Møteinnkalling. Fylkestinget

Transkript

1 Møteinnkalling Fylkestinget oktober 2011

2 Møteinnkalling Utval: Fylkestinget Møtestad: Hotel Union, Geiranger Dato: Tid: 13:00 Forfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold T-51/11 Godkjenning av fylkestingsvalet 2011 T-52/11 Val av medlemer og varamedlemer til fylkesutvalet T-53/11 Val av fylkesordførar og fylkesvaraordførar for perioden T-54/11 Melding om gjennomsyn av fylkesutvalet og klagenemnda sine møtebøker for 1. halvår T-55/11 Forvaltningsrevisjonsprosjekt nr 3/2011: Kraftforsyningssituasjonen i fylket, fylkeskommunens innsats. T-56/11 Melding om oppfølging av Møre og Romsdal fylke sine interesser i selskap og føretak mv T-57/11 Økonomirapportering pr. 2. tertial 2011 T-58/11 Felles forvaltning av elektronisk billettering for kollektivtransporten i Norge kjøp av aksjer i Interoperabilitetstjenester AS og dekning av driftskostnader T-59/11 Oppfølging av vedteke benkeforslag ved sak T-72/10 - Revidering av godtgjerslereglementet T-60/11 Val av kontrollutval for perioden (sjå eige T-61/11 skriv) Val av medlemer og varamedlemer til hovudutvala i perioden (sjå eige skriv) T-62/11 Val av utval, styre, nemnder mv for perioden (sjå eige skriv) T-63/11 Interpellasjon frå Steinar Reiten (Krf) - Ferjesambandet Kjørsvikbugen - Laksåvik må realiserast som miljøprosjekt

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2011 Kristine Svendsen Saksnr Utval Møtedato T-51/11 Fylkestinget Godkjenning av fylkestingsvalet 2011 Bakgrunn Det nyvalde fylkestinget skal gjere vedtak om fylkestingsvalet er gyldig, jf. vallova Fylkestingets vedtak blir gjort på grunnlag av innstilling frå fylkesvalstyret. Fylkesvalstyret har i møte den godkjend valoppgjeret med fordeling av mandatar og kandidatar til fylkestinget. Vurdering Det er ikkje oppdaga feil ved gjennomføringa av fylkestingsvalet som tilseier at valoppgjeret ikkje kan godkjennast. Forslag til vedtak: Fylkestinget godkjenner fylkestingsvalet 2011 slik det framgår av fylkesvalstyrets møtebok for valoppgjeret. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann

4 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2011 Robert Løvik Saksnr Utval Møtedato T-52/11 Fylkestinget Val av medlemer og varamedlemer til fylkesutvalet Bakgrunn Etter 8 i Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 (koml) skal medlemer og varamedlemer til fylkesutvalet veljast av og blant medlemene i fylkestinget for fire år. Fylkestinget har i sak T-13/02 vedteke at fylkesutvalet skal ha 13 medlemer. Medlemene i fylkesutvalet skal veljast i det konstituerande møtet i det nyvalde fylkestinget, og utvalet trer i funksjon frå det tidspunktet det er valt, jf koml 17 nr. 3. Etter vedtak i fylkestinget i sak T-65/92 er fylkesutvalet òg klagenemnd i medhald av forvaltningslova 28. Koml 8 nr 2 fastset at valet, når minst eit medlem krev det, skal skje som forholdsval etter reglane i koml 36 37, elles som avtaleval etter koml 38 a. Rundskriv H-4/11 frå Kommunal- og regionaldepartementet gjer grundig greie for reglane om forholdsval i innleiinga til heftet med oversyn over utval mv som skal veljast av fylkestinget. Vi vil likevel gjere greie for reglane her: Oppsett av vallister: Forholdsval skjer på grunnlag av vallister frå enkeltparti/grupper eller fellesliste for fleire parti/grupper. Reglane for oppsett av listeframlegg går fram av koml 36, som har slik ordlyd: 36. Forholdsvalg - listeforslag. Ved forholdsvalg følges denne framgangsmåten: 1. Valg foregår på grunnlag av på forhånd innleverte lister med forslag til kandidater. Partier eller grupperinger som er representert i det velgende organ, kan bare levere ett listeforslag hver. Listen kan inneholde inntil dobbelt så mange forskjellige navn som det skal velges medlemmer. Kandidater fra et parti eller en gruppering kan bare føres opp på partiets eller grupperingens listeforslag, eller på en fellesliste som utgår fra flere partier eller grupperinger. 2. Skal det velges to eller tre medlemmer, skal hvert kjønn være representert på den enkelte liste. Skal det velges fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. Skal det velges seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. Skal det velges ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og skal det velges flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert

5 Side 2 med minst 40 prosent. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse reglene følges så langt det er mulig. Når det gjelder representasjon av begge kjønn i styret i selskaper som er eid av kommuner og fylkeskommuner i fellesskap, vises til kapittel 12 A. 3. Listeforslaget skal være underskrevet av minst ett medlem av det parti eller den gruppering som framsetter forslaget. Den som underskriver må være medlem av det velgende organ. Foreslås kandidat som kan kreve seg fritatt fra valg, skal det være innhentet samtykke fra denne. Til nr 1: Listeframlegget kan innehalde inntil 26 ulike namn. Det er ikkje noko minimumsgrense. Listeframlegget må ha ei overskrift som viser kva parti/gruppe det representerer og kva val det gjeld (her: Val av fylkesutval for perioden ). Til nr 2: Regelen for kjønnsrepresentasjon gjeld her for det enkelte listeframlegg. Atterhaldet sist i avsnittet så langt det er mulig, inneber at det blir akseptert at parti/grupper i fylkestinget som er kjønnsmessig skeivt samansett, ikkje kan oppfylle kravet lenger enn dei har faste medlemer i fylkestinget. Til nr 3: Den som skriv under listeframlegget er ansvarleg for at det ikkje blir oppført kandidatar som vil krevje seg fritekne frå val etter koml 14 nr 1 c). Dette gjeld dei som har gjort teneste som medlem av vedkomande organ dei siste 4 åra. Medlem av eit registrert parti kan nekte å stå på liste for andre enn det partiet. Listeframlegga må leverast inn til sekretariatet i god tid før voteringa skal skje, for kontroll og opptrykking. Stemmegjeving: Dei godkjente og opptrykte listeframlegga fungerer som stemmesetlar. Det er ikkje høve til å kumulere kandidatar eller å føre på slengarar, men stemmesetelen blir ikkje vraka om det er gjort. Det blir berre ikkje teke omsyn til det. Eventuell hjelp til andre lister må skje i form av heile stemmer ved at ein eller fleire representantar brukar den andre lista ved valet. Det er høve til å stryke kandidatar eller å endre rekkjefølgja, men minst halvparten av dei som har stemt på denne lista må ha gjort same endringa for at det skal få verknad for kandidatkåringa. Valoppgjeret: Når stemmegjevinga er avslutta, må eit oppnemnt teljekorps telje opp stemmesetlane og foreta valoppgjer. Reglane for valoppgjer går fram av koml 37, som har slik ordlyd: 37. Forholdsvalg - valgoppgjøret. 1. Ved valgoppgjøret fordeles medlemsplassene på listene i forhold til det antall stemmesedler hver liste har fått, ved bruk av delingstall 1, 2, 3, 4 osv. Har flere lister samme kvotient, tilfaller plassen den av listene som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning. 2. Når det er avgjort hvor mange medlemsplasser en liste vil få, foretas en ny stemmeopptelling for listens kandidater. En går fram slik:

6 Side 3 Først telles de navn som står som nr. 1 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved denne opptellingen, er valgt. Skal listen ha mer enn én plass, teller en deretter opp de navn som står som nr. 2 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved de to opptellingene, når en ser bort fra den allerede valgte, er valgt. På samme måte fortsetter en inntil alle plasser listen skal ha er besatt, med de modifikasjoner som følger av bestemmelsen i denne paragrafs nr. 3. Hvis flere kandidater har fått like mange stemmer, anses den valgt som står først i rekkefølgen på listen. Ved opptellingen ses bort fra andre navn enn de som står på den innleverte valgliste. 3. Viser det seg at et kjønn etter denne fremgangsmåte vil bli representert med færre medlemmer fra en liste enn det som følger av kravene i 36 nr. 2, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn så langt mulig opp på listen i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse. 4. Hver liste skal såvidt mulig tildeles så mange varamedlemmer som den får medlemmer, med et tillegg av to. Varamedlemsplassene fordeles ved fortsatt opptelling på samme måte som bestemt for medlemmene i pkt. 2 og 3 ovenfor. Til nr 1: Vi gjer merksam på at ordet stemmetall refererer seg til kor mange stemmer lista har fått ved val av fylkesutval, og ikkje til stemmetalet ved fylkestingsvalet. Til nr 2: Framgangsmåten som er vist til her, er berre nødvendig dersom det er foreteke endringar i rekkjefølgja eller strykingar på lista. Er det ved voteringa berre levert reine lister, vil rekkjefølgja på lista vere avgjerande for kandidatkåringa, så lenge den ikkje kjem i konflikt med regelen om kjønnsrepresentasjon i nr 3. Til nr 3: Denne regelen skal, saman med koml 36 nr 2, sikre at kjønnsbalansen i utvalet så langt råd er, blir 40 % av kvart kjønn, og at forslagsstillarane ikkje skal kunne omgå likestillingskravet ved å plassere representantar for det underrepresenterte kjønn på dei siste plassane. Vi viser til eksempel på framgangsmåten i innleiinga til heftet om val av utval mv. Til nr 4: Varamedlemsplassane går til kandidatane på lista som kjem i rekkjefølgje etter dei som er valde som medlemer. Likestillingskravet gjeld også her så langt det er mogleg. Olav Bratland fylkesordførar Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann

7 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2011 Robert Løvik Saksnr Utval Møtedato T-53/11 Fylkestinget Val av fylkesordførar og fylkesvaraordførar for perioden Bakgrunn Etter 9 i Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 (koml) skal fylkestinget velje fylkesordførar og fylkesvaraordførar blant medlemene i fylkesutvalet. Valet skal skje på det konstituerande møtet i fylkestinget etter valet av fylkesutval. Valet gjeld for heile valperioden til eit nytt fylkesting har valt ny fylkesordførar og fylkesvaraordførar. Valet skjer som fleirtalsval etter koml 35 nr. 3 og 5, 38 og 40 nr 2. Koml 35 nr. 3: Valg av leder og nestleder for folkevalgte organer holdes som flertallsvalg. Koml 35 nr. 5: Ved valg og ansettelse kan hvert enkelt medlem kreve skriftlig avstemning Koml 38 Flertallsvalg. Ansettelser.: Ved flertallsvalg og ansettelser er den valgt eller ansatt som har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Hvis ingen får slikt flertall, holdes ny avstemning. Ved denne er den valgt eller ansatt som får flest stemmer. Ved stemmelikhet avgjøres ansettelse av møtelederen, mens valg avgjøres ved loddtrekning. Koml 40 nr. 2: Medlem som er til stede i et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ når en sak tas opp til avstemning, plikter å avgi stemme. Ved valg og ansettelse er det adgang til å stemme blankt. Ved fleirtalsval er altså den valt som har fått meir enn halvparten av dei stemmene som er avgjevne. Blanke stemmer skal reknast med ved avgjerd om fleirtalskravet er oppfylt. Om ingen får fleirtal, skal det stemmast ein gong til. Ved denne

8 Side 2 voteringa er den valt som får flest stemmer. Får fleire same stemmetal, blir valet avgjort ved loddtrekking. Olav Bratland fylkesordførar Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann

9 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2011 Ronny Rishaug Saksnr Utval Møtedato KO-32/11 Kontrollutvalet T-54/11 Fylkestinget Melding om gjennomsyn av fylkesutvalet og klagenemnda sine møtebøker for 1. halvår Bakgrunn Etter gjeldande rutine i Møre og Romsdal fylkeskommune skal kontrollutvalet sørge for gjennomsyn av fylkesutvalet og klagenemnda sine møtebøker og gi melding til fylkestinget om dette. Kontrollutvalet har bedt fylkesrevisjonen å stå for dette gjennomsynet og kome med forslag til moglege merknader. Merknader til vedtak kan ikkje gjelde tilhøve som kan knytast til spørsmålet om politiske vedtak er formålstenlege o.l. Derimot kan ein ta opp spørsmål om det einskilde vedtaket t.d. - er gjort på ufullstendig eller feilaktig grunnlag, - frå ein økonomisk synsstad framstår som vilkårleg eller openbert urimeleg, - er i strid med overordna vedtak eller lov/forskrifter, - er i strid med utvalet/nemnda sine fullmakter. Vurdering Fylkesutvalet Denne meldinga omfattar møteprotokollane for 1. halvår 2011, med tilhøyrande sakstilfang. Møtebøkene hadde i denne perioden 113 protokollførte saker fordelt på 10 protokollar. Vi har merka oss at i sak U og U har medlemmer av fylkesutvalet blitt kjent ugilde. I desse sakene manglar protokollføring av heimelsgrunnlaget for avgjerda om ugildskap. Ved endring av kommunelovas 30 gjeldande frå 1. juli 2009, vart det i eit nytt pkt. 4 lagt inn krav om protokollføring av heimelen i slike tilfelle. Lovregelen har slik ordlyd: 4. Dersom det treffes avgjørelse om at et møte skal holdes for lukkede dører, skal avgjørelsen føres i møteboken og hjemmelen for avgjørelsen framgå. Det samme gjelder for avgjørelse om at et medlem av organet er inhabilt. I rundskriv H-08/09 frå KRD om ikraftsetjing av endringar i kommunelova, kjem kravet om protokollføring klart fram. Under punkt 5.1 skriv departementet:

10 Side 2 Bestemmelsen er nå utvidet med et nytt nr. 4 som fastsetter uttrykkelig at dersom det treffes avgjørelse om at et møte skal holdes for lukkede dører, skal avgjørelsen føres i møteboken og hjemmelen for avgjørelsen skal framgå. Det samme gjelder for avgjørelsen av om et medlem av organet er inhabilt. Vidare skriv departementet: Departementet legger til grunn at det i tilfeller der det har vært foretatt en vurdering av habilitetsspørsmålet, og vurderingen ender med at vedkommende er habil, kan være hensiktsmessig at også hjemmelsgrunnlaget for dette samt hovedpunktene i begrunnelsen framgår av møteboken Det siste må ein sjå i samanheng med at avgjerd om ugildskap ved same lovendring i kommunelova 59 nr 1 heretter skal kunne prøvast gjennom lovlegkontroll. Nemnde lovregel har no slik ordlyd: 1. Tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget kan sammen bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller den kommunale eller fylkeskommunale administrasjonen inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Det samme gjelder avgjørelser om møter skal holdes for åpne eller lukkede dører, jf. 31, og avgjørelser om habilitet. Avgjørelser om ansettelse, oppsigelse eller avskjed er ikke gjenstand for lovlighetskontroll. Ved ev. lovlegkontroll av m.a. avgjerd om ugildskap må det folkevalde organet overfor vedkomande departement måtte pårekne å grunngi nærare kvifor den aktuelle heimelen er brukt. Vi har elles ingen merknader til møtebøkene for 1. halvår Klagenemnda Fylkesutvalet er etter vedtak i sak T-65/92 oppnemnt som klagenemnd i fylkeskommunen. Klagenemnda skal behandle klager på enkeltvedtak, jf. forvaltningslova (fvl.) 28, 2. ledd. Enkeltvedtak er etter definisjonen i fvl. 2 avgjerd som blir teke under utøving av offentleg mynde og som generelt eller konkret er bestemmande for rettar eller plikter til ein eller fleire bestemde private personar. Klageadgangen gjeld vedtak gjort av forvaltningsorgan oppretta i medhald av kommunelova. Retten til å klage over vedtak gjeld rettar og plikter for privatpersonar og er ein garanti for rettstryggleik. Det skal vere høve til å få ei ny vurdering dersom ein meiner at den første behandlinga ikkje var god nok, anten fordi det er lagt feil eller ufullstendig faktum til grunn, eller det er teke usaklege omsyn. Når det ikkje kan påvisast konkrete feil eller manglar ved vedtaket eller sakbehandlinga, er det gjerne om skjønsvurderinga har vore rimelig ein ønskjer revurdert. Klagenemnda hadde 5 møte 1. halvår 2011, og det vart behandla 15 protokollerte saker. Tre av klagene vart tekne til følgje, og elles vart vedtaka stadfesta eller klaga avvist. Det er ikkje merknader til møtebøkene til klagenemnda for 1. halvår 2011.

11 Side 3 Etter dette rår vi kontrollutvalet til å leggje saka fram for fylkestinget med slikt Forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tek meldinga om gjennomsynet av fylkesutvalet si møtebok for 1. halvår 2011 til vitande. 2. Fylkestinget tek meldinga om gjennomsynet av klagenemnda si møtebok for 1. halvår 2011 til vitande. Behandling i Kontrollutvalet Tilrådinga var samrøysets vedteken. Samrøystes tilråding frå Kontrollutvalet Fylkestinget tek meldinga om gjennomsynet av fylkesutvalet si møtebok for 1. halvår 2011 til vitande. 2. Fylkestinget tek meldinga om gjennomsynet av klagenemnda si møtebok for 1. halvår 2011 til vitande. Håvard J Kongshaug leiar kontrollutvalet Hans Blø kontrollsjef

12 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2011 Hans Blø Saksnr Utval Møtedato KO-30/11 Kontrollutvalet T-55/11 Fylkestinget Forvaltningsrevisjonsprosjekt nr 3/2011: Kraftforsyningssituasjonen i fylket, fylkeskommunens innsats. Bakgrunn I sak T-68/10 val av forvaltningsrevisjonar i 2011, fastsette fylkestinget kva prosjekt innan forvaltningsrevisjon som skulle komme til utføring i år. Mellom desse var prosjektet Kraftforsyningssituasjonen i Møre og Romsdal, fylkeskommunens innsats. I sak Ko-18/11 fastsette kontrollutvalet mandatet for prosjektet. Evalueringa skulle omfatte og avgrensast til Energiregion Møre sine oppgåver knytt til å sikre forsyninga av elektrisk energi, arbeidet for auka bruk av fornybare energikjelder og å utvikle meir miljøvenleg energiproduksjon. Desse oppgåvene er nedfelt i målsetting 12 i Verdiskapingsprogrammet, og har formulert eigne mål, tiltak og verkemiddel. Det vart presisert at prosjektet ikkje skulle omfatte ei evaluering av arbeidet knytt til auka gassbruk, særleg industriell utnytting av gassen, som og er ei oppgåve som Energiregion Møre skal arbeide for. Denne oppgåva er knytt til ei anna målsetting i Verdiskapingsprogrammet, med eigne mål, tiltaksplanar og verkemiddel. Kontrollutvalet fann at dette låg utanfor det mandatet ein fekk frå fylkestinget. Oppdraget vart tildelt fylkesrevisjonen, som av bemanningsmessige årsaker og for ikkje å forseinke leveringa av rapporten, valde å sette prosjektet ut i marknaden. Revisjonsfirmaet KPMG vart i anbodsprosessen vald som leverandør. KPMG sin rapport frå undersøkinga følgjer vedlagt som særtrykk. Rapporten er følgjeleg utforma noko annleis enn normalt, men følgjer i store trekk same metodiske framstillingsmåte som fylkesrevisjonens eigne rapportar. Vurdering Kontrollsjefen meiner rapporten gir svar på bestillinga frå fylkestinget, på spørsmålet I kva grad har Energiregion Møre medverka i å sikre ein tilfredsstillande kraftforsyningstryggleik for fylket, og lukkast i å nå måla om miljøvenleg og berekraftig energiproduksjon?

13 Side 2 Svaret må vurderast i lys av at fylkeskommunen som forvaltningsnivå ikkje har ansvaret for kraftforsyninga. Fylkeskommunens innsats vil vere å påverke dei ulike aktørane, både det politiske nivået og styresmaktene samt dei viktigaste beslutningstakarane elles, skaffe fram datagrunnlag og analyser, gjere utgreiingar, sette i verk prosjekt og støtte opp om forsøk og etableringar som kan avhjelpe situasjonen. Rapporten viser at fylkeskommunen har hatt eit omfattande engasjement på alle desse områda. Men kraftunderskotet er framleis eit like stort problem for fylket som det var i 2006 då Energiregion Møre vart etablert. Det er først når kraftlina Fardal Ørskog står ferdig at situasjonen blir normalisert, etter planen i Innsatsen for etablering av alternative energikjelder vil berre i mindre grad ha verknad for situasjonen, og har vore konsentrert om nokre prosjekt innan vindkraft og biovarmeproduksjon. Lønsemda i prosjekta samt umogen teknologi og manglande kunnskap om alternative energikjelder har vore hemmande for utviklinga på området. Målet blir såleis vurdert som berre delvis nådd. Fylkeskommunen har ikkje makta å ta ei leiarrolle i utviklinga av miljøvenleg energi, og heller ikkje å bli eit pilotfylke for miljøvenleg energiproduksjon, så langt. Måla blir anten sett på som for ambisiøse, eller uklare og urealistiske. Derimot har fylkeskommunen lukkast betre i målsettinga om å etablere sentra for berekraftig utvikling, ved at det er oppretta tre kompetansesentra for fornybar energi i fylket, der vindsenteret på Smøla har status som nasjonalt senter. Det blir i rapporten stilt spørsmål ved om omgrepet berekraft er det rette å bruke i denne samanhengen. Rapporten anbefaler at Energiregion Møre i det vidare legg arbeid i å forbetre styringsgrunnlaget for verksemda, med m.a. meir evaluerbare og realistiske mål, og ei vurdering av risikoen for manglande måloppnåing og ev. tiltak i så måte. Høyringsfråsegna frå dagleg leiar i Energiregion Møre (kap. 6 i rapporten) presiserer nokre viktige avgrensande faktorar som verksemda må leve med, og som påverkar måloppnåinga. Dagleg leiar meiner i lys av dette at Energiregion Møre sitt arbeid har betre måloppnåing enn det som kjem fram i rapporten. Forslag til vedtak: Fylkestinget tar rapporten Kraftforsyningssituasjonen i Møre og Romsdal, fylkeskommunens innsats til vitande, og ber om at anbefalingane i kap. 5 blir følgde opp. Behandling i Kontrollutvalet Leiar i Energiregion Møre, Joralf Flataukan, og manager Kari Hesjedal, KPMG, kom til møtet. Notat frå fylkesrådmannen, datert 26. sept. 2011, var utsendt til medlemene den 27. sept, og vart utdelt i møtet. Notatet følgjer saka vidare som vedlegg til saksprotokollen.

14 Side 3 Manager Kari Hesjedal, KPMG, orienterte om KPMG sitt arbeid med prosjektet, og delte ut ein presentasjon der KPMG sine konklusjonar til kvar problemstilling vart gjennomgått. Leiar i Energiregion Møre, Joralf Flataukan, orienterte innleiingsvis om opptakta til Energiregion Møre i 2006 i sak U-26/06, og kommenterte konklusjonane i rapporten frå KPMG spesielt vedr. målsettingane om kraftforsyningssituasjonen. Han kommenterte vidare den innflytelsen som fylkeskommunen har hatt overfor ulike sentrale aktørar, særleg NVE og Olje- og Energidepartementet, jf. notatet frå fylkesrådmannen, og meinte dette var eit anna bilde enn det som kom fram i pressemeldinga frå kontrollutvalssekretariatet. Kontrollsjefen presiserte at pressemeldinga var ei vurdering av fylkeskommunens innverknad på situasjonen for kraftforsyninga i fylket i høve til situasjonen i 2006, og dei måla som var sett for det 4-årige programmet Energiregion Møre i vedtaket i sak U-26/06. Hesjedal og Flataukan svara på spørsmål frå medlemene, og avklara andre saksforhold. Tilrådinga vart deretter samrøystes vedteken. Samrøystes tilråding frå Kontrollutvalet Fylkestinget tek rapporten Kraftforsyningssituasjonen i Møre og Romsdal, fylkeskommunens innsats til vitande, og ber om at anbefalingane i kap. 5 blir følgde opp. Håvard J Kongshaug leiar kontrollutvalet Hans Blø kontrollsjef Vedlegg 1 Forvaltningsrevisjonsrapport nr 3/2011: Kraftforsyningssituasjonen i fylket, fylkeskommunens innsats.

15 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2011 Willy Loftheim Saksnr Utval Møtedato U-125/11 Fylkesutvalet T-56/11 Fylkestinget Melding om oppfølging av Møre og Romsdal fylke sine interesser i selskap og føretak mv Bakgrunn Av omsyn til nyvalde medlemar i fylkestinget har vi funne det tenleg å leggje ved sakene T 56/05(U 88/05) og T 10/06(U 35/06). I nemnde saker gjer vi greie for prinsippa for eigarskapsoppfølginga, herunder om forskjellen mellom tilsyn etter Kommunelova 77 nr.5 og selskapskontroll etter Kommunelova 80. Vidare legg vi med til informasjon fylkesrevisjonen sitt saksframlegg til kontrollutvalet sak Ko 19/07 og fylkesrådmannen sitt notat av 14.mai 07 til fylkesrevisor. Dei 3 ovannemnde sakene følgjer som prenta vedlegg høvesvis merka Vedlegg 1A, 1B, og 1C. Dei økonomiske analysene som ligg til grunn for saka er basert på rekneskapen og årsmeldingar for åra Administrasjonen si oppfølging av fylkeskommunen sine eigarinteresser. Utgangspunktet for fylkesrådmannen si oppfølging er fylkestinget si grunngjeving for dei eigarskapa som er etablert. I sak T 10/06 la vi til grunn at med mindre fylkestinget gjorde vedtak om noko anna, ville vi leggje til grunn at den viktigaste grunngjevinga var fylket si regionale utviklarrolle. Fylkestinget gjorde i samband med handsaminga av sak T 10/06 ikkje noko vedtak som endra dette. Som fylkestinget likevel vil sjå av den oversikta vi no legg fram, har vi freista i høve nokre selskap/føretak å spisse/konkretisere utviklarrolla. Vi ber fylkestinget særleg merke seg at i høve to selskap; Fjord1 Nordvestlandske as og Svorka Energi as, er grunngjevinga for eigarskapen endra frå opphavleg regional utviklar til finansiell plassering, best mogleg avkastning. Det tør også vere kjent at fylkeskommunen er inne i sluttfasen med salet av aksjane i Fjord1 Nordvestlandske as. Som vi har gjort greie for mellom anna i sak T 56/05, er administrasjonen sin tilgang på informasjon avgrensa til den informasjon selskapet frigjer gjennom årsmelding og rekneskap med notar og revisjonsmelding. Det er viktig å leggje seg på minnet at moglege styremedlemer vald inn etter framlegg frå fylkeskommunen( våre styremedlemer), ikkje har høve til å dele informasjon med oss ut over det andre aksjonærar også har tilgang til.

16 Side 2 Styremedlemene og dermed styret sin lojalitet er lovmessig knytt til selskapet. Dette betyr at fylkeskommunen som eigar berre har ein formell arena generalforsamlinga. Her utøver eigarane eigarmakt i høve styret. Sagt med andre ord kjenner eigarane i høve selskapet/føretaket berre styret som kollegium det er ingen direkte link inn mot selskapet/føretaket sin administrasjon frå eigarane. Dette må imidlertid ikkje oppfattast som eit forbod for styremedlemene om å til dømes søkje bistand i vår administrasjon i økonomiske/juridiske spørsmål, så lenge dette ikkje er illojalt i høve selskapet eller andre aksjonærar. Det er mellom anna for å kunne yte slik service til styremedlemane at eigarskapsgruppa (omtala i sak T 56/05) er oppretta. Selskap/føretak som fylkeskommunen har interesser i: Det er utarbeidd ei oversikt som viser: 1. Selskap/føretak vi har eigarinteresser i. 2. Vidare er det tatt med to stiftingar - stiftinga Kulturkvartalet og stiftinga Geirangerfjorden verdsarv. (Stiftingar i seg sjølv er sjølveigande einingar). Vi finn ikkje grunn til å ta inn andre stiftingar som driv kulturelt arbeid, til dømes musea, sidan desse, i den grad dei mottek offentleg tilskott, fell inn under andre tilsynsordningar. 3. Dei selskap/føretak fylkeskommunen har økonomiske interesser i gjennom at vi stiller garanti for lån. Nemnde oversikt følgjer som prenta vedlegg 2. Pr omfattar oversikta 52 selskap/føretak med eigarinteresser, to stiftingar og 8 selskap/føretak der fylkeskommunen stiller garanti for lån i alt 62 selskap/føretak. I dei 52 førstnemnde selskapa/føretaka har fylkeskommunen sett inn i alt NOK i form av eigenkapitalinnskott. Til samanlikning har fylkeskommunen pr eit samla garantiansvar på NOK , i overkant av 8 gonger eigenkapitalinnskota. Når ein tek omsyn til dei grunngjevingane fylkestinget har gitt for fylkeskommunen sitt eigarskap, er det to spørsmål det er gjort oppfølging på: 1. Samsvarer fylkestinget si grunngjeving for eigarskap med selskapet/føretaket sine føremål? 2. Har selskapet/føretaket ei forsvarleg økonomisk drift? Til pkt. 1: Det er ikkje avdekka motstrid mellom fylkestinget si grunngjeving for eigarskap og selskapa/føretaka sine føremål. Vi kan av den grunn ikkje sjå at eigargrunngjevingane har trong for justering. Til pkt. 2: Det er fire av selskapa som det vart retta merksemd mot i fjorårets melding som vi framleis har særskilt merksemd mot, Aukra Sikkerhetssenter as, Bølgen Invest as, Nordic Light as og Naturgass Møre as. I tillegg har vi i denne meldinga funne grunn til å rette merksemda mot 5 nye selskap.

17 Side 3 Aukra Sikkerhetssenter as: Selskapet har slite sidan 2007, då det gjennomførte store investeringar i heliveltbasseng samt opprusting av brannfelt og kurssenter. I kjølvatnet av finanskrisa hausten 2008 svikta tilgangen på kursdeltakarar fullstendig, og i desember 2008 hadde selskapet store likviditetsproblem. I samband med nedskriving av aksjekapital og deretter tilførsel av ny aksjekapital frå Aukra kommune, er fylkeskommunen sin aksjepost redusert til 4,06 %. Bokført verdi av aksjane er no på kr ,-. I generalforsamling i juni 2009 la eigarane inn bestilling på ein rapport som synleggjer kva som har skjedd og kva tiltak som er sett i verk frå bedrifta og styret si side for å unngå å kome i den situasjonen ein har komme i. Denne rapporten vart først lagt fram Styreleiaren skriv i rapporten (pkt. 1 s. 6) at styret tek sjølvkritikk på at denne situasjonen ikkje vart meldt til eigarane tidlegare. Som kjent vart fylkeskommunen orientert om situasjonen først i desember 2008, då likviditetsproblema vart akutte. Det er framleis ei urovekkjande utvikling innanfor det tradisjonelle sikkerheitskurssegmentet. I samband med utsett generalforsamling 20. august vart det også halde eit eigarmøte, der alvoret i situasjonen vart understreka nok ein gong. Likviditeten har vore stram i heile 2010 og er framleis stram. Resultatet for 2010 viser eit overskot på Dette resultatet inkluderer ein salsgevinst pålydande kr ,- etter sal av inventar, utstyr og driftslausøyre til Aukra kommune. Eigenkapitalsituasjonen er slik at ein no er i brot med dei vilkåra som Sparebanken Møre har sett til 30 % eigenkapital for det lån som er gitt. Det blir arbeidd intenst med sal av selskapet til private interessentar, og ei slik løysing kan liggje føre i løpet av kort tid. Bølgen Invest as: Selskapet har som formål å vere eit regionalt investeringsselskap og også engasjere seg gjennom andre investeringsselskap og investeringsfond. Selskapet skal bidra med sin investeringskompetanse og investere i ulike næringsaktivitetar med mål om å skape arbeidsplassar. Talet på investeringsobjekt som oppfyller selskapet sine investeringskriterium og ønskjer aktive eigarar, er ikkje tilfredsstillande. Selskapet har eit negativt resultatet på ca. 3,7 mill. kroner som skuldast nedskriving av aksjar med ca. 3,7 mill. kroner. Investeringsporteføljen består av totalt sju selskap. Aksjane er vurdert etter lågaste verdi- prinsipp og er pr nedskrivne med i alt ca. 12,2 mill. kroner. Direkte og indirekte kan ein vesentleg del av avskrivinga knytast til investeringa i torskeoppdrettsanalegget Atlantic Cod Farms AS. Fylkeskommunen sin aksjepost i Bølgen Invest as utgjer no 12,73% med bokført verdi på kr ,-. Møre og Romsdal fylkeskommune er representert i styret i Bølgen Invest as ved Willy J. Loftheim, som er nyvald styreleiar. Utviklinga i selskapet blir på den måten følgt opp fortløpande. Nordic Light as: Selskapet har som formål å etablere ein internasjonal møteplass for aktivitetar knytt til fotografi, ved bruk av vår unike natur, i samspel med andre kulturuttrykk og reiselivsopplevingar. Hovudproduktet er å gjennomføre ein fotofestival. Selskapet har sidan oppstart i år 2006 hatt negative resultat til og med Det har vore gjennomført tre aksjekapitalutvidingar sidan oppstart. Selskapet hadde for første gong eit positivt resultat i 2010 på kr ,-.

18 Side 4 Meir enn 50 % av eigenkapitalen har gått tapt, men styret har vedteke nedskriving av aksjekapitalen samt ny emisjon. Fylkeskommunen sin aksjepost i Nordic Light as utgjer pr ,5 % med bokført verdi på kr ,-. Det har vore gjennomført eit eigarmøte sidan førre eigarskapsmelding, og nytt møte er planlagt i løpet av hausten. Naturgass Møre as: Selskapet sitt formål er å drive med omsetning, distribusjon og foredling av naturgass, samt å arbeide for naturgasstilknytta verksemd i regionen. Selskapet har hatt negative resultat sidan oppstart i Det vart i 2009 føretatt ei nedskriving av utsett skattefordel på grunn av svakare inntening enn tidlegare forventa. Dette har medført at ein stor del av eigenkapitalen har gått tapt, eigenkapitalprosenten er på 42 % pr og selskapet si uttrykte målsetting er å oppretthalde denne på minimum 30 %. Arbeidskapitalen er likevel framleis positiv. Våren 2010 vart det gjennomført ei kapitalnedsetjing på kr ,- som gjekk til dekking av udekt underskot. Deretter vart det gjennomført ein emisjon på kr ,-. Etter det utgjer Møre og Romsdal fylkeskommune sin aksjepost i Naturgass Møre as 0,86 %, tilsvarande bokført verdi på kr ,-. Selskapet ser framleis interessante forretningsmoglegheiter i utvikling av marknaden for naturgass. Selskapet seier i si årsmelding for 2010 at ein bør sjå på moglegheitene for tilførsle av meir kapital i 2011, for på den måten å raskare kunne utvikle marknaden. Opptrenings-/attføringsbedrifter: Dei 5 opptrenings-/attføringsbedriftene som Møre og Romsdal fylkeskommune har eigarinteresser i, har alle opplevd marknadsmessige endringar i 2008/2010 som har gjort det naudsynt å sjå seg om etter andre marknader. Det er spesielt innan mekanisk produksjon det har vore ein omsetningssvikt. På grunn av noverande anbodsregime er opptrenings-/attføringsbedriftene blitt meir konkurranseutsette. Det er spesielt bedriftene Astero as og Varde as som har slite med å tilpasse seg dei marknadsmessige endringane. Astero as: Selskapet hadde eit negativt resultat for andre år på rad, noko som tærer på eigenkapitalen. Selskapet sine inntekter vart redusert med 11,8 % frå 2009 til Dette skuldast stor nedgang i mekanisk produksjon, fleire tiltak er anbodsbasert, konkurransen er stor, prisane blir pressa og marginane er lågare. Selskapet har også vore for seint ute med å tilpasse bemanning til redusert oppdragsmengde frå NAV. Selskapet er likevel solid og arbeidskapitalen er framleis positiv. Det vart tilsett ny administrerande direktør i selskapet våren Det vart halde eit møte med selskapet i august Der kom det fram at ein forventar negative resultat også for Selskapet er i gang med eit kostnadsreduksjonsprogram og ser no på nye forretningsområde, men effekten av desse tiltaka vil ikkje gi utslag før i 2012, då ein satsar på å få balanse i drifta. Det er planlagt ei strategisamling med styret i løpet av hausten, der ein tek sikte på å utarbeide ein 3- årsplan. Når den strategiske planen er på plass, vil det bli halde eit nytt eigarmøte med selskapet.

19 Side 5 Fylkeskommunen sin aksjepost i Astero as utgjer 34,4 % med bokført verdi på kr ,-. Varde as: Nor-pro as vart fusjonert med Tollåsenga Produkter as og Freiprodukter as pr Namnet på det fusjonerte selskapet er Varde as. Selskapet fekk eit negativt driftsresultat på vel 7 mill. kroner i Dette skuldast i hovudsak ein sviktande marknad for skipsutstyr, driftsunderskot i treavdelinga, dårlegare rammevilkår for attføringstiltaka og fusjonskostnader. Selskapet har sett i gong tiltak for å redusere driftskostnader og forventar dessutan betre inntening som følgje av betra marknadssituasjon for dei fleste av bedrifta sine produkt. Fylkeskommunen sin aksjepost i Varde as utgjer 19,7 % med bokført verdi på kr ,-. Møre og Romsdal fylkeskommune har allereie tatt initiativ til eit eigarmøte i nær framtid. Runde Miljøbygg as: Selskapet hadde eit negativt driftsresultat på vel 3,1 mill. kroner i Selskapet har i 2010 tapsført ei fordring på Runde Miljøsenter AS på til saman kr ,- Fylkeskommunen sin aksjepost i Runde Miljøbygg as utgjer 7,6 % med bokført verdi på kr ,- pr Meir enn 50 % av eigenkapitalen i selskapet var gått tapt. Sommaren 2011 vart det gjennomført ei aksjekapitalutviding på 1,8 mill. kroner. Møre og Romsdal fylkeskommune gjekk inn med kr ,- og eig no 9000 aksjar i selskapet, dette utgjer 10,7 %. Bokført verdi utgjer etter dette kr ,-. Det er nyleg halde møte med selskapet i samband med søknad om oppfinansiering, og Møre og Romsdal fylkeskommune vil ta initiativ til eit eigarmøte i løpet av hausten. Sunnmøre Veginvest as: Selskapet har hatt negative resultat sidan fylkeskommunen gjekk inn i selskapet i Selskapet sitt formål er, via eit samarbeid mellom regionen og staten, å løyse prioriterte oppgåver for samferdselssektoren. Det har vore liten aktivitet i selskapet dei seinare åra og meir enn 50 % av eigenkapitalen er gått tapt. Selskapet vurderer no tiltak for å rette oppatt og bevare aksjekapitalen. Fylkeskommunen sin aksjepost i Sunnmøre Veginvest as utgjer 39,31 % med bokført verdi på kr ,-. Møre og Romsdal fylkeskommune vil ta initiativ til eit eigarmøte i nær framtid.

20 Side 6 Brev til selskapa I brev av 23. juni vart dagleg leiar/styreleiar i selskapa fylkeskommunen har eigarskap i utfordra med følgjande spørsmål: Bør fylkeskommunen framleis ha ei eigarrolle i framtida i det selskapet du representerer i såfall kvifor? Bør eigarskapen utøvast på ein annan måte enn i dag? 24 av dei 52 selskapa som var i målgruppa har meir eller mindre svara på spørsmåla. Eit moment som går igjen i tilbakemeldingane er kor viktig det er at eigarskapen er forutsigbar og langsiktig. Vidare blir det peika på at fylkeskommunal deltaking er med på å gi prosjekta legitimitet. Signaleffekten ved fylkeskommunal deltaking i både oppstart og vidare drift av dei ulike selskapa blir omtala som svært god og vil kunne bli tilsvarande negativ om det skulle bli aktuelt å selje seg ned eller heilt ut. Nokon seier til og med at eigarskap frå fylkeskommunen er heilt avgjerande og at det utan ei slik forankring vil vere vanskeleg å kunne utøve eit arbeid på vegne av regionen. Det blir mellom anna peika på at fylkeskommunen som stor samferdselsaktør bidreg svært positivt inn mot selskapa sine behov for kompetanse, kapasitet og mangfald. Det blir i andre samanhengar og peika på at fylkeskommunen, som har eit overordna ansvar for den regionale utviklinga, kan utfylle eigarskapen i forhold til å ta regionale omsyn og også spele regionale/fylkeskommunale vurderingar inn i selskapet. Det blir også framheva at fylkeskommunen gjennom aktiv styredeltaking og systematisk eigaroppfølging står fram som ein viktig samtalepartnar og alliansepartnar, som gir bedrifta viktige bidrag til strategiutvikling og drift. I tillegg bidreg fylkeskommunen til å gi verksemda tyngde i dialog og forhandlingar med større eksterne partnarar. Det er eit gjennomgåande ønskje i tilbakemeldingane at utøvinga av eigarskapen i hovudsak blir vidareført i dagens form, men det er også eksempel på at bedrifta inviterer til dialog rundt framtidig utøving av eigarskapen. Dette gjeld til dømes for opptreningsbedriftene, der det blir uttrykt ønskje om at eigarane bidreg meir aktivt med å setje fokus på verksemdene sine rammevilkår. Sovande selskap I selskapsporteføljen ligg det og 2 sovande selskap Fosnaporten as og MMUinternasjonalt maritimt utdanningssenter as. Fosnaporten as vart stifta 17. oktober 2001 med det formål å arbeide for å få realisert og finansiert ny innfartsveg til Kristiansund over bydelen Nordlandet, samt forestå innkreving av bompengar til prosjektet er nedbetalt. Seinare same år vedtok bystyret i Kristiansund å utsetje dette prosjektet og vurdere det på nytt når Krifast er nedbetalt. Det er seinare etablert ei arbeidsgruppe som no arbeider for å etablere ny infartsveg til Kristiansund, ei gruppe der både Kristiansund kommune, Statens vegvesen og Møre og Romsdal fylkeskommune deltek. Bystyret i Kristiansund har slutta seg til eit forslag frå arbeidsgruppa om å finansiere ny infartsveg med bompengar. Gruppa har ikkje tatt stilling til korleis bompengeinkrevinga skal organiserast. Om Fosnaporten as får ei rolle i dette arbeidet vil bli avklart som ein del av arbeidet med ein bompengesøknad. Fram til denne avklaringa vil Fosnaporten as vere eit sovande selskap.

21 Side 7 MMU-internasjonalt maritimt utdanningssenter as vart i sin til oppretta med det som formål å drive utvikling og opplæring innanfor maritim sektor i Ålesund kommune. Med dagens regime der vi har ansvar for fagskulane sjølve, har dette selskapet utspelt si rolle og bør avviklast, noko styret i si årsberetning også tek til orde for. Deltaking i vegselskap Heile 17 av eigarengasjementa er knytt opp til ulike kommunikasjonsprosjekt medrekna veg/tunnel/bru/flyplass/ferge/buss. Det er truleg i denne kategorien dei store prosjekta vil kome i framtida. I sak Sa-24/11 4. mai 2011 vektok samferdelsutvalet følgjande samrøystes tilråding: Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer ikkje å bli medeigar i nye vegselskap som har som mål å arbeide med nye vegprosjekt på fylkesvegnettet. Fylkeskommunen ønskjer heller ikkje å vere med på eventuelle utvidingar av aksjekapitalen i slike selskap som dei før er medeigar i. Fylkeskommunen ønskjer likevel etter individuell vurdering å bidra gjennom tilskott og på anna vis til realisering av nye vegprosjekt på fylkesvegnettet Det er frå sentralt hald kome signal i retning av at ein bør etablere regionale/fylkeskommunale bompengeselskap. Grunngjevinga her er at dette vil vere ei meir rasjonell løysing både med omsyn til kompetanse, finansiering og drift. I ei samrøystes tilråding frå samferdselsutvalet 15. november 2010, blir administrasjonen beden om å arbeide med å utgreie eit fylkeskommunalt bompengeselskap for Møre og Romsdal, med utgangspunkt i dei nasjonale føringane som framleis er under utarbeiding. Vonleg vil ei slik sak kome til fylkestinget i løpet av våren Målet bør då vere at også dei etablerte bompengeselskapa vil inngå i ei slik løysing. Det bør vidare vere eit ufråvikeleg krav at alle nye bompengeselskap skal inngå i ei slik organisering. Kva tiltak/prosjekt/selskap skal fylkeskommunen engasjere seg i? Til grunn for dei noverande engasjementa står den regionale utviklarrolla sentralt. Det er også denne utviklarrolla som er grunngjevinga for at det frå administrasjonen sin side ikkje blir tilrådd ytterlegare nedsal i dei engasjementa fylkeskommunen no er inne i. Vi er likevel kjent med at det blir arbeidd med å selje Aukra Sikkerhetsenter as til private aktørar, eit engasjement der fylkeskommunen sit med ein eigardel på 4,06%. Med nokre få unntak er det heller ikkje kjøparar til dei aksjepostane fylkeskommunen sit med. Skulle ein velje å gå ut av nokon av dei mange små engasjementa, vil dette truleg måtte skje ved at aksjeposten blir overført vederlagsfritt til dei andre offentlege medeigarane. Ser ein bort frå Fjord1, der utsalsprosessen er i ein sluttfase, og posten i NMK eigedom as, som vart selt våren 2011, så er gjennomsnittengasjementet i dei resterande 50 selskapa om lag kroner, og meirverdien i desse engasjementa er i dei aller fleste tilfelle marginal. I tillegg til posten i Fjord1, er også posten i Svorka as definert som ei finansiell plassering, der best mogleg avkastning er målet. I Svorka as er fylkeskommunen medeigar saman med kommunane Halsa, Surnadal og Rindal. Aksjonæravtalen her er slik utforma at skulle nokon ønskje å selje seg ut, har dei andre aksjonærane både rett og plikt til å kjøpe ut denne posten. Eit initiativ til eit nedsal her vil altså

22 Side 8 påføre dei andre eigarane store økonomiske belastningar, då det her er generert store meirverdiar over tid. Ein annan større post som har vore nemnt ved tidlegare eigarmeldingar, er posten i Muritunet as, eit engasjement som i utgangspunktet ligg på sida av fylkeskommunen sine fokusområde. Ein ser i dag konturane av ein situasjon der Muritunet as vil kunne spele ei mentorrolle i oppbygging av til dømes frisklivssentralar. Vidare vil Muritunet as, med sin mangfaldige og tunge kompetanse, også kunne bidra i implementeringa av Samhandlingsreforma. Eit mogleg nedsal her vil svekkje fylkeskommunen si evne til å drive regional utvikling innanfor folkehelseperspektivet. Det er vidare under etablering eit Storfjord helsesenter og eit helsehotell i Valldal, noko som gjer at området er i ferd med å få preg av ei helseklynge, der private og offentlege aktørar inngår i nære samhandlingsrelasjonar og partnarskap til beste for brukarane av helsetenester. Dette er ei spanande utvikling etter eit innovativt mønster som kanskje kan stå som modell for andre etableringar i distrikts-noreg. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at det vil vere uheldig både for Muritunet as og for fylkeskommunen sjølv dersom den viktigaste regionale utviklingsaktøren skulle definere seg ut av denne dynamiske prosessen. Type medfinansiering finansieringsform I samband med fjorårets eigarmelding gjorde fylkestinget også vedtak om at ein i årets melding skulle drøfte kva form eit fylkeskommunalt engasjement skal ha tilskott eller aksjekapital. Fylkesrådmannen er her av den klare oppfatning at engasjementsforma må drøftast frå sak til sak. Behova for finansieringsbistand kan sjå svært ulike ut i dei ulike prosjekta. Det som styrer finansieringsforma vil også til ei kvar tid vere tilgangen på ulike finansieringskjelder. Finansieringsbidraga i form av aksjekapital, ansvarlege lån eller tilskott, kan ikkje lånefinansierast. Vidare er det slik at både driftstilskott og investeringstilskott må belastast dei fylkeskommunale driftsmidlane, som frå før er under stort press. Skal ein såleis kun leggje finansieringstilgangen til grunn, er det derfor å føretrekkje at ein bidrar med aksjekapital frå investeringsfondsmidlar så lenge desse er intakte. På den andre sida er finansieringsbistand i form av aksjekapital vesentleg meir forpliktande når det gjeld ytterlegare framtidige engasjement. Reglane rundt bruken av ansvarlege lån er også innskjerpa den seinare tida. Dersom dei ansvarlege låneavtalene ikkje stiller krav til tilbakebetaling er dei ansvarlege låna å betrakte som tilskott og skal såleis belastast den fylkeskommunale drifta. Kompetanse styremedlemmer Det kjem også fram i tilbakemeldingane ønskje frå bedriftene der fylkeskommunen har styrerepresentantar, at utpeikinga av representantar på best mogleg vis må ivareta bedriftene sine samla kompetansebehov i styret. Garantiar På rapporteringstidspunktet er det 8 ulike selskap som har fått fylkeskommunal garanti for sine låneopptak, og ytterlegare to til har kome til i Desse garantiane gir grunnlag for vesentleg lågare lånerente, noko som er avgjerande for økonomien i prosjekta.

23 Side 9 Oppsummering: Ved å vise til det som er nemnt over og vedlagte analyseoversikt, vil fylkesrådmannen meine at fylkestinget sine vedtekne rutinar for oppfølging av fylket sine interesser herunder eigarinteresser i nemnde selskap/føretak med vidare, er følgt. Dei selskap som har hatt og som framleis viser behov for nærare oppfølging, har fått dette i eit omfang og på ein måte som etter vår vurdering har vore tenleg. Forslag til vedtak: Fylkestinget tek meldinga om oppfølging av Møre og Romsdal fylkeskommune sine interesser i selskap og foretak med vidare til vitande. Samrøystes tilråding frå fylkesutvalet Fylkestinget tek meldinga om oppfølging av Møre og Romsdal fylkeskommune sine interesser i selskap og foretak med vidare til vitande. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann

24 Vedlegg i

25 INI1,4ki I.1-1,12,i,"")1-L.L\J,11." 312.,LJIliLL kji.12, 1 -,pluei UN/ Saksframlegg : Fylkesutvalet Møtedato: Sak : U A FORVALTNING AV FYLKETS EIGARSKAP I SELSKAP/FORETAK - HERUNDER SELSKAPSKONTROLL Bakgrunn Fylkesdirektøren har over noko tid arbeidd med å etablere eit system til hjelp for administrasjonen/folkevalgte i forvaltninga av fylkets eigarskap i ulike selskap/foretak, uavhengig av om fylket er representert i styra for selskapa/føretaka eller ikkje. Samstundes med at dette arbeidet vart starta opp vart det gjort endringar i kommunelova vedk. kontrollutvala sitt ansvar for selskapskontroll. Når ein no skal lage eit verkty til bruk i forvaltningssamanheng er det naturlig at ein og tek omsyn til eventuelle behov kontrollutvalet/fylkesrevisjonen måtte ha for å kunne gjennomføre sin kontroll. Fylkesdirektøren ser det derfor som naturleg at implementeringa av oppfølgingsmodellen skjer i samarbeid og forståing med kontrollutvalet/fylkesrevisjonen. Fylkesdirektøren vil først gjere greie for omsyn som generelt må ivaretakast for å kunne ha eit tenleg verkty i forvaltningssamanheng dernest vil ein gje ei framstilling kva som ligg i selskapskontrollen som skal ivaretakast av kontrollutvalet for til slutt å munne ut i eit "sameint" opplegg for forvaltning og kontroll. Målet er etter dette å få til eit system som gjer det mogleg for så vel administrasjonen som det folkevalde nivå å drive fornuftig forvaltning av fylkets eigarskap, samt at kontrollutvalet/revisjonen kan gjere seg nytte av systemet både til kontroll etter kommunelova 77 og selskapskontroll etter kommunelova 80. Det vil seinare i saka bli gjort greie for kva roller/oppgåver dei ulike aktørane har i høve forvaltninga av fylkes eigarskap. Herunder vil det bli gitt ei orientering vedk. skilnadene på tilsyn/kontroll etter kommunelova 77 og selskapskontroll etter kommunelova 80. Fylkets økonomiske en as'ement Grovt sett kan ein seie fylket er engasjert i ulike organisasjonar på 3 måtar: eigarskap gjennom årlege tilskott/tilskottsavtalar garantist for drift/investeringar/opplåning Fylkets ei arska i selska Møre og Romsdal fylke har eigarinteresser i ei lang rekkje av selskap. Per siste årsskifte var fylket engasjert i om lag 40 selskap med eit breitt spenn mht. formål/oppgåver. Stikkordsmessig kan ein seie at engasjementa er knytt til; Energiforsyning Kulturinstitusjonar Idrettsanlegg Vegutbygging/bru/tunnel Verna verksemd Turistprosjekt Kompetanseverksemd Trafikkselskap Fylkets en as'ement.ennom tilskottltilskottsavtalar I tillegg til deltaking i ulike selskap innanfor ovannemnde hovudgrupper er fylket og bidragsytar til ulike lag/foreiningar/stiftingar, td. musea i fylket. Ein kan ikkje sjå bort frå at fylket og i høve desse til ein viss grad har behov for å følgje med på den økonomiske utviklinga i eininga. Det vil bli teke høgde for dette i forvaltningsmodellen. F Iket som arantist for lån i hovudsak til bom en eselskap Møre og Romsdal fylke har over år stilt betydelege garantiar i høve tunnel- og bruselskap i fylket. Den