Fredrikke. Sanitetskvinnene mobiliserer omsorg. Møt mannen som snakker om Fredrikke. Kvinnekamp anno N.K.S. en viktig forskningsaktør

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fredrikke. Sanitetskvinnene mobiliserer omsorg. Møt mannen som snakker om Fredrikke. Kvinnekamp anno 1896. N.K.S. en viktig forskningsaktør"

Transkript

1 Fredrikke Norske kvinners Sanitetsforening nr. 4 I september 2011 I 96. årgang Møt mannen som snakker om Fredrikke Kvinnekamp anno 1896 N.K.S. en viktig forskningsaktør Sanitetskvinnene mobiliserer omsorg

2 Samfunnsengasjerte sanitetskvinner INNHOLD «Norske Kvinners Sanitetsforening har som formål å bidra til et trygt og inkluderende samfunn ved å aktivisere medlemmene til frivillig innsats innenfor helse- og sosialområdet med spesielt fokus på kvinner». Dette formålet ble vedtatt på landsmøtet i For å oppfylle formålet ble det fastslått at N.K.S. skal være en viktig samfunnsaktør. På hvilken måte er vi det? Samfunnsaktør, eks. 1: I 1896 etablerte sanitetskvinnene en beredskap i tilfelle krig med Sverige. Etter dette har sanitetskvinnene deltatt i beredskapsarbeid både i krig og i fred. I dag med omsorgsberedskap. 22. juli i år fikk vi bekreftelse på betydningen av beredskap på flere nivå. Fra første dag var sanitetskvinnene og andre frivillige på plass med sin kompetanse. Vi er fortsatt til stede for de berørte etter terrorangrepet. Sammen med offentlige myndigheter, og andre frivillige, deltar vi i det pågående oppfølgingsarbeidet, i en tid da nasjonen trenger oss som mest. Samfunnsaktør, eks. 2: Fredrikke Marie Qvam og N.K.S. kjempet lenge for at kvinnene skulle få stemmerett i Norge. Bevisstheten om at deltakelse i frie valg er den viktigste bærebjelken i et demokrati, må ikke svekkes. Derfor gjennomførte N.K.S. denne valghøsten en stemmerettskampanje «100 år i 2013 bruk stemmeretten». Samfunnsaktør, eks. 3: Sanitetskvinnene har i 115 år satt fokus på områder i samfunnet som bør få større oppmerksomhet. Å bli utsatt for vold er fortsatt tabubelagt. Derfor setter vi søkelyset på dette samfunnsproblemet ved å bevilge midler til forskning, og ved å avholde åpne møter om temaet i alle fylker. 30. november arrangerer N.K.S. en nasjonal konferanse med temaet «Vold i nære relasjoner». Over hele landet viser sanitetskvinnene gjennom sine handlinger hvor viktige de frivillige er. Kjennetegnet til sanitetskvinnene har alltid vært: identifisere behov og iverksette tiltak. Gjennom dette har organisasjonen gjort seg fortjent til benevnelsen; Norges største sosiale entreprenør gjennom de siste 100 år. Når vi selv brenner for våre saker, vil det «smitte» over på andre. Dette er det beste grunnlag for at flere vil være med i vårt fellesskap og bli medlemmer. Slik sikrer vi N.K.S. også for de neste 100 år. Fredrikke Utgiver Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fem ganger i året og har et opplag på cirka eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S. grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen er avsluttet 5. september Redaktør Utgavesjef: Beate Framdal Telefon: e-post: Materiellfrist nr november Design og presentasjon Metro Branding AS Trykk Aller Trykk AS Annonser Per Sletholt & Co. Telefon: Fax: E-post: ISSN Forsidefoto Scanpix 6 Omsorgsberedskap etter 22. juli. 16 N.K.S som samfunnsaktør Hva betyr egentlig det? 24 Med rett til å stemme Fredrikke Marie Qvam sto på barrikadene i kampen for kvinners stemmerett. 04 Organisasjonsleder 05 Smånytt 06 Omsorgsberedskap 13 Forskning: Ultralyd 16 N.K.S. som samfunnsaktør 20 Intervjuet: Johan H. Andresen jr. 24 Stemmerett 28 Sesam 32 Organisasjonsnytt 40 Sanitetsnorge rundt Anne-Karin Nygård GENERALSEKRETÆR Svanemerket Aller Trykk AS, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking av papir, trykkfarge og hele trykkprosessen. En av landets rikeste Og bruker N.K.S som eksempel på hvordan det kan gjøres Fredrikke nr. 4 / 11

3 organisasjonsleder SMÅNYTT HØSTEN En god tid for felles arbeid Kosthold mot svangerskapskvalme En ny undersøkelse fra Folkehelseinstituttet, med data fra den Norske mor og barn undersøkelsen, viser at kostholdet før man blir gravid ser ut til å ha betydning for hvorvidt den gravide blir plaget av alvorlig kvalme. Studien, som er publisert i British Journal of Nutrition, viser at gravide som fikk i seg KILDE: FOLKEHELSEINSTITUTTET mye sjømat og alliumgrønnsaker (løk, purre og hvitløk), samt moderat med vann før graviditeten hadde mindre risiko for å utvikle alvorlig svangerskapskvalme sammenlignet med kvinner som ikke hadde dette kostholdet. Sommeren er på hell, og snart er tida inne for å finne fram ullgenser og stillongs. En sommer som for mange har bestått av et stort antall regnværsdager og lite sol. Elver har gått over sine bredder, vann og jord har forårsaket store ødeleggelser rund om i landet. Dette er imidlertid ødeleggelser som kommer i skyggen av det tragiske som skjedde i regjeringskvartalet og på Utøya. Bilder fra 22. juli har brent seg fast og vil aldri forsvinne. Høsten og vinteren ligger foran oss. Mye frivillig arbeid skal utføres rundt omkring i landets sanitetsforeninger. Ta en titt i Strategisk plan og handlingsplanen og se om dere kan ta tak i en eller flere av organisasjonens røde tråder. Husk at vi er en stor, landsomfattende organisasjon med felles mål. Med landsmøtet rett rundt hjørnet er det flere saker som opptar oss sanitetsdamer. Èn komité har sett på organisasjonsstrukturen, og vedtektskomiteen har vært i funksjon. Som på alle landsmøter, skal vi behandle kontingenten. Det skal også velges nye medlemmer til sentralstyret. Valget står mellom flere dyktige kvinner som har sagt ja til å gjøre en ekstra innsats for N.K.S. Noen lokalforeninger er fantastisk flinke til å verve nye medlemmer. Hvordan får de det til? Er det de lokale eller de sentrale sakene som er avgjørende? Dette er spørsmål jeg håper å få svar på, når vi bl.a. skal diskutere verving på landsmøtet. Verving er veldig viktig! Vi får også besøk fra Etiopia. Det blir spennende å høre hvordan medlemsutviklingen og arbeidet i den nystiftede organisasjonen Etiopiske Kvinners Sanitetsforening. Jeg ønsker alle en god høst og lykke til med det viktige arbeidet dere utfører. Gunvor Kjølhamar Organisasjonsleder Kvinner med lave jernlagre har økt risiko for absorpsjon av andre metaller Vi trenger jern i kosten for å opprettholde god helse. Lavt jerninnhold, eller lave jernlagre i kroppen, kan føre til at vi øker opptaket av andre metaller, både de vi trenger og de som kan være helseskadelige. Det er mulig at andre metaller med kjemiske likhetspunkter til jern, benytter de samme opptaksmekanismer i tarmen som jern. Dette gjelder både kobber, sink, kobolt og mangan som alle er helt nødvendige for kroppen vår. Men det vedrører også kadmium og bly som kan være helseskadelige. Økt kadmiumopptak kan føre til nyreskade på sikt samt økt risiko for beinskjørhet (osteoporose). KILDE: FOLKEHELSEINSTITUTTET Stadig flere overlever kreft Ferske tall fra Kreftregisteret viser en økning i antall krefttilfeller, men samtidig er det stadig flere som overlever sykdommen. Ved utgangen av 2009 var nordmenn i live etter å ha fått diagnosen, noe som er en økning på siden For alle de fire store kreftformene ser man nå bedret overlevelse. Det gjelder brystkreft, lungekreft, tykk- og endetarmskreft. Grunnen til at flere overlever, skyldes i stor grad at det er økt oppmerksomhet rundt kreft både hos pasient og behandlere, samt at det er innført screening i befolkningen for visse krefttyper. I tillegg har kvaliteten på behandlingen blitt bedre. KILDE: FORSKNING.NO medlemsbladet for 50 år siden Ny aktivitet: Og så er sommeren over for denne gang. La oss ikke klage. Sommeren er nå sommeren, selv om det på mange steder i landet har vært usommerlig vær og derfor noen skuffelser. Vi har alikevel hatt meget å glede oss over på land og sjø, i fjellet og i skogen. Og august kommer til oss med myke høstkvelder, ikke sandt: August er en deilig måned som innledning til høsten og vinteren. I byene må man tenne lys tidlig, men det er lunt og godt inne. På landet er det travelt med innhøsting og alt det koselige som følger av den. Det er ikke bare slit i alle fall er det slit i en sjarmerende ramme. September 1961 Lavest dødelighet hos overvektige eldre Overvektige eldre lever lenger enn normalvektige og opplever høyest livskvalitet. En studie viser høyere dødelighet hos alle som har en KMI under 25, mens den laveste dødeligheten, noe overraskende, finnes hos de som er overvektige (KMI hos menn og 25 32,5 hos kvinner). Hvis du først har blitt over 65 år med moderat overvekt, tilhører du en gruppe som tåler overvekt bedre. I tillegg har de som er moderat overvektige ekstra energireserver og relativt mer muskelmasse. Dette er avgjørende faktorer for bedre å takle både akutt og kronisk sykdom, sier overlege og stipendiat Jan-Magnus Kvamme ved Universitetet i Tromsø. KILDE: FORSKNING.NO 4 Fredrikke nr. 4 / 11 Fredrikke nr. 4 / 11 5

4 N.K.S. omsorgsberedskap FOTO: Trond Thorvaldsen/ Fredriksstad Blad En tid for omsorg i beredskap Åtte omsorgsberedskapsgrupper i fire fylker var i alarmberedskap etter terrorangrepet på Utøya den 22. juli. Vår gruppe ble ringt opp samme kveld. Det var ønske om vi kunne skaffe et hus, opplyser lederen for Omsorgsberedskapsgruppen i Sarpsborg, Mai-Britt Løken. Tekst: beate framdal foto: scanpix / trond thorvaldsen / wibeke Nord Haugland Varme hjerter: Gunn Myhrvold(t.h.) og Thorild Eide var to av sanitetskvinnene fra omsorgsberedskapsgruppa som i stillhet stekte vafler og serverte kaffe til sørgende ungdom, foreldre og bestesforeldre. Sarpsborg kommune var den hardest rammede kommunen i Østfold fylke. Tre ungdommer som hadde valgt å bruke fritiden sin på å jobbe for et samfunn de hadde tro på, ble offer for den kyniske massemorderen. I tillegg til de drepte kommer antall skadde. Vi har jo våre sanitetshus, men siden ungdommene følte seg sterkere knyttet til Folkets Hus, var det et ønske om å bruke dette. Det var selvfølgelig helt greit for oss. Det ble kjøpt inn kaffe, brus, boller m.m., og vi etablerte oss på Folkets Hus, opplyser leder Mai-Britt Løken til Fredrikke. Siden hun selv var på ferie da angrepet skjedde, varslet hun umiddelbart nestleder i omsorgsberedskapsgruppen, Gunn Myhrvold. Jeg fikk telefon fra Mai-Britt Løken med beskjed om at kriseledelsen skulle møtes på Folkets Hus, som var blitt åpnet allerede fredag kveld, og at de ønsket at noen fra Omsorgsberedskapsgruppen skulle være tilstede. Vi reiste to fra gruppen, og sammen med kriseledelsen la vi planene for de neste dagene. Det var et ønske om å holde «Møteplassen» på Folkets Hus åpen fra kl hver dag. Vi visste at innsatsen fra oss ville komme til å vare over flere dager, så vi delte opp mannskapene våre i 4. timers skift, sier Myhrvold. Hun hadde det operative ansvaret. Mens fagfolk tok seg av krisehåndtering og sorgarbeid, bidro sanitetskvinnene med omsorg. «Møteplassen» på Folkets Hus i Sarpsborg ble et felles krisesenter for Sarpsborg og Fredrikstad, og hit kom ungdom, pårørende og venner. Omsorgsberedskapsgruppen var på plass lørdag, søndag, mandag og tirsdag. Mandag 25. juli forberedte vi også et stort arrangement i forbindelse med et fakkeltog samme kveld, og ekstra mannskaper ble innkalt. Som alltid, var det lett å få folk til å stille 6 Fredrikke nr. 4 / 11 Fredrikke nr. 4 / 11 7

5 N.K.S. omsorgsberedskap opp, selv om det var midt i ferietiden, sier nestleder Gunn Myhrvold. Tunge dager Den ekstraordinære ekstremhendelsen fikk satt gruppens omsorgsberedskapsplaner på prøve. Disse har vi jobbet med i mange år, og planene fungerte ett hundre prosent, sier Myhrvold. I flere tunge og lange dager var Folkets Hus sorgens hus for unge mennesker, deres pårørende og venner. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger på innsatsen vår. I følge fagfolk kunne de ikke ha klart seg uten vår bistand, sier Mai-Britt Løken. Kan aldri glemme Omsorgsberedskapsgruppens medlemer har vært vitne til sterke historier og dyp fortvilelse. En gutt som kom til «Møteplassen», fortalte at han hadde kommet seg vekk fra Utøya med den siste båten der i fra. Fortvilelsen og sorgen hans var stor, og veldig vond å være vitne til. Han fortalte om hva han hadde sett, og om hvordan det hadde vært å være på øya med drapsmannen. Senere kom det flere med sine sterke historier. Vi syntes det var grusomt bare det å høre historiene. Da kan en tenke seg hvor forferdelig han og de andre ungdommene hadde det der ute på øya. Det kom også foreldre som fortsatt levde i usikkerhet om hvordan deres barn hadde det. Dette var en krevende situasjon å stå i, men vi hadde en oppgave vi var satt til å gjøre. Egne reaksjoner og sorg måtte vi vente med å ta ut til vi kom hjem. Vi kommer aldri til å glemme, sier Gunn Myhrvold. Sammen i sorgen I Sør-Odal bisto vi med servering av nystekte vafler, kaffe og saft i Ungdomshuset. Og vår innsats ble satt pris på, opplyser leder av Sør-Odal sanitetsforening og leder av beredskapskomiteen, Helene Ullerlien. Mellom 600 og 700 mennesker deltok i fakkeltoget, som gikk fra Rådhusplassen til Ungdommens hus, til minne om de som mistet livet i terrorangrepet. Her står Arbeiderpartiet sterkt, slik at vi har mange ungdommer som hadde venner på Utøya, sier Helene Ullerlien. I Sør-Odal har sanitetskvinnene vært en del av kommunens beredskapsplan siden tidlig på 2000-tallet. Lys og blomster i Eid i Sogn og Fjordane. Var et paradis: Over hele landet finner du ungdommer som med glede forteller om sommeren de var på AUF-leir på Utøya i Buskerud. Denne sommeren er det sorgen som duver i bølgene. Bisto under fakkeltog I forbindelse med fakkeltoget i byen var vi tre medlemmer fra Kongsvinger sanitetsforening og tre sanitetskvinner fra Brandval sanitetsforening som bisto. Vi serverte kaffe og vafler. Jeg kontaktet kommunen og meldte fra at vi sto til rådighet, noe kommunen var svært takknemlige for. Vi syntes det var en opplevelse å få være med og bidra, sier leder for Omsorgsberedskapsgruppen og leder i Kongsvinger sanitetsforening, Mary Johansen. I Sogn og Fjordane og Eid var Omsorgs- beredskapsgruppen utkalt. Vi bisto med utdelingen av lys til fakkeltoget. Vi hadde på oss omsorgsberedskapsvestene slik at vi var synlige, i tilfelle det var noen som ønsket kontakt. Det var viktig å være til stede, stede, sier leder av omsorgsberedskapsgruppe i Sogn og Fjordane og Eid, Ragnhild Bjørlo. I fire dager, over en fjorten dagers periode, bisto Omsorgsberedskapsgruppen i Grue under åpent hus på Frivillighetens Hus på Kirkenær, to stykker på hvert skift. Vi bisto med omsorg til ungdommene som var på ungdomshuset Seaside på Hamar. Her var vi tre kvelder på rad fra kl til kl Noen av ungdommene hadde selv vært på Utøya, og mange var berørt. Vi hørte mange sterke historier, sier Kari Helene Børrud, leder av Omsorgsberedskapsgruppen i Hamar. Alta har foreløpig ingen formell omsorgsberedskapsgruppe, men lederen av Alta sanitetsforening til initiativ til å åpne en kafe, for slike å skape et møtested for hele Altas befolkning. Styremedlem Grete Rugland og jeg drev kafeen, sier leder Elin Severinsen i Alta sanitetsforening. 8 Fredrikke nr. 4 / 11 Fredrikke nr. 4 / 11 9

6 N.K.S. omsorgsberedskap Verdig minnestund Både leder av Omsorgsgruppen i Sarpsborg, Mai-Britt Løken, og nestleder, Gunn Myhrvold var N.K.S. sine representanter under Minnestunden i Oslo Spektrum, søndag 21. august. May Britt Løken synes det er vanskelig å finne ord som dekker minneseremonien for alle dem som mistet livet etter bomben i regjeringskvartalet, og massedrapene på Utøya. Det var et verdig opplegg og flott arrangement. Jeg får fortsatt frysninger på ryggen når jeg tenker tilbake på den, sier Løken. Minnestunden i Oslo Spektrum var en sterk og rørende opplevelse, både for dem som var der og for dem som fulgte den via media. Selv kong Harald tok til tårene, da han holdt en tale som ekspertene mener er kongens beste tale noen sinne. Vi har en flott konge og en flott kongefamilie, og vi har en flott statsminister, sier Løken. Hun forteller at hele salen reiste seg etter talen til Stoltenberg. Det tror jeg kom uforberedt på ham, sier Løken. Heller satt ingen i Oslo Spektrum da Sissel Kyrkjebø fremførte «Til ungdommen» av Nordahl Grieg. Både Mai-Britt Løken og Gunn Myhrvold er takknemlige for at de fikk delta på minneseremonien. 10 Fredrikke nr. 4 / 11 Fredrikke nr. 4 / 11 11

7 75 % av alle mennesker over 50 år og 90 % av alle over 70 år har påviselige bruskskader Kr o,- + frakt og eksp. gebyr kr 49,90 Verdi kr 198,- GODT FOR ØMME LEDD OG MUSKLER Naturproduktet Gelenk bygger opp brusken og demper irritasjon i bløt vev Svært mange sliter med nedslitt leddbrusk og vedvarende ledd- og muskelplager. Leddbruskens nedbryting skyldes at grunnstoffet i brusken forsvinner. Det oppstår sprekkdannelser og til slutt løsner brusken i fl ak. Gelenk inneholder en viktig grunnsubstans i brusken, som er med på å bygge opp leddbrusk. Ømhet i muskler, sener, leddbånd og leddkapsler kan for mange føre til svært store ubehag og problemer. Gelenk sitt andre viktige virkestoff er konsentrert Indisk Boswelliaurt som demper irritasjon og ømhet i bløt vev som muskler, sener og leddkapsler. Gelenk har ingen bivirkninger. Gjør som Harald prøv Gelenk å få friheten tilbake Harald Pleym var en aktiv idrettsmann i sine unge dager. Mye løping på asfalt førte med seg kneproblemer. Etter hvert ble selv korte spaserturer en påkjenning. Kneleddet låste seg, han fi kk verken strukket eller bøyd kneet skikkelig, og det var vondt, hovent og betent. Undersøkelser konstaterte at brusken var nedslitt. Harald var for gammel til brusktransplantasjon, for ung til kneprotese. Harald måtte innfi nne seg med situasjonen og slutte med turer i skog og mark. Det ble et stort savn. Men så kom han tilfeldigvis over Gelenk, og bedringen var enorm. Etter ca et års bruk av Gelenk ble det tatt ny røntgen av venstre kne. Det ble konstatert slitasjegikt og en mindre forkalkning, men bruskhøyden i kneleddet var normalt - noe som sannsynligvis er på grunn av Gelenk. - Jeg fortsetter garantert å spise Gelenk! I dag har jeg ingen problemer med å gå og kan legge ut på lange turer, uten å merke noe til plagene den nedslitte brusken medførte Harald Pleym Harald Pleym anbefaler Gelenk på det sterkeste til alle med kne- og leddproblemer. Hvem kan bruke Gelenk? Alle med belastningsproblemer i rygg, nakke, skuldre, hofter og knær Alle med bruskforandringer i knær, hofter m.m. Alle med langvarige idrettsproblemer Ring i dag på tlf eller send din bestilling på telefax: E-post: Ja takk! Send meg GRATIS* 1mnd. forbruk av Gelenk. Jeg betaler kun porto og eks. gebyr på kr 49,90 etter mottagelsen. Jeg er ikke bundet til noen fremtidige kjøp, men må melde fra innen 14 dager etter mottatt gratispakke dersom jeg ikke ønsker fl ere forsendelser. Som abonnent vil jeg få faste forsendelser hver 2. måned for kun 396,- fritt levert, uten porto og gebyrer. Tilbudet gjelder kun en gang pr. husstand. Navn: Adresse: Postnr./sted: Vital Naturprodukter AS Svarsending Oslo Om det ikke er hæla i taket på løpene, er i alle fall armene i været! Årlig får svært mange ultralyd gravide kvinner i Norge bekkenleddsplager. Silje Korsnes er én av dem. en trygghet for mor og far Tekst og foto: beate framdal Dette er en av konklusjonene i doktorgradsarbeidet til jordmor, genetisk veileder og forsker Anne Kaasen. Det viktige arbeidet har vært mulig takket være midler fra medlemmene til Norske Kvinners Sanitetsforening gjennom fondet for forskning- og utvikling(fou). I de tilfellene der ultralydundersøkelsen har vist et avvik hos fosteret og svangerskapet blir avbrutt, så er det viktig å gjøre flere undersøkelser. Det er viktig å gå bredt ut i valg av undersøkelser, sier Anne Kaasen ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo til Fredrikke. Slike andre undersøkelser kan være røntgen, blodprøver og genetiske prøver. Oppdages fosteravvik på ultralydundersøkelsen, må mor henvises til et senter for fostermedisin, da hun må følges opp av spesialister, sier Kaasen. Med dagens medisinske teknologi kan enkelte fosteravvik behandles i mors liv. Alle gravide norske kvinner har tilbud om en ultralydundersøkelse av fosteret i 18. uke i svangerskapet. 98 prosent av de vordende mødrene takker ja til tilbudet. Noen er spent på hva slags kjønn barnet har, andre ønsker ikke å vite kjønnet. Men alle er opptatt av om fosteret er normalt. Mellom en og to prosent får den forferdelige beskjeden om at ikke alt er som det skal være. I en del tilfeller er avvikene så store og alvorlige at den gravide velger å avbryte svangerskapet. Å velge abort er en tung avgjørelse for alle som har gledet seg til å bli foreldre. Børen blir enda tyngre å bære hvis man i ettertid tviler på om resultatet av undersøkelsen var medisinsk korrekt. I det offentlige rom reises det til tider spørsmål ved om svangerskapsavbrudd kan bli utført på feil grunnlag og på den måten skape unødig stress og angst. Sikker diagnose Doktorgradsarbeidet til Kaasen, som forskning ultralyd Ultralyd er sikkert: Ved 288 svangerskapsavbrudd ( ) var det ingen avbrudd på grunn av falske ultralydfunn, sier forsker og jordmord Anne Kaasen. En ultralydundersøkelse er et pålitelig grunnlag for å ta en avgjørelse om svangerskapsavbrudd ved alvorlige fosteravvik. disputerte i juni i år, viser at ultralyd er en meget pålitelig undersøkelse. De funnene fagfolk avdekker ved en ultralydundersøkelse er sikre. Ved 288 svangerskapsavbrudd ( ) var det ingen avbrudd på grunn av falske ultralydfunn. Ingen av svangerskapsavbruddene var gjort på feil grunnlag, sier Kaasen. Resultater av obduksjoner, blodprøver og røntgen stemmer overens med funn av avvik gjort ved ultraundersøkelse av fosteret, men det er allikevel viktige undersøkelser som bør utføres for å gi en riktigere beregning av gjentakelsesrisiko. Når mor og far har valgt å avbryte svangerskapet på grunn av meget alvorlige svangerskapsavvik, spør foreldre om de har gjort noe feil eller om dette er noe som kan gjenta seg ved neste svangerskap. Underskrift: Fredrikke nr. 4 / 11 13

8 forskning ultralyd Mor eller far har sjelden gjort noe som har forårsaket avvik hos fosteret, understreker Anne Kaasen. Ved genetisk veiledning om gjentakelsesrisiko blir foreldrene fulgt opp i forhold til et eventuelt nytt svangerskap. Avvik hos fosteret kan for eksempel skyldes en virusinfeksjon, forklarer Kaasen. Hun legger til at det er viktig å presisere at i de tilfeller der det avdekkes så alvorlige avvik på fosteret at det ikke vil overleve utenfor livmoren, så er det opp til kvinnene selv om de vil søke om å avbryte svangerskapet. Noen velger å fullføre svangerskapet, og disse trenger tett oppfølging og omsorg fra helsepersonell, sier Kaasen. Restriktive I Norge går debatten høyt om gravide kvinner, i likhet med sine medsøstre i England og Danmark, skal få tilbud om ultralydundersøkelse i uke 12 i svangerskapet. Det handler om politikk og etikk. Anne Kaasen sitter i et fagutvalg som skal utrede, og avgi sin innstilling om ultralyd i 12. uke til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Tilhengerne av ultralyd i uke 12 mener flere fostre kan reddes og man kan unngå senaborter. Motstanderne frykter flere aborter og ser faren for et sorteringssamfunn, der barn med eksempelvis Downs syndrom velges vekk. Mange er også skeptiske til hva man egentlig kan avdekke på et tolv ukers gammelt foster. Ifølge Kaasen er det flere markører som kan gi informasjon om fosterets tilstand. Hva kan man «se» på fosteret i uke 12, som er «borte» i uke 18? Vi kan se om det foreligger en nakkeoppklaring (en væskeansamling i fosterets nakke), dette kan være et tegn på Downs. En ultralydundersøkelse i 12. uke kan også vise om fostrene deler morkake ved tvillingsvangerskap. Tvillinger med felles morkake har større risiko for alvorlige komplikasjoner, opplyser Anne Kaasen. Det er også mulig allerede i svangerskapsuke 12 å oppdage hjertefeil, eller en del andre alvorlige fosteravvik, men dette er også noe vi kan avdekke i uke 18. Hva ser dere på en ultralyd rundt 18.uke? Vi undersøker fosterets anatomi og utvikling og beregner hvor langt svangerskapet er kommet. Vi ser etter morkakens plassering, om den ligger foran livmoråpningen slik at den stenger for en vanlig fødsel. Ultralydundersøkelsen vil også avdekke om mor har mye eller lite fostervann. Avvikende funn som for eksempel nakkeoppklaring som kan oppdages i uke 12 er nå borte, sier Kaasen. Fra en fagpersons ståsted er ultralyd et meget godt og presist diagnoseverktøy. Stresshormoner Å få vite at det er noe galt med fosteret er en forferdelig beskjed for både mor og far. Dette skaper en sterk psykologisk stressreaksjon. I gruppen av gravide med avvik hos fosteret var stressnivået meget høy, mens gruppen uten avvik hadde et normalt psykologisk stressnivå, sier Kaasen, som karakteriserer dette som et interessant, men forventet funn. Hun har samlet data om stressnivået gjennom svangerskapet og en tid etter fødselen som hun håper å få midler til å analysere i et post.doc-arbeid. Når vi målte nivået på kortisol, et såkalt stresshormon, var det ingen forskjell mellom de to gruppene med og uten fosteravvik, opplyser Kaasen. Dette indikerer at den gravide kroppen har et avansert forsvarssystem mot fysiologisk stress i en relativt akutt situasjon og som det er verdt å forske videre på. Anne Kaasen sitter i et ekspertutvalg som skal gi sin innstilling til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten om norske kvinner skal tilbys ultralyd i 12. uke. Helt perfekt: Denne karen var bare noen timer gammel da han fikk en ekstra jordmor på besøk. Han er helt perfekt, konstaterer Anne Kaasen. Mellom en og to prosent får den forferdelige beskjed om at noe er galt med fosteret. Sammendrag Ultralyd er et tilbud til alle gravide i Norge. Undersøkelsen kan avdekke fosteravvik. Det er reist spørsmål ved om svangerskapsavbrudd kan bli utført på feil grunnlag og skape unødig stress og angst. Jordmor, genetisk veileder og forsker Anne Kaasen har funnet at: Ultralydundersøkelse er et pålitelig grunnlag for å avgjøre om svangerskapsavbrudd ved alvorlige fosteravvik kan være aktuelt. Genetisk veiledning om gjentakelsesrisiko må bygge på et sett av flere typer undersøkelser utover ultralyd og obduksjon. Oppdagelse av fosteravvik ved ultralyd skaper etter kort tid en sterk psykologisk stressreaksjon hos den gravide, men dette påvirker ikke nivået av stresshormonet kortisol. I sin avhandling har Kaasen vist at ultralyd er svært pålitelig. Ved 288 svangerskapsavbrudd ( ) var ingen ultralydfunn som ledet til svangerskapsavbrudd feil. Ved genetisk veiledning om gjentakelsesrisiko, i forhold til eventuelle senere svangerskap, ble det vist at det er sentralt å gjøre ytterlige undersøkelser ut over ultralyd og obduksjon for å ha best grunnlag for veiledningen. Studien om gjentakelsesrisiko ble utført på fostre med avvik i sentralnervesystemet (n=72) eller skjelettet (n=25). I en stor gruppe på 180 gravide har man for første gang målt både psykologisk og fysiologisk stressnivå kort tid etter at fosteravvik ble oppdaget ved ultralyd i tidsperioden Disse målingene ble sammenliknet med målinger hos en gruppe på 111 gravide med normale ultralydfunn. Det var et meget høyt psykologisk stressnivå i gruppen av gravide med avvik, mens det var et normalt nivå i gruppen uten avvik. Det var ikke forskjellig nivå av kortisol i de to gruppene, med og uten fosteravvik. 14 Fredrikke nr. 4 / 11 Fredrikke nr. 4 / 11 15

9 organisasjonen N.K.S. som samfunnsaktør Som Norges største kvinneorganisasjon kan N.K.S. bruke sin tyngde sin i det å være en viktig stemme i samfunnet. Tekst og foto: ÅSE TORIL HOLTEN Den norske opera, en dag i mars. Konferansen «Partnership for Change», eller «Partnerskap for forandring» blir avholdt med 700 deltakere fra hele verden. Blant de mange som holder innlegg er Kronprins Haakon, næringsminister Trond Giske og USAs ambassadør i Norge, samt N.K.S. generalsekretær Anne-Karin Nygård. Hun opptrer som samfunnsaktør, på vegne av Norske Kvinners Sanitetsforening. Hva verden betyr det? Det å opptre som samfunnsaktør på vegne av N.K.S. kan inndeles i to hovedretninger. Den ene er å være på arenaer der en forhåpentligvis er en god ambassadør for organisasjonen, slik at folk får øynene opp for det N.K.S. er i dag. Den andre er å følge med i samfunnsdebatten og gi en røst til mennesker som er innenfor våre samfunnsområder, forteller Nygård. Hun legger til at de to tingene henger nøye sammen: Dersom vi er til stede i formelle og uformelle sammenhenger og fortellerom hva organisasjonen står for, faller det mer naturlig å spørre N.K.S. om for eksempel å delta på idédugnader i Stortinget. Høringsforslag og leserinnlegg Før regjeringen fremmer politiske forslag overfor Stortinget, sender de forslagene ut på høring til aktuelle høringsinstanser, for å få skriftlige reaksjoner på disse. Da kan også ideelle organisasjoner som N.K.S. si sin mening om saken. På denne måten kan vi påvirke beslutninger, slik at de bedre samsvarer med det vi står for. Vil vi jobbe for våre saker, som for eksempel lovfesting av eldresentre, må vi være på den politiske arenaen og fremme vår mening. Det er slik et demokrati fungerer. Det å være på den politiske arenaen betyr derimot ikke at man er partipolitisk, understreker Nygård. Lokalt kan man også være en samfunnsaktør, for eksempel ved å delta i demonstrasjonstog for bevaring av lokale fødeavdelinger, eller være synlig til stede på Jentebølgen. Slik får en i praksis vist at N.K.S. satser på kvinnehelse. Sterke kvinner Tilbake til Operaen i Bjørvika. I salen sitter privatpersoner, næringslivsrepresanter og Både N.K.S. generalsekretær Anne-Karin Nygård og organisasjonens grunnlegger Fredrikke Marie Qvam er, og har vært, sterke stemmer i samfunnet. 16 Fredrikke nr. 4 / 11 Fredrikke nr. 4 / 11 17

10 organisasjonen folk fra frivillige organisasjoner fra inn- og utland. På scenen står Anne-Karin Nygård, og Carl Mossfeldt, en svensk filosof med bakgrunn fra næringslivet. De skal snakke om hvordan kvinner kan oppmuntres til å skape forandring. Sterke kvinner er ikke noe nytt. Kvinner har forandret verden. Og noen har ikke gjort det for egen del, men for andres skyld. Sanitetskvinnene tilhører slik gruppe, sier møteleder Ingrid Stange, før hun gir ordet til Anne-Karin Nygård. Fyller tomrommene Hun forteller om hvordan N.K.S. grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam, engasjerte seg i tuberkulosesaken fordi barna hennes døde av sykdommen. Og hvordan sanitetskvinnene var entrepenører og begynte å selge julemerker for at tuberkuløse skulle få sine egne behandlingshjem. I dag vil sanitetskvinnene fremdeles fylle tomrommene i samfunnet. Det gjør vi blant annet ved å se dagens behov, og å inkludere kvinner med minoritetsbakgrunn i våre lokalsamfunn, forteller Nygård til forsamlingen. Etterpå overhøres følgende kommentar fra en av næringslivstoppene blant publikum. Gründerånden til sanitetskvinnene kan vi lære av, alle sammen. n.k.s. som samfunnsaktør Strategisk plan er N.K.S. styringsdokument, som har nedfelt hva organisasjonen skal jobbe med. Dette er vedtatt av landsmøtet, N.K.S. høyeste organ. Følgende står å lese om N.K.S. og samfunnet, ett av tre hovedsatsingsområder for organisasjonen: Det er mange måter å være en samfunnsstemme på. N.K.S. sentralt har blant annet hatt leserinnlegg om kvinnehelse i VG, mens en rekke lokalforeninger i Sogn og Fjordane gikk sammen om å skrive leserinnlegg for å bevare lokalsykehusene. Sentralt har N.K.S. blant annet skrevet brev til helseministeren, hvor de sammen med flere andre organisasjoner krever lovfesting av eldresentre. Mål: N.K.S. skal framstå som en viktig samfunnsaktør innen helse- og sosialområdet, med særlig vekt på kvinners livsvilkår. I strategisk plan står det at målet skal nås på denne måten: N.K.S. må drive et aktivt påvirkningsarbeid gjennom strategisk bruk av media. Organisasjonen må jevnlig avholde møter med de politiske partier. N.K.S. må være aktiv i statsbudsjettprosessen innen våre felt. N.K.S. må avgi gode høringsuttalelser innen våre interessefelt. N.K.S. må være proaktiv i forhold til vårt saksfelt ved å komme med nye initiativer. N.K.S. må gå på høringer i Stortinget og ha et aktivt samarbeid med N.K.S. Kløverinstitusjoner om dette. N.K.S. må være aktiv i de organisasjoner man er medlem i for å sikre gjennomslag for våre synspunkter. 18 Fredrikke nr. 4 / 11 Fredrikke nr. 4 / 11 19

11 intervjuet johan h. andresen jr. johan h. andresen jr. ALDER: 50 år Ex-prinsen som vil gjøre en forskjell aktuell: En av landets rikeste menn, er eier og konsernsjef i industriog finanskonsernet Ferd. Aktuell fordi han bruker posisjonen sin til å la mennesker få en ny sjanse her i livet, og så bruker han Fredrikke Marie Qvam og N.K.S. som gode eksempler på hvordan jobben kan gjøres. Han var Princen i Tiedemann og er nå kongen av Twitter. En sak har industri- og finansmannen til felles med sanitetskvinner landet over: Han vil gjøre en forskjell for andre. Ikke ved å dele ut sjekker, men gjøre det slik som Fredrikke Marie Qvam og N.K.S. Tekst: beate framdal Foto: scanpix og ferd Da Fredrikke Marie Qvam levde eksisterte ikke betegnelsen sosial entreprenør, men det var det hun var, sier Johan H. Andresen jr. i Ferd til Fredrikke. Når han snakker om sosiale entreprenører trekker han særlig frem Fredrikke Marie som et godt eksempel. Sanitetskvinner har alltid vært flinke til å få mye ut av pengene, og sett nye muligheter for å skaffe penger for å finansiere arbeidet sitt. Det er ikke alltid at idealisme er nok til at et prosjekt er liv laga. Varige verdier Hvorfor satse på sosiale entreprenører? Hadde det ikke vært lettere og delt ut sjekker til gode saker og formål? Ferd sin visjon er at vi skal skape varige verdier og sette tydelige spor. Når initiativet til å løse et problem er bærekraftig basert på forretningsmessige prinsipper, sikrer man at dette er en løsning som kan være tilgjengelig for mange i lang tid fremover. Å drive forretning behøver ikke å bety at man driver kommersielt, sier Johan H. Andresen jr. til Fredrikke. Hva er egentlig en sosial entreprenør? Ferd har sin egen definisjon. Det foregår nå en offentlig diskusjon om hva som er en sosial entreprenør. Ordet bør defineres av dem som driver med dette, og ikke av dem som vil mene noe om det. Ikke almisser: En av Norges rikeste menn vil gjøre en forskjell for andre, litt slik som Fredrikke Marie Qvam gjorde det for 115 år siden. En god sak må også være livskraftig. 20 Fredrikke nr. 4 / 11 Fredrikke nr. 4 / 11 21

12 intervjuet johan h. andresen jr. Gleden med sunnhet! Ifølge vår definisjon er en sosial entreprenør en person som tar initiativ til å finne en ny løsning på et eksisterende sosialt problem. For å løse problemet brukes forretningsmessige metoder for å skape en best mulig bærekraftig organisasjon, som kan sikre at løsningen er tilgjengelig for alle som trenger den fremover, forklarer Johan H. Andresen jr. Fire områder Og de fire aktuelle områdene er helse, utdanning, miljø og menneskerettigheter. Fredrikke Qvam tok et eget initiativ til å løse problemer som alle visste var der, men som verken det offentlige, private eller andre frivillige hadde funnet løsning på. Andre eksempler er organisasjoner som har startet med en sosial entreprenør er Redd Barna. Røde Kors fikk også sin oppstart etter initiativ fra noen få enkeltpersoner som så et behov, sier Andresen jr. Han påpeker at N.K.S. ikke bare har initiert løsninger som helsestasjonene, som har eskalert og blitt tilgjengelige for alle. N.K.S. har oppnådd den ultimate anerkjennelsen. I 1972 ble ansvaret for å drive helsestasjoner pålagt kommunene ved lov av politikerne. Det er ikke dermed sagt at alle entreprenører har dette som sitt mål. For mange handler det om å gjøre en forskjell for det enkelte mennesket, og gange dette med 1000 og kanskje millioner sier Andresen jr. en har med seg hjemmefra, og hva slags filosofi man lever etter. Ferd har det sosiale entreprenører trenger. Vi har kapital og spisskompetanse. Et godt initiativ trenger ikke bare penger, men også kompetanse innen forretningsmetoder, strategi, hvordan man bygger en organisasjon og kan kontantstrømsanalyser, sier han. VM for hjemløse En trenger ikke å ha penger for å tenke nytt eller være kreativ. Det kan holde med en god idé. Noen ideer er litt mer gale enn andre. Andresen glemmer ikke en av de første sosiale entreprenørene han traff. I Davos møtte jeg en skotte ved navn Mel Young. Han hadde et ønske om å arrangere VM i fotball for hjemløse. Jeg syntes dette hørtes som en helt vill idè. I år ble VM i fotball for hjemløse arrangert i Paris. Over 60 land deltok, sier Andresen. En amerikansk sosial entreprenør lanserte i 1989 i New York en gateavis som skulle selges av hjemløse og andre svakt stilte sosiale grupper. I dag selges denne avisen i hele åtte byer bare i Norge, sier Johan H. Andresen jr. Hvis han skal gi råd til sanitetskvinnene om hvordan N.K.S. bør jobbe i fremtiden, så er han klinkende klar. Fortsett og gjør det dere er gode på. For der gjør dere den største forskjellen. Er det et nytt arbeidsområde dere har lyst til å gjøre en innsats på, søk likesinnede samarbeidspartnere som har kompetansen dere trenger. Sammen kan dere gjøre en forskjell for mange mennesker, mener Johan H. Andresen jr. Fredrikke Qvam tok et eget initiativ til å løse problemer som alle visste var der, men som verken det offentlige, private eller andre frivillige hadde funnet løsning på. johan h. andresen jr. Naturlig D-vitamin NYHET! Vitamin D dråper! Barn og unge Ferd har alder som avgrensing på sin entreprenørskapssatsing, og har fokus på organisasjoner, prosjekter og personer som jobber for at særlig barn og unge kan nå sine mål. Vi satser på unge mennesker, men vi kan være fleksible for mennesker som mistet ungdomsårene på grunn av eksempelvis rusmisbruk. Alle mennesker har et stort potensial i seg, og vi ønsker å utløse dette. Det krever at de unge får de rette mulighetene. Gjennom våre sosiale entreprenører kan vi legge forholdene til rette slik at unge mennesker kan skape sin egen fremtid. Vi har også sosiale entreprenører som har prosjekter som forebygger at de som har et uutnyttet potensial kommer feil ut, sier Johan H. Andresen jr. Verdier Hvorfor ønsker du å gjøre en forskjell for andre? Det handler vel om et sett med verdier som Mikrokreditt: De rike har pengene og de fattige har ideene, mener Johan H. Andresen jr. Han var en av initiativtakerne da Utenriksdepartementet lanserte Norges største mikrokredittfond i Vitamin D er viktig for både store og små. Vitaminet bidrar til en god benbygning ved å styre omsetningen av kalsium og fosfor. Vitamin D styrker også immunforsvaret og er godt for hjertet. Alle Solaray vitamin D-produkter består av naturlig vitamin D-3 fremstilt fra fiskeleverolje for optimalt opptak og virkning. Finnes som kapsler og nå også i flytende form! Kjøpes i helsekostbutikker og utvalgte apotek. Prøv også For benbygningen Solaray Cal-Mag 1:1 og Cal-Mag 2:1 m/ vitamin D inneholder organisk bundet kalsium og magnesium samt mineralrike urter for å styrke benbygningen. Forkjølet? Solaray GPH SambuActin styrker immunforsvaret og lindrer tegn til forkjølelse med svarthyllebærekstrakt. Sugetabletter med bærsmak. Daglig overskudd Solaray Spektro er et komplett multivitamin- og mineraltilskudd med urter og sporstoffer fra naturlige kilder. Fås med eller uten jern og vitamin K. 22 Fredrikke nr. 4 / 11 Au Naturel (UK), Inc. Norway. Kjelsåsveien 168, 0884 Oslo. Tlf E-post:

13 kløverinstitusjonene N.K.S. i front t t e r e m m e t s s r e n for kvin Med stemmer gitt og talt, og valget lagt bak oss, kan det være interessant å ta et tilbakeblikk på historien og N.K.S. sin rolle for kvinners stemmerett. Tekst: carina bidne grenhov foto: ukjent fotograf/oslo museum I 2013 er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett her i Norge. Sanitetskvinnene har jobbet for stemmeretten siden starten, og ved hvert valg jobber vi for at folk skal bruke stemmeretten sin. Det at vi kan delta i frie valg er bærebjelken i et levende demokrati. «Stemmerett er stemmepligt» heter det fra gammelt av, og det er viktig at vi utøver vår plikt. Norge er et velutviklet samfunn der systemet er bygget på demokratiske rettigheter. Bærebjelken i vårt demokrati er stemmeretten og frie valg. Om dette skal opprettholdes og videreutvikles, må folk stemme, sier generalsekretær Anne-Karin Nygård. Det å kunne avgi stemme ved valg har ikke alltid vært en selvfølge verken for menn eller kvinner. Grunnloven ga i 1814 embetsmenn, byborgerskapet og bønder rett til å stemme ved valg. I 1884 vedtok Stortinget en forsiktig utvidelse av stemmeretten, men fortsatt var denne demokratiske rettigheten forbeholdt et mindretall av den voksne, mannlige befolkningen. Først i 1898 ble allmenn stemmerett for menn innført. Fredrikke Marie Qvam stiftet og ledet ikke bare Norske Kvinner Sanitetsforening. Som den glimrende lobbyisten hun var, og i kraft av sitt nettverk, var hun en naturlig leder for flere kvinneforeninger. I 1898 etablerte hun, sammen med Gina Krog og 11 andre kvinner, Landskvinnestemmerettsforeningen (LKSF). Alle 13 hadde da brutt ut av Kvinnestemmerettsforeningen som var stiftet i Årsaken til bruddet var at Kvinnestemmerettsforeningen hadde gått bort fra sitt program om lik stemmerett for menn og kvinner, for heller å føre en mindre radikal linje. Det ble organisert lokale stemmeretts- Første kvinne legger i stemmeseddel ved valget i Fredrikke nr. 4 / 11 Fredrikke nr. 4 / 11 25

14 kløverinstitusjonene foreninger over hele landet, og LKSF ble den største og mest aktive kvinnestemmerettsforeningen. I forbindelse med folkeavstemningen om unionsoppløsningen i 1905 leverte de inn ca underskrifter fra kvinner som ville avskaffe unionen med Sverige. Dette var en protest mot at kvinnene i utgangspunktet var utelukket fra folkeavstemningen. Til sammenligning hadde menn avgitt stemmer. Det krevde mange ressurser, mye mobilisering og organisering for å gjennomføre kampanjen, men kvinnene sviktet ikke. Kvinnene ville ha stemmerett, fordi de ønsket å ha plikter og ansvar i samfunnet på lik linje med menn. Foreningen var mest aktiv frem til 1907 da det ble innført inntektsbegrenset stemmerett ved stortingsvalg. I 1910 fikk kvinnene allmenn stemmerett ved kommunevalg, og etter et forslag fra regjeringen vedtok et enstemmig storting i 1913 at kvinner skulle ha stemmerett på samme vilkår som menn. Norge var blant de landene der kvinner fikk stemmerett forholdsvis tidlig. Blant de nordiske landene var Finland først ute. Der fikk både menn og kvinner allmenn stemmerett i I Danmark fikk kvinnene denne rettigheten i 1915, på Færøyene i 1916 og i Sverige i Til sammenligning fikk ikke kvinner i Portugal stemmerett før i 1976 og i Liechtenstein først i I dag har alle land i Europa stemmerett for kvinner, men fortsatt er det land i verden som ikke har gitt kvinnene sine stemmerett, blant annet Forente Arabiske Emirater og Brunei. I 2013 er det nytt valg, samtidig som vi kan feire 100-årsjubileum for kvinners stemmerett og da innføring av allmenn stemmerett og et fullverdig demokrati i Norge. Regjeringen har nedsatt en stemmerettskomitè som skal legge til rette for jubileet, som skal ha hovedfokus på kvinners stemmerett. Jubileet vil både se tilbake på historien, men vil også prøve å stimulere til økt valgdeltakelse og mer demokrati. Ett av medlemmene i komiteen er Jan Monsbakken, som også er ansatt som spesialrådgiver i N.K.S sekreteriat. Kilder: wikipedia.no, stemmerett.no, Store Norske Leksikon, riksarkivet.no, stortinget.no og ssb.no TOPP Garanti Garantert lav strømpris! Spesialtilbud på strøm til medlemmer i N.K.S. - Norske Kvinners Sanitetsforening. Les mer om avtalen Topp 5 Garanti på fjordkraft.no/sanitetskvinnene eller ring oss på CUDDLEBUG PUTEN, DIN BESTE STØTTE! EN VIDUNDERLIG MYK PUTE SOM LINDRER NAKKE- OG SKULDER- SMERTER OG ALLE TYPER LEDDSMERTER! CUDDLEBUG PUTEN, DIN BESTE STØTTE! Fylt med bitte små kuler, ikke større enn knappenålshoder. EN VIDUNDERLIG Dette MYK PUTE gir den SOM en LINDRER mykhet NAKKEog formbarhet OG SKULDERSMERTER du aldri OG har ALLE TYPER LEDDSMERTER! Fylt med bitte små kuler, ikke større enn knappenålshoder. kjent før. I to størrelser: 30x15 cm og 20x10 cm. Farger: Rød, sort, Dette gir den en mykhet og formbarhet du aldri har kjent før. I to størrelser: 30x15 cm og 20x10 marine. cm. Farger: De små Rød, sort, putene marine. fås De også små putene i pastellfarger. fås også i pastellfarger. Vaskbare Vaskbare i maskin i maskin på 30 på grader. 30 Meget slitesterke tekk. tekk. Priser: Priser: 30X15: Kun 30X15: 169.-, 20X10: Kun , Frakt kommer i tillegg. Levering på dagen og 14 dagers returrett. For informasjon og bestilling, ring 20X10: Randi på Frakt 20 61, eller kommer send e-post i tillegg. til: Levering på dagen og 14 dagers returrett. For informasjon og bestilling, ring Randi på , eller send e-post til: Anders Lunde tilbyr i 2010: Anders Lunde tilbyr tilbyr: i 2010: 19/2 Rørosmartnan, 19/2 Rørosmartnan, 3 dgr. 3 dgr. Juli Juli Stiklestad Stiklestad med med 12/4 26/11 Holland, Julemarked 12/4 Holland, 7 i dgr. Rostock, 7 dgr. 5 dgr. Juli Seefeld Trondheim, 3 dgr. 3 dgr. 30/5 3/12 Sommer Julemarked 30/5 Sommer i Tyrol i Bremen, (Seefeld) i Tyrol 5 dgr. (Seefeld) Juli Juli Peer Evert Peer Taube Gynt Gynt Spelen Spelet Spelet med Pasjonsspillet med Pasjonsspillet i i ved Saima Gålåvannet, ved Kanal Gålåvannet, 3 dgr. 3 dgr. Turer under planlegging 2012: Rüdesheim Februar Oberammergau, Oberammergau, Rørosmartnan 9 dgr. 9 dgr. Sept. Sep. Sep. Rundtur Rundtur Tallinn i Midtvesten, i Midtvesten, Juni Bornholm, 4 dgr. Minnesota, Sør-Dakota og Juni Mars Bornholm, Paris 4 dgr. Minnesota, USA, Rundtur i Sør-Dakota Midtvesten m. og April Holland Juni Helgeland og Lofoten, 9 dgr. Juni Helgeland og Lofoten, 9 dgr. Nord Norsk Nord Høstfest Dakota Dakota i Minotmed Norsk Norsk Mai Bornholm 16/7 Evert Taube Spelen, 3 dgr. Okt. Berlin Høstfest i Minot, 14 dgr. 16/7 Juni Evert Lofoten Taube Spelen, 3 dgr. Høstfest i Minot, 14 dgr. BE OM PROGRAM! OPPLAND ARRANGEMENT AS Tlf.: Fredrikke Marie Qvam var en av de førende skikkelser i kampen for kvinners stemmerett. Foto: N.K.S. Bærebjelken i vårt demokrati er stemmeretten og frie valg. Om dette skal opprettholdes og videreutvikles, må folk stemme. anne-karin nygård, generalsekretær N.K.S. 26 Fredrikke nr. 4 / 11 Løpeseddelen er fra arkivet til en av stifterne av Norsk Kvinnesaksforening, Randi Blehr. Foto: Arkivverket.no. Arkivhenvisning: Løpeseddel, Blehr RA/PA-0233/G/Gd/L0131 INGEBORG HADDE IKKE BARE HUSROM, MEN OGSÅ HJERTEROM Skriv et testament som handler om livet Visste du at én leilighet kan bli til flere hjem i en SOS-barneby? Å skrive et testament er å skrive seg inn i liv som skal leve videre. Tilgodeser du SOS-barnebyer med hele eller deler av arven, gjør du det lettere for foreldreløse og sårbare barn å skape seg sin egen framtid. For alle barn skal arve jorden. Arv som går til SOS-barnebyer er unntatt fra arveavgift. Er du usikker på hvordan du skriver et gyldig testament, bistår vi med gratis advokathjelp. sos-barnebyer.no/testament Tlf / Fredrikke nr. 4 / 11 27

15 Sesam Frivillighet gir innvandrerkvinner jobb SESAM-gruppen i Oslo er svært populær, og har også fungert som rekrutteringsarena til arbeidslivet. For tre innvandrerkvinner i Oslo var frivillig arbeid i Oslo Sanitetsforenings SESAM-gruppe inngangsbilletten til fast jobb. Tekst: alexandra lindvik foto: n.k.s. Mange innvandrerkvinner står utenfor arbeidslivet. Ved å være med i frivillige organisasjoner får kvinner ofte et godt nettverk. Det å ha et nettverk rundt seg styrker muligheten til å få jobb, og kan være inngangsbilletten til arbeidsmarkedet, både for kvinner med minoritetsbakgrunn og etnisk norske kvinner, sier generalsekretær Anne-Karin Nygård i Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S). Flere fra Baltikum I 2010 deltok om lag 100 innvandrerkvinner, fra 27 ulike land, i SESAM-gruppen som drives av Oslo Sanitetsforening. Tidligere var det flest asylsøkere og kvinner som kom på familiegjenforeningsgrunnlag, som benyttet SESAM-gruppene. I dag er det hovedsakelig arbeidsinnvandrere som snarest ønsker å komme ut i arbeidslivet. Grunnet arbeidsinnvandringen fra Baltikum og Polen får vi stadig flere henvendelser fra disse kvinnene. Vi merker at kvinnene i dag er utrolig interessert i å komme i jobb og de er godt motivert, forteller leder av SESAM-gruppen i Oslo, Tanja Buan. Hun har jobbet i Oslo Sanitetsforening i tre år. SESAM-gruppene har hjulpet flere kvinner ut i jobb eller studier. Tre av kvinnene som deltok i SESAM-gruppene i Oslo, fikk praksisplass hos Oslo Sanitetsforening. En av dem jobber fortsatt som renholder hos Oslo Sanitetsforening, den andre fikk kantinejobb, og den tredje går på kurs hos NAV. Økt ledighet blant innvandrerkvinner Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at innvandrerledigheten fortsatt øker, spesielt blant innvandrerkvinner. I 4. kvartal 2010 var økningen i den registrerte ledigheten på 0,8 prosentpoeng for innvandrerkvinner og 0,3 prosentpoeng for innvandrermenn. Blant innvandrere ligger nå ledigheten på 7,7 prosent blant menn og 6,4 prosent blant kvinner. I resten av befolkningen er andelene ledige henholdsvis 2,5 og 1,7 prosent. Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er «økt sysselsetting i arbeidslivet for innvandrerkvinner viktig for integreringen. Frivillig arbeid kan være Oslo sanitetsforening har epler i hagen, og SESAM-gruppa har vært med på innhøstingen. sesam Gjennom SESAM treffes kvinner for å praktisere norsk, lære om norsk kultur og andre kulturer, og for å bygge nettverk. Frivillige etnisk norske kvinner deltar som samtalepartnere på treffene Lavterskeltilbudet har ingen krav om påmelding eller oppmøte N.K.S. hjelper de lokale sanitetsforeningene med å starte opp SESAMgrupper over hele landet. SESAM støttes blant annet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Gjensidige-stiftelsen 28 Fredrikke nr. 4 / 11 Fredrikke nr. 4 / 11 29

16 Sesam * UNGARN * ET INTERESSANT, AVSLAPPENDE OG RIMELIG FERIEMÅL Terapi- veits og Helsereiser Fire varmebasseng med termalkildevann, fra grader. Daglige massasjer. Vanntrening ledet av fysioterapeut. Termalvannet i seg selv har en meget gunstig effekt på ømme og stive muskler og ledd. Trygghet og trivsel er høyt prioritert, og norsk reiseleder er med og tilgjengelig under hele oppholdet. Flere frivillige utflukter arrangeres. Ta gjerne kontakt i dag for uforpliktende informasjon: Lyst til å glede noen? Lovisenberg Diakonale Sykehus søker etter flere frivillige som blant annet kan: - lytte og prate - følge pasienter - gå med kiosktralle - musisere 2-3 timer i uka/hver 14. dag Ta kontakt med frivilligkoordinator Elin Darbo tlf Hagearbeid er en av aktivitetene SESAMgruppa i Oslo har hatt på programmet. en inngangsport til arbeidslivet, men er også viktig som integreringsarena der kvinner kan øke sin kompetanse, selvtillitt, kunnskap og språkferdigheter». SESAMgrupper gir innvandrerkvinner et nettverk hvor de kan praktisere norsk sammen med etnisk norske frivillige. Derfor er det ikke lov å snakke andre språk enn norsk i SESAM-gruppene. Vi tar opp tema som er viktige i det norske samfunnet, og vi lærer kvinnene ulike kulturelle koder som er typisk norske; for eksempel hvilke tema det er ok å snakke om og hvilke tema som man ikke snakker om offentlig i det norske samfunnet, sier Tanja Buan, leder for SESAM-gruppen i Oslo. Ønsker du å starte en SESAM-gruppe? De som ønsker å starte SESAM-gruppe deltar på seminar der de får informasjon om integrering og SESAM-prosjektet. Foto: Åse Toril Holten Soft Flexi Nyhet! Nytt design uten stram topp! Prøv 2 par for 0,- Helt ny strikketeknikk Beste kvalitet Setter ikke merker Hindrer ikke blodsirkulasjonen Myke og behagelige å gå med Faller ikke ned Fåes ingen andre steder Sokker som passer for alle - kvinner som menn Sliter du med stramme sokker? Problemet er løst! Nyutviklet helsesokk som alle bør prøve! Mange sokker strammer alt for mye, og gir ofte dype merker. Dette blir mer og mer plagsomt for mange jo eldre vi blir. Sokker som strammer hindrer blodsirkulasjonen og kan i mange tilfeller være direkte skadelig. Årsaken til at tradisjonelle sokker strammer, skyldes at gummi benyttes i strikken. Den nye sokken har ikke strikk i toppen. Den nye helsesokken strammer ikke det minste, og glir ikke ned. Helsesokken sitter godt på foten og er myk og behagelig å gå med. Det er ikke sunt for noen å gå med stramme butikksokker. Dette gjelder spesielt alle som har diabetes, hjerteproblemer, migrene eller vondt i kroppen. For at flest mulig skal få anledning til å prøve denne enestående sokken, forærer vi deg to par helsesokker helt gratis. Du binder deg ikke til senere kjøp. Helsesokkene er av god kvalitet og passer til både hverdag og fest! Tilfredse brukere uttaler: Takk for gode sokker. De holder fasongen vask etter vask. Jeg har aldri hatt så gode sokker før - May Christensen Soft Flexi sokken er de beste jeg noensinne har hatt, og de passer perfekt til mine føtter. Mine legger blir helt ødelagt av de stramme sokkene jeg kan kjøpe i alminnelige klesforretninger - Lars Dahlberg Jeg takker for fantastisk gode sokker. De er så gode at jeg vil forære noen til min familie og venner. Jeg er selv sykepleier og jordmor og går og står mye så jeg har bruk for gode sokker, Tusen takk - Karin J. Vegdahl Å få kvalitetssokker direkte i postkassen er en behagelig og enkel måte å handle på. Jeg er veldig fornøyd. - Roy Thorud *Det eneste du betaler er porto/ekspedisjonsgebyr på kr. 39,-! Prøv helt GRATIS! * Fyll ut svarkupongen og send den til oss I DAG, eller fax den på JA TAKK! Jeg vil gjerne være prøvemedlem og teste Soft Flexi sokkene HELT GRATIS. Jeg gir bare beskjed innen 14 dager, hvis jeg ikke vil ha flere sokker tilsendt. To par sokker Dame eller Herre Farve Sort Marine Hvit Brun Grå Koks Burgunder Beige Bruk store BLOKKBOKSTAVER, takk: Navn... Adr... Postnr...Sted... Underskrift... (Du må være min. 18 år for å bestille.) Soft Flexi AS Svarsending OSLO Distribueres av Posten Norge Kan sendes ufrankert i Norge. Soft Flexi AS betaler portoen som belastes ved utsendelse. 30 Fredrikke nr. 4 / 11 Fredrikke nr. 4 / 11 31

17 organisasjonsnytt Tekst: Carina bidne grenhov Prosjektleder Mona Sandbæk I 2000, etter en bølge med store oppslag om barnefattigdom, tok N.K.S. initiativ til et landsomfattende, handlingsrettet forskningsprosjekt som skulle kartlegge og gi kunnskap og grunnlag for handling sentralt og lokalt for Norske Kvinners Sanitetsforening. Forskningsprosjektet har vært svært betydningsfullt. Det som har gjort prosjektet unikt, er at vi har intervjuet barn og foreldre, og da et stort antall barn og foreldre over hele landet. Vi har fulgt de samme familiene gjennom nesten 10 år, i form av intervjuer i 2003, 2006 og Det at vi har benyttet både intervjudata og registerdata fra Statistisk Sentralbyrå gjør også prosjektet spesielt. Vi har i tillegg kombinert både kvalitative og kvantitative data, sier prosjektleder Mona Sandbæk. Overraskende funn Noen av hovedfunnene i undersøkelsen viser at den lave inntekten kan sitte i lenge. På den ene siden befant mange av familiene i lavinntektsutvalget seg, allerede året etter, ikke lenger under den definerte lavinntektsgrensen som prosjektet benyttet. På den andre siden ser vi at mange, selv etter åtte år, henger etter. En hverdag i fattigdom Selv om vi lever i et av verdens rikeste land, er det mange familier som lever i fattigdom. Gjennom 10 år, og med støtte fra N.K.S., har Mona Sandbæk, sammen med en rekke kollegaer ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), sett på hva lav inntekt betyr for barns hverdag. Det kan være tøft å skille seg ut når man er barn. Foto: ScanStockPhoto Lav inntekt er et forbigående fenomen for noen, for andre en vedvarende tilstand. Sistnevnte gjelder særlig ikke-vestlige familier, enslige forsørgere og de som er utenfor arbeidsmarkedet, sier Sandbæk. Det at man innen fattigdomsforskning har vektlagt å intervjue både barna og foreldrene selv, har gitt ny kunnskap om hvilke strategier barn og foreldre benytter for å håndtere et liv på lav inntekt. Flere studier, også internasjonalt, viser at de fleste fattige foreldre gjør en stor innsats for at barna skal få et så normalt liv som mulig. De forsaker ting til seg selv og til hjemmet, for at barna skal få det de trenger. Men selv om foreldrene prioriterer barna, betyr ikke det at fattigdommen ikke har konsekvenser for disse barna. De vanskeligst stilte kan oppleve å ikke ha mat i huset, ikke kunne være med i bursdager, på klasseturer og andre fritidsaktiviteter. Barna på sin side er redde for å bli ekskludert, og de bruker mange strategier for ikke å bli det: Mange forsøker å skjule at de ikke har penger. De bruker ofte uttrykket «jeg gidder ikke», når de ikke har råd til å være med på en bestemt aktivitet. Mange reduserer ønskene sine og tilpasser seg en tilværelse med færre handlingsmuligheter enn det barn flest har. Barn kan også la være å spørre om ting de har lyst på, fordi de tror, eller vet, at familien ikke har råd, dette for å beskytte foreldrene sine. Selv om vi nå vet mer om hva foreldrene og barna gjør, så betyr ikke det at man skal overlate konsekvensene av fattigdom til dem alene. Det er viktig å støtte opp om viljen de har til å forsørge barna, med velferdsordninger som sikrer inntekt, sier Sandbæk. Hun påpeker at det koster å leve med lav inntekt, det sliter både psykisk og fysisk, spesielt når det varer over tid. Derfor er det veldig viktig med tiltak fra det offentlige og fra frivillige organisasjoner som N.K.S. Det som er spesielt verdifullt med frivillige organisasjoner, er det arbeidet de utfører i nærmiljøet, eksempelvis å opprette samlingsgrupper for minoritetskvinner, familiestøtteprogram for småbarnsfamilier og leirtilbud for barn fra familier med dårlig økonomi. Staten må ta ansvar for den økonomiske inntektssikringen og lovfestede rettigheter, mens organisasjonene kan tilby supplerende tiltak til enkeltindivider og grupper, mener Sandbæk. Om studien Datamaterialet består av et lavinntektsutvalg og et kontrollutvalg. Barna i lavinntektsutvalget ble trukket ut blant familier som hadde inntekter under 60 prosent av medianinntekten i 2000, mens barna i kontrollutvalget ble trukket ut blant familier i alle inntektsgrupper. Medianinntekt er inntekt etter skatt og var kroner i 2000 og kroner i I første intervjurunde var barna i alderen 6 12 år. Da ble foreldrene intervjuet på vegne av de yngste barna, aldersspennet 6 8 år. I 2009 var disse blitt ungdommer i alderen år. Tema for intervjuene med barna var: hverdagslivet hjemme, på skolen og i fritiden, egen helse, forbruk og syn på familiens økonomiske situasjon. Foreldrene ble intervjuet om demografiske forhold, tilknytning til arbeidsliv, familieøkonomi og sosiale relasjoner. I tillegg har SSB lagt til registerdata om blant annet innvandringsbakgrunn, utdanning, inntekt og bruk av offentlige stønader. Prosjektet har også en kvalitativ del, hvor 26 foreldrepar og et tilsvarende antall barn fra lavinntektsutvalget, ble intervjuet. En rekke NOVA-forskere har jobbet med prosjektet. De siste tre årene er dette Thomas Hansen, Jon Ivar Elstad, Anne Skevik Grødem, Lars B. Kristofersen, Anne Brita Thorød, Elisabeth Ugreninov, Viggo Nordvik, Axel West Pedersen og Mona Sandbæk. Fra har Viggo Nordvik overtatt som prosjektleder da Mona Sandbæk har gått over i ny stilling ved Høyskolen i Oslo. Nordvik vil jobbe med prosjektet til det avsluttes i utgangen av For mer informasjon om prosjektet se Støtten fra N.K.S. har vært uunnværlig for dette prosjektet. Her overrekker organisasjonsleder Sølvi Lundgaard blomster til Mona Sandbæk ved en tidligere anledning. Foto: Beate Framdal 32 Fredrikke nr. 4 / 11 Fredrikke nr. 4 / 11 33

18 organisasjonsnytt organisasjonsnytt Tiltak for en bedre hverdag Prosjektet har vist hvor utrolig mye det betyr for foreldrene selv å kunne sørge for sine barn. En konklusjon vi trekker av dette, er at det er viktig at universelle velferdsordninger opprettholdes, som for eksempel barnetrygd, i tillegg til inntektsprøvede ytelser som bostøtte, sier hun. Man må også ta for seg barneperspektivet i velferdsordningene, for eksempel hva angår kommunale boliger. Hvordan er det å vokse opp under slike forhold? Flere undersøkelser viser at disse har en lav standard og mange problemer følger med slike boliger. Hvordan oppleves dette av barna? Føler de seg utrygge? Vil de ikke ta med venner hjem, fordi de skammer seg over hvordan de bor? Barn har rett til å få sin økonomiske situasjon vurdert, ikke bare foreldrene. Videre er det også viktig med tiltak direkte rettet mot barna, som retten til gratis skole. Det skal ikke koste noe ekstra å gå på skolen. Mange foreldre bekymrer seg over ekstrautgifter som turkasse og dyre skoleturer, som krever ekstra utstyr. Det samme gjelder retten til gratis fritidsaktiviteter, retten til ikke å bli utelukket på grunn av økonomi. Det kan være så enkelt som at man får en fritidsaktivitet gratis. Men det må gjelde alle, for å unngå stigmatisering. Det betyr mye for barn ikke å skille seg ut, men leve så vanlig som mulig, sier Sandbæk. Avgjørende støtte Dette har vært et omfattende og kostbart prosjekt, en samfinansiering mellom NOVA og N.K.S. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har vært ansvarlig for datainnsamling og påkobling til registerdata. Den økonomiske støtten fra N.K.S. har vært helt avgjørende for gjennomføringen av dette prosjektet. Og prosjektet har vært utrolig lærerikt. I tillegg til rent faglig utbytte har jeg fått god kunnskap om N.K.S. og det arbeidet dere driver. Jeg kjente til fastelavnsrisene, men har nå lært å kjenne det brede samfunnsengasjementet N.K.S. har: for eksempel de mange omfattende bevilgningene til forskning, engasjementet for kvinners helse, for minoritetskvinner, for unge jenter og spørsmål knyttet til fattigdom. I tillegg har jeg hatt gleden av å besøke mange lokale foreninger og slik sett på nært hold hvor mye de bidrar med der, avslutter prosjektleder Mona Sandbæk. SESAM-gruppene er gode møteplasser for integrering i lokalmiljøene Opplevelser og eventyr - i fjellheimen Sanitets-treffet Savalen 2012 Vi fortsetter suksessen fra i fjor og inviterer sammen med Tynset Sanitetsforening til et nytt sanitetstreff på Savalen, mandag 19. fredag 23. mars 2012 på Savalen Fjellhotell & Spa. Spennende og interessant program med vekt på velvære, hygge og kos. Underholdning og dans om kvelden, 2 interessante faglige foredrag samt muligheter for trim og trening. Se hele programmet på Flere SESAM-grupper SESAM (Styrt Engasjerende SAMtale) er en del av N.K.S. sitt integreringsarbeid. Nå håper vi at flere sanitetskvinner starter med slike grupper og tar minoritetskvinnene med inn i fellesskapet. Foto: N.K.S. Spesialpris til medlemmer i Norske Kvinners Sanitetsforening og deres respektive, inkl. helpensjon, aktiviteter, foredrag; kr 3090,- pr. person. Tillegg enkeltrom kr 600,- Buss fra Steinkjer og Oslo. Tilegg kr 490,- pr. pers tur/retur Påmelding og info Savalen Booking eller Booking Tekst: Carina bidne grenhov SESAM skal være en møteplass for kvinner fra hele verden, der de kan møtes for å ha det hyggelig og for å lære om og av hverandre, på norsk. SESAMs overordnede mål er økt samfunnsdeltakelse, og da er det å kunne språket en forutsetning. N.K.S. driver integreringsarbeid fordi vi har lange tradisjoner på å se de som trenger en ekstra håndsrekning i samfunnet. Vi har kvinners helse og livsvilkår som hovedinnhold i vår formålsparagraf, fordi vi vet at deltakelse i samfunnet og det å bli inkludert er en viktig del av det å ha god helse og gode livsvilkår. N.K.S. og sanitetskvinnene er den organisasjonen i Norge som er best egnet til å invitere minoritetskvinner inn i sitt fellesskap, sier generalsekretær Anne-Karin Nygård. Siden prosjektet startet i 2007, har det blitt opprettet ca. 30 SESAM-grupper i 17 fylker. Dette har blitt gode møteplasser for integrering i lokalmiljøene i Norge. Vi ønsker at flere sanitetsforeninger starter med SESAM-grupper og håper at dere tar utfordringen, sier N.K.S. sin prosjektleder for flyktningprosjektet, Afshan Rehman. Afshan kommer gjerne på besøk til dere for å snakke om integreringsarbeid. Ta kontakt med Afshan på afshan. eller , hvis dere ønsker mer informasjon. 34 Fredrikke nr. 4 / 11 Fredrikke nr. 4 / 11 35

19 organisasjonsnytt organisasjonsnytt Suksessrik 10-åring nasjonal fagkonferanse Mange var skeptiske da Rogaland fylkeskommune for ti år siden lot sanitetskvinnene få drive Jæren DPS, NKS. Gjennom disse ti årene har sanitetskvinnene feid all tvil til side, sier generalsekretær Anne-Karin Nygård i N.K.S. til Fredrikke. om vold i nære relasjoner 30. november i Gamle Logen i Oslo vil N.K.S. avholde en stor nasjonal konferanse som skal handle om vold mot kvinner. 22. agust ble det behørig markert at Jæren distriktspsykiatriske senter har vært i drift i ti år. Dette ble feiret i senterets nye Amfi, som var fylt av innbudne gjester og ansatte. Mange taler, hilsener, blomster og gaver ble overrakt jubilanten. Fra Kløverinstitusjoner AS deltok direktør Mette Kalve med gode ord og gave. Et forbilde Det finnes ikke lenger noen som tviler på at sanitetskvinnene kan drive en helseinstitusjon. Det er derfor veldig hyggelig å konstatere at Jæren DPS. N.K.S., er blitt en pionèr på flere områder innen psykiatrien, ikke minst når det gjelder å redusere bruken av tvang. Dette er en virkelig suksesshistorie som har hatt meget positive behandlingskonsekvenser for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Selv offentlige myndigheter viser til Jæren DPS når det gjelder redusert bruk av tvang i psykiatrien. Jæren DPS er et forbilde når det gjelder brukerstyrt medvirkning, sier generalsekretær Anne-Karin Nygård i N.K.S. Hun legger til at institusjonen også har mottatt pris for sitt foregangarbeid. Historiske glimt Direktør Asle Torland ledet jubileumsmarkeringen, er generalsekretær Anne Karin Nygård åpnet med historien til Norske Kvinners Sanitetsforening, etterfulgt av institusjonens tidligere direktør, Signe Nijkamp. Hun fremla sterke personhistorier fra psykiatrien på 1970 tallet. Særlig gjorde det inntrykk når samfunnets holdninger til pasientene, som lå på store sovesaler, ble beskrevet. Kommuneoverleger, kommunalsjefer, ordførere, fylkeslege og psykiatriledere i Jæren DPS sine opptakskommuner var også representert. Generalsekretær, Anne-Karin Nygård i N.K.S., kunne i sin tale slå fast at ti-åringen er en forgangsinstitusjon. Alvorlig trussel: Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem og en alvorlige trussel mot kvinners helse. Illustrasjonsfoto Vold mot kvinner er fortsatt tabubelagt. Ved å sette fokus på dette samfunnsproblemet kan vi bidra til å bryte tausheten, sier fagkonsulent på kvinnehelse, Anne-Bente Stigen Berg i Norske Kvinners Sanitetsforening. Tittelen på konferansen er «Vold i nære relasjoner». Det jobbes med å utarbeide et bredt og faglig godt program, som tar opp flere av voldens ansikter, både fysisk og psykisk. Vold er et alvorlig samfunnsproblem med høye menneskelige kostnader. I Norge viser undersøkelser fra NIBR og NTNU (2005) et hver fjerde kvinne utsettes for vold eller trusler om vold. Tallene på kvinnedrap i Norge, begått av partner eller eks-partner er alarmerende høye. Erfaringer fra Europa viser at vold i nære relasjoner er hovedårsaken til uførhet og dødsfall blant kvinner i aldersgruppen mellom 16 år og 44 år. Fylkesleder i N.K.S. Rogaland, Borgny Opsahl, overrekker blomster og fine ord til direktør Asle Torland ved Jæren DPS. Adventskalender-kupp Julen er like rundt hjørnet og vi er i gang med å lage årets adventskalender. I år er det ønskelig å gå tilbake til de «gammeldagse» adventskalendere, med luker som åpnes. Vi har kontakt med et firma som kan levere denne typen kalendere sammen med flotte premier til en god pris. En god pris på kalenderen og høy standard på gevinstene avhenger av salgsvolumet. Flere solgte kalendere gir høyere kvalitet på gevinstene, og flere gevinster blir trukket hver dag. For å benytte oss av det gode tilbudet, er det viktig at sanitetsforeninger melder sin interesse, og gir oss en tilbakemelding på hvor mange kalendere dere ønsker og kjøpe. Årets kalender er en flott gave å gi som førjulspresang eller vertinnegave, da det brede utvalget av gevinster gjør at de faller i smak hos folk i alle aldre. Her kan du vinne alt fra Røros-pledd, digitalt kamera fra Fuji Film, bestikk fra Hardanger og keramisk kokkekniv, til flott kvalitetsur for dame eller herre eller komplett turpakke med blant annet sovepose, kikkert, stormkjøkken og sekk. Dette i tillegg til flere andre fine gevinster. Kalenderen har en utrolig fin illustrasjon med ekte julestemning, som også viser mangfoldet i samfunnet vårt og at vi står sammen. 36 Fredrikke nr. 4 / 11 Gi oss en tilbakemelding innen mandag 3. oktober på hvor mange dere ønsker å bestille. Send til La oss gjøre årets kalendersalg til det beste! Fredrikke nr. 4 / 11 37

20 organisasjonsnytt organisasjonsnytt N.K.S. har rabatter på en spennende høst N.K.S. har inngått samarbeid med Riksteatret, og vi kan nå tilby våre medlemmer rabatt på Riksteatrets forestillinger over hele landet. Riksteatret er hele Norges turnéteater. Deres oppgave er å tilby profesjonell scenekunst av høy kvalitet til publikum over hele landet. Hvert år sender teatret ut 12 til 14 riksdekkende turnéer til alle landets fylker og spiller ca 650 forestillinger for til publikummere. Rabatten vil normalt tilsvare 20 %, men dette vil kunne variere noe fra forestilling til forestilling. Rabatten gjelder for inntil fire billetter per forestilling per medlem. Forestillingene spenner over et bredt spekter, så her er det noe for enhver smak. I tillegg til forestillingene «Oscar og den rosa damen», «Knutsen og Ludvigsen» og «The man at the tram stop», kan du se disse: Johannes Joner i hovedrollen som selveste Dickie Dick Dickens. Foto: L-P Lorentzen Jeg var Fritz Moen Riksteateret går bak avisoverskriftene og leter etter mennesket Fritz Moen. En gutt som ble sendt bort av moren, et barn som ingen ville ha en mann som ble utestengt fra de fleste miljøer. Vi lar ham få være hovedpersonen i teaterstykket om sitt eget liv. Fritz Moen ble født nesten døv, og hadde et svært dårlig talespråk. Våren 1978 ble han dømt for drapet på Torunn Finstad. Da han ble dømt for drapet på Sigrid Heggheim høsten 1981, reiste hans forsvarsadvokat Olav Hestenes seg opp i rettssalen og proklamerte: «For første gang i skranken tillater jeg meg å si at det er begått justismord.» Til sammen sonet han 18 og et halvt år i fengsel for to mord han ikke hadde begått. Et mareritt fra virkeligheten, en historie om Norge og velferdsstatens snevre grenser, om vårt behov for å dømme den som utfordrer normalitetssamfunnets skjørhet. Forestillingen om Fritz Moen skal kunne oppleves av både hørende og døve. Foto: Arne Olav Nordtømme Pulverheksa og julenissen Riksteatrets forestilling om den populære Pulverheksa skal på ny førjulsturné. Maj Britt Andersen er den snille og kloke Pulverheksa, og i tillegg møter du de kjente og kjære figurene du kjenner husker fra før. Grønnskollingen aner verken hvilken dag det er eller om det er påske eller jul. Kanskje han kunne få en kalender i julegave? Og hva skjer når Julenissens sekk forsvinner og Reinsdyret melder seg inn i Transportarbeiderforbundet og bestemmer seg for å streike fram til første juledag? Pulverheksa spilles av Mai Brit Andersen. Foto Jon-Michael Josefson/SCANPIX Albert Åberg passer godt for barn fra 3 år. Foto: Guillermo Farias Dickie Dick Dickens Dette er historien om Dickie Dick Dickens, den farligste mannen som Chicagos underverden noensinne har fostret. Fryktet, hatet, utstøtt, men like fullt en lysende stjerne på denne herlige millionbyens forbryterhimmel. Ved radioapparatene har dere fulgt hans sensasjonelle løpebane. Nå er tiden inne for et nytt møte - denne gangen med Johannes Joner og Monica Hjelle og over 50 morsomme dukker i rollene. Sigrid Undset spilles av Ellen Horn. Foto: Jo Michael Undset Året er Undset kommer hjem fra USA. Norge er i fredsrus, men Sigrid er sliten. Hun har opplevd dramatiske år som flyktning og mistet to av sine barn. Tyskerne har rasert hjemmet hennes, og hun vet ikke om hun skal pakke ut. Unset er en scenisk og visuell fremstilling av de viktigste hendelsene i Sigrid Undsets liv med musikk av Kjetil Bjørnstad. Albert Åberg Teateroppsetningen basert på de beste Albertbøkene skal ut på en ny turné med Riksteatret. Gled deg til et møte med en helt vanlig dag i Albert Åbergs innholdsrike liv. Riksteateret tar deg med til jungelen og på helikoptertur. Albert sitter barnevakt for Nurket, og Albert går til sengs. En spennende dag med pappa, Skybert og flere! Kanskje støter Albert på farlige dyr eller andre skumle skapninger? Noen i virkeligheten og andre i fantasien. Hvem vet For mer informasjon om Riksteateret og forestillingene, besøk: 38 Fredrikke nr. 3 / 11 Fredrikke nr. 4 / 11 39

En plan som viser vei videre

En plan som viser vei videre Strategisk plan 2014 2017 En plan som viser vei videre I denne planen har Sanitetskvinnene nedfelt hva som skal være innretningen på vår innsats i denne fireårsperioden. Planen slår fast hva som er formålet

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT

MØTEPLAN/MØTEOVERSIKT 26.11.2012 JULEBREV 2012. Da nærmer jula 2012 seg med raske skritt. Nok et år er gått, og det synes ikke lenge siden årtusenskifte fant sted. Tiden går fort. Men sanitetskvinnene er omstillingsdyktige

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Norges mest. inntektsbringende dugnad!

Norges mest. inntektsbringende dugnad! Norges mest inntektsbringende dugnad! Norges mest inntektsbringende dugnad! I tråd med idrettens verdier Norsk idrett har en svært positiv effekt på den norske folkehelsen. Idretten står således i en perfekt

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS Invitasjon til kjedesamarbeid Basisfot Norge AS Basisfot Norge - 2 Hvorfor samarbeide? I dag ser vi stadig sammenslåinger i alle bransjer, flere og flere går sammen og danner kjeder både nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Bent Høie KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Forskrift om endringer i forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

Muruvikposten. Huff, dette hørtes da veldig pessimistisk ut. Vi har mange ting å glede oss over:

Muruvikposten. Huff, dette hørtes da veldig pessimistisk ut. Vi har mange ting å glede oss over: Muruvikposten oktober 2013 DUGNAD Huskomiteen la opp til en dugnad i høst for å få malt grendahuset og garasjen utvendig. Det ble åpnet for mange kvelder/dager hvor man kunne ta del i dugnaden. Dessverre

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Årsberetning 2009 Epilepsiforeningen i Hedmark

Årsberetning 2009 Epilepsiforeningen i Hedmark Hedmark Årsberetning 2009 Hedmark Styret har bestått av følgende personer: : Nestleder: Sekretær og nettansvarlig: Kasserer: Styremedlem: Varamedlem: Valgkomite: Revisor: Anne Glorvigen Hanstad Mari Morønning

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

MEDOX Nytt. Sterkere immunforsvar med Medox

MEDOX Nytt. Sterkere immunforsvar med Medox MEDOX Nytt NR. 4/2015 Sterkere immunforsvar med Medox Randi (57) var tappet for krefter etter flere ryggoperasjoner. Heldigvis fikk hun et godt tips av fysioterapeuten sin, slik at hun kunne bygge opp

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2014 Sjømannskirkens ARBEID - i hverdag og fest! Tilstede i hverdag og fest 17. mai rører ved noe grunnleggende i oss alle - våre følelser, drømmer, verdier og identitet. Jo lengre vi er fra hjemlandet,

Detaljer

Tillitsverv i Changemaker

Tillitsverv i Changemaker Tillitsverv i Changemaker 1 Changemaker er noe av det beste norsk ungdom har å by på. - Jonas Gahr Støre Om heftet Dette heftet er ment som en veiledning til alle medlemmene i Changemaker, og skal gi en

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

... Spark er mer enn bare kos...

... Spark er mer enn bare kos... Teller du spark kan du bidra til forskningen Husk at barnet skal sparke hver dag! Bli kjent med barnet ditt! Kjenn etter hver dag!... Spark er mer enn bare kos... www.telltrivselen.no BLI KJENT MED BARNET

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Aktive voksne gir aktive barn. Barn som får mange og gode opplevelser med fysisk aktivitet i oppveksten, er også mer aktive når de blir voksne. Ta deg tid

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Atlasvirvelkorrigering Klassisk svensk massasje Muskelbehandling Triggerpunktbehandling Ansiktsmassasje Fot- og håndmassasje Stretchingprogram

Atlasvirvelkorrigering Klassisk svensk massasje Muskelbehandling Triggerpunktbehandling Ansiktsmassasje Fot- og håndmassasje Stretchingprogram Atlasvirvelkorrigering Klassisk svensk massasje Muskelbehandling Triggerpunktbehandling Ansiktsmassasje Fot- og håndmassasje Stretchingprogram Treningsprogram Kostholdsveiledning Mentaltrening Atlasvirvelkorrigering

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Ultralydsaken i Nasjonalt råd

Ultralydsaken i Nasjonalt råd Ultralydsaken i Nasjonalt råd Geir Stene-Larsen Nestleder i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten og direktør i Folkehelseinstituttet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering

Detaljer

Forskningshjørnet. Marie Hoff Overlege TRS Frambu mai 2013

Forskningshjørnet. Marie Hoff Overlege TRS Frambu mai 2013 Forskningshjørnet Marie Hoff Overlege TRS Frambu mai 2013 Spør en forsker Forskning.no Spørsmål: Får man mer og kraftigere hår etter barbering? Når ble europeerne hvite? Spør en forsker Får man mer og

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors 1 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 5.oktober 2008. Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Detaljer

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING 12 Visjon INNLEDNING Den nye sosiale revolusjonen vil på sikt endre velferdsstatens politiske prioriteringer, arbeidsmåter, verdier og mål. De sosiale entreprenørene har en visjon og et indre behov for

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene DEL DIN HISTORIE Har du opplevd å bli hjulpet av en spesiell person i barndommen eller ungdommen? Fortell din historie på nettsiden vår! Gjennom historiene kan vi lære mer om barns oppvekstvilkår og inspirere

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike, og derfor trenger

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering?

Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? 1 Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? Berge Solberg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU. Bioetisk forskergruppe, www.bioethics.ntnu.no Bioteknologinemnda, www.bion.no

Detaljer

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag It s in our nature EQ EVERYDAY det du trenger hver dag EQ Everyday inneholder Lifeforce og Vitastrong. Produktene er utviklet for å komplementere hverandre ved å sikre kroppen din tilførselen av vitamin

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie

Detaljer

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2

Innhold. Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre. Side 2 n -e I sk nne riv n el 48 se t Ap av ime ril ka r 20 m 11 pa nj en be Innhold Om oss Bakgrunn Mål for kampanjen Aktiviteter så langt Veien videre Side 2 Om oss Initiativtaker Halvor Wilberg mistet sin

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

KVINNEARKIV I NORDLAND

KVINNEARKIV I NORDLAND KVINNEARKIV I NORDLAND (Arkiv i Nordland Solveig Lindbach Jensen) Bakgrunn I forbindelse med stemmerettighetsjubileum i fjor startet Arkiv i Nordland et prosjekt med å samle inn arkiv skapt av kvinneforeninger

Detaljer

SOMMERNYTT FRA FYLKESSTYRET

SOMMERNYTT FRA FYLKESSTYRET SOMMERNYTT FRA FYLKESSTYRET Her kommer en liten oppdatering fra fylkesstyret. De fleste har nok tatt velfortjent sommerferie. Vi håper likevel at mottakerne av dette brevet videresender det til sine medlemmer

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Invitasjon til OMSORGSSAMLING 2015 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Velkommen til Omsorgssamling 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver tredje deltaker

Detaljer