Samfunnsbygger gjennom 200 år

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsbygger gjennom 200 år"

Transkript

1 Samfunnsbygger gjennom 200 år

2 200 år som samfunnsbygger Innhold Lorem ipsum dolor 2 Aconsectetuer 4 Sadipiscing elit sed diam 8 Enonummy nibh 10 Seuismod tincidunt ut 12 Lorem ipsum dolor 22 Aconsectetuer 24 Sadipiscing elit sed diam 28 Forsidebilde: Enonummy nibh 30 Norges Vels stiftelsesmøte i Christiania Seuismod tincidunt ut 32 katedralskole den Gjenskapt Lorem ipsum dolor 33 av maleren Alf Jørgen Aas til selskapets jubileumsutstilling Aconsectetuer i Sadipiscing elit sed diam 34 Enonummy nibh 35 Seuismod tincidunt ut 35 Lorem ipsum dolor 36 Aconsectetuer 36 Sadipiscing elit sed diam 37 Enonummy nibh 38 Seuismod tincidunt ut 39 Lorem ipsum dolor 42 Aconsectetuer 44 Sadipiscing elit sed diam 48 Enonummy nibh 50 Norges Vel fremtidsrettet rådgivning innen natur- og kulturbasert næringsutvikling. Gjennom bærekraftige prosjekter bidrar vi til verdiskaping i lokalsamfunn. Et velfungerende storsamfunn er avhengig av livskraftige lokalsamfunn. Seuismod tincidunt ut 52 Lorem ipsum dolor 52 Aconsectetuer 54 Sadipiscing elit sed diam 58 Enonummy nibh 50 Seuismod tincidunt ut 52 Norges Vel har en 200-årig historie som samfunnsbygger og nyskaper. I årene før 1814 var prosjektet intet mindre enn å legge grunnlaget for en ny nasjonalstat. Et eget universitet fremstod som en forutsetning for å realisere en slik tanke. Siden har Norges Vel vært med på å bygge landet på ulike arenaer. Ved 100-årsjubileet i 1909 skrev Bjørnson om regnet som fikk landet til å gro etter århundrer med tørke, frost og uår. Han tenkte på Norges Vels pionerarbeid for å utvikle det moderne landbruket i Norge. Da Norges Vel gikk inn i internasjonalt arbeid i 1978, var det fordi utvikling og mer stabile samfunnsforhold i Sør ble sett på som en nødvendig utvidelse av perspektivet for samfunnsbygging. To hundre år etter starten er ideen fortsatt nyskaping, selv om formatet er et annet. Med sin verdiforankring og kompetanse har Norges Vel fremdeles mye å tilføre. Nå er vår arena først og fremst de mange prosjektene som bidrar til livskraftige lokalsamfunn. Bjørn Iversen Preses

3 Kong Frederik VI Kong Frederik VI ga i april 1810 selskapet tillatelse til å kalle seg Det Kongelige Selskab for Norges Vel, og tok selskapet under sin allerhøyeste beskyttelse. Ved inngangen til 1800-tallet var Europa preget av krig og uro. På kontinentet raste Napoleonskrigene. Danmark, som Norge var en del av, forsøkte lenge å forholde seg nøytral. I september 1807 angrep engelskmennene København med stor ildkraft, før de seilte vekk med den dansk-norske flåten. Straks etter innførte britene handelsblokade i Skagerrak og Danmark ble tvunget til å ta side mot England. Blokaden hindret nesten all kommunikasjon mellom Danmark og Norge. Den livsnødvendige kornimporten stoppet fullstendig opp, og Norge kunne ikke lenger styres fra København. For å bøte på dette opprettet myndighetene «Den Kongelige interimistiske Regjerings-Commission for Norge» i Christiania, som et midlertidig norsk regjeringsorgan. Kommisjonen fryktet hungersnød i Norge, og iverksatte en rekke tiltak for å utnytte innenlandske erstatningsmatvarer. Regjeringskommisjonens arbeid kom på mange måter til å danne grunnlaget for det som etter hvert ble Norges Vels politikk. Kommisjonen var opptatt av å utnytte landets ressurser mest mulig effektivt i den desperate situasjonen som var oppstått. Ikke lenge etter gikk de samme mennene som gjorde seg bemerket i kretsen rundt Regjeringskommisjonen sammen om å stifte «Selskabet for Norges Vel», for «å opphjelpe det isolerte og utarmede Norge». Uavhengighet gjennom kunnskap Stiftelsen skjedde i desember 1809 ved avskjedsfesten for kommisjonens formann, prins Christian August. Han ble valgt til svensk tronfølger samme år, like etter at den dansk-svenske krigen ( ) var over. I april året etter fikk selskapet tillatelse til å kalle seg «Det Kongelige Selskab for Norges Vel» av Kong Frederik VI, samtidig som han tok selskapet under sin «allerhøyeste beskyttelse». Dette beskytterskapet har kongehuset holdt på helt frem til i dag. Grunnleggerne av selskapet hadde forventninger om rask økonomisk vekst, i takt med den naturvitenskapelige utforskningen av landet. Målet var å styrke nasjonen både økonomisk og politisk og å utvikle en selvforsynt, selvstendig og uavhengig norsk økonomi på den norske naturens premisser. Rent praktisk så man for seg at de rike mineralforekomstene skulle utvinnes, myrene skulle dreneres, skogene utnyttes og fossekraften temmes. Allmuen skulle motiveres til å ta i bruk såkalte «ualmindelige næringsmidler». Samtidig skulle den innenlandske produksjonen av nødvendighetsvarer stimuleres, både på husflidsog industrinivå. Norsk skyggeregjering Det nye selskapet gjorde seg både tanker om hvordan landets akutte problemer skulle løses, samtidig som det la frem en oppskrift på hvordan Norge kunne utvikle en selvstendig og ny Norges Vel gjennom» 1809 Selskabet for Norges Vel stiftes 29. desember.» 1810 Oppretter bokforlag for trykking og distribusjon av egne skrifter. Fungerer som patentkontor, staten tar over i 1886.» 1811 Pådriver for opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania, i dag Universitetet i Oslo.» 1829 Omorganisering av Norges Vel. Større vekt på landbruk viktig for samfunnsutviklingen.» 1840 Støtter etablering av flere landbruksskoler. Oppretter et eget «Seminarium», forløperen til Universitetet for miljø- og biovitenskap.» 1851 Engasjerer fjøsrøktere fra Sveits for å undervise i dyre- og melkestell. Landets første «reiseagronom» tilsatt. invitasjonsbrev til stiftelse Ved avskjedsfesten for prins Christian August den 29. desember 1809 ble det sendt rundt en innbydelse til å opprette et nasjonalt patriotisk selskap et Selskab for Norges Vel. I løpet av festen tegnet omtrent 2 /3 av de 300 gjestene seg som medlemmer. 2 3

4 nasjonal økonomi innenfor rammene av handelsblokaden. Stikkordet var en storstilt satsing på det vi i dag ville ha kalt natur- og kulturbasert næringsutvikling. Det tiltaket som opprinnelig skulle forhindre hungersnød, ble dermed også et viktig politisk pressmiddel mot den eneveldige danske kongemakten og første skritt på veien mot en uavhengig norsk stat. I det maktvakuumet som oppstod under handelsblokaden fikk Norges Vel, som raskt ble en landsdekkende organisasjon, funksjonen som en norsk folkerepresentasjon og siviladministrasjon. Snart var selskapet i gang med å organisere næringslivet, bygge ut veier og kanaler, vedlikeholde skysstrafikk, organisere museer og deler av undervisningsvesenet. Rent faglig ble selskapet organisert i syv sentrale klasser, med et landsdekkende nettverk av distriktskommisjoner og sogneselskaper under seg. Mange oppfattet Norges Vel nærmest som en norsk skyggeregjering og en «stat i staten» i denne perioden, der klassene fungerte som departementer overordnet lokale administrasjoner. Ingen kunne med tilsvarende tyngde og troverdighet, fremme «den norske folkeviljen» overfor København. Folkeopplysning og selvforsyning I tillegg til å fremme generell næringsutvikling, var Norges Vel opptatt av å stimulere folkeopplysningen i de første årene, bl.a. ved å opprette gartnerskoler, organisere folkeopplysningsreiser og ved å utgi forskjellige veiledere for folk på landsbygda. De organiserte også en egen bokhandelskommisjon, som er blitt regnet som Norges første forlag. Samtidig initierte Norges Vel naturvitenskapelig undervisning for håndverkere og fabrikanter i byene, og de organiserte et nettverk av omreisende lærere i landbruksøkonomi. Folkeopplysningsarbeidet var ikke problemfritt. Da direksjonen foreslo å utdanne lærere til allmueskolene, sprakk det for kongemakten. Den slags ble ansett som et statsanliggende, og selskapet ble bryskt irettesatt. Det gikk bedre da Norges Vel tok for seg Universitetssaken, og gjenutlyste prisen for den beste avhandlingen om «et Universitets Oprettelse i Norge». Bakgrunnen var den samme, nemlig forestillingen om at «vitenskapeligheten skulle gjennomsyre hele samfunnet». Saken engasjerte bredt og endte med at Det Kongelige Frederiks Universitet, som i dag er kjent som Universitetet i Oslo, ble etablert i Christiania i Selskapet tok også initiativ til en landsomfattende innsamling av midler til det nye universitetet. I løpet av to år klarte de å få inn nærmere en million riksdaler fra tusenvis av givere. Norges Vels «selvforsyningsprosjekt» under handelsblokaden forsterket den norske elitens forestilling og krav om at Norge burde få et indre Mariboegården Universitetet startet sin undervisning i 1813 i leide lokaler i Kvadraturen. I 1820 ble Ludvig Mariboes store bygård i Prinsens gate kjøpt. Her ble det meste av undervisningen holdt frem til 1852, da universitetet kunne ta i bruk de nye bygningene som var reist ved Carl Johans gate. Nicolai wergeland Med Mnemosyne vant Nicolai Wergeland prisen for beste avhandling om et Universitets Oprettelse i Norge. Wergeland ble belønnet med 800 riksdaler.» 1856 Pådriver for Norges første samvirkemeieri i Rausjødalen.» 1860 Støtter utviklingen av bedre fiskebåter, utklekking av fisk, hummer og østers.» 1888 Medaljen for lang og tro tjeneste innstiftes.» 1889 Organiserer en rekke plantekulturforsøk.» 1890 Driver flere husholdningsskoler.»1905 Seterutvalget, Planteavlsutvalget, Jordbunnsutvalget, Samvirkeutvalget, Teknisk utvalg og Husstellutvalget, ble initiert i denne perioden.»1908 Støtter stiftelsen av «Selskapet til emigrasjonens indskrenkning».» 1911 Initierer undersøkelser av driftsforholdene i jordbruket.» 1921 Stifter «Den norske Landbruksveka».» 1926 Initierer landutstilling for såvarer. 4 5

5 omlegging I 1829 ble selskapets virksomhet kraftig omlagt. Medlemmene skulle forene seg distriktsvis i landhusholdningsselskaper, og virksomheten ble delt inn i fire klasser; jordbruksklassen, veterinærklassen, fiskeriklassen og teknologiklassen. fagfolk fra sveits For å få skikk på husdyrstellet i bygdene generelt og melkehåndteringen spesielt, ansatte Norges Vel fagfolk fra Sveits som var et foregangsland på området, for at de skulle reise rundt og lære opp bøndene. Bonde og bondekone fra Leenstrand av Joh. F. L. Dreier økonomisk selvstyre. Da Kielerfreden kom i januar 1814, var få i tvil om at landet var i stand til «at brødføde sig selv», også som en politisk selvstendig nasjon. Vitenskapsoptimismen og troen på landets økonomiske potensial som Norges Vel var eksponent for, viste at Norge hadde alle forutsetninger for å skape en kompleks og mangfoldig økonomi som kunne dekke befolkningens behov. Dette var en del av bakteppet for de beslutningene kronprins Christian Frederik og hans krets traff i månedene etter fredsslutningen i Kiel, og som ledet fram til Grunnlovsvedtaket på Eidsvoll den 17. mai Nyorganisering Opprinnelig var Norges Vel organisert som en kombinasjon av et vitenskapelig selskap og et landhusholdningsselskap. Over tid viste ambisjonene seg imidlertid å være større enn tilgjengelige ressurser. I 1829 vedtok derfor direksjonen å omorganisere organisasjonen til et rent landbruksselskap som skulle «virke til Landhusholdningens og Oekonomiens Fremme». Medlemmene ble organisert i distriktsvise landhusholdningsselskaper fordelt på fire klasser, henholdsvis en jordbruksklasse, en veterinærklasse, en fiskeriklasse og en teknologiklasse. Nyordningen virket, i hvert fall en stund. I løpet av kort tid ble det organisert landhusholdningsselskaper i alle amt, bortsett fra i Nordland og Finnmark. I denne perioden ble det initiert nye frøsorter og organisert tiltak for å fremme utviklingen av de norske husdyrrasene. Samtidig ble de første enkle felleskjøpene og forløperen til landets første bygdesparebank, organisert. Det er også verdt å nevne initiativene for å opprette boksamlinger, et arbeid som for øvrig Henrik Wergeland var en ivrig forkjemper for. Oppgangstiden var imidlertid kortvarig. Etter noen år var det bare få landhusholdningsselskaper igjen, både på grunn av manglende midler og flere uår i landbruket. Praktisk veiledning Etter 1850 ble det igjen mer praktisk liv i organisasjonen, da Norges Vel ble engasjert av myndighetene for å administrere en nyordning med amtsagronomer. Det vitaliserte de gjenværende regionale selskapene. I løpet av få år kom det i gang nye landhusholdningsselskaper også i de andre amtene. Dette ble starten på en lang periode der Norges Vel fikk stadig tettere bånd til myndighetene. Noe av det første husholdningsselskapene tok fatt på var å få skikk på husdyrstellet i bygdene generelt, og på melkehåndteringen spesielt. Norges Vel ansatte fagfolk fra Sveits, som var et foregangsland i så måte, for at de skulle reise rundt og lære opp bøndene. På samme tid ble det initiert dyrskuer og landbruksutstillinger. Norges Vel støttet også opprettelsen av meierier og initierte en egen veiledningstjeneste i meierispørsmål, samt flere meieriskoler etter hvert. Utsnitt av «Sild fiskeriet ved Bergens havkyst» av Joh. F. L. Dreier» 1930 Kjøper Apelsvoll gård på Østre Toten for å drive beiteforsøk.» 1941 Organiserer egen veiledningstjeneste i beitebruk og beitegranskinger.» 1942 Peter Øverland testamenterer alle sine eiendommer i Bærum til Norges Vel.» 1947 Kjøper Hellerud gård i Skedsmo.» 1955 Setter i gang med bygdesosiologisk forskning.» 1959 Arrangerer Landbrukets Jubileumsutstilling på Ekebergsletta i Oslo.» 1960 Nedsetter Landbruksteknisk utvalg. Veiledning i nabosamvirke.» 1965 Opplysningsaksjonen «Ungdom og industritiltak i bygda».» 1968 Aksjonen «Hold Norge Rent» for bedre hygiene og naturvern langs landeveiene. 6 7

6 Senere ansatte selskapet reiseagronomer som ga veiledning i alt fra praktisk landbruk til husflid. Med tiden overtok myndighetene ansvaret for meieriopplæringen. Norges Vel ble engasjert i nye undervisningsoppgaver, først i form av husholdningsskoler for kvinner og etter hvert også egen lærerutdanning for husholdningsskolene. Senere initierte selskapet røkterskoler over hele landet. Norges Vel støttet dessuten stadig utstillinger, for eksempel av ost og andre matvarer, med medaljer eller andre påskjønnelser. Selskapet ga også økonomisk støtte til konkrete tiltak til fremme av alt fra hagestell til utvikling av norsk fiskerinæring. I 1888 lanserte Norges Vel «Medaljen for lang og tro tjeneste», en hederspris som fortsatt deles ut til folk som har vært ansatt hos samme arbeidsgiver i 30 år eller mer. Igangsetter og tilrettelegger Etter hvert ble de gamle klassene nedlagt. I stedet satset selskapet på fagutvalg som arbeidsmetode. Fra århundreskiftet og utover ble flere utvalg initiert, blant dem Seterutvalget, Planteavlsutvalget og Jordbunnsutvalget. Senere kom Samvirkeutvalget, Teknisk utvalg og Husstellutvalget. Alle hadde som mål å bidra til utvikling av sine respektive fagområder. Ofte ledet arbeidet i de ulike utvalgene til nye tiltak og institusjoner, som da Norges Vel i 1928 kjøpte Apelsvoll gård på Østre Toten for å drive egne beiteforsøk. Frem til langt inn på 1970-tallet fungerte i det hele tatt Norges Vel som en viktig tilrettelegger og igangsetter. Det er ikke få organisasjoner og institusjoner som kan takke selskapet for sin eksistens. Mange av de tiltakene som fikk starthjelp av selskapet, ble etter en tid overtatt av andre eller klarte etterhvert å stå på egne bein. Noen av tiltakene ble imidlertid værende i Norges Vel, blant dem Den norske Landbruksveka, stiftet i 1921, som arrangerte faste fagutstillinger for landbruket. I 1959 sto selskapet bak Landbrukets Jubileumsutstilling på Ekeberg, som ble en stor suksess med nærmere besøkende. Landbruksveka fortsatte som et regelmessig publikumsarrangement helt frem til Arven etter Peter Øverland Blant alle de støttespillere som har bidratt til Norges Vels vekst og utvikling opp gjennom årene, står gårdbruker Peter Øverland i en særstilling. Da han døde i 1942, fikk selskapet Øverland gård i Bærum i testamentarisk gave «til fremme av det norske jord- og skogbruk». Gaven, som bestod av drøye 600 dekar dyrket mark og dekar skog, satte selskapet både praktisk og økonomisk i stand til å videreutvikle forsøks- og utviklingsvirksomheten både innenfor praktisk jord- og plantekultur, fôringsforsøk og innenfor landbrukets driftsteknikk. Da deler av Øverland ikke lenge etter ble innløst etter en odelssak, fikk selskapet midler til å kjøpe jubileumsutstilling Den Norske Landbruksveka, stiftet i 1921, arrangerte faste fagutstillinger for landbruket. I 1959 ble Landbrukets Jubileumsutstilling gjennomført med hele besøkende. Øverland gård Norges Vel fikk Øverland gård i Bærum i testamentarisk gave av Peter Øverland da han gikk bort i Gaven skulle være til fremme av det norske jord- og skogbruk.» 1970 Norske Fiskeoppdretteres Forening dannes, med Norges Vel som sekretariat. Opptakten til den moderne havbruks- og oppdrettsnæringen.» 1976 Debatt om samvirkebevegelsens rolle i u-hjelpen.» 1978 Første samarbeidsavtale mellom Norges Vel og Norad om utviklingsbistand i Sør. Hovedadministrasjonen i Norges Vel flytter til Hellerud. Stamsædsentralen på Hellerud åpnes. Skolebruket på Hellerud åpnes.» 1980 Frøsenteret på Hellerud åpnes.» 1983 Hellerudsletta utstillingsområde åpnes.» 1984 Grovfôrsenteret på Hellerud åpnes.» 1985 Medstifter til Norsk Bioenergiforening. Innleder samarbeid med Gambia Cooperative Union. 8 9» 1987 Initierer arbeidet med samvirke på nye områder. Innleder samarbeid med bondelaget i Nicaragua.» 1990 Involveres i bydelsutvikling i Zambia.

7 lakseoppdrett Norske Fiskeoppdretteres Forening dannes, med Norges Vel som sekretariat. Dette blir opptakten til den moderne havbruks- og oppdrettsnæringen. Hellerud gård i Skedsmo, som Norges Vel overtok i Hellerud ble base for et omfattende utviklings- og forskningsarbeid, særlig innen frøavl og grovfôrdyrking, som varte frem til I 1978 ble hovedadministrasjonen til Norges Vel flyttet til Hellerud. Samme år ble det etablert en egen stamsædsentral, og i 1980 et eget frøsenter på Hellerud. Parallelt var gården arena for viktige ensilerings- og fôringsforsøk, noe som bidro til at det ble bygd et eget grovfôrsenter i Norges Vel drev dessuten en egen demonstrasjonsgård for barn og ungdom på Hellerud i mer enn 20 år, frem til I dag leies jorda ut til bønder i nærheten mens bygningsmassen er utleid til annen næringsvirksomhet. ble vedtatt i England. Selv om Norges Vel ikke var spesielt opptatt av denne måten å organisere økonomisk virksomhet på i samvirkets barndom, kom selskapet destod sterkere på banen etter at Samvirkeutvalget ble nedsatt i Her ble etter hvert alle de landsomfattende samvirkeorganisasjonene representert. I tillegg til å drive utstrakt opplysningsarbeid om samvirke, initierte Norges Vel på 1970-tallet både et stipendiatprogram i sosialøkonomi med fokus på samvirke, og et eget forskningsprogram på samvirke. Parallelt arbeidet selskapet i årevis for å fremme samarbeid i landbruket om alt fra felles beiter og felles fjøs, til maskinringer og avløserlag. Det ble også brukt ressurser for å gjøre samvirke kjent som en alternativ foretaksform innenfor håndverk, husflid og småskala industriproduksjon. til den moderne havbruks- og oppdrettsnæringen som i dag er landets nest største eksportnæring. Næringsutvikling i Sør Norges Vel er i dag en relativt stor utviklingsaktør også utenfor landets grenser. Opptakten kom fra Samvirkeutvalget, som på slutten av 1970-tallet tok initiativ overfor Norad for å drøfte om de norske samvirkeorganisasjonene kunne bidra til utvikling i Sør. Det resulterte i en treårig avtale om at samvirkebevegelsen, gjennom Norges Vel, skulle bidra med hjelp til rekruttering av eksperter, kursvirksomhet og prosjekt- og programbistand for å fremme samvirkebasert verdiskaping i enkelte utviklingsland. Siden den gang har Norges Vel vært involvert som utviklingsaktør i nærmere 30 land fordelt på fire kontinenter. algedyrking på madagaskar Norges Vel har vært aktive innen utviklingsarbeid i Sør siden 1978 da den første samarbeidsavtalen med Norad ble signert. I dag er Norges Vel blant annet prosjektleder for å utvikle algedyrking til en bærekraftig inntektskilde for en fattig lokalbefolkning på det nordøstlige Madagaskar. fokus på samvirke Norge fikk egen samvirkelov i januar 2008, 164 år etter at de opprinnelige samvirkeprinsippene Som en direkte følge av dette engasjementet, ble Norges Vel involvert i dannelsen av Norske Fiskeoppdretteres Forening i Dette var opptakten Målet er å bidra til verdiskaping i lokalsamfunn. I dag er Norges Vel aktive i det østlige og sørlige Afrika under to hovedprogrammer, ett for» 1993 Pådriver for etablering av Norske Avløserlag og Maskinringer.» 1994 Igangsetter for etablering av bygdeservice.» 1995 Nasjonal konferanse om næringsutvikling i regi av Norges Vel.» 1996 Involveres i Tanzania med organisering av bønder og fiskere.» 1997 Initierer studieopplegget «Samarbeid i bygda». Prosjektet «Levande støler» igangsettes. Samarbeid med Mokolodi Wildlife Foundation i Botswana.» 2000 Åpner Exporamasenteret på Hellerudsletta. Initierer et nasjonalt nettverk for «Gården som pedagogisk ressurs».» 2002 Prosjektleder for utvikling av matrapsoljen «Odelia». Overtar et landbruksprosjekt i Kosovo fra Care Norge

8 fremtidsrettet rådgivning I dag, 200 år etter stiftelsen, er Norges Vel fremdeles en viktig samfunnsaktør. Visjonen er fortsatt «Livskraftige lokalsamfunn». naturbasert og ett for marinbasert næringsutvikling. Siden 2002 har Norges Vel hatt utviklingsprosjekter på Balkan på vegne av det norske utenriksdepartementet. Bygdeutvikling og lokal verdiskaping Parallelt med den omfattende innsatsen Norges Vel bidro med for å utvikle norsk landbruk, var organisasjonen kjent for sine bygdeutviklingstiltak. Målet var å begrense «flukten fra landsbygda» ved å stimulere til økt og mer variert næringsaktivitet i bygdene. Fra 1965 og helt frem til 1990 organiserte Norges Vel flere opplysningsaksjoner og brevstudiebasert etablereropplæring, for å mobilisere folk med sikte på nye næringsaktiviteter lokalt. Tiltakene nådde både bønder som ønsket tilleggsnæringer, ungdom som var på vei inn i yrkeslivet, tilflyttere og andre som kunne bidra til arbeid og trivsel i nærmiljøet. Oppdragsgivere var som regel kommuner og ulike bygdelag. I perioden organiserte Norges Vel studiearbeid i mer enn 100 kommuner. I kjølvannet av opplysningsarbeidet, ble Norges Vel involvert i stadig flere utredningsoppgaver og prosjekter på oppdragsbasis. Dette ble på mange måter opptakten til den rådgivingsvirksomheten organisasjonen driver med i dag. Samtidig har det faglige tyngdepunktet gradvis flyttet seg fra et primært landbruksbasert til et mer generelt næringsutviklingsperspektiv. En aktiv næringsutvikler I dag, 200 år etter stiftelsen, er Norges Vel fremdeles en viktig samfunnsaktør, som arbeider med fremtidsrettet rådgivning innen natur- og kulturbasert næringsutvikling. Visjonen er fortsatt «Livskraftige lokalsamfunn», noe organisasjonen lever opp til gjennom bærekraftige prosjekter og verdiskaping i lokalsamfunn både i og utenfor Norge. Dagens organisasjon opererer i et kommersielt marked. Samtidig sikrer vedtektene at overskuddet fra virksomheten pløyes tilbake til Norges Vel for å videreføre organisasjonens ideelle formål. kontor i Tanzania En økende andel av Norges Vels utviklingsarbeid skjer i det østlige og sørlige Afrika. Høsten 2007 åpnet Norges Vel kontor i Dar es Salaam i Tanzania.» 2003 Organiserer verdenskongressen for International Cooperative Alliance i Oslo. Økende fokus på næringsutvikling knyttet til mat, kultur og opplevelser, bl.a. gjennom prosjektet «Smak av Nordsjøløypa».» 2004 Algedyrkingsprosjekt på Madagaskar, finansiert av Norad.» 2006 Omorganisering av Norges Vel. Faglig spissing, mer fokus på generell næringsutvikling, mindre fokus på tradisjonell landbruksutvikling.» 2007 Åpner regionalt kontor i Dar es Salaam i Tanzania og etablerer samtidig ett naturbasert og ett marinbasert næringsutviklingsprogram.» 2008 Bioenergiprosjekt ved skolen Adem Gllavica i Kosovo. Utvikling av Næringsutvikling på Gården-programmet i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning.» 2009 Norges Vel 200 år

9 Livslang læring i Kosovo Med finansiering fra utenriksdepartementet har Norges Vel siden 2005 drevet Lifelong Learning Agriculture Education and Advisory Service in Symbiosis with ordinary Secondary Education LLL i Kosovo. Ved skolen Adem Gllavica i byen Lipjan tilbys personer over 18 år formell videregående utdannelse innenfor studieretningen naturbruk. I 2008 ble de første 21 studentene uteksaminert fra skolen med fullført yrkesopplæring. Pilotanlegg for bioenergi Ved samme skole startet Norges Vel høsten 2008 et bioenergiprosjekt. Basisoppvarmingen av skolen skal solcellepaneler stå for, med det må også bygges et bioenergianlegg som kan supplere. Anlegget er tenkt som et pilotanlegg for utnyttelse av bioenergi i Kosovo, og skal stå klart mot slutten av fullført yrkesopplæring Shehindere Dedushi var en av de 21 første studentene med fullført yrkesopplæring fra LLL-programmet. Nå satser hun videre på høyere landbruksutdanning. Antigua Black I desember 2008 ble ananasen Antigua Black kjent som verdens søteste ananas introdusert gjennom et prøvesalg for det norske markedet. Målet er at salg av ananas til norske forbrukere skal bidra til at det etter hvert bygges opp en bærekraftig produksjon av frukt og grønt på Antigua i Karibia. Norges Vel står for organi-seringen av prosjektet der NorgesGruppen og Bama legger til rette for markedsadgang og eksport, og Antigua & Barbuda Development Bank bidrar med finansiering. Reiselivsattraksjon Visningsanlegget for laks og aure etableres i Kystmuseet i Øygarden. Fra Karibia til Norge Ananasen Antigua Black er kjent som den søteste i verden. Visningsanlegg for laks og aure i Øygarden Øygarden Visningsanlegg skal utvikle seg til en reiselivsattraksjon på Vestlandet. Anlegget skal være åpent for besøkende som tilbys reiselivsopplevelser, matprodukter, tjenester og formidling av akvakulturhistorien. Norges Vel er prosjektleder for etableringen, og anlegget åpner i juni Næringsutvikling på gården Stadig flere gårdbrukere ønsker å utvikle ny næring på gården utenom primærproduksjonen. Behovet for rådgivning har dermed endret seg utover hva det tradisjonelle rådgivningsapparatet i landbruket kan tilby. I samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning har Norges Vel utviklet tilbudet Næringsutvikling På Gården NUG. Tilbudet omfatter en skolering av forsøksringledere som styrker deres rådgivningskompetanse med andre tema enn agronomi. Målet er at forsøksringene selv skal stå som arrangør av kurs for gårdbrukere som ønsker å utvikle ny næring. Norges Vel i dag Med 200 års erfaring vet vi at solid og allsidig næringsaktivitet er en forutsetning for livskraftige lokalsamfunn. Norges Vel kan natur- og kulturbasert næringsutvikling. Regional Matkultur Regional Matkultur er en del av konseptet Culinary Heritage som omfatter matprodusenter, butikker, serveringssteder og gårdsutsalg i 25 europeiske regioner i åtte land. I Norge omfatter Regional Matkultur så langt fylkene Østfold, Oslo og Akershus. Nettverket har 78 medlemmer fordelt på produsenter, serveringssteder, restauranter og hoteller. Målet er å fremme økt volum, økt omsetning samt økt tilgjengelighet og synlighet av lokal mat i serveringsbransjen. Norges Vel har vært prosjektleder for Regional Matkultur siden høsten

10 Medaljen for lang og tro tjeneste Medaljen for lang og tro tjeneste ble innstiftet i 1888, og er en heder til arbeidstakere med minst 30 år hos samme arbeidsgiver. I denne perioden var det viktig å hjelpe frem nye ideer og bygge opp ny virksomhet. Nye produkter ble utstilt og vurdert, og ofte premiert med medaljer. Norges Vel tildelte allerede medaljer innenfor områder som landbruk og husflid, men ble nå oppfordret til å belønne lang og tro tjeneste i arbeidslivet. Den 3. desember 1888 ble den aller første Medaljen for lang og tro tjeneste tildelt Anne Kristine Knudsdatter fra Norderhov. I en alder av 68 år fikk Knudsdatter tildelt Medaljen for 46 års ansettelse som tjenestepike ved Nedre Klækken gård i nærheten av Hønefoss. Medaljens historie» 1888 Medaljen for lang og tro tjeneste blir laget av Det Norske Myntverket på Kongsberg og blir tildelt som en heder til ansatte i landbruket og private husholdninger.» 1919 Medaljen tas i bruk av industrien gjennom en avtale mellom Norges Vel og Norges Industriforbund.» 1828 Fra Norges Handverkerforbund kom det andragende om en liknende avtale som ble inngått med Norges Industriforbund. Dette ble innvilget av Direksjonen i Norges Vel.» 1930 Søknad om avtale fra Norges Handelsstands Forbund blir innvilget.» 1999 Statuttene blir omgjort til også å inkludere offentlig ansatte. Ceresmedaljen Den første medaljen Norges Vel tildelte kom i 1861 og het Ceresmedaljen etter fruktbarhetsgudinnen Ceres. Medaljen ble laget i guld, sølv, bronce og nyguld; de første og sidste dog i meget begrænset antal, mens sølv- og broncemedaljene i aarenes løp er utdelt i mængdevis, fornemmelig ved utstillinger

11 Henrik Wergeland Henrik Wergeland var aktiv i arbeidet med å opprette allmueboksamlinger og leseselskaper for å bidra til folkeopplysning. Visste du at Norges Vel og Wergeland la grunn for folkebibliotekene I 1830-årene støttet Norges Vel Henrik Wergeland i arbeidet med å opprette allmueboksamlinger og leseselskaper for å bidra til folkeopplysning landet rundt. Norges Vel var også selv aktive i opprettelsen av det som skulle danne grunnlaget for dagens folkebibliotek. Fra 1839 støttet Kirke- og Undervisningsdepartementet allmuebibliotekene og satte samtidig vilkår til administrasjonen av disse. Norges Vel hevet kvaliteten på norske produkter Kunstnere, håndverkere og andre produsenter kunne søke Norges Vel om støtte til sine produkter. Hensikten var å heve kvaliteten. Vareprøver eller planer ble bedømt for å sikre en viss kvalitet før eventuell godkjenning ble gitt. Støtten fra Norges Vel fungerte dermed som en anbefaling og et kvalitetsmerke for de som fikk den. Norges vel premierte vinproduksjon Norges Vel premierte utnyttelse av ville bær til vin, men prøvene som ble levert minnet mer om saft enn vin. Ganske annerledes var det med brennevinet. Norges Vel mottok flere prøver av brennevin laget av rognebær, og måtte innrømme at varen var god. I 1813 kom en anmodning om trykking av en avhandling om fremstilling av brennevin av rognebær, men Norges Vel avslo for ikke å oppmuntre til ulovlig brennevinsbrenning. Norges Vel var Kongens rådgiver i patentsaker Norges Vel var i en årrekke departementets rådgiver i patentsaker. På den tiden ble patenter på nye oppfinnelser innvilget av Kongen, altså Regjeringen i Statsråd. Søknadene om patent økte gradvis i antall og ble mer og mer krevende. I 1885 kom en ny patentlov, og sakene ble overtatt av den nyopprettede Patentkommisjonen. I løpet av de årene Norges Vel hadde denne oppgaven, ble saker behandlet. En av søknadene gjaldt en angrepsubåt i tre, konstruert av Mikkel Hallsteinsen Lofthus, en husmannsgutt fra Kjepso i Ullensvang. Båten skulle ros under vann, og senke fiendtlige skip ved å bore hull i skroget og sprenge dem. Ubåten vakte stor oppsikt. Norge var i krig og under blokade, og forsyningene til Norge av livsnødvendige varer var sterkt redusert. Norges Vel viste stor interesse for angrepsubåten, og gjorde i årene 1812 og 1813 flere forsøk på å følge opp ideen. Ser man på tegningene fra Lofthus, må man nok stille seg skeptisk til om dette ville fungert. Ubåten ville nok være vanskelig å styre, luftinntaket var sårbart og når man først hadde fått den under vann, hvordan skulle man da komme opp til overflaten igjen? Derimot var Jacob Mørch heldigere med sitt patent. Han var for så vidt også den første som fikk patent, ved kongelig resolusjon i Patentet gjaldt en metode for konservering av hummer for transport utenlands. Et annet eksempel på kjente norske oppfinnelser fra den første tiden er verdens første granatharpun som ble realisert av Svend Foyn og patentbeskyttet i tiden norsk ubåt anno 1808 Mikkel Lofthus laget modell, tegninger og beskrivelse til angrepsubåten. Modellen ble laget i tre, formet som et egg, med diverse redskaper synlige på utsiden. Viktig for samfunnsutviklingen Et virkemiddel var å etablere og dele ut priser og oppgaver innenfor flere områder, blant annet filosofi, historie, naturvitenskap, matematikk, jordbruk og industri. Mellom ble blant annet disse prisoppgavene utlyst: 1810: For opprettelsen av et universitet for Norge. 1810: For den beste avhandling for grøftegraving i Norge. 1810: For den beste avhandling om gjødningsmidler. 1810: For den beste avhandling om innretningen av et institutt for handelsundervisning. 1811: For den beste beskrivelse av norske fiskearter. 1811: For fremstilling av vin av norske viltvoksende bær. 1813: For konstruksjon av en såmaskin bedre enn harven. 1814: For et skrift som kan tjene til første lesebok i de norske allmueskoler. 1820: For å opplyse og bestemme forholdet mellom religiøsitet og moralitet. 1820: For den beste norske nasjonalsang, og for den beste, lett syngbare melodi til samme sang. Vinner ble Sønner av Norge med tekst av Henrik A. Bjerregaard og melodi av Christian Blom

12 Kort om oss Det Kongelige Selskap for Norges Vel er en ideell og uavhengig organisasjon stiftet i Norges Vel arbeider med fremtidsrettet rådgivning innen natur- og kulturbasert næringsutvikling. Vi er Norges eldste landsomfattende organisasjon, og har hovedkontor på Hellerud gård i Skedsmo kommune, og lokalkontorer i Bergen og Levanger. Norges Vel har også stedlige representanter i Kosovo, Makedonia og i Tanzania. H.M. Dronning Sonja er organisasjonens høye beskytter. Våre fagområder: Mat, kultur og opplevelse Energi og miljø Entreprenørskap og virksomhetsorganisering Norges Vel tildeler også Medaljen for lang og tro tjeneste. 20 Design Leonardo Grafisk Foto/bilder S. 1 og 12: Lillian Jonassen S. 2 : Det Nasjonalhistoriske Museum, Frederiksborg S. 3 og 19: Riksarkivet S. 4: Eidsvoll 1814 S. 5 og 6: Universitetshistorisk Fotobase S. 7: Nasjonalbibiloteket, Billedsamlingen S. 16: Createurene S. 17: Anders Henriksen Øvrige foto/bilder tilhører Det Kongelige Selskap for Norges Vel

13 Postboks 115, 2026 Skjetten, Norge, tlf.: , faks: ,

Fremtidsrettet rådgivning

Fremtidsrettet rådgivning Fremtidsrettet rådgivning Rådgiverne våre Norges Vel fremtidsrettet rådgivning innen natur- og kulturbasert næringsutvikling. Gjennom bærekraftige prosjekter bidrar vi til verdiskaping i lokalsamfunn.

Detaljer

Norges Vel fremtidsrettet siden 1809. Næringsseminar 28 januar 2015 Høyskole i Hedmark Campus Evenstad

Norges Vel fremtidsrettet siden 1809. Næringsseminar 28 januar 2015 Høyskole i Hedmark Campus Evenstad Norges Vel fremtidsrettet siden 1809 Næringsseminar 28 januar 2015 Høyskole i Hedmark Campus Evenstad 1 Fremtidsrettet i 205 år STIFTET 29. DESEMBER 1809 2 Glimt fra vår historie 1970 Norske Fiskeoppdretters

Detaljer

When Doves Cry, Footloose m.m. Det er mange. grunner til å feire

When Doves Cry, Footloose m.m. Det er mange. grunner til å feire When Doves Cry, Footloose m.m Det er mange 1984 grunner til å feire 30 år går fort! 30 år i samme bedrift 1984-2014 Det Kongelige Selskap for Norges Vel tildeler Medaljen for lang og tro tjeneste etter

Detaljer

30 år. ...og fest! med hverdag... med hverdag...

30 år. ...og fest! med hverdag... med hverdag... 30 år med hverdag... med hverdag......og fest! ... 6549 begivenhetsrike arbeidsdager... 518 oppturer og 43 nedturer... og noen få, ekstra smilerynker 30 år i samme bedrift Det Kongelige Selskap for Norges

Detaljer

Vi kan eiendomsutvikling

Vi kan eiendomsutvikling Vi kan eiendomsutvikling Hvem er vi? Norges Vel Eiendom AS ble etablert i 2011 og er et datterselskap av Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Norges Vel Eiendom forvalter og utvikler morselskapets eiendommer,

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Mattilsynets tilsynsveiledere for mindre matbedrifter Oppdrag av 09.07.2003 fra Landbruks-

Detaljer

FORMANNSKAPET Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya herredshus 30.09.2014 09.00. Møteinnkalling

FORMANNSKAPET Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya herredshus 30.09.2014 09.00. Møteinnkalling FRØYA KOMMUNE FORMANNSKAPET Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya herredshus 30.09.2014 09.00 Møteinnkalling Saksliste Medlemmene innkalles herved til overnevnte møte. Forfall må straks meldes

Detaljer

Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske Roger Abrahamsen, rektor ved Norges landbrukshøgskole på Ås, velkommen hit til Bessastaðir.

Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske Roger Abrahamsen, rektor ved Norges landbrukshøgskole på Ås, velkommen hit til Bessastaðir. Den islandske presidents hilsningstale på Bessastaðir den 12. desember 1997 i anledning av utnevnelsen til æresdoktor ved Norges landbrukshøgskole på Ås. Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske

Detaljer

Hedres for godt fjøsstell

Hedres for godt fjøsstell Hedres for godt fjøsstell Avløserne Jens Georg Hegland, Else Marie Karlsen og Karl Tveiten har blitt tildelt Medaljen for lang og tro tjeneste av Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Medaljene overrekkes

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

I sak 110-07 fattet Bergen bystyre den 21.05.07 vedtak om at Bergen skulle arbeide for å bli en Fairtrade-by.

I sak 110-07 fattet Bergen bystyre den 21.05.07 vedtak om at Bergen skulle arbeide for å bli en Fairtrade-by. Dato: 30. januar 2012 Byrådssak 34/12 Byrådet Videreføring av Bergen som Fairtradeby ESDR SARK-1252-201100319-107 Hva saken gjelder: Fairtrade er et handelssystem som er basert på partnerskap mellom produsenter

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Samvirkeforetak Overgang fra BA til SA Samvirkeloven og revidering av vedtekter 1 Om Norges Vel Ideell og uavhengig Medlemsorganisasjon Hovedkontor utenfor Oslo Lokalkontor Bergen og Levanger Landkontor

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

DKNVS Meddelelser No. 9. DKNVS mot 2020. Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X

DKNVS Meddelelser No. 9. DKNVS mot 2020. Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X DKNVS Meddelelser No. 9 DKNVS mot 2020 Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) Administrasjon pr. juni 2011: Generalsekretær: Kristian Overskaug

Detaljer

BOKI. Universitetet i nasjonen

BOKI. Universitetet i nasjonen UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOKI 1811-1870 Universitetet i nasjonen AV JOHN PETER COLLETT UNIVERSiTÅTSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - UNIPUB 2011 INNHOLD REDAKSJONELT FORORD 9 FORFATTERENS FORORD

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune. Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1

Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune. Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1 Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1 Mat i systemet/system for maten? 2 Fylkeskommunens oppgaver: Næringsutvikling. Rekruttering.

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge - Et bidrag fra Regionstyret i TINE, Nord-Norge - - Landbruksutdanningen i landsdelen er satt under lupen ut fra fylkenes behov for å spare kostnader.

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen 1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen Litteratur: Nasjonalt: Karsten Alnæs: 1814 miraklenes år Eli Fure: Eidsvoll 1814 Eidsvoll1814.no Stortinget.no Litteratur og kilder: Lokalt: Langs Lågen 2014- om

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Entreprenørskap er løsningen for framtida!

Entreprenørskap er løsningen for framtida! Entreprenørskap er løsningen for framtida! Landbrukets kompetansekonferanse 22.10.13 Daglig leder, Anne Marit Igelsrud = ikke gammelt = gå inn = ta fatt på = evne ikke gammelt gå inn ta fatt på evne Ungt

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture eller Agricultural Supported Community?

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket KUNNSKAP ER LØNNSOMT Workshop 3 april 2014 Honne hotell og konferansesenter Nasjonalt oppdrag Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket

Detaljer

Hvem har hva i Sør-Trønderlag

Hvem har hva i Sør-Trønderlag Hvem har hva i Sør-Trønderlag Grønn naturbruk - Landbruk og gartnernæring - Anleggsgartner og idrettsanleggsfaget - Heste- og hovslager - Vg3 yrkes- eller studiekompetanse - Energi og miljø, spesiell studiekompetanse

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Valdres et pilotområde for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner

Valdres et pilotområde for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner Valdres et pilotområde for Verdiskapingsprogrammet for kulturminner Vang Vestre Slidre Øystre Slidre Nord-Aurdal Sør-Aurdal Etnedal VALDRES I OPPLAND Regional prosess Regionrådet (etablert i 1964) Pilot

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

HOVEDSTYRETS ARBEIDSPROGRAM 2007-2008

HOVEDSTYRETS ARBEIDSPROGRAM 2007-2008 FORTIDSMINNEFORENINGEN HOVEDSTYRETS ARBEIDSPROGRAM 2007-2008 Fortidsminneforeningens arbeidsprogram er basert på de retningslinjer som er lagt i foreningens strategidokument for perioden 2005-2010, slik

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

Aktuelt fra fylkeskommunen

Aktuelt fra fylkeskommunen Aktuelt fra fylkeskommunen Samling for landbruksforvaltningen i Aust-Agder Arendal 7.november 2013 Hans Fløystad og Torleiv O. Momrak Viser hvordan landbruket i Aust-Agder kan bidra til å nå målsettingene

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning»

Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013. Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Jobbmuligheter med grønn utdanning Grønn fagdag, Skjetlein, 29. oktober 2013 Halvor Nordli, «Framtidas landbruksutdanning» Litt om meg Født 1964, fra Kongsvinger, bosatt på Hamar Utdanna husdyrbruker fra

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015

Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015 1 Opplæringsplan for Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Studieforbundet natur og miljø 2015 Opplæringsplan for Studieforbundet natur og miljø og de enkelte medlemsorganisasjoner skal være et kontaktpunkt

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Opplæringsplan for NJFF og Studieforbundet natur og miljø 2015

Opplæringsplan for NJFF og Studieforbundet natur og miljø 2015 1 Opplæringsplan for NJFF og Studieforbundet natur og miljø 2015 Opplæringsplan for Studieforbundet natur og miljø og de enkelte medlemsorganisasjoner skal være et kontaktpunkt som ivaretar: 1. godt samarbeid

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) SKAL BIDRA TIL Å SKAPE KULTUR FOR ENTREPRENØRSKAP Ideell organisasjon Fremmer entreprenørskap i hele utdanningsløpet

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Landbrukstjenester Sør. Til tjeneste for kunden og bygda

Landbrukstjenester Sør. Til tjeneste for kunden og bygda Landbrukstjenester Sør Til tjeneste for kunden og bygda Landbruksvikarordningen gir deg trygghet ved sykdom Alle husdyrbrukere med rett til avløsertilskudd, har rett på landbruksvikarvikar ved sykdom og

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Næringsutvikling innen fornybar energi i Uganda: Samarbeid mellom internasjonale og lokale bedrifter

Næringsutvikling innen fornybar energi i Uganda: Samarbeid mellom internasjonale og lokale bedrifter Næringsutvikling innen fornybar energi i Uganda: Samarbeid mellom internasjonale og lokale bedrifter Gründernes hus 16.april Åse Lekang Sørensen Norges Vel Stikkord Om Norges Vel og energiaktiviteten vår

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

Det Digitale kompetanseløftet Nordmøre. April 2016

Det Digitale kompetanseløftet Nordmøre. April 2016 Det Digitale kompetanseløftet Nordmøre April 2016 Den 4. industrielle revolusjon Dette handler om nye standarder for industriproduksjon globalt. Avansert produksjon blir fusjonert med komplekse fysiske

Detaljer

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM 2011-2015 RINGSAKER SENTERPARTIS VALGPROGRAM Senterpartiets politikk bygger på Frihet for enkeltmennesket, med ansvar for seg sjøl og fellesskapet, der hjem og familie

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

OBS! SOMMERPRØVE I ENGELSK: 23.05.16 TENTAMEN I MATTE:

OBS! SOMMERPRØVE I ENGELSK: 23.05.16 TENTAMEN I MATTE: Uke: 21 og 22 Navn: Gruppe: G Tema: Norge Uke 21: Kapittel 10 Sør Norge Uke 22: Kapittel 11 Nord Norge Lærebøker: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10», «Norsk pluss ungdom» og «Klar, ferdig,

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i

1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i Prosent Næringsliv i Verdal og Levanger, holdning til kommunereformen 1. Hvilken kommune ligger bedriften du representerer i 100% 100,0% 90% 80% 70% 66,7% 62,2% 60% 56,3% 55,6% 50% 43,8% 44,4% 51,0% 49,0%

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Bedrift & Student Foto: Håkon Sparre, omslag Shutterstock UMB-studenten Din vei til nye ideer, kunnskap og nettverk Ønsker du nye ideer eller løsninger for din

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? LOKALE OG REGIONALE PARKER -Utvikling av parkplanlegging for bolyst og verdiskaping i Norge. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Parker,

Detaljer

Botanisk hage 200 år. Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO

Botanisk hage 200 år. Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO Botanisk hage 200 år Liv Borgen, professor emerita Naturhistorisk museum, UiO Hagens første år 1814 1844 1811: Universitetet i Oslo ble grunnlagt. 1812: UiO fikk Tøyen hovedgård i gave av Frederik 6. 1813:

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Våre tjenester. Nettverk

Våre tjenester. Nettverk Drivkraft Nytt næringsliv Næringslivet vi skal leve av i fremtiden er ikke skapt ennå. Gründere med gode ideer, drivkraft og store visjoner kommer til å skape nye bedriftseventyr. Nyskapning og innovasjon

Detaljer