2 Den industrielle revolusjonen og den klassiske kapitalismen

Transkript

1 44 2 Den industrielle revolusjonen og den klassiske kapitalismen På Napoleons tid spilte ikke elektrisiteten større rolle enn kristendommen da Tiberius var keiser. Men det er innlysende at denne tekniske fornyelsen har bidratt mer til å forandre tilværelsen enn samtlige «politiske» begivenheter fra Ampères tid til i dag. Paul Valéry , fransk kulturfilosof Det vi kaller den industrielle revolusjonen, begynte i enkelte deler av Storbritannia midt på 1700-tallet. Etter hvert spredte den industrielle utviklingen seg til andre deler av de britiske øyene og til andre områder og verdensdeler, og den har etter hvert kommet til å angå alle mennesker i hele verden. Den framstår som kanskje den aller mest betydningsfulle hendelsen i hele menneskehetens historie. I løpet av de siste 250 årene har industrialiseringen påvirket og endret menneskenes liv og levekår på jorda. Alle og alt som lever i verden, og det globale miljøet og klimaet har blitt påvirket av industriutviklingen i denne perioden. Til forskjell fra politiske omveltninger (som den franske revolusjonen i 1789, den norske Grunnloven i 1814 eller den russiske revolusjonen i 1917) kan den industrielle revolusjonen ikke knyttes til et spesielt årstall eller tiår. Den industrielle revolusjonen er en betegnelse på en utviklingsprosess gjennom tiår og hundreår som har preget alle deler av samfunnet. Og industrialiseringen er på ingen måte avsluttet. Tvert om. Den foregår stadig, og betydningen av den synes å være enda større enn en tidligere har kunnet tenke seg.

2 Dampens og elektrisitetens triumf. «The Illustrated London News», : «Spinning Jenny» 1769: James Watts dampmaskin 1776: Adam Smith publiserer Wealth of Nations 1815: En lov forbyr kornimport til Storbritannia 1829: Jernbane mellom Liverpool og Manchester 1832: Valgreformer i Storbritannia 1833: Britene forbyr barnearbeid 1846: Den britiske kornloven oppheves 1847: 10-timers arbeidsdag i Storbritannia 1850: Britene opphever Navigasjonsakten 1851: Verdensutstilling i London 1860: Storbritannia en frihandelsnasjon : Nye stemmerettsreformer i Storbritannia 1872: Hemmelige valg innføres i Storbritannia 1884: Nok en britisk stemmerettsutvidelse

3 46 Spinning Jenny og nye vevstoler «Industri» er det samme som «fabrikkmessig serieproduksjon». Spinning Jenny oppfunnet av James Hargreaves i Moderne industrialisering startet i Storbritannia midt på 1700-tallet, og det var produksjonen av tråd og tøy som først ble industrialisert. Utover i andre halvdel av 1700-tallet ble det etablert industribedrifter flere steder i Storbritannia. Slike fabrikker var langt på vei et nytt fenomen: Tidligere var det ikke vanlig å samle mange arbeidere under ett tak i ett hus. Dessuten var inventaret og utstyret, maskinene, som var samlet i disse fabrikkene, nye og annerledes enn de redskapene og det produksjonsutstyret folk hadde brukt tidligere. Omkring midten av 1700-tallet ble det utviklet nytt utstyr til å spinne tråd og veve stoff og tøy blant annet til klær og seil. Dette nye utstyret ble tatt i bruk og samlet i spesielle hus, som ble kalt fabrikker. Spinning Jenny Spinning Jenny er den mest kjente av disse nye innretningene. Det var en mekanisk spinnemaskin som kunne spinne mange tråder på én gang. De første utgavene av maskinen ble laget midt i 1760-årene og besto av en treramme med en rekke trådsneller (spoler) på og en stor sveiv, som en sveivet for hånd. Maskinen hadde åtte spoler, senere fikk den 16 spoler. En slik maskin kunne spinne 16 tråder på én gang, og var altså, teoretisk sett, 16 ganger så effektiv som en vanlig rokk som kunne spinne én tråd om gangen. I utgangspunktet var ikke Spinning Jenny noen fabrikkmaskin. Den var liten og enkel og kunne brukes rundt om i verksteder og private hjem. I tiårene som fulgte, ble maskiner av typen Spinning Jenny koblet til et hjul som ble drevet av vannet i en bekk eller en elv. Da ble spinningen mer av en industrivirksomhet. Senere ble det konstruert en spinnemaskin som ble drevet av vannkraft, og som hadde 216 spoler og spant tråd av svært god kvalitet. Sammenlignet med å spinne én og én tråd var en slik vanndrevet spinnemaskin uhyre effektiv. Og om lag 20 år etter at de første spinnemaskinene ble tatt i bruk, midt i 1780-årene, ble de koblet til dampmaskiner. I begynnelsen av 1800-tallet ble det utviklet dampdrevne spinnemaskiner som spant mer enn 1000 tråder samtidig. Nye vevstoler Industrialiseringen av produksjonen av garn og tråd skjedde i sammenheng med utviklingen av mer effektive vevstoler. De første spinnemaskinene kan vi se på som løsninger på behov som mer effektive vevstoler skapte, som hadde blitt tatt i bruk alt fra 1730-årene av. Det ble laget mekaniske, «automatiske» vever som ble drevet av vannkraft og etter hvert av dampmaskiner. Og på samme måte som det hadde blitt reist egne hus, industribygg, til de nye spinnemaskinene, ble det bygd haller der mekaniske vevstoler ble satt opp på rekke og rad. Forlagsvirksomheten og den nye industrien Tidligere hadde produksjonen av tråd og tøy blitt drevet som håndverk på landsbygda og av spesielle håndverkere i byene. Produksjonen av garn og stoffer hadde også

4 Del 1: DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN OG DEN KLASSISKE KAPITALISMEN - SPINNING JENNY OG NYE VEVSTOLER 47 blitt organisert etter det som er kalt forlagssystemet, som vi kan se på som en slags forløper til den rasjonaliseringen som fabrikkene førte med seg. En «forlegger», det kunne være en handelsmann, engasjerte forskjellige mennesker til å spinne garn, farge garn, veve og sy. Ofte sørget forleggeren både for råvarene og redskapene som trengtes. De som arbeidet for ham, spesialiserte seg til å gjøre akkurat det de gjorde. De gjorde det i sitt eget hjem og kunne i stor grad tilpasse arbeidet etter den daglige og sesongmessige gangen i gårdsarbeidet. Forleggeren hentet de ferdige varene og solgte dem på markedet. Denne virksomheten gikk i noen grad på tvers av det etablerte laugsvesenet og byprivilegiene, og det ble da dannet en ny klasse av handelsmenn som ville erobre stadig flere markeder. Disse mennene skapte et grunnlag for tanken om å samle arbeidskraften på ett sted: i en fabrikk. Spinne- og vevefabrikker samlet produksjonen til ett sted. Midt på 1700-tallet var en dampmaskin som et eget byggverk, som et eget hus, med ildsted, dampkjele, vannrør, sylinder og stempel og andre deler. En dampmaskin ble bygd opp og sto fast på ett sted. De nye spinnemaskinene og vevstolene ble på samme måte satt opp og fastmontert i egne fabrikker. Maskiner som skulle drives av vannkraft, måtte naturlig nok ligge der bekken eller elva var, mens dampmaskiner hadde behov for enkel tilgang på kull. De som skulle arbeide i de nye spinneriene og veveriene, måtte komme dit, til fabrikken, til faste tider og hver dag. En bonde som gjorde noe arbeid for en forlegger, var fortsatt bonde, mens en kone som betjente de nye spinnemaskinene på en fabrikk, ble spinneriarbeider på en annen måte. Hun sto i andres tjeneste og levde av lønn som ble utbetalt i penger. Og mens arbeid for forleggeren, som annet arbeid i et samfunn der folk i all hovedsak levde av det de kunne høste av jorda, ble tilpasset dags- og årsrytmen på gården, stilte fabrikkene på en helt annen måte krav til jevnt arbeid og til å utnytte tiden. Målet for fabrikkeieren var å tjene penger. Da måtte maskinene i fabrikken arbeide jevnt og trutt, enten det var fôringstid eller melketid, tid for å så eller høste, sommer eller vinter. Mønstertrykk på bomull. Gravering av James Carter cirka Engelsk bomull. Tekstil i 1700-tallsmønster. Repetisjonsspørsmål 1 Hva var Spinning Jenny? 2 Hvorfor var de nye spinnemaskinene mer effektive? 3 Forklar hva forlagssystemet gikk ut på. 4 Beskriv forskjellene mellom forlagsproduksjon og fabrikkproduksjon. Fordypning 1 Forsøk å beskrive forskjeller i tidsoppfatning mellom bondegården og den nye fabrikken. 2 Hva var med på å bestemme hvor de nye fabrikkene ble bygd? 3 Forklar hva som ligger i påstanden: «De fleste i Norge og i den vestlige verden i dag har en levemåte som først ble skapt under industriutviklingen fra den andre halvdelen av 1700-tallet av.»

5 48 Forutsetninger for industrialiseringen Utviklingen i jordbruket Den begynnende industriutviklingen kunne bare skje fordi jordbruket kunne produsere mat nok for dem som arbeidet i de nye fabrikkene, for kjørere og for sjøfolk som fraktet råvarer og ferdigprodukter. Straks klar til å pløye. Oljemaleri fra 1848 av John Frederick Herring Snr. I middelalderen i Europa arbeidet om lag 90 prosent av befolkningen med jordbruk, dyrehold, jakt og fiske, vedhogst og skogsdrift. Det var altså bare om lag 10 prosent av befolkningen som ikke selv direkte produserte sin egen mat. I Storbritannia i slutten av 1600-tallet var om lag 80 prosent av befolkningen på om lag 5 millioner sysselsatt i jordbruket. Midt på 1700-tallet hadde andelen sunket til 60 prosent, og 100 år senere, midt på 1800-tallet, da Storbritannias befolkning hadde kommet opp i 18 millioner, var det bare rundt 20 prosent som arbeidet i jordbruket. På 1600-tallet klarte slik sett 4 millioner mennesker å produsere nok mat til seg selv og 1 million til, i alt 5 millioner mennesker. Midt på 1800-tallet arbeidet mindre enn 4 millioner innenfor et langt mer effektivt jordbruk. Og sammen med en betydelig matimport ga dette mat nok til i alt 18 millioner. Endringene innenfor jordbruket i løpet av disse drøyt 150 årene var enorme, og sammen med andre forhold, for eksempel økt varehandel, var de en nødvendig forutsetning for industrialiseringen. Bedre avkastning, nye dyrkingsmetoder, nye produkter På 1600-tallet var store jordeiendommer på de britiske øyene eid av godseiere. Disse eiendommene ble drevet av forpaktere og det vi kan kalle profesjonelle jordbruksarbeidere. Utover på 1600-tallet ble det omfattende nydyrking, avkastningen økte, og

6 Del 1: DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN OG DEN KLASSISKE KAPITALISMEN - FORUTSETNINGER FOR INDUSTRIALISERINGEN 49 «This Remarkable Animal...», gravering av John Whessel fra Karrikatur av griseavl. produktiviteten for hver arbeider steg. Det ble drevet avl på husdyr. Godseiere hadde erfaring med å avle hunder og hester til konkurranser og veddeløp. Denne erfaringen ble overført til husdyr som kyr og griser. Ved kontrollert avl var det mulig over tid å få fram større og mer kjøttfulle okser og feitere griser. Det ble etter hvert dyrket nye vekster som poteter, mais, turnips og kløver. Poteter og mais kom fra Amerika. Disse vekstene ga god avkastning i forhold til arealet, og en kunne veksle mellom å dyrke dem på den samme jorda. Dersom den samme veksten (for eksempel korn) blir dyrket på det samme jordstykket år etter år, blir næringsstoffene og mineralene plantene trenger, oppbrukt, og avlingen vil bli mindre og mindre for hvert år. Større variasjon gjorde det dermed mulig å øke den totale avkastningen av jorda. Kløver har i tillegg den egenskapen, vet vi, at den kan hente nitrogen direkte fra lufta. For det tredje ble det foretatt jordutskiftninger. Det vil si at jordteiger og åkerlapper ble slått sammen, og at bønder og andre jordeiere byttet jordstykker seg imellom for å få større og mer sammenhengende jordeiendommer, som det da ble mindre arbeidskrevende å drive. Innhegningsbevegelsen Alt på og 1500-tallet hadde engelske godseiere lagt under seg bondejord og gjort åkerland om til beite for sauer, og fra slutten av 1600-tallet og utover på 1700-tallet sto godseierne bak en utvikling som blir kalt The Enclosure Movement, en innhegningsbevegelse. Dette gikk ut på å lage større sammenhengende og inngjerdede beiteområder for husdyr og omfordele jorda eierne imellom for å lage større

7 50 åkerlapper. I stedet for at hver bruker pløyde, sådde og høstet sine små jordstykker som lå på forskjellige steder, kunne alle stykkene slås sammen og pløyes, sås og høstes under ett. Godseierne hadde makten i Parlamentet, og gjennom lovgivning mellom 1750 og 1815 ble størsteparten av jorda i Storbritannia gjerdet inn. Hester i stedet for okser ble i større grad brukt som trekkdyr. Det ble utviklet mer effektive ploger. Følgene av dette var at det ble produsert stadig mer mat, for eksempel for sjøfolk og for arbeidere i de nye fabrikkene. Framveksten av en større, ikke jordbrukende, befolkning ble slik sett mulig. Ja, innhegningsbevegelsen var også i seg selv med på å fordrive folk fra landsbygda, ofte ved at bønder med mindre eiendom ikke lenger kunne bruke beite i allmenningen og på åpen mark. De ble nødt til å gi opp driften og selge jorda si til de store jordeierne. Klargjøring av kjerra før den skal til markedet av Myles Birket Foster ( ) En ny måte å tenke på Jordbruket ble på denne måten mindre et selvbergingsjordbruk og mer et salgsjordbruk. Større gårdsbruk innrettet produksjonen mer og mer mot salg til befolkningen i de voksende byene. Vi kan tenke oss at en slik omlegging førte til en ganske annen innstilling hos dem som drev jordbruket, som igjen bidro til å akselerere utviklingen. I det gamle bondesamfunnet produserte de det som til enhver tid trengtes av mat og andre forbruksvarer i den nærmeste perioden og fra det ene året til det andre. De fleste matvarene hadde begrenset holdbarhet, og mer korn enn en klarte å spise

8 Del 1: DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN OG DEN KLASSISKE KAPITALISMEN - FORUTSETNINGER FOR INDUSTRIALISERINGEN 51 opp eller trengte til fôr og såkorn (og som ellers kunne selges til andre i landsbyen), hadde en ikke nødvendigvis bruk for. Innenfor et mer spesialisert og delt samfunn, med større byer, flere sjøfolk og flere arbeidere, var det et større marked for matvarer, og der fikk bøndene i langt større grad mulighet til å selge mer jo mer de produserte. En slik situasjon var med på å fremme ytterligere utvikling, spesialisering og effektivisering av landbruket. Etterspørsel etter indisk bomull En viktig forutsetning for industrialiseringen av tekstilproduksjonen i Storbritannia var «oppdagelsen» av bomull og bomullstøy i andre verdensdeler. Ved begynnelsen av 1700-tallet hadde Storbritannia store kolonier i andre deler av verden. Det ble importert sukker og kaffe fra koloniene i Vestindia, tobakk fra Virginia og ris fra Carolina i Nord-Amerika. Den britiske flåten dominerte på havene. I løpet av 1700-tallet fikk britene langt på vei kontrollen over handelen med India og Kina. Indisk bomullstøy, gjerne farget eller med trykt mønster, ble et ettertraktet produkt i Europa. Bomull ble importert fra India, Egypt og koloniene i Nord-Amerika til Storbritannia for å bli spunnet, vevd og laget til tøy der. Etterspørsel etter tekstiler i Storbritannia og i Europa ellers kan ses på som en viktig drivkraft for at tekstilproduksjonen ble industrialisert i denne perioden. Forlagsvirksomheten hadde vært én måte å møte denne etterspørselen på. Industrialiseringen av spinningen og vevingen var et ytterligere skritt i utviklingen her. Indisk bomull fra 1700-tallet Repetisjonsspørsmål 1 Hvor stor del av befolkningen i Europa i middelalderen levde av jordbruk? 2 Hvor stor del av befolkningen på de britiske øyene omkring 1850 var bønder? 3 Hvilke endringer skjedde det i jordbruket i Storbritannia fra slutten av 1600-tallet av? 4 Hva er ment med The Enclosure Movement? Engelsk bomull fra andre halvdel av 1800-tallet Fordypning 1 Hvordan kunne det være vanskelig for en bonde i en landsby å avle fram bedre husdyr? 2 Beskriv forskjellene i mentalitet mellom en selvbergingsbonde og en salgsbonde. 3 Hvordan kan vi si at impulser fra andre verdensdeler var med på å fremme industrialiseringen i Storbritannia?

9 52 Viktige faktorer i den videre industrialiseringen Dampmaskinen fikk etter hvert stor betydning for industrialiseringen. Den ble brukt til å drive andre maskiner, og dermed ble det produsert mer. Senere, utover på 1800-tallet, ble det plassert dampmaskiner i båter, noe som gjorde båttransport raskere og mer regulær, og det ble også plassert dampmaskiner i skinnegående vogner: Det ble bygd jernbaner. Cirka 1899: James Watts «Sun and Planet» dampmaskin, patentert i Damp Dampmaskiner var likevel ikke nødvendige eller viktige for den første utviklingen av vevstolene eller av Spinning Jenny. Spinning Jenny ble først drevet med håndkraft. Siden brukte en vannkraft for å drive spinnemaskinene. De første dampmaskinene kom i bruk i kullgruver for å pumpe ut vann. Maskinene ble fyrt med kull, som det jo nettopp var god tilgang på i og ved en kullgruve. I 1760-årene ble disse dampmaskinene utviklet videre. James Watt er kjent som den som utviklet den moderne dampmaskinen. Watts dampmaskin var betydelig kraftigere og brukte samtidig langt mindre kull enn de maskinene som hadde blitt brukt før. Disse nye dampmaskinene ble tatt i bruk i tekstilfabrikkene i tiårene mot slutten av 1700-tallet. En dampmaskin var ikke nødvendigvis kraftigere enn et vannhjul, men den kunne gi sikrere og jevnere kraft gjennom hele dagen og året, uavhengig av flom eller tørke. Og da var en heller ikke nødt til å plassere en fabrikk ved en elv eller en foss. Den kunne ligge der det var god tilgang på andre nødvendige faktorer, for eksempel kull, råvarer, kommunikasjoner, arbeidere eller kjøpere. Kull Tekstilindustrien var i sterk utvikling. På samme tid møtte jernproduksjonen problemer. Jern ble utvunnet ved oppvarming av jernmalm. Som brensel brukte en trekull, som det imidlertid ble stadig vanskeligere å skaffe, og som ble svært dyrt. Storbritannia var i ferd med å bli avskoget. Derfor var det en avgjørende vending da en etter 1780-årene lærte seg å utvinne jern ved hjelp av koks, det vil si et brensel som var framstilt av steinkull. Tilgang på kull ble i det hele tatt en helt sentral faktor etter hvert som industrialiseringen utviklet seg og spredte seg. Det var store kullforekomster både omkring Newcastle, ved Liverpool og en rekke andre steder i Midt-Storbritannia. Kull var brensel og inngikk altså også i produksjonen av jern (og senere stål), som på samme måte var en helt sentral innsatsfaktor i industrialiseringsprosessen. En helt ny maskinindustri vokste fram, og kull ble benyttet både til å framstille jern, som brensel for dampmaskiner og til å varme opp hus. James Watt. Kunstner ikke oppgitt, udatert. Arbeidsdeling og transportrevolusjon Industrialiseringen var med på å lage større forskjeller mellom ulike næringer og landområder. Tidligere hadde mat og redskaper, klær og hus i stor utstrekning blitt

10 Del 1: DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN OG DEN KLASSISKE KAPITALISMEN - VIKTIGE FAKTORER I DEN VIDERE INDUSTRIALISERINGEN 53 produsert og (for)brukt lokalt. Utover på 1700-tallet ble ikke bare produksjonen av tråd og tøy, men også produksjonen av klær, redskaper og matvarer i større grad spesialisert og konsentrert på ulike steder. Flere og flere varer ble fraktet over lengre avstander. Arbeidsdeling og spesialisering ga økt effektivitet og produktivitet. Industrialiseringen skjedde i sammenheng med utviklingen innenfor andre næringer og områder. Det ble produsert et større overskudd av mat, og det ga grunnlag for befolkningsvekst. Effektiviseringen innenfor landbruket frigjorde arbeidskraft som kunne brukes til for eksempel å bygge veier eller kanaler, til å være sjøfolk, til å arbeide i gruver og til å arbeide i spinnerier og veverier. Etablering av fabrikker innebar transport av teglstein og tømmer, vindusglass, jern og jernkonstruksjoner. Kull måtte utvinnes og fraktes dit dampmaskinene sto. Mennesker måtte transporteres dit gruvene og maskinene og fabrikkene lå. Matvarer måtte fraktes dit menneskene bodde, og så videre. Det skjedde det vi kan kalle en transportrevolusjon. Storbritannia hadde på 1700-tallet verdens største skipsflåte. Og på land ble veier bygd og kanaler gravd ut. Når tunge varer, som kull, tømmer, stein og malm, skulle fraktes, også over land, var båt det beste transportmiddelet. Fram til 1830 ble det bygd om lag 2000 kilometer med kanaler i Storbritannia. I begynnelsen av 1800-tallet ble dampmaskiner tatt i bruk til å drive skip. Dampskip gjorde det mulig med en raskere og mer regelmessig transport enn seilbåter, ikke minst av passasjerer. Og på samme tid ble dampmaskiner satt til å drive skinnegående vogner. I 1829 ble den første lengre jernbanestrekningen åpnet, og den gikk mellom Liverpool og Manchester. I tiårene som fulgte, ble det bygd flere og flere skinnebaner eller jernbaner. Jernbaneutbyggingen utover på 1800-tallet kom som en følge av en om lag 100 år lang industriutvikling, samtidig som jernbanene skulle komme til å fremme den videre industriutviklingen. Å bygge banene innebar i seg selv industriell produksjon av skinner og vognmateriell. Og banene innebar en drastisk effektivisering av varetransporten over land, først og fremst av tunge varer. Fire forskjellige jernbanetjenester som var tilgjengelige for reisende mellom Liverpool og Manchester: Lukkede og åpne passasjervogner, så vel som vare- og dyretransport. Entreprenører og entreprenørskap Egentlig var ikke maskiner som spinnemaskiner, vevstoler og dampmaskiner, slik de ble konstruert i den andre halvdelen av 1700-tallet, hver for seg spesielt kompliserte

11 : Humoristisk tegning av framtidig forurensning fra forskjellige dampmaskiner. Folk går, rir og flyr med dampkraft. eller avanserte. Å lage en sko eller et skip den gangen, eller et urverk, en lås eller en kikkert for den saks skyld, kunne sies å være mye mer komplisert enn å lage Spinning Jenny. I gamle historiebøker har det ofte blitt lagt vekt på at menn som James Hargreaves ( ), som sto bak Spinning Jenny, Richard Arkwright ( ), som koblet den til vannkraft, Samuel Crompton ( ), som videreutviklet spinnemaskinene til Arkwright og Hargreaves, og James Watt ( ), som konstruerte en mer effektiv dampmaskin, var geniale menn som gjorde geniale oppfinnelser. Det kan være like riktig å si at dette var mennesker som lyktes med å ta i bruk en i og for seg ikke så komplisert teknologi i nye (industrielle) sammenhenger. Det geniale var i så fall ikke så mye å konstruere maskinene, som måten de ble tatt i bruk på. Det er sammenhengene og systemene maskinene inngikk i, som langsomt ledet til en gjennomgripende industrialisering av hele det britiske samfunnet og deler av andre land og store deler av verden. Det er koblingene mellom dampmaskinene og spinnemaskinene og vevstolene, sammenhengene mellom disse maskinene og skipsfarten, jordbruksutviklingen, den demografiske utviklingen med flere mennesker og mer arbeidskraft, kull- og jernutvinningen, kanal- og jernbanebyggingen og en rekke andre faktorer som til sammen skapte industrialiseringen og bidro til at den fortsatte.

12 Del 1: DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN OG DEN KLASSISKE KAPITALISMEN - VIKTIGE FAKTORER I DEN VIDERE INDUSTRIALISERINGEN 55 Repetisjonsspørsmål 1 Hva var fordelene med James Watts dampmaskin? 2 Hvorfor var kull en så viktig faktor for industrialiseringen? 3 På hvilken måte bidro kanalutbyggingen til å fremme industrialiseringen? 4 Hva var det jernbanene først og fremst var ment å skulle transportere? Fordypning 1 Hvordan kunne dampmaskiner bidra til å fremme industrialiseringen? 2 Hva er ment når det i teksten blir gjort et poeng av at personer som Hargreaves, Arkwright og Crompton ikke nødvendigvis var geniale oppfinnere? 3 Forklar hvordan industrialiseringen fra midten av 1700-tallet hang sammen med utviklingen innenfor andre næringer og samfunnssektorer. 4 Hvilken rolle spilte jernbanen i industrialiseringen? 5 Sosiologen Ernest Gellner har sagt dette i forbindelse med utviklingsspørsmål og den industrielle revolusjonen: «Kanskje fraværet av fundamental endring ikke trenger noen forklaring, bare det europeiske miraklet krever det.» Hva mener Gellner med det? Kildeoppgaver Tabell 4 Kullproduksjonen i de viktigste industrilandene , millioner tonn Storbritannia 10,3 12,7 30,5 81,3 149,2 Tyskland 0,3 1,5 3,5 16,7 59,1 Frankrike - 1,1 3,0 8,3 19,4 Belgia - - 3,9 9,6 16,9 USA 0,2 0,5 1,8 15,5 66,8 Tabell 5 Råjernproduksjonen i de viktigste industrilandene , tusen tonn Storbritannia Tyskland Frankrike Belgia USA Tabell 6 Jernbanelengder i noen land i kilometer Storbritannia Tyskland Frankrike Russland USA a Hva forteller disse tabellene deg om industriutviklingen på 1800-tallet? b Lag grafiske framstillinger av tabellene.

13 56 Sosiale forhold under den industrielle revolusjonen T.v. 15. september 1888: Folk går tur i Hyde Park, London. («Illustrated London News» Kunstner: Lucien Davis) T.h. 3. juni 1871: Arbeidende barn får lønnsutbetaling. Gravering av H. Johnson. Det er flere grunner til at industrialiseringen begynte og utviklet seg tidligst på de britiske øyene. Det var over flere hundre år opparbeidet kunnskap omkring tekstilproduksjon, først ull og senere bomull. Landet hadde ikke hatt indre krigføring siden 1600-tallet. Det var etter den såkalte ærefulle revolusjonen i 1688 et fristed for religiøst forfulgte protestanter fra det europeiske kontinentet. Immigranter slo seg ned og investerte i britisk næringsliv. Det fantes relativt gode veier og ikke minst en god kysttrafikk, og utover på 1700-tallet et stadig mer omfattende kanalsystem. Dessuten var det ikke noe sted i Europa mindre motstand hos adelen mot det å tjene penger på handel, håndverk eller landbruk. Adelen i Storbritannia, ikke minst sammenlignet med adelen i Frankrike, var i langt større grad åpen for å investere penger i «nymotens oppfinnelser», som maskiner, fabrikker og kanaler. Både hjemmemarkedet og utemarkedet vokste for britisk industri. Landet hadde en stor handelsflåte, og både handelsskipene, de britiske øyene og landets kolonier ble beskyttet av en sterk militær marine. De sosiale sjiktene Godseierne utgjorde toppen av det sosiale hierarkiet. De utgjorde omtrent 1 prosent av befolkningen. Innenfor denne gruppen fantes det om lag 200 høyadelige familier (the peerage) som utgjorde den virkelige eliten. Overhodene i disse familiene satt i House of Lords (Parlamentets overhus). De øvrige delene av adelen, lavadelen (the gentry), besto av rundt familier, og det var stor spredning i størrelsen på eiendommene og formuene deres. Grunnlaget for adelens posisjon var storgodsene, som i den andre halvparten av 1700-tallet ble drevet etter kapitalistiske prinsipper, det vil si en produksjon basert på å produsere et overskudd som skulle selges med sikte på høyest mulig avkastning.

14 Del 1: DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN OG DEN KLASSISKE KAPITALISMEN - SOSIALE FORHOLD 57 Mellomlaget i det sosiale hierarkiet i Storbritannia anslås gjerne til vel 30 prosent av folket. Det var selveiende bønder og forpaktere, handelsmenn, bankierer og fabrikanter, mindre handels- og forretningsmenn, håndverkermestere, vertshuseiere, sakførere, leger og en del kulturarbeidere. De resterende nesten 70 prosentene av folket hadde svært ulike levekår. Det var landarbeidere, håndverksvenner, sjømenn, tjenestefolk, arbeidere i de nye fabrikkene, fattigfolk og omstreifere. Selv om mange levde nær sultegrensen, var det relativt lite av ren hungersnød i Storbritannia. Landbruket klarte stort sett å forsyne befolkningen med nok mat. Industrialiseringen skapte en ny sosial klasse av fabrikanter, eksportører og importører, kullhandlere og byggmestere. Noen av dem kom fra rike familier, men mange begynte med liten kapital og sto egentlig utenfor det gode selskap. Mange av dem var påvirket av Adam Smiths ( ) Wealth of Nations. De levde gjerne nøkternt og arbeidsomt, ønsket alle gamle privilegier bort og ville ha innført full næringsfrihet og konkurranse. Arbeidsfolk Byene i Storbritannia vokste kraftig på 1700-tallet, spesielt byene i Nord-Storbritannia, slik som Manchester. I sør ble London en millionby mot slutten av 1700-tallet. Byveksten hang dels sammen med fabrikkreisning og industrialisering, dels med innhegningsbevegelsen, som i praksis fordrev mange småbønder fra den jorda de tidligere hadde dyrket. Denne gruppen måtte velge mellom å leve som innleide jordbruksarbeidere på godsene eller å ta vandringsstaven fatt og flytte til byene. I Storbritannia var det ikke stavnsbånd eller hoveri, så de fattige kunne fritt flytte. Tusener, etter hvert millioner, flyttet fra landsbygda til byene som vokste raskt. Vi kan nærmest si at arbeidsfolk var en handelsvare i Storbritannia. Prisen ble fastsatt etter prinsippene om tilbud og etterspørsel, akkurat som for en hvilken som helst annen vare. Den samlede befolkningen i Storbritannia vokste langsomt utover på 1700-tallet, siden noe kraftigere fra slutten av århundret og utover på 1800-tallet. Folketallet omkring 1700 var ca. 6 millioner, det passerte 7 millioner omkring 1770, 10 millioner i begynnelsen av 1800-tallet og ble så omtrent fordoblet fram til 1850-årene. Økt matvareproduksjon bidro til folkeveksten. Dessuten fikk en bukt med flere smittsomme sykdommer i denne perioden. Pesten ble borte og koleraen en mindre hyppig gjest enn før. Stavnsbånd betydde at folk var bundet til å bli boende der de var født. Hoveri er det samme som pliktarbeid på godsene. Arbeidskår og sosiale forhold Maskinene ble etter hvert så store og kostbare at de ble for dyre å anskaffe for alle og enhver, og de krevde også større plass enn det et håndverkerverksted tillot. For å kunne nyttiggjøre seg vannkraft og dampmaskiner måtte en ha en betydelig kapital. Industrivirksomhet, handel og varetransport gjorde noen mennesker rike og ga arbeid og sysselsetting til mange, både menn, kvinner og barn. Lønnene for kvinner og barn var lavere enn lønnene for menn. I tekstilindustrien arbeidet det først og fremst kvinner og barn. Barn kunne begynne i fabrikkarbeidet i 8 9-årsalderen

15 58 Adam Smith var en skotsk filosof. I 1776 ga han ut det epokegjørende verket Wealth of Nations. Der kritiserte han merkantilismen og skapte en modell av markedsøkonomien. Det vil si en måte å organisere økonomien på der forholdet mellom tilbud og etterspørsel bestemmer prisene på varer og tjenester. Smith framhevet arbeidet som kilde til velstanden i et land, og han påpekte at arbeidsdeling og spesialisering er sentralt for produktiviteten. Da vil blant annet ferdighetene til hver enkelt arbeider øke. En sparer tid når arbeiderne slipper å omstille seg fra ett arbeid til et annet, og ved å ta i bruk maskiner kan én mann gjøre mange menneskers arbeid. Smith opererte med en forutsetning for at arbeidsdelingen skulle kunne virke: Det måtte være privat eiendomsrett, økonomisk handle frihet og fri etableringsrett. For når hvert enkelt menneske var fritt, ville det handle ut fra sin egeninteresse, og det vil oppstå en konkurranse mellom de næringsdrivende. Som en «usynlig hånd» ville konkurransen mellom dem Gravering av den skotske politiske filosofen avgjøre vareprisene. Det igjen ville lede til det beste for alle. Konkurransen tøylet nemlig friheten. På og økonomen Adam Smith dette teoretiske grunnlaget kom økonomiske liberalister fra slutten av 1700-tallet og utover på 1800-tallet til å stille krav om næringsfrihet innad og frihandel utad. T.v. Annonse fra helsemyndighetene i Dudley om begravelsesprosedyrer for folk som hadde dødd av kolera, 1840-årene. T.h. Forurensningen av Themsen fremstilt som Døden i båt, ca eller før. Mange barn arbeidet også i gruvene. De kom seg lettere fram i de trange gruvegangene. I mange industrigrener, særlig i metallindustrien, var det behov for faglærte arbeidere. Her arbeidet det først og fremst menn. Arbeiderne i fabrikkene på den ene siden og fabrikkeierne på den andre hadde en felles interesse i at arbeidet i fabrikken skulle gå bra, og at virksomheten skulle gå med overskudd og tjene penger. Men når det gjaldt fordelingen av overskuddet, var interessene forskjellige. Arbeiderne ville ha høyere lønn. Fabrikkeierne ønsket å disponere over en stor del av overskuddet selv, enten for å investere det videre i andre virksomheter eller for å bruke det selv til andre ting. Det ble etablert grunnleggende forskjeller og motsetninger mellom arbeidere og fabrikkeiere som kom til å prege europeisk historie i de neste århundrene.

16 Del 1: DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN OG DEN KLASSISKE KAPITALISMEN - SOSIALE FORHOLD 59 Repetisjonsspørsmål 1 Hva gikk Adam Smiths teori ut på? 2 Hvordan levde arbeidsfolk? 3 Hvorfor økte folketallet? 4 Hva besto motsetningene mellom arbeiderne og fabrikkeierne i? Fordypning Den industrielle revolusjonen var sammensatt. Hva vil du legge mest vekt på når du skal forklare utviklingen i Storbritannia på 1700-tallet? Kildeoppgaver 1 «I stedet for at barn skal kunne arbeide fra 9-årsalderen i bomullsspinneriene 12 timer om dagen og med bare 1 ½ time til å spise og hvile seg, skulle ingen barn ha lov til å arbeide i fabrikk før de er 10 år, og ikke mer enn 6 timer om dagen før de er 12 år. Og ingen fabrikant skal ha lov til å la ung eller gammel arbeide lenger enn 12 timer om dagen; i denne perioden skal 1 time brukes til morgenmat og en annen til middagsmat, noe som gir 10 timer til fullt og konstant arbeid det er én time mer enn det våre foreldre mente var akseptabelt. Og jeg tror at 9 timers regelmessig og aktivt arbeid ville være enda mer økonomisk og fordelaktig for landet, hvis det ble fastsatt som målet for hvor mye arbeiderklassen skal arbeide daglig.» Fra Robert Owens ( ) «Om beskjeftigelse av barn i fabrikker» fra Robert Owen var industrialist og en såkalt tidlig sosialist, det vil si en som var opptatt av folks levekår og arbeidsvilkår og ville forbedre forholdene. Som ideolog var han praktisk innstilt. Han overtok i 1800 et stort bomullsspinneri i Skottland, og han forvandlet det fra å være et samfunn i oppløsning til å bli et mønstersamfunn uten drukkenskap og med fattigforsorg, politi og dommere. 2 «De fleste av dem kommer fra bomullsfabrikkene og har ingen utdanning eller gode manerer utover det de har lært av kjøpmennene på børsen i Manchester. For å oppveie denne mangel gjør de alt for å ta seg ut med flotte paleer, ekvipasjer, livrékledde tjenere, parker, jakthunder osv. De sender barna sine til de dyreste skolene, fast bestemt på å gi dem til overmål det de selv mangler. De er bokstavelig små konger, eneveldige og despotiske i sine egne distrikter, og det som især står i hodet på dem, er å finne ut hvordan de skal få utført mest mulig arbeid på billigste måte. Jeg vil kort sagt våge å påstå at det er større avstand mellom fabrikkeieren og spinneren enn det er mellom den største kjøpmann i London og hans ringeste tjener.» (Borgermesteren i Manchester i et brev i 1802 om de nye fabrikkherrene) a Hva slags kilder er dette? b Hva forteller utdragene deg?

17 60 Parlamentarisme og demokratisk utvikling På hele 1700-tallet og i den første halvparten av 1800-tallet var det aristokratiet som satt med makten i Storbritannia. De gruppene innenfor adelen som hadde flertall i Parlamentet, ga lover, kontrollerte statens inntekter og utgifter og hadde dessuten monopol på alle godt betalte embeter. Overhuset (House of Lords) vedtar valgreformen i Oljemaleri av Samuel William I. Reynolds Manchesterliberalismen, Whig og Tory Den britiske industrien var ledende i verden og trengte ikke statens støtte. Det behøvde derimot i større grad godseierne, som fra 1815 fikk beskyttelse gjennom høy toll på importert korn. Kornloven fra 1815 forbød kornimport når den hjemlige kornprisen kom under en minimumspris. Loven beskyttet de kornproduserende godseierne mot å bli utkonkurrert av billigere importert korn. Industrien på den andre siden var interessert i å få innført billige innsatsvarer, også billige matvarer. Industriens talsmenn framhevet Adam Smiths lære om den selvregulerende markedsøkonomien og gikk inn for nasjonal og internasjonal frihandel. Sentrum for denne politiske og økonomiske tenkningen var i industribyene Manchester og Birmingham og blir gjerne kalt manchesterliberalismen. Den var ikke knyttet til noe eget politisk parti, men tilhengerne hadde innflytelse i de to gamle partiene, som besto av whiger og toryer. Whigene var en løs gruppering i britisk politikk, som fra slutten av 1600-tallet til midten av 1800-tallet kjempet for å regulere kongens makt og for å øke Parlamentets innflytelse, og som etter hvert utviklet seg til å bli forbundet med industriinteresser, sosial og parlamentarisk reform og avskaffelse av slaveriet. Toryene var kongens folk. Betegnelsen ble etter hvert mer knyttet til godseiere og den anglikanske kirken. På slutten av 1700-tallet ble betegnelsen tory brukt om dem som var kritiske til parlamentarisme, til den amerikanske uavhengigheten og den franske revolusjonen, og som ønsket at kongen skulle ha større personlig makt. Verken whigene eller toryene var politiske partier slik vi i dag bruker ordet. Økonomisk liberalisme og sosiallovgivning Mot slutten av 1820-årene samlet arbeidere og industrieiere seg i et krav om en valgreform. Begge grupperingene sto nemlig utenfor politisk innflytelse. I 1832 ble det innført valgreformer slik at antall stemmeberettigede økte fra i underkant av til rundt menn. Endringene i Storbritannia i 1832 innebar slik som i Frankrike to år tidligere (julirevolusjonen i 1830) at borgerskapet kom mer med i den politiske ledelsen av landet, men bruddet var ikke så tydelig som i Frankrike. Med enkelte unntak kan perioden fra 1830 til midten av 1870-årene kalles en liberal epoke i Storbritannias historie. I løpet av 1840-årene ble eksport- og importavgifter

18 Del 1: DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN OG DEN KLASSISKE KAPITALISMEN - PARLAMENTARISME OG DEMOKRATISK UTVIKLING 61 fjernet, og toll ble nesten avskaffet. I 1850 ble den såkalte navigasjonsakten opphevet. Den hadde bestemt at bare britiske skip og skip fra det landet varelasten kom fra, kunne anløpe britiske havner og losse og selge varer. Opphevelsen fikk blant annet stor betydning for utviklingen av norsk skipsfart, for nå kunne norske skip fritt frakte varer fra et tredje land til britiske havner. Storbritannia var det landet der industrialiseringen begynte først. Det var også det landet der en først innførte ulike sosiale lover som skulle bøte på negative sider ved det nye industrisamfunnet. Tidlig på 1800-tallet kom det lover som begrenset bruken av barn og ungdom som arbeidere i fabrikkene. Om de ble etterlevd, er noe annet. I 1833 ble det forbudt å benytte barn under 9 år i fabrikker. Barn under 13 år skulle kun arbeide 8 timer om dagen, og ungdom under 18 år maksimalt 69 timer i uka. Nattarbeid ble forbudt for alle under 18 år. Det ble etablert et system med inspektører som reiste rundt og passet på at lovene ble etterlevd. I 1842 ble det forbudt med gruvearbeid for kvinner og for gutter under 10 år. Generelle bestemmelser om titimers arbeidsdag for fabrikkarbeidere kom i Loven hadde som konsekvens at produktiviteten økte, for arbeiderne var fra nå av mer våkne og arbeidet mer effektivt den tiden de var på jobb. En annen følge var at mange arbeidsledige kom i arbeid. I tillegg til disse lovene kom det reformer i politi- og fengselsvesenet og i straffelovgivningen, og grunnlaget ble lagt for en alminnelig folkeskole ved at staten begynte å gi penger til skole for barn flest. Om liberalismen Ordet «liberal» kommer av det latinske «liberalis». Det vil si det «som har med en fri mann å gjøre». «Liber» betyr «fri», og liberalister framhever ofte retten et individ har til å avvike fra de gjengse sosiale normene, de vanlige politiske eller religiøse tradisjonene i et samfunn. Liberalistene på 1700-tallet og i den første halvdelen av 1800-tallet la vekt på å begrense statens makt og poengterte enkeltindividets rettigheter, og på hele 1800-tallet gjorde politisk og økonomisk liberalisme seg gjeldende i hele Vest-Europa og Nord-Amerika. Men bevegelsen fikk sitt mest typiske uttrykk i Storbritannia. Der fikk tankegodset status som en nasjonal filosofi og ble nasjonal politikk. I de tidligste stadiene var den spesielt knyttet til industrialistenes interesser og var da svært individualistisk orientert, spesielt med tanke på nærings- og kontraktsfrihet (jamfør Adam Smiths lære), men utpå 1800-tallet ble den mer og mer begrunnet med at den var et gode for alle og for hele samfunnet. Denne tenkningen nådde sitt politiske høydepunkt i 1840-årene med avskaffelsen av kornlovene i 1846 og opphevelsen av navigasjonsakten i Den neste fasen i britisk liberalisme ble mer preget av kritikk av de brutale utslagene av industrialismen, individualismen og den økonomiske liberalismen. Nå ble sosialliberalistene dominerende innenfor liberal tenkning. De påpekte barnearbeid og barbarisk lange arbeidsdager, fravær av arbeidervern og elendige sanitære forhold for arbeiderklassen, og de var opptatt av folks moral og umoral. Sosiallovgivning, arbeiderklassens levekår og fravær av politiske rettigheter for både den sistnevnte gruppen og for kvinner i sin alminnelighet er en fellesnevner for britisk sosialliberalisme. Politisk tegning om sultkatastrofen i Irland. Den viser et amerikansk skip, og en kvinne holder et papir med ordet «Hjelp!» Tegning av Thomas Nast, cirka 1880.

19 62 Nye stemmerettsreformer En konservativ regjering under statsminister Benjamin Disraeli gjennomførte stemmerettsreformer i Etter reformene hadde mellom 2,5 og 3 millioner menn stemmerett. Hemmelige valg ble innført i 1872, og gjennom nok en stemmerettsreform i 1884 ble velgermassen utvidet til å omfatte om lag 5 millioner menn. Det tilsvarte omtrent en sjettedel av befolkningen i landet. Men begrensninger i stemmeretten knyttet til inntekt og formue gjaldt fortsatt. Fram til 1918 hadde innpå en fjerdedel av den mannlige, voksne britiske befolkningen ikke stemmerett, og heller ingen britiske kvinner kunne stemme. Benjamin Disraeli ( ) i Oljemaleri av Henry Weigall. Fra det britiske parlamentsvalget i 1873: Én mann registrerer sin stemme, mens andre står i kø for å få utdelt stemmeseddel. («The Graphic»1873). «Whig-history» Den skrittvise utvidelsen av stemmeretten for britiske menn på 1800-tallet har ofte blitt framstilt som vellykket og forbilledlig. Det fant sted en konstitusjonell gradvishet. Gjennom flere omganger ble først middelklassen og så arbeiderklassen inkludert i det politiske og parlamentariske livet. Det var en utvikling uten revolusjon. Dette synet på historien blir kalt whig-forståelsen av britisk demokratiutvikling. I den sammenheng kan det sies at Storbritannia på 1800-tallet ikke var noe demokrati (folkestyre), slik vi forstår ordet med hensyn til stemmerett og valgdeltakelse. Både de liberale og de konservative fryktet de store folkemassene og den representative parlamentarismen. De mente at det måtte da være viktigere at politikerne hadde politisk visdom og erfaring, slik at de kunne lede landet på en kyndig måte, enn at de var valgt av folk flest. I kontrast til det moderne idealet om stemmerett for alle ønsket en å begrense stemmeretten til dem som hadde en viss eiendom, altså til dem som var økonomisk uavhengige, og som en derfor kunne forvente var fri til å velge selv. Etter whig-forståelsen var utviklingen i Storbritannia vellykket. Den skrittvise demokratiske utviklingen bidro til å motvirke revolusjon i Storbritannia og til å unngå kraftige forstyrrelser av økonomi og næringsliv. Sett i et større europeisk perspektiv faller de britiske reformene sammen med liberaliseringsbølger i andre europeiske land. Stemmeretten ble utvidet i mange land mellom 1867 og Blant annet ble det alminnelig stemmerett for alle voksne menn, altså en mye videre stemmerett, i Frankrike og Tyskland. Frankrike opprettet dessuten på ny en statsform med et valgt overhode (republikk). Det var forfatningsreformer i Hellas og Serbia og revolusjon i Spania. I Russland avskaffet en de såkalte stavnsbåndene, det vil si bestemmelser som forbød bøndene å reise eller flytte fra hjemstedet sitt. I 1914 var Storbritannia utenom Ungarn den eneste europeiske staten med et representativt parlamentarisk system som ikke hadde alminnelig demokratisk stemmerett for menn. Noen historikere mener derfor, i motsetning til whig-forståelsen av Storbritannia som et demokratisk foregangsland, at dette landet må kalles et «sent utviklet demokrati». Det har blitt har argumentert for at parlamentsreformene og stemmerettsutvidelsene på 1800-tallet først og fremst var eksempler på velberegnede strategier for å holde grupper i befolkningen utenfor den politiske makten, og derfor ikke kan ses på som demokratisering. Det var først var da presset fra bestemte grupper

20 Del 1: DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN OG DEN KLASSISKE KAPITALISMEN - PARLAMENTARISME OG DEMOKRATISK UTVIKLING 63 ble for sterkt, at disse gruppene ble innlemmet i det politiske systemet. Det har blitt lagt vekt på at den tidlige utviklingen av parlamentarisme (på 1600-tallet) innebar at demokratiseringen av landet på 1800-tallet ble forsinket. Den ærefulle revolusjonen og adelsparlamentarismen forhindret enevelde av den kontinentale typen, men kom senere til å stå i veien for moderne demokrati og alminnelig stemmerett. Repetisjonsspørsmål 1 Hvilke grupper hadde makten i det britiske 1700-tallssamfunnet? 2 Hva var manchesterliberalismen? 3 Hva skjedde i 1832, 1867 og 1884 i Storbritannia? 4 Gjør greie for levekårene hos folk flest under den tidlige industrialiseringen. 5 Hva er parlamentarisme? 6 Gjør rede for noen reformbevegelser i Storbritannia på 1800-tallet og noen av de viktigste reformene. 7 Gjør rede for utviklingen i liberalistisk ideologi på og 1800-tallet. Fordypning 1 Hvordan vil du si at industrialiseringen virket med tanke på levekårene til folk flest? 2 Drøft påstanden: Konstitusjonell gradvishet, blant annet med gradvise utvidelser av stemmeretten, er en god utviklingsmodell og et ideal som alle land burde etterstrebe. Kildeoppgave «Jeg har besøkt krigsskueplassene på Pyrenéerhalvøya. Jeg har vært i noen av de mest undertrykte områdene i Tyrkia. Men aldri, selv ikke under de vantros despotiske styre, så jeg en slik skrikende elendighet som jeg har sett etter at jeg kom tilbake til Storbritannia. Vet dere hva vi skylder denne såkalte pøbelen? Det er den som arbeider på markene våre, tjener i husene våre og gir mannskap til skipene og soldater til hæren. Det er den som har gjort at vi kan trasse hele verden, og som derfor kan trasse oss igjen når fattigdommen og nøden driver den til fortvilelse. Hvilke forholdsregler har regjeringen tatt? Ingen andre enn et forslag om flere dødsstraffer. Er ikke straffelovene allerede gjennomvætt av tilstrekkelig mye blod? Trenger en å utgyte enda mer for at det skal stige opp mot himmelen og vitne mot dere? Vil dere reise galger på hver mark og henge folk opp som fugleskremsler? Er det legedom for en utsultet og fortvilt befolkning?» Dikteren Lord Byron ( ) i Overhuset da det ble behandlet et forslag om å innføre dødsstraff ved hengning for hærverk på maskiner. Forslaget ble vedtatt. a Hva slags kilde er dette? b Hva forteller lord Byrons debattinnlegg deg? c Hvor langt vil du gå i å forsvare den private eiendomsretten til for eksempel maskiner?

21 64 Storbritannia som verdens ledernasjon Åpningen av verdensutstillingen i London 1. mai 1851, av Augustus Butler. Frihandelsmøte cirka1845: Folk møttes for å diskutere beskyttelse kontra frihandel, og frihandel er blitt til «fritt fram for alle. Tegning av Doyle. Verdens verksted En stor verdensutstilling i 1851 i Hyde Park i London markerte på flere måter Storbritannias dominans i verden. Et kjempemessig bygg av glass og jerndragere, Crystal Palace, rommet utstillingen. Bygget alene var et bevis på britisk teknologisk overlegenhet. I den tiden utstillingen var åpen, fra mai til oktober 1851, var 6,5 millioner besøkende innom. Industrivarer, maskiner, råmaterialer og kunst fra Storbritannia og landets kolonier dekket om lag halvparten av utstillingsområdet og speilet britenes selvforståelse som verdens navle og var også et uttrykk for harde realiteter. Britene produserte på denne tiden to tredjedeler av alt kullet i verden, halvparten av alt jern, fem sjuendedeler av alt stål og halvparten av alt industrielt framstilt bomullstøy. Det rettferdiggjorde tittelen «The Workshop of the World». Storbritannia hadde kolonier over hele verden og rådet over verdens største skipsflåte. Flåten holdt imperiet sammen og sørget for sikkerheten. Den vokste mye etter 1850, ikke minst fordi britene bygde jernskip billigere enn konkurrentene og selv hadde kull til å drive dem med. I 1870 var handelsflåten til det britiske imperiet nesten like stor som alle andre lands til sammen, og i 1880 var den mer enn dobbelt så stor. På dette tidspunktet ble den britiske teknologiske overlegenheten i forhold til asiatiske og afrikanske land svært tydelig, for eksempel gjennom koblingen mellom skips- og våpenteknologi: Mindre kanonbåter tok seg langt inn og opp i asiatiske og afrikanske elveløp og hevdet britiske interesser. I det hele tatt var mer effektive våpen, dampskip og opplegg av jernbanesystemer viktig både militært, administrativt og økonomisk for å bygge opp og sikre det britiske imperiet og for å beskytte den store internasjonale handelen til britene. For britisk utenrikshandel var rundt 1850 helt ut preget av at landet var «verdens verksted». Britene eksporterte først og fremst industriproduserte varer. Midt i 1850-årene utgjorde ferdigvarer over 85 prosent av den samlede eksporten, råvarer vel 8 prosent og matvarer bare vel 6 prosent. På den andre siden var det først og fremst råvarer (61 prosent) og matvarer (31 prosent) som ble importert. Av importen var kun litt over 7 prosent ferdigvarer. Britisk industri var avhengig av en stabil og regelmessig import av råvarer. Landet kunne ikke brødfø seg selv, men måtte importere mat. Britenes handel med resten av verden ble fordoblet i verdi mellom 1850 og Bomullsvarer, som stadig var selve spydspissen i britisk industri og eksport, ble nesten fordoblet, mens eksporten av metall og metallvarer økte med omkring to tredjedeler. Handelsavtaler, kommunikasjons- og transportavtaler og gullstandard I 1860 var Storbritannia blitt en frihandelsnasjon slik at varer kunne fritt importeres til landet. Etter en fransk-britisk frihandelsavtale kom det i 1860-årene flere handelsavtaler som innebar at storparten av Europa ble lavtollområde. Dessuten