Forfall skal meldast til koordinator på mobil , som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Ungdomspanelet Møtestad: 6 etasje Fylkeshuset i Molde Dato: Tid: 18:00 Forfall skal meldast til koordinator på mobil , som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. leiar nestleiar medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem Janne Katrin Hansen Sævik (kjem fyrst laurdag) Daniel Haavardsen - Bråttvik Asgeir Stavik Hustad Elin Anita Kvisvik Karoline Thu Valderhaug Marcus Svenning Åse Kristin Ask Bakke Ramona Breivik Georg Michaelis Møtet skal vere på fylkeshuset i Molde, møterom 6.etasje. UP skal bu og ete alle måltid på Quality Hotel Alexandra med unntak av fredag kveld. Program: Fredag 9 mars: kl møtestart og middag fylkeshuset. (Døra er låst så dere må ringe meg når dere kommer) kl 18.00: Orientering om Digitale læremidler ved rådgivar Kristin Vonheim kl 20.00: Orientering om Aktiv ungdom ved rådgivar Trond Myrland Laurdag : kl 08.00: Frukost kl 09.00: Møtetstart Orientering om kollektivstrategien mm. ved rådgivar Guri Bugge kl 13.00: Lunsj kl 20.00: Middag Søndag: kl 08.00: Frukost kl 09.00: Møtestart kl 13.00: Lunsj Vi avslutter ca kl 15.30

2 I tillegg til sakslista kjem desse sakene: - Diskutere og legge plan for Ungdommen storting mars. - Ta bilete til pressmelding - Planlegge eit minimøte under US men delegatane frå Oppland, Sogn og Fjordane, Sør Trøndelag og Nord Trøndelag ang lyntog - Regionmøte i Stordal, kven kjem og gjer kva - Planleggje resten av regionmøta - Konferansar, kurs og reiser; kva skjer og kven reiser - April møte; planleggje - fotosession; lage illustrasjonsfoto Anne Berit Svenkerud Halle koordinator

3 Saksnr UP-6/12 UP-7/12 UP-8/12 Innhold Ungdomspanelet - Ungdom, makt og medvirkning Digitale læremiddel i vidaregåande opplæring Orientering om Aktiv ungdom UP-9/12 Utkast til kollektivstrategien for Møre og Romsdal - SA-19/12 UP-10/12 UP-11/12 UP-12/12 UP-13/12 SA-16/12 Høyringsinnspel til KVU E39 frå Møre og Romsdal Regional transportplan Midt- Noreg Tiltak for sikring av skolebarn i buss - SA-17/12 KID-prosjekt Kollektivtransport i distrikta - SA 25-12

4 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Anne Berit Svenkerud Halle Saksnr Utval Møtedato UP-6/12 Ungdomspanelet Ungdom, makt og medverknad - høyring Bakgrunn I oktober 2010 oppnemnde regjeringa ved kongeleg resolusjon eit utval for vurdering av unges makt og deltaking. Utvalets sine vurderingar og forslag er presentert i NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning, og den er no ute på høyring. Utvalet leia av Trond Viggo Torgersen hadde følgjande mandat: Målet med utredningen er at spørsmål knyttet til unges makt og deltakelse i samfunnet blir utredet på en systematisk og kunnskapsbasert måte. Makt handler på den ene siden om mulighet til reell påvirkning på viktige samfunnsområder gjennom formaliserte organer og organisasjoner. Samtidig handler makt også om den enkeltes muligheter til å bli hørt og ha innflytelse over områder som har stor betydning for eget liv. En fersk rapport fra NIBR viser stor utbredelse av ulike former for formaliserte innflytelsesorgan for ungdom, men samtidig at denne type ordninger ikke nødvendigvis sikrer ungdom makt og innflytelse over aktuelle politikkområder. Vi vet også at enkelte grupper av ungdom kan ha vanskeligere for å bli hørt enn andre. Deltakelse handler om at alle skal ha mulighet til å delta, både i politikk og samfunnsliv og på ulike arenaer som fritid, skole og arbeidsliv. Det er behov for å vurdere nærmere hvilke barrierer som hemmer deltakelse og hva som kan gjøres for å motvirke at enkelte grupper avungdom opplever marginalisering og ekskludering. Manglende eller lav ungdomsdeltakelse på ulike arenaer blir ofte tolket som et uttrykk for manglende engasjement. Dette aktualiseres også gjennom økt mangfold i samfunnet. Et utgangspunkt for utredningsarbeidet kan være at unges eventuelle følelse av avmakt overfor et demokratisk system i stor grad er systemets egen utfordring. Slik kan utredningen bidra til at rammen unges engasjement blir tolket inn i, utvides til også å omfatte deltakelsesformer og temaer som ligger utenfor den tradisjonelle demokratiforståelsen. FNs barnekonvensjon er også et viktig grunnlag for utredningsarbeidet. Norske myndigheter har nylig mottatt anbefalinger fra FNs barnekomité når det gjelder oppfølgingen av FNs barnekonvensjon. Komiteen anbefaler Norge å styrke barn og unges deltakelse, og sikre at deres synspunkter blir tillagt behørig vekt. Frist for uttale er den 7.mai Utgreiinga kan lastas ned via denne linken: http //: bld/dok nouer/2011 nou htmpid=

5 Side 5 Vi har valt å sjå nærare på dei punkta som kan knyttast til fylkeskommunens samfunnsoppdrag. Skolens demokratioppdrag: Demokrati som kunnskapsområde i skolen og demokratisk deltaking i skolen. Her føreslår utvalet tiltak på følgjande tre område: Utvalget vil styrke demokratiopplæringen i skolen. Utvalget foreslår at det innføres et nytt, bredt demokratifag i grunnskolen, at skolevalg gjøres obligatorisk i videregående skole og at det lages et opplegg med frivillige skolevalg i ungdomsskolen. Utvalget vil styrke elevenes muligheter til medvirkning i skolen. Utvalget ber myndighetene utrede om elevgrupperåd bør lovfestes, om rett til elevrådsmidler bør forskriftsfestes og om lærere med ansvar for elevråd trenger mer kompetanse om elevmedvirkning. Utvalget foreslår også at det etableres et forsøksprosjekt med regionale lærlingeråd. Utvalget vil at skolen skal ha en åpen holdning til organisasjoner og politiske partier, og at elevers engasjement utenfor skolen skal anerkjennes. Utvalget ber skolemyndighetene understreke den demokratiske verdien av en åpen skole i læreplanens generelle del. Utvalget går også inn for at elever i videregående skole får rett til 20 dagers fravær, og at tillitsverv og lignende kan gi grunnlag for alternative arbeidskrav i relevante fag. Organisasjonskanalen: Dei frivillige organisasjonane representerer ein nøkkelkanal for ungdom og medverknad. I eit demokratiperspektiv er barne- og ungdomsorganisasjonane viktige både som deltakarar i den offentlege meningsdanninga og som ein arena for å lære meir om demokrati og sosialisering. Utvalet meiner kanalens betydning lokalt kan styrkast gjennom fleire tiltak, men ein føresetnad er at organisasjonane også tek ansvar. Utvalget foreslår tiltak på to område: Utvalget mener arbeidet med å inkludere ungdomsgrupper med lav deltakelse i frivillige organisasjoner bør styrkes. Dette kan skje gjennom etablering et statlig tilskudd som sikrer nødvendige ressurser til lederkapasitet og oppfølging. Utover dette bør barne- og ungdomsorganisasjonene gis tilgang til skolens lokaler utenom undervisningstid. Utvalget vil styrke barne- og ungdomsorganisasjonenes mulighet til å delta i kommunal politikkutforming og planprosesser. Kommunene bør tilrettelegge for at det etableres lokale samarbeidsråd for barne- og ungdomsorganisasjonene, som velger representanter til ungdomsråd og andre medvirkningsorgan og prosesser i kommunen. Forholdet til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene bør også innarbeides i relevante veiledere om medvirkning etter plan- og bygningsloven. Myndighetsinitierte ordningar for medverknad: Dei siste 20 åra har myndigheitene i aukande grad etablert ungdomsråd og andre typer konsultative ordningar for ungdom.

6 Side 6 Utvalet foreslår tiltak på tre område: Utvalget vil styrke ungdomsrådene som innflytelseskanal. Utvalget går inn for at det utarbeides lovfastsatte nasjonale retningslinjer for lokale ungdomsråd. Disse skal omfatte institusjonell forankring, administrativ støtte, aldersavgrensing, valgordning og mandat. Utvalget foreslår også et statlig tilskudd for kommuner som har ungdomsråd som følger retningslinjene. Myndighetene må i tillegg vurdere om kommuneansatte med ansvar for ungdomsråd trenger kompetanseheving. Utvalget mener ungdomsråd må suppleres med andre ordninger for å sikre at et mangfold av ungdomsstemmer kommer til orde. Utvalget ber myndighetene på alle forvaltningsnivå om å ta i bruk metoden med ekspertgruppemøter. Utvalget går også inn for en forsøksordning med regionale ungdomskonferanser. Utvalget vil at ungdom skal få relevant og forståelig informasjon fra myndighetene: Utvalget mener tjenesten ung.no bør få en egen post i statsbudsjettet og at kommuneansatte må få mer kompetanse om nettkommunikasjon med ungdom. Det bør også utarbeides ungdomsvennlige versjoner av viktige politiske dokumenter. Valkanalen: Sjølv om andre kanalar er viktige, er utvalets synspunkt at andre former for politisk deltaking ikkje kan erstatte deltaking gjennom valkanalen dersom folkestyret skal overleve. Utvalets vurdering av unges valdeltaking og spørsmålet om røysterettsalder: Utvalget foreslår ikke konkrete tiltak for å øke valgdeltakelsen, men viser til styrkingen av skolens demokratioppdrag som et særlig viktigvirkemiddel. Poenget er at unges politiske deltakelse må ses i sammenheng. Vi vet at deltakelsen er kumulativ heller enn spesialisert: Deltar man først på én måte er sannsynligheten høyere for også å delta på andre måter. Utvalget går derfor inn for en strategi der det byggesopp om unges engasjement og deltakelse i vid forstand. I spørsmålet om senking av stemmerettsalderen til 16 år har utvalgets medlemmer samlet seg om tre ulike standpunkt. Seks medlemmer går inn for å beholde dagens stemmerettsalder for både nasjonale og lokale valg, fem medlemmer går inn for at stemmerettsalderen senkes til 16 år for begge valg, mens to medlemmer mener stemmerettsalderen bør senkes til 16 år for lokalvalg, men fortsatt være 18 år for nasjonale valg. Digitalt medborgarskap: Framveksten av nye digitale media tilfører unges medborgarskap ein ny og viktig dimensjon fordi dei unge eir i forkant både når det gjeld kunnskap og bruk. Utvalet foreslår tiltak på to område: Utvalget vil at unge skal få mer kunnskap om maktpotensialet i sosiale medier. Utvalget foreslår at digital medborgerkompetanse integreres det nye demokratifaget i grunnskolen. Utvalget mener det er behov for kunnskap om digitalt medborgerskap blant unge. Utvalget foreslår at det gis støtte til forskning om hvordan sosiale medier påvirker unges samfunnsengasjement og deltakelse samt hva slags makt unge reelt sett får gjennom sosiale medier.

7 Side 7 Personvern i nye media: Sosiale media er ein viktig arena for ungdom og kan bidra til å gje dei meir makt. Deltaking på sosial emedia aukar samstundes risikoen fot personvernkrenkingar. Utvalet foreslår tiltak på to område: Utvalget vil sikre at unges personvern beskyttes på Internett. Feltet bør reguleres og unge som opplever personvernkrenkelser bør få hjelp. Tjenesten slettmeg.no bør få en egen post på statsbudsjettet og videreføres i den form den har i dag. Tjenesten bør fortsatt være underlagt Datatilsynet. Utvalget vil også at Datatilsynet, Forbrukerrådet og Teknologirådet stiller krav til nettaktører som Facebook og Google om standardiserte og brukervennlige personverninnstillinger slik at brukerne enkelt kan beskytte sitt personvern i sosiale medier. Utvalget foreslår videre at det foretas en juridisk utredning av muligheten for regulering av tredjepartsapplikasjoners innhenting og bruk av personopplysninger, og for ansvarliggjøring av nettplattformer som gir disse tilgang til sine brukere. I tillegg mener utvalget at personopplysningsloven må innskjerpe foreldres rett til å publisere personopplysninger om egne barn, og at det nye lovverket må gjøres kjent for foreldre. Utvalget mener at skolen må gi opplæring i personvern og foreslår at personvern i nye medier tas inn i undervisningen om digital kompetanse både i grunnskolen og i videregående opplæring. Skolen må framstå som et godt eksempel på personvern i praksis. Hver skole bør også gi én av de ansatte et særlig ansvar for personvern. Vurdering Møre og Romsdal fylkeskommune har satsa på ungdom og medverknad blant anna gjennom programmet UNG. UNG hadde som mål å synleggjere muligheiter for ungdom i fylket og auke medverknaden i alt som vedkjem dei. Programmet starta i 2007 og vart avslutta Alle satsingsområda under programmet vart etter programmets slutt vidareført i fast drift. Politikk i skolen: Utvalet foreslår blant anna at skolen skal styrke demokratiopplæringa i skulen. Dette har lenge vore ei sak for Ungdomspanelet og Ungdommens fylkesting. Saka var oppe under UFT 2011 UFT 7-11; Politikk i skolen. Her vedtok eit samrøystes UFT følgjande vedtak: Ungdommens Fylkesting(UFT) meiner det er viktig å få inn meir politikk i skolen. Dette trur vi vil føre til auka engasjement, kunnskap om samfunnet og valdeltaking. Vi ønskjer derfor at kommunale, regionale og nasjonale myndigheiter ser på følgjande tiltak: 1. Innføre valtorv som ei fast årleg hending, med debatt i valåra. 2. Oppretthalde og styrke elev- og klasseråda, samt klassens time. Dette gjeld både grunnskole og vidaregåande skole. 3. Få politikk tidlegare inn i skolen, allereie i barneskolen. 4. Ta inn meir ekstern kompetanse i undervisninga. 5. Auke timetalet på kompetansemålet «Individet i demokratiet» 6. Styrke kompetansen blant lærarane. Ungdommens fylkesting stiller seg bak uttalen som er vedlagt. Saka «få meir politikk inn i skolen» blir tatt inn i handlingsprogrammet til ungdomspanelet for 2011/2012.

8 Side 8 Ungdommens fylkesting ønskjer at ungdomspanelet bringer saka vidare til Ungdommens nasjonalforsamling og Nasjonalt ungdomspanel. Utdanningsutvalet i Møre og Romsdal fylkeskommune behandla i møte den og sak Ud-1/12 A: Politikk i skolen og skoleval 2011 ved dei vidaregåande skolane. Følgjande vedtak vart samrøystes vedteke: Ei ordning med både valtorg og debatt/presentasjon blir innført som normalordning ved dei vidaregåande skolane i valår i Møre og Romsdal. Utdanningsutvalet meiner at Kunnskapsløftet gir rom for politikk-kunnskap og oppfordrar skolane til å la elevane få praktisk erfaring med dette temaet der skolane kan ta inn relevante miljø der det er naturleg etter kompetansemåla i læreplana. Det innførast ein temadag/temauke i mellomvalår med politikk og samfunn som fokus. Politiske parti bør både brukast i undervisninga og få besøke skolar for å halde stands på fellesarealet etter avtale med skoleleiinga. Møre og Romsdal fylkeskommunen har med dette vedtaket allereie teke grep for å sette i verk dei forslaga som utvalet kjem med. Dette gjeld både i forhold til meir demokratiopplæring i skolen og ved å vedta at politiske parti både bør brukast i undervisninga og få besøke skolar for å halde stands på fellesarealet etter avtale med skoleleiinga. Utvalet ønskjer i tillegg å styrkje elevanes moglegheit til medverknad i skolen. Møre og Romsdal fylkeskommune vedtok i 2006 å oppretta eit eige ombod for elevar og lærlingar i Møre og Romsdal. I tillegg til å ivareta og informere om elevanes og lærlingars retter og plikter, har ombodet og ei oppgåve i å jobbe med elevrådsskolering. Utvalet foreslår at det må utgreiast behov for lovfesting av dette, samt behovet for ei kompetanseheving om elevrådsmedverknad for lærarar med ansvar for elevråd. Skulle dette bli lovfesta, vil dette bety at Møre og Romsdal allereie har kome langt med satsinga ein har sett i gang gjennom elev- og lærlingombodet. Organisasjonskanalen. Gjennom satsinga på frivillig arbeid har fylkeskommunen alt involvert seg i arbeidet med å legge til rette for organisasjonskanalen. Europakommisjonen vedtok at 2011 skulle vere året for frivillig arbeid. Målet er mellom anna å legge til rette for frivillig arbeid og vise dei gode eksempla. Fylkeskulturutvalet vedtok 3. februar 2010 ein Frivilligplan for Møre og Romsdal. Målet med frivilligplanen på fylkesnivå er fleirdelt: skaffe eit oversyn over frivillig sektor i fylket og korleis desse samhandlar med offentleg sektor på regionalt nivå i dag vise kva frivillig sektor har å seie i samfunnet utarbeide konkrete tiltak for å utvikle ein aktiv frivilligpolitikk. Dette omfattar tiltak i samband med tilrettelegging, medverknad, møteplassar og samarbeid stimulere til utvikling av kommunale planar som omhandlar samhandling mellom frivillig sektor og kommunen Plana finn du her:

9 Side 9 Utvalet foreslår at ein bør legge til rette for at barne- og ungdomsorganisasjonar får delta i kommunalpolitikkutforming og planprosessar. Kommunane bør legge til rette for at det blir etablerast lokale samarbeidsråd for barne- og ungdomsorganisasjonane, som vel representantar til ungdomsråd og andre medverknadsorgan og prosessar. Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje noko formell organisering av møteplassar eller val av medlemer frå barne- og ungdomsorganisasjonane til Ungdommens fylkesting (UFT). Men UFT er eit ope møte og ein legg opp til at dei som ønskjer dette kan delta på tingsamlingane som observatør mot å dekke eigne kostnader. Ein vil ikkje kunne stemme, men kan be om taletid jamf vedtekter og drive lobby verksmed. Ved å i større grad aktivt invitere inn enda fleire organisasjonar som observatørar kan vi legge betre til rette for dette. Å velje inn delegatar med røysterett og delegat status frå organisasjonane vil bety ein endring av vedtektene. Vi har ikkje ønske om å gjere store endringar i vår organisering av UFT. Både ungdommane og observatørar frå andre fylkeskommunar gir oss tilbakemelding om at forma vi har valt fungerer bra. Den konsultative kanalen Gjennom satsinga på programmet UNG har Møre og Romsdal fylkeskommune vist ei sterk vilje til å på eige hand ta grep for å auke ungdoms muligheit til medverknad. Gjennom UNG satsa fylkeskommunen sterkt på å auke reel medverknad for ungdom mellom år, mellom anna gjennom den årlege samlinga, Ungdommens fylkesting, kor to representantar frå kvar kommune i fylket blir invitert. På møtet til UFT blir det valt eit arbeidsutval Ungdomspanelet (UP) som gjennom året jobbar med handlingsprogrammet vedteke under UFT. Satsinga har vore vellukka og Møre og Romsdal er nemnt som eit føregangsfylke på dette feltet. Blant anna er fylkeskommunen brukt som eit eksempel på organisering på regionalt nivå i den nasjonale veilederen for arbeid med ungdomsråd. Denne vart utarbeid av Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet og BURO (Barne og ungdomsrådet i Oslo) i I tillegg til at vedtektene for UFT og UP er brukt som utgangspunkt for arbeidet i Nasjonalt ungdomspanel med å få etablert og finne eit forslag til organisering av medverknadsorgan for ungdom på nasjonalt nivå. I Møre og Romsdal fylkeskommune har det vore stor politisk vilje til å satse på ungdom, og fylkestinget har heile tida vore interesserte og gode medspelarar. Seinast i 2011 vedtok fylkestinget å auke budsjettet til UFT og UP med kroner ,- pga den auka aktiviteten til UP som medførte blant anna auka reiseutgifter. Utvalet går inn for lovfastsette nasjonale retningsliner for lokale ungdomsråd, men ønskjer ikkje å formalisere dette på regionalt nivå og dei er skeptiske til å etablere ei tilsvarande ordning på nasjonalt nivå. Dei ønskjer i staden å gå inn for regionale ungdomskonferansar ala modell i Nord Trøndelag fylkeskommune. For Møre og Romsdal vil ei slik omlegging bety ei heilt anna organisering av medverknadsarbeidet. Som nemnt ovanfor ser vi ikkje noko behov for å skifte modell for UFT. I Møre og Romsdal fylkeskommune har ein ved satsinga på ung medverknad også valt å sette fokus på behovet for velfungerande medverknadsorgan på lokalt nivå. Ein så at eit velfungerande medverknadsorgan på fylkesnivå var avhengig av det same på lokalt nivå. Ungdomspanelet (UP) har hatt som ei av sine prioriterte mål å jobbe for velfungerande ungdomsråd i alle kommunane i fylket. Fylkeskommunen

10 Side 10 har lagt vekt på samarbeid med kommunane og denne satsinga på det lokale nivået har kommunane hatt god nytte av. Vi meiner det er viktig at fylkesnivået har eit ansvar for erfaringsoverføring og opplæring av dei som jobbar med ungdom og medverknad på kommunenivå. UFT har vedteke at dei ønskjer ei lovfesting medverknadorgan på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Både UFT og UP har vore sterke pådrivarar i arbeidet for eit nasjonalt medverknadsorgan for ungdom. Resultatet av dette vil ein sjå i 2012 da det forberedande Ungdommens storting blir arrangert for fyrste gong. Plana frå Stortinget er at dette skal bli ei fast ordning frå grunnlovsjubileet i Utvalet meiner at ungdomsråd må suppleras med andre ordningar for å sikre at eit mangfald av ungdomsstemmane kjem til orde. Dei meiner at det samla bilete er at rekrutteringa er sosialt skeiv. Dette er ei utfording for kommunane, men og dei regionale medverknadsorgana. I Møre og Romsdal veljast delegatene til UFT av kommunane og korleis dette skjer varierer. Nokre blir valt frå ungdomsråd, elevråd eller fritidsklubb styre. Dette gjer at delegatane på regionalt nivå ikkje nødvendigvis er breidt nok rekruttert. Å få klarare reglar for val og sørgje for ei breiare rekruttering frå alle lag i samfunnet er nødvendig. For å sikre ein brei representasjon på regionalt nivå er ein avhengig av gode valrutinar i kommunane. Ei lovfesting av ungdomsråd og ei formalisering av desse vil vere eit godt tiltak for å sikre større bredde i delegatane sin bakgrunn. Eit eksempel på ein velfungerande valordning finn ein i Molde kommune. Dei har valt å invitere til ungdomskonferanse kvart år. Kommunen inviterar alle elevane i ungdomsskolen og vidaregåande til ein konferanse på rådhuset. Ein tar opp forskjellige tema i tillegg til å velje nytt ungdomsråd. Under konferansen kan alle som vil stille til val. Denne ordninga gjer at ein får ei stor gruppe ungdom som møtast og ungdommen kan der og då avgjere om dei ønskjer å stille til val. Dette gjer at terskelen for å stille til val blir lågare og ein gjer fleire muligheit til å stille til val. Valkanalen: Unges deltaking i val har lenge vore minkande, men ser ut til å ha stabilisert seg på eit lågt nivå. Utvalet seier at styrkinga av skolens demokratioppdrag er ein viktig reiskap. Når det gjeld røysterettsalder var utvalet ueinige i denne saka. I fylkeskommunen sitt høyringssvar til NOU 2006:7 Det lokale folkestyret i endring (Lokaldemokratikommisjonen si andre utgreiing) skrev administrasjonen i sakframlegget: Kommisjonen har vurdert spørsmålet om stemmerettsalderen ved lokalvala bør bli sett ned frå 18 til 16 år. Fleirtalet går innfor å behalde gjeldande stemmerettsalder. Dei grunngir dette med at stemmerettsalderen bør følgje myndigheitsalderen. Mindretalet ønskjer å opne for at ungdom frå 16 år kan få stemme ved lokalvala. Desse medlemane legg avgjerande vekt på at stemmeretten er ein demokratisk rett og at stemmerett for 16 åringar kan medverke til større politisk engasjement blant ungdom. Møre og Romsdal fylke synest forslaget frå mindretalet er interessant, men meinar at dette bør utgreiast nærmare, m.a. ved å gjennomføre ei undersøking blant ungdommane sjølv om kva dei meiner om stemmerettsalderen og undersøke om andre land har erfaring frå dette.

11 Side 11 UFT vedtok under UFT 2008 i sak UFT Stemmerett for 16 åringar; å ikkje gå inn for stemmerett for 16- åringar. UFT meinte at dei ikkje var modne nok til å ta eit nok reflektert og gjennomtenkt val når det gjeld kven som skal styre deira kommune eller fylke. Men så sa dei vidare at skulle det verte aktuelt så må ein få meir fokus på politikk i skolen slik at ungdom for eit best mogleg grunnlag for å stemme. Ved kommune- og fylkestingsval i 2011 vart det utprøvd stemmerett for 16-åringar i nokre utvalte kommunar, og det vart satt i gang tiltak som la informasjonen betre til rett for ungdom. Men på grunn av 22. juli vart valkampen og ein del av spesielt nettsatsingane direkte knytt mot ungdom ikkje slik som planlagd. Men det var vilje til å legge til rette for tilpassa og god informasjon også til dei yngste fyrstegongs veljarane. Digital medborgarskap og personvern i nye media I demokratiperspektivet er digitalt medborgarskap bevisstgjering om at vi er samfunnsborgar også på internett. I samband med det digitale medborgarskapet er det dei unge som er i forkant. Utvalet meiner ein må få meir kunnskap om maktpotensialet i sosiale media. Det at ungdom lærar meir om dette gjennom demokratiopplæring i skolen vil difor vere eit godt tiltak. Nye media sett nye krav til personvern og utvalet seier ; Ungdom vet for lite om hvordan de kan beskytte seg mot personvernkrenkelser. De bør derfor få opplæring i dette i skolen. Utvalget drøfter også utfordringer knyttet til kommersiell bruk av personopplysninger og videreformidling av informasjon ungdom selv deler i sosiale medier. Dette er et komplekst felt, hvor mulighetene til regulering ser ut til å være begrenset. Bevissthet om dette og kunnskap om hvordan man kan beskytte seg er desto viktigere. Dei ønskjer at tenesta slettmeg.no skal få ein eigen post på statsbudsjettet og vidareførast i den form det er i dag. Dette er utifrå eit tryggleiksomsyn viktig spesielt for ungdom. Det å ha ein stad å vende seg til i saker som skjer men og ein stad som jobbar med informasjon ut om nettvett er av stor verdi for unge spesielt men og for vaksne. Skolane vil ved å auke satsinga på demokrati i skolen måtte sette fokus på digitalt medborgarskap og personvern. Fylkeskommunen som eigar av nettsider retta mot innbyggarane, også ungdom (ungweb.no), gir fylkeskommunen eit ansvar her i å vere seg dette bevisst. Meir forsking på dette feltet vil vere til stor nytte for å få meir kunnskap kring dette. Forslag til vedtak: Ungdomspanelet støttar utvalet i at ein må styrke demokratiopplæringa i skolen og stiller seg bak følgjande vedtak i utdanningsutvalet i sak Ud-1/12 A - Politikk i skolen og skoleval 2011 ved dei vidaregåande skolane ved dei vidaregåande skolane. Ei ordning med både valtorg og debatt/presentasjon blir innført som normalordning ved dei vidaregåande skolane i valår i Møre og Romsdal. Utdanningsutvalet meiner at Kunnskapsløftet gir rom for politikk-kunnskap og oppfordrar skolane til å la elevane få praktisk erfaring med dette temaet der skolane kan ta inn relevante miljø der det er naturleg etter kompetansemåla i læreplana. Det innførast ein temadag/temauke i mellomvalår med politikk og samfunn som fokus. Politiske parti bør både brukast i undervisninga og få besøke skolar for å halde stands på fellesarealet etter avtale med skoleleiinga.

12 Side 12 Ungdomspanelet meiner at ein må lovfeste medverknadsorgan for ungdom både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå for å gjere medverknad meir formalisert og med dette sørgje for at eit breiast mogleg utval av ungdom får moglegheit til å delta. UP meiner vidare at ein må kunne, innafor gitte rammer, finne eigne lokale måtar å organisere arbeidet på. Dette utifrå at kommunar og fylker er geografisk og folketalsmessig veldig ulike. Ungdomspanelet meiner at røysterettsalderen i Noreg bør vere 16 år både for kommune og fylkestingsval samt Stortingsval. Men dette krev auka satsing på demokrati i skolen og informasjon lagt til rette for ungdom og då spesielt fyrstegongs veljarane. Ungdomspanelet støttar utvalet i ei auka satsing på kunnskap om det digitale medborgarskapet og makta som ligg i dette. Ungdomspanelet stiller seg og bak vidareføring av slettmeg.no som eit viktig grep i lag med demokratiopplæring i skolen for å sette fokus på personvern i nye media og i makta som ligg der. Janne-Katrin Hansen Sævik Leiar Ungdomspanelet

13 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2012 Kristin Glæstad Vonheim Saksnr Utval Møtedato UP-7/12 Ungdomspanelet Digitale læremiddel i vidaregåande opplæring UD- 7/12 : Utdanningsutvalet Rådgivar Kristin Glæstad Vonheim frå utdanningsvadelinga kjem fredag kl for å gje UP ei orientering om digitale læremiddel. Bakgrunn Fylkeskommunen har det økonomiske ansvaret for utgifter til nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr til elevane, beskrive i 19-6 i forskrift til Opplæringslova. Gratis læremiddel vart innført for Vg2-elevar i 2007/2008, Vg3-elevar i 2008/2009 og for Vg1-elevar i 2009/2010. Saksopplysningar Det er fleire grunnar til at digitale læringsressursar er viktige i opplæringa. Tilgang til ulike medium, verktøy og tenester er ein føresetnad for å kunne følgje opp måla i læreplanane til Kunnskapsløftet. Læremidla er verktøy for å nå kompetansemåla og oppnå grunnleggjande ferdigheiter, i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. I fleire læreplanar for Kunnskapsløftet er det lagt opp til at elevar/lærlingar skal samhandle med andre ved hjelp av digitale verktøy. Digitale læringsressursar gjer lærestoffet tilgjengeleg for fleire og det er lettare å differensiere fagdidaktisk lærestoff, både for dei svake og dei flinke. Læremidla skal i den grad det er mogleg vere utvikla etter prinsippet om universell utforming. Dette ligg inne som krav i anbodsdokument frå fylkeskommunen. For elevar som treng særskilte tilretteleggingar vil det vere nyttig om det er lagt til rette for å bruke ulike komponentar (tekst, lyd, bilete og video) frå både trykte og digitale læremiddel. Elevar kan då bruke trykt og digitalt materiell parallelt og tilpasse lærestoffet etter emne, fag og innhald. Dette vil støtte inkluderingstanken om deltaking i eit fellesskap og tilpassa opplæring.

14 Side 14 Teknologisk utvikling Vi er oppe i ei rivande teknologisk utvikling som endrar premissane for IKT-basert læring. Det foregår mellom anna fleire forsøk på å bruke nettbrett i staden for bøker og eventuelt PC, der utviklarane tilrettelegg sine ressursar for brett. I vårt fylke har vi to skolar, Sunndal vgs og Fræna vgs, som deltek i eit ipad-prosjekt i samarbeid med Aschehoug. Erfaringane frå dei ulike prosjekta er mellom anna at det teknologiske kan kome meir i bakgrunnen, og den faglege læringa blir meir sentral fordi teknologien er meir intuitiv enn tidlegare. Dette kan vere med på å gjere lærebøkene tilgjengelege for fleire, og ein kan utnytte teknologien meir målretta til læring. Men også her spelar læraren og klasseleiinga ei sentral rolle. Det er ein del utfordringar knytt til denne type teknologi (flash og LMS), og det må avklarast om dette skal ut til skolane i stor skala. Meir bruk av digitale ressursar kan også medføre større behov for bandbreidde og eit behov for funksjonell programvare. På skolane i Møre og Romsdal er det ei utfordring i forhold til nettkapasiteten ved skolane pga svært høg bruk av til dømes nettressursen Youtube. Noko av denne aktiviteten er i undervisningssituasjonar, medan mykje av det blir bruka av elevane til utanomfagleg aktivitet. I februar 2012 gjekk Utdanningsavdelinga ut med ei undersøking med spørsmål om PC-ordning og tema knytt til pedagogisk bruk av IKT. Vi fekk 503 lærarsvar og 2309 elevsvar. I undersøkinga ba vi mellom anna om tilbakemelding på om denne ressursen var brukt i undervisninga. 1: Ja 2: Delvis 3: Nei 4: Veit ikkje

15 Side 15 1: Ja 2: Nei Resultata syner at redusert nettkapasitet spelar ei rolle for bruken av digitale læringsressursar, samtidig som den ressursen som er eit av hovudproblema bak den reduserte kapasiteten, Youtube, er i bruk i undervisninga i relativt stor grad. Opplæring Kompetanseheving av lærarane har vore lagt ut til skolane gjennom mellom anna arbeidet med IKT-strategiar. Fagnettverka har som ein del av mandatet å sørge for kompetanseheving innan bruk av IKT i faga, og har fått ansvaret for å arrangere kurs frå mellom anna Aschehoug. Fagnettverka har fått eit særskilt ansvar for å spreie informasjon om tilbodet frå NDLA i sine nettverk og for å vere med på å betre den faglege kvaliteten på fagnettstadane. I tillegg arrangerer skoleeigar konferansar og samlingar med tema knytt til pedagogisk bruk av IKT. På desse samlingane brukar vi lokale ressursar frå skolane for å styrke delingskulturen mellom skolane og for å få klasseromsnære eksempel. Forsking viser at det er behov for etter- og vidareutdanning innanfor pedagogisk bruk av IKT. Dette er også i samsvar med det som våre lærarar har svara i undersøkinga:

16 Side 16 1: Ja 2: Nei 3: Veit ikkje 1: Sentrale kurs 2: Lokale kurs på skolen 3: Kollegarettleiing 4: Kompetansegivande kurs

17 Side 17 Forsking viser at lærarane er tryggare i undervisningssituasjonar der dei kan bruke læreboka. Årsaka til at lærarane er utrygge, kan mellom anna vere for låg kompetanse på bruk av digitale læremiddel, eller låg kompetanse i generell bruk av digitale verktøy. I februar 2011 arrangerte utdanningsavdelinga i samarbeid med NDLA ein konferanse der lærarane fekk meir informasjon om dei ulike nettressursane samtidig med aktuelle fellesforedrag om temaet pedagogisk bruk av IKT. Møre og Romsdal fylkeskommune har inngått eit samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune om å arrangere ein IKT-konferanse, Impulskonferansen. Dette er ein konferanse der lærarar lærer av kvarandre om pedagogisk bruk av IKT. Den første konferansen i samarbeidet vart arrangert i oktober 2011, og ny konferanse er planlagt i oktober I 2012 blir det arrangert samlingar for alle nye fag på NDLA der kvart fylke skal sende minst 2 lærarar per samling. Desse lærarane får ansvaret for å sørge for opplæring i eige fylke. Møre og Romsdal arrangererte samling for Service og Samferdsel 9. februar. 1: Trykte læremiddel 2: Digitale læremiddel 3: Kombinasjon av trykte og digitale læremiddel 4: Det varierer frå fag til fag Resultata frå undersøkinga i Møre og Romsdal viser at lærarane ønskjer å formidle faget gjennom ein kombinasjon mellom trykte og digitale læremiddel. Dette stadfestar det som forsking på læremiddelbruk viser. Forsking viser at lærarane brukar læreboka som grunnlag for undervisninga si. Læreboka blir brukt mest i førebuing og gjennomføringa av opplæringa, den legitimerer opplæringa og sikrar ifølgje lærarar og elevar den raude tråden. Andre typar læremiddel blir brukt, men som supplement til lærebøkene for å skape variasjon og sikre utdjuping eller differensiering. Og lærarane brukar digitale ressursar først og fremst til å førebu

18 Side 18 undervisning og i etterarbeidet, men mindre til å formidle faget. Det er heller ikkje mykje fokus på val og bruk av læremiddel i lærarutdanninga. Forsking viser at det er behov for eit systematisk arbeid med læremiddelspørsmål i utviklings-, evaluerings- og informasjonsarbeidet til skolane. Lærarane må ha kompetanse til å kunne vurdere kva type medium som eignar seg best i ulike læringssituasjonar og korleis dei bør brukast i forhold til ulike læringsstrategiar. Omsynet til variert og tilrettelagt opplæring bør vere avgjerande når ein vel læremiddel. Klasseleiing Forsking på teknologitette klasserom i vidaregåande opplæring viser at utfordringar knytt til elevane sin utanomfaglege bruk av PC i undervisninga er ein viktig grunn til at lærarar kjenner seg tryggare i klasseleiing utan PC enn med PC. Betre klasseleiing og større tryggleik i PC-bruk i teknologitette klasserom fører til redusert omfang av utanomfagleg PC-bruk i timane. Og også reglar for PC-bruk, og formidling av dei til elevane, viser seg å vere sentralt for god leiing av teknologitette klasserom. Dess høgare evne til klasseleiing, dess meir fokus på reglar for PC-bruk, og på å diskutere reglane med elevane. Mange lærarar opplever at dei ikkje lenger bestemmer kva for verksemd som skal gå føre seg i klasserommet. Samtidig viser forsking at lærarane sine undervisningshandlingar betyr særs mykje for læringa til elevane. Elevane ønskjer meir og strengare reglar, meir styring med PC-bruken frå lærarane, og klarare struktur i undervisningstimane. Nokre vidaregåande skolar har på/av-knapp for trådlaus internettilgang i klasseromma som læraren enkelt kan styre. Nokre fylkeskommunar har valt ein variant ved at dei har stengt tilgangen til t.d. sosiale medium ved dei vidaregåande skolane. Ein tredje variant er fylkeskommunar som har revidert ordensreglementet sitt for å forhindre den utanomfaglege bruken i undervisningstimane, slik at elevane er merksame på at det går utover orden/åtferda på vitnemålet om dei bryt dette ordensreglementet på ulike måtar. Alle alternativa har både moglegheiter og dilemma.

19 Side 19 Tilbod til dei vidaregåande skolane Digitale ressursar som fylket betalar for i dag er: Ressurs Insdustriskolen Ordnett Lokus Atekst Grunnleggjande norsk for språklege minoritetar NDLA Fronter Skolearena Om ressursen Læremiddel for teknikk og industriell produksjon Kunnskapsforlaget sine digitale ordbøker Aschehoug sine digitale læremiddel Mediearkiv Cyberbook Digitale læremiddel utvikla av fylkeskommunane i fellesskap (- Oslo) Læringsplattform brukt til kommunikasjon mellom elev og lærar, informasjon internt på skolane. I fagnettverka og mellom skolar og Utdanningsavdelinga. Verktøy for vurdering og fråversføring I tillegg er nokre skolar med på utviklingsprosjekt i samarbeid med TV2-skole (for samfunnsfag) og Kikora (oppgåveløysingsverktøy for matematikk). Bruk av ressursane I 2011 har Aschehoug sitt tilbod, Lokus, i snitt har hatt cirka besøk per månad, medan NDLA har i snitt hatt cirka besøk per månad(uklart om begrepet besøk er brukt likt i statistikken). Statistikk over bruk av ressursane viser at bruken av LOKUS er redusert med 12,63% sidan førre skoleår. Aschehoug sine digitale ressursar er knytt til trykte lærebøker og blir brukt som tilleggsressurs til desse. Bruken av NDLA har auka med 109% sidan i fjor. 26,9% av lærarane som svarte, var fornøgde med tilbodet frå NDLA, og 3,4% var svært fornøgde. 35,5% av respondentane i undersøkinga brukte tilbodet frå NDLA i undervisninga, medan 46,9% ikkje brukte tilbodet sjølv om dei hadde fag der det er utvikla ressursar for.

20 Side 20 Kjelde: NDLA Det var i 2011 kjøpt inn cirka lærebøker gjennom rammeavtalen med BS Undervisning AS. Bruken av Fronter er aukande, men det er vanskeleg å seie noko om det er dei same lærarane som brukar det oftare/meir eller om det er fleire innom. Talet på innloggingar og behov for meir lagringsplass aukar, men potensialet er ikkje utnytta i stor nok grad. I tillegg til kjøpsavtalene fylkeskommunen har, brukar skolane ei mengd andre gratisressursar som er tilgjengelege på nett (viten.no, youtube, sosiale media, gratisressursar frå forlag osb). 1: Ja 2: Nei

21 Side 21 NDLA Nasjonal digital læringsarena, NDLA, er eit fylkeskommunalt samarbeid for å tilby frie digitale læremiddel til den vidaregåande skolen. NDLA vart starta som eit prosjekt i 2007, initiert av Kunnskapsdepartementet og gjekk i 2009 over til eit interfylkeskommunalt samarbeid, IS. I Møre og Romsdal vart samarbeid med andre fylkeskommunar om vidare drift av NDLA vedteke i fylkestinget fylkeskommunar deltek i samarbeidet med styre henta frå FFU, Forum for Fylkesutdanningssjefar. Bakgrunnen for etableringa av NDLA er den statlege avgjerda frå 2006 om å innføre gratis lærebøker i den vidaregåande skolen og å oppmuntre til bruk av digitale læremiddel. Fylkeskommunane vart samtidig bedne om å delta i innkjøp og utvikling av dei. Fylkeskommunen brukte i 2011 totalt 20,1 millionar på trykte og digitale læremiddel. PC-ordninga er ein del av dette og utgjorde cirka 9 millionar. 3,4 millionar gjekk til NDLA, og tilbodet frå NDLA skal vere eit supplement og medverke til eit auka utval av digitale ressursar til skolane. Noko av midlane til læremiddelinnkjøp blir brukt til felleslisensar frå kommersielle aktørar som Aschehoug, Kunnskapsforlaget og BS Undervisning AS. Resterande beløp er i hovudsak lagt inn i rammene til skolane, slik at skolane sjølve kjøper inn læremiddel etter lokale vurderingar. Ein stor del av tilbodet frå NDLA er også innkjøp frå kommersielle aktørar. NDLA har vore i utvikling og tilbyr i dag ei rekkje fag til vidaregåande opplæring (sjå tabell). VG1 VG2 VG3 Norsk Naturfag Norsk, kommunikasjon og kultur 1 Barne- og ungdomsarbeidarfag Norsk, kommunikasjon og kultur 1, 2 og 3 Romteknologi Engelsk Helsearbeidarfag Historie Kroppsøving Helse og sosialfag Restaurant og matfag Design og handverk Matematikk R1 og S1 Biologi 1 Markedsføring og ledelse 1 Medie og informasjonskunnskap 1

22 Side 22 Elektrofag Teknologi og industriell produksjon Service og samferdsel Teknologi og forskningslære 1 Internasjonal engelsk Historie Matematikk vg1t, vg1p Samfunnsfag Fleire fag er under utvikling og blir tilgjengelege frå skolestart Digitale læremiddel i vidaregåande opplæring NDLA starta som eit prosjektsamarbeid mellom 18 fylkeskommunar i 2007 (Oslo deltok ikkje). I 2009 gjorde alle 18 fylkesting likelydande vedtak om å etablere prosjektet som eit Interfylkeskommunalt samarbeid, IS, etter 27 i kommunalova. I Fylkestingets vedtak da saka var til behandling i 2009, vart det bestemt at fylkesrådmannen skulle være Møre og Romsdal fylkeskommune sin representant i styrande organ for IS-et. KS har i ettertid hatt ein gjennomgang av vedtektene for IS-et og avdekka at dei innheld ein feil når det gjeld kven som etter lova er styre for samarbeidet. KS er av den oppfatning at dette medfører behov for ny behandling av vedtektene. Problemstilling Vedtektene for eit Interfylkeskommunalt samarbeid, IS, etter 27 i kommunelova, må behandlast i fylkestinget, og vedtaka må vere likelydande frå samarbeidspartane. Dette er gjort for samarbeidet rundt NDLA; men på bakgrunn av ny forståing for kven som er styret i sarmarbeidet styre, må vedtektsendringa behandlast i fylkestinget. Utsatt utsending av godkjente vedtekter og signering av avtaler Etter fylkestingsbehandling av vedtektene i 2009, vart avtaler for kvar av eigarane klargjort for signering mellom avtalepartane. Då avtalene var utsendingsklare, kom meldinga om at Den Norske Forleggerforening, DNF, hadde meldt Kunnskapsdepartementet, KD, inn for den europeiske domstolen, EFTA Surveillance Authoroty, ESA, fordi dei meinte tildelinga av midlar frå KD til det fylkeskommunale samarbeidet NDLA var ulovleg. Dette førte til mykje uro, både i media og blant politikarar. Usikkerheita rundt utfallet av saka førte til at interimstyret i NDLA gjorde vedtak om å utsette utsending av avtalene. Svar frå ESA kom i november 2011, og tilbakemeldinga var tydeleg; finansieringa frå norske styresmakter av NDLA er ikkje i konflikt med statsstøttereglane til EØS-

23 Side 23 avtalen. ESA skriv at utvikling av digitale læremiddel fell inn under definisjonen av offentleg utdanning, som er det offentlege sitt ansvar. Gjennomgang av vedtektene hos KS Interimstyret i NDLA ba KS-advokatar om ei juridisk vurdering av vedtektene før endeleg utsending til avtalepartane. Denne vurderinga avdekte feil i forståinga av kven som er styret i samarbeidet. Det som i gjeldande vedtekter er nemnt som representantskap er i realiteten styret til samarbeidet, og dette er no nedfelt i nytt utkast til vedtekter, og endringa er gjenspegla i 7. Eit styre på 18 medlemmer for å leie den daglege drifta av NDLA, er lite hensiktsmessig, derfor blir det foreslått at styret vel eit arbeidsutval, AU, som på vegne av leiinga i styret leier samarbeidet mellom møta i styret. Denne ordninga må vedtektsfestast. Som følgje av endringa i 7, er det gjort nokre redaksjonelle endringar i dei påfølgjande paragrafane, og også føyd til ein paragraf om dagleg leiar. Vedtektsendring - 7 Forståinga av styret i samarbeidet har medført endring i 7, Organa i samarbeidet, og som følgje av dette er det gjort nokre redaksjonelle justeringar i dei påfølgjande paragrafane. 7 i gjeldande vedtekter har følgjande ordlyd: Driftsstyre Samarbeidet skal ha et driftsstyre på inntil 5 medlemmer og like mange varamedlemmer. Styret oppnevnes av samarbeidets representantskap som er Forum for fylkesutdanningssjefer, FFU. Ett av styets medlemmer skal være lederen av FFU, og styret skal ha minst ett medlem fra hver av opplæringsregionene Opplæringsregion Nord, Opplæringsregione Sør-Vest, og Østlandssamarbeidet. Styremedlemmenes funksjonstid er 2 år, og kan prolongeres for å ivareta styrets kompetanse. Styret konstituerer seg selv. Representantskap Representantskap for samarbeidet er FFU, der alle deltakerne er representert Representantskapet har den generelle styringskompetansen. Styret utøver sin myndighet på grunnlag av delegasjonsvedtak fra representantskapet. Representantskapet kan instruere styet og overprøve dets avgjørelser. Representantskapsmøte skal avholdes innen medio februar hvert år. Representantskapet skal godkjenne årsbudsjett, årsregnskap og årsrapport. Daglig ledelse Samarbeidet har en daglig ledelse som ivaretar daglig drift av samarbeidet. Leder rapporterer til driftsstyret, og representerer daglig ledelse i dette.

24 Side 24 Daglig ledelse har ansvar for at nødvendige tjenester som regnskap, arkiv, juridiske tjenester er tilgjengelige, gjennom avtaler med deltakende fylkeskommuner. Driftsstyret godkjenner avtalene. 7 Nytt utkast til vedtekter har følgjande ordlyd: Styre Samarbeidets styre er sammensatt av en fra hver fylkeskommune, og i samsvar med vedtak i den enkelte samarbeidspartners fylkesting. Arbeidsutvalg Styret oppnevner et arbeidsutvalg på inntil 5 medlemmer og like mange varamedlemmer. De tre opplæringsregionene; Opplæringsregion Nord, Opplæringsregion Sør- Vest og Østlandssamarbeidet, skal alle være representert i arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets medlemmer har en funksjonstid på 2 år. Funksjonstiden kan prolongeres for å ivareta arbeidsutvalgets kompetanse. Arbeidsutvalget konstituerer seg selv. Daglig ledelse Samarbeidet har en daglig ledelse som ivaretar daglig drift av samarbeidet. Leder rapporterer til styrets arbeidsutvalg, og representerer daglig ledelse i dette. Evaluering av NDLA I oktober og november 2011 vart det gjennomført ei evaluering på fire vidaregåande skolar blant lærarar og elevar i Akershus og Buskerud som er brukarar av NDLA. Her ønskte NDLA å få innspel frå lærarar og elevar om innhald, layout og brukarvenlegheit. Her er nokre oppsummeringar frå undersøkinga: - NDLA blir framleis brukt av nokre få lærarar ved kvar skole - Elevane brukar NDLA på anvisning frå læraren og mest på skolen - NDLA blir brukt som supplement til læreboka - NDLA blir brukt til å presentere nytt stoff - NDLA blir brukt for å motivere og engasjere elevane - Kvaliteten blir opplevd som god Undersøkinga peika på nokre utfordringar for NDLA: NDLA bør bli betre kjent blant fleire lærarar og elevar Bruk av pc-ar til utanomfagleg aktivitetar hindrar bruken av digitale læringsressursar

25 Side 25 NDLA bør framhevast som eit supplement til læreboka NDLA bør styrke det multimediale og interaktive elementet i ressursane sine Samarbeidsarena NDLA har som eitt av sine mål å fremje delingskulturen i skolen, og å bidra til å utvikle skolane som lærande organisasjonar. Til skolestart 2010 vart Arena lansert. Innanfor trygge rammer blir det tilbode eit verktøy som gir høve til medverknad og samarbeid for elevar og lærarar. Yrkesretting av faga Nygiv.ndla.no Kunnskapsdepartementet si satsing mot fråfall, Ny Giv (Overgangsprosjektet), involverer alle dei vidaregåande skolane i landet. Saman med fylkeskommunane har departementet etablert eit nettverk av skolar og lærarar som skal styrke yrkesrettinga og relevans i fellesfaga i yrkesfaglege studieprogram. Relevante opplegg og læringsressursar som viser yrkesperspektiv i fellesfaga norsk, engelsk og matematikk, skal delast på nettstaden nygiv.ndla.no Vurdering Bruken av digitale læringsressursar er viktig for å oppfylle krava etter læreplanen og for å oppnå tilgang til lærestoffet på ulike måtar som eit reiskap for inkludering og tilpassa opplæring. Dette føreset at læraren kjenner nettilbodet og brukar det planmessig. Som verktøy til dette har lærarane tilgang til læringsplattformen Fronter og vurderingsverktøyet Skolearena. Det er også viktig å bevisstgjere eleven i forhold til bruk av IKT. Dette går i stor grad under generell del av læreplanen i forhold til den femte grunnleggjande ferdigheita: digital kompetanse. Elevane må lære seg korleis dei skal opptre og handtere store mengder informasjon av ulik kvalitet på nettet. Teknologi Å stenge ressursar som youtube, facebook og liknande vil vere svært uheldig. Men det må tydeleggjerast for og i samarbeid med elevane, at nettkapasiteten på skolane også er deira ansvar. Mange av utfordringane som i dag blir knytt mot system er eigentleg mangel på eller ufullstendige retningslinjer lokalt på skolane. For eksempel når det gjeld Skolearena er det viktig at lærarane blir kursa i det tekniske rundt programmet, og minst like viktig at skolane har klare rutiner for bruken av programmet slik at lærarane kjenner seg trygge på kva som er forventa av dei. Skolane arbeider noko ulikt med å lage slike retningslinjer. Eksempel på slike kan vere: kor lang tid har ein lærar på seg til å føre fråver, rette opp fråver, kven skal føre når det er to lærarar, når må dei sette halvårsvurderingar, kor skal fagsamtalar registrerast osv. Det blir også viktig å involvere elevane og elevorganisasjonane i det vidare arbeidet for å finne reglar for bruken av digitale verktøy som kan lette læraren si klasseleiing. For dei små faga (særskilt innan yrkesfag) er det mangel på både trykte og digitale læremiddel. For Industriskolen på TIP vg2 og vg3 er bruken svært høg. NDLA har

26 Side 26 utvikla tilbod for mange av dei store fellesfaga. Det blir difor viktig at NDLA kan vere leverandør til ein marknad der det ikkje finst tilbod i det heile tatt. Opplæring og bruk av ressursane Sjølv om bruken av dei lisensbelagte læremidla er relativt låg, treng ikkje det bety at lærarane ikkje brukar digitale ressursar til formidlinga av faget. Det finst som tidlegare nemnt mange andre ressursar som er gratis tilgjengelege på nett som kan brukast i undervisninga. Men det kan også bety at lærarane er tryggare i undervisningssituasjonar der dei kan bruke læreboka, slik forskinga viser. Lærarane har ikkje fått systematisk opplæring i bruk av digitale læringsressursar. Det har truleg vore for stort fokus på innkjøp av maskin- og programvare i forhold til opplæring av brukarane. Elevane i Møre og Romsdal kan velje ulike typar PC-ar. Dette er med på å skape enda fleire tekniske utfordringar for lærarane i klasserommet. Det er difor viktig med godt samarbeid med IT-avdelingane og klare avtalar med elevane på kva som er deira ansvar. Det må også avklarast om vi skal ha ein strategi der vi har alle med samtidig eller om vi skal bygge lokal kompetanse ute på skolane som kan vere spydspissar i arbeidet med pedagogisk bruk av IKT. Ordninga med e-pedagogar er under vurdering. Fleire andre fylkeskommunar har denne ordninga der lærarar blir frikjøpt for å arbeide med brei IKT-pedagogisk kompetanse lokalt på skolane. Dette kan vere ein måte å arbeide systematisk for å vri fokuset frå teknologi over til pedagogikk. Fylkesrådmannen ser på det som viktig å tilby eit stort spekter av digitale læringsressursar til skolane for å ivareta både valfridomen til lærarane og for å stimulere til mest mogleg bruk. Fylkesrådmannen går ut med eit anbod på vidareutdanning innan pedagogisk bruk av IKT som skal vere tilgjengeleg frå skoleåret Dette blir eit tilbod for cirka 40 lærarar per år. Følgjande tema skal vere ein del av tilbodet: - Digital danning og digital kompetanse - Det digitale nettsamfunnet og den digitale skolen - Digital didaktikk og digital praksis. Frå lærebok til digitale læringsressursar - Elevrollen og lærerrollen i den digitale skolen, klasseledelse - Nettvett, nettetikk og bruk av digitale kjelder - Bruk av web 2.0 og andre digitale verktøy i ein pedagogisk samanheng - Digital vurdering. Digitale mapper - Bruk av digitale læringsressursar - Bruk av multimedia (eks bilde, lyd, video) - Leserolla og skriverolla i den digitale skolen - Bruk av LMS i den digitale skolekvardagen Tilbodet skal vere nettbasert med nokre samlingar, klasseromsnært og relevant i forhold til dei behova som lærarane har i vidaregåande opplæring. Dette skal vere tilgjengeleg frå hausten Fylkesrådmannen vurderer det slik at det ikkje vil vere heldig å stenge sentralt for ressursar då dette kan gå ut over den faglege bruken av ressursane og dei didaktiske vala som lærarane kan ta. Og fordi det er svært vanskeleg å stenge no då mange av elevane har mobiltelefonar og liknande som dei kan kome seg på nett