HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: Tuneveien 20, 1710 Sarpsborg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: Tuneveien 20, 1710 Sarpsborg"

Transkript

1 HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: Tuneveien 20, 1710 Sarpsborg Telefon: Telefaks: E-post: PROSJEKTRAPPORT Prosjektkategori: Hovedprosjekt Fritt tilgjengelig X Omfang i studiepoeng: 15 Fritt tilgjengelig etter: Fagområde: Hovedprosjekt Tilgjengelig etter avtale med samarbeidspartner Rapporttittel: Autodesk Revit En utredning av 3D-modellering/BIM med Revit Structure. Forfattere: Anders Qviller, Jostein Berger Olsen, Michael Steen Avdeling / linje: Avdeling for ingeniørfag, bygg Dato: Antall sider: 41 Antall vedlegg: 26 Veileder: Aage Kollen Høgskolelektor Prosjektnummer: H08B02 Utført i samarbeid med: Multiconsult A/S, Fredrikstad Kontaktperson hos samarbeidspartner: Armand Åsheim sivilingeniør bygg MRIF leder avd. byggeteknikk Ekstrakt: Utprøving av Autodesk Revit Structure med vekt på modellering av tradisjonelle elementer og graveplan med tilhørende tegninger, import/eksport av IFC-filer til og fra Tekla Structures og armeringsløsninger. Import/ eksport og armeringsløsninger viste seg å ikke fungere tilfredsstillende. Modelleringen ble gjort på grunnlag av beregninger med utgangspunkt i nybygg ved Korsgård skole i Askim kommune. 3 emneord: Revit IFC BIM

2 HØGSKOLEN I ØSTFOLD Østfold College - Engineering education Address: 1757 Halden Visit: Tuneveien 20, 1705 Sarpsborg Telefon: Telefaks: t: PROJECT REPORT Category of Project: Main project Free accessible: X Number of stp (1stp=1ECTS) 15 stp Free access after: Engineering field: Main project Accessible after agreement with the contractor Project title: Autodesk Revit A study of 3D-modelling/BIM with Autodesk Revit Structure. Date: Number of pages: 41 Number of attachments: 26 Authors: Anders Qviller, Jostein Berger Olsen, Michael Steen Department / line: Faculty of Engineering, Civil Engineering Councellor: Aage Kollen Project code: H08B02 Produced in cooperation with: Multiconsult A/S, Fredrikstad Contact person at the contractor: Armand Åsheim chief executive division construction technique Extract: A study of Autodesk Revit Structure with focus on modeling of common structural objects and excavation plan with corresponding drawings, importing/exporting IFC-files to and from Tekla Structures and rebar solutions in Revit. The reinforcement and export of IFC were not satisfying as we would like. The modeling was done based on calculations on typical construction elements from the new building at Korsgård skole in Askim. 3 indexing terms: Revit IFC BIM

3 I. Forord Alle avgangsstudenter ved Høgskolen i Østfold, avdeling for ingeniørfag, skal utføre et avsluttende hovedprosjekt. Og i den anledning har gruppe H08B02 valgt å ta for seg en problemstilling formulert av Multiconsult, avd. Fredrikstad. Problemstillingen går ut på å teste ut Autodesk Revit Structures med tanke på brukervennlighet og muligheter i forhold til eksisterende program og de ønsker og behov Multiconsult har. Dette blir gjort ved å knytte modelleringen opp mot prosjekteringen av Korsgård skole i Askim. Gruppen ønsker å rette en spesiell takk til veileder Åge E. Kollen, Armand Åsheim (Multiconsult), Ketil Klausen (Multiconsult) og Paal Vonka fra CAD-Q (leverandør av Autodesk programvare). Gruppe H08B02 består av følgende personer, Anders Qviller, Jostein Berger Olsen og Michael Steen. Fredrikstad, den Jostein Berger Olsen Prosjektmedarbeider Anders Qviller Prosjektmedarbeider Michael Steen Prosjektleder 1

4 II. Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING KORSGÅRD SKOLE BESKRIVELSE AV SKOLEN STATISK SYSTEM NYBYGG KONTROLLKLASSER MATERIALDATA LASTER Egenlaster NS , Nyttelaster NS , Snølaster NS3491 4, Vindlaster STATISKE BEREGNINGER Søylefundament Gulv på grunn Søyle Bjelke Vindavstivning GRAVEPLAN AUTODESK REVIT STRUCTURE OM REVIT STRUCTURE BIM FORUTSETNINGER BRUKERGRENSESNITT MODELLERING Generelle funksjoner Bygningselementer Armering Autodesk Revit Graveplan TEGNINGER IMPORT OG EKSPORT APPLIKASJONER VURDERING VIDERE STUDIER LITTERATUR BØKER, DATABASER OG PUBLIKASJONER STANDARDER KILDEHENVISNING TEKSTKILDER BILDEREFERANSER ORDFORKLARING VEDLEGG

5 III. Sammendrag Denne rapporten tar for seg Autodesk Revit og alle de mulighetene som dette programmet har å tilby. Oppdragsgivers ønske var å undersøke om Autodesk Revit Structure kan være en mulig arvtager til programvaren som de i dag bruker for å modellere/tegne bygg. Dette innebar å undersøke hvordan Revit Structure, i dette tilfellet 2008 versjonen, løste modellering av generelle bygningselementer, tegningsproduksjon, graveplaner, import og eksport mellom Revit og andre programmer og en rekke andre funksjoner. Mye av denne modelleringen i Revit skulle knyttes opp mot et eksisterende prosjekt, nærmere bestemt Korsgård skole i Askim. Dette prosjektet var allerede prosjektert av Multiconsult og er i skrivende stund er under oppføring. Den første delen av rapporten omtaler dimensjoneringen av noen typiske elementer som søyle, bjelke, vindavstivning og fundament for nybygget ved skolen. Neste del av prosjektet innebærer en nærmere utprøving av Revit Structure og funksjonen dette har å tilby. Denne delen omtaler modellering av de beregnede elementene, armering og graveplan i tilegg til tegningsproduksjon av dette. Armeringen er utført i 2009 versjonen av programmet. I tilegg er det blitt prøvd å eksportere og importere filder til programmet. Nybygget ved Korsgård skole er modellert i sin helhet og er brukt som et underlag for å kunne ha et godt grunnlag for en bedømning av produktet. Ved første øyekast er Autodesk Revit Structure et fullverdig BIM-program med de funksjonen et slikt program har å tilby. Automatisk oppdatering i alle plan, snitt, detaljer og tegninger ved endringer gjort i hvilken som helst av de nevnte delene, det å kunne lenke til andre programmer for en sømløs overføring, muligheter til å få ut informasjon om et hvilket som helst objekt direkte fra modellen og en rekke andre funksjoner. I tilegg følte gruppen at programmet var intuitivt og relativ enkelt å bruke forutsatt at man har litt erfaring fra tegneprogrammer. Revit er også et program som kan hjelpe byggebransjen langt på veit til å bli mer effektive og slippe de tidkrevende oppgavene med å revidere alle deler av et prosjekt. Revit har som alle andre programmer sine bakdeler og ved å gå litt dypere inn i programmets verden kan man se at det fortsatt er en stykke å gå før Revit Structure er komplett. Dette gjelder spesielt på armeringssiden og i forbindelse med modellering av fjell og grunn. Dette ble også langt på vei bekreftet av Cad-Q, som sa at per i dag vil et typisk prosjekt bruke Revit Structure i 2/3 av prosjekteringsfasen, mens resten vil bli prosjektert i andre programmer. Imidlertid mener vi at det allerede i dag er mulighet for å øke effektiviteten i en byggkonsulentbedrift ved å gå over til å bruke Revit Structure. Sett i forhold til de eldre programmene hvor man må modellere eller tegne mye manuelt, for ikke å nevne revideringsoppgavene i disse programmene, er Revit Structure absolutt et program som er verdt å se nærmere på. 3

6 1. Innledning I løpet av prosjektperioden skulle vi utarbeide en rapport som bestod av to deler, en om Korsgård skole og en om Revit Structure. Delen om Korsgård skole skulle inneholde beregninger og tegninger av typiske elementer, som et fundament, gulv på grunn, en søyle og en bjelke. Resultatene angis med tekst og med en enkel illustrasjon. Den siste og mest omfattende delen omhandler Revit Structure og skulle inneholde en rapport hvor brukervennlighet og funksjonalitet drøftes basert på en 3D-modell av bærestrukturen i nybygget ved Korsegård Skole og en 3D-modell av graveplan. I tilegg skulle det utarbeides en serie tegninger spesifisert i prosjektdirektivet. Den ønskede effekten av dette prosjektet vil være å gi en objektiv framstilling av Autodesk Revit som kan gi Multiconsult en pekepinn på hvilket program de bør se nærmere på i valget av fremtidige 3D-modelleringsprogram. Og som i ytterste konsekvens kan gi lettere tilgjengelighet og utveksling av modeller for alle parter i ett byggeprosjekt i framtiden. Hensikten med et slikt hovedprosjekt er å få erfaring med virkelig ingeniørarbeid. Det vil si å ta tak i reelle oppgaver, en større prosjektprosess, tids- og økonomirammer. Et ønsket mål i denne perioden er å øke evnen til å jobbe i gruppe og med programmer i tilknytning til reelle prosjekter. Alt utført under veiledning fra skolen og referansepersoner i Multiconsult. 4

7 2. Korsgård Skole 2.1 Beskrivelse av skolen Korsgård skole er en barneskole plassert litt utenfor sentrum i Askim. Skolen består i dag av to fløyer hvorav den eldste er fra 1950-tallet. Denne fløyen består av kjeller, to etasjer pluss et loft. På 70-tallet ble denne bygningen utvidet med en én-etasjes tradisjonell klasseromsfløy (bygning A). Litt sør for denne bygningen er det plassert en frittstående aktivitetsfløy som i dag rommer gymnastikksal med garderober, SFO og ulike spesialrom (bygning B). Skolen sliter i dag med kapasitetsproblemer og siden det var uaktuelt å bruke kjellerarealer som undervisning og oppholdsrom, ble det besluttet å utvide både bygg A og bygg B. I tillegg til denne utvidelsen gikk man inn for å bygge et nybygg (bygg C) øst for dagens aktivitetsfløy. Det er dette bygget som i all hovedsak vil bli omtalt videre i rapporten. Korsgård skole vil etter ombygningen/utvidelsen være dimensjonert for 350 elever. Den vil også være tilrettelagt for nye pedagogiske prinsipper, med en stor grad av åpenhet og fleksibilitet. [1] Bygg A er foreslått utvidet i det nordvestre hjørnet. Etter utvidelsen er dette bygget tenkt brukt av klasse i tillegg til skolens administrasjon. Bygg B utvides mot sør. I denne nye delen er det tenkt å plassere musikkrom, rom for natur- og miljøfag og kunst- og håndverk. Bygg C, videre omtalt som nybygg, er utformet som en 1.etasjes, frittstående fløy med et brutto areal på 812 m 2, kun knyttet sammen med de øvrige byggene med en overdekket gangforbindelse. Klassetrinnene fra 5. til 7. vil få sine base- og fellesarealer midt i dette bygget. Ved hjelp av foldevegger vil undervisningsarealene være fleksible. Det er også planlagt et eget datarom og arbeidsplasser for lærerne i den nye bygningen. Tegningen under viser plasseringen av gammelt og nytt. Fig. 2.1 Plan på utbygging av Korsgård Skole 5

8 2.2 Statisk system nybygg I nybygget, tidligere kalt Bygg C, utføres det primære bæresystemet i konstruksjonsstål, søyler i RHS-profiler og bjelker i IPE- og HEA-profiler. Gulvet utføres som flytende gulv på grunn. Fundamenteringen utføres med søylefundamenter og stripefundamenter/såleblokker. Nybygget skal avstives mot de horisontale lastene (vind og skjevstillingslaster) ved hjelp av diagonale RHS-profiler og takskiven. Takskiven antas å være stiv og kan derfor sammen med gavl- og randdrager overføre den horisontale lasten ned i de vertikale RHS-profilene. Bygget er utført med ni stykk skråavstivninger med forskjellig stivhet. Dette gjør at systemet blir statisk ubestemt. I akse C3 vil avstivningen kun gå opp til bjelken som det nedre lett-taket ligger opplagret på. Søylene vil derfor ikke være avstivet med skrå RHS-profiler over dette punktet og vil virke som utkragede elementer. Ettersom denne høyden er liten, og det ikke er store vindkrefter på bygget, har vi ikke tatt hensyn til dette i beregningene av søylene. 2.3 Kontrollklasser NS 3490, pkt Pålitelighetsklasser Tillegg K gir pålitelighetsklasse 2 som er klassifisert som middels konsekvens ved sammenbrudd. Dette gir i følge tab. 3 krav til normal kontroll bestående av grunnleggende- og kollega-kontroll ved prosjektering. Normal kontroll er nærmere forklart i pkt Prosjekteringskontroll (3). Normal kontroll gjelder i følge tab. 5 også i utførelsesfasen. Normal utførelseskontroll gir i følge tab. 6 krav til basis- og intern systematisk kontroll. Dette er nærmere forklart i pkt Utførelseskontroll (1). Ellers er omfanget av kontrollene forklart nærmere i de respektive standardene for utførelse. 2.4 Materialdata Betong: B35 f ck f cck f cn f cd f tk f tn f td [N/mm 2 ] ,3 19,5 2,9 2 1,43 Stål: S355 f y f u E [N/mm 2 ] Limtre: GL36C f mk f t0k f t90k f c0k f c90k f vk E 0k E 0 [N/mm 2 ] 36 22,5 0,5 29 6,3 3,

9 2.5 Laster Egenlaster Type Benevning Karakteristisk last [kn/m 2 ] [kn/m] EL lettak g lt 0,50 EL bjelke g bj 0,37 EL søyle g s 0,21 EL gulv på grunn g gpg 2, NS , Nyttelaster Type Benevning Karakteristisk last [kn/m 2 ] NL skole (jevnt) p skole 3,00 [kn] NL skole (punkt) p skole 4, NS , Snølaster Data Sted: Askim Kommune Takvinkel: Akse C1 til C3, α 1-3 = 15 o Akse C3 til C4, α 3-4 = 18 o Resultat Snølast på tak, s = 2,4 kn/m 2. Snølast på tak med takoppbygg, s to =3,2 kn/m 2. Se vedlegg B.1.1 for utfyllende beregninger. Kontroll er utført i OS-PROG, se vedlegg B.1.2 og B.1.3. Ove Sletten sitt program tar ikke hensyn til snøfokking. Ut ifra de beregnede verdiene blir lasten forårsaket av snøfonna den dimensjonerende lasten som virker på taket NS3491-4, Vindlaster Data Sted: Askim Kommune Terrengkategori: 3 Type tak: Antar tilnærmet likt pulttak. Topografi: Flatt terreng uten noen nærliggende bygg som påvirker vinden. 7

10 Resultat Type Vindlast fra akse Karakteristisk vindlast (trykk) [kn/m 2 ] Vegg C1 0,49 Vegg CA 0,48 Tak C1-C3 0,52 Tak C3-C4 0,52 Se vedlegg B.2.1 for beregninger utført i Excel. Kontroll utført i OS-Prog, se B.2.2, B.2.3 og B.2.4. Takene ble prøvd ut som enkeltstående pulttak og samvirkende som et saltak. Verdiene ble tilnærmet like. Under vises de forskjellige sonene med angitt vindretning. Fig Vind mot langside Fig Vind mot kortside 8

11 2.6 Statiske beregninger Søylefundament Data Betongkvalitet: B35 Ekspkl.: XC2 (NS 3473, tab.9) Min. overd.: 45 mm (NS 3473, tab.15.b) Best.kl.: M60 (NS 3473, tab.11) Forutsetninger Siden dekket er fysisk atskilt fra konstruksjonen antas fundamentene kun å ta opp vertikale krefter fra søylene, men det er under beregning G-prog Fig Statisk system søylefundament Geoteknikk tatt hensyn til moment fra minste eksentrisitet. Forankring av lengdearmeringen i søylen og forankringsplaten til søylen vil ikke bli noe videre omtalt her. Lastberegning Brudd, B2 Brudd, C Belastning Karakteristisk last γ Dim. γ Dim. [m 2 /m] [kn] [kn] [kn] Snølast (α = 15) 2,40 40,88 98,11 1,50 147,17 1,30 127,55 Snølast (α = 18) 3,20 19,60 62,72 1,50 94,08 1,30 81,54 Vindlast 0,52 60,48 31,31 1,05 32,87 1,00 31,31 EL lett tak 0,50 60,48 30,24 1,20 36,29 1,00 30,24 EL bjelke 0,37 5,5 2,04 1,20 2,44 1,00 2,04 EL søyle 0,21 6,5 1,37 1,20 1,64 1,00 1,37 N g = 33,64 N g = 40,37 N g = 33,64 N s = 160,83 N s = 241,25 N s = 209,08 N v = 31,31 N v = 32,87 N v = 31,31 N γ = 225,8 N γ = 314,49 N γ = 274,03 Dimensjonering i bruddgrensetilstand Statisk nødvendig armering er beregnet i G-prog geoteknikk, se vedlegg B.3.2. bøylearmering i søylen og henvisninger til standard er å finne i vedlegg B.3.1. Resultat Armering Dim. Antall Senteravstand Overdekning [Ø] [stk] [mm] [mm] Strekkarm. lengderetn. UK Strekkarm. bredderetn. UK Hovedarmering i søyle Skjærarmering i søyle

12 Fig Søylefundament Gulv på grunn Data Betongkvalitet: B35 Eksponeringsklasse: XC3 (UK) (NS 3473, tab.9) Minimum overdekning: 35 mm (NS 3473, tab.15.b) Bestandighetsklasse: M60 (NS 3473, tab.11) Forutsetninger Det er ikke vanlig med noen dimensjonering av enkle gulv på grunn. I de fleste tilfeller blir slike gulv designet og utført basert på erfaringer. Vi brukte i dette tilfellet anbefalninger utarbeidet av norsk Betongforeninger og ønsker fra arkitekt om at dekke skal ha en tykkelse på mellom 100 og 120mm. Last Nyttelast skole, p skole = 3,0 [kn/m 2 ] Resultat - valg av dekke og fuger Dekke skal være 100mm tykt, med en minimumsarmering av typen K257(nett). Armeringsnettet bør understøttes av stive kamstål og overkant armering bør ligge innenfor øvre 1/3-del av tverrsnittet. Fuger bør opprettes mot vegg, søyler og oppstikkende fundament, samt at det bør opprettes noen kontraksjonsfuger. Fugene bør opprettes så kvadratisk så mulig og lengden bør ikke overstige to ganger bredden. Lengden bør heller ikke overstige 15m [3]. Av denne grunn passer det godt å legge fugene rundt hver base og formidling/ fellesarealet. For beregning av minimumsarmering, se vedlegg B.4.1. Snitt hentet fra Revit er visst på neste side. 10

13 2.6.3 Søyle Data Knekklengde: 6200 mm Materialkvalitet: S355 Taklengde: L 1-3 = mm L 3-4 = 6614 mm Takvinkel: α 1-3 = 15 o α 3-4 = 18 o Fig Gulv på grunn Forutsetninger Vi forutsetter at vindlasten som virker horisontalt inn på den øverste meteren av søylene er så liten at vi kan se bort i fra den. Vindlasten som virker på taket er den eneste som søylen dimensjoneres for. Lastberegning Fig Statisk system søyle Brudd, B2 Belastning Karakteristisk last γ Dim. [m 2 ] [m] [kn/m] [kn/m] Snølast (α = 15) 2,40 40,88 98,11 1,50 147,17 Snølast (α = 18) 3,20 19,60 62,72 1,50 94,08 Vindlast 0,52 60,48 31,45 1,05 33,02 EL Lett tak, langt 0,52 40,88 21,16 1,20 25,39 EL Lett tak, kort 0,53 19,60 10,30 1,20 12,37 EL Bjelke 0,37 5,50 2,04 1,20 2,44 q f = 314,47 Dimensjonering i bruddgrensetilstand Se vedlegg B.5.1 for beregninger utført i Excel. Kontroll utført i G-prog, se vedlegg B.5.2. Resultat Velger å bruke VF RHS 140x140x5,0. Disse søylene tar opp last fra taket og er plassert i akse C3. Tegningen under angir tverrsnittet med tilhørende mål. 11

14 2.6.4 Bjelke Data Lengde: 5600 mm Materialkvalitet: S355 Taklengde: L 3-4 = 6614mm Takvinkel: α 3-4 = 18 o Forutsetninger Vi antar at bjelkene som spenner i mellom søylene er tilnærmet fritt opplagt. Etter råd fra Ketil Klausen har vi valgt å sette nedbøyningskravet til L/200mm. Lastberegning Fig VF RHS 140x140x5,0 Fig Statisk system bjelke Brudd, B2 Bruksgrense Belastning Karakteristisk last γ Dim. γ Dim. [m bredde ] [kn/m] [kn/m] [kn/m] Snølast 2,40 3,4 8,16 1,5 12,24 1 8,16 Vindlast 0,52 3,4 1,77 1,1 1,86 1 1,77 EL lettak 0,52 3,4 1,76 1,2 2,11 1 1,76 EL bjelke 0,50 0,50 1,2 0,60 1 0,50 q f = 16,81 q f = 12,19 Dimensjonering i bruddgrensetilstand Se vedlegg B.6.1 for beregninger utført i Excel. Kontroll utført i G-prog, se vedlegg B.6.2. Dimensjonering i bruksgrensetilstand Vi valgte et nedbøyningskrav på L/200 som tilsvarer 28 mm. Den forventede maksimale nedbøyningen blir på 12,7 mm. Dette oppfyller da det satte kravet. For en utfyllende beregning, se vedlegg B

15 Resultat Velger å bruke IPE 270. Tegningen under angir tverrsnittet med tilhørende mål Vindavstivning Data Knekklengde: 6200 mm Materialkvalitet: S355 Fig IPE 270 [B.9] Forutsetninger Som tidligere nevnt skal vi kun regne på de typiske elementene. Dette fordi veileder og oppdragsgiver mente at det ikke er noe hensikt å regne på de Fig Statisk system vindavstivning repeterende konstruksjonene flere ganger. Har derfor regnet på èn skråavstivning i kortveggen. Vindavstivningen utføres i RHS-profiler som spenner diagonalt, og som tar opp både trykk- og strekkrefter. Taket forutsettes som stiv plate (lett-tak) og at taket sammen med gavlbjelker virker som et system tilsvarende en stor bjelke profil. Det vil si at randdrager virker som flens med vindlast på langvegg. Forutsetter videre at halve vindlasten på kortveggen går i fundamenter, andre halvdel går i takskiven. Deretter regnes vindavstivningen i langveggene som opplegg for takskiven. Lasten som virker inn på hver vindavstivning blir derfor skjærkraften beregnet på taksystemet. Forutsetter at randdragerne kan overføre disse kreftene. Regning foretas etter 1.ordens teori etter NS3472 pkt

16 Lastberegning Brudd, B2 Belastning Karakteristisk last γ Dim. [m bredde ] [kn/m] [kn/m] Vindlast 0,50 2,56 1,28 1,5 1,92 Dimensjonering i bruddgrensetilstand Se vedlegg B.7.1 for beregninger utført i Excel. q f = 1,92 Resultat Vi valgte en litt annen løsning enn de prosjekterende på Multiconsult. Forskjellen var ikke stor, og den gikk kun ut på vinkel og lengde av skråavstivning. De prosjekterende har kommet fram til at de trenger RHS 100x100x5,0, altså det samme som blir brukt i søyle i yttervegg. Dette er valgt både fordi de ønsker å unngå for mange ulike profiler og dimensjoner, og fordi at sidene i skråavstivningen vil treffe sidene på søylene. Dette er hensiktsmessig med tanke på overføring av krefter i knutepunktet (unngå hotspot ). Siden vi ikke utfører knutepunktsdetaljering har vi valgt å ikke se nærmere på dette. De prosjekterende ved Multiconsult har valgt å plassere vindavstivningen slik som visst under. Vi har derfor i modelleringen valgt å modellere det slik de har utarbeidet vindavstivningen, med tanke på dimensjon og plassering. Fig Plassering av skråavstivning Vi kom fram til at VFRHS 80x80x4,0 dekker det statisk nødvendige behovet. Tegningen under angir dette tverrsnittet med tilhørende mål. 14

17 2.7 Graveplan Fig VF RHS 80x80x4,0 I dette prosjektet var ikke hensikten å detaljprosjektere en graveplan, men å modellere en allerede utarbeidet graveplan i 3D. Oppdragsgiver ønsket i utgangspunktet at vi brukte deres tegning over hvordan det skulle graves og produsere vår egen modell i Revit Structure. I tilegg ble vi enige om noen detaljer rundt graveplan, som at det skulle graves grøfter med maksimalt 45 o fall og at det skulle legges ett 300mm komprimert gruslag med fiberduk under. 45 o er i de fleste tilfeller en for bratt graveskråning, men i dette prosjektet var det snakk om helt flatt terreng med maks en meters dybde på gravgrøften. I dette prosjektet har det av de prosjekterende blitt utarbeidet en enkel graveplan sett i plan. Denne planen er visst under. Fig Graveplan utført av Multiconsult 15

18 3. Autodesk Revit Structure Om Revit Structure 2008 Revit Structure er et program for bygginformasjonsmodellering (BIM) som integrerer fysiske og analytiske modeller i flere materialer og gir simultan strukturmodellering for mer nøyaktig dokumentasjon, analyse og konstruksjon. [4] I Revit Structure kombinerer man en fysisk modell med en redigerbar analysemodell. Den fysiske modellen bruker man til modellering, detaljering, utarbeiding av tegninger og koordinering. Analysemodellen kan eksporteres og brukes av tredjeparts analyse- og rammeprogrammer. Endringer som gjøres i forbindelse med analysen endres i den fysiske modellen og i alle dokumenter knyttet til denne. Hver visning i Revit, det være seg 2D, 3D, Fig Cover Autodesk Revit tegneark eller detaljer er en fremstilling av informasjon fra en felles underliggende database. Gjør du en endring ett sted, vil hele modellen og alle tilhørende tegninger, snitt og plan oppdatere seg automatisk. Dette er raskt, effektivt og eliminerer tilnærmet alle koordineringsfeil. I tilegg vil man i Revit slippe de repetive og manuelle tegneoppgavene som du må utføre i de mer tradisjonelle CAD-systemene. Snitt og fasader er bare ett tastetrykk unna. Og all nummerering skjer automatisk i henhold til tegnearkene. Revit tilbyr et bredt spekter av bygningselementer, som vegger, bjelkesystemer, bjelker, fagverk, prefabrikkert betong, armering og stålforbindelser. Alle objekter kan til en viss grad raskt endres til et hvert behov og kan lagres for seinere bruk. Detaljer kan skapes fra bunnen av i 2D-tegneverktøy eller ut i fra visninger i 3Dmodellen. I tilegg kan man importere tegneark som er i DWG-format og slippe å tegne detaljene på nytt. Tegneverktøyet beregnet på stål og betong inneholder sveisesymboler, ankerfester, kamstål, forsterkning av betongarealer for å forenkle detaljeringen av de klassiske detaljene. Revit har støtte for import, eksport og lenking til de mest brukte formatene som DWG, DXF, DGN, IFC og CIS/2. Dermed kan alle delene av bransjen, konsulenter, oppdragsgivere og leverandører, i teorien utveksle modellene. Og Revit tilbyr arbeidsdeling mellom flere brukere, Worksharing. Med dette får alle som jobber med prosjektet, byggingeniører, VVS-ingeniører, elektro-ingeniører og arkitekter, tilgang til den intelligente bygningsinformasjonsmodellen og kan lagre sitt arbeid på en sentral fil. Det er også tilgjengelig et varslingssystem som varsler de andre som jobber med prosjektet om endringer foretatt av den enkelte bruker. 16

19 Revit Structure er en del av Autodesk sitt programutvalg for BIM-verktøy, og er ment som et hjelpemiddel til ingeniører som designer og prosjekterer bygg. Kort oppsummert inneholder Revit Structure verktøy for å: Importere og eksportere filer med andre programmer som AutoCad og analyseprogrammer for å sikre at arbeidsflyten foregår effektivt. Produsere tegninger rett fra modelleringsgrunnlaget, uten å måtte tegne repetivt. Inneholder mengder med ferdig modellert materiale som bjelker, søyler, dekker og andre vanlige og uvanlige bygningselementer. Er også laget for sømløs overføring mellom de ulike Revit programmene MEP, som er for ingeniører innen mekanikk, elektronikk og rørteknikk, og Architecture som er for arkitekter. Organisere prosjekter på en ryddig og strukturert måte, bl.a. ved hjelp av et prosjektvindu med tilgang til alle tegninger, modeller og tidsplaner og lignende. Samarbeide med andre gjennom arbeidsdeling på den samme modellen tilpasset den enkelte bedrifts arbeidsflyt. 3.2 BIM BIM-systemer er arvtageren til de mer tradisjonelle tegningsprogrammene som AutoCad og lignende. BIM-systemer er med på å forenkle byggeprosessen fra arkitekt til ferdig bygg ved og blant annet parametrisere alle bygningselementer slik at endringer i et enkelt utsnitt overføres simultant til andre utsnitt og tegninger uten tidkrevende revisjonsarbeid. I tillegg kan BIM-systemet inneholde data om alle faser i byggeprosessen slik at prosessen kan ses i sin helhet før bygging i det hele tatt er satt i gang. I en BIM-modell vil alle objekter kunne tildeles egenskaper og ha relasjoner til andre elementer. Som et eksempel kan en vegg gis brannklasseegenskaper og ha relasjon til et tak. Tanken er at en BIM-modell skal kunne brukes gjennom et helt prosjekt slik at man slipper å bruke tid og ressurser på å modellere og revidere bygget i flere forskjellige programmer. En arkitekt skal kunne modellere opp bygget for deretter å sende modellen sin videre til en byggingeniør som legger inn egenskaper på elementene, dette kan være alt fra dimensjoner til brannklasser. Deretter kan modellen sendes videre til for eksempel en MEP-ingeniør som legger inn rør og ventilasjon i bygget. Ved bruk av denne metoden vil man til slutt sitte igjen med en modell som inneholder all informasjon om bygget. Denne prosessen kan også foregå slik at alle jobber på en modell samtidig. Da vil alle på prosjektet hele tiden være oppdatert med de siste endringene. 3.3 Forutsetninger Gruppen var enig ved prosjektets oppstart om å sette opp noen forutsetninger for Revit delen av prosjektet. Forutsetninger er nødvendig for å oppnå resultater, samt at det styrer framstillingen av synspunktene og resultatene i rapporten. Det er viktig å presisere at vi er en studentgruppe og ikke en profesjonell vurderingsgruppe, og at resultatet må bli vektlagt deretter. I tillegg er Revit Structure 17

20 et nytt program for alle parter, og av den grunn vil det gå tid til å lære å sette seg inn i programvaren. Etter samtale med veileder og oppdraggiver vil brukervennlighet være en rød tråd gjennom denne delen av prosjektet. Vi skal dessuten se på funksjonaliteten i programmet for seg selv, samt interaksjon mellom de ulike plattformene og da i hovedsak opp mot Tekla Structure 13.0 som gruppen har fått opplæring i ved skolen. Rapporten vil ikke skrives som en brukerveiledning, men vi kommer til å bruke eksempler fra modelleringen av nybygg til å belyse ulike sider og aspekter ved programmet. Det er også en forutsetning at vi ser kun på Revit Structure, som er i all hovedsak tilpasset for konstruktører. I tillegg legger vi til grunn at vi baserer oss på 2008 versjonen versjonen blir sluppet i slutten av april og vil kun bli brukt av oss i forbindelse med armering. Dette fordi vi har blitt fortalt av Cad-Q, Multiconsults leverandør av Autodesk sine programmer, at det i 2009 versjonen skal komme ferdige armeringsløsninger. Andre ting som er verdt å merke deg er at vi bruker de templates, familier og symboler som følger med programmet. Siden programvaren er engelsk og ikke alle faguttrykk enkelt lar seg oversette, vil det dukke opp noen engelske ord og utrykk i teksten. Disse vil etter beste evne blir oversatt og forklart med få ord i delen avsatt til ordforklaringer. 3.4 Brukergrensesnitt I dette avsnittet har gruppen sett på brukergrensesnittet i Revit Structure. Vi har i utgangspunktet sett på om programmet er intuitivt og lett å lære, den grafiske framleggingen for brukeren, filbehandling og templates. Selve modelleringen av de bygningstekniske elementene kommer vi ikke til å behandle her, ettersom det omhandles i de neste kapitlene. Fig Oppstartsbilde 18

21 Revit Structure har et multifunksjonellt brukergrensesnitt. Med projectbrowseren har brukeren full oversikt over modell, tegninger og familier. Brukeren kan også definere sine egne templates tilpasset sine forutsetninger og behov. Revit Structure lagrer modellene i en fil, men med muligheter for å linke til andre filer for å holde filstørrelsene nede. Revit Structure har dessuten muligheter for utveksling av filer til andre programmer, være seg analyseverktøy, andre modelleringsprogrammer eller Autodesk programkatalog via IFC-filformatet. Da gruppen først satte seg ned med programmet, hadde vi ingen form for erfaring med Revit fra før og derfor ingen formening om hvordan det visuelle var utformet. Programbildet ved oppstart, som er vist i figuren på siden foran, er ryddig og strukturert. Det grafiske snittet er brukertilpasset og Windows-basert ved å bruke knapper med symboler. Dette er med på å skape en intuitiv forståelse av funksjonene i programmet. Dessuten er mange av symbolene de samme som tidligere er brukt i Autodesk produkter. En viktig brikke som er med på å gi dette programmet et godt brukergrensesnitt er projectbrowseren, vist på bildet til venstre. Fig. 3.3 Projectbrowser Denne viser en oversikt over alle plan, fasader, snitt, analyser og 3D-visninger av modellen, samt alle tegninger, familier og tidsplaner i et oversiktlig mappesystem. Templaten som er standard ved oppstart inneholder oppsett for hvilke familier som er importert, innstillinger for draftingdetaljer og views. I vårt tilfelle var templaten en norsk standard fil, men denne var etter vår mening ikke tilpasset nok til at dette kunne bli brukt i et reelt prosjekt. Dette fordi den manglet flere elementfamilier som da må lastes inn manuelt, infoboks på tegninger og eventuelt en fornorsking av projectbrowseren. Etter all sannsynlighet vil dette bli tilpasset de ulike bedriftene med mulighet for support fra leverandøren av Revit Structure. En del norske materialprofiler ligger allerede inne i en familiedatabase spesielt for Norge og kan importeres til prosjektet. Revit Structure lagrer modellen i en fil og inneholder støtte for å komprimere filene enda mer. Men allikevel er det viktig og ikke ha flere objekter i modellen enn nødvendig. Ved store modeller og mange importerte familier, modeller og underlag fra Autocad krever programmet mye av maskinens kapasitet. Dette gjelder særlig for 19

Test av Autodesk Revit mot eksisterende 3D programmer i tilknytning til nybygg ved Korsgård Skole.

Test av Autodesk Revit mot eksisterende 3D programmer i tilknytning til nybygg ved Korsgård Skole. Prosjektnavn: Prosjekttittel: Autodesk Revit Test av Autodesk Revit mot eksisterende 3D programmer i tilknytning til nybygg ved Korsgård Skole. Planlagt startdato: 31.03.2008 Varighet: 02.06.2008 kl. 12:00

Detaljer

Bim for Byggeteknikk Design Analyse. Pål Eskerud Daglig Leder Focus Software AS

Bim for Byggeteknikk Design Analyse. Pål Eskerud Daglig Leder Focus Software AS Bim for Byggeteknikk Design Analyse Pål Eskerud Daglig Leder Focus Software AS Se denne videoen! Focus Software AS Norsk programvarehus Focus Anbud,Anbudsbeskrivelser, NS3420, Prosesskoden Focus Konstruksjon,Statiske

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD PROSJEKTRAPPORT. Prosjektkategori: Hovedprosjekt Fritt tilgjengelig X. Omfang i studiepoeng: 15. Fagområde: Hovedoppgave

HØGSKOLEN I ØSTFOLD PROSJEKTRAPPORT. Prosjektkategori: Hovedprosjekt Fritt tilgjengelig X. Omfang i studiepoeng: 15. Fagområde: Hovedoppgave HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: Tuneveien 20, 1710 Sarpsborg Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post: post-ir@hiof.no www.hiof.no PROSJEKTRAPPORT

Detaljer

MagiCAD i et BIM-prosjekt. Beskrivelse av prosessen med IFC import og eksport i et BIM-prosjekt ved bruk av MagiCAD.

MagiCAD i et BIM-prosjekt. Beskrivelse av prosessen med IFC import og eksport i et BIM-prosjekt ved bruk av MagiCAD. MagiCAD i et BIM-prosjekt Beskrivelse av prosessen med IFC import og eksport i et BIM-prosjekt ved bruk av MagiCAD. Innhold 1. Innledning... 3 2. Etablering av 3D-dwg fra IFC... 3 2.1. IFC-import... 4

Detaljer

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner

Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner NS-EN 1995 NS-EN 1990 NS-EN 338 NS-EN 1194 NS-EN 1991 Ved Ingvar Skarvang og Arnold Sagen 1 Beregningseksempel 1 -vi skal beregne sperrene på dette huset laster

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 800

Statiske Beregninger for BCC 800 Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme

Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Side 1 av 11 Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Introduksjon G-Prog Ramme er et beregningsprogram for plane (2-dimensjonale) ramme-strukturer. Beregningene har følgende fremgangsmåte: 1) Man angir

Detaljer

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 250

Statiske Beregninger for BCC 250 Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray

HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray HamboHus Technical Note Nr 10: Terreng HamboHus 5.4 Rev. 1, 8. september 2005 A. Cordray I HamboHus 5.4 er implementasjonen av terreng utvidet og forbedret. Det er lettere å lage terrengpunkter, og mye

Detaljer

Nye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2

Nye Molde sjukehus. NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2 Nye Molde sjukehus NOTAT Bærestruktur og avstivningssystem 1 INNLEDNING...2 2 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER...2 2.1 BESKRIVELSE AV BYGNINGEN...2 2.2 PÅLITELIGHETSKLASSE OG KONTROLLKLASSE...2 2.3 BESTANDIGHET

Detaljer

SolidPlant er perfekt for deg som jobber med design av rørsystemer og anlegg, og er kjent med SolidWorks.

SolidPlant er perfekt for deg som jobber med design av rørsystemer og anlegg, og er kjent med SolidWorks. SolidPlant, det eneste virkelig spesifikasjonsstyrte anleggsdesign programmet for SolidWorks. Ved å kombinere intuitive parametrisk styrte SolidWorks med en sofistikert database for å generere alle komponenter

Detaljer

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker 66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne

Detaljer

Energiberegning, hvordan uføre

Energiberegning, hvordan uføre Page 1 of 10 Energiberegning, hvordan uføre Å utføre energiberegning det gjeldende prosjektet. Dette blir generert via den 3 dimensjonelle modellen. Energiberegning blir generert via den 3 dimensjonale

Detaljer

Bacheloroppgave, Tilbygg Syljuåsen Kallerudlia 15 Gruppe 1. 21.05.2009: Ferdistiller rapporten og skriver ut.. FERDIG!!!

Bacheloroppgave, Tilbygg Syljuåsen Kallerudlia 15 Gruppe 1. 21.05.2009: Ferdistiller rapporten og skriver ut.. FERDIG!!! Bacheloroppgave, Tilbygg Syljuåsen Kallerudlia 15 Gruppe 1 21.05.2009: Ferdistiller rapporten og skriver ut.. FERDIG!!! 20.05.2009: Sitter og skriver rapport. Har begynt med konklusjon. Dimensjonerer detalj

Detaljer

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg

Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg I huset nedenfor skal du regne ut egenlast og snølast på Røa i Oslo 105 meter over havet. Regn med at takets helning er 35 o. Regn ut både B1 og B2. Huset

Detaljer

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING 6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988

Detaljer

Hvordan lage terreng i ArchiCAD (mesh tool):

Hvordan lage terreng i ArchiCAD (mesh tool): Hvordan lage terreng i ArchiCAD (mesh tool): Når man skal lage terreng i ArchiCAD må man først ha et kartgrunnlag å gå ut fra. Dette kan godt være en jpeg eller lignende, men det beste er en vektortegning.

Detaljer

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel

MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel INNHOLD BWC 50-40 Side av GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... 4 BETONG OG ARMERING I BALKONG... 4 DEKKETYKKELSER... 4 STÅLSØYLE FOR INNFESTING BWC... 4 BEREGNINGER... 5

Detaljer

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING

Detaljer

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller Pb 142 2391 Moelv www.limtre.no pr juni 2005 Forutsetninger for bjelkelags- og sperretabeller Tabellene bygger på følgende norske standarder og kvaliteter: NS 3470-1, 5.utg. 1999, Prosjektering av trekonstruksjoner

Detaljer

Tak. Kapittel 4 - Tak... 3

Tak. Kapittel 4 - Tak... 3 30.01.2012 Kapittel 4... 1 DDS-CAD Arkitekt innføring i versjon 7 Kapittel Innhold... Side Kapittel 4 -... 3 Loftsetasje... 3 Underlagstegning... 3... 4 Yttervegg... 6 Vindu i gavl... 9 Gulv i loftsetasjen...

Detaljer

Hva er en sammensatt konstruksjon?

Hva er en sammensatt konstruksjon? Kapittel 3 Hva er en sammensatt konstruksjon? 3.1 Grunnlag og prinsipp Utgangspunktet for å fremstille sammensatte konstruksjoner er at vi ønsker en konstruksjon som kan spenne fra A til B, og som samtidig

Detaljer

Åpen BIM i energisimuleringer

Åpen BIM i energisimuleringer Åpen BIM i energisimuleringer FoU-prosjekt Molde Tinghus Ivar Rognhaug Ørnes Erichsen & Horgen AS Litt om meg Utdannelse: Universitet: Godkjenninger: Firma/seksjon: Stilling: Sivilingeniør fra studieprogrammet

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5

Detaljer

NYTT: Mulig å søke i Resultatobjektfeltet i oppgavetypene Terrengoverflate, Strekk profil og Strekk vertikalt:

NYTT: Mulig å søke i Resultatobjektfeltet i oppgavetypene Terrengoverflate, Strekk profil og Strekk vertikalt: 2016/07/01 23:37 1/5 Versjon 19.2X.FP5 Versjon 19.2X.FP5 Oppdateringer i NovapointDCM Basis Generelt NYTT: Mulig å søke i Resultatobjektfeltet i oppgavetypene Terrengoverflate, Strekk profil og Strekk

Detaljer

Erfaringer fra Miljøgata i Sokna. Novapoint 19 DCM

Erfaringer fra Miljøgata i Sokna. Novapoint 19 DCM Erfaringer fra Miljøgata i Sokna Novapoint 19 DCM Forskjell mellom NP18 og NP19 Novapoint basis Fra og med NP19 består Novapoint Basis av to deler: programmet Novapoint Basis og menyen Basis i AutoCAD.

Detaljer

Erfaringsrapport. Innmåling og modellgenerering BIM. Prosjektinfo:

Erfaringsrapport. Innmåling og modellgenerering BIM. Prosjektinfo: Erfaringsrapport Innmåling og modellgenerering BIM Prosjektinfo: Prosjektnavn: Prosjekteier: Kort beskrivelse av prosjektet: BIM FOU -Åna fengsel Statsbygg FOU Erfaringsrapport etter arbeidet med innmåling

Detaljer

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg: -~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:

Detaljer

P.L. = 30 kn SI 550. Fundament for bærevegg se A46.30. Linjelast = 43 kn/m 936 1383 841 I400. Fuges på begge sider av fundament. P.L.

P.L. = 30 kn SI 550. Fundament for bærevegg se A46.30. Linjelast = 43 kn/m 936 1383 841 I400. Fuges på begge sider av fundament. P.L. 4686 3784 4522 5924 2824 4244 Toleransekrav for betongarbeider (NS3420 utg. 2008) Planhetstoleranse Type toleranse Lokal planhet (svanker og bulninger) Retningstoleranse Type toleranse Målelengde meter

Detaljer

Omfang i studiepoeng: 15 Fritt tilgjengelig etter: Fagområde: Hovedprosjekt Elkraft Tilgjengelig etter avtale x med samarbeidspartner

Omfang i studiepoeng: 15 Fritt tilgjengelig etter: Fagområde: Hovedprosjekt Elkraft Tilgjengelig etter avtale x med samarbeidspartner Avdeling for ingeniørfag PROSJEKTRAPPORT Prosjektkategori: Forprosjekt Omfang i studiepoeng: 15 Fritt tilgjengelig Fritt tilgjengelig etter: Fagområde: Hovedprosjekt Elkraft Tilgjengelig etter avtale x

Detaljer

Gjennomgang reeksport av IFC fra Revit og ArchiCAD.

Gjennomgang reeksport av IFC fra Revit og ArchiCAD. Gjennomgang reeksport av IFC fra Revit og ArchiCAD. Tilbakemelding fra Arkitektbedriftene Vi tar utgangspunkt i dette tilfeldig valgte objektet Wall 1.22 i 2. etasje, som vist i Solibri Model Checker:

Detaljer

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Håndbok 185 Eurokodeutgave Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.3 Betongkonstruksjoner Foredragsholder: Thomas Reed Thomas Reed Født i 1982 Utdannet sivilingeniør Begynte i Svv i 2007 Bruseksjonen

Detaljer

Manger kirke RAPPORT. Radøy sokneråd. Vurdering av forsterkningsløsning 615689-RIB-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Manger kirke RAPPORT. Radøy sokneråd. Vurdering av forsterkningsløsning 615689-RIB-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Manger kirke OPPDRAGSGIVER Radøy sokneråd EMNE DATO / REVISJON: 18. desember 2014 / 0 DOKUMENTKODE: 615689-RIB-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag

Detaljer

Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5

Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Det skal ikke tas hensyn til eventuelle skjærspenninger i oppgavene i øving 5 Oppgave 1 Figuren viser en 3,5m lang bom som benyttes for å løfte en gjenstand med tyngden 100kN. Gjenstanden henger i et blokkarrangement

Detaljer

BIM teknologi erfaringer ifm. Statoil prosjekt

BIM teknologi erfaringer ifm. Statoil prosjekt BIM teknologi erfaringer ifm. Statoil prosjekt arkitektkontoret a-lab arkitektkontoret a-lab eksempel prosjekter Portalbygget, Fornebu Barcode masterplan (i samarbeid med DARK arkitekter + MVRDV) Arktisk

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 26 Innstøpningsgods av ubrennbart materiale kan benyttes i steget, forutsatt at avstanden mellom innstøpningsgods og armeringen ikke er mindre enn krav til armeringsdybde. Innstøpningsgods og sveiseplater

Detaljer

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører BUBBLEDECK Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer Veileder for Rådgivende ingeniører 2009 Veileder for Rådgivende ingeniører Denne publikasjon er en uavhengig veileder for

Detaljer

Betongstøttevegger. Produktark og vedlegg

Betongstøttevegger. Produktark og vedlegg Produktark og vedlegg Støttevegger i betong VEDLEGG 1 Beregninger iht. Eurokode 1 for last på konst. Eurokode 2 for betong konstruksjoner. Standard løsning for intilfylling av bakre yttervegg med forsterkning

Detaljer

EndNote referansehåndteringsprogram. HiVe biblioteket

EndNote referansehåndteringsprogram. HiVe biblioteket EndNote referansehåndteringsprogram HiVe biblioteket Mappestruktur Mine dokumenter EndNote Bibliotek.enl Bibliotek.Data Styles APA 6th HiVe.ens 2 Om EndNote EndNote brukes til å holde orden på litteraturreferanser.

Detaljer

HUSFABRIKKEN SKANSKA AS

HUSFABRIKKEN SKANSKA AS HUSFABRIKKEN SKANSKA AS Husfabrikken er en avdeling i Skanska Norge AS som leverer elementer til alle typer bygg, fra boliger til institusjonsog næringsbygg. Våre kunder er foruten prosjekter i Skanska,

Detaljer

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler

Detaljer

Gjennomføringsmodeller Styring av store og tverrfaglige prosjekteringsoppdrag

Gjennomføringsmodeller Styring av store og tverrfaglige prosjekteringsoppdrag Den kloke tegning 23. oktober 2013 Gjennomføringsmodeller Styring av store og tverrfaglige prosjekteringsoppdrag Stine Bjønnstu Holthe Agenda 1. Erfaringer fra olje og gass 2. Gjennomføringsmodeller og

Detaljer

Naturbase innsynsløsning, http://innsyn.naturbase.no. Introduksjon til ny versjon, 29.01.2013

Naturbase innsynsløsning, http://innsyn.naturbase.no. Introduksjon til ny versjon, 29.01.2013 Naturbase innsynsløsning, http://innsyn.naturbase.no Introduksjon til ny versjon, 29.01.2013 Om ny versjon av Naturbase innsyn Utviklet av Direktoratet for naturforvaltning. Erstatter en løsning som har

Detaljer

Prosjektkategori: Forprosjektrapport Fritt tilgjengelig X Omfang i studiepoeng: 20 Fritt tilgjengelig etter:

Prosjektkategori: Forprosjektrapport Fritt tilgjengelig X Omfang i studiepoeng: 20 Fritt tilgjengelig etter: Avdeling for ingeniørfag PROSJEKTRAPPORT Prosjektkategori: Forprosjektrapport Fritt tilgjengelig X Omfang i studiepoeng: 20 Fritt tilgjengelig etter: Fagområde: Konstruksjonsteknikk Rapporttittel: Kvalitetssikring

Detaljer

Terminal 2 Gardermoen Lufthavn

Terminal 2 Gardermoen Lufthavn Terminal 2 Gardermoen Lufthavn Partnerfirmaer: DAK/BIM-ansvarlig Hele prosjektet: DAK/BIM-koordinatorer: Flyside / landside Terminalen Ingrid Alvsåker, Cowi Håkon Reksten, Norconsult Bjørnar Markussen,

Detaljer

Uansett hvilken håndbok du benytter vil fremgangsmåten være den samme. I denne veiledningen benytter vi personalhåndboken som eksempel.

Uansett hvilken håndbok du benytter vil fremgangsmåten være den samme. I denne veiledningen benytter vi personalhåndboken som eksempel. Velkommen som bruker av nettbaserte håndbøker fra Hovedorganisasjonen Virke. Våre nettbaserte håndbøker kan tilpasses din virksomhet. De er redigerbare, samtidig blir de automatisk oppdatert med nye lover

Detaljer

RF-fjernkontroll for South Mountain Technologies

RF-fjernkontroll for South Mountain Technologies RF-fjernkontroll for South Mountain Technologies RF i HØGSKOLEN I ØSTFOLD Ingeniørutdanningen Postboks 1192, Valaskjold Besøk: Tuneveien 20 1705 Sarpsborg Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post:

Detaljer

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI Forankring av antennemast Tore Valstad NGI 40 Antennemast på 3960 berggrunn 1400 1400 1400 2800 0 40 Antennemast på 3960 jordgrunn 1400 1400 1400 2800 0 BRUDD I KRAFTLINJEMAT BRUDD I KRAFTLINJEMAT FUNDAMENTERING

Detaljer

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109 A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 19 7.2 RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger.

Detaljer

BIM: Grundig forberedelse nøkkelen til å lykkes

BIM: Grundig forberedelse nøkkelen til å lykkes BIM: Grundig forberedelse nøkkelen til å lykkes PASSIONATE RELIABLE INNOVATIVE Kundeprofil Firma Bransje Land Cedervall Arkitekter Bygg Sverige Ansatte 70 Utfordring Innføring, implementering og opplæring

Detaljer

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene

Detaljer

Vedlegg 1 - Prosjektdirektiv

Vedlegg 1 - Prosjektdirektiv Vedlegg 1 - Prosjektdirektiv Prosjektnavn: Prosjekttittel: Samvirke hulldekker på stålbjelker Samvirke mellom hulldekker og stålbjelker i bruksgrensetilstand Planlagt startdato: 28.03.2011 Varighet: 50

Detaljer

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering INNHOLD BWC 55-740 Dato: 15.05.2012 Side 1 av 19 FORUTSETNINGER...2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERRØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST

Detaljer

HOVEDPROSJEKT. Modellene er importert til Robot for styrkeberegning og for å få en oversikt over IFC implementasjonen i programmet.

HOVEDPROSJEKT. Modellene er importert til Robot for styrkeberegning og for å få en oversikt over IFC implementasjonen i programmet. PROSJEKT NR. CNR-01 Bygglinjen TILGJENGELIGHET ÅPEN Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 35, Oslo HOVEDPROSJEKT HOVEDPROSJEKTETS TITTEL Overføring av analysemodell

Detaljer

Salmir!Berbic,!Kent0Runo!Larsen!og!Dag!Nyborg!

Salmir!Berbic,!Kent0Runo!Larsen!og!Dag!Nyborg! SalmirBerbic,Kent0RunoLarsenogDagNyborg KnutepunktsimuleringiMathcad. EtsamarbeidmedstålkonstruksjonsfirmaetMetacon,medhensiktå forenkleberegningeroguavhengigkontroll Bacheloroppgavevåren2013 HøgskoleniØstfold.Avdelingforingeniørfag

Detaljer

E K S Tverrfagleg eksamen / A

E K S Tverrfagleg eksamen / A LÆRINGSSENTERET E K S Tverrfagleg eksamen / A Tverrfaglig eksamen M E N VKI Tømrar/Tømrer BY7089 10. juni 2004 Studieretning for byggfag Oppgåva ligg føre på begge målformer, først nynorsk, deretter bokmål.

Detaljer

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering INNHOLD BWC 50 240 Dato: 07.06.12 sss Side 1 av 6 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 STÅL, BETONG OG

Detaljer

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Forutsetninger... 2 2.1 Bru

Detaljer

Økonomisk og miljøvennlig

Økonomisk og miljøvennlig din leverandør av hulldekker vi reduserer byggetiden Økonomisk og miljøvennlig Økonomisk og miljøvennlig Stor spennvidde variert bruksområde Hulldekkets maksimale spennvidde er ca. 17 meter og anvendes

Detaljer

Slå BRUKERVEILEDNING AMESTO BUSINESS SEARCH DATO: 26.03.14

Slå BRUKERVEILEDNING AMESTO BUSINESS SEARCH DATO: 26.03.14 Slå BRUKERVEILEDNING AMESTO BUSINESS SEARCH DATO: 26.03.14 INNHOLD GENERELT... 3 SØKE ETTER FIRMA... 4 Søkekriterier... 4 Søk... 6 SE PÅ SØKERESULTAT... 7 BEHANDLE SØKERESULTAT... 10 Oppdatere en bedrift

Detaljer

19.03.14 1. HBF Drammen 2014 Tips og triks 1. Innhold... Side. Tips og triks 1... 3

19.03.14 1. HBF Drammen 2014 Tips og triks 1. Innhold... Side. Tips og triks 1... 3 19.03.14 1 HBF Drammen 2014 Tips og triks 1 Innhold... Side Tips og triks 1... 3 Meny Fil i hovedknapperad... 3 Sikkerhetslagring... 3 Presentasjonsegenskap... 4 Detaljoppsett... 4 Lagoppsett... 5 Pennoppsett...

Detaljer

Manual Import/eksport

Manual Import/eksport Manual Import/eksport Import fra Excel Eksport til TSM Eksport til Excel Eksport til fil Rev. 14.9 Manual import/eksport Innhold Klargjøring av Excel filen for import til MicroBuild.... 3 Import i MicroBuild...

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post: post-ir@hiof.no www.hiof.no FORPROSJEKTRAPPORT

Detaljer

Brukerveiledning for ALUSAFE STILLAS kl. 5

Brukerveiledning for ALUSAFE STILLAS kl. 5 Brukerveiledning for ALUSAFE STILLAS kl. 5 Monteringsveiledning rev.3 06.2008 3. Forord 4. Komponentbeskrivelse 5. Materialbeskrivelse og merking INNHOLD 6. Generelle belastningsklasser 7. Klassifisering

Detaljer

Novapoint DCM landskap Nyheter

Novapoint DCM landskap Nyheter VELKOMMEN TL ROADSHOW 2015 Novapoint DCM landskap Nyheter Landskapsarkitekt Cecilie Kinstad Agenda Terrengforming i Quadrimodellen Massebergening av terreng Eksport av terreng til IFC og Land XML Produktbiblioteket

Detaljer

EFFEKTIV ANVENDELSE AV DEN

EFFEKTIV ANVENDELSE AV DEN ARTRA BIM-VERKTØY EFFEKTIV ANVENDELSE AV DEN DIGITALE 3D-MODELLEN I PRODUKSJONS- OG DRIFTSFASEN ArtrA Rombasert BIM Aktiv bruk av BIM på byggeplass og i driftsfasen BIM har nå blitt en selvfølgelig arbeidsmetode

Detaljer

Beskrivelse av elektronisk utveksling av anbudsgrunnlag for programanbud

Beskrivelse av elektronisk utveksling av anbudsgrunnlag for programanbud Beskrivelse av elektronisk utveksling av anbudsgrunnlag for programanbud Konsulent entreprenører grossist Beskrivelsen er delt inn i følgende punkter: I. Kort beskrivelse av dataprogrammene som benyttes

Detaljer

Redigering. Kapittel 17 - Redigering... 3

Redigering. Kapittel 17 - Redigering... 3 21.10.2009 Kapittel 17... 1 Kapittel Innhold... Side Kapittel 17 -... 3 Bodvegg... 3 Gulv... 6 Dør... 7 Skyvedør... 9 Søyle... 10 Frittdefinert tak... 13 Kvist i 2. etasje... 19 Vindu i kvist... 21 Koblingstak

Detaljer

ISY G-prog Linker 9.4 - Endringsliste

ISY G-prog Linker 9.4 - Endringsliste ISY G-prog Linker 9.4 - Endringsliste Ny Excel Eksport Nytt valg som står default på. Eksporterer da direkte inn i excel fremfor å gå via.txt fil. Brukeren må ha Windows Excel installert på sin maskin.

Detaljer

Komme i gang. Kapittel 1 - Komme i gang... 3

Komme i gang. Kapittel 1 - Komme i gang... 3 30.01.2012 Kapittel 1... 1 DDS-CAD Arkitekt innføring i versjon 7 Komme i gang Kapittel Innhold... Side Kapittel 1 - Komme i gang... 3 Velkommen... 3 Er DDS-CAD Arkitekt installert?... 4 Operativmiljøet

Detaljer

Geometra. Brukermanual. Telefon: 64831920

Geometra. Brukermanual. Telefon: 64831920 Geometra Brukermanual Telefon: 64831920 Innhold GENERELT...3 Hva er Geometra?...3 Om PDF tegninger...3 KOM I GANG!...5 Start programvaren og logg inn...5 Grunnleggende funksjoner:...6 Lag et prosjekt,

Detaljer

IFC eksport av takvolumer

IFC eksport av takvolumer 08.03.09 Kapittel 1... 1 Kapittel Innhold... Side Kapittel 1 - Opptegning takflater... 3 Takdefinisjoner... 3 Hovedtak: 3 Yttertak: 4 Innertak: 5 Mengdekoder... 6 Bruk av AY og HP 34... 7 Hovedtak: 7 Kvisttak,

Detaljer

Ytelsesbeskrivelse for BIM-prosjekt

Ytelsesbeskrivelse for BIM-prosjekt Ytelsesbeskrivelse for BIM-prosjekt Versjon 1.0 EBA 2013-10-23 Innhold 1 Oversikt...3 1.1 Avgrensning...3 2 Beskrivelse av bruksområder...3 2.1 Tegningsproduksjon...3 2.2 3D-koordinering og Kollisjonskontroll...3

Detaljer

Hurtigguide. Joint Collaboration AS Drammensveien 173-177 0277 Oslo Tlf. 22 50 45 50 Fax. 22 50 35 00 www.joint.no firmapost@joint.

Hurtigguide. Joint Collaboration AS Drammensveien 173-177 0277 Oslo Tlf. 22 50 45 50 Fax. 22 50 35 00 www.joint.no firmapost@joint. Hurtigguide Joint Collaboration AS Drammensveien 173-177 0277 Oslo Tlf. 22 50 45 50 Fax. 22 50 35 00 www.joint.no firmapost@joint.no Org. nr. 983443117 NO INNHOLD 1 Hvorfor er det ulik farge og utseende

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon. (BIM for landskap)

PROSJEKTBESKRIVELSE. Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon. (BIM for landskap) PROSJEKTBESKRIVELSE Hovedprosjekt Standardisering av digitalisert landskapsinformasjon (BIM for landskap) Innhold Bakgrunn... 2 Hovedoppgave... 2 Omfang og krav til leveranse... 4 Fremdrift... 4 Økonomi...

Detaljer

Rapportmodulen i Extensor 05

Rapportmodulen i Extensor 05 Rapportmodulen i Extensor 05 [Oppdatert 13.6.2012 av Daniel Gjestvang] Extensor 05 inneholder egen rapporteringsmodul som muliggjør at virksomheten kan lage sine egne rapporter ut fra alle registrerte

Detaljer

A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA

A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 103 I tabell A 2.1 er vist en oversikt over betongelementer til tak og dekker. I tillegg finnes på markedet betongelementer med lett tilslag som har modulbredde 0 mm og

Detaljer

Web-oppdatering av DDS-CAD Arkitekt + Konstruksjon 10.09

Web-oppdatering av DDS-CAD Arkitekt + Konstruksjon 10.09 Web-oppdatering av DDS-CAD Arkitekt + Konstruksjon 10.09 Fikset Brukere av 64 bit operativsystem har meldt om problemer med verdier i forhåndsinnstillinger og manuell målsetting (JavaScript filer). Dette

Detaljer

Armering i BIM ved T2 prosjektet

Armering i BIM ved T2 prosjektet BIM for byggeiere Armering i BIM ved T2 prosjektet Innlegg ved: Bjørnar Markussen, BIM koordinator Aas Jakobsen AS / T2U1 / Credits: T2 / Nordic Office of Architecture Sentralbygg vest Pir nord Pirrot

Detaljer

Korridor boreplan. Boreplan til DPS900 fra BC-HCE

Korridor boreplan. Boreplan til DPS900 fra BC-HCE DPS900 leser vcl boreplaner, samt LandXML design og IREDES boreplaner. Her viser vi deg hvordan du kan lage og eksportere en boreplan fra BC- HCE. BC-HCE genererer vektorer for alle borehull, det gir fleksibilitet

Detaljer

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Norsk Ståldag 2006 Øystein Løset Morten Rotheim, Contiga AS 1 Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Jordskjelv generelt Presentasjon av prosjektet: Realistisk dimensjonering

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post: post-ir@hiof.no www.hiof.no PROSJEKTRAPPORT

Detaljer

~ høgskolen i oslo. sa 210 B Dato: 6. desember -04 Antall oppgaver 7 3BK. Emne: Emnekode: Faglig veileder: Hanmg/Rolfsen/Nilsen.

~ høgskolen i oslo. sa 210 B Dato: 6. desember -04 Antall oppgaver 7 3BK. Emne: Emnekode: Faglig veileder: Hanmg/Rolfsen/Nilsen. I DIMENSJONERING I -~ ~ høgskolen i oslo Emne: Il ~Gruppe(r) 3BK Eksamensoppgaven Antall sider (inkl. består av: forsiden): _L Tillatte hjelpemidler Alle skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar Emnekode:

Detaljer

AUTOCAD 2008. Artikkelserie. Tabeller

AUTOCAD 2008. Artikkelserie. Tabeller Odd-Sverre Kolstad AUTOCAD 2008 Artikkelserie Tabeller Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 Omslag Marianne Thrap Redaktør: Rune Kjelvik Formgiver: Rune Kjelvik 1. opplag ISBN 978-82-05-37108-8 Alle henvendelser

Detaljer

ISY Akkord. Brukerdokumentasjon. Versjon 1.4

ISY Akkord. Brukerdokumentasjon. Versjon 1.4 ISY Akkord Brukerdokumentasjon Versjon 1.4 Side 2 ISY Akkord Installere programmet Installasjon av ISY Akkord Generelt ISY Akkord lastes ned og installeres direkte fra følgene lenke: www.isy.no ISY Akkord

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: Tuneveien 20, 1710 Sarpsborg

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: Tuneveien 20, 1710 Sarpsborg HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: Tuneveien 20, 1710 Sarpsborg Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post: post-ir@hiof.no www.hiof.no PROSJEKTRAPPORT

Detaljer

STAVANGER KOMMUNE BMU,

STAVANGER KOMMUNE BMU, STAVANGER KOMMUNE BMU, Stavanger eiendom KVERNEVIK SVØMMEHALL Nybygg ANBUD 2.07 Stålbassenget, renne rundt og startblokker Januar 2013 00 Generelt Teknisk beskrivelse. Denne beskrivelsen er basert på NS3420

Detaljer

Terminal 2 Gardermoen Lufthavn

Terminal 2 Gardermoen Lufthavn Terminal 2 Gardermoen Lufthavn Partnerfirmaer: DAK/BIM-ansvarlig Hele prosjektet: DAK/BIM-koordinatorer: Flyside / landside Terminalen Ingrid Alvsåker, Cowi Håkon Reksten, Norconsult Bjørnar Markussen,

Detaljer

HamboHus 6.4.7 Rev. 1, 3. mail 2010 A. Cordray. Dette skrivet beskriver hvordan man kan gå fram for å lage situasjonskart i HamboHus.

HamboHus 6.4.7 Rev. 1, 3. mail 2010 A. Cordray. Dette skrivet beskriver hvordan man kan gå fram for å lage situasjonskart i HamboHus. HamboHus Technical Note Nr 13: Situasjonskart HamboHus 6.4.7 Rev. 1, 3. mail 21 A. Cordray Dette skrivet beskriver hvordan man kan gå fram for å lage situasjonskart i HamboHus. Hent kart fra kommunen Situasjonskart

Detaljer

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens FiReCo AS Dimensjonerings-diagram for BEET vegg Lastberegninger basert på NBI tester. Jørn Lilleborge Testdokument 1998 FiReCo AS 714-N-1 Side: 2 av 17 Innhold 1. DIMENSJONERINGSDIAGRAM FOR BEET VEGG...

Detaljer

Bruk av åpen_bim på byggeplassen (og hvordan etablere den) buildingsmart Norge 2013-04-25

Bruk av åpen_bim på byggeplassen (og hvordan etablere den) buildingsmart Norge 2013-04-25 Bruk av åpen_bim på byggeplassen (og hvordan etablere den) buildingsmart Norge 2013-04-25 Kjell Ivar Bakkmoen Fagansvarlig BIM Nytt østfoldsykehus Spesialrådgiver BIM støtte - Helse Sør-Øst bsn Konferanse

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

Prosjekt: Ekeberg skole - Flerbrukshall Side 19-1

Prosjekt: Ekeberg skole - Flerbrukshall Side 19-1 Prosjekt: Ekeberg skole - Flerbrukshall Side 19-1 19. METALLARBEIDER Kapittelet omfatter følgende: - Hjørnebeslag - Rekkverk - Tak over inngangsparti - Trappenese i utvendig amfi Spesifikasjon PRISGRUNNLAG

Detaljer

En sammenhengende hytte / flere hytter. Prosesshefte. / 003/ Modeller og skissering

En sammenhengende hytte / flere hytter. Prosesshefte. / 003/ Modeller og skissering En sammenhengende hytte / flere hytter Prosesshefte / 003/ Modeller og skissering Vandring Form Tilnærming til tomt Romforløp Utforsking av valgt form Hvor store kan formene være? Overgang mellom inne

Detaljer

opp en snor eller ved å spraye med fargespray på bakken.

opp en snor eller ved å spraye med fargespray på bakken. 1. Mål opp og marker omtrentlig størrelse og plassering på terrassen ved å spenne opp en snor eller ved å spraye med fargespray på bakken. 2. Markér terrassens høyde på husets fasade med en krittsnor 3.

Detaljer

Presentasjon. Datakortets modul 6 avgrenser ferdigheter i praktisk bruk av presentasjonsverktøy. Stadig flere ser mulighetene som ligger i

Presentasjon. Datakortets modul 6 avgrenser ferdigheter i praktisk bruk av presentasjonsverktøy. Stadig flere ser mulighetene som ligger i 92 Datakortets modul 6 avgrenser ferdigheter i praktisk bruk av presentasjonsverktøy. Stadig flere ser mulighetene som ligger i Presentasjon presentasjonsverktøyet PowerPoint når det gjelder presentasjon

Detaljer