Til deg som vurderer å gjøre familien til en fosterfamilie!

Transkript

1 Til deg som vurderer å gjøre familien til en fosterfamilie! Dette heftet kalles en livsbok. Det er PRIDE-programmets arbeidsbok. PRIDE-ledernes oppgave er å gi deg god informasjon om hva det vil si å være fosterfamilie. Informasjonen skal være av et slikt omfang at du opplever at du kan finne ut om du og familien din passer til å være fosterfamilie, og om dere mener å ha et familieliv som gir plass for et fosterbarn. Livsboka er utformet slik at du skal bli inspirert til å tenke gjennom ulike aktuelle problem - stillinger. Den er også ment å gi PRIDE-lederne nok informasjon om deg og familien din til at vi kan finne ut om vi kan anbefale dere å bli fosterfamilie. Til hver samling er det et knippe spørsmål som skal besvares. Vi håper at du kan bruke dine egne livserfaringer til å få en god forståelse av temaene i PRIDE-opplæringen. Livsboka skal fylles ut av alle som gjennomfører PRIDE-programmet. Det er flere grunner til det: 1) Du skal gi en del informasjon om deg selv og hverdagslivet ditt gjennom å svare på spørsmålene som følger hver samling. Dette fordi både du og vi skal ha bedre grunnlag for å vurdere om det er plass og ressurser til fosterbarn hos dere. 2) Gjennom å svare på spørsmålene, blir du nødt til å tenke over ulike temaer som det er viktig å ha et bevisst forhold til dersom du skal ta på deg oppgaven som fosterfamilie. 3) Arbeidet med livsboka skal fungere på samme måte som lekser fungerer for skoleelever, dvs. at du får repetert og arbeidet deg gjennom stoffet etter undervisningen. Livsboka er en viktig del av utredningsprosessen. Vi håper derfor at du tar deg god tid til å tenke gjennom spørsmålene og svare så utfyllende du får til. Opplever du spørsmålene uklare eller vanskelige å svare på, ta kontakt med PRIDE-lederne. Det er viktig at du besvarer spørsmålene ærlig. Livsboka vil innholde mange personlige opplysninger om deg og livet ditt. En del av opplysningene blir overført til en sluttrapport som formidles til de ansatte i de kommunale barnevern - tjenestene og fosterhjemskonsulentene når de skal velge fosterhjem til et barn. Fosterfamiliene blir ikke underrettet om dette. Hvilke opplysninger som skal stå i sluttrapporten blir avgjort etter drøftinger mellom deg og PRIDE-lederne. Dersom det er opplysninger lederne mener er viktige å ha med, men som du ikke ønsker skal stå i rapporten, kan dette være grunnlaget for en drøfting om familien skal anbefales som fosterfamilie. Det er i utgangspunktet bare lederne for PRIDEopplæringen som får lese Livsbøkene. Etter opplæringen får du Livsboka tilbake hvis du ønsker det, eller vi makulerer den. Du starter med å fylle ut egeninformasjonen som kommer etter innholdsfortegnelsen! Merk! Det holder at familien fyller ut en egeninformasjon. Dere må derfor samarbeide om å fylle ut denne. PRIDE-opplæringens ledere 1

2 Innholdsfortegnelse Til deg som vurderer å gjøre familien til en fosterfamilie! 1 Familiens egeninformasjon 3 Første samling 12 Introduksjon til PRIDE Andre samling 19 Å arbeide i gruppe Tredje samling 23 Å møte barns behov for trygghet Fjerde samling 33 Å håndtere tap Femte samling 37 Å hjelpe barn til å holde kontakt med egen familie Sjette samling 42 Å gi god omsorg Syvende samling 47 Å gi barn mulighet til å knytte varige bånd 2

3 Navn: Familiens egeninformasjon Egeninformasjonen vil være et vedlegg til PRIDE-rapporten som sendes barneverntjenesten i kommunen når det skal velges fosterhjem til et barn. Familieopplysninger Navn Fødselsdato E-post Mobiltlf. Telefon arbeid Navn Fødselsdato E-post Mobiltlf. Telefon arbeid Adresse Bostedskommune Telefon privat Boform Gifte Partnerskap Samboende Enslig Møttes når Bodd sammen siden Ekteskap/partnerskap inngått 3

4 Barn Navn Fødselsdato Bor med hvem Omfang av kontakt og samvær med barn du ikke bor sammen med Vurderer du å få (flere) egne barn (informér om prøve rør, adopsjon)? Nevn tidligere ekteskapsog samboerforhold (antall og varighet) Ja Nei Barnets alder, hjemstedskommune og tidsrom for plassering: Har dere, eller har dere hatt fosterbarn, eller har dere vært besøksforeldre? Beskriv evnt. annen erfaring med barn som ikke er deres egne 4

5 Egen oppvekst Hvor har du vokst opp? Hvem har du vokst opp sammen med? Navn Navn Om barna i familien Hva er dagaktiviteten for hvert av barna? (barnehage/skole, etc.) Hva er fritidsaktivtetene til hvert av barna? Barnas helse Beskrivelse av hvert av barnas helse, psykisk og fysisk, og eventuelle funksjonshemninger 5

6 Bolig og bomiljø Boligtype Boligens størrelse og innhold Eget rom til et barn til? Avstand til og navn på barnehager, skoler og fritidsaktiviteter Husdyr i/ved hjemmet Andre personer i husstanden 6

7 Utdanning og arbeid Navn Utdanning Arbeidserfaring Arbeidsplass nå Stilling Stillingsstørrelse Arbeidstid Navn Utdanning Arbeidserfaring Arbeidsplass nå Stilling Stillingsstørrelse Arbeidstid 7

8 Familiens økonomi Inntekt 1 brutto pr. år Inntekt 2 brutto pr. år Samlet formue og gjeld Hvordan vurderer du/dere familiens økonomiske situasjon? Familiens bil(er)? Helseopplysninger Navn Fysisk helse Psykisk helse Hva slags medisiner bruker du? Beskriv omfang og forbruk av alkohol, tobakk og andre rusmidler. Beskriv holdninger til alkohol, tobakk, hasj og andre narkotiske stoffer. 8

9 Helseopplysninger, forts. Navn Fysisk helse Psykisk helse Hva slags medisiner bruker du? Beskriv omfang og forbruk av alkohol, tobakk og andre rusmidler. Beskriv holdninger til alkohol, tobakk, hasj og andre narkotiske stoffer. 9

10 Livssyn Familiens tilhørighet til trossamfunn, livssyn og praktisering av livssynet i dagliglivet. Fritid Beskriv hver av de voksne i familien sine interesser og aktiviteter. 10

11 Familie, venner og nettverk Beskriv hvem dere treffer av familie og venner i hverdagslivet, hvor disse bor og hva slags aktiviteter dere har sammen med dem. Hvorfor ønsker du/dere å ta imot fosterbarn? Sted Dato Underskrift Underskrift Referanser Oppgi navn og telefonnummer til personer som kan kontaktes for informasjon om deg og din familie. 11

12 Første samling Introduksjon til PRIDE Navn: Den første samlingen skal ha gitt deg en innføring i arbeidsformen i PRIDE-programmet. Du har fått kjennskap til de fem viktigste typer ferdigheter som fosterforeldre må ha når de skal ta vare på andres barn (Se PRIDE-boka, side 21 23). Fosterforeldre må kunne: Oppdra og gi god omsorg Støtte barns utvikling og håndtere forstyrrelser i utviklingen Støtte forholdet mellom barn og familiene deres Gi barn muligheter til å etablere trygge, varige bånd Samarbeide Det er bare fire av disse ferdighetene som var direkte kommentert i den første samlingen. Den tredje, som handler om arbeidet med å støtte forholdet mellom barna og familiene deres, blir det sagt mer om i andre og femte samling. Hva disse ferdighetene innebærer i praksis, skal du lære i løpet av PRIDE-programmet. Utfyllingen av livsboka skal bidra til at du får et klarere bilde av hvordan du kan bruke ferdig - hetene til å takle utfordringene i praktisk hverdag. Spørsmålene til den første samlingen handler først og fremst om tankene dine om å være familie og fosterfamilie, og om hva du forbinder med omsorg. Dersom du ikke har barn selv, prøv å svare på spørsmålene ut fra den erfaringen du har gjennom kontakt med barn. Spørsmålene må ses i sammenheng med egeninformasjonen du allerede har fylt ut. 12

13 Om familielivet ditt 1. Hvordan traff du partneren din? 2. Hva er det viktigste som binder deg og partneren din sammen nå? 3. Hvilke egenskaper setter du mest pris på hos partneren din? 4. Hvilke egenskaper tror du at partneren din setter mest pris på hos deg? 5. Prøv å beskrive atmosfæren i hverdagen i hjemmet ditt. 6. Fortell kort om hver av barna dine (navn, alder, lynne, sterke sider, vansker). 7. Hva er det beste med å leve i en familie? 13

14 8. Hva er de største utfordringene med å leve i en familie? 9. Hva fører til konflikter i familien din? 10. Hvordan løser dere konflikter i familien? 11. Hvordan løser dere uenigheter og konflikter i parforholdet? 12. Beskriv en vanlig hverdag hjemme hos dere (fra den første står opp til den siste legger seg). Ta med fordeling av oppgaver. 13. Beskriv kontakten du/dere har med andre i hverdagslivet (generelt, dette skal utdypes mer konkret senere). 14

15 14. Beskriv regler som er spesielt viktige i familielivet deres. 15. Hvordan omtales seksualitet i deres familie? 16. Beskriv hvilke holdninger til seksualitet du forsøker, eller kunne tenke deg, å gi barna i familien? 17. Beskriv hvordan dere forholder dere til nakenhet og ivaretakelse av personlig hygiene i deres familie (er dere for eksempel flere på badet samtidig?). 18 I hvilke situasjoner/sammenhenger brukes rusmidler (inkludert alkohol og røyk) i familien deres (jfr. opplysningene i egeninformasjonen)? 19. Hvilke holdninger angående rusmidler formidler du, eller ønsker du å formidle til barna? 15

16 Om å bli fosterfamilie 1. Hva fikk deg til å vurdere om du og familien din kan være fosterfamilie? 2. Hva tror du at du og familien din kan gi et fosterbarn? 3. Hva tror du at oppgaven som fosterforelder kan gi deg? 4. Hva slags innstilling tror du de andre medlemmene av familien din har til å bli foster - familie? Skriv litt om hver enkelt av familiemedlemmene (Er du enslig, skriv litt om hva du tror nære familiemedlemmer du omgås synes om at du vurderer å bli fosterforelder). 5. Dersom du selv har bodd i fosterhjem eller hos andre enn dine foreldre i løpet av oppveksten, fortell om hvorfor du gjorde det og hvordan du opplevde det. 16

17 6. Dersom du kjenner noen som bor i eller har bodd i fosterhjem, fortell om deres erfaringer slik du har oppfattet det. 7. Hva mener du at du trenger å lære for å gi god omsorg til et fosterbarn? 8. Hvordan tror du hverdagslivet blir forandret dersom det flytter inn et fosterbarn hos deg/dere? Om omsorg for barn 1. Hvis du er mor eller far, hva liker du best ved å være det? 2. Hvis du er mor eller far, hva synes du er mest utfordrende ved det? 3. Hvilke aldersgrupper (barn i alderen 0 20 år) liker du best å omgås og hvorfor? 17

18 4. Dersom du har erfaring med å ivareta andres barn, beskriv omstendighetene rundt dette. Hvorfor, hvordan, hvor lenge? 5. Hva mener du er det viktigste voksne kan bidra med i omsorgen for barn? Generelt om innholdet i første samling: Hva slags tanker har du om å være fosterfamilie nå etter første samling? Dette kapitlet leveres til PRIDE-lederne som avtalt. 18

19 Andre samling Å arbeide i gruppe Navn: En av ferdighetene det legges vekt på i PRIDE-programmet er å kunne samarbeide. Når en kommunal barneverntjeneste har valgt fosterfamilie til et barn, lages det flere avtaler som skal gi rammer for barnets opphold i fosterfamilien. Som oftest er det barneverntjenesten som er oppdragsgiver. Fosterhjemsavtalen beskriver fosterfamilien og barneverntjenestens plikter og rettigheter. Denne regulerer også det tette samarbeidet fosterfamilien og barneverntjenesten må ha for sammen å kunne skape en god hverdag for fosterbarnet. Selv om barnet ikke kan bo sammen med familien sin, skal det ha kontakt med den. Samværsavtalen regulerer denne kontakten. Fosterfamilien har en viktig oppgave i å samarbeide med barnet og familien om å få til positiv kontakt. Alle foreldre forventes å skulle samarbeide med barnas barnehager, skoler og eventuelt organisasjoner som tilbyr fritidsaktiviteter. Mange fosterbarn trenger at deres foresatte gjør en ekstra innsats i dette samarbeidet. Ofte har fosterbarna behov for hjelp fra andre hjelpeinstanser. Det kan for eksempel være ønskelig med tett samarbeid med helsevesenet. Fosterfamilier må kunne beherske å samarbeide med de instansene som kan sikre at barnet får best mulig hjelp på alle områder. I dette kapitlet skal du besvare spørsmål som har tilknytning til temaet samarbeid. 19

20 Erfaring fra samarbeid i utdanning og arbeidsliv Se på oversikten over skolegang/utdanning og oversikten over arbeidsforhold som du lagde i egeninformasjonen. 1. Fortell hvordan du samarbeidet med andre på skolen; både i timene og i friminuttene, med voksne og med barn. 2. Gi eksempler på hvordan du har samarbeidet med andre på arbeidsplasser du har hatt. 3. Fortell om situasjoner på skolen, eller i arbeidslivet, der du syntes det var vanskelig å samarbeide med andre. 4. Hva gjorde du i disse situasjonene? 5. Hvordan framstår du for andre i slike situasjoner, tror du? 20

21 Om samarbeid i andre sammenhenger Dersom du ikke har partner eller barn, fortell om erfaringer du har generelt, eller tanker du har om temaet. 1. Fortell hvordan du samarbeider med partneren din i omsorgen for barna. 2. Fortell om erfaringer fra samarbeid om barn i andre/tidligere forhold. 3. Beskriv hvordan du samarbeider med partneren din om praktiske gjøremål hjemme. 4. Fortell hvordan dere samarbeider om familiens økonomi. 5. Fortell om situasjoner der du opplever godt samarbeid med barna. 6. På hvilke områder i familielivet kan det oppstå problemer i samarbeidet? 7. Hvordan løser dere samarbeidsproblemer hjemme? 21

22 8. Når du møter noen du synes det er vanskelig å samarbeide med, hva gjøre du da? 9. Lag en oversikt over samarbeidspartnere du regner med å få dersom du blir fosterforelder. 10 Hvordan forestiller du deg at det blir når du skal samarbeide med barneverntjenesten eller andre samarbeidspartnere som har andre meninger om hvordan du skal gi god omsorg til et fosterbarn? 11. Hvordan tror du at det blir for deg å ha møter med samarbeidspartnere hjemme hos deg? 12. Hvis samarbeidet om et fosterbarn blir vanskelig, hva kan du bidra med for å forbedre situasjonen? Generelt om innholdet i andre samling Hva slags tanker har du om å være fosterfamilie, nå etter andre samling? Dette kapitlet leveres til PRIDE-lederne som avtalt. 22

23 Tredje samling Navn: Å møte barns behov for trygghet Denne samlingen har hatt fokus på å gi dere opplæring i å håndtere to viktige ferdigheter som fosterforeldre må beherske, nemlig å kunne gi god omsorg og møte barns utviklingsbehov og håndtere utviklingsforstyrrelser. Opplevelse av trygghet anses å være viktig for barns muligheter til å få en positiv utvikling. Barn reagerer selvfølgelig forskjellig på oppvekstvilkår som tilbys dem. Det er likevel ganske vanlig at en utrygg livssituasjon påvirker barns utvikling. Flesteparten av barna som må flytte til fosterhjem, har hatt så mange negative opplevelser i livene sine at de er blitt utrygge. Dette kan også ha ført til at barna får en annen utvikling/atferd enn hva vi vanligvis forventer av barn i gitte aldre. I tillegg vet vi at flyttingen til et fosterhjem i seg selv kan skape stor utrygghet. En viktig del av fosterfamiliens oppgaver er å hjelpe fosterbarnet til å oppleve trygghet og skape grunnlag for en positiv utvikling. I PRIDE-programmet er det valgt å dele barns utvikling inn i fem områder (Se PRIDE-boka, side 48): 1) Fysisk og motorisk utvikling 2) Kognitiv eller intellektuell utvikling 3) Følelsesmessig utvikling 4) Sosial utvikling 5) Moralsk utvikling I 1950-årene utviklet den engelske utviklingspsykologen John Bowlby det vi i dag kaller tilknytningsteoriene. Disse går blant annet ut på at barns utvikling er avhengig av den tilknytningen de har til andre mennesker. Dersom barns henvendelser til, eller atferd overfor andre møtes på en god måte, vil barnet etterhvert få en opplevelse av tilknytning til den andre. Hvis denne tilknytningen er positiv, vil barnet også oppleve trygghet. Et trygt barn, med positive erfaringer med andre, vil kunne utvikle seg godt innenfor alle de fem områdene over. (Se PRIDE-boka, side 45 46). For at du som mulig fosterforelder skal få et bedre grunnlag for å være bevisst viktigheten av å gi fosterbarnet trygghet og mulighet for tilknytning til deg og din familie, skal du i dette kapitlet få spørsmål som blant annet dreier seg om dine egne erfaringer med disse temaene. 23

24 Om eget familiesystem For at du skal få et konkret «bilde» av dine egne familiebånd og tilknytning, kan du tegne et såkalt «genogram». Genogrammet er en «familietegning» som viser hvem den enkelte opplever at hører til sin familie. Ved bruk av symboler kan du lage en «bildeoversikt» over familien din. Et slikt bilde kan kanskje også gi deg noen tanker om hva slags base familien din har vært, eller er, for deg. Dersom et genogram blir fylt ut for barn som flytter inn i et fosterhjem, kan fosterfamilien og barneverntjenesten få oversikt over barnets familie og hvem som har betydning for barnet. GENOGRAM Følgende symbol kan brukes: Kvinne Mann Hvis et familiemedlem er død, markeres dette med et kors inne i rundingen eller firkanten. Ekteskap, partnerskap, samboerskap eller kjæresteforhold markeres med en heltrukken, vannrett linje. (Hvis du har lyst til å få et bilde av hvor det er positive, negative eller mer likegyldige forbindelser mellom personene, kan du lage forskjellige typer streker: Ved positive forhold lages streken tykk. Et likegyldig forhold markeres med vanlig tynn strek, og ved negative forhold kan streken lages brutt --) 24

25 Her er et eksempel på et genogram for en familie: Hvis bare en del av familien bor under samme tak, kan dette markeres som ovenfor. Når du skal lage et genogram, begynn med hovedpersonen (deg selv). Deretter tegner du foreldrene dine, og eventuelt besteforeldrene dersom det er aktuelt. Deretter tegnes søsken og søskens familier, og til sist tegner du partner og barna. Skriv navn og status (mor, far, datter, etc.) i boksene. Dette skal stemme med opplysningene du har gitt i egeninformasjonen. Dersom du synes dette er vanskelig, ta et stort ark og tegn en familieoversikt slik du selv finner det forståelig. Deretter skriver du litt om forholdet ditt til hver enkelt av familiemedlemmene. Tegn genogrammet ditt på neste side. 25

26 Ditt genogram: 26

27 Opplysninger fra genogrammet eller «familiekartet» ditt 1. Hvordan tenker du at familieforholdene dine har hatt betydning for utvikling din? 2. Fortell hvem i dette genogrammet eller familiekartet du er knyttet til i dag? 3. Hvilke mennesker i genogrammet tror du vil komme til forsøke å etablere kontakt eller bånd til fosterbarn som eventuelt skal bo hos dere? Om egen utvikling 1. Hvem hadde ansvaret for å stimulere din fysiske og motoriske utvikling da du var barn? Hva ble gjort? 2. Hvem hadde ansvaret for å stimulere din intellektuelle utvikling da du var barn? Hva ble gjort? 3. Hvem hadde ansvaret for å fremme din sosiale utvikling da du var barn? Hva ble gjort? 27

28 4. Hva er grunnlaget for oppfatningene du har om hva som er rett og galt, tror du? 5. Beskriv hva du gjør i dagliglivet overfor egne barn for å fremme deres utvikling på de fire utviklingsområdene som er beskrevet i spørsmålene ovenfor. (Dersom du ikke har barn: Om du hadde hatt omsorgsansvar for barn, beskriv hva du ville lagt vekt på i dagliglivet for å fremme deres utvikling.) Om forhold som kan føre til utviklingsforstyrrelser og tilknytningsvansker Dersom barn ikke erfarer trygg tilknytning til voksne, kan det oppstå ulike forstyrrelser i utviklingen deres. Grunnene til at barn opplever utrygghet og manglende tilknytning er kanskje først og fremst: Vanskelig samspill mellom foreldre og barn, foreldres psykiske vansker eller rusproblemer, foreldrenes manglende kunnskap om barns behov; vanskjøtsel og forsømmelse, psykisk mishandling, fysisk mishandling og seksuelle overgrep. Men det kan også være grunner til utviklingsforstyrrelser som ikke skyldes dårlig omsorg: Genetiske (medfødte) faktorer, forhold som har oppstått under svangerskap, fødsel eller ulykker. (Se PRIDE-boka, side 48 50). De neste spørsmålene handler om hva slags erfaringer eller kunnskaper du så langt har med utviklingsfortyrrelser, og hvordan du eventuelt vil møte uventet atferd hos barn. 1. Beskriv forhold i din egen barndom som du mener har, eller kunne ha, skapt problemer for utviklingen din. 28

29 2. Fortell om barn eller voksne du kjenner som du mener har en eller annen form for utviklingsforstyrrelse. Hva tror du det skyldes? 3. Hvordan kan du eventuelt bruke erfaringene du forteller om i spørsmål 1 og 2 dersom du blir fosterforelder? Noen ganger vil utviklingsforstyrrelser føre til atferd hos barn som kan virke både uforståelig og provoserende. 4. Kommenter hvordan du som fostermor/fosterfar ville opplevd atferden som er beskrevet nedenfor. A) Du står på kjøkkenet og lager middag til familien, den er snart ferdig. Familien er i hus og dere samles hver dag for å spise sammen. Fosterbarnet ditt på 14 år sitter på rommet og hører på musikk. Du hører det smeller i døren og at noen går ut. Du ser at skoene til fosterbarnet er borte, og han er ikke på rommet sitt. Dette er ikke første gangen han forlater huset uten å gi beskjed Hva tror du oppførselen skyldes? Hva slags følelser kan denne situasjonen frambringe hos deg? Hva har du lyst til å gjøre? 29

30 B) Du har gledet deg til fosterbarnets 10 års bursdag og tror han kommer til å bli kjempe - glad fordi du har kjøpt den radiostyrte bilen han har ønsket seg lenge. Når han åpner gaven ser han snurt ut og sier «Er det alt?» Hva tror du oppførselen skyldes? Hva slags følelser kan denne situasjonen frambringe hos deg? Hva har du lyst til å gjøre? C) Dere skal på kino med fosterbarnet på 7 år og deres egen datter som er 10 år. Dere ser fram til å gjøre noe kjekt sammen, og begge barna har lenge ønsket å se denne filmen. Alt ser ut til å være som vanlig fram til dere skal gå. Fosterbarnet somler og vil ikke følge den vanlige regelen dere har om å rydde opp lekene hun har brukt før hun kler på seg. Når du går inn på rommet og sier hun må rydde, farer hun mot deg og spytter deg i ansiktet. Hva tror du oppførselen skyldes? Hva slags følelser kan denne situasjonen frambringe hos deg? Hva har du lyst til å gjøre? 30

31 D) Lise på 4 år faller ned fra husken. Hun hadde stor fart og du ser at dette må ha gjort vondt. Du springer til for å hjelpe og trøste. Lise gråter ikke, hun reiser seg opp og sier: «Gå vekk dumming!» Hva tror du oppførselen skyldes? Hva slags følelser kan denne situasjonen frambringe hos deg? Hva har du lyst til å gjøre? E) André på 8 år spør om du tror på Gud. Han spør også familiens datter på 13 år, og de andre som sitter rundt bordet. Ingen i familien tror på Gud, men mor sier at hun tror litt. André sier at alle som ikke tror på Gud skal brenne i helvete, for det har mamma og pappa sagt. Han peker på alle som sitter rundt bordet og sier: «Du skal brenne i helvete, du skal brenne i helvete, du skal brenne i helvete, du skal» Etter å ha tatt hele runden, spør han om han skal synge en sang. Han synger «Deilig er jorden» med klar stemme. Hva tror du oppførselen skyldes? Hva slags følelser kan denne situasjonen frambringe hos deg? Hva har du lyst til å gjøre? 31

32 Generelt om innholdet i tredje samling Hva slags tanker har du om å være fosterfamilie, nå etter tredje samling? Dette kapitlet leveres til PRIDE-lederne som avtalt 32

33 Navn: Fjerde samling Å håndtere tap Også den fjerde samlingen handler om å forberede mulige fosterforeldre til å mestre ferdig heten å kunne støtte barns utvikling og håndtere forstyrrelser i utviklingen. Vi snakket blant annet om hvordan sviktende omsorg og gjentatte alvorlige negative hendelser kan føre til utviklingsforstyrrelser hos barn. Barn som flytter i fosterhjem har ofte hatt vesentlige traumatiske hendelser i livene sine. Vi har nå hatt fokus på hvordan barn kan oppleve dramatiske hendelser eller tap, som det kalles i PRIDE-programmet, og hvordan dette kan innvirke på atferden deres. Det er viktig å møte atferd knyttet til tap og sorg på en god måte, slik at barnas problemer ikke blir ytterligere forsterket. Mange personer som vil bli fosterforeldre har opplevd situasjoner som har skapt sterke følelsesmessige reaksjoner i dem. Gjennom å tenke over hvordan du, for eksempel, har opplevd sterke hendelser, kan du få større forståelse for ulike reaksjoner hos fosterbarn. Måten du har håndtert tap eller andre sterke opplevelser på, kan ha betydning for hvordan du kan hjelpe andre med å håndtere sine. Tenk på egne opplevelser når du besvarer de neste spørsmålene. Dersom du ikke har egne barn, bruk de erfaringene du har med andres barn! 33

34 Følelser knyttet til å være fornøyd og glad 1. Hva gjorde deg fornøyd og glad som barn? 2. Hva gjør deg fornøyd og glad nå? 3 Hvordan viser du det til omgivelsene? 4 Beskriv hvordan hvert av barna dine viser glede (barn du kjenner godt). Følelser knyttet til uro, engstelse og tristhet 1 Hva gjorde deg urolig, engstelig eller trist som barn? 2. Hva gjør deg urolig, engstelig eller trist nå? 34

35 3 Hvordan merker andre det? 4. Beskriv hvordan hvert av barna dine (barn du kjenner godt) viser uro, engstelse eller tristhet. Følelser knyttet til sinne 1 Hva fikk deg til å bli sint som barn? 2 Hva gjør deg sint nå (tenk først og fremst i familiesammenheng)? 3 Hvordan merker andre det? 4. Beskriv hvordan hvert av barna dine (barn du kjenner godt) viser sinne. 35

36 Tapskart Det kan være lurt å lage en oversikt over dramatiske/vanskelige hendelser i fosterbarns liv før, eller rett etter, at de har flyttet inn i det nye fosterhjemmet sitt. Oversikten kan hjelpe fosterforeldrene til å forstå barnets væremåte. En slik oversikt kan kalles et tapskart. Både for å trene på å lage en slik oversikt, og for å kunne få et bilde av dine egne belastninger i livet, skal du nå fylle ut en oversikt over dine tap eller hendelser som vært vanskelige for deg. Gjennom dette vil du kanskje huske opplevelser som kan gi deg innsikt i hvordan barn kan kjenne på vanskelige situasjoner. Tapskartet ditt Alder ved hendelsen Hva skjedde? Hvordan reagerte du? Hvilken hjelp fikk du? Generelt om innholdet i fjerde samling Hva slags tanker har du om å være fosterfamilie nå etter fjerde samling? Dette kapitlet leveres til PRIDE-lederne som avtalt. 36

37 Femte samling Navn: Å hjelpe barn til å holde kontakt med egen familie Den femte samlingen skal forberede mulige fosterfamilier til å støtte forholdet mellom barn og familiene deres. Familiens betydning i forhold til å bygge opp et barns positive selvfølelse, identitet og kulturelle tilhørighet hadde fokus i denne samlingen. Når barn eller voksne kjenner egen familiehistorie, styrker dette identiteten og tilhørighetsopplevelsen, noe som også er viktig for menneskers opplevelse av trygghet. En norsk sosiolog, Amy Holtan, fant gjennom forskning på begynnelsen av 2000-tallet ut at barn som får vokse opp i fosterhjem hos slekt eller nettverk, både får færre atferdsproblemer og psykiske problemer enn barn i ordinære fosterhjem. Samtidig opplever de større grad av stabilitet i forsterhjemsoppholdene sine. Ikke alle fosterbarn kan vokse opp hos slektninger eller kjent nettverk. Dersom barn må flytte til noen som er helt fremmede for dem, er det ekstra viktig at fosterforeldrene kan hjelpe dem med å opprettholde og eventuelt utvikle forholdet til mennesker de var knyttet til før flyttingen. En av de viktigste oppgavene til fosterfamilier er derfor å godta at barnet fortsatt er en del av sin familie. Fosterfamilien må samarbeide med barnet om å ta vare på kontakten med denne familien. Da du fylte ut genogrammet eller lagde en familieoversikt, skulle du tenke over hva slags bånd du har eller har hatt til de enkelte personene i familiesystemet ditt. Barn har også alltid sterkere tilknytning til noen personer i familien sin enn til andre. Det er viktig at både barneverntjenesten og fosterfamilien vet dette, for det kan være svært viktig at barnet får opprettholde god kontakt nettopp med denne eller disse personene. Opplevelsen av tap, sorg eller brudd som vi snakket om i forrige samling, kan bli mindre om en hjelper barnet med denne kontakten. For at du skal få en klarere forståelse av hvor viktig bånd er for mennesker, skal du nå bruke ditt eget liv som utgangspunkt for å lage et nettverkskart. 37

38 Nettverkskart Et nettverkskart skal vise en persons (eller en families) forhold til og kontakt med andre mennesker og til organisert samfunnsliv. Nettverkskartet kan også gi et bilde av hvem som fungerer støttende og hvilke forhold/kontakter som eventuelt er belastende. Ulike personers nettverkskart kan flettes sammen for å gi et bilde av hvordan hverdagslivet blir om disse flytter sammen. Når du og familien din skal vurdere om dere kan være fosterfamilie, er det lurt å studere eget nettverkskart. Er det plass til et fosterbarn og dets nettverk inn i ditt hverdagsliv? Kartet kan altså brukes til å vurdere hvordan et fosterbarn kan virke inn på hverdagslivet i familien, og hvilke forandringer i systemet barnet kan tenkes å medføre. På neste side skal du tegne et nettverkskart med deg selv som utgangspunkt. Det finnes mange typer nettverkskart. I PRIDE-boka har du ett eksempel. Nedenfor finner du et annet. Kjente fra arbeidsliv eller utdanning Offentlige personer Familie Venner/naboer I dette nettverkskartet skal du skrive ditt eget navn i midten. Deretter plasserer du de som står deg nærmest inn mot sentrum av figuren. De som står deg fjernere, plasseres ut over mot ytterkanten av sirkelen. (Du kan trekke en strek mellom dem som kjenner hverandre. Tegn inn bare de aller viktigste hvismange kjenner hverandre. Ikke lag noen forbindelseslinjer til deg selv, for alle kjenner deg. Du kan lage symboler, f.eks. kan firkant symbolisere mann og sirkel kan symbolisere kvinne. De du liker veldig godt setter du et pluss foran, mens relasjoner som svinger, kan du sette +/- foran. Personer som du er i konflikt med, kan du sette et minus foran. Har du dyr i nettverket, kan du lage et eget tegn for dem.) 38

39 Viktige faktorer i livsituasjonen din Et nettverkskart beskriver situasjonen slik du oppfatter den her og nå. Vanligvis skjer det stadige forandringer i folk liv. Det kan være gode perioder og mindre gode perioder. Du skal nå svare på noen spørsmål om hvordan du opplever livssituasjonen din. 1. Hvilke forandringer i livssituasjonen regner du med kommende år? (Ta med begivenheter som flytting, ny jobb eller utdanning, nye familiemedlemmer, forverring/forbedring ved sykdom, mulige familiebrudd ) 39

40 2. Fortell hvordan du vurderer livssituasjonen din når fokuset er kontakt med, eller forhold til, familie og nettverk? 3. Fortell om forhold i nettverket ditt som du opplever som positive. 4. Hvem i nettverket ditt vil du absolutt ikke miste kontakten med? 5. Beskriv forhold i nettverket ditt som du kan oppleve som en belastning eller en utfordring. 6. Hvordan forholder du deg til dette? Endringer i livssituasjonen med fosterbarn 1. Beskriv hvordan du forestiller deg at hverdagen i familien din blir når du skal ta hensyn til et eventuelt fosterbarns bånd til egen familie? 2. Hvordan vil du hjelpe et eventuelt fosterbarn til å holde kontakt med dem i barnets nettverk som er viktig for det? 40

41 Brev til mor/far (eller annen viktig person for barnet) En av oppgavene til fosterfamilien kan være å etablere kontakt med en viktig person i barnets nettverk. Nedenfor er det gitt plass til at du kan øve deg på å skrive brev til en i fosterbarnets familie som du har oppfattet er viktig for han eller henne. Fortell om deg selv og din egen familie, og si litt om hvordan du vil støtte barnet på ulike områder. Generelt om innholdet i femte samling Hva slags tanker har du om å være fosterfamilie, nå etter femte samling? Dette kapitlet leveres til PRIDE-lederne som avtalt. 41

42 Sjette samling Å gi god omsorg Navn: Denne samlingen har hatt fokus på hovedoppgaven til fosterforeldre, nemlig å gi fosterbarn god omsorg. Den ferdigheten det legges størst vekt på i PRIDE-programmet at fosterforeldre skal mestre, er at de skal kunne gi god omsorg. Vi har i tidligere samlinger referert til forskning på barn og barns utvikling som viser at det er svært viktig for barn å vokse opp i trygghet. Trygghet hjemme gir barnet muligheter for en positiv nysgjerrighet til omverdenen og tillit til at det kan mestre ulike utfordringer i hverdagen. Fosterfamilien må derfor finne ut hvordan den kan være en «trygg base» for barnet som kommer flyttende. Gillian Schofield og Mary Beek, som begge er forskere ved University of East Anglia i England, har gjennomført omfattende forskning på hvordan fosterfamilier kan hjelpe fosterbarn til en positiv utvikling. Med utgangspunkt i det de har funnet ut, har de lagd en modell som kan være et hjelpemiddel for fosterfamiliene i dagliglivet. Denne modellen, som kalles omsorgsstjerna, viser fem områder som fosterfamiliene må ha god kunnskap om når de skal samhandle med og ta hånd om fosterbarnet i dagliglivet. Omsorgsstjerna 42

43 Skal fosterforeldre klare å skape en «trygg base» for fosterbarnet sitt, er omsorgsområdene i omsorgsstjerna et godt hjelpemiddel. Fosterforeldre bør kunne: Være tilgjengelige Svare på henvendelser eller atferd som er riktige ut fra barnets behov (gi sensitive gjensvar) Godta barnet Gi omsorg som er preget av samarbeid med barnet (gi samarbeidsinnstilt omsorg) Prøve å integrere barnet i familien (knytte bånd, eller fremme medlemskap i familien) Mange forskere i ulike kulturer har forsøkt å lage oversikter over hva som kjennetegner god omsorg. Dette kan variere noe fra samfunnsform til samfunnsform. To amerikanske forskere; Bradley og Corwyn, har forsøkt å finne fram til noen foreldreferdigheter som synes viktige uavhengig av kultur. Ut fra deres forskning bør foreldre generelt gi en omsorg som fører til at barn blir sosialt integrert i fellesskap har sosial støtte blir stimulert lever i struktur (hverdag preget av forutsigbarhet og rytme) har tilsyn og lever under kontroll opplever trygghet, noe som inkluderer beskyttelse mot farer og opplevelse av vern Vanlig god omsorg sikrer gjerne at de fleste barn lever med støtte som beskrevet ovenfor. Men som vi var inne på, spesielt i tredje samling, har mange fosterbarn hatt opplevelser som gjør at de trenger en mer bevisst og målrettet omsorg enn barn flest. Når du kanskje skal ta i mot fosterbarn, er det viktig at du tenker over hvordan du selv ønsker å gi omsorg og hvordan du har gitt omsorg til andre fram til nå. Ideene dine, eller praksisen din, kan være preget av den omsorgen du selv fikk i barndommen. For at du skal kunne tenke over hvordan omsorg eller oppdragelse kan virke, skal du i det neste avsnittet svare på noen spørsmål om den omsorgen du selv fikk. 43

44 Omsorg og oppdragelse du fikk i barndommen din 1. Hvem ga deg omsorg i oppveksten? 2. Hva tenker du nå er den viktigste lærdommen du har fått med deg fra omsorgen du fikk? 3. Hvordan er selvfølelsen din i dag (eller din «indre arbeidsmodell»)? 4. Hvordan har oppdragelsen/omsorgen du fikk påvirket selvfølelsen din, tror du? 5 Fortell om det var voksne som var tilgjengelig for deg i barneårene og om hvordan du opplevde dette? 6 Hvordan formidlet du dine ønsker og behov til de voksne i barndommen din? 7. Beskriv hendelser i barndommen din som enten har ført til at du opplever tilhørighet til barndomsfamilien din, eller at du ikke gjør det. 44

45 Erfaringer/tanker du som forelder eller voksen har vedrørende å gi barn omsorg 1. Hvordan kan du som voksen hjelpe barn til å bli integrert i et felleskap? 2. Har du konkrete eksempler på at du har hjulpet barn til å få venner eller bli akseptert i fellesskap? 3. Hvordan kan du som voksen stimulere barn til en positiv utvikling på ulike områder? Nevn konkrete eksempler. 4. Hvordan kan du som voksen beskytte barn mot farer? 5 Hvordan kan du som voksen sørge for at barn opplever stabilitet og forutsigbarhet i hverdagslivet? Å støtte barns utvikling og håndtere forstyrrelser i utviklingen Fosterbarn har, som tidligere nevnt, ofte levd i familiesituasjoner der de ikke har fått sine behov for trygghet og omsorg dekket. Tilknytningen til andre personer (som altså er viktig for god utvikling) kan derfor være usikker og utrygg. Utrygg tilknytning kan føre til at barn tidlig utvikler et selvbilde, eller som Bowlby kaller det, en indre arbeidsmodell, som tilsier at de er alene og lite verdt, og at andre personer ikke er til å stole på. Barn som kommer i fosterhjem trenger fosterforeldre som forstår dette, og som kan sette barns ofte uforståelig atferd i sammenheng med negativt selvbilde, liten tillit til andre og forsinket 45

46 eller skjev utvikling. Det er også viktig at fosterforeldrene kan møte barnet på en hensiktsmessig måte, jfr. bena i omsorgsstjerna. Nedenfor er det et skjema som du kan fylle ut for prøve å få tak i hva dette kan dreie seg om i praksis. Tanker omkring begrepet «trygg base». Egne ferdigheter som omsorgsgiver. Viktige omsorgsområder. Fosterforeldre bør: Beskriv hva du legger i dette begrepet: Hva kan du gjøre for å få til dette i praksis: Være tilgjengelige Gi sensitive gjensvar Godta barnet Gi samarbeidsinnstilt omsorg Fremme medlemsskap i familier Generelt om innholdet i samling seks Hva slags tanker har du om å være fosterfamilie, nå etter sjette samling? Dette kapitlet leveres til PRIDE-lederne som avtalt. 46

47 Navn: Syvende samling Å gi barn mulighet til å knytte varige bånd Å si ja til å bli fosterfamilie kan innebære å si ja til å gå inn i et livslangt engasjement i andres barn. Det kan også innebære å følge et barn et stykke på veien i livet, og deretter aktivt medvirke til en gjenforening mellom barnet og dets foreldre. Hvis barnet flytter hjem igjen, kan du kanskje fortsatt være en støtte for barnet og familien. En av ferdighetene som fosterforeldre må beherske, er at de skal gi barn muligheter til å etablere trygge, varige bånd. Fosterfamilien må altså jobbe med å få barnet til å føle tilhørighet til sin nye familie. Dette er også et av elementene i omsorgsstjerna; fosterfamilier bør ha fokus på å prøve å integrere barnet i familien (knytte bånd eller fremme medlemskap i familien). Når du skal arbeide med å hjelpe et fosterbarn til å knytte bånd til familien din, kan det være nyttig å tenke på hvordan det kan være å forlate hjemmet en så langt har vokst opp i. Dette oppleves selvfølgelig forskjellig. Det er ulike grunner til at en flytter, og opplevelsen kan være preget av alt fra glede til sorg, eller kanskje begge deler. Du skal nå svare på noen spørsmål som handler om hvordan det var for deg første gang du flyttet hjemmefra. 47

48 Å flytte hjemmefra Tenk tilbake på det tidspunktet du selv flyttet hjemmefra for første gang: 1. Hvor gammel var du da du flyttet hjemmefra? 2. Hvorfor flyttet du hjemmefra, og hvor flyttet du? 3. Hvordan opplevde du flyttingen? 4. Når du ser tilbake på dette i dag, hva tenker du om flyttingen nå? 5. Hvordan reagerte resten av familien da du flyttet? 6. Hvordan opplevde du deres reaksjoner? 7. Hva var den største utfordringen for deg etter at du hadde flyttet? 48

49 Å få barn til å føle tilhørighet Dersom dere skulle bli en fosterfamilie, er det viktig å tenke over hvordan fosterbarnet opplever dere. Gjennom egeninformasjonen og svarene på spørsmålene i denne livsboka har du gitt en del beskrivelser av deg selv og familien din. Du skal nå svare på noen spørsmål som utdyper dette. 1. Hvordan omgås dere i familien? a) Beskriv ordbruk/stemmebruk/lydnivå. b) Beskriv fysisk væremåte (rolig/aktiv, pratsom/stille, mye/lite fysisk nærhet, klemming/kjærtegn, bryting/«slåssing», etc.). c) Fortell hvem bestemmer hva hjemme. 2. Beskriv deg selv slik du tror andre ser deg, og slik du selv mener du er. 3. Beskriv situasjoner i dagliglivet du liker. 4. Beskriv situasjoner i dagliglivet du misliker. 49

50 Barnas innstilling til å få fostersøsken Alle medlemmene i en familie, og kanskje spesielt barna, blir berørt når familien utvides med et fosterbarn. Det er derfor viktig at ungene i familien får mulighet til å tenke over hva det vil bety for dem å få en fosterbror eller fostersøster, og at de får uttrykke sine følelser og meninger om dette. Dersom et fosterbarn skal bli integrert i familien, må barna som hører til fra før også være innstilt på å inkludere barnet. På neste side følger et «egeninformasjonsskjema» som er beregnet på barna i familien. Dere kan ta ut disse skjemaene fra livsbøkene og la hvert barn fylle ut sitt. Vi ber om at dere voksne i familien hjelper barna deres med å svare på spørsmålene. De minste barna kan foreldrene fylle ut for og så kan de tegne familien sin om de ønsker det. 50

51 PRIDE-programmets egeninformasjon for barna i familien I blant kan ikke foreldre ta godt nok vare på barna sine, og barna kan da trenge å bo hos en annen familie i en periode eller til de blir voksne. Familien din diskuterer nå om dere skal ta i mot et barn som trenger en ny familie. Det er fint om du gjennom å svare på noen spørsmål forteller hva du tenker om det, og at du også forteller litt om deg selv. 1. Hvem er du?. a) Navn: b) Alder (født år): c) Hvis du går i barnehage eller på skole, fortell hva barnehagen heter, hva skolen din heter og hvilken klasse du går i. d) Hva liker du å holde på med når du ikke er på skolen/i barnehagen? e) Fortell om det er noe du liker med barnehagen eller skolen. f) Fortell om det er noe du ikke liker ved barnehagen eller skolen. g) Fortell hva du koser deg mest med hjemme? 51

52 h) Fortell hva du liker minst hjemme i familien. i) Hvem bestemmer mest i din familie? j) Hva bestemmer du i familien? k) Hva gjør at du blir glad? l) Hva kan gjøre at du blir sint? m) Hvordan viser du at du er sint? n) Hva kan gjøre at du blir lei deg? o) Hva gjør du da? 52

53 2. Om å få et fosterbarn i familien. a) Kunne du tenke deg at det flytter et nytt barn hjem til dere? b) Hvis du har svart ja, kan du si litt om hvorfor? c) Hvis du har svart nei, kan du si litt om hvorfor? Dersom du har svart ja, kan du svare på noen flere spørsmål: d) Hvordan ville du fortelle det til vennene dine hvis dere skulle få et fosterbarn i familien? e) Hva slags barn tror du passer best hos dere? Gutt/jente Hvor gammel? Stille/aktiv? Fortell om andre ting du mener er viktige for at barnet skal passe sammen med dere og alle skal ha det bra? Takk for at du fylte ut! 53

54 For de minste barna: Du kan lage en tegning av deg selv, familien din og huset ditt. 54

55 Fosterbarn i vår familie Dersom dere skulle bli fosterfamilie, prøv å forestille deg barnet du tror kan komme til å føle tilhørighet i deres familie. De neste spørsmålene dreier seg om slike «fantasier», pluss forestillingene du kan ha om hvordan hverdagen deres vil bli påvirket av at det har kommet et nytt barn i familien. 1. Hva er kjønn og alder på barnet? 2. I tredje og fjerde samling i PRIDE-programmet ble det satt fokus på at barn som flytter i fosterhjem nesten alltid har vært i livssituasjoner preget av mange problemer, samt lite stabilitet og trygghet. De kan derfor å ha en forsinket eller skjev utvikling. Hvordan ser du for deg at et barn med utviklingsforstyrrelser kan være og likevel finne plass hos dere? (Noen stikkord: Innesluttet/passiv/vanskelig å få kontakt med Utadvendt/aktiv/urolig/intens Funksjonshemmet fysisk/psykisk) 3. Hva slags atferd hos et fosterbarn vil du finne spesielt vanskelig å takle? 4. Hva slags kulturell bakgrunn og religiøs tilhørighet kan barn som skal kunne bo hos dere ha? 5. Hvordan tror du samarbeidet med barnets familie vil kunne se ut i praksis? 55

56 6. Å være fosterfamilie krever, som vi snakket om i andre samling, mye samarbeid. Hvordan kan du organisere hverdagen din, slik at du kan være med på møter med barneverntjenesten og andre aktuelle samarbeidspartnere? 7. Hva slags endringer ser du for deg at familien må gjøre i hverdagslivet dersom det flytter inn et fosterbarn hos dere? 8. Når du ser på de fem beina i omsorgsstjerna, hvilke av dem tror du at du så langt har mest å bidra med overfor et fosterbarn? 56

57 En foreløpig oppsummering Når du nå har gjennomgått det meste av dette forberedende opplæringsprogrammet, har trolig en del av dine tidligere oppfatninger og tanker om å være fosterfamilie endret seg. Besvar følgende spørsmål for å sammenfatte dine synspunkter så langt: 1. Hva tenker du er styrken hos deg og familien din samlet, i forhold til å skulle gi omsorg til et fosterbarn? Tenk da på de fem ferdighetene som fosterfamilier bør ha. 2. Hvilke av ferdighetene tror du blir den største utfordringen for deg og familien din å jobbe med, dersom dere skulle ha omsorgen for et fosterbarn? 3. Ta en titt på omsorgsstjernas fem bein. Det er rimelig at noen av disse «omsorgsmetodene» er vanskeligere å få til enn andre. På hvilke områder tenker du at du vil trenge mest hjelp fra barneverntjenesten for å gi god omsorg til et fosterbarn? 57

58 Når barn flytter fra familien sin, opplever de et brudd i livet sitt. De må plutselig begynne å leve et liv som gjerne er svært forskjellig fra det de er vant med. For at livet ikke skal oppleves som alt for usammenhengende, kan fosterfamilien hjelpe barna med å lage en «Livsbok». Her kan barna fortelle om dem de er knyttet til, viktige hendelser og forandringer som har skjedd i livene deres og andre ting som kan være viktige for ettertida. Ei slik livsbok kan sammenlignes med «førstealbumet» som mange foreldre lager når de får egne barn. Erfaringene du har fått gjennom å arbeide med dette heftet kan være nyttige når du eventuelt skal hjelpe et fosterbarn med en livsbok. Du skal levere inn denne sjuende og siste delen som vi har avtalt. Vi regner med at utfyllingen av Livsboka har vært arbeidskrevende for deg, og at det kanskje også har vært vanskelig i blant. Samtidig håper vi at det har vært en lærerik opplevelse. Vi håper også at du nå synes du har et godt grunnlag for å drøfte med oss om det er riktig for deg og familien din å bli fosterfamilie. Hilsen PRIDE-lederne 58