Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra i Norge. Arbeid og status i 2008

Transkript

1 Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra i Norge Arbeid og status i 2008 av Even W. Hanssen Harald Bratli SABIMA/Norsk Botanisk Forening Juni 2009

2 2 Forord 2008 er det tredje virksomme året for handlingsplan for rød skogfrue i Norge. Denne type arbeid på det botaniske området involverer forvaltningen og det frivillige botanikkmiljøet på en spennende og god måte. I år er også forskningsmiljøet gjennom Norsk Institutt for Skog og Landskap med på overvåkning av rød skogfrue. Det er stadig en utfordring at grunneiersiden er godt involvert. SABIMA/Norsk Botanisk Forening har fått i oppdrag å forfatte denne rapporten over virksomhet og resultater i Den er derfor vinklet mye ut i fra det praktiske arbeidet med å inventere og overvåke denne vakre og sjeldne orkidéen. Vi vil nok en gang benytte anledningen til å takke for et utmerket samarbeid med Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen ved Åsmund Tysse. Det er en rekke floravoktere og andre frivillige som har gjort en betydelig innsats i 2008, i alt over 40 personer. Alle takkes herved på det hjerteligste. John Gerhard Johansen, Anita A. Mechlenborg og Bjørnar Olsen takkes hjertelig for å ha stilt fotografier til rådighet. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Buskerud Forfattere av denne rapporten har vært: Even Woldstad Hanssen, SABIMA og Harald Bratli, Norsk Institutt for Skog og Landskap. Ansvarlig signatur: Even W. Hanssen Fullstendig referanse: Hanssen, Even W.; Bratli, H Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra. Arbeid og status i Rapport SABIMA/Norsk Botanisk Forening, Oslo. 26 s. Forside: Rød skogfrue med 13 blomster på Bjørkedokk, Nedre Eiker Foto: Harald Bratli

3 3 Innhold Innledning... 4 Måloppnåelse... 4 Administrativ del... 5 Møter og befaringer i Oppfølging av konkrete punkter i handlingsplanen... 5 Status for rød skogfrue i Norge... 9 Østfold Akershus Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Resultater fra detaljerte målinger i utvalgte populasjoner Sammendrag av status Arbeidsmål for Litteratur Vedlegg 1. Mediaomtale av rød skogfrue i Vedlegg 2. Oversikt over floravoktere for rød skogfrue

4 4 Innledning Handlingsplan for rød skogfrue ble igangsatt av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) i 2006 (DN 2006). Dette er en såkalt artsvis handlingsplan som har som mål å sikre artens overlevelse i Norge. Planen skal rulleres i Det operative arbeidet med planen er delegert til Fylkesmannen i Buskerud - Miljøvernavdelingen. De har engasjert SABIMA/Norsk Botanisk Forening (NBF) i arbeidet. NBF bidrar med kartlegging og overvåkning av rød skogfrue i felt samt rapportering av dette, med faktainformasjon til info-materiell, data-ark om lokaliteter, oppsyn og annen informasjon. SABIMA koordinerer arbeidet gjennom sin kartleggingskoordinator for botanikk. Det har tidligere blitt utarbeidet to rapporter for arbeidet i 2006 (Hanssen 2007) og 2007 (Hanssen 2008). Denne rapporten som blir den tredje i rekken, summerer opp det arbeidet som er utført med handlingsplanen i 2008, både på administrativt plan og i oppfølgingen av de konkrete punktene i handlingsplanen. Det blir også gitt en oversikt over artens status i 2008 med en gjennomgang av alle aktuelle lokaliteter. Nytt for 2008 er at det er igangsatt uttesting av et detaljert overvåkingsopplegg for rød skogfrue. Ansvarlig for dette er Harald Bratli ved Norsk Institutt for Skog og Landskap. Dette arbeidet er utført i samarbeid med SABIMA ved Even Woldstad Hanssen som koordinator. Kontakt med lokale floravoktere for aktuelle lokaliteter ble etablert på informasjonsmøte i Porsgrunn i april Her ble opplegget for detaljert overvåking presentert for floravokterne. Måloppnåelse Handlingsplanen (kap.2.2) har følgende mål: Hovedmålet med forvaltningen av rød skogfrue på lang sikt er å sikre artens overlevelse med levedyktige bestander på flest mulig av de gjenværende lokaliteter i Norge, og at populasjonene får en mulighet til å utvide seg, bl.a. ved at nye bestander kan etablere seg. Rød skogfrue er oppført som sårbar 1 på den Nasjonale rødlista (Direktoratet for naturforvaltning 1999) og det må være et mål at den ikke blir enda mer trua av utryddelse. Vi kan slå fast etter det tredje året med aktiv gjennomføring av planen, at målene nås i form av at de norske forekomstene synes å være stabile. De minste populasjonene står imidlertid i en konstant fare for å forsvinne fordi det bare er en til to planter (genets) der. Det har vært en økning i antall observerte skudd og planter, som sannsynligvis utelukkende skyldes økt aktivitet på inventering og overvåkning. Så selv om enkelte populasjoner fluktuerer noe, viser de samla tallene stabilitet. Det har kommet til minst to nye populasjoner som ikke var kjent da planen startet opp. En av disse kan være en spontan nyetablering. 1 Kategorien er nå endret til kritisk truet (CR) i den nyeste rødlista

5 5 Administrativ del Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har delegert det formelle arbeidet med handlingsplanen til Fylkesmannen i Buskerud ved Miljøvernavdelingen. Åsmund Tysse hos Fylkesmannen har ansvaret for oppfølgingen. Fylkesmannen har et koordinerende ansvar hvor også kontakt med Fylkesmennene i Østfold, Oslo og Akershus, Oppland, Vestfold, Telemark og Aust-Agder inngår. Det er også kontakt med kommuner når det er aktuelt, samt grunneierorganisasjoner, spesielt Norges Skogeierforbund. Norsk Botanisk Forening formelt gjennom SABIMA, har blitt engasjert i forbindelse med flere punkter i handlingsplanen (se nedenfor). Prosjektkoordinator Even W. Hanssen har vært ansvarlig for arbeidet til NBF. Nytt i 2008 er at Fylkesmannen i Buskerud har engasjert Norsk Institutt for Skog og Landskap ved Harald Bratli, til å gjøre en detaljert overvåkning på utvalgte lokaliteter for rød skogfrue. Møter og befaringer i 2008 Det ble i begynnelsen av 2008 gjennomført koordineringsmøter mellom Fylkesmannen i Buskerud og SABIMA. Det har også blitt avholdt et møte hvor Harald Bratli, Norsk Institutt for Skog og Landskap deltok. SABIMA/Norsk Botanisk Forening arrangerte et dagsseminar om rød skogfrue på Mule Varde i Porsgrunn 5.april2008. Det var 36 personer til stede, de fleste fra Norsk Botanisk Forening. Fylkesmannen i Buskerud og Norsk Institutt for Skog og Landskap var også representert. På seminaret ble arbeidet med handlingsplaner generelt og status for rød skogfrue spesielt presentert. Det ble vist diverse fotos av rød skogfrue både fra Norge og utlandet. Opplegg for kartlegging og overvåking i 2008 ble presentert. Miljøvernansvarlig i Aremark kommune, John Gerhard Johansen har gjennomført befaring med grunneierne på lokaliteten i kommunen. På befaringen deltok også Christian Steel fra SABIMA. Oppfølging av konkrete punkter i handlingsplanen Det er spesielt fem områder som skal nevnes: 1. Artsinformasjon om rød skogfrue, inkludert informasjon om artsfredningen. I 2008 kom det informasjon til Telemark Botaniske Forening (TBF) om to separate forekomster i Borgeåsen, Skien/Porsgrunn kommuner, og opplysninger om at blomstene ble plukket. På denne bakgrunn og for å praktisere et føre var prinsipp ble det utarbeidet informasjonsplakater etter mønster fra Bjørkedokk i Nedre Eiker (se Hanssen 2008). Plakatene var tenkt satt opp i blomstringstida i fall forekomstene kunne påvises. De ble aldri påvist i sesongen 2008, og plakatene er dermed ikke satt opp. Annet informasjonsarbeid i 2008: Det ligger ellers en god del informasjon på internett om rød skogfrue og handlingsplanen, både på hjemmesidene til DN, Fylkesmannen i Buskerud og SABIMA.

6 6 Av medieoppslag vil vi spesielt nevne et tv-innslag på NRK-Østfold som viste skogfruejakt i Aremark med medlemmer av Østfold Botaniske Forening. En oversikt over medieoppslag finnes i vedlegg 1 bak i rapporten. 2. Ekstensiv overvåking av alle kjente forekomster. Det ble gjennomført feltbesøk på 40 av nå totalt 51 kjente lokaliteter (se tabell 1). Av disse 40 lokalitetene ble det funnet skudd på i alt 30 lokaliteter. Antall skudd ble talt opp, og det ble gjort vurderinger av tilstanden. Planter og biotoper har blitt fotografert. Tabell 1. Oversikt over besøk på de 51 kjente norske lokaliteter for rød skogfrue i 2008 Sikker forekomst 32 BESØKT Ujevn forekomst 3 Trolig utgått forekomst 5 Sikker forekomst 0 IKKE BESØKT Ujevn forekomst 2 Trolig utgått forekomst 9 For resultater av overvåkningen, se kapitlet om status for lokalitetene. 3. Intensiv overvåking av randforekomster i Aremark og Jevnaker og hovedforekomster i Øvre- og Nedre Eiker På lokalitetene i Øvre- og Nedre Eiker ble det gjennomført grundige opptellinger av skudd på voksestedene, målinger av enkeltskudd, tellinger av blomster og blader, samt undersøkelse av frukter/frøsetting. Se ellers pkt. 5 nedenfor. Forekomsten i Aremark har blitt grundig inventert også i På forekomsten på Jevnaker ble det heller ikke funnet synlige skudd i Det er derfor ikke gjort ytterligere undersøkelser. 4. Oppsyn i blomstringstida ved Bjørkedokk i Nedre Eiker Det har vært hyppige besøk ved Bjørkedokk i blomstringsperioden ultimo juni primo juli. Floravokter er Jorunn M. Haugen i Krokstadelva. Det har også vært hyppige besøksturer av Bjørg og Odd Skogmo. I tillegg har enkelte andre vært på besøk, enten sammen med ovennevnte eller på egenhånd. Infotavle ved Bjørkedokk som ble satt opp i 2007 er sjekka og står greit. 5. Detaljert opplegg for overvåkning I handlingsplanen for rød skogfrue er det skissert flere forskningsoppgaver, og det er skissert skjøtselsbehov og FoU-oppgaver i tilknytning til skjøtselen. Følgende studier av skjøtselseffekter er foreslått: krattrydding, beite, spesialtilpasset skogsdrift og fjerning av einstape. Også beskrivelse av voksestedet er en prioritert oppgave. Med dette som bakgrunn ble det igangsatt uttesting av et detaljert overvåkingsopplegg for rød skogfrue i Opplegget innebærer overvåking av enkeltskudd på utvalgte rød skogfruepopulasjoner, der skuddene merkes og følges over flere år. Mange orkidéer varierer mye mellom år med hensyn til både dannelse overjords-skudd og blomstring. Dette har betydning

7 7 for populasjonenes utvikling over tid og kan henge sammen med faktorer som utskygging, konkurranse om ressurser fra andre planter, andre forhold som endrer de økologiske forholdene på voksestedet, klimavariasjon mellom år, kostnader ved blomstring tidligere år, med mer. Hensikten med den detaljerte overvåkingen er å skaffe kunnskap om utviklingen av rød skogfruepopulasjoner over tid som grunnlag for å iverksette tiltak dersom populasjonene viser en negativ tendens. Metodikken for opplegget har vært følgende: Lokaliteter ble valgt fra kjerneområdet til arten i Buskerud, samt 2 lokaliteter i Telemark (figur 1). De største lokalitetene i henholdsvis Buskerud og Telemark ble prioritert for å få et tilstrekkelig antall planter. Lokaliteten Solbergfjell ble utelatt, da topografien i området gjør lokaliteten sårbar for tråkk og erosjon og derved mindre egnet enn den valgte lokaliteten på Bjørkedokk. Hamrefjellområdet og de to lokalitetene Bjørneknuten og Kammerfossåsen ble inkludert for å fange opp større variasjon geografisk og økologisk. I tillegg ble lokaliteten St.Hansberget som ligger nær Bjørkedokk, inkludert. Bjørkedokk St.Hansberget #Y#Y#Y#Y#Y #Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y #Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y Hamrefjell Kammerfossåsen #Y#Y#Y #Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y#Y Bjørneknuten Figur 1. Geografisk plassering av de undersøkte lokalitetene. På hver lokalitet ble alle skudd ettersøkt og lokalisert med hjelp fra lokalkjente floravoktere. Alle skudd ble posisjonert ved bruk av håndholdt GPS, nummeret og merket permanent med små impregnerte, gule trepinner (figur 2). For hvert skudd ble flere egenskaper målt (tabell 2).

8 8 Egenskapene omfatter livsstadium (fertil, vegetativ, avbeitet), høyde på skuddet, lengde på blomsterstand, antall blomster, antall blad og lengde og bredde på lengste blad. Alle skudd ble også fotografert. Figur 2. Oppmerking av rød skogfrue-skudd i Bjørekdokk. Foto: Harald Bratli Tabell 2. Egenskaper registrert for hvert merket skudd. Egenskap Individnummer UTM nord (GPS) UTM øst (GPS) Livsstadium Skudd-høyde Lengde blomsterstand Antall blomster Lengde lengste blad Bredde lengste blad Antall blad Merknad Dato Forklaring Fortløpende nummerering innen hver lokalitet. Nøyaktig posisjon angitt på metersnivå. Nøyaktig posisjon angitt på metersnivå. Fertil, vegetativ eller beitet (blomsterstand med avknepet stengel, mest sannsynlig på grunn av beite). Målt fra basis til øverst på planten langs stengel (bøyde planter rettet ut). Målt fra nederste blomst eller blomsterfeste dersom blomsten allerede hadde falt av, til toppen av skuddet. Inkludert blomster som allerede hadde falt av. Målt fra stengel til bladtupp på utrettede blad. Målt på bredeste punkt. Nedre, bredt blad utelatt. Skader, kapsler, osv. Dato for registrering.

9 9 Status for rød skogfrue i Norge Den norske utbredelsen til rød skogfrue i 2008 er vist på kart (figur 3). Nedenfor gis en tekstlig gjennomgang av de sikre forekomstene og noen til, det vil si de forekomstene vi regner som aktuelle per Figur 3. Utbredelseskart for rød skogfrue i Norge i 2008.

10 10 Østfold Aremark. Skjelldalen- sør, i Aremark. Her ble rød skogfrue oppdaget av Ellen Fodstad Larsen i I 2007 ble det både for første gang observert to skudd, og oppdaget et nytt skudd 50 m nord for den kjente forekomsten. Inventert av Bjørn Petter Løfall, Jan Ingar Båtvik og Bård Haugsrud NRK-Østfold laget tv-innslag om jakten på forekomsten. Det ble også i år observert henholdsvis to og ett skudd. Det har også vært befaring den med John Gerhard Johansen fra Aremark kommune og grunneierne på lokaliteten. Status som sikker forekomst. Figur 4. Fra forekomsten av rød skogfrue i Aremark, Østfold Foto: John Gerhard Johansen Akershus Vestby: Hvitsten. Lokaliteten oppdaget av Arne Korsmo i Har ikke vært inventert i Status trolig tapt.

11 11 Oppland Jevnaker: Bergermarka. Lokaliteten ble oppdaget av Tor Kristensen i Den er spesiell for så vidt som den ligger i et grunnfjellsområde med glimmerskifer og metasandstein, men det er årer med mineralsk kalk og amfibolitt. Dette er Norges nordligste lokalitet, og også den høyest beliggende på 360 mo.h. Inventert av Tor Kristensen i 2008, men ingen skudd ble funnet. Fortsatt status som sikker forekomst, men bør vurderes overført til status usikker forekomst hvis det ikke snart dukker opp skudd. Buskerud Drammen: Vaskeriet, Konnerud. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1967 av Arne Kildebo, og gjenfunnet og belagt av Anne Elven i Ikke sett seinere. Inventert i av Jorunn Saastad, Steinar Stueflotten, John Tollefsen, Arne Kildebo og Finn B. Michelsen. Ingen planter funnet, og skifter status fra ujevn forekomst, til trolig tapt forekomst. Hole: Frognøya. Lokaliteten på Frognøya i Tyrifjorden ble oppdaget av Haavard Østhagen i Ble grundig inventert i 2006, men ble ikke besøkt i Floravokter Frode Løset har besøkt forekomsten og rapporterer om 15 blomstrende skudd. Henning Larsen og Arvid Næss har også besøkt forekomsten. Status som sikker forekomst. Kongsberg: Ullebergåsen. Lokaliteten ble oppdaget i 1890 av Thomas Münster, og gjenfunnet i 1983 av Sverre Skrede. Inventert av Bjørnar Olsen i Totalt er fire skudd observert, fordelt på tre litt ulike steder. To av skuddene blomstret og hadde henholdsvis to og fem blomster. Det er observert ganske mye tråkk fra folk på lokaliteten. Status som sikker forekomst. Kongsberg: Haugene. Lokaliteten ble oppdaget av Håkon Skjauff i Er i 2008 inventert av Bjørnar Olsen, og det har blitt observert to blomstrende skudd med henholdsvis tre og fire blomster. Ingen sterile sett. Status som sikker forekomst. Modum: Eikværingen og Isberga, oppdaget henholdsvis av Eugen Lysdahl i 1965 og Thure Lund i Lokalitetene ble i 2008 inventert av Audun Jahren og Even W. Hanssen sammen med Morten Eken fra Modum kommune. Det ble fulgt skisser opptegnet av avdøde Thure Lund, men uten å finne planter av rød skogfrue. Isberga skifter status til trolig tapt forekomst og Eikværingen har status som trolig tapt forekomst. Nedre Eiker: Bjørkedokk. Rød skogfrue ble første gang dokumentert fra Bjørkedokkområdet i 1943 av Thor Hovland Eknæs. Inventeringer i 2008 er hovedsakelig foretatt av Jorunn M. Haugen, Bjørg og Odd Skogmo, men en rekke andre personer har vært innom og sjekket deler av populasjonen. Harald Bratli har gjort nøyaktige tellinger her. Årets grundige opptellinger viser 69 skudd totalt, hvorav 44 blomstrende og 25 sterile, på 14 lokaliteter. Bjørkedokkpopulasjonen er dermed fortsatt den største i Norge, men det er registrert en nedgang i antall skudd i forhold til Status som sikker forekomst. Det har blitt ført et regelmessig tilsyn og det er ikke rapportert om spesielle uregelmessigheter i år. Hyppige besøk og grundig overvåkning kan kanskje være med på å forklare de mange funnene i Bjørkedokk-området.

12 12 Nedre Eiker: Solbergfjell. Rød skogfrue ble dokumentert herfra første gang i 1962 av Sigrun Rød. Inventering i 2008 ved Even W. Hanssen. Det ble talt opp 52 skudd, hvorav 50 med blomster. Det er ett skudd mindre enn i 2007, men det samme som i Lokaliteten på Solbergfjell er i meget bratt kalkfuruskog. Den ligger ganske utilgjengelig til, men er likevel ganske godt kjent blant botanikere. Det er noe tråkk, men slitasjen er fortsatt innenfor det akseptable. Men dette bør det følges med på. Topografien kombinert med at området er fredet som naturreservat gjør at lokaliteten er i god stand og har gode utsikter. Status som sikker forekomst. Figur 5. Rød skogfrue i forgrunnen og vegetasjon dominert av bergstarr Carex rupestris i bakgrunnen. Bildet er fra Solbergfjell i Nedre Eiker, Buskerud i Det er antagelig ikke så ofte disse to artene møtes. Foto: Even W. Hanssen.

13 13 Nedre Eiker: Bremseåsen. Rød skogfrue ble funnet her første gang av Øyvind H. Rustan i Inventert 1. juli 2008 av Steinar Stueflotten. Det ble funnet ett sterilt skudd på den nederste plassen (ved foten av en liten skrent). Han vurderer forekomsten som minkende. Status som sikker forekomst. Den andre tidligere kjente forekomsten på Bremseåsen er også sjekket av Steinar Stueflotten, men uten at skudd ble observert. Denne har fortsatt status som sikker forekomst, men dette bør nok endres hvis den ikke finnes kommende sesong. Nedre Eiker: St. Hansberget. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1990 av Jan Otto Eek, og etter det har det vært spredte funn enkelte år. Har i 2008 blitt inventert av Finn B. Michelsen og Jorunn M. Haugen. Harald Bratli har gjort nøyaktige tellinger her. Det er totalt sett fem skudd, hvorav tre fertile. Det er klart mindre enn de 14 skuddene som ble observert i Det er fortsatt viktig å presisere at det ikke må gjøres tekniske inngrep i dette området. Status som sikker forekomst. Øvre Eiker: Hamrefjell-området. Det var i dette området Christine Marie (Maja) Cappelen gjorde det første norske funnet av rød skogfrue, antagelig rundt Det dreier seg her om tre lokaliteter som i 2008 har blitt inventert den 13. juni av Even W. Hanssen og Reidun Braathen, og seinere undersøkt av Harald Bratli Lokaliteten på toppen av Hamrefjell hadde tolv skudd, hvorav sju fertile. Ett er beita av elg og fire sterile. På lokaliteten ved Hamrefjellveien var det i år ett blomstrende skudd. Ved Markusbråten var det totalt fire skudd, tre med blomster. Skuddet i traktorslepa hadde 15 blomster. Røde merkepinner i traktorslepe var kasta opp (gjort av fugl?). Forekomsten på Markusbråten som tidligere var meget god viser en tilbakegang. Det er nå ni år siden hogsten på stedet og den kan vurderes å ha en viss negativ effekt. Alle tre forekomstene her har status som sikre. Øvre Eiker: Tollåsen. Denne lokaliteten ble oppdaget i 2007 da ett blomstrende skudd ble funnet. Ble inventert av Finn B. Michelsen og et blomstrende skudd med to blomster ble funnet. Status som sikker forekomst. Øvre Eiker: Blåfjell. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1985 av Kjell Værnes. Inventert av Finn B. Michelsen, uten at den ble observert. Den har fortsatt status som ujevn forekomst da naturforholdene er relativt lite endra fra arten sist ble sett. Øvre Eiker: Kringletjern. Ble oppdaget her i 1985 av Kjell Værnes. Ikke inventert i Det har skjedd lite på lokaliteten bortsett fra kanskje noe gjengroing med einstape. Den har fortsatt status som ujevn forekomst da naturforholdene er relativt lite endra fra arten sist ble sett. Øvre Eiker: Tørrbekk. Ble oppdaget her i 1984 av Kjell Værnes og Bjarne Mathiesen. Ble inventert av Finn B. Michelsen og Åsmund Tysse , men ingen planter ble funnet. Har status som ujevn forekomst.

14 14 Vestfold Sande: Bjørkøya. Rød skogfrue ble funnet her i 1901 av Maggi Conradi. Ble undersøkt forholdsvis overfladisk av Harald Bratli i 2008, uten at rød skogfrue ble funnet. Har status som trolig tapt forekomst. Larvik: Styggås. Dette er kun en potensiell lokalitet, hvor arten aldri har blitt observert! Larvik Botaniske Forening (LBF) har gjort en innsats for å leite opp arten i 2008, men fortsatt uten resultat. Telemark Bamble: Langesundstangen. Her ble rød skogfrue funnet av Øyvind Skauli under en ekskursjon med Telemark Botaniske Forening i Inventert i 2008 av Anne Brit og Jan Erik Tangen, samt av Åse J. Halvorsen, Odd Magne Langerød og Bjørn Erik Halvorsen ( ). Ett skudd sterilt skudd sett. Det har blitt ryddet en del kratt. Har status som sikker forekomst. Bamble: Synken, nord ble oppdaget i 1990 av Leif Rustand. Besøkt av Åse J. Halvorsen, Odd Magne Langerød og Bjørn Erik Halvorsen Da ble ett blomstrende og ett sterilt skudd funnet. Har status som sikker forekomst. Det ble antydet i fjorårets rapport at statusen snart måtte revideres da skudd ikke var blitt observert på flere år. Årets funn gjør at det ikke er nødvendig. Bamble: Synken, syd ble oppdaget i 1993 av Dag W. Holmer. Inventert den 21. juni 2008 av Bjørn Erik Halvorsen, Åse J. Halvorsen og Odd Magne Langerød. Ingen skudd sett. Har status som ujevn forekomst. Bamble: Tangvaldkleiva. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1907 av Johan Dyring, og seinere gjenfunnet av Øyvind Skauli ca Ikke sett seinere. Ingen rapportering fra Status som trolig tapt forekomst. Bamble uspesifisert: Jan Erik Tangen (pers. medd.) gir følgende opplysning fra en Langesundsdame: som sier hun har den i hagen sin fra tid til annen, men at den kan være borte i en del år (5-6-7) for så å dukke opp igjen. Dette er ikke sjekket ut nærmere, men kan være en tidligere kjent hageforekomst som Karl S. Eriksen, Langesund rapporterte om. Porsgrunn/Skien: Borgeåsen. Lokaliteten ble dokumentert første gang i 1880 av Louis M. Vauvert og var tydeligvis kjent i en god del år. Har seinere gått i glemmeboka. Odd Magne Langerød i TBF har fått opplysninger om at rød skogfrue skal finnes to steder på Borgeåsen. Det har også kommet fram informasjon om at den blir plukket. Dette førte til at det ble laget plakater med sikte på utsetting nær vokseplassene, hvis de ble funnet i Lokaliteten ble besøkt fem ganger i 2008 av Odd Magne Langerød og Harald Stendalen. Dessverre negativt resultat selv om de fikk utpekt et par aktuelle steder der den for en del år siden var observert av en pålitelig kilde. Lokaliteten er relativt stor, med ulendt terreng, men det blir gjort nye forsøk igjen i Får fortsatt status som trolig tapt forekomst. Kragerø: Kammerfossåsen. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1989 av Bjørn Halvorsen. Den ble inventert i 2008 av Jan-Åge Pedersen. Harald Bratli har gjort nøyaktige tellinger her. Det ble talt ett fertilt og to sterile skudd, totalt tre. Dette er på samme nivå som de siste årene. Status som sikker forekomst.

15 15 Kragerø: Bjørneknuten. Lokaliteten ble oppdaget i 2001 av Tor Erik Brandrud. Den ble inventert i 2008 av Jan-Åge Pedersen. Harald Bratli har gjort nøyaktige tellinger her. Det ble talt sju fertile og seks sterile skudd, totalt 13. Det er det meste som har vært observert Status som sikker forekomst. Kragerø: Grønnåsen. Rød skogfrue ble oppdaget her i 1949 av Peter Kleppa under en ekskursjon i regi av Norsk Botanisk Forening. Den er kun sett her dette året. Området er et rikt planteområde og ganske stort. Det er fredet som Grønnåsliane naturreservat. Området er en del gjengrodd, men det er muligheter for at orkideen vokser her ennå. Har ikke vært inventert i Status som trolig tapt forekomst. Kragerø: Knipen. Rød skogfrue ble oppdaget i området i 1908 av Johan Tidemand Ruud og sett siste gang i Det er et svært rikt planteområde, med særlig mange erteplanter og andre sørlige varmekjære arter. Deler av arealet er fredet som naturreservat. Har ikke vært inventert i Status som trolig tapt forekomst. Kragerø: Sjåen. Den 24. juni 2008 undersøkte Svein Isaksen og Jan-Åge Pedersen en frodig sørvestvendt li, ca 1-1,5 km i luftlinje sørvest for lokaliteten Kammerfossåsen. Lia strekker seg opp fra Kammerfossvassdraget mot Sjåen. Det er hovedsakelig vestvendt, men noe av terrenget er sørvestvendt. Blandingsskog, furu og edelløvskog. Bergrunnen er sammensatt, og består av gabbro og dolomitt. Det er to nedlagte gruver i området, en dolomittgruve og en feltspatgruve. Det mest aktuelle området er på ca. 200 x 200 m. Det ble funnet fine bestander av fagerklokke, rød jonsokblom, avblomstrede vårmarihånd, nederst var det enger med marianøkleblom. Nattfiol og breiflangre stod spredt og svarterteknapp var en vanlig plante i området. Enkelte buskvikker ble observert. Vegetasjonen var noe tettere enn antatt, men enkelte plasser var det lysåpent med potensial for rød skogfrue. Etter tre timers leting i det relativt begrensede området, ble det konkludert med at området var uten noen rød skogfrue. Konklusjonen må være at området har potensial for å kunne være lokalitet for rød skogfrue, men vegetasjonen i store deler av området antas å være for tett. Aust-Agder Gjerstad: Geiteryggen mellom Vik og Kveim. Lokaliteten ble oppdaget av Jon Kaasa og Finn Wischmann i Skogfrua ble gjenoppdaget her i Det har vært inventeringsturer 15. og 21. juni 2008 ved Anita Mechlenborg, Helge Bøyesen og Trond Baugen. Det ble observert ett blomstrende skudd med seks blomster. Skuddet var litt tørt og puslete, ca cm lavere i forhold til i Ellers ble det funnet kun en steril plante ca. 50 cm rett sør for den blomstrende planten. Det ser ut som om en plante er gravd opp, da det er et hull i jorda, akkurat der det sto en plante i Har status som sikker forekomst.

16 16 Figur 6. Blomstrende rød skogfrue på Geiteryggen i Gjerstad Bildet til venstre er tatt , til høyre er samme blomsterstand fotografert Foto: Anita A. Mechlenborg. Gjerstad: Åsparti mellom Tveit og Østerholt. Lokaliteten ble oppdaget av Jon Kaasa og Finn Wischmann i Ingen rapport fra Har status som trolig tapt forekomst. Resultater fra detaljerte målinger i utvalgte populasjoner Oppsøkte lokaliteter Til sammen 5 lokaliteter fordelt på 3 i Buskerud og 2 i Telemark ble oppsøkt (figur 1, tabell 3). Lokaliteten Hamrefjell omfatter både planter på toppen av Hamrefjell og ved Markusbråten. Bjørkedokkområdet omfatter flere delpopulasjoner (forekomster) både nedenfor Nordlysveien, og flere steder ovenfor veien. Plantene i St.Hansberget, Bjørneknuten og Kammerfossåsen står mer samlet. Feltarbeidet ble utført i siste halvdel av juni Antall skudd Antall merkede skudd var til sammen 107 (tabell 3). Av disse var 66 blomstrende, mens 39 var vegetative og 2 var beitet (opprinnelig mest sannsynlig fertile før avbeiting). Det ble merket flest skudd i Bjørkedokk. Her var antallet 69, fordelt på 44 fertile, 24 vegetative og 1 avbeitet plante. Dernest følger Hamrefjell med 17 merkede skudd og Bjørneknuten med 13 merkede skudd. Andelen fertile skudd i de 3 største populasjonene var høyest i Hamrefjell med 64,7 %, fulgt av Bjørkedokk med 63,7 % og Bjørneknuten med 53,8 %.

17 17 Tabell 3. Livsstadium for samtlige skudd av rød skogfrue registrert på fem lokaliteter i fylkene Telemark og Buskerud i Lokalitet Kommune Fertile Vegetative Beitet Totalt Andel fertile (%) Bjørkedokk Nedre Eiker ,8 St.Hansberget Nedre Eiker ,0 Hamrefjell Øvre Eiker ,7 Bjørneknuten Kragerø ,8 Kammerfossåsen Kragerø ,3 Totalt ,7 Antall blomster og størrelse Det høyeste skuddet målte 58,5 cm. Det vokste i Bjørneknuten i Telemark, men hadde bare 7 blomster. Flest blomster pr. skudd var 18, målt på en plante i Bjørkedokk. Dette var samtidig det nest høyeste skuddet med en høyde på 52 cm. Det må legges til at det ene avbeitede skuddet i Bjørkedokk var et kraftig skudd som nok kunne vært blant de aller høyeste og mest blomsterrike. Det høyeste skuddet i Hamrefjellområdet målte også 52 cm og det hadde 14 blomster. I St. Hansberget var det høyeste skuddet 46 cm og det hadde 13 blomster. I gjennomsnitt var de blomstrende skuddene 30,0 cm høye (tabell 4). Antall blomster var i snitt 6,2 pr. plante og lengden på blomsterstanden var i snitt 8,4 cm. Lengden på lengste blad var i gjennomsnitt 9,2 cm, mens bredden var 1,9 cm. I snitt var det 4,9 blad pr. fertilt skudd. Tabell 4. Egenskaper registrert for samtlige blomstrende skudd hos rød skogfrue på fem lokaliteter i fylkene Telemark og Buskerud i Gjennomsnitt SD Maksimum Minimum Høyde (cm) 30,0 9,9 58,5 10 Antall blomster 6,2 4, Lengde blomsterstand (cm) 8,4 3,5 20 1,5 Bladlengde (cm) 9,2 2,1 17,5 4,7 Bladbredde (cm) 1,9 1,2 10,1 0,9 Antall blad 4,9 0,6 6 4 De vegetative plantene var i gjennomsnitt vesentlig lavere enn de fertile plantene (tabell 4 og tabell 5), i gjennomsnitt målte de vegetative skuddene bare 11,5 cm. Også med hensyn til bladlengde og bladbredde var det en tendens til at de vegetative plantene var mindre. Forskjellene mellom blomstrende og vegetative skudd var signifikante for både høyde, bladbredde og bladlengde (Mann-Whitney test, resultater ikke vist), mens forskjellene var små og ikke signifikante for antall blad.

18 18 Tabell 5. Egenskaper registrert for samtlige vegetative skudd l hos rød skogfrue på fem lokaliteter i fylkene Telemark og Buskerud i Gjennomsnitt SD Maksimum Minimum Høyde (cm) 11,5 5, Bladlengde (cm) 7,6 2,1 11,5 2,3 Bladbredde (cm) 1,1 0,3 1,9 0,6 Antall blad 4,7 0,9 7 2 Figur 7. Harald Bratli, Norsk Institutt for Skog og Landskap på arbeid blant røde skogfruer på Hamrefjell, Øvre Eiker, Buskerud i Foto: Even W. Hanssen. Det var en tydelig økning i antall blomster med høyden på planten (figur 8). Selv ganske små skudd kan danne blomster. Det minste blomsterbærende skuddet målte bare 10 cm, men hadde bare én blomst.

19 Høyde Antall blomster Figur 8. Sammenheng mellom høyde (cm) og antall blomster pr. skudd hos rød skogfrue på fem lokaliteter i fylkene Telemark og Buskerud i Forskjeller mellom planter i Bjørkedokk, Hamrefjell og Bjørneknuten En sammenligning av andel blomstrende skudd i de 3 største populasjonene Bjørkedokk, Hamrefjell og Bjørneknuten viste at andelen blomstrende skudd i Bjørneknuten var lavere enn i Bjørkedokk og Hamrefjell (tabell 6). Det var generelt liten forskjell i størrelse mellom skudd i de 3 lokalitetene (tabell 6). Plantene var høyest i Hamrefjell, fulgt av Bjørneknuten og Bjørkedokk, men forskjellene var ikke signifikante (Mann-Whitney test, resultater ikke vist). Heller ikke for lengde blomsterstand var det signifikante forskjeller mellom lokalitetene, men Hamrefjell-plantene viste tendens til å ha noe lenger blomsterstand. Derimot var det signifikante forskjeller mellom antall blomster pr. skudd i Bjørkedokk og Hamrefjell og mellom Hamrefjell og Bjørneknuten. Hamrefjell-plantene hadde flest blomster, i snitt 8,2 pr. skudd, mens tilsvarende antall var 6 for Bjørkedokk og 4 for Bjørneknuten. Bladlengden og bladbredden var signifikant større i Hamrefjell enn i Bjørkedokk. Bladbredden var også signifikant større i Bjørneknuten i forhold til Hamrefjell. Det var ingen forskjell i antall blad pr. skudd mellom lokalitetene. Samlet så det ut til å være en tendens til at plantene i Hamrefjell var større og hadde flere blomster enn i de to andre lokalitetene. Tabell 6. Gjennomsnittsverdier for målte egenskaper hos skuddene av rød skogfrue i lokalitetene Bjørkedokk og Hamrefjell i Buskerud og Bjørneknuten i Telemark Bjørkedokk Hamrefjell Bjørneknuten Høyde (cm) 28,9 32,6 31,5 Lengde blomsterstand (cm) 8,2 10,0 6,5 Antall blomster 6,0 8,2 4,0 Bladlengde (cm) 8,7 9,9 9,2 Bladbredde (cm) 1,7 2,3 2,6 Antall blad 4,9 4,8 4,9

20 20 Sammendrag av status Året har gitt oss et stadig bedre innblikk i den røde skogfruas status. Totalbildet viser at status er på høyde med 2007, selv om totalt antall skudd viser seg å være litt lavere (tabell 8). Det anslåtte antall genetiske individer (genets) er nå 41 (tabell 8). Dette er meget positivt, men kan bare bekreftes gjennom genetiske undersøkelser av de norske populasjonene. Året 2008 var sannsynligvis som 2007 et bra år for skuddsetting og blomstring av rød skogfrue. Resultatene fra 2008 viser fortsatt at Eiker-kommunene er kjerneområdet for arten, og særlig Nedre Eiker kommune. Bjørkedokk-populasjonen er helt tydelig den største, men altså ganske spredt i forhold til Solbergfjell-populasjonen. Tabell 7. Antall observerte skudd på de 15 aktuelle norske populasjonene av rød skogfrue i Totalt antall Fertile skudd Sterile skudd skudd Skjelldalen, Aremark Øf Frognøya, Hole Bu Ullebergåsen, Kongsberg Bu Haugene, Kongsberg Bu Bjørkedokk, N. Eiker Bu Solbergfjell, N. Eiker Bu Bremsåsen, N. Eiker Bu 1-1 St.Hansberget, N. Eiker Bu Hamrefjell, Ø. Eiker Bu Tollåsen, Ø. Eiker Bu Langsundstangen, Bamble Te 1-1 Synken nord, Bamble Te Kammerfossåsen, Kragerø Te Bjørneknuten, Kragerø Te Geiteryggen, Gjerstad AA SUM Tabell 8. Noen nøkkeltall for den norske bestanden av rød skogfrue i perioden Totalt kjente lokaliteter Totalt kjente populasjoner Populasjoner med skudd observert Forekomster med skudd observert Antall skudd (ramets) observert Antall planter (genets) anslag Utviklinga (i antall forekomster, skudd og genetiske individer) totalt sett i perioden for handlingsplanen ( ) er positiv (figur 9). Det er fortsatt grunn til å anta at det er bedre og mer systematiske inventeringer som gir dette resultatet. At kurvene nå begynner å flate ut tyder på at man kanskje begynner å få at reelt bilde av den totale tilstanden. 2 Det er ikke talt opp sterile skudd på Frognøya-populasjonen. Ved grundig telling i 2006 var det 12 slike her. Det er en indikasjon på at det totale antallet skudd i 2008 er rundt 200.

21 forekomster skudd individer Figur 9. Utviklingen til rød skogfrue i Norge i antall sikre forekomster (blå søyle), antall skudd/ramets (lilla søyle) og antall individer/genets (gul søyle) på de tre siste årene. Fertilitet Det er også i 2008 gjort observasjoner som tilsier svært lav fertilitet hos rød skogfrue, i den forstand at svært få blomster utvikles til kapsler. Noen av de få kapsler som utvikles tørker også inn eller råtner. Det er observert modne kapsler både på Hamrefjell (figur 10) og Ullebergåsen. Det skal legges til at det ikke har vært noen form for systematisk søk eller telling av kapsler i Det har i 2008 ikke blitt gjort spesielle observasjoner i forhold til pollinering av rød skogfrue.

22 22 Figur 10. Frøkapsel av rød skogfrue med modne frø, fra Hamrefjell, Øvre Eiker, Buskerud i Foto: Bjørnar Olsen

23 23 Påvirkninger Også i 2008 er det observert noe beiting på skudd av rød skogfrue. Som tidligere er det først og fremst spor etter elg på lokalitetene. Vurderingene gitt i fjorårets rapport (Hanssen 2008) synes å gjelde også for På Ullebergåsen i Kongsberg er det konstatert ganske mye tråkk av folk ved forekomsten. Det er også observert et nytt hull i bakken like ved kjente skudd. Arbeidsmål for 2009 Detaljert overvåkning (Norsk Institutt for Skog og Landskap) I 2009 foreslås at aktiviteten detaljert overvåking med målinger på individnivå videreføres på samme måte som i Først og fremst må en klarlegge om metoden for oppmerking har fungert, slik at individer kan gjenfinnes og følges over år. Eventuelt bør en vurdere metoder for bedre merking. Et alternativ kan være å følge et utvalg planter i analyseflater som merkes permanent med aluminiumsrør, slått ned i bakken til bakkeplan. Dette vil kunne kombineres med et standardisert opplegg for karakterisering av voksestedet. Fortsatte årlige registreringer er nødvendig for å klarlegge artens status og endringer over tid, og for å få mer detaljert kunnskap om populasjonens utvikling. Det vil også gi verdifull informasjon om enkeltplanters årlige variasjon, en kunnskap som i dag mangler. Arbeidet i 2009 bør derfor legges opp omtrent tilsvarende som i 2008, og samarbeidet med floravoktere bør fortsette og helst videreutvikles. På sikt foreslås at floravoktere tar over målinger av individer og holde ved like oppmerkingen. I 2009 foreslås derfor at det legges noe mer vekt på instruksjon av målinger og utfylling av skjema. I 2009 foreslås også mer aktivt søk for å bestemme lokalisering av flater for a) eksperiment med fjerning av einstape og b) fastruter for registrering av vegetasjon og økologiske forklaringsvariabler etter et standardisert opplegg for å karakterisere voksestedsmiljøet økologisk og floristisk. Skjøtselsforsøk vil måtte foregå over flere år. Aktiviteten som foreslås er tilpasset samme økonomiske ramme som for Registreringer/befaringer ellers Det er behov for grundigere inventeringer på flere av lokalitetene, for eksempel den i Jevnaker. SABIMA/NBF har satt opp følgende aktuelle felles turer/befaringer/søk i 2009: - Bredt søk ved lokaliteten i Jevnaker. - Befaring på Bremseåsen i Nedre Eiker med tanke på skjøtsel. - Fellestur til Frognøya i Hole. - Modum kommune, leitedugnad. - Videre søk i Borgeåsen i Skien/Porsgrunn Det blir lagt vekt på at det skal være skikkelige befaringer med skogbrukssida i Øvrig arbeid -Prioritert er arbeidet med fakta-ark for flest mulige lokaliteter, primært de sikre forekomstene. -Det blir satt fokus på pollinering og frøsetting i 2009, med fortsatt søk etter Chelostoma-bier på lokalitetene. Aktuelle reirtrær for biene bør inventeres. -Forsøk med kunstig pollinering blir også vurdert i Tellinger av frukt-/frøsetting bør fortsette i en mest mulig systematisk form. -Informasjonsarbeid fortsetter.

24 24 Litteratur Direktoratet for Naturforvaltning Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra. DN rapport : 1-26 Hanssen, Even W Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra. Arbeid og status i Rapport SABIMA/Norsk Botanisk Forening, Oslo. 18s. Hanssen, Even W Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra. Arbeid og status i Rapport SABIMA/Norsk Botanisk Forening, Oslo. 26s.

25 25 Vedlegg 1. Mediaomtale av rød skogfrue i 2008 www1.nrk.no/nett-tv/natur/spill/verdi/63839 Jevnaker kommune har lagt ut litt informasjon om rød skogfrue: Gjerstad kommune melder at skogfrua er sett i kommunen dette året også Nedre Eiker kommune fikk i mai postkort fra miljøvernminister Erik Solheim. Det var naturligvis rød skogfrue. Dette har fått en viss medieomtale. Vedlegg 2. Oversikt over floravoktere for rød skogfrue 2008 Bråten- Skjelldalen (Aremark) Østfold Botaniske Forening v. Bjørn Petter Løfall Bergermarka (Jevnaker). Tor Kristensen Frognøya (Hole). Frode Løset Vaskeriet, Konnerud (Drammen). Finn B. Michelsen Solbergfjell (Nedre Eiker). Even W. Hanssen Bjørkedokk (Nedre Eiker). Jorunn M. Haugen, Bjørg Skogmo St. Hansberget (Nedre Eiker). Jorunn M. Haugen Bremseåsen (Nedre Eiker). Steinar Stueflotten Blåfjell (Øvre Eiker). Buskerud Botaniske Forening Hamrefjellområdet (Øvre Eiker). Buskerud Botaniske Forening v. Finn B. Michelsen Ullebergåsen (Kongsberg). Bjørnar Olsen Haugene (Kongsberg). Bjørnar Olsen Borgeåsen (Skien/Porsgrunn). Telemark Botaniske Forening v. Harald Stendalen, Magne Langerød m.fl. Synken nord og sør (Bamble). Telemark Botaniske Forening v. Bjørn Erik Halvorsen. Langesundstangen (Bamble). Telemark Botaniske Forening v. Bjørn Erik Halvorsen og Jan Erik Tangen Bjørneknuten (Kragerø). Jan Åge Pedersen Kammerfossåsen (Kragerø). Jan Åge Pedersen Geiteryggen, Vik (Gjerstad). Agder Botaniske Forening v. Anita A. Mechlenborg