Statusrapport 2 fra prosjektet Tverrfaglig veilederteam

Transkript

1 Statusrapport 2 fra prosjektet Tverrfaglig veilederteam Sissel Kvam September

2 Innhold Bakgrunn... 3 Mål... 4 Tiltak... 5 Prosjektorganisering... 5 Økonomi... 6 Gjennomføring Tverrfaglige veiledersamlinger Oppstartsseminar Synliggjøring av veiledningsoppgaver i arbeidsplaner... 9 Erfaringer så langt i prosjektet Evaluering av Oppskrift på vellykket praksis for studenter og lærlinger i helse- og velferdstjenestene i Trondheim kommune Veien videre i prosjektet Kildeliste:

3 Bakgrunn Våren 2013 ble rapporten Kvalitet i praksis utgitt av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Undersøkelsen omfatter praksisstudier for sykepleie, vernepleie, fysioterapi og ergoterapi, og er utført både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Rapporten beskriver bl.a. at det er behov for styrking av praksisveiledernes kompetanse, og at det bør foreligge planer for slik kompetanseutvikling. Videre bør det foreligge et kvalitetssikringssystem for veiledning av studenter i praksis, og det bør være en praksiskoordinator med ansvar for oppfølging av praksisveiledere og kontakten med utdanningsinstitusjonene. Det fremkommer også at det er usikkerhet omkring roller og ansvar når det gjelder studentveiledning, og at det er ulike syn på veiledning og veiledningsroller. Hva som er god veiledning er i stor grad overlatt til den enkelte praksisveileders forutsetninger og skjønn. NIFU-rapporten er utført på oppdrag fra Helsedirektoratet (Caspersen, J., 2013). Utviklingssenter for sykehjem (USH) har bl.a. som delmål i sin Strategiplan å være pådriver for videreutvikling av praksistilbud til elever, lærlinger og studenter og pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte. USH oppfordres til å prøve ut og dokumentere modeller for praksistilbud med involvering av ulike profesjoner/yrkesgrupper i veiledning og undervisning. Samarbeid på tvers av profesjoner er også en blant flere faktorer som vektlegges i Stortingsmeldingene Utdanning for velferd og Morgendagens omsorg. I samarbeidsavtalen mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), avdeling for sykepleierutdanning og avdeling for helse- og sosialfag og Trondheim kommune forplikter partene seg til å initiere og bidra i felles kompetanse-, fagutviklings- og forskningsprosjekter. Ifølge avtalen skal HiST gi nødvendig veiledning til praksisveilederne. Det har i den senere tid til dels vært vanskelig å rekruttere og beholde veiledere for studenter og lærlinger i enheten. Å være veileder oppleves ofte som en ensom jobb, og for mange blir veiledning en ekstrabelastning i arbeidshverdagen. Det er kun et fåtall av de som veileder studenter som har gjennomført veilederutdanning. I Trondheim kommune er det et krav at veiledere for lærlinger skal ha gjennomført et 4 dages kurs i veiledning, og dette kurset tilbys av kommunen flere ganger pr. år. Stor pågang til disse kursene fører til at noen veiledere tar imot lærling før de har gjennomført kurset. 3

4 På denne bakgrunn igangsatte Utviklingssenter for sykehjem (USH) v/ Bjørg Aasen, i samarbeid med HiST avd. for sykepleierutdanning høsten 2013 et prosjekt som benevnes Tverrfaglig veilederteam. Dette innebærte å utvikle og implementere en modell for kompetanseheving hos praksisveiledere for studenter og lærlinger i helse- og velferdstjenesten, samt systemer for en bedre kvalitetssikring av praksisstudier og læretid. Prosjektet bygger på erfaringer gjort i flere andre prosjekter som er gjennomført i Trondheim kommune, bl.a. prosjekt Lærlinger. Dette prosjektet innebar at det var en større gruppe lærlinger på samme arbeidsplass. Det ble dannet et forum for deres praksisveiledere hvor de fikk veiledning av fagleder. I tillegg ble det laget et opplegg for første dag i praksis for lærlingene hvor hensikten var å bli kjent med hverandre samt avklare gjensidige forventninger til hverandre. Trondheim kommune og HiST v/vernepleierutdanningen har i samarbeid utviklet en modell for å styrke veiledningskompetansen blant vernepleiere i kommunen. Modellen har en trinnvis oppbygging og kan betraktes som et alternativ til videreutdanning i veiledning. HiST tilbyr dette opplæringsprogrammet for kommunens vernepleiere også etter avsluttet prosjektperiode. Prosjektgruppa har underveis i prosjektet fått god kunnskap om SVIP-modellen (styrket veiledning i praksis) som er utarbeidet av sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Gjøvik. Et viktig moment i SVIP-modellen er at høgskolelektorene gjennomfører gruppeveiledning for praksisveilederne på sykehjemmet når studentene er i praksis. Kvalitetssikring og utvikling av praksisstudier bør skje i samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og praksisfelt. Dette fremheves i oppdragsbeskrivelsen gitt av Kunnskapsdepartementet for et utviklingsarbeid i regi av Universitets- og høgskolerådet hvor målet er å heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helseog sosialfagligutdanningene slik at de kan møte framtidens kompetansebehov. Dette utviklingsarbeidet ble satt i gang høsten 2013 og vil gå over 3 år. Mål I prosjektet Tverrfaglig veilederteam er det fokus både på kompetanseheving hos praksisveilederne samt systemer for å sikre kvaliteten på praksisstudier/ læretid på enheten. Det ble utarbeidet 4 hovedmål som beskrev hva man ønsket å oppnå med dertil tilhørende 4

5 tiltak for å nå disse målene. I løpet av prosjektets første måneder ble målene sammenslått til ett hovedmål: Å utvikle en modell for kompetanseheving hos veiledere i praksis samt systematisk bruk av ulike verktøy for bedre kvalitetssikring av praksisstudier/læretid som er overførbar til andre enheter/kommuner. Tiltak Som beskrevet innledningsvis er det praksisstedets og praksisveiledernes behov både lokalt og nasjonalt som danner utgangspunktet for prosjektet. I tillegg til kompetanseheving hos praksisveilederne er det ønskelig å synliggjøre veiledningsaktiviteten i avdelingen samt heve statusen på veiledning av studenter og lærlinger. Videre er det ønskelig å sette søkelys på tverrfaglig samarbeid, og det skal jobbes både kort- og langsiktig med rekrutteringen av fagutdannet personell til enheten. For å nå det overordnede målet i prosjektet er 3 tiltak definert: 1. Tverrfaglige veiledersamlinger 2. Oppstartsseminar for nye studenter og lærlinger 3. Synliggjøring av veiledningsoppgaver i arbeidsplaner Prosjektorganisering Det ble nedsatt en prosjektgruppe som har besto av lektor fra HiST avd. for sykepleierutdanning og følgende ansatte ved Søbstad helsehus; fagleder, sykepleier, omsorgsarbeider, fysioterapeut og vernepleier. Fagutviklingssykepleier ved USH var prosjektleder. Det ble i gjennomført 3 møter i prosjektgruppa. Styringsrådet for USH utgjør styringsgruppa for prosjektet, og her er det representanter fra Trondheim kommune, HiST avd. for sykepleierutdanning, St. Olavs hospital, NTNU, Utviklingssenter for hjemmetjenester i Åfjord kommune, Fylkesmann i Sør-Trøndelag, Senter 5

6 for Omsorgsforskning Midt-Norge og Eldrerådet i Trondheim kommune. Styringsrådet har hatt to møter i løpet av prosjektperioden. I har ikke prosjektgruppa vært aktiv, men Styringsrådet holdes orientert om prosjektets utvikling. Bjørg Aasen, fagutviklingssykepleier ved USH og igangsetter av prosjektet, sluttet i sin stilling ved USH i september Sissel Kvam tiltrådte som FOU-medarbeider ved USH i slutten av januar-2015 og overtok prosjektledelsen. Økonomi Prosjektet ble i 2013 gjennomført av egne midler fra alle involverte parter. Det ble avtalt med enhetsleder at evt. oppmøte på fritiden for praksisveilederne kunne avspaseres. USH har søkte og fikk innvilget kr ,- i skjønnsmidler fra Fylkesmann i Disse midlene ble benyttet til innleie av lektor fra HiST på de tverrfaglige veiledersamlingene våren 2014, samt en studietur til Høgskolen i Gjøvik for to USH-ansatte. Videre ble midlene benyttet til innkjøp av faglitteratur til praksisveilederne, samt noe av pensumlitteraturen for to medarbeidere som startet med videreutdanning i veiledning, og fikk ansvar for å lede samlingene i I forbindelse med spredning av prosjektet, ble det våren 2014 søkt Fylkesmannen om ytterligere ,- som skulle dekke frikjøp av hjelpepleier i 20% stilling, reiseutgifter, brosjyrer og litteratur, slik at vi kunne tilby å drifte samlingene i Tverrfaglig veilederteam ved 2 andre enheter 1 i Trondheim kommune, og 1 i distriktet. Søknaden ble innvilget. Gjennomføring 1. Tverrfaglige veiledersamlinger Det er et uttrykt ønske over tid fra praksisveilederne i enheten at de har behov for en arena hvor de kan møtes for å dele erfaringer og lære av hverandre. Som nevnt innledningsvis opplever praksisveilederne at å være veileder ofte er en ensom jobb og oppleves som en ekstrabelastning i hverdagen. Samarbeid på tvers av yrkesprofesjoner vektlegges i nasjonale 6

7 føringer for både utdanning og helse- og omsorgstjenesten. Å samle praksisveiledere for flere ulike utdanninger var derfor et bevisst valg fra prosjektgruppa. Man ønsker at de ulike yrkesgruppene skal bli bedre kjent med hverandres fagkompetanse og arbeidsoppgaver, og dermed øke mulighetene for tverrfaglig samarbeid både i avdelingen og avdelingene imellom. At alle veilederne er kjent med både fagopplæringens og høgskolestudiers særpreg er også et viktig moment. Det er ønskelig at det tverrfaglige samarbeidet mellom praksisveilederne vil gjenspeiles i deres veiledning av studenter og lærlinger. For å styrke praksisveiledernes kompetanse ble det gjennomført 7 tverrfaglige veiledersamlinger à 1,5 time på enheten i løpet av studieåret; 3 i høstsemesteret og 4 i vårsemesteret. Disse samlingene er ment å være en arena for erfaringsdeling og refleksjon samt gi økt teoretisk kunnskapsgrunnlag. I alt deltok 16 praksisveiledere i prosjektet ved oppstart høsten Det var 2 fysioterapeuter, 5 hjelpepleiere, 1 helsefagarbeider, 1 omsorgsarbeider, 6 sykepleiere og 1 vernepleier. Alle 16 har hatt veilederansvar for studenter eller lærlinger i kortere eller lengre perioder i løpet av prosjektperioden. Av ulike årsaker måtte 3 av deltakerne trekke seg fra prosjektet underveis, og 2 av disse ble erstattet med nye deltakere fra samme yrkesgruppe som hadde eller skulle få veiledningsansvar. På den første samlingen ble deltakernes forventninger til samlingene samt deres oppfattelse av hva veiledning er nedfelt i stikkords form. Mye av tiden på samlingene ble benyttet til erfaringsdeling og refleksjoner med utgangspunkt i deltakernes egne erfaringer og spørsmål. Til hver samling hadde prosjektleder og lektor fra høgskolen planlagt en bolk med teori med utgangspunkt i deres egne erfaringer som veiledere, behovene for ny kunnskap meldt inn fra veilederne på første samling, samt pensumlitteratur som benyttes ved veiledningsutdanninger. Temaene som ble tatt opp var: hva er veiledning/ulike roller i veiledning, hvordan skjer læring i praksis/læringstrappa, ulike veiledningsmodeller, bruk av logg og refleksjon i gruppe, kommunikasjon og vurdering av studenter og lærlinger. Deltakerne fikk det benyttede materialet tilsendt på i etterkant. Den siste samlingen ble benyttet til en muntlig evaluering med utgangspunkt i deres egne forventninger og behov nedfelt på første samling. Planlegging av det videre arbeidet på enheten samt info om aktuelle veiledningsutdanninger. 7

8 2. Oppstartsseminar Mottak av nye studenter og lærlinger på praksisstedet fikk også stort fokus i prosjektperioden. Dette fordi mange av praksisveilederne både i enheten samt i andre prosjekter i kommunen har erfart hvor viktig en god start på en praksisperiode er med tanke på trivsel og tilhørighet i avdelingen. Erfaringsvis er dette viktige faktorer også med tanke på rekruttering av nye medarbeidere da studenter og lærlinger ofte søker seg tilbake til praksissteder hvor de har trivdes og blitt sett. Det ble gjennomført et Oppstartsseminar av 3 timers varighet for nye studenter og lærlinger på deres første dag i praksis. Her deltok enhetsleder, faglederne og de aktuelle praksisveilederne. Enhetsleder informerte om enheten og de ulike avdelinger. Fagleder orienterte om kommunens Serviceerklæring, kommunens kvalitetssikringssystem, helhetlige pasientforløp samt praktiske rutiner og retningslinjer, for eksempel brannrutiner. Videre var det en gjensidig forventningsavklaring mellom studenter/lærlinger og praksisveiledere/praksissted. I tillegg var det en målsetning for seminarene at studentene og lærlingene skulle være orientert om hele enheten og ikke bare egen avdeling. De ble også gjort kjent med mulighetene for å kunne delta/hospitere på andre avdelinger enn den de er tildelt praksisplass på; for eksempel følge fysioterapeutene i deres arbeid eller jobbe med andre pasientgrupper/avdelinger. Det ble også lagt vekt på en trivelig ramme for arrangementet ved å tilby en enkel servering. Samlingene ble avsluttet med en omvisning på helsehuset. Alle lærlinger fra helsefagarbeiderutdanningen samt fysioterapi-, sykepleier- og vernepleierstudenter ble innlemmet i prosjektet ved at det ble arrangert Oppstartsseminar første dag i praksis. Unntaket var 3.års sykepleierstudenter ettersom de skulle gjennomføre praksis på Søbstad helsehus for siste gang grunnet overgang til ny Fagplan ved utdanningen. Det var også enighet i prosjektgruppa om ikke å involvere elever fra videregående skole i prosjektet i denne omgang. Enheten har lang tradisjon på å dele ut mapper med skriftlig informasjon til nyansatte og lærlinger, samt studentmapper ved oppstart av praksisperioder. Innholdet i mappene 8

9 varierte fra avdeling til avdeling, og for fysioterapistudenter fantes ingen mappe på enheten. Man har derfor samlet relevant skriftlig informasjon i en mappe som nå skal benevnes Velkomstmappe. Den inneholder bl.a. serviceerklæringen, etiske retningslinjer, informasjonsskriv om den aktuelle avdelingen, forventninger til studenter og lærlinger samt brannrutiner og rutiner for arbeidstøy. Både ledere og ansatte har blitt involvert i revideringen av mappene. Det meste av innholdet er felles for alle avdelinger, men noe vil være gjeldende kun for den aktuelle avdelingen, for eksempel døgnrytmeplan og informasjon om avdelingens ulike pasientgrupper. 3. Synliggjøring av veiledningsoppgaver i arbeidsplaner Flere av praksisveilederne har opplevd at veiledning ikke anses som en viktig oppgave blant andre ansatte og sin nærmeste leder. De har erfart at planlagte veiledningsoppgaver må velges bort på bekostning av andre oppgaver i avdelingen. Praksisveilederne opplever dette som meget uheldig for studenters/lærlingers læring. I tillegg opplever noen av praksisveilederne at studenter prioriteres framfor lærlinger når det gjelder deltakelse i avdelingens læringssituasjoner. For å synliggjøre veiledningsaktiviteten i avdelingen ble man tidlig i prosjektperioden enige med ledelsen om at all planlagt veiledning skal legges inn i turnussystemet. Dette gjelder bl.a. veiledningssamlinger og veiledningstimer, møter med opplæringskontor og høgskole, planlegging og gjennomføring av kvartalsoppgaver samt vurderingssamtaler. Den enkelte praksisveileder har selv ansvaret for å gi beskjed via til sin nærmeste leder om tidspunkt og omfang av planlagt veiledning. Fagleder legger så dette inn i turnussystemet slik at veiledningsaktiviteten kommer fram som en arbeidsoppgave i dagens vaktbok/arbeidsplan. Man ønsker med dette å oppnå at veiledning av studenter og lærlinger i praksis er en synliggjort oppgave for både ledelsen og alle ansatte og integrert i den daglige driften på avdelingen. Det er også viktig at studenter og lærlinger skal føle seg ivaretatt og verdsatt i avdelingen med tanke på deres læring, og oppleve faglig god veiledning i sine praksisperioder. 9

10 Erfaringer så langt i prosjektet I skoleåret ble det gjennomført 7 samlinger for praksisveilederne gjennom deltakernes forventninger til samlingene samt deres oppfattelse av hva veiledning er ble aktivt benyttet gjennom hele prosjektperioden. Praksisveilederne trakk blant annet frem behovet for mer kunnskap om veiledning og de ulike rollene, gjensidige forventninger fra student/lærling og veileder, ansattes holdninger overfor studenter/lærlinger og veiledningsarbeid, erfaringsdeling og kunnskaper om OLK-web (elektronisk læringsverktøy i fagopplæringen). Den planlagte teoretiske delen ble gjennomgått og koblet til de praksiserfaringer som deltakerne delte på samlingene. Det var til dels lavt oppmøte på samlingene. Av 15 deltakere var det et oppmøte på 3 til 14, og det var under 10 deltakere på fem av de sju samlingene. Deltakerne selv hevdet at dette skyldtes kollisjoner med andre pålagte møter samt stort sykefravær i avd. Dette kom fram på en muntlig evaluering på den siste praksisveiledersamlingen. Få av deltakerne ga beskjed i forkant om at de ikke kunne delta. Det var gjennomgående i hele prosjektperioden at flere av deltakerne ikke leste sine er, ikke svarte på møteinnkallinger via Outlook og ikke møtte forberedt når det gjaldt oppgaver de ble bedt om å utføre mellom samlingene. På en henvendelse til faglederne midtveis i prosjektperioden viste det seg at praksisveiledernes bruk av til å informere sin fagleder om planlagte veiledningsoppgaver kun ble benyttet på en av helsehusets fire avdelinger. Dette førte til at synliggjøring av veiledningsoppgaver i GAT ikke har skjedde slik det var avtalt med praksisveilederne og ledelsen. I tillegg ble det trukket fram av praksisveilederne at oppstartsseminarene var nyttige for studenter og lærlinger; de fikk et godt inntrykk av praksisstedet og at det var viktig for dem å få møte ledelsen. Både studenter og lærlinger ga tydelig uttrykk for at de følte seg både velkommen og verdsatt etter å ha deltatt på oppstartsseminarene. 10

11 Praksisveilederne opplevde at det ble litt bedre forståelse for veiledning blant deres kollegaer, samt at de har fått bedre struktur på egen veiledning. Det ble også trukket frem at det er nyttig med økt kunnskap om veiledning og læringstrappa, og erfaringsdeling på samlingene har vært nyttig for deltakerne da man lærer av hverandre. De opplevde også at det er lettere å sende studenter og lærlinger til andre avdelinger på huset. På den første samlingen kom det tydelig fram at veilederne uavhengig av fagprofesjon sitter med de samme spørsmål, utfordringer og behov når det gjelder det å være veileder for studenter og lærlinger. Avdeling for sykepleieutdanning ved HIST v/ Bjørg Aglen og Vera Strand gjennomførte to fokusgruppeintervju med deltakerne, september fokusgruppe med høyskoleutdannede og 1 med fagarbeidere. Funn fra disse fokusgruppeintervjuene viste at deltakerne satte pris på muligheten til å dele erfaringer med å være veiledere for studenter og lærlinger. De erfarte at de deler mange problemstillinger på tvers av utdanningstyper. Samtidig viser erfaringer at det tar tid før det skjer organisatorisk læring, det vil si før hele organisasjonen forstår betydningen og verdien av student- og lærlingeveiledning og bidrar til å legge til rette for denne funksjonen. I skoleåret ble samlingene ledet av to av deltakerne fra Hjelpepleier Kristin Solberg Nordli og fysioterapeut Kari Hulsund Johnsen startet med videreutdanning i veiledning samtidig som de tok oppdraget med å lede samlingene ved Søbstad helsehus. Også dette skoleåret ble det gjennomført syv veiledersamlinger; to i høstsemesteret og fem i vårsemesteret. Dette skoleåret ble det lagt mindre vekt på det teoretiske og mer på erfaringsutveksling og samhandling, og hvordan veiledning av studenter og lærlinger foregår i praksis. Det ble registrert et jevnere oppmøte, og flere av deltakerne fikk registrert deltakelse på tverrfaglige veiledersamlinger i GAT/Min arbeidsplan. Lederne for samlingene brukte fortsatt epost i formidling av informasjon, men opplevde at deltakerne bruker sin epost i varierende grad. Det er også store forskjeller på hvor flinke deltakerne er til å gi beskjed dersom de ikke kommer. Ved semesterslutt kom deltakerne med tilbakemeldinger på året, og en oppsummering av skoleåret 2014/2015 konkluderer med at deltakerne har hatt godt utbytte av tverrfaglige diskusjoner, refleksjon, fått innblikk i bruk av forskjellige metoder, de 11

12 føler seg bedre rustet til å ta imot studenter/lærlinger og opplevere møteplassen som en trygg arena for erfaringsutveksling. Uavhengig av høgskolens rolle opp mot praksisveilederne har det blitt tydeliggjort at enheten selv bør ha ansatte med veiledningsutdanning som kan fungere som ressurspersoner i veiledning. Dette gjelder i forhold til studenter og lærlinger, andre praksisveiledere og samarbeidet med utdanningsinstitusjonene. Modellen som er utviklet kan gi en ny og annerledes kontakt mellom praksisfelt og høgskole på de tverrfaglige veiledersamlingene. Denne kontakten kan bli en arena for utveksling av kunnskap mellom partene samt gi grobunn for nye fag- og utviklingsprosjekter. Evaluering av Oppskrift på vellykket praksis for studenter og lærlinger i helse- og velferdstjenestene i Trondheim kommune Prosjektgruppa fikk i oppdrag å evaluere Trondheim kommunens Oppskrift på vellykket praksis for studenter og lærlinger i helse- og velferdstjenestene i Trondheim kommune. Denne oppskriften ble for mange år siden utarbeidet av en arbeidsgruppe sammensatt ev ledere i kommunen og studentrepresentanter fra HiST. Den ble kvalitetssikret av lærere ved HiST, avdeling for sykepleie og avdeling for helse og sosial. Et evalueringsskjema hvor studenter/lærlinger skal evaluere enheten som praksisarena inngår også, og oppskriften inngår i kommunens kvalitetssikringssystem. Ved oppstart av prosjektet var denne veilederen ukjent både for ledelsen i enheten og de praksisveilederne som deltok, og var dermed heller ikke benyttet på enheten. Det ble nedsatt en egen arbeidsgruppe som jobbet med evaluering og revidering av oppskriften, og gruppa hadde 3 møter. Forslaget som nå foreligger benevnes Retningslinjer for gjennomføring av praksis for lærlinger og studenter i helse- og velferdstjenesten i Trondheim kommune. Retningslinjene bygger på de erfaringer man har gjort i prosjektet, og det er lagt vekt på å tydeliggjøre ansvarsområdene til enhetens kontaktperson, enhetsleder, fagledere samt praksisveiledere. Videre er det lagt vekt på gode mottaksordninger for 12

13 studenter og lærlinger. Forslaget har vært på høring blant de involverte praksisveilederne i prosjektet samt diskutert i prosjektgruppa før det ble oversendt til rådmannens fagstab for videre håndtering. Forslaget ble ikke tatt til etterretning. Veien videre i prosjektet Underveis i prosjektet har følgende problemstilling blitt tydeliggjort og nedfelt på det siste møtet i prosjektgruppa: hvordan kan høgskolen bidra med veiledning til praksisveilederne utover det som tilbys i dagens ordninger for de ulike utdanningene? Jamfør avtale mellom HiST og Trondheim kommune hvor det er nedfelt at HiST skal gi nødvendig veiledning til praksisveilederne. Dette er et viktig spørsmål da erfaringene er at tilbudet fra høgskolen til praksisveilederne varierer både mellom utdanningene og mellom de ulike praksisperiodene i utdanningene. Dette spørsmålet er fra prosjektets side er løftet opp til Samarbeidsutvalget mellom HiST og kommunen. Tverrfaglig veilederteam er nå avsluttet som prosjekt ved Søbstad helsehus, og inngår som en del av driften ved helsehuset. Kristin Solberg Nordli og Kari Hulsund Johnsen, som ledet samlingene i leder samlingene også i inneværende skoleår. Spredning USH jobber i skoleåret med spredning av prosjektet. Rekrutteringsmedarbeider Karine Le Blomstrøm, Trondheim kommune, er en sentral støtteperson i dette arbeidet. Våren 2015 startet planlegging av spredningsarbeidet. Det ble utarbeidet en inspirasjonsbrosjyre og vi inviterte alle kommuner i fylket til et inspirasjonsseminar i Trondheim i slutten av mai På grunn av liten påmelding ble dette seminaret avlyst, men vi reiste rundt til interesserte enheter og informerte om Tverrfaglig veilederteam. Vi besøkte helsearbeidere ved Hitra-Frøya på Frøya kultursenter, Orkdal helsetun og Havsteinekra helse- og velferdssenter. Enhetene ble oppfordret til å søke USH om å lede tverrfaglige veiledersamlinger, og kriterier var at de forplikter seg til å legge til rette for at to medarbeidere kan få ta videreutdanning i veiledning, at de selv arrangerer oppstartseminar 13

14 for nye studenter og lærlinger samt at de vil synliggjøre veilederoppgavene i sine arbeidsplaner. I skoleåret leder USH 6+6 samlinger i tverrfaglig veilederteam ved Havsteinekra helse- og velferdssenter og på Hitra-Frøya, i et interkommunalt samarbeid. Samlingene ledes av hjelpepleier Kristin Solberg Nordli og FOU-medarbeider Sissel Kvam. Tanken er at deltakere herfra selv skal ta over samlingene i skoleåret Ved Hitra- Frøya starter de opp med helsefagarbeiderutdanning for voksne, flerkulturelle elever i skoleåret De har et uttrykt behov for kompetanseheving i veiledning. Tverrfaglig veilederteam på Havsteinekra skal følgeevalueres av e-sikt, Trondheim kommune. Formålet med denne evalueringen er å undersøke om deltakelse i Tverrfaglig veilederteam faktisk fører til økt veiledingskompetanse. Resultater fra følgeevalueringen vil legge føringer for videre satsning i skoleåret Litteraturhenvisning: Caspersen, J., (2013). Kvalitet i praksis: Oppfatninger om kvalitet blant praksisveiledere. NIFU-rapport