Aure kommune MØTEPROTOKOLL. AV UTVALGETS MEDLEMMER/VARAMEDLEMMER MØTTE: 23 AV 23 Innkalte:

Transkript

1 Aure kommune MØTEPROTOKOLL Utvalg: Kommunestyre Møtedato: Møtested: Aure Gjestegård Fra kl: Til kl: AV UTVALGETS MEDLEMMER/VARAMEDLEMMER MØTTE: 23 AV 23 Innkalte: Ordfører Hans Lauritzen (A), varaordfører Erik Vullum (V), Hanne Berit Brekken (A), Anne Målen (A), Bjørn Åge Oldervik (A), Arnstein Brevik (A), Odd Arne Kjørsvik (A), Hilde Gunn Hamnes (A), Knut Baardset (H), Lillian Wessel (H), Leif Gunnar Buhaug (H), Ingunn O Golmen (SP), Lars M. Dromnes (SP), Olav Håkon Ulfsnes (SP), Per Roksvåg (SP), Ingvard Gjerdevik (SP), Sigrid Britt Flatø (V), Per Eilert Orten (V), Rita Ormbostad (UL), Magne Vaag (AL), Ivar Husby (KRF), Ola Stormyr (FRP), Katja Bratset (SV). Forfall meldt fra følgende medlemmer: Hanne Berit Brekken (fra kl ), Odd Arne Kjørsvik (A), Leif Gunnar Buhaug (H), Per Roksvåg (SP), Ivar Husby (KRF). Følgende varamedlemmer møtte: Anders Sponås (A), Hans Kiplesund (H), Bjørg Ingrid Width (SP), Sverre Jørgenvåg (SP), Ivar Husby (KRF), Judith Hagen møtte etter kl for Hanne Berit Brekken. Knut Baardset fikk innvigelt permisjon etter sak 54 I tillegg møtte: Rådmann Jon Erling Solheim. Kommunalsjef Martin Fossland, kommunalsjef Grethe Henriksø, spesialrådgiver Olav Eines. Enhetsleder Bernt Olav Simonsen deltok under behandlingen av disse saker: Sak 42/06, 44/06, 45/06, 46/06, 47/06, 48/06, 49/06 og sak 50/06. For Ressurssenter for omstilling i kommunene møtte rådgiver Einar Holand. Anne Moltubakk og Else Ersvik møtte som sekretærer. Sakspapirer og vedlegg som ikke var utsendt, ble delt ut før møtets begynnelse. Merknader til innkalling og sakslise: Sverre Jørgenvåg (SP) bemerket at det var for mange saker å ta stilling til i et møte. Henstilte til at det for ettertiden unngås dette. Ellers ingen merknader. Det ble vedtatt å behandle en tilleggssak: Sak 57/06: Møteplan for 2. halvår 2006 for styrer, råd og utvalg. Per Eilert Orten og Rita Ormbostad er valgt til å undertegne møteprotokollen.

2 Vi bekrefter med våre underskrifter at møteboka er ført i samsvar med det som ble bestemt i møtet Ordfører SAKSLISTE Utvalgssaknr. Arkivsaksnr. Tittel 36/06 06/2164 REFERAT OG MELDINGER 37/06 06/2088 REGNSKAP AURE GAMLE KOMMUNE 38/06 06/2088 REGNSKAP 2005 TUSTNA KOMMUNE 39/06 06/1457 ÅRSMELDING AURE GAMLE KOMMUNE 40/06 06/1502 ÅRSMELDING TUSTNA KOMMUNE 41/06 06/1622 REGNSKAPSRAPPORT FOR 1. TERTIAL /06 06/636 ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR INDERBERG GNR. 227 BNR.1 43/06 06/637 REGULERINGSPLAN ØRNHAUGEN 44/06 06/695 ENDRING AV FOR DELER AV NORDHEIM - SLUTTBEHANDLING 45/06 06/696 ENDRING AV REGULERINGPSLAN FOR SOLSKJELØYGARDEN CARAVANCAMP - SLUTTBEHANDLING 46/06 06/849 Side: 2 av 21

3 REGULERINGSPLAN - SKJÆRGÅRDSPARKEN LESUND 47/06 06/997 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV SMIL-MIDLER 48/06 06/1716 UTSLIPPSTILLATELSE DISPENSASJON FOR DIREKTE UTSLIPP AV GRÅVANN GNR 212 BNR 39 TORMOD ANDERSEN 49/06 06/1744 KOMMUNALE RETNINGSLINJER - TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET 50/06 06/1264 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLAN 51/06 06/1269 MÅLFORM I GRUNNSKOLENE I AURE KOMMUNE 52/06 06/1917 REVIDERING AV VEDTEKTER I AURE KULTURSKOLE 53/06 06/2021 VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGA 54/06 06/793 BILLAGSBYGGET I AURE SENTRUM - VURDERING AV SALG 55/06 06/652 SKYSSGODTGJØRELSE I FORBINDELSE MED FLYTTING AV LEGEKONTORET TIL MJOSUNDET 56/06 06/2195 TJELDBERGODDEN UTVIKLING AS - OPPRETTELSE AV ET EGET EIENDOMSSELSKAP 57/06 06/2284 MØTEPLAN FOR 2. HALVÅR 2006 FOR STYRER, RÅD OG UTVALG Pkt.1 Orienteringer 1. Landingsrampe og vei Tustna kabelferge BA. Status for prosjektet pr. 1. juni Leder for kabelfergeprosjektet Ingunn O Golmen orienterte og redegjorde for prosjektet. 2. Etter at sak 40/06 var behandlet,orienterte rådgiver Einar Holand fra RO, resurssenter for omstilling i kommunene, om RO- rapporten, oppsummering av gruppearbeid i Aure i juni Rapporten ble utdelt i møtet. Ro-rapporten ble tatt til etterretning. Side: 3 av 21

4 36/06 REFERAT OG MELDINGER Vedtak i Næringsfondstyret, møte den Vedtakene ble tatt til etterretning. Utskrift fra møteprotokollen HEOP, : Forslag fra Per Eilert Orten på vegne av Venstre vedr. omfanget av spilleautomater i Aure kommune, bruken/misbruket, den samla pengeinnsatsen og inntektene til gode formål blir kartlagt og vurdert opp mot lovverk, prinsipp og muligheter til å finne løsninger. HEOP ber administrasjonen om å utgreie denne saken for politisk behandling. Kommunestyret hadde ingen innvendinger imot at saken utredes. Bjørn Oldervik refererte skriv fra A, SV, KRF og V vedr. kommuneansatte innenfor helsesektoren og ba om at dette oversendes administrasjonen. Hans Kiplesund foreslo at kommunestyret ber om at dette blir tatt opp som forvaltningsrevisjonssak. Enstemmig vedtatt ( 23 mot 0 st.) å oversende dette til administrasjonen. Katja Bratset la fram forslag fra Aure Sosialistisk Venstreparti: Aure SV ønsker at administrasjonen utarbeider et spørreskjema, som skal sendes ut til alle gårdbrukere i kommunen. Dette for å kartlegge hva kommunen kan gjøre for å støtte/bedre deres situasjon. Vi ser dette nødvendig, i en periode hvor dramatisk mange ser seg nødt til å legge ned virksomheten. Vi ønsker konkrete innspill til politikerne, for at de riktige takene skal kunne bli tatt. Noe som vil være svært viktig for en kommune som vår, hvor jordbruket står som en bærebjelke for hele samfunnet. Enstemmig vedtatt (23 mot 0 st.)å oversende dette til administrasjonen. Refererte saker og refererte dokumenter fra dokumentjournalen ble tatt til etterretning.. Refererte saker og refererte dokumenter fra dokumentjournalen ble tatt til etterretning. 37/06 REGNSKAP AURE GAMLE KOMMUNE Revisjonsberetning, datert 16. juni 2006, ble delt ut i møtet og referert av ordføreren. Særutskrift av kontrollutvalgets behandling i møte den , ble delt ut i møtet og referert av ordføreren. Side: 4 av 21

5 Det ble stilt spørsmål vedrørende overtredelse av tidsfristen for ferdigstilt regnskap. Rådmannen svarte på dette. Leder for kontrollutvalget Hans Kiplesund svarte også på spørsmål. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. (23 mot 0 st.) 1. Aure kommunes regnskap for 2005 godkjennes med de merknader som fremkommer i revisjonsberetningen for Årsoverskuddet avsettes fond for kommunesammenslåing i hht. fellesnemndas vedtak i Sak 48/05. 38/06 REGNSKAP 2006 TUSTNA KOMMUNE. Revisjonsberetning, datert 16. juni 2006, ble delt ut i møtet og referert av ordføreren. Særutskrift av kontrollutvalgets behandling i møte den , ble delt ut i møtet og referert av ordføreren. Det ble stilt spørsmål vedrørende regnskapet. Kommunalsjef Martin Fossland (tidligere rådmann i Tustna kommune) svarte på dette. Ingunn O Golmen (tidligere ordfører) i Tustna kommune orienterte om driften av Tustna kommune i Innstillingen ble enstemmig vedtatt. (23 mot 0 st.) 1. Tustna kommunes regnskap for 2005 godkjennes med de merknader som framkommer i revisjonsberetningen for Underskuddet for 2005 på kr. 2,45 mill kr. dekkes av: a) momskompensasjon på investeringer som var budsjettert 2005, men som blir utført i 2006, til sammen 2,25 mill. kr. b) bruk av likviditetsreserve avsatt i investeringsregnskapet på 0,2 mill kr. og foretas ved budsjettregulering mellom drift og investering. 3. Underskudd fra 2004 kr. 1,8 mill. dekkes av: a) bruk av likviditetsreserve på 0,8 mill. kr. Og foretas ved budsjettregulering mellom drift og investering. Side: 5 av 21

6 b) allerede budsjettert inndekning nye Aure i 2006 på 1,0 mill. kr. 39/06 ÅRSMELDING AURE GAMLE KOMMUNE Innstillingen ble enstemmig vedtatt. (23 mot 0 st.) Årsmeldingen for gamle Aure kommune for 2005 tas til etterretning. 40/06 ÅRSMELDING TUSTNA KOMMUNE Innstillingen ble enstemmig vedtatt. (23 mot 0 st.) Årsmeldingen for Tustna kommune for 2005 tas til etterretning. 41/06 REGNSKAPSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2006 Det ble delt ut driftsbudsjett 2006 med foreslåtte endringer samt personalplan 2006, hovedoversikt. Innstillingen ble enstemmig vedtatt (23 mot 0 st.) 1) Økonomimeldingen pr 1. tertial tas til etterretning. I budsjettet for 2006 foretas følgende justeringer: 2) Berørte enheter gis en økning/endring i driftsrammen for 2006 som følger: Side: 6 av 21

7 (1.000 kr) Enhet/tekst Økte utgifter Ny ramme Kultur etterbet. tilskudd Nordlandshallen Plan- og næring tilskudd etablerere Helse/oppvekst økning/justering av enhetenes rammer (fordeles) Andel av momskomp overføres komm.slåingsprosj Sum økte utgifter ) Økte driftsutgifter finansieres slik: (1.000 kr) Enhet/tekst Økt inntekt/- Ny ramme reduserte utg. Sentral ledelse og fellesfunksj. rammen reduserers Kommuneutvikling felles rammen reduseres Eiendomsskatt andel Hemne/Hitra reduseres Rammetilskudd innbyggertilsk./utgiftsutjevning økes Avsetning til disposisjonsfondet (av momskomp.) reduseres Sum økte inntekter/reduserte utgifter Rådmannen har med hjemmel i økonomireglementets pkt 2, 4. ledd, fullmakt til å foreta nødvendige endringer av enhetenes rammer og å endre netto bevilgning mellom enhetene. 42/06 ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR INDERBERG GNR. 227 BNR.1 Aure høyre v/knut Baardset fremmet følgende forslag: Pkt. 6. utgår. 1. Det reguleres inn en nausttomt lengst syd i det regulerte området. Nausttomta skal tilhøre Gnr. 227 bnr Det gis tillatelse til å bygge en mindre flytebrygge i tilknytning til naustet etter kommunal godkjenning. Ordfører Hans Lauritzen fremmet følgende forslag: De to siste ord i pkt. 6 (fra 2001) strykes, pluss de to underpunkt foreslått av Knut Baardset i tillegg til vedtaket Det ble enstemmig vedtatt å stryke de to siste ord i pkt 6 (fra 2001) 23 mot 0 st. Ved avstemming ble forslaget fra Aure Høyre v/knut Baardset Pkt. 1: enstemmig vedtatt (23 mot 0 st.) og blir dermed nytt punkt 8. Ved avstemming fikk forslaget fra Aure Høyre v/knut Baardset Pkt. 2: 5 stemmer mot 18 st. og falt. Side: 7 av 21

8 Før plankart og bestemmelser av reguleringsplan for Inderberg deler av grn. 227 bnr. 1 datert hhv og blir lagt fram for kommunestyret for egengodkjenning, skal plankart og bestemmelser endres som følgende: 1. Maglende koordinater og påskrift om koordinatsystem påføres plankartet. 2. Som nytt pkt. i 5.4 innarbeides: Før tiltak i sjø kan iverksettes skal det foreligge tillatelse etter Havne og farvannsloven. 3. I 1, siste avsnitt tas formuleringen om at Søppel som ikke kan brennes..osv. ut. Og erstattes med formulering om at alt søppel skal leverast til lovlig mottak. 4. Bestemmelsene i 3.2 utvides med følgende: Det må ikke anlegges innretninger som kan være til hinder for fri ferdsel langs stranda. Naustene skal bygges til oppbevaring av båt og utstyr. Det kan ikke tilrettelegges for varig opphold i naustene. 5. Reguleringspalnen godkjennes kun med ett flytebryggeanlegg som lokaliseres i planens nordlige del, som inntegnet i forslag som har vært kunngjort til offentlig ettersyn. 6. Det åpnes ikke for regulering av nye naustområder i planen utover de områdene som inngår i revidert plan. 7. Plankart og bestemmelser dateres revidert Det reguleres inn en nausttomt lengst syd i det regulerte området. Nausttomta skal tilhøre Gnr. 227 bnr 6. Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 27-2 godkjenner Aure kommune endring av reguleringsplan for Inderberg deler av gnr. 227 bnr.1 Plankart og bestemmelser datert /06 REGULERINGSPLAN ØRNHAUGEN Saken utgår. Saken utgår. 44/06 ENDRING AV FOR DELER AV NORDHEIM - SLUTTBEHANDLING Knut Baardset erklærte seg inhabil i denne saken. Knut Baardset ble kjent inhabil av kommunestyret i denne saken og fratrådte ved behandlingen av denne saken. Side: 8 av 21

9 Kommunalsjef Martin Fossland orienterte om saken og refererte skriv fra Kystverket. Ingunn Golmen orienterte om utviklingen i kabelfergeprosjektet. Det ble foreslått å utsette behandling av denne saken til kommunestyremøte i september. Det ble enstemmig vedtatt å utsette saken til kommunestyremøte i september. (22 mot 0 st.) Saken utsettes til møte i kommunestyret i september. 45/06 ENDRING AV REGULERINGPSLAN FOR SOLSKJELØYGARDEN CARAVANCAMP - SLUTTBEHANDLING Knut Baardset erklærte seg også inhabil i denne saken. Knut Baardset ble kjent inhabil av kommunestyret i denne saken og fratrådte underbehandlingen av denne saken. Det ble utdelt et nytt kart over området. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. (22 mot 0 st.). Etter behandlingen i denne saken tiltrådte Knut Baardset møtet igjen. Iht. bestemmelsene i Plan- og bygningsloven 27-2 vedtar Aure kommune endring av reguleringsplan for Solskjelsødegaarden caravancamp. Plankart og bestemmelser som ligger til grunn for vedtaket er datert /06 REGULERINGSPLAN - SKJÆRGÅRDSPARKEN LESUND Hanne Berit Brekken ble innvilget permisjon og forlot møtet. Judith Hagen trådte inn som vara. Side: 9 av 21

10 Det ble delt ut skriv fra NTNU, marinearkeologisk undersøkelse Lesund Skjærgårdspark, datert Innstillingen ble vedtatt med 22 mot 1 st. Reguleringsplan for Skjærgårdsparken Lesund datert , godkjennes i henhold til plan- og bygningslovens 27-2, slik den er framlagt til sluttbehandling. 47/06 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV SMIL-MIDLER Ordføreren refererte skriv, datert fra Aure Bonde- og Småbrukarlag. Katja Bratset foreslo: 1.Tilskudd til investeringstiltak som fremmer organisert beitebruk; (Punkt 5, som foreslått av faglagene i landbruket, tas med) Ekstra tilsyn i beitefelt. Dette må likestilles med tilsvarende i andre kommuner i fylket. 2. Tilskudd til planleggings- tilretteleggingsprosjekter; Tilskuddsnivået bør gå ned fra 70 % evt. 100 %, til 50 % evt. 70 %. Bjørn Oldervik (A) ba om gruppemøte med Aure AP, Aure Kr.F, Aure V og AureSV. Bjørn Oldervik beklaget på vegne av gruppemøtet at organisasjonene ikke har vært innkalt til drøftinger i denne saken. Bjørn Oldervik ba på vegne av gruppemøtet om at forslaget fra Katja Bratset vedlegges saken og tas med ved rullering av kommuneplan. Innstillingen ble vedtatt med 22 mot 1 stemme. RETNINGLINJER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET I AURE KOMMUNE; I samsvar med Forskrift for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket av 4.februar 2004, 3 og 8 med hjemmel i Lov om jord av 12.mai 1995.nr.23 vedtar Aure Kommune egne retningslinjer for prioritering av SMIL-søknader. Side: 10 av 21

11 1. Formål. "Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminne-verdier i jordbrukets naturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket ut over det som kan forventes gjennom vanlig kjordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut ifra lokale målsettinger og strategier". 2. Virkeområde. "Forskriften gjelder for prosjekter/tiltak på landbrukseiendommer jfr.jordlovens 12, samt i omårder vernet etter lov av 19.juni 1970 nr.63 om naturvern og 9.juni 1978 nr.50 om kulturminner". 3. Vilkår. "Tilskudd kan innvilges til foretak eller eiere som driver og eller eier en landbrukseiendom, eller til enhver som er registrert i Enhetsregisteret og som har fått tillatelse av landbrukseiendommens eier til gjennom føring av prosjekt eller tiltak som nevnt i 4 og 5". Aure Kommune vil prioritere søkere som fyller kriteriene for å motta støtte etter generell forskrift om produksjonstilskudd. Andre søkere kan komme i betraktning når spesielle miljøverdier eller hensynet til allmennheten tilsier dette. Det krevs at søkeren overholder aktuelle lover og forskrifter. Tiltak som er i strid med planer eller planvedtak etter Plan - og Bygningsloven kan ikke gis tilskudd. Dersom søkeren ikke eier landbrukseiendommen der tiltaket skal gjennomføres, må søkeren ha skriftlig samtykke fra eieren til å gjennomføre arbeidet og være registrert i Enhetsregisteret med organisasjonsnummer. Dette kravet gjelder også for lag og foreninger. Det kan gis tilskudd til tiltak på landbrukseiendommer i områder vernet etter naturvernloven og eller kulturminneloven når vernebestemmelsene forutsetter skjøtsel ved aktivt landbruk, eller ikke er til hinder for vanlig jordbruksdrift. For områder eller objekter som er vernet etter kulturminne-loven, forutsettes at tiltak planlegges og godkjennes i samråd med regional kulturminneforvaltning. For områder som er vernet etter naturvernloven, forutsettes at tiltak planlegges og godkjennes i samråd med fylkesmannens miljøvernavdeloing. Tilsvarende gjelder i områder hvor det foreligger verneforslag eller hvor det er igangsatt arbeid med vern etter kulturminneloven eller naturvernloven. Ved innvilgning av tilskudd til tiltak eller prosjekter under 4 og 5 kan kommunen stille vilkår som gjelder inntil 5 år fra tilskudd er utbetalt. De tilskuddsberettigede arbeidene må ikke påbegynnes før plan, tegninger m.v er godkjent og søknaden avgjort av innvilgelsesmyndigheten. Videre må det, for freda kulturminner (inkludert freda bygninger), være gitt nødvendig tillatelse fra den regionale kulturminneforvaltningen (jfr.kulturminnloven). Tiltak på ikke freda kulkturminner bør vurderes i samråd med kulturminneforvaltningen. Kostnader til planlegging kan tas med i kostnadsoverslaget. Dersom slike kostnader utgjør mer enn 5% av tilskuddsgrunnlaget må de faktiske kostnadene kunne dokumenteres. Frist for gjennomføring av tiltaket fra fattet vedtak er 3 år. Etter søknad kan kommunen forlenge fristen til i inntil 5år. Søkere som har fått innvilget tilskudd til tiltak/prosjekt innenfor ordninge tidligere år, men som ikke har avsluttet tiltaket, vil ikke bli prioritert. Det kan ikke tildeles tilskudd til tiltak/prosjekt med godkjent kostnadsoverslag under Kr ,-. 4. Tilskudd til planleggings- tilretteleggingsprosjekter. Fellestiltak gjennomføres av flere grunneiere/søkere i felleskap med gjensidige forpliktelser. Det skal foreligge skriftlig avtale med grunneiere som blir berørt av tiltaket. Områdetiltak handler om planlegging og lokjalt mobiliseringsarbeid; Knytta til landskap og miljø i lokalsamfunnet. I et geografisk avgrensa område, (grend, dalside, nedsalslagsfelt, vassdrag) I områder hvor det drives landbruksdrift. For å få til helhetlig miljøsatsing og landskapsutvikling i prosjektområdet. Tilskuddsnivå; Det kan gis tilskudd på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. I særlige verdifulle områder og for tiltak som medfører stor ulempe eller merarbeid for søker, kan kommunen gjøre unntak og gi høyere tilskudd på inntil 100 %. 5. Tilskudd til kulturlandskap og forurensingstiltak. Side: 11 av 21

12 * Tiltak for å fremme biologisk mangfold og holde gammel kulturmark i hevd. Det kan gjelde vegetasjonssoner, damanlegg, bekker, bekkefar, våtmarksområder m.m. Under gml. kulturmark kan det gjelde urterik slåtteng, lynghei, gamle beitemarker, strandeng mv. Tilskuddet skal bidra til å bevare livskraftige bestand-er av planter og dyr og opprettholde leveområder og spredningsveier for vill planter og dyr i, eller i tilknytning til jordbrukslandskapet. Tiltaket skal bidra til å ta vare på gammel kulturmark, biologisk mangfold knyttet til kulturmarka og et åpent eller særpreget landskapsbilde. Arealene skal holdes i hevd og driftsformer videresføres. Det kan søkes om støtte til rydding, skjøtsel, vedlikehold, restaurering og begrensede investeringer som vil utgjølre en merkostnad eller merarbeid i forhold til det en kan regne med ved vanlig landbruksdrift. Tiltak som utelukkende har som formål å etablere et åpent landskap vil bli lavt prioritert. Åpning av landskap er imidleritid en positiv effekt av å ta vare på gammel kulturmark. Det skal legges vekt på dirftsformens betydning for ivaretakelse av biologisk mangfold i den gamle beitemarka og søknader som innebærer tilfredstillende skjøtsel gjennom slått eller beiting vil bli prioritert. Gammel kulturmark defineres som areal med vegetasjon som er utformet ved slått, beiting brenning eller andre driftsformer gjennom en lang periode, ofte uten tilførsel av kunst/blautgjødsel og med et plante- og dyreliv som skiller seg ut fra det som ellers er i området. Tilskuddsnivå: Kan gis inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. I spesielle tilfeller kan kommunen gjøre unntak og gi høyere tilskudd på inntil 70 %. * Tiltak for å fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet; Tiltak skal fremme og bedre muligheten for ferdsel til fots og opplevelse av landbrukets kulturlandskap gjennom friluftsliv og rekreasjon. Det er et mål å skape sammenhengende sti- og turvegnett knyttet til landbruksvegene, til viktige linjedrag i landskapet og forenkle adkomst til skog, utmark og strandsoner. Tilrettelegging og skjøtsel skal avklares med Møre og Romsdal Fylke. Følgende objekter vil bli prioritert; Gamle verneverdige eller freda stier som har stor kulturhistorisk verdi. Tiltak med stor betydning for allmenheten, områder knyttet til næringsliv. Etablering, utbedring, rydding og vedliehold av stier og turveger i jordbruksområder. Merking av ferdselsårer og enkel informasjon. Tilskuddsnivå: Det kan gis tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. * Tiltak for å ta vare på freda og verneverdige bygninger; Tiltaket skal bidra til istandsetting og vedlikehold av freda og verneverdige bygninger i landbruket som kan nyttes på en hansiktsmessig måte i landbruksdrifta eller annen næring på landbrukseiendommen. Freda og verneverdige bygninger på gården som ikke nyttes i en næringsmessig sammenheng, men som er viktig for et helhetlig gårdsmiljø, deriblant våningshus, kan og omfattes av ordningen ved begrensa utvendig påkostning. Utvalgte kulturminner fra nyere tid knytta til kystbondens kulturhistorie (eks.torvsjå, høyløe, naust) kan inngå i tiltaket. Følgende objekter vil bli prioritert; driftsbygninger. Tilskuddsnivå; Tilskudd kan gis med inntil 35 % av godkjent kostnadsoverslag. I spesielle tilfeller kan det gis tilskudd inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. Maksimalt tilskudd pr. landbrukseiendom er Kr ,- over en periode på 10 år fra tilskudd er gitt. Søknader på mindre bygninger /kulturminner som ikke skal brukes i landbruksdrifta eller andre næringer, behandles under tiltak for å bevare kulturminner og kulturmiljøer. * Tiltak for å bevare kulturminner og kulturmiljøer; Tiltaket skal bidra til skjøtsel av vegetasjon på og omkring kulturminner og kulturmiljøer og vedlikehold, istandsetting, bevaring og planlagt bruk av kulturminner og kulturmiljøer som er en del av landbrukets kulturlandskap. Tilskuddsnivå: Det kan gis inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. * Tilskudd til investeringstiltak som fremmer organisert beitebruk Det kan gis tilskudd til investeringer i beitefelt og div.tiltak i beitefelt som laget ikke på rimelig måte kan dekke selv. Investeringa skal; Virke til mer effektiv og rasjonell utnytting av beiteområdet. I hovedsak knyttes til faste installasjoner. Komme flest mulig beitebrukere til gode. Ta hensyn til alle slags beitedyr i området. Tilskuddet skal ikke gis til samme installasjon før etter min.15 år (hytter 20år) fra første gang tilskuddet ble gitt. Aktuelle tiltak: Sperregjerder (faste gjerder), ferister, bruer, gjeterhytter, sanke- og skilleanlegg, rydding/utbedring av drifteveier, saltsteinautomater, transportramper, sankefeller og lignende. Tilskuddsnivå: Det kan gis inntil 60 % av godkjent kostnadsoverslag. * Investeringsstøtte til miljøtiltak Side: 12 av 21

13 Formålet med dette temaet er å verne jordbruksområder, hindre erosjon, arealavrenning og forurensing fra jordbruket og øke naturlig grønnstruktur i kulturlandskapet. Eksempel på ulike miljøtiltak; Fangdammer. Leplantinger. Hydrotekniske anlegg. Plastring av bekker, elver, graving av åpne kanaler til erstatning for lukka avløp. Utvendig lagerplass for rundballer. I forbindelse med hydrotekniske anlegg skal det ikke gis tilskudd til utbedringsarbeider som skyldes mislighold av vedlikeholdsansvar i opprinnelig plan.tilskuddsnuvå: Det kan gis inntil 70 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag. 6. Søknad og søknadsfrist. Det skal nyttes særskilt søknadskjema SLF-430B. Miljøplan trinn 2 skal vedlegges søknaden for søkere som er pålagt å ha miljøplan. Andre vedlegg: Kart, fotografi, ev. tegninger, for bygninger: kostnadsoverslag. Søknadsfristen er 01. april. 7. Utbetaling. Når arbeidet er sluttført, sendes skriftlig sluttrapport med sluttregnskap og billag til kommunen som foretar befaring. Utbetaling skjer etter regnskapsutdrag og godkjent sluttregnskap. Minst 25 % av tilskuddet holdes tilbake inntil arbeidet er fullført og sluttregnskap er godkjent. 8. Saksbehandling. Kommunen avgjør søknader om tilskudd. Hovedutvalg kommuneutvikling skal vedta en strategiplan for bruken av midlene hvert 4.år etter retningslinjer gitt av fylket.søknader som ligger innafor ramma for strategiplana delegeres til rådmannen. Søknader som krever dispensasjon skal behandles av Hovedutvalg for kommuneutvikling. Rådmannen kan opprette ei rådgivende gruppe for drøfting av omfattende prosjekt og prinsippelle saker. Politikere og aktive i land-bruket (faglaga) skal være representert i gruppa. 9. Klage, dispensasjon, kontroll og krav om tilbakebetaling Det vises til forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (fastsatt av LD 4.febr. 2004). Vedtak om tildeling av tilskudd etter denne forskriften fattes av kommunen. Vedtak fattet av rådmannen kan påklages. Dersom rådmannen opprettholder vedtak i klagesaken skal vedtaket legges fram for Hovedutvalg for kommuneutvikling, som kan omgjøre vedtaket. Hvis utvalget opprettholder vedtaket oversendes klagen til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i gjeldende forskrift. 48/06 UTSLIPPSTILLATELSE DISPENSASJON FOR DIREKTE UTSLIPP AV GRÅVANN GNR 212 BNR 39 TORMOD ANDERSEN Saken ble trukket i forhold til delegasjonsreglement i Aure kommune. Saken skal behandles i hovedutvalg for kommuneutvikling. Saken ble trukket i forhold til delegasjonsreglement i Aure kommune. Saken skal behandles i hovedutvalg for kommuneutvikling. Side: 13 av 21

14 49/06 KOMMUNALE RETNINGSLINJER - TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET Innstillingen ble enstemmig vedtatt. ( 23 mot 0 st.) RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I AURE KOMMUNE 1. Innledning 1.1 Bruken av midlene styres av Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket fastsatt av Landbruksdepartementet den 4. februar 2004 med hjemmel i 3 og 18 i Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr Formålet med tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er ut fra lokal prioriteringer og tilpasninger å stimulere til økt verdiskapning i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. 1.3 Tiltak som kan gis tilskudd skal være skogfaglig og miljømessig forsvarlig planlagt og utført. Oppstår uenighet omkring tildeling av midler, avgjøres saken av kommunen. Vedtaket kan påklages til Fylkesmannen. 1.4 Tilskudd til vegbygging gis ved tilsagnsbrev. Veganlegg som ikke blir bevilget midler et år kan søke på nytt i året etter. 1.5 For ordninger uten søknadsfrist vil saker bli behandlet fortløpende. Godkjente tiltak vil få utbetalt tilskudd helt til pengepotten som er overført til kommunen er brukt opp. Tiltak som ikke blir bevilget midler i budsjettåret vil bli overført til påfølgende år. 2. Tilskudd til skogkultur 2.1 Tilskuddsatser: -Markberedning kr 200 pr da, max 70 % av kostnad -Mekanisk etterarbeid kr 200 pr da, max 70 % av kostnad -Gjødsling 70 % av kostnad -Grøfting,nyanlegg 70 % av kostnad, max kr. 8,50 pr.m. - Planting 50 % av kostnad som kan økes til 70% de årene sammarbeidskommunene har planting som satsingsområde. 3. Tilskudd til bygging av landbruksveier etter forhåddsgodkjenning Side: 14 av 21

15 3.1 Kun veianlegg som oppfyller kravene i 5 i Forskrift om nærings- og miljøtiltak i skogbruket vil kunne bli tildelt midler. 3.2 Tilskudd til bygging av landbruksveier prioriteres etter følgende kriterier: -Samarbeidstiltak som gir helhetsløsninger prioriteres høyt. -Skogsbilveier med lunnings- og snuplasser framfor traktorveier. -Områder med store skog- og utmarksressurser framfor marginale områder. -Områder med hovedsakelig hogstmoden skog framfor områder med mye ungskog. -Adkomstveier før samleveier. 3.3 Tilskuddssatser: -Skogsbilveier med lunning- og snuplasser: Inntil 50% -Skogsbilveier med lunning- og snuplasser som blir bygd som følger av jordskifte Inntil 60% -Traktorveier: 20-40% 4. Tilskudd til miljøtiltak i skog etter forhåndsgodkjenning 4.1 Benyttes til stell av plantefelt og kantsoner hvor fornminner, kulturminner og landsakpspleie er hovedformålet. Arbeider i tilknyttning til fornminner kan støttes med tilskudd på inntil 70%. Arbeider i tilknytning til nyere kulturminner og kantsoner kan støttes med tilskudd på inntil 50% av godkjente kostnader. 4.2 Skjøtselstiltak for å ivareta og/eller utvikle miljøverdier kan støttes med % tilskudd. Meirkostnader knyttet til skogsdrifter hvor vegbygging unngås for å spare villmarkspregede områder, kan støttes med samme tilskuddsnivå. Økonomiske tap knyttet til langsiktig bevaring av spesielle miljøverdier kan dekkes med % av godkjente kostnader. Med miljøverdier menes verdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner. 5. Tilskudd til drift med taubane, hest og anna utstyr 5.1 Ordninga skal kompensere for merutgifter ved bærekraftig utnytting av virkesressursene i vanskelig skogsterreng og ved bruk av hest. Det skal tas hensyn til skogområdenes funksjoner i forhold til biologisk mangfold, landskapsverdier, kulturminneverdier og friluftsliv. 5.2 Søknad om tilskudd skrives på fastsatt skjema og det må føres på hvordan hogstfeltet skal bli tilfredsstillende forynget i løpet av 5 år. 5.3 Det skal ikke gis tilskudd: Dersom taubanedrifter motvirker utbyggingen av et rasjonelt vegnett innen et naturlig avgrenset driftsområde, jf. "Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål", fastsatt av Landbruksdepartementet 20. desember Tilskudd under denne ordningen er begrenset til salgsvirke av bar- og lauvtre inkludert ved som drives fram for salg. Virke skal være målt og registrert i den landsomfattende virkesdatabasen (VSOP)m 5.5 Tilskudd kan gis som arealtilskudd kr. pr. daa: Areal hvor terrengforholdene er slik at det er mest hensiktsmessig å benytte forskjellige former for taubane. Side: 15 av 21

16 Baneoppsett 75 til 150 meter kr 600/daa, maks kr 60,- fm 3 Baneoppsett over 150 meter kr /daa, maks kr 120/fm 3. Avvirkningsaralet må være over 2 da og ha et stående volum på minst 4 m 3 /da. For å kunne oppnå arealtilskudd på avvirkingsareal større enn 10 dekar, skal tiltaket forhåndsgodkjennes av kommunen. Forhåndsgodkjenning gjelder uansett flatestørrelse for taubanedrifter i vernskog. Tilskudd ved bruk av hest til framkjøring av skogsvirke kan støttes med kr 30,- /fm Tilskudd til andre tiltak i skogbruket 6.1 Tilskudd til prosjekter med formål å øke aktiviteten og ressursutnyttelsen i og fra skogen kan støttes med midler oppad til 100 % av godkjente kostnader. 6.2 Andre tiltak som er godkjent i forhold til sentral forskrift kan gis tilskudd på inntil 70 % dersom det er budsjettmessig grunnlag for det. 50/06 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLAN Per Eilert Orten fremmet følgende forslag på vegne av Aure Ap, Aure Kr.F, Aure SV og Aure Venstre om nytt punkt 6: Pkt. 7 i planprogrammet som gjeld framdrift, blir endra slik at det sittande kommunestyret blir med på sluttbehandlinga høsten I alle tilfelle bør det sittande kommunestyret vedta samfunnsdelen og helst arealdelen. Aure Høyre v/knut Baardset foreslo: Administrasjonen bes foreta en gjennomgang av saksprotokollenene vedr. arealsakene, tilbake til det tidspunkt kommunesammenslåingen ble vedtatt. Søkere som har fått avslag eller fått utsettelsesvedtak på arealsaker blir tilskrevet og anbefalt å ta opp sine saker på nytt i forbindelse med kommuneplanleggingen. Forslaget fra Per Eilert Orten på vegne av Aure Ap, Aure Kr.F, Aure SV og Aure V ble enstemmig vedtatt.( 23 mot 0 st.) Forsalget fra Aure Høyre v/knut Baardset ble enstemmig vedtatt og oversendes administrasjonen. (23 mot 0 st.) Innstillingen pkt. 1 5 ble enstemmig vedtatt. (23 mot 0 st.) Side: 16 av 21

17 1. Rådmannen tilrår at forslag til planprogram legges fram for kommunestyret til endelig vedtak, med de endringer som foreslås under Vurdering. 2. Vedtatte endringer i planprogrammet innarbeides etter kommunestyrets behandling. 3. Formannskapet oppnevner politiske representanter til arbeidsgruppene etter at planprogrammet er endelig fastsatt av kommunestyret. 4. Rådmannen får fullmakt til å oppnevne egne representanter til arbeidsgrupper og plangruppe. 5. Rådmannen får fullmakt til å invitere representanter for relevante foreninger og bedrifter til å delta i arbeidsgrupper. 6. Pkt. 7 i planprogrammet som gjeld framdrift, blir endra slik at det sittande kommunestyret blir med på sluttbehandlinga hausten I alle tilfelle bør det sittaende kommunestyret vedta samfunnsdelen og helst arealdelen 51/06 MÅLFORM I GRUNNSKOLENE I AURE KOMMUNE Ordføreren orienterte om framgangsmåten i forbindelse med denne saken. Forslag fra Aure Høyre ved Lillian Wessel: Det gjennomføres folkeavstemming om målform i Aure kommune. Formannskapet får fullmakt til å fastsette tidspunkt for folkeavstemming og organisering av denne Ingunn Golmen ba om gruppemøte. Etter gruppemøtet ble det stemt over forslaget fra Høyre: Forslaget fra Høyre fikk 6 stemmer mot 17 stemmer og falt. Innstillingen fra HEOP ble det stemt over punktvis. Pkt. 1: Vedtatt med 22 mot 1 stemme. Pkt. 2: Vedtatt med 22 mot 1 stemme. Pkt. 3: Enstemmig vedtatt (23 mot 0 st.) 1. Når Aure kommune nå tar stilling til målform i skolekretsene før 1. juli 2006, springer dette ut av kommunesammenslåingen og kongelig resolusjon av , pkt. 7, om behovet for nye forskrifter. 2. Aure kommune fastsetter slik målform for grunnskolene i kommunen. Aure barne- og ungdomsskole: Nynorsk Leira skole: Bokmål Lesund skole: Nynorsk Side: 17 av 21

18 Stemshaug skole: Nynorsk Straumsvik skole: Nynorsk Sør-Tustna skole: Bokmål 3. Opplæringsloven 2.5 opplyser om mulighetene for folket i kretsene til å kreve avstemming om opplæringsmålet i kretsene. 52/06 REVIDERING AV VEDTEKTER I AURE KULTURSKOLE Sigrid Britt Flatø ba om vurdering av sin habilitet i denne saken. Hun ble ikke kjent inhabil. Forslag fra Aure og Tustna SP v/bjørg Width: Vedtekter i Aure kulturskole: Pkt Honorar som mottas i forbindelse med opptredener i kulturskolens regi skal gå til ei felleskasse som disponeres av skolens samarbeidsutvalg. Ordføreren var i tvil om pkt kunne være med i forslaget til vedtekter i forhold til lovverket. Leder for kontrollutvalget Hans Kiplesund var også usikker på dette. Ordføreren foreslo: Pkt i forslaget til vedtekter strykes i vedtektene. Bjørg Width trakk forslaget på vegne av Aure og Tustna SP. Innstillingen, med forslag om at pkt strykes i vedtektene, ble enstemmig vedtatt. (23 mot 0 st.) Reviderte vedtekter for Aure kulturskole vedtas. Pkt tas ut av vedtektene. 53/06 VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGA Side: 18 av 21

19 Katja Bratset la fram flg. endringsforslag til punkt : Daglig oppholdstid avgjøres etter behov og økonomiske rammer innen den enkelte skolefritidsordninga i kommunen. Og skal i størst mulig grad tilpasses det lokale behovet. Ved avstemming fikk dette forslaget 1 stemme mot 22 og falt. Innstillingen fra HEOP ble enstemmig vedtatt (23 mot 0 st.) Vedtektene vedtas som forelagt med vedtatte tillegg til punkt 8: Om den enkelte skolefritidsordninga klarer å løyse spesielle utfordringar/behov innan eigne økonomiske rammer, kan reglane ovanfor finne ei lokal tilpassing. 54/06 BILLAGSBYGGET I AURE SENTRUM - VURDERING AV SALG Det ble delt ut skriv fra Aure Historielag, datert v/magne Vaag Magne Vaag ba om vurdering av sin habilitet i denne saken. Magne Vaag ble kjent inhabil med 13 mot 9 stemmer og fratrådte under behandlingen av saken. Knut Baardset fremmet mindretallsforslaget fra Knut Baardset (H) og Lars M. Dromnes (SP) ved behandling i formannskapet den : 1. Billagsbygget selges ikke. 2. Kommunen går i dialog med Aure Historielag for å utrede de ledige arealer i bygget ca. 375 kvm. til kulturhistoriske samlinger. Katja Bratset foreslo følgende tillegg til innstillingen i pkt. 1, til slutt: Samtidig bes administrasjonen om å utrede muligheten for å anlegge brannstasjon på Kjelklia. For å se om dette vil lønne seg økonomisk, i forhold til økt inntekt ved salg av Billagsbygget, om hele bygget selges under ett. Ved avstemming fikk innstillingen fikk innstillingen 12 stemmer mot 10 stemmer som stemte for forslaget fra Knut Baardset (H) og Lars M. Dromnes (SP). Forslaget fra Katja Bratset ble vedtatt med 13 stemmer mot 9 stemmer. Aure Høyre fremmet følgende protokolltilførsel: Aure Høyre beklager at flertallet i kommunestyret ikke er villige til å ta løft for fortsatt å ha hånd om restarealene i Aure sentrum, bl.a.- NNB tomta til framtidig sentrumsutvikling. Side: 19 av 21

20 Aure kommune står foran en ny storskala industribygging, som også forventes å utløse ytterligere etableringer. I en slik positiv framtidssituasjon mener Aure Høyre at det er svært viktig for Aure kommune å kunne disponere restarealene i selve sentrum til de mest fornuftige framtidige utbyggingsformål. Her kan nevnes kommunal og annen off. administrasjon og privat merkantil og servicevirksomhet m.v. En beklager derfor at NNBtomta nå selges ut av framtidig kommunal styring. Etter behandlingen av denne saken tiltrådte Magne Vaag møtet igjen.. 1. Billagsbygget i Aure sentrum selges. Unntatt fra salget er 4 porter i søndre ende av bygget. Disse seksjoneres ut og forblir kommunens eiendom. Taket over de portene kommunen beholder vil kunne inngå i salget. Samtidig bes administrasjonen om å utrede muligheten for å anlegge brannstasjon på Kjelklia. For å se om dette vil lønne seg økonomisk, i forhold til økt inntekt ved salg av Billagsbygget, om hele bygget selges under ett. 2. Formannskapet gis fullmakt til å gjennomføre salget og fastsette nærmere vilkår. Det vil kunne nyttes megler til å gjennomføre salgsprosessen. Salg foretas til høystbydende og til en pris som formannskapet godkjenner, og i hht. retningsgivende verditakst. Det legges inn som et vilkår for salget at en kjøper må utvikle bygget for planlagt bruk innen en periode på 2 år. I tilfelle dette vilkår ikke oppfylles vil eiendommen gå tilbake til kommunen for samme beløp som eiendommen selges for. Formannskapet vil etter søknad kunne forlenge fristen. 3. Selve salget/overdragelsen vil først kunne gjennomføres når kommunen har funnet annen løsning på behovet for lager for hjelpemiddelsentralen, og tiden for mellomlagringen i forbindelse med ombyggingen av sykehjemmet er over. Salgssummen settes av til ubundet investeringsfond. Knut Baardseth ba om permisjon. Knut Baardseth ble innvilget permisjon.. 55/06 SKYSSGODTGJØRELSE I FORBINDELSE MED FLYTTING AV LEGEKONTORET TIL MJOSUNDET Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Side: 20 av 21

21 Aure kommune avviser klagen fra legene v/steffen Shulz og opprettholder vedtaket om at det ikke utbetales skyssgodtgjørelse for ansatte ved legekontoret mens det er midlertidig lokalisert til Mjosundet. 56/06 TJELDBERGODDEN UTVIKLING AS - OPPRETTELSE AV ET EGET EIENDOMSSELSKAP Innstillingen ble enstemmig vedtatt. (22 mot 0 st.) Formannskapet gis fullmakt til å inngå nødvendige avtaler i forbindelse med etableringen av eiendomsselskap knyttet til Tjeldbergodden Utvikling AS. 57/06 MØTEPLAN FOR 2. HALVÅR 2006 FOR STYRER, RÅD OG UTVALG Hans Kiplesund foreslo at kontrollutvalgets møter legges inn i plana. Innstillingen ble enstemmig vedtatt med tillegg foreslått av Hans Kiplesund. (22 mot 0 st.) Forslag til møteplan for 1. halvår 2006 vedtas som retningsgivende. Kontrollutvalgets møter legges inn i plana. Side: 21 av 21