda seg oppdatert i den politiske debatten.

8 Austevoll formannskap løyver kr ,- av formannskapet sin ymsepost til innkjøp og drift i Rådmannen må innarbeida vidare drift i dei komande budsjetta. Framlegget vart samrøystes vedteke. Vedtak: Austevoll formannskap er opptatt av openheit, og meinar at streaming av politiske møter vil vera eit ledd i å senka terskelen for folk flest til å fylgja med og halda seg oppdatert i den politiske debatten. Austevoll formannskap løyver kr ,- av formannskapet sin ymsepost til innkjøp og drift i Rådmannen må innarbeida vidare drift i dei komande budsjetta. 015/15: Asfaltering og oppjustering av kommunale vegar 2015 Handsaming: Framlegg frå Frp v/renate Møgster Klepsvik: Punkt 1 og 17 på prioriteringslista utgår. Tillegg: Punkt 10: Vegkryss mellom fylkesveg og kommmunal veg til byggjefelt i Haugsneset må fyllast opp, samt naudsynt utbetring. Punkt 11: Birkelandsvegen, naudsynt utbetring. Punkt 12: Veg ned til Stolmavågen, naudsynt vegdekke. Punkt 10,11 og 12 i tilrådinga vert såleis flytta nedover på lista til 13,14 og 15 osb. Dersom avsette investeringsmidlar ikkje rekk til alt på lista, må resterande koma opp som øvst til prioritering i Det vart røysta over tilrådinga frå rådmannen og framlegg frå Frp. Framlegget frå Frp vart samrøystes vedteke. Vedtak: 1. Veg frå Beinskrokjen til Bussesund, må oppjusterast med møteplassar, forsterkast og asfalterast. 2. Veg til Kolbeinshavn - frå fylkesveg og ned til båthamna må det nye grøfter og asfaltering.

9 3. "Larsavegen" oppe på Haukanes må forsterkast og asfalterast. 4. Veg til Kleppe - utbetrast og asfalterast. 5. Veg til byggefeltet - Knivhaugen må utbetrast og asfalterast. 6. Ei stripe med asfalt på grusbana på Selbjørn skule. 7. Veg til utegarden bufellesskap må utbetrast og asfalterast. 8. Deler av uteareal ved kommunehuset - oppgraderast og asfalterast. 9. Veg til Uglenes - flekking 10.Vegkryss mellom fylkesveg og kommunal veg til byggjefelt i Haugsneset må fyllast opp, samt naudsynt utbetring. 11. Birkelandsvegen. Naudsynt utbetring. 12. Veg ned til Stolmavågen. Naudsynt vegdekke. 13. Utbetring av krysset ved fiskeindustrien (Bjånesvegen). 14. Deler av Skåravegen utbetrast og asfalterast. 15. Veg over "Paradis" Valhammar, eit avgrensa stykke. 16. Utbetring av veg til den kommunale kaien på Gauksheim - må nyttast betong då sjøen tek asfalten. 17. Utvida nedkjøringa til grusbanen på Selbjørn skule. 18. Veg til Slorkjen i Vassnes - forsterkast og utbetrast. Dersom avsette investeringsmidlar ikkje rekk til alt på lista, må resterande koma opp som øvst til prioritering i /15: Særskilt fartsgrense - Haugland - Storebø Fv Vedtak: Austevoll formannskap er positiv til forslaget om særskilt fartsgrense på 50 km/t på strekninga Storebø Haugland som vist i framlegget, med fotgjengarfelt og fartsdump. 017/15: Møkster - eigedom etter Emmie Knudtzon Snincak Handsaming: Framlegg frå Frp v/renate Møgster Klepsvik: Austevoll formannskap finn det ikkje aktuelt å kjøpa eigedomen. Framlegget vart samrøystes vedteke. Vedtak: Austevoll formannskap finn det ikkje aktuelt å kjøpa eigedomen.

10 018/15: Søknad om kjøp av eigedom - Eidsbøen. Handsaming: Framlegg frå Frp v/renate Møgster Klepsvik: Austevoll formannskap vedtek å ikkje selje arealet, men er positiv til at kommunen kan godkjenne privat veg over kommunen sin eigedom. Rådmannen får fullmakt til å inngå ei slik avtale og sikra at vegen vert open for alle. Framlegget vart samrøystes vedteke. Vedtak: Austevoll formannskap vedtek å ikkje selje arealet, men er positiv til at kommunen kan godkjenne privat veg over kommunen sin eigedom. Rådmannen får fullmakt til å inngå ei slik avtale og sikra at vegen vert open for alle 019/15: Gnr. 08 bnr Noven. Tilbud kjøp av tomt Austevoll kommune Handsaming: Framlegg frå Frp v/renate Møgster Klepsvik: Austevoll formannskap går imot sal av gnr. 08 bnr Rabben, då Austevoll kommune kan få nytte av dette arealet i samband med vegutbetring ved seinare høve. Framlegget vart samrøystes vedteke. Vedtak: Austevoll formannskap går imot sal av gnr. 08 bnr Rabben, då Austevoll kommune kan få nytte av dette arealet i samband med vegutbetring ved seinare høve. 020/15: Grnr. 46 Bnr Haukanes. Søknad om fritak for betaling av dispensasjonsgebyr. Vedtak: Austevoll formannskap fritek ikkje søkjar for betaling av dispensasjonsgebyr. Kravet om betaling av gebyret står såleis framleis ved lag. 021/15: Søknad om fritak frå politiske verv Handsaming: Framlegg frå Ap v/ingrid Møgster: Ove Fagerbakke går inn som vararepresentant i formannskapet/utval for plan og byggesak/valstyre frå Arbeiderpartiet ut valgperioden Framlegget vart samrøystes vedteke.

11 Vedtak: 1. I medhald av kommunelova kap pkt. 1 og 2 gjev Austevoll kommunestyre John Andre Njåstad fritak som medlem i kommunestyret, varamedlem i formannskapet/utval for plan og byggesak/valstyre og som medlem i tenesteutvalet ut valperioden Austevoll kommunestyre veljer Ove Fagerbakke som fast medlem i kommunestyret frå Arbeiderpartiet ut valperioden Austevoll kommunestyre veljer Ove Fagerbakke som vararepresentant i formannskapet/utval for plan og byggesak/valstyre frå Arbeiderpartiet ut valperioden Austevoll kommunestyre veljer Inga Margrethe Fagerbakke som fast medlem i tenesteutvalet frå Arbeiderpartiet ut valperioden /15: Forliksråd - Val/endring av møtefullmektig Handsaming: Framlegg frå Høgre v/liv Bente Storebø: Ruth Larsen. Framlegget vart samrøystes vedteke. Vedtak: Austevoll formannskap vel Ruth Larsen som møtefullmektig for Austevoll forliksråd for perioden /15: Søknad om utviding av lokalitet Kyrholmen S, Lerøy Vest Vedtak: 024/15: Underskotsgaranti for tiårsjubileum Austevollshallen Handsaming: Vedtak: Austevoll formannskap løyver inntil kr ,- i underskotsgaranti til AIK for markering av tiårsjubileum av Austevollshallen. Løyvinga vert utbetalt etter rekneskap i etterkant av markeringa. Midlane vert henta frå formannskapet sin ymsepost 2015.

12 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 026/15 Formannskapet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Astrid Norunn Fagerbakke 15/475 Politisk kvarter Tilråding frå rådmannen: Vert lagt ved møteboka. Bakgrunn for saka: Politisk kvarter er politikarane sin arena for å ta opp spørsmål i formannskaps- og kommunestyremøta. Spørsmåla kan rettast til politisk leiing ved ordførar eller administrasjonen ved rådmannen. Dersom spørsmåla ikkje kan svarast på direkte, vert desse svara på i neste møte. Det kan ikkje gjerast vedtak i sakar som vert teken opp dersom 1/3 av medlemmane eller møteleiar set seg mot dette, jfr. kommunelova.

13 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 027/15 Formannskapet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Ann-Kristin Hevrøy Hagen 15/475 Referatsaker Refererte skriv og meldingar: DokID Tittel Referat frå møte i Samarbeidsrådet 6 mars Tilråding frå rådmannen: Meldingane vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.

14

15

16

17

18

19

20

21 Fra: Firmapost Sendt: 10. mars :59 Til: Reidun Rykkje Emne: Referat frå møte i Samarbeidsrådet 6 mars Vedlegg: Referat 6 mars.pdf Vedlagt ligg referat frå møte i Samarbeidsrådet fredag 6. mars. Dette til orientering. Mvh Reidun Rykkje Samarbeidsrådet for Sunnhordland Tlf <

22 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 028/15 Formannskapet PS Saksnr Utval Type Dato Kommunestyre PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Lars Erling Horgen FE /486 Kjøp av Geitholmen allmenningskai Tilråding frå rådmannen: Austevoll kommunestyre vedtek å kjøpa Geitholmen allmenningskai for takst kr pluss kostnader. Kjøpet vert finansiert frå ubunde investeringsfond. Vedlegg: Kjøp av Geitholmen almenningskai Kjøp av Geitholmen almenningskai. Tilstandsvurdering og verditakst Bakgrunn for saka: Kystverket har etter oppmoding frå Austevoll kommune taksert Geitholmen allmenningskai som ein del av takseringsarbeidet for kaiområde som kan overtakast av kommunen. For Stolmen og Kalve føreligg det allereie vedtak om kjøp, Kystverket har i kontraktsforslag til kommunen òg inkludert Geitholmen. Taksten ligg ved i fullversjon. Vurdering: Rådmannen tilrår at kommunen kjøper anlegget for kr kostnader av kystverket.

23 Fra: Sendt: 27. mars :44 Til: Lars-Erling Horgen Emne: Skanning Austevoll Kommune Vedlegg: Skanning Austevoll Kommune.pdf Vennligst åpne vedlegget Filtype til vedlegg: pdf, Flersiders Plassering av flerfunksjonsmaskin: Enhetsnavn: XRX9C934E5CB48B Hvis du vil ha mer informasjon om Xerox-produkter og -løsninger, går du til <

24

25

26

27

28

29

30 Saksframlegg Saksnr Utval Type Dato 029/15 Formannskapet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Wenche Gloppen FA - A10, FE /502 Høyring. Forslag til regulering av gratis kjernetid til 4- og 5-åringar i familiar med lav inntekt Tilråding frå rådmannen: Saka vert lagt fram utan tilråding. Vedlegg: Høyringsnotat. Forslag til regulering av gratis kjernetid til 4- og 5-åringar i familiar med lav inntekt Veiledning til beregning av foreldrebetaling med de foreslåtte endringene i forskrift om foreldrebetaqling i barnehage og bruk av vedlagte regneark Regneark. Beregning av foreldrebetaling med maksimal andel av inntekt og gratis kjernetid Bakgrunn for saka: Lovgrunnlag: Utdrag frå gjeldande "Forskrift om foreldrebetaling : "Alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling" Noverande ordning har fylgjande to variantar i Austevoll kommune: Variant A: Hushaldningar med ektepar/sambuarar, forsørgjarar med delt omsorg og einslege forsørgjarar utan krav på stønad til barnetilsyn, kan søkja Austevoll kommune om reduksjon i opphaldsbetalinga for barnehageplass/eventuelt friplass, dersom årleg bruttoinntekt er mindre enn ,- kr. Bruttoinntekt er einaste kriteriet og må dokumenterast. Reduksjon vert gitt med 35 % på fastsett foreldrebetaling. Friplass vert gitt når bruttoinntekt er under kr Variant B: Hushaldningar med einslege forsørgjarar med krav på stønad til barnetilsyn og inntekt under kr ,- kan søkje om reduksjon i opphaldbetalinga/ eventuell friplass. Reduksjon vert gitt med eit beløp som saman med stønad til eventuelt barnetilsyn utgjer

31 60 % av det barnehageplassen kostar. Friplass vert gitt når bruttoinntekt er lågare enn ,-. Med så låg inntektsgrense er det svært få som har falt innanfor denne gruppa i Austevoll kommune og kommunen mottek ikkje søknad kvart år. Kunnskapsdepartementet sendte forslag til endringar i forskrift om foreldrebetaling i barnehagar på høyring med svarfrist : Regjeringen vil gjøre barnehagen billigere for familier med lav inntekt. - Vi ønsker en bedre sosial profil på foreldrebetalingen. Gjennom en differensiert foreldrebetaling får flere mulighet til å benytte tilbud om barnehageplass, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. De foreslåtte endringene gir et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehager for familier med lav inntekt. Foreldrebetalingen skal maksimalt utgjøre seks prosent av familiens samlede kapital- og personinntekt for det første barnet, begrenset oppad til maksimalprisen for foreldrebetaling. For andre, tredje og flere barn videreføres dagens bestemmelser om søskenmoderasjon slik at prisen blir henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. Regjeringens mål er at barnehagene skal være tilgjengelig for alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi. En nasjonal regulering sikrer økt forutsigbarhet og likebehandling av de aktuelle familiene, sier kunnskapsministeren. Forslaget sikrer at de med lav inntekt maksimalt bruker seks prosent av inntekten sin til å betale for barnehageplassen. En økning i maksimalpris gir et sterkere behov for en bedre sosial profil på foreldrebetalingen slik at økningen ikke rammer lavinntektsfamiliene. Barnehagelovutvalget påpekte at det var for stor variasjon i kommunenes praktisering av moderasjonsordningene. Kunnskapsdepartementet sendte ut ny høyring om endringar i forskrift om foreldrebetaling i barnehagar Denne har svarfrist Endringane knytter seg til innføringa av gratis kjernetid for 4- og 5-åringar i familier med lav inntekt. Foreslåtte endringar gir fritak frå foreldrebetaling i barnehage for 20 timer per veke til alle 4- og 5-åringar i familiar med inntekt under ei inntektsgrense fastsatt av Stortinget. I samsvar med Innst. 16 S ( ) tar departementet sikte på ikraftsetting 1.august For 2015 er inntektsgrensen satt til kroner, og følgjer av Stortingets budsjettvedtak. Høyringa som vart sendt ut 1. desember 2014, inneheldt forslag som regulerer kommunen si ordning for reduksjon i foreldrebetalingen. Forslaget gir et nasjonalt minstekrav til reduksjon i foreldrebetaling i barnehagar for familiar med lav inntekt. I høyringsnotatet er det foretatt vurderingar og drøftingar knytt til kva inntekter som skal inkluderast i inntektsbegrepet og kva personar si inntekt som skal ligge til grunn.

32 Departementet vurderer at det er hensiktsmessig å nytta dei samme inntektsdefinisjonar også i reguleringa av gratis kjernetid for 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt, og foreslår å legge til grunn samme inntektsdefinisjonar og søknadsprosess som i ordninga med nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling. Oversikt over tal barn i barnehagane i Austevoll per : Gratis kjernetid vil komme i tillegg til kommunen sin plikt til å ha ordningar for redusert foreldrebetaling/friplass til familiar med lav betalingsevne. Gratis kjernetid skal gis det barnehageåret som startar det året barnet fyller 4 år, og det barnehageåret barnet fyller 5 år. Dette er for å sikra to barnehageår med gratis kjernetid. 100% plass kostar 2580,- kr frå 1. mai Vurdering: Foreldre som har rett til slik fritak frå foreldrebetaling, vil ikkje få det automatisk, men må søkje kommunen. Departementet har foreslått at dokumentasjonen frå foreldre skal vera siste tilgjengelege sjølvmelding. Vidare at det må søkjast om gratis kjernetid for eitt år om gangen slik at det vil bli fatta eitt vedtak som gjeld 4-åringen og eitt nytt vedtak som gjeld 5-åringen dersom det blir søkt på nytt. Den foreslåtte endringa vil for Austevoll kommune truleg føre til auka søknadsmengde når det gjeld reduksjon i foreldrebetalinga og med det auka adminstrasjon. Årsaker til dette er: 1. Grensa for å kunne søkje om redusert foreldrebetaling/friplass er per i dag mykje lågare enn det som er foreslått frå departementet si side. Kommunen vil truleg få fleire søknader då mange eineforsørgarar og familiar med ei inntekt vil kunne søkje om redusert foreldrebetaling/friplass/gratis kjernetid for 4 og 5 åringar når det no er foreslått betydeleg auke i innslag på årsløn. 2. I Austevoll er det bare private barnehagar. Søknader om redusert foreldrebetaling/friplass/gratis kjernetid for 4 og 5 åringar må fylgjast opp med enkeltvedtak, refusjonsordningar til private barnehagar og administrasjon og kontroll

33 av desse. 3. Det må også vurderast korleis dette skal handterast i forhold til at det er løpande opptak gjennom året i Austevoll og dokumentasjon av inntekt som skal vera siste tilgjengelege sjølvmelding. 4. Skal det reknast reduksjon/gratis kjernetid for eit år om gongen frå 15. august og eitt år fram i tid? 5. Om føresette søkjer om barnehageplass frå t.d med påfølgjande søknad om redusert foreldrebetaling/gratis kjernetid for 4 og 5 åringar, er siste sjølvmelding frå 2014 og mykje kan vera endra i Når kommunen fattar vedtak, skal den ta forbehold om at det kan bli endra når oppdatert sjølvmelding kjem? Kan vi korrigera vedtak i august (nytt barnehageår) når 2015 sjølvmeldinga er tilgjengeleg? Skal det då få tilbakeverkande kraft? 6. I Austevoll kommune er det mange arbeidsinnvandrarar. For desse har det synt seg at det er vanskeleg å få dokumentasjon på inntekt (både i heimlandet og i Norge), både det første og ofte det andre året dei er i kommunen (avhengig av når på året dei kjem). Korleis skal inntekt kunne dokumenterast når vi ikkje har sjølvmelding som dokumentasjon? Skal vi då fatta vedtak utan dokumentert inntekt til fordel for søkjar? 7. Vil kommunane få høve til å bruka NAV systemet som oppslagsverk? Eller skal kommunen berre sjå på siste sjølvmelding og sjå vekk frå alle andre lønsytingar? 8. Det bør avklarast og tydeleggjerast kven som skal ta imot og handsame søknadane. Dette handlar like mykje om å ta omsyn til dei som søkjer og samstundes sikra at kommunen har kontroll på at ein dekkjer barnehageplass for dei som virkeleg treng det og har rett på det.

34 Forslag om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager Høringsnotat om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager Innføring av gratis kjernetid i barnehager for 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt Forslag om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager Innledning Bakgrunn Gjeldende rett Regulering av gratistimer i barnehage i Sverige Departementets vurderinger og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager Merknader til forskrift om foreldrebetaling

35 1. Innledning Regjeringen vil innføre gratis kjernetid i barnehager for 4- og 5-åringer fra familier med lav inntekt. I Innst. 16 S ( ) uttales følgende: Flertallet viser til at budsjettavtalen legger opp til en utvidelse av ordningen med gratis kjernetid i barnehage til lavinntektsfamilier med 51 mill. kroner. Ordningen kan iverksettes fra senest 1. august I Innst. 14 S ( ) uttales følgende: Dette flertallet mener barnehagen er en viktig sosialiseringsarena, og at alle barn uavhengig av foreldres inntekt bør få tilbud om barnehageplass som en viktig forberedelse for utdanningsløpet. Spesielt viktig er dette for den videre språkopplæringen. Derfor ønsker dette flertallet å innføre gratis kjernetid for alle 4- og 5-åringer i familier med lave inntekter. I budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti er det enighet om at det skal innføres gratis kjernetid for alle 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt. Det er i budsjettet for 2015 bevilget 51 mill. kroner for å dekke kommunenes utgifter knyttet til innføring av denne ordningen. Helårseffekten i 2016 vil være 102 mill. kroner. For å følge opp Stortingets budsjettvedtak om gratis kjernetid, legger Kunnskapsdepartementet med dette frem forslag til endring i forskrift av 16. desember 2005 nr om foreldrebetaling i barnehager. De foreslåtte endringene gir fritak fra foreldrebetaling i barnehage for 20 timer per uke til alle 4- og 5-åringer i familier med inntekt under en inntektsgrense fastsatt av Stortinget i det følgende omtalt som gratis kjernetid. I samsvar med Innst. 16 S ( ) tar departementet sikte på ikraftsetting 1.august For 2015 er inntektsgrensen satt til kroner, og følger av Stortingets budsjettvedtak. Departementet sendte 1. desember 2014 forslag som regulerer kommunens ordning for reduksjon i foreldrebetalingen på høring, med høringsfrist 23. februar Det tas sikte på at endringene trer i kraft 1. mai Departementet foreslår her at foreldrebetalingen for første barn maksimalt skal utgjøre seks prosent av familiens samlede kapital- og personinntekt, begrenset opp til maksimalprisen for foreldrebetaling. Forslaget gir et nasjonalt minstekrav til reduksjon i foreldrebetaling i barnehager for familier med lav inntekt. I høringsnotatet er det foretatt vurderinger og drøftinger knyttet til hvilke inntekter som skal inkluderes i inntektsbegrepet og hvilke personers inntekt som skal ligge til grunn. Det oppstilles to alternative forslag til hvilke personers inntekt som kommunen skal legge til grunn i sin beregning, om det skal være husholdningens eller forsørgerens inntekt. Departementet ønsker høringsinstansenes innspill på valg av inntektsgrunnlag og hører derfor begge alternativer. Departementet ber særlig om innspill på om barnebidrag i denne sammenheng bør legges til husholdningens inntekt, og hvordan dette eventuelt kan gjøres uten at det medfører en unødvendig vanskelig søknadsprosess både for søker og kommunens saksbehandling. Videre bes det også om innspill på utforming og regulering av et eventuelt påslag for ny ektefelle/samboer dersom det er forsørgerens inntekt som legges til grunn. Departementet vurderer at det er hensiktsmessig å benytte de samme inntektsdefinisjoner også i reguleringen av gratis kjernetid for 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt, og foreslår å legge til grunn samme inntektsdefinisjoner og søknadsprosess som i ordningen med nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling. Dette vil bli fastsatt basert på høringsinnspillene til sistnevnte forslag. Det vises derfor til høringsnotatet av 1. desember 2014 når det gjelder vurdering av inntektsgrunnlag og dokumentasjonskrav. 2

36 Forslaget her omfatter kommunens tilbud om gratis kjernetid/fritak for foreldrebetaling for 20 timer per uke for 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt. Ordninger utenfor kommunens betalingssystem for barnehageplass, eksempelvis ordninger for friplass etter barnevernloven, berøres ikke av forslaget til endringer i forskriften. Gratis kjernetid vil på denne måten komme i tillegg til kommunens plikt til å ha ordninger for fritak (friplasser) etter gjeldende forskrift om foreldrebetaling 3 tredje ledd. 2. Bakgrunn Siden 1998 har det vært ulike forsøk med gratis kjernetid i barnehage i områder med sammensatte levekårsutfordringer og mange barn med innvandrerbakgrunn. Det har blitt tilbudt gratis kjernetid med noe ulike vilkår i seks bydeler i Oslo, to områder i Drammen og tre skolekretser i Bergen. Forsøk med gratis kjernetid i barnehage for 4- og 5-åringer er en viktig del av områdesatsingene i Groruddalen og i Oslo Sør (Søndre Nordstrand), som løper til hhv og Forsøket har omfattet alle 4- og 5-åringer i disse områdene. Hovedmålet med forsøkene med gratis kjernetid har vært å forberede barn til skolestart gjennom medvirkning til sosialisering og å bedre norskkunnskaper hos minoritetsspråklige barn. Fra høsten 2014 ble det satt i gang prøveprosjekter med mer målrettede innretninger av forsøk med gratis kjernetid i Bydel Gamle Oslo, Bergen og Drammen. I disse områdene har forsøkene rettet seg mot barn i familier med lav inntekt. Målet er at forsøkene i større grad skal treffe de barna som trenger det mest. Flere aldersgrupper er også tatt inn i forsøkene. Det er også innført krav om at foreldre til barn i forsøkene skal delta i aktivitet. Innholdet i aktiviteten skal være tilpasset den enkeltes ressurser og behov. Forsøk med gratis kjernetid i barnehage har inneholdt elementer som rekrutteringstiltak, aktivitetsplikt for foreldre, språkstimuleringstiltak for barn og kompetansehevingstiltak for barnehageansatte. Gratis kjernetid har også vært brukt som en inngang til å drive foreldreveiledning og språkkurs. Samtidig med innføring av gratis kjernetid for alle 4- og 5- åringer i familier med lav inntekt, vil noen midler bli satt av til videre utviklingstiltak der som blant annet omfatter rekruttering til barnehage av yngre barn og aktivitet for foreldre. Midlene vil bli fordelt fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett. Det vil også bli satt av midler til forsøk med gratis barnehage for barn av deltakere i introduksjonsordningen. Forsøk med gratis kjernetid i barnehage for 4- og 5-åringer har vært en viktig del av områdesatsingene i Groruddalen og Oslo Sør, og vil fortsette ut avtaleperiodene (hhv og 2017). SSB og Fafo har evaluert forsøkene med gratis kjernetid. Evalueringen viser at forsøkene har ført til at foreldre med innvandrerbakgrunn i økt grad søker barnehageplass. Barnehagebruken blant fire- og femåringer med innvandrerbakgrunn i forsøksområdene har økt med om lag 15 prosent. Videre har tilbudet om gratis kjernetid en positiv effekt på skoleresultatene til barn med innvandrerbakgrunn, målt på kartleggingsprøver i lesing og regning på 1. og 2. trinn. 3. Gjeldende rett Gratis kjernetid er i dag ikke en rett som er regulert i forskrift om foreldrebetaling i barnehager eller annet lov- og forskriftsverk. Gratis kjernetid har vært en forsøksbasert tilskuddsordning forvaltet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. For det nærmere innholdet i ordningen vises det til omtalen i kapittel 2. 3

37 4. Regulering av gratistimer i barnehage i Sverige I Sverige er gratis kjernetid i barnehage regulert i lov ved at alle barn over tre år, uavhengig av foreldrenes inntektsnivå, skal tilbys et barnehagetilbud på minst 525 timer i året. Dette barnehagetilbudet er gratis og foreldrene betaler kun for den delen av barnehagetilbudet som overstiger dette årstimetallet. Barn som får særskilt støtte tilsvarende det som i Norge vil være spesialpedagogisk hjelp, jf opplæringsloven 5-7, skal tilbys barnehage minst 3 timer om dagen eller 15 timer i uken. Det skal kun betales for de timene som overstiger 15 timer i uken. 5. Departementets vurderinger og forslag Dagens forskrift om foreldrebetaling i barnehager regulerer ikke gratis kjernetid. Innføring av gratis kjernetid for alle 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt nødvendiggjør derfor endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager. 5.1 Målgruppen og inntektsgrunnlag for gratis kjernetid For å regulere ønsket målgruppe for gratis kjernetid må det fastsettes hvilket inntektsgrunnlag som skal ligge til grunn for beregningene opp mot innslagspunktet for å ha rett på gratis kjernetid. I budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig folkeparti ble det enighet om å bevilge 51 mill. kroner i statsbudsjettet for 2015 til gratis kjernetid for alle 4- og 5- åringer i familier med lav inntekt. Innslagspunktet for å ha rett på gratis kjernetid er ved innføring 1. august 2015 satt til kroner og følger av Stortingets vedtak om statsbudsjettet for Innslagspunktet kan endres av Stortinget i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. Departementet presiserer at kommunen står fritt til å gi flere barn gratis kjernetid enn det som omfattes av foreslått ordning. Gratis kjernetid skal gis det barnehageåret som starter det året barnet fyller 4 år, og det barnehageåret som starter det året barnet fyller 5 år. Dette er for å sikre to barnehageår med rett til gratis kjernetid. I høringen av forslag som regulerer kommunens ordning for reduksjon i foreldrebetalingen foreslår departementet at det er familiens samlede kapital- og personinntekt etter skatteloven kapittel 12, som skal legges til grunn i behovsprøvingen. I de tilfeller der foreldrene ikke bor sammen, må det gjøres en vurdering av om begge foreldrenes inntekter skal inkluderes i behovsprøvingen. Det oppstår også et spørsmål om inntekter til en eventuell ny samboer/ektefelle skal tas med. Det vil være to ulike alternativer som kan legges til grunn i kommunens inntektsberegning; enten at det er husholdningens inntekt som legges til grunn, eller at det er forsørgernes inntekt som legges til grunn. I de tilfeller hvor barnet bor med begge foreldrene, vil det i praksis ikke medføre noen forskjell om det er husholdningens eller forsørgernes inntekt som legges til grunn. Departementet har i høringen av forslag som regulerer kommunens ordning for reduksjon i foreldrebetalingen bedt om høringsinstansenes innspill til valg av beregningsgrunnlag. Departementet vurderer at det er fornuftig å benytte de samme inntektsdefinisjoner i regulering av gratis kjernetid for 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt som ordning for 4

38 redusert foreldrebetaling, og foreslår å legge til grunn samme inntektsdefinisjoner som i ordning med nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling. Dette vil bli fastsatt basert på høringsinnspillene til sistnevnte forslag. Det vises derfor til høringsnotatet av 1. desember 2014 når det gjelder vurdering av inntektsgrunnlag Administrasjon for kommune og foreldre Forslaget til ordning med gratis kjernetid for alle 4-og 5-åringer i familier med lav inntekt vil være søknadsbasert. Foreldre som har rett til slik fritak for foreldrebetaling, vil ikke få det automatisk, men må søke til kommunen. Alle som har rett på gratis kjernetid etter forslaget vil også ha rett på reduksjon i foreldrebetaling etter ordningen om nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som er på høring. Gratis kjernetid kan derfor være del av samme søknadsprosess og behandling som ordning med nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling. Ved valg av kapital- og personinntekt som inntektsgrunnlag, foreslår departementet at dokumentasjonskravet skal være siste års selvangivelse. Dersom husholdningens inntekt legges til grunn ved inntektsberegningen, vil dokumentasjonskravet være siste års selvangivelse til forelder og denne forelderens eventuelt nye samboer/ektefelle i den husholdningen der barnet bor/er folkeregistrert. Dersom forsørgers inntekt legges til grunn, vil dokumentasjonskravet være siste års selvangivelse til begge foreldrene, uavhengig av om de bor sammen eller ikke. Dersom foreldrene bor sammen, vil ikke valg av om det er husholdningens eller forsørgers inntekt som legges til grunn, utgjøre noen praktisk forskjell. Departementet foreslår at foreldre må søke om gratis kjernetid for ett barnehageår av gangen. Det sikrer at opplysninger i dokumentasjonen er oppdaterte, og at foreldrebetalingen reflekterer eventuelle endringer i inntekt. Kommunen slipper å etterprøve og etterspørre oppdatering av inntektsopplysninger, endringer i husholdningen og lignende. Søknadsbehandlingen er relativt enkel og standardisert for kommunen, og departementet anser at det vil medføre lite merarbeid å måtte behandle søknader hvert år. Kommunen kan benytte inntektsopplysningene de får tilgang til gjennom ordningen med nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i vurderingen av om familien omfattes av ordningen med gratis kjernetid. Eventuelle klager til kommunen på foreslåtte ordning for gratis kjernetid, omfattes av kommunens klageordning som i dag følger av forvaltningsloven 28. Forskrift om foreldrebetaling i barnehager 5 oppstiller at fastsetting av foreldrebetaling kan påklages til fylkesmannen. Bestemmelsen gir klageadgang på fastsettelse av foreldrebetaling utover maksimalprisen. Foreslåtte ordning med gratis kjernetid vil ikke omfattes av fylkesmannens klagebehandling etter 5. Klageadgangen følger derfor av forvaltningsloven 28. Departementet foreslår på denne bakgrunn at dokumentasjonen fra foreldre som søker om reduksjon i foreldrebetalingen, skal være siste tilgjengelige selvangivelse. Videre at det må søkes om gratis kjernetid for ett barnehageår av gangen Beregning av foreldrebetaling Departementet foreslår en ordning der kostpenger betales ekstra som i dag. Forslaget viderefører dagens regler for betaling av deltidstilbud, slik at foreldrebetaling for et deltidstilbud skal settes lavere enn foreldrebetaling for et heldagstilbud, jf. 2 i forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Forslaget viderefører også dagens regler for søskenmoderasjon, 5

39 der foreldrebetalingen for andre og tredje/flere barn er henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. Gratis kjernetid beregnes etter at søskenmoderasjonen er beregnet, slik at foreldrebetalingen for en heltidsplass for andre eller tredje/flere barn er henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av det en heltidsplass koster for første barn. Departementet har utarbeidet vedlagte regneark som viser hvordan foreldrebetalingen for en heltidsplass for første, andre og tredje/flere barn for en familie med en gitt inntekt kan beregnes. I regnearket er både ordning med nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som nå er på høring, søskenmoderasjon og gratis kjernetid tatt hensyn til. 4- og 5-åringer i familier med inntekt under den fastsatte inntektsgrensen kan også velge å kun benytte seg av de 20 gratis kjernetimene Departementets forslag Departementet foreslår nasjonal regulering av gratis kjernetid ved at kommunen forpliktes til å gi fritak fra foreldrebetaling for 20 timer per uke til alle 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt. Det foreslås at inntektsgrensen årlig bestemmes av Stortinget på tilsvarende måte som hvordan maksimalprisen settes. Ordningen for gratis kjernetid skal være søknadsbasert, og det foreslås at det skal søkes for ett barnehageår av gangen. Dokumentasjonen fra foreldre som søker om gratis kjernetid skal være siste års selvangivelse. Dette er tilsvarende det som er foreslått for ordningen med et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling. Dette betyr at foreldre kan søke om gratis kjernetid og reduksjon i foreldrebetaling i samme søkeprosess. Kommunen kan behandle søknad om gratis kjernetid i samme søkeprosess som når den behandler søknader om reduksjon i foreldrebetaling. Endringene som departementet foreslår vil omfatte både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Ordninger utenfor kommunens betalingssystem for barnehageplass, eksempelvis ordninger for friplass med hjemmel i barnevernloven, berøres ikke av forslaget til endringer i forskriften. Gratis kjernetid vil slik komme i tillegg til kommunens plikt til å ha ordninger for fritak (friplasser) etter gjeldende forskrift om foreldrebetaling 3 tredje ledd. Departementet vil etter at kommunene har høstet erfaringer med endringene i forskrift om foreldrebetaling i barnehage, og innen 2018, gjøre en vurdering av de nye ordningene. Det vil vurderes om ordningen med gratis kjernetid med en inntektsgrense får uønskede vridningseffekter, og om det er mulig å harmonisere ordningen bedre med det nasjonale minstekravet til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt. På denne bakgrunn foreslår departementet at forskrift om foreldrebetaling 3 tredje ledd endres slik at det fastsettes at alle kommuner skal gi fritak for foreldrebetaling for 20 timer per uke til alle 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt. Inntektsgrensen er ved ikraftsettelse 1. august 2015 satt til kroner, og følger av Stortingets budsjettvedtak. Endringer i inntektsgrensen fastsettes i Stortinget gjennom den årlige budsjettbehandlingen. 6. Økonomiske og administrative konsekvenser I budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig folkeparti er det enighet om at det skal innføres gratis kjernetid for alle 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt. Det er i budsjettet for 2015 bevilget 51 mill. kroner for å dekke kommunenes utgifter knyttet til innføring av ordningen fra 1. august 2015, beregnet ut fra en inntektsgrense på kroner. Helårseffekten i 2016 er 102 mill. kroner. Alle som har rett på gratis kjernetid etter forslaget vil også ha rett på reduksjon i foreldrebetaling etter ordningen om nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som er 6

40 på høring. Gratis kjernetid kan derfor være del av samme søknadsprosess og behandling som ordning med nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling. Departementet vurderer derfor at forslaget ikke vil medføre økte kostnader til administrativt arbeid for kommunene. Departementet vil etter at kommunene har høstet erfaringer med endringene i forskrift om foreldrebetaling i barnehage, og innen 2018, gjøre en vurdering av de nye ordningene. Det vil vurderes om ordningen med gratis kjernetid med en inntektsgrense får uønskede vridningseffekter, og om det er mulig å harmonisere ordningen bedre med det nasjonale minstekravet til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt. 7. Forslag til endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager 3 tredje ledd ny andre og tredje setning skal lyde: (Forslåtte første setning i ordning om redusert foreldrebetaling er: Kommunen skal ha ordning som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne fritak for foreldrebetalingen). Kommunen skal gi fritak for foreldrebetaling for 20 timer per uke til alle fire- og femåringer i familier med lav inntekt. Som familie med lav inntekt regnes en husholdning/forsørger(e) som har samlet kapital- og personinntekt, etter skatteloven kapittel 12, under en inntektsgrense fastsatt av Stortinget. 8. Merknader til forskrift om foreldrebetaling 3 Tredje ledd, andre og tredje setning. Forslag til 3 tredje ledd første setning i høring av ordning om nasjonalt minstekrav for redusert foreldrebetaling viderefører gjeldende regelverk og praksis når det gjelder kommunens ordninger for fritak for foreldrebetaling (friplasser). Ordninger utenfor kommunens betalingssystem for barnehageplass, eksempelvis ordninger for friplass med hjemmel i barnevernloven, berøres ikke av forslaget til endringer. Forslaget regulerer kommunens tilbud om gratis kjernetid/fritak for foreldrebetaling for 20 timer per uke for 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt. Ordninger utenfor kommunens betalingssystem for barnehageplass, eksempelvis ordninger for friplass etter barnevernloven, berøres ikke av forslaget til endringer i forskriften. Gratis kjernetid vil slik komme i tillegg til kommunens plikt til å ha ordninger for fritak (friplasser) etter gjeldende forskrift om foreldrebetaling 3 tredje ledd. For andre, tredje eller flere barn skal foreldrebetalingen settes i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, jf. forskrift om foreldrebetaling i barnehager 3 første ledd. Bestemmelsen viderefører dagens søskenmoderasjon, slik at foreldrebetalingen for andre og tredje eller flere barn maksimalt settes til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for det en heltidsplass koster for første barn. Dette betyr at betalingen for søsken skal beregnes før det eventuelt trekkes fra fritak knyttet til gratis kjernetid. Vedlagte regneark kan benyttes til å beregne foreldrebetalingen og både ordning med nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som nå er på høring, søskenmoderasjon og gratis kjernetid er tatt hensyn til. For 2015 er inntektsgrensen for gratis kjernetid kroner. I kommende år vil inntektsgrensen fastsettes av Stortinget. Departementet presiserer at kommunen står fritt til å gi flere barn gratis kjernetid enn de som omfattes av foreslått ordning. 7

41 Gratis kjernetid skal gis det barnehageåret som starter det året barnet fyller 4 år, og det barnehageåret som starter det året barnet fyller 5 år. Dette er for å sikre to barnehageår med gratis kjernetid. Ordning for fritak for foreldrebetaling skal være søknadsbasert og det søkes for ett barnehageår av gangen. Foreldre søker til kommunen som vurderer fritak ut i fra husholdningens/forsørgerens inntekt. Dokumentasjonskrav for inntektsberegning er siste års selvangivelse tilsvarende som for ordningen med redusert foreldrebetaling. I forslaget om et nasjonalt minstekrav til reduksjon i foreldrebetaling i barnehager for familier med lav inntekt hører departementet alternativer for inntektsberegningen og ber om innspill når det gjelder inntektsgrunnlaget og et eventuelt påslag for ny ektefelle/samboer. Departementet mener det er fornuftig å benytte de samme inntektsdefinisjoner i regulering av gratis kjernetid for 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt som det som benyttes ved redusert foreldrebetaling, og vil derfor legge til grunn samme inntekstgrunnlag og inntektsberegning. Dette vil fastsettes basert på høringsinnspillene til sistnevnte forslag. Definisjon og valg av henholdsvis forsørger/husholdning vil derfor fastsettes i samsvar med forslaget om nasjonalt minstekrav. Kapital- og personinntekt som etter skatteloven kapittel 12. 8

42 Veiledning til beregning av foreldrebetaling med de foreslåtte endringene i forskrift om foreldrebetaling i barnehage og bruk av vedlagte regneark Det er tidligere sendt på høring et forslag om at ingen familier skal bruke mer enn 6 pst. av inntekten sin på foreldrebetaling på første barn. Dette betyr at for å beregne foreldrebetalingen for første barn må man ta 6 pst. av årsinntekten til familien, deretter må det deles på 11 betalingsmåneder. Søskenmoderasjonen ivaretas som i dag, der man for andre barn betaler 70 pst. av det man betaler for første barn, og for tredje og flere barn betaler 50 pst. av det man betaler for første barn. Dette betyr at det er den beregnede betalingen for første barn som er det man skal beregne betalingen av for eventuelle søsken med barnehageplass. I de tilfeller man har 12 betalingsmåneder, skal årsbetalingen allikevel ikke overstige maksimalprisen * 11 betalingsmåneder. Denne ordningen har ingen direkte inntektsgrense. Men siden foreldrebetalingen er begrenset oppad til maksimalpris, vil de som har en årsinntekt som gjør at 6 pst. av inntekten er mer enn maksimalprisen bruke mindre enn 6 pst av inntekten sin på foreldrebetaling for første barn. Maksimalprisen er fra 1. mai 2015 fastsatt av Stortinget til kroner. Med denne maksimalprisen vil en familie med inntekt på få en månedsbetaling som tilsvarer maksimalpris når man beregner foreldrebetaling som 6 pst. av inntekt. ( kr*6%/11 måneder = kr per måned). For de som har inntekt over vil foreldrebetalingen blitt høyere dersom de skulle betalt 6 pst. av inntekten, og de betaler dermed maksimalpris. Dersom maksimalprisen endres, endres også inntektsgrensen. De som er like under denne grensen på kroner vil få en svært liten reduksjon i foreldrebetalingen. I forslaget som nå er på høring skal alle 4- og 5-åringer i familier med inntekt under en inntektsgrense fastsatt av Stortinget få rett på gratis kjernetid i barnehage, dvs. 20 timer gratis oppholdstid per uke. Dette er planlagt innført fra 1. august 2015, og inntektsgrensen er da satt til kroner. En familie kan velge å ha barnet i barnehage kun de 20 timene og ikke betale noe, eller de kan velge at barnet skal ha lengre avtalt oppholdstid og betale for timene utover de første 20. En heltidsplass er standardisert til å være 45 timer per uke. I beregningene videre tar vi utgangspunkt i foreldrebetalingen for en heltidsplass for en 4- eller 5-åring med rett på gratis kjernetid. Dersom et barn har rett på gratis kjernetid med denne ordningen, vil det også være omfattet av ordningen med at foreldrebetalingen maksimalt skal utgjøre 6 pst. av inntekten siden inntektsgrensen for gratis kjernetid er satt til kroner, som er under kroner. Foreldrebetalingen for en heltidsplass for en 4- eller 5-åring som har rett på gratis kjernetid er å betale for de resterende 25 av de 45 timene en heltidsplass utgjør. I vedlagte regneark er de ulike ordningene og betaling satt skjematisk opp, og under er en kort veiledning til regnearket. Regnearket: I rad 3 der det står Fyll inn familiens inntekt, er det bare å fylle inn inntekten som foreldrebetalingen for denne familien skal beregnes etter. Resten av skjemaet vil da automatisk oppdateres. Dersom maksimalprisen endres må dette oppdateres i rad 6. I rad står foreldrebetaling for hvert enkelt barn. Dersom familiens inntekt settes så høyt at 6 pst.

43 av inntekt er høyere enn maksimalprisen, vil de ikke ha rett på reduksjon i foreldrebetalingen og maksimalprisen vil derfor vises. Dersom ett eller flere av barna har rett på gratis kjernetid står foreldrebetalingen i rad I 2015 har de bare rett på det dersom familiens inntekt er under kroner. Denne grensen fastsettes årlig av Stortinget. Nederst i regnearket er det to eksempler for en familie som tjener kroner i året, men med ulikt antall barn og i ulike aldre.