Nordiske pasientsikkerhetsindikatorer for sykehushygiene. Bidrar infeksjonsovervåkning til bedre kvalitet?

Transkript

1 Nordiske pasientsikkerhetsindikatorer for sykehushygiene. Bidrar infeksjonsovervåkning til bedre kvalitet? Hanne-Merete Eriksen seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

2 Nordiske Ministerråds kvalitetsmålingsprosjekter, 2007 Pasientsikkerhet prosjektet Består av seks arbeidsgrupper Nasjonalt folkehelseinstitutt leder arbeidsgruppen innen helsetjenesteervervete infeksjoner Sluttrapport ferdig ved utgangen av

3 Mål for arbeidsgruppen innen helsetjenesteervervete infeksjoner Foreslå en eller flere pasientsikkerhetsindikatorer som omfatter helsetjenesteervervete infeksjoner Målgruppe for offentliggjørelse av kvalitesdata er; Fagpersonell Myndighetene Befolkningen Pasienter h1 3

4 Lysbilde 3 h1 annet begrep? hmer;

5 Helsetjenesteervervete infeksjoner (HEI) og pasientsikkerhet 4

6 To overvåkingsmetoder Prevalensundersøkelser Kohortundersøkelse (insidensundersøkelse) Norsk overvåking av infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) 5

7 Helsetjenesteervervete infeksjoner og pasientsikkerhet 6

8 Prevalensundersøkelser av de fire registrerte HEI Til enhver tid: Minst 1 av 16 har en HEI i sykehus Minst 1 av 14 har en HEI i sykehjem 7

9 NOIS: Insidensandel etter type inngrep, 2007 Insidensandel etter type inngrep 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Appendektomi Fjerning av blindtarm Bypass (ex høstested) Hofteprotese Keisersnitt Kolecystektomi Fjerning av galleblære Insidensandel: antall infeksjoner/antall inngrep*100 8

10 Konsekvenser av HEI Beboere med HEI i sykehjem 7 ganger så høy risiko for sykehusinnleggelse 5 ganger så høy risiko for å dø Innen 30 dager etter infeksjonen enn de uten HEI Konsekvenser av postoperative sårinfeksjoner 75 dype eller organ/hulrom infeksjoner i reinnlagt 34 ble reoperert 9

11 Utfordring: Hvilke smitteverntiltak er effektive og egner seg som en kvalitetsindikator? 10

12 Gruppen startet med å vurdere mange potensielle indikatorer Possible structure indicators Systematic and written risk assessment quantifying the need for rooms for isolation of patients Single room Isolation room with anteroom, decontamination room and toilet Isolation room with controllable ventilation Sufficient single rooms and isolation rooms according to risk assessment Systematic and written assessment of tasks to be performed by infection control personnel and the quantification of the need in number of work years Employment of sufficient personnel according to assessment Accessibility and possibility to perform hand hygiene (wash and disinfection) Possible process indicators Quality assured infection control programme Written guidelines for general precautions Hand hygiene Personnel clothing Use of PPE (personal protective equipment) gloves, mask, shield, gown Prevention of work-related infection, guidance in prophylaxis and immunisation Environmental cleaning Management, cleaning and disinfection of textiles, beds and bed equipment Waste management Management and transport of contagious material, incl. patient samples Management, cleaning and disinfection of medical devices Sterile supply Possible process indicators- continuing Written guidelines for examination, treatment and care, incl. prevention and control of Urinary tract infections Surgical site infections Lower respiratory tract infections Intravascular infections and septicaemia Skin infections Serious infections caused by antibiotic resistant bacteria Written guidelines for use of antibiotics Written guidelines for isolation of patients with communicable diseases Written guidelines for control of ventilation systems in institutions with surgery and airborne isolation System in place for surveillance of infections in the institution Prevalence studies Incidence surveillance Microbiological surveillance Written guidelines for detection and containment of outbreaks Teaching programme educating health care personnel in all relevant guidelines List of possible result indicators Occurrence of the most common hospital acquired infections measured with repeated point prevalence studies Rate of surgical site infections (SSI) measured by continuous incidence surveillance Rate of blood stream infections (BSI) in ICUs measured by continuous incidence surveillance Consumption rates e.g. Sope and disinfection Antibiotics Rates of MRSA or other resistant bacteria 11

13 Arbeidsmetode i gruppen Kritisk gjennomgå mulige indikatorer innen smittevern og vurdere: Målbarhet Om de har dokumentert effekt ift pasientsikkerhet Tilgjengelighet i sykehusene Aksepterbare i helsesystemet og blant politikere Unngå parallelle systemer 12

14 Hvilke mulige indikatorer sitter vi igjen med? 13

15 Mulige strukturindikatorer Andel isolasjonsrom (enerom med toalett) Andel hygienesykepleiere Andel smittevernleger Om sykehuset har infeksjonskontroll - komité 14

16 Mulige prosessindikatorer Finnes et detaljert infeksjonskontrollprogram? Etterlevelse av håndhygiene Overvåkingssystem: Infeksjoner (insidens og prevalens) Antibiotikabruk Ulike mikrober Forbruk av hånddesinfeksjonsmidler 15

17 Resultatindikatorer Ingen foreslått på kort sikt På lang sikt vurderer Resultater fra NOIS-lignende systemer 16

18 Bidrar infeksjonsovervåkning til bedre kvalitet og økt pasientsikkerhet? I så fall hvorfor har vi foreløpig forkastet resultatindikatorer fra infeksjonsovervåking? 17

19 If you can t measure it, you can t manage it Drucker 18

20 Kohortdata (insidens) som kvalitetsindikator 19

21 Kohortovervåking = smitteverntiltak Infeksjonstype Andel av alle sykehusinfeksjoner (%) Andel som kan forebygges (%) Urinveisinfeksjon Postoperativ sårinfeksjon Lugebetennelse (kirurgiske) 13 (medisinske) Septikemi 2 35 Andre 6 N/A Kilde: Haley 1995 og % av infeksjoner kan forebygges. Handlingsplanen for å forebygge sykehusinfeksjoner 20

22 Kohortovervåking = smitteverntiltak Kilde: c.m. Couris et.al,

23 Kohortovervåking = smitteverntiltak Tredje års deltagelse ift deltatt ett år, tyske NOIS (KISS) Justert OR 0,71 (0,62-0,79) Kilde: P. Gastmeier et.al

24 Utvikling av insidens i NOIS fra ,7 8,5 8,7 9,1 8 7,6 7,5 7, ,1 6, ,4 3,4 3,9 4,4 3, NOIS-1 NOIS-2 NOIS-3 NOIS-1 NOIS-2 NOIS-3 NOIS-1 NOIS-2 NOIS-3 NOIS-1 NOIS-2 NOIS-3 NOIS-1 NOIS-2 NOIS-3 Aortokoronar bypass Fjerning av blindtarm Fjerning av galleblære Keisersnitt Innsetting av hofteprotese 23

25 Stratifisering Ulikt pasientgrunnlag Mer komplisert kirurgi ved enkelte sykehus Vanskelig å sammenligne Risikostratifisering er mulig løsning 24

26 Momenter om kohortdata som kvalitetsindikator Bør være helårs overvåking Stratifisering for aspekter ved behandling og pasient bør valideres To nordiske land har dette systemet Kvalitetssikring tar tid Mulig indikator på lengre sikt 25

27 Prevalensdata som kvalitetsindikator 26

28 Prevalens av HEI i norske sykehus 27

29 28

30 Momenter om prevalensdata som kvalitetsindikator Metoden er for grov til å konkludere på sykehusnivå Ikke mulig å kontrollere for ulike aspekter ved behandling og pasient Prevalensundersøkelser øker oppmerksomhet om HEI Nasjonal oversikt over infeksjonsforekomst prioritere smitteverntiltak og videre undersøkelser Kvalitetsindikator: gjennomføres prevalensundersøkelser 29

31 HEI er et problem Oppsummert Infeksjonsovervåkning bidrar til bedre kvalitet og pasientsikkerhet Nordiske pasientsikkerhetsindikatorer Ulike prosess og struktur variabler At sykehus overvåker 30

32 31