Hva skjedde med en joggetur og grove brødskiver?

Transkript

1 01 15 MEIERIPRODUKTER ERNÆRING LIVSSTIL KUNNSKAP Hva skjedde med en joggetur og grove brødskiver? Komiker Nils-Ingar Aadne Lav jodstatus blant gravide Jod viktig for normal vekst og hjernefunksjon Prøv byggrynsgrøt Tradisjonsrik mat er trendy Hvorfor 3 om dagen? Les mer om bakgrunnen for anbefalingen Gravide og meieriprodukter Hva bør de spise, og hva bør de unngå?

2 INTERVJU INTERVJU NILS-INGAR AADNE (32) Begynte med standup i 2003 og har siden gjort over 1000 show. Kjent gjennom programmer som «Senkveld» og «Komiker i arbeid». For tiden aktuell med sitt nye solo-show EGO og som frontfigur for 3omDAGENkampanjen til Melk.no. MOT-ambassadør. Deltaker i 71 grader nord. Et friskuspust i norsk standup. Tøyser om smått og stort, fra dagligdagse situasjoner til samfunnsaktuelle temaer. Vi må overbevise folk om at vanlig mat kan være mer enn sunt nok, oppfordrer en engasjert komiker Nils-Ingar Aadne, som ikke sparer på kruttet når han gjør humor av lavkarbo og supermat. For ham er sunnhet så lite jålete som melk og brød og ikke minst fysisk aktivitet. FOTO AGNETE BRUN Nils-Ingar Aadne Ikke komplisert å spise sunt ELISABETH ADOLFSEN HØISÆTHER KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG I MELK.NO SANNHETEN ER GANSKE NÅDELØS når det gjelder veien til god helse, overskudd i hverdagen eller vektnedgang, sier komiker Nils-Ingar Aadne, også kalt Nilsi. Han kan forstå at folk lar seg friste til å prøve slanke-te og det nyeste av dietter, men tror at de innerst inne vet at det er de tre joggeturene i uka som funker. Det er selvfølgelig lettere sagt enn gjort. Man kan fort høres litt arrogant ut i debatten om helse, spesielt hvis man har ting på stell selv, innrømmer den aktive komikeren. Men den tabloide medieverdenen gir ofte inntrykk av at det er veldig komplisert å spise sunt og trene. Sunt-og-variertdietten genererer kanskje ikke så mange klikk. Men drit i å prøve å «komme i form på tre uker», ha som mål å være i form om 10 år, råder han. Oppvokst på bygda med melk og brød Nils-Ingar er takknemlig for oppveksten på bygda, selv om kameratene bodde langt unna. Jeg fikk mye tid til å drive med idrett siden utvalget av fritidsaktiviteter var begrenset. Man blir også flink til å ta initiativ til å finne på ting, sier han. Fra å spille mye fotball har det med tiden gått over til mest løping. Til ikke å være idrettsutøver bruker han mye tid på trening. Som naturlig konsekvens har han et høyt energibehov, og hans største utfordring med tanke på kostholdet er å få i seg nok mat i løpet av dagen. Det krever litt planlegging å spise regelmessig og sunt når ingen dager er like, sier Nilsi, som føler seg som en av de mer strukturerte i en noe kaotisk bransje. Han elsker brødmat og foretrekker det fremfor varme lunsjer. Når han er på turné blir det ofte lange dager og sene middager. Han sørger for å ha frukt, nøtter og yoghurt lett tilgjengelig. Jeg orker ikke å spise kebab til kveldsmat! Heldigvis er det blitt et sunnere utvalg på spisesteder og hoteller de siste årene, legger han til. Brødmat og melk var også en del av kostholdet han vokste opp med. Det meste av maten laget mor eller bestemor fra bunnen av, og kjøttkaker, kokt torsk og lungemos var vanlige middagsretter. Nå har han et mer modernisert kosthold med enklere løsninger. På et tidspunkt bestemte han seg for å spise mer fisk, et råd han plukket opp i voksen alder. Han synes kostrådet fungerte, blant annet følte han seg mer opplagt og fikk mer overskudd til trening. Frykten er å bli kostholdsfreak Det norske tradisjonelle kostholdet er kanskje ikke det mest trendy, og i manges øyne er nok melk og brød gammeldags, sier Nils-Ingar. I tillegg har han inntrykk av at det nærmest har blitt mote å ha en eller annen allergi eller intoleranse. " Jeg hadde aldri giddi å juge på meg glutenallergi! Det er ikke det samme som å bli litt oppblåst av en cupcake. Selv fikk han diagnosen cøliaki som 14-åring. Omlegging til glutenfri kost gikk greit, men han synes fortsatt det er slitsomt å alltid fremkalle den type oppmerksomhet på restaurant og fest. Heldigvis har utvalget av glutenfritt gradvis blitt mye bedre, noe han tror skyldes den store bølgen med interesse for allergimat de siste årene. En mindre positiv konsekvens av bølgen er at han ikke lenger blir tatt like seriøst når han spør etter glutenfritt. Jeg føler meg nesten mistenkt for å stå på en jålete diett, forteller komikeren. Men jeg hadde aldri giddi å juge på meg glutenallergi! Det er ikke det samme som å bli litt oppblåst av en cupcake, slår han fast. Du er til bry overalt unntatt hjemme hos deg sjæl. Den eneste jålete matvanen jeg faktisk har, er at jeg må ha cappuccino eller kaffe latte. Jeg elsker god kaffe, men er ikke så begeistra for å ta den svart. Jeg føler jeg har et sunt forhold til kosthold og trening, men det er fort gjort å bikke over til å bli helt kostholdsfreak. Jeg må passe meg litt for det. Det må være en utrolig begrensende faktor i livet, konkluderer Nilsi. Ikke gjør alt på en gang! Selv etter flere år med økende oppmerksomhet på helse og kosthold tror ikke Nils-Ingar vi har sett toppen enda. God helse er mer status og prestisje nå enn for noen år tilbake. Det går ikke kun på utseende, men mye på det å vise at man har kontroll, hevder han. Det skrives så mye om hvordan man kan bli sunn og slank at folk enten blir fanatiske, eller de driter i det. Likevel tenker han at trenden kan ha noe positiv innvirkning på folkehelsen, siden den tross alt kan få folk opp av sofaen. Men det er synd hvis folk ender opp med å tro at det er kompliserte dietter og treningsregimer som skal til, påpeker han. Da gir folk opp før de har begynt, eller det går på trynet etter noen uker. Likevel har Aadne forståelse for at noen prøver alt. Når nye dietter og vidunderpiller selges inn med så imponerende overbevisning, er det ikke rart at mange kaster seg på, bedyrer han. I den bransjen er det ofte de med økonomiske hensikter som predikerer høyest. Men de som selv har opplevd at en diett funker, er også veldig opptatt av å fremme sin «greie». Han tror problemet ofte er at folk som ønsker å endre livsstilen vil gjøre alt på en gang. Jeg tror endringer må gjøres gradvis hvis de skal ha effekt over tid. For eksempel har ikke de jeg kjenner og som har gått ned i vekt benyttet en spesiell diett eller gjort revolusjonerende grep. De har gradvis innført det sunne i livsstilen sin. Hvis man først begynner å trene, kan man for eksempel EGO «Vi nordmenn har blitt rike og samtidig ganske selvopptatte. Eirik Blodøks har på en måte vunnet i Lotto» Nils-Ingar Aadne i beskrivelsen av sitt første solo-show. Premiere på Centralteatret i Oslo 20. februar. Så følger Stavanger, Bergen, Drammen, Jessheim, Moss, Askim, Fredrikstad, Hønefoss, Gjøvik, Elverum, Gran og Kongsvinger, og deretter resten av landet. For fullstendig turnéliste og billettbestilling se 2 3

3 INTERVJU ERNÆRING " Det skrives så mye om hvordan man kan bli sunn og slank at folk enten blir fanatiske, eller de driter i det. Hvorfor anbefaler vi 3 om dagen? Fire av ti nordmenn ønsker tydeligere kostråd om meieriprodukter, og over halvparten oppgir at de får i seg mindre enn tre porsjoner med meieriprodukter hver dag. Det viser ferske undersøkelser fra Ipsos MMI på vegne av Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no). På bakgrunn av dette konkretiserer vi nå myndighetenes kostråd og anbefaler inntak av tre porsjoner med meieriprodukter om dagen. MED DEN NYE kampanjen 3omDAGEN ønsker vi å tydeliggjøre for forbrukere hvilke mengder melk og meieriprodukter som er passende i et sunt og variert kosthold. Med ett glass melk, ett lite beger yoghurt og to skiver ost kan du nemlig sikre anbefalt kalsiuminntak. trappe ned brusdrikkingen etter hvert som de nye vanene har kommet på plass, poengterer han. Vil fronte vanlig mat Jeg ønsker å bruke synligheten som standupkomiker på å alminneliggjøre hva som er sunt, sier Nilsi. At å drikke melk og ha et variert og vanlig norsk kosthold kan være mer enn bra nok! Han nekter å tro at nordmenn har blitt tjukke av grovbrød. «Hva skjedde med en joggetur og to skiver brød?» 1, spør han i en tekst han skrev til Det Nye. Det er en humoristisk vinkling på den gylne, men vanskelige, middelvei når det gjelder fokus på kropp og kosthold. Brødelskeren påpeker engasjert: Når det nesten har blitt en generell oppfatning i den norske befolkningen at grovbrød ikke er sunt, da er vi SÅ på vei i feil retning, mener jeg da, selv om jeg ikke er noen ernæringsfysiolog. Nils-Ingar mangler ikke tilbud om å fronte ulike aktører, verken kommersielle eller veldedige. Han er selektiv til det han stiller opp på, og må virkelig kunne stå for det han gjør. Meieriprodukter representerer for ham noe naturlig, tradisjonsrikt og sunt. Selv bruker han yoghurt til frokosten, drikker skummet melk til kveldsmaten og spiser ellers mye både gulost og brunost. Fordi han trenger mye energi og er mye i farta, bruker han også YT-produkter, en serie meieribaserte produkter tilpasset et høyt aktivitetsnivå. Skeptisk til bloggernes påvirkning Tall fra en norsk kostholdsundersøkelse viser at kvinner mellom 18 og 29 år har den høyeste andelen i forhold til andre aldersgrupper med et kritisk lavt kalsiuminntak 2. I en mindre TIPS NILSIS BESTE KOSTRÅD: Ikke spis for mye Spis grovbrød Spis fisk Drikk melk + Kom deg ut! undersøkelse oppgir en av fem jenter mellom 15 og 24 år at de ikke tåler melk 3. Aadne tror tenåringer er de som kanskje er mest opptatt av kostholdstrender. Unge, kanskje særlig jenter, påvirkes for eksempel mer av bloggere enn det mange i eldre generasjoner er klar over, hevder han. Bloggerne er forbilder, og leserne ønsker den samme livsstilen. Det de sier blir tatt for god fisk. Hvis bloggeren skriver at hun eller han ikke tåler melk eller gluten, følger nok mange etter. Vi er alle litt EGO I motsetning til store deler av befolkningen bruker ikke Nilsi noe kosttilskudd. Nordmenn brukte ifølge Bransjerådet for Naturmidler nærmere 3 milliarder kroner på kosttilskudd og slankeprodukter i 2013, noe som var bortimot en dobling på 10 år. Hva kan dette skyldes? Det sier kanskje noe om at vi har litt for mye penger når vi har råd til å betale i dyre dommer for et pulver? De fleste av våre behov er dekket, derfor jakter nok mange på det ekstra overskuddet, foreslår han. Folk elsker også å tro på de enkle løsningene. I det nye showet ligger det i større grad enn før en mening bak humoren. Forestillingen Nils-Ingar skal reise Norge rundt med har fått navnet EGO. Navnet spiller både på at det er et soloshow, og at det ikke bare er positive konsekvenser av nordmenns økende rikdom. Vi lever ganske selvsentrerte liv. Det er meg og meg, på Instagram og Facebook. Helst skal livet ditt være som en film med deg selv i hovedrollen, hevder han. Forbruket vårt er ikke styrt av behov lenger, shopping er mer en fritidsinteresse. Er været fint, går for eksempel salget på kjøpesentrene tregt. Han tror mange, inkludert ham selv, kunne ytt mer for hverandre og gjort mer veldedig arbeid. Men når alt kommer til alt mener han at nordmenn er et utrolig fint folkeslag. Det er av kjærlighet til eget folk at han gidder å tulle med det. Nordmenn har jo egentlig ekstremt mange gode egenskaper som vi må lære oss å like. Hvis vi ser litt ut av vår egen boble, er det utrolig mye fint i det norske samfunnet. Vi er for eksempel en turnasjon, det må vi ta vare på, avslutter Nilsi med et smil. Kilde: 1 Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen år, , Helsedirektoratet Universitetet i Oslo og Mattilsynet. Upubliserte ekstraanalyser. 2 Ipsos MMI for Opplysningskontoret for meieriprodukter (Melk.no) viktige næringsstoffer Melk og meieriprodukter er det vi kaller næringstette matvarer, det vil si at de inneholder flere viktige næringsstoffer som kroppen trenger hver dag. Mange vet at melk og meieriprodukter er gode kilder til kalsium, men færre vet at de også inneholder proteiner, jod, fosfor, vitamin B12 og B2. I et gjennomsnittlig norsk kosthold kommer 67 % av kalsiuminntaket fra melk og meieriprodukter. Resten får vi i oss fra annen mat og drikke. Spiser du tre porsjoner med meieriprodukter hver dag, bidrar dette til å sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold. Ikke alle får i seg nok kalsium Nye og upubliserte tall fra den landsomfattende kostholdsundersøkelsen Norkost 3 viser at over halvparten av befolkningen ser ut til å få dekket anbefalt inntak av kalsium. Det er derimot usikkert hvor stor andel av de resterende som når opp til anbefalingene. Det er tydelige forskjeller mellom aldersgrupper og mellom kvinner og menn, og det er kvinnene som kommer dårligst ut. Hele 24 % av kvinner mellom 50 og 59 år og 23 % av kvinner mellom 60 og 69 år ser ut til å få i seg for lite kalsium. Samtidig er andelen som får i seg under halvparten av anbefalt inntak høyest blant kvinner i alderen 18 til 29 år. Fjorten prosent av disse får i seg mindre enn 400 mg kalsium hver dag. Største kilden til jod Melk og meieriprodukter bidrar med 55 % av nordmenns jodinntak. Fisk HANNE HENNIG HAVDAL ERNÆRINGS- RÅDGIVER I MELK.NO og sjømat er den nest største kilden, men bidrar likevel kun med 23 % av inntaket. Jod er blant annet viktig for hjernen og energiomsetningen, og nylig publiserte studier viser at norske gravide og ammende er en sårbar gruppe med tanke på risiko for et lavt jodinntak. Les mer om jod på side 8 og 9. Forbrukerne ønsker tydelige råd I Helsedirektoratets kostholdsråd anbefales det å «la magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet». Forbrukerne er imidlertid usikre på hvor mye et «daglig inntak» av meieriprodukter er, ifølge en fersk undersøkelse Ipsos MMI har gjennomført på vegne av Melk.no. Hele 55 % av dem som hadde et synspunkt skulle ønske at Helsedirektoratets råd var tydeligere når det gjelder mengden meieriprodukter man bør innta hver dag. Mange land både i Europa og resten av verden har konkretisert kostrådene knyttet til melk og meieriprodukter, og har mengdeanbefalinger for et passende daglig inntak. Den konkrete anbefalingen ligger for mange land på tre porsjoner meieriprodukter om dagen. De fleste land anbefaler å velge de magre meieriproduktene til hverdags, slik norske helsemyndigheter og Melk. no også gjør. Kilde: Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen år, , Helsedirektoratet Universitetet i Oslo og Mattilsynet. Noen av dataene er upubliserte. Brantsæter AL, Abel MH, Haugen M, Meltzer HM. Risk of suboptimal iodine intake in pregnant Norwegian women. Nutrients Dahl, L, Johansson L, Julshamn K and Meltzer HM. The iodine content of Norwegian foods and diets. Public Health Nutr Nordic Nutrition Recommendations 2012 (NNR2012). Ipsos MMI webomnibus uke 39, 2014, Landsrepresentativt utvalg 500 personer 18 år + Opinion uke 23, 2014, landsrepresentativ undersøkelse 829 intervjuer 18 år + 4 5

4 SMÅSTOFF GRATIS 3omDAGEN-MATERIELL TIL FAGPERSONER Informasjonspakken inneholder praktisk og nyttig fagstoff om melk og meieriprodukter. Pakken består av: En utfyllende brosjyre til fagpersoner som jobber med kostveiledning 10 mindre brosjyrer til kunder, klienter eller pasienter En plakat med porsjonsbilder av meieriprodukter Bestill hele eller deler av pakken ved å sende sms til 2401 med kodeord 3omdagen. Bestilling og frakt er gratis. NILSI ER FRONTFIGUR FOR «3omDAGEN» 3omDAGEN-kampanjen til Melk.no skal bevisstgjøre forbrukerne om hvilke mengder meieriprodukter som sikrer anbefalt kalsiuminntak i et ellers sunt og variert kosthold. Kampanjen består blant annet av korte filmer der stand up-komiker Nils-Ingar Aadne forteller om hva næringsstoffene i melk bidrar med i kroppen. Filmene kan ses på nettsiden melk.tv eller Youtube-kanalen melktv. 3 om dagen til spesielle grupper Ulike tilstander og diagnoser kan gi ulike svar på hvilke hensyn som bør tas i valget av 3 om dagen. Her gir fire fagpersoner kostråd til individer med ulike behov. SPØRSMÅL: 1. Hvis du skulle gi 3 enkle kostråd til denne personen, hva ville de vært? 2. Hva burde personen tenke på i valget av sine «3 om dagen»? 3. Hvilke eksempler på «3 om dagen» kunne du anbefalt personen, og hvorfor? A Person med for høye verdier av fettstoffer (både kolesterol og triglyserider) i blodet B Person med kostbehandlet diabetes type 2 og overvekt C Person med laktoseintoleranse D Person med sykdomsrelatert og uønsket vektnedgang JANNE LIABØ STRØMME KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG VED BESTHELSE NORDSTRAND. TIDLIGERE ERFARING BLANT ANNET FRA LIPIDKLINIKKEN VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS. A 1. Spise rikelig med fiber. Gjerne 100 % grovt mel og høyt fiberinnhold. Kornvarer med mye havre og bygg er spesielt gunstig på grunn av innholdet av betaglukaner, en type løselig fiber som kan bidra til å redusere kolesterolet. Grønnsaker er også en god fiberkilde. Velge magre meieri- og kjøttprodukter. Begrense inntak av tilsatt sukker og innta fet fisk 2 3 ganger per uke fordi dette er gunstig for triglyseridene. 2. Personen bør tenke på at de 3 om dagen han velger ikke påvirker kolesterol og triglyserider negativt. Det vil si å velge de magreste produktene og de uten eller med lite tilsatt sukker glass (1,5 dl) ekstra lett melk. Gir lite mettet fett, kilde til kalsium og vitamin D, og man unngår tilsatt sukker. 1 porsjon havregrøt kokt på ekstra lett melk, gjerne med bær, frukt og valnøtter på. Dette gir både løselig fiber (betaglukaner) og lite mettet fett. I tillegg kalsium, antioksidanter og omega- 3-fett, alt i ett og samme måltid. Frukt og bær erstatter sukker. 150 gram mager kesam-dipp med urter til å dyppe grønnsaker i. Gjerne rå grønnsaker med sterke farger. Dette gir også lite fett, mye fiber og antioksidanter. CARINA OTTESEN PROFESJONSBACHELOR I ERNÆRING FRA DANMARK OG MASTER I PRAKTISK KUNNSKAP. JOBBER PÅ FRISKLIVSSENTRALEN I BODØ. B 1. Vurder inntak av sukkerholdige produkter, spesielt søtet drikke (brus, saft). Ved høyt inntak, hva kan du evt. redusere/bytte ut og hvor mye? Fokusere på inntak av fiber: Det anbefales å spise fem porsjoner med frukt, bær og grønnsaker hver dag, gjerne mest grønnsaker og bær. For å få i seg tilstrekkelig mengde fiber, er det for de fleste lurt å øke inntak av belgfrukter og grove kornprodukter (f.eks. brød, knekkebrød, havregryn). Se etter grovhetsmerking («brødskalaen») på brødet og velg gjerne ekstra grovt Velg gjerne magre kjøtt- og meieriprodukter fremfor fete. 2. Velge magre produkter med lite eller ikke tilsatt sukker. 3. Ekstra lett melk, da den er mager og samtidig tilsatt ekstra D- vitamin for økt opptak av kalsium i tarmen. Ved daglig tilskudd av tran kan skummet melk være et godt alternativ. Tine yoghurt mild vanilje, fordi den inneholder lite tilsatt sukker og lite fett. Cottage cheese kan være et godt alternativ (selv om den inneholder mindre kalsium enn yoghurt; 300 g cottage cheese teller som en av 3 om dagen) til pålegg kombinert med f.eks. skinke og noe grønt. ERNÆRING OLE BERG KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG I MELK.NO. ERFARING BLANT ANNET FRA GLITTREKLINIKKEN (LUNGESYKE) OG RADIUM- HOSPITALET (KREFTPASIENTER). C 1. Du kan spise mange meieriprodukter selv om du har laktoseintoleranse, les mer på Husk at laktose i meieriprodukter ofte tåles bedre hvis de inntas sammen med andre matvarer som del av et måltid. Syrnede meieriprodukter tåles ofte bedre enn vanlig melk. De fleste med laktoseintoleranse kan fint spise et lite beger yoghurt uten å få symptomer. 2. Velg noe du liker og noe du tåler. Vær bevisst på at laktoseinnholdet kan variere mye. For eksempel inneholder brunost mye laktose, mens faste gule oster svært lite eller ikke laktose i det hele tatt. 3. Et glass laktoseredusert/laktosefri melk som drikke til maten. To skiver gulost på brødskiva. Et lite beger yoghurt som mellommåltid, friskt og godt! Forts. neste side 6 7

5 ERNÆRING KUNNSKAP SPØRSMÅL: 1. Hvis du skulle gi 3 enkle kostråd til denne personen, hva ville de vært? 2. Hva burde personen tenke på i valget av sine «3 om dagen»? 3. Hvilke eksempler på «3 om dagen» kunne du anbefalt personen, og hvorfor? D Person med sykdomsrelatert og uønsket vektnedgang Slik kan du få i deg nok kalsium og jod uten meieriprodukter Urovekkende lavt jodinntak blant gravide Jod er et essensielt mineral som blant annet bidrar til et normalt stoffskifte og normal hjernefunksjon. Ny forskning viser at inntak av jod er bekymringsfullt lavt blant mange gravide i Norge. Konsekvensene av dette er ennå ikke kjent. D: ELISABETH A. HØISÆTHER, KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG I MELK.NO. ERFARING BLANT ANNET FRA NORDLANDSSYKEHUSET OG RIKSHOSPITALET (ULIKE TYPER PASIENTER). Det finnes ulike grunner til å unngå melk og meieriprodukter. Utelater man alle typer meieriprodukter fra kostholdet, er det viktig å tenke over hvordan man kan få i seg tilstrekkelige mengder med næringsstoffene meieriprodukter bidrar til. OLE BERG KLINISK ERNÆRINGS- FYSIOLOG OG LEDER FAGTEAM I MELK.NO D 1. Spis mange (gjerne 5 8) små måltider jevnt fordelt utover dagen heller enn få og store. Spis etter klokka, ikke vent på at matlysten skal komme. Velg energitette matvarer, gjerne med mye fett. Fortrinnsvis fett fra planter og fisk, men du kan eventuelt i tillegg velge helfete meieriprodukter og kjøttprodukter. Forsøk å få i deg måltider som består av både protein og karbohydrater i tillegg til fett. Velg mat du synes går lettest å få i seg, selv om det ikke er den sunneste. At maten er energitett og at vektnedgangen begrenses er det viktigste akkurat i denne perioden. Ta gjerne et multivitamin- og mineraltilskudd for å kompensere for lavt og lite variert matinntak. Få henvisning til klinisk ernæringsfysiolog ved behov. 2. Velg de meieriproduktene du har mest lyst på. Du kan velge helfete varianter og produkter med tilsatt sukker i denne perioden. 3. Drikk helmelk eller lettmelk til måltidene. Bruk gjerne rømme, creme fraiche og fløte i matlagingen. Velg den yoghurten du liker best, berik den gjerne med en liten skje planteolje som er nøytral på smak. DET MEST UTFORDRENDE kan være å få i seg nok jod og kalsium, men meieriprodukter er også en av de største kildene til vitamin B12 (kobalamin) og B2 (riboflavin) i norsk kosthold. Jod: Anbefalt inntak for voksne er 150 µg. Dette tilsvarer: - 50 gram torsk (råvekt) gram sei, hvitting eller steinbit (råvekt) eller gram makrell i tomat / kaldrøkt makrell Flere typer sjøgrønnsaker inneholder også jod, men mengden kan variere mye. Se på næringsdeklarasjon eller spør produsent. Noe jod vil man få i seg fra andre matvarer og jodberiket salt, men dette er relativt små mengder i forhold til innholdet i meieriprodukter og sjømat. Flere multivitaminog mineraltilskudd inneholder anbefalt inntak av jod. Kalsium: Anbefalt daglig inntak >20 år er 800 mg Fra et variert kosthold får en gjennomsnittlig nordmann i seg ca. 300 mg kalsium når melk og meieriprodukter er tatt bort. De resterende 500 mg kan dekkes ved å innta: - 50 gram sesamfrø med skall (helst knuste, slik at opptak i tarmen blir best mulig, eller i form av sesamfrøpasta/tahini) gram mandler - 4,2 dl kalsiumberiket plantedrikk (laget på soya, havre, mandel eller ris) - 73 gram Nori, tørket tang gram kokt krabbe gram brisling i olje, avrent gram tørket fiken gram grønnkål (råvekt) gram spinat (råvekt, fersk) eller gram soyabønner (tørrvekt) Det finnes også kosttilskudd som inneholder 500 mg kalsium. ELISABETH ADOLFSEN HØISÆTHER KLINISK ERNÆRINGS- FYSIOLOG I MELK.NO For å se innholdet av kalsium, jod og andre næringsstoffer i ditt daglige kosthold, anbefales det nye verktøyet fra Helsedirektoratet og Mattilsynet: Jod i Norge Det finnes få kilder til jod i det norske kostholdet, og på og 1940-tallet utviklet svært mange alvorlig jodmangel og struma 1. På 1950-tallet ble jod tilsatt kraftfôret til kuene av hensyn til dyrene. Tiltaket resulterte i bedret dyrevelferd, men også at melk og meieriprodukter ble en viktig kilde til jod i Norge. Ifølge norske kostholdsundersøkelser bidrar melk og meieriprodukter med 55 % av jodinntaket blant voksne og ca. 70 % av jodinntaket blant barn 2. Spesielt brunost og melk inneholder mye jod. Fisk og fiskeprodukter bidrar med 23 % av jodinntaket blant voksne og % av jodinntaket blant barn. Mager fisk som torsk, sei og hyse inneholder omtrent dobbelt så mye jod som fet fisk. Noen typer bordsalt er beriket med jod, men mengden jod er så lav at det har svært liten betydning for jodinntaket i befolkningen. I andre matvarer finnes det lite jod 3. Hvis man er veganer er sjøgrønnsaker en god kilde, men innholdet varierer mye. Hva gjør jod? Jod er viktig for normal funksjon av skjoldbruskkjertelen som produserer stoffskiftehormoner. Ved jodmangel kan stoffskiftet bli forstyrret, og man kan utvikle struma. Stoffskiftehormonene bidrar også til normal hjernefunksjon, normal funksjon av nervesystemet og til å vedlikeholde huden. ANBEFALT DAGLIG INNTAK AV JOD 9 : Alder Jod µg Alle over 10 år 150 Gravide 175 Ammende 200 Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er jodmangel den viktigste årsaken til hjerneskade som kan forebygges på verdensbasis 4. WHO anbefaler at myndighetene kontinuerlig følger med på om befolkningen får i seg nok jod, og at man har gode strategier for å sikre jodinntaket. I Norge er ikke dette etablert, da man har antatt at nordmenn har et tilstrekkelig inntak. Nyere undersøkelser viser imidlertid at en del er utsatt for å få i seg for lite jod. Det gjelder særlig de som har lite meieriprodukter og fisk i kostholdet, og gravide og ammende som ikke tar tilskudd. Gravide og ammende har ofte et lavt inntak av jod Gravide og ammende er spesielt sårbare for jodmangel da stoffskiftehormonene også bidrar i utvikling av hjerne og sentralnervesystem hos foster og spedbarn 5. Behovet for jod er også noe høyere for gravide og ammende. I følge nye tall fra Den norske mor og barn-undersøkelsen har 16 % av gravide i Norge et lavt inntak av jod (under 100 µg per dag) og 42 % et nokså lavt inntak (under 150 µg per dag) 6. Hele 70 % av de gravide som ikke tar tilskudd får i seg mindre enn anbefalt mengde jod. FAKTA HVORDAN FÅ I SEG NOK JOD? Tre porsjoner melk og meieriprodukter hver dag i tillegg til fisk eller fiskepålegg 2 3 ganger i uken dekker anbefalt inntak av jod. Flere kosttilskudd inneholder også jod. Per i dag forskes det på om selv mild til moderat jodmangel hos mor under graviditeten påvirker hjernens utvikling hos barnet. Blant annet er det i en britisk studie vist at hos 8 år gamle barn, hvor mor inntok under 150 µg jod daglig da hun var gravid, er leseferdighet, forståelse og verbal IQ lavere enn hos barn av mødre som fikk i seg anbefalt jodinntak 7. Tilsvarende funn har man sett i en australsk studie 8. Man kan derfor ikke utelukke at for lite jod i starten av livet får varige konsekvenser for mange barn i Norge i dag. 1 Dahl, L. et al. Comprehensive Handbook of Iodine; Academic Press: London, UK, 2009; pp Dahl, L. et al. Public Health Nutrition: 7(4) tema/naringsstoffer/article26889.ece/binary/ Jodtabellen+2012+%28pdf%29 4 Assessment of iodine deficiency disorders and monitoring their elimination: World Health Organisation Skeaff, S.A. Nutrients 2011, 3, Brantsaeter AL et al. Nutrients Feb;5(2): Sarah C Bath et al. Vol 382 July 27, Kristen L. et al. J Clin Endocrinol Metab 98: , Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, IS-2170, Helsedirektoratet

6 LIVSSTIL FORSKNING Gravide bør drikke melk Mange gravide er opptatt av å spise sunn mat. Samtidig bekymrer noen seg for hvilke matvarer de bør holde seg unna i svangerskapet. Spesielt gjelder dette ost. Melk og meieriprodukter inneholder både kalsium og jod. Dette er to av næringsstoffene kroppen har et høyere behov for under en graviditet. Undersøkelser viser at mange får i seg for lite jod i løpet av svangerskapet. Blir nordmenn bare sykere og sykere? Det er ikke tvil om at forventet levealder i Norge øker hver eneste dag. Mye av dette skyldes at langt færre dør som en følge av hjerte- og karsykdom enn tidligere. Men noen vil hevde at selv om folk flest lever lenger, blir de også sykere og sykere. GRAVIDE BØR HA et sunt og variert kosthold. Heldigvis er mange opptatt av hva de putter i munnen i månedene de bærer barnet i magen. Enkelte næringsstoffer trenger man dessuten mer av som gravid, blant annet jern, folat, kalsium og jod. Kalsium til barnets skjelett Det anbefales at en voksen person får i seg 800 mg kalsium daglig. Under graviditeten og når man ammer bør inntaket økes til 900 mg kalsium per dag. Når et barn blir født etter fullgått termin, har det bygget opp omtrent 30 gram kalsium i skjelettet. Disse 30 grammene med kalsium henter barnet fra blodomløpet til sin mor. Det er derfor viktig at gravide får i seg nok kalsium slik at barnet ikke tærer på mors skjelett. 3 ½ porsjon meieriprodukter sikrer anbefalt inntak En enkel huskeregel for å sikre at man får i seg den anbefalte kalsiummengden gjennom kostholdet er å spise 3 porsjoner meieriprodukter hver dag ved siden av et ellers sunt og variert kosthold. Når man er gravid, bør dette økes til 3 ½ porsjon om dagen. En porsjon kan være et glass melk (1,5 dl) eller et porsjonsbeger yoghurt. Les om andre kilder til kalsium på side 8. For at kalsium fra maten skal tas opp i kroppen og bli disponibelt for barnet, er det viktig at man også får i seg tilstrekkelig med vitamin D. Kilder til vitamin D er fet fisk, tran og sollys. Test inntaket ditt med vitamin D-kalkulatoren på melk.no/verktoy hvis du lurer på om du får i deg nok! Gravide bør passe på jodinntaket Både Den norske mor og barnundersøkelsen og forskning fra Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) viser at en stor andel av norske gravide får i seg for lite jod. Flere ammende har også en for dårlig jodstatus. Mange har ikke hørt om jod eller de vet ikke hvilke funksjoner dette næringsstoffet har i kroppen. Jod bidrar både til normal energiomsetning og til normale kognitive funksjoner i hjernen. Det bidrar også til å vedlikeholde huden. I tillegg er det viktig for normal VELG Pasteuriserte harde oster som brunost, hvitost (Norvegia, Jarlsberg, Gouda, Gräddost, Nøkkelost o.l.) og parmesan er trygge. Alle norske smelteoster (smøreoster) og kremoster som er pasteuriserte er trygge. Konservert fetaost og lignende salatoster på glass, nyåpnet og laget av pasteurisert melk. Ridderost er en kittmuggost. Denne er pasteurisert og skal være helt trygg å spise for gravide. Norskprodusert kvarg (Kesam og Skyr) som er pasteuriserte er trygge. Alle oster (også upasteuriserte) som er varmebehandlet godt (til det bobler), for eksempel på pizza, gratenger, sauser o.l. HANNE HENNIG HAVDAL ERNÆRINGS- RÅDGIVER I MELK.NO vekst hos barn. De største kildene vi har til jod i det norske kostholdet er meieriprodukter og fisk og annen sjømat. Av meieriprodukter inneholder særlig melk og brunost mye jod, og blant fisk er det de magre typene, for eksempel torsk og sei, som er spesielt rike på jod. Les mer om jod på side 8 og 9. Osteguiden for gravide Mange gravide er urolige når det blir servert ost og blir usikre på hvilke oster de trygt kan spise. Generelt bør man unngå alle upasteuriserte meieriprodukter UNNGÅ Alle upasteuriserte oster Unngå de smørbare variantene med blåmugg, camembert o.l. for å være på den sikre siden, eller sjekk med produsenten. Fetaost av upasteurisert melk Myke og halvmyke oster, for eksempel blå- og hvitmuggoster som Camembert, Gorgonzola, Chevre o.l., på tross av at de er pasteuriserte. Ferskost laget på upasteurisert melk (kvarg, kesam o.l.) Upasteuriserte oster som ikke er varmebehandlet til det bobler. Les mer om gravide og ost på Melk.no sine nettsider. Les mer om andre kostråd ved graviditet i Helsedirektoratets brosjyre «Gravid». Denne kan du blant annet laste ned på matportalen.no. under graviditeten. Vi har laget en enkel tabell som viser hvilke oster det er trygt å spise og hvilke man bør unngå. Kilder: Nordic Nutrition Recommendation 2012 Resultater fra Den norske mor og barn-undersøkelsen: NIFES: Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen år, , Helsedirektoratet Universitetet i Oslo og Mattilsynet. Matportalen Helsedirektoratet Gravid ÉN SKREV FOR eksempel nylig i en kronikk i Dagsavisen at «vi blir stadig sykere. Vestlige sykdommer som hjerte- og karsykdommer, autisme, diabetes, overvekt og kreft er alle økende i befolkningen». Dette blir til og med tilskrevet de offisielle kostholdsrådene, fordi de angivelig ikke er i tråd med det vi er designet for å spise. Da ernæringsprofessor Ragnar Nicolaysen og medarbeidere i 1963 ga ut en Betenkning om forholdet mellom fett og hjerte-kar-sykdommer, var det med utgangspunkt i den dramatiske økningen av hjertesykdom man så (spesielt i Oslo) etter krigen, med en opptil femdoblet hyppighet fra 1947 til Vi vet at dødeligheten av hjerteinfarkt har falt betydelig siden 1970-tallet. Det vi imidlertid har manglet er gode tall på insidens, altså hvor mange som får hjerteinfarkt. Tromsø-undersøkelsen viste at insidensen av hjerteinfarkt ikke bare dødeligheten har vært nedadgående siden 1970-tallet. Blant menn ble insidensen nesten halvert i aldersgruppen år mellom 1974 og Kolesterol, blodtrykk og røykevaner er blant risikofaktorene som forklarer mesteparten av denne trenden. Endringene i risikofaktorer har vist seg å være mer beskjedne blant norske kvinner enn menn, og fra 1995 økte insidensen av hjerteinfarkt blant kvinner i Tromsøundersøkelsen. Fra 2012 har vi hatt et norsk hjerte- og karregister som skal gi oss data om insidens (hvor mange som blir syke) og forekomst (hvor mange som lever med sykdom) av hjerte- og karsykdom i Norge. En del av dette er Hjerteinfarktregisteret, som viser at omtrent pasienter ble innlagt med diagnosen hjerteinfarkt på norske sykehus i Dette er den beste indikasjonen vi har i dag, men sykehusinnleggelser gir bare en viss pekepinn på sykelighet i befolkningen. Hjerte- og karsykdommer er fortsatt den ledende årsaken til sykdom og død i dagens Norge, som i andre moderne samfunn. Den fremste risikofaktoren er økende alder. Det absolutte antallet dødsfall har økt, da befolkningen har ERIK ARNESEN, MASTER I SAMFUNNS- ERNÆRING OG HELSEFAGLIG RÅDGIVER I LANDSFORENINGEN FOR HJERTE- OG LUNGESYKE vokst og det har blitt flere eldre. Samtidig er det flere som lever med hjertesykdom. Bedre behandling og økt overlevelse etter hjerte- og kartilfeller vil gjøre at forekomsten i befolkningen øker. Det vil også føre til økt forekomst av hjertesvikt og atrieflimmer, som ofte er følgesykdommer av hjerteinfarkt. Forekomsten av ko-morbiditeter (samsykelighet) som diabetes og hjertesvikt blant pasienter med hjerteinfarkt har også økt i senere år. I perioden gikk insidensen av akutt hjerteinfarkt ned i Norge, men ikke blant personer under 45 år. Hos dem økte antall innleggelser for hjerteinfarkt med 11 prosent, noe som understreker betydningen av å kontrollere risikofaktorer fra tidlig i livet. Et hjerteinfarkt får man vanligvis ikke før etter 50-årsalderen, men prosessene som påvirker risikoen begynner allerede i barndommen. På Island har man hatt et nasjonalt register over hjerteinfarkt siden Fra 1981 til 2006 falt dødeligheten av hjertesykdom der med 80 prosent tross mer fedme og diabetes. En såkalt IMPACT-analyse viser at 73 prosent av denne nedgangen kan tilskrives forbedringer av typiske risikofaktorer, fremfor alt lavere kolesterol i blodet (på grunn av kostholdsendringer, ikke på grunn av kolesterolsenkende medisiner). I Finland har 75 prosent av nedgangen siden 1980-tallet også blitt forklart med forbedring av risikofaktorene, igjen særlig lavere kolesterolnivåer. Tilsvarende har blitt funnet for Sverige, Spania, Storbritannia, Tsjekkia, Polen m.m. I Kina er forekomsten av hjertesykdom økende parallelt med ugunstig utvikling av de klassiske risikofaktorene. Sannsynligvis kunne prosent av alle tilfeller vært unngått dersom alle hadde fulgt 3 5 livsstilsråd: Spis sunt, vær mye i fysisk aktivitet, ikke røyk, unngå fedme og drikk bare moderat med alkohol. Vi vet ganske mye om hva som skal til! Små endringer i risiko for sykdom i hele befolkningen kan redusere sykdomsbyrden mer enn en stor endring blant dem som allerede har høy risiko. Å følge et kostholdsmønster som er i tråd med de norske anbefalingene er forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdommer og dødelighet. Dessverre er det bare rundt én av fire voksne i Norge som i stor grad etterlever rådene

7 SMÅSTOFF KUNNSKAP NY FOLKEHELSEMELDING 2015 Regjeringen ønsker en bred satsing på folkehelse og fokus på forebyggende helsearbeid. I denne sammenheng skal de etter planen legge frem en ny folkehelsemelding for Stortinget denne våren. De tre innsatsområdene regjeringen særlig vektlegger i arbeidet er psykisk helse i folkehelsearbeidet, aktive eldre og helsevennlige valg. Samtidig er forebyggende arbeid rettet mot barn og unge også et svært viktig innsatsområde for regjeringen. UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 2014 Nordmenn spiser stadig sunnere, men forbedringspotensialet er likevel stort. Vi spiser blant annet mer frukt og bær, mer matolje og margarin og mindre tilsatt sukker enn tidligere. Samtidig øker vi inntaket av ost, sjokolade og kjøtt og spiser noe mindre grønnsaker. Inntaket av mettet fett er på nærmere 16 % av energiinntaket, noe som fortsatt er for høyt i forhold til anbefalingene på under 10 energiprosent. Under 10 energiprosent er også anbefalingen for inntak av tilsatt sukker, som nå ligger på 13 % av energiinntaket. Vi bør fremdeles fokusere på å spise mer fisk, frukt og grønnsaker. Les hele rapporten på helsedirektoratet.no DAGSMENYER I NY VERSJON Visste du at det finnes kaloriberegnede dagsmenyer på melk.no? Disse kan brukes av alle som ønsker å følge en sunn kostholdsplan for en periode, enten målet er å gå ned eller opp i vekt eller å holde vekten. Menyene består av flere fristende forslag til alle dagens måltider. Dagsmenyene tar utgangspunkt i gjennomsnittlig energibehov for kvinner og menn. For menn finnes det menyer på 2600 Kcal og 2100 Kcal, og for kvinner 2100 Kcal og 1600 Kcal. På de samme sidene som menyene finner du også artikler med tips til vektnedgang og vektoppgang og skjema for matdagbok. Sidene finner du her: melk.no -> helse og livsstil -> en sunn vekt MELKA SOM BLE EN SUKSESS I år 2000 kom det en nyvinning i melkedisken da ekstra lett melk ble lansert. Etter 14 år står ekstra lett melk for 22 % av totalsalget av vanlig hvit melk. Det er bare lettmelk som er større. I perioden fra 2011 til 2014 har ekstra lett melk økt med hele 27 % når det gjelder inntak per person per år. I 2014 drakk vi i gjennomsnitt nesten 19 liter ekstra lett melk hver. Ekstra lett melk har tydeligvis truffet et behov i markedet. En viktig årsak til suksessen er at ekstra lett melk har lavere fettinnhold (0,5 % 0,7 % avhengig av leverandør) enn lettmelk, men har likevel beholdt den gode melkesmaken som mange liker. I tillegg er ekstra lett melk den første melken som er beriket med et næringsstoff som det naturlig finnes svært lite av i melk: vitamin D. Mange i Norge får ikke dekket anbefalt inntak av vitamin D gjennom sitt vanlige kosthold. De viktigste kildene til vitaminet i kosten er fet fisk og tran, og et glass ekstra lett melk kan bidra til 6 % av anbefalt vitamin D-inntak. Måltidets utvikling over 25 år stabilitet og endring Måltidet er viktig. Når vi samles med familien rundt middagsbordet eller med venner til en god lunsj, er det hyggelige fristunder for mange av oss. Vi er sammen, kommuniserer og deler matopplevelser. THOR ERIK JOHANSEN, SENIORANALYTIKER I MELK.NO ELLER TIDEN NÅR vi er alene med morgenavisen og frokost for én på benken før dagens stress begynner. Eller mellommåltidet som vi sluker i farten og som gir oss ny energi og kraft til å yte enda litt mer. Hvis vi ser våre måltider i et 25 års perspektiv, så er det en del som har endret seg. Men det er også mye som har holdt seg overraskende stabilt. Resultater fra Norsk Monitor-undersøkelsen til Ipsos MMI gir oss mulighet til å følge denne utviklingen. Frokost Vi hører ofte at frokosten er dagens viktigste måltid, men at mange sluntrer unna. Sannheten er at vi er ganske flinke, og at flere av oss spiser frokost nå enn for 25 år siden. 86 % spiser frokost minimum 5 dager i uken mot 80 % i Lunsj Noe av det mest norske som finnes er matpakka. Den tradisjonelle matpakka er noen skiver brød med pålegg pakket inn i matpapir. Traust, demokratisk og ofte næringsrikt, og greit å få i seg i løpet av en halvtimes lunsjpause. Nordmenn har sikkert verdens korteste lunsjpause på jobben, så det må gå fort unna. Nistemattradisjonen ser ikke ut til å forsvinne med det første. Fortsatt spiser litt over halvparten av dem som er i jobb hjemmelaget nistemat til lunsj. I 1987 var det 64 % som gjorde det. Det er en nedgang, men den går relativt sakte. Mellommåltid Et mellommåltid kan være så mangt: En brødskive eller et knekkebrød på kontoret, en banan, pølse i lompe fra en kiosk i forbifarten eller et av de spesiallagede mellommåltidsproduktene som vi stadig får flere av. Ifølge undersøkelsen er det relativt få som oppgir at de spiser mellommåltid, men andelen er økende. 18 % sier at de spiser mellommåltid, snack e.l. mellom frokost og lunsj, og 20 % gjør det mellom lunsj og middag. Tilsvarende tall i 2007 var 11 og 14 %. Middagen For de fleste er middagen dagens hovedmåltid. 94 % av oss spiser middag minimum 5 dager i uken. Andelen har holdt seg relativt konstant, men når på dagen vi spiser middag har imidlertid endret seg vesentlig i løpet av de siste 25 årene. Vi spiser middag senere i dag enn i Det gjelder spesielt helgemiddagene, men også hverdagsmiddagen inntas senere. I snitt spiste vi middag på hverdager én time senere i 2013 enn vi gjorde i Nå er det vanligst å spise hverdagsmiddagen rundt klokken 17:00, mens vi i 1987 spiste i snitt klokken 16:00. Men vi nærmer oss imidlertid ikke kontinentale middagsvaner. Det er fortsatt relativt få som spiser veldig sent. Det er f.eks. bare 2 % av oss som spiser hverdagsmiddag etter klokken 20:00. I helgen har det vært enda større endringer med hensyn til når vi inntar middagen. For 25 år siden var det svært vanlig å spise helgemiddagen på dagtid. I 1987 spiste 65 % av oss lørdagsmiddagen tidligere enn klokken 16:00, mens bare 17 % satte seg til middagsbordet etter klokken 18:00. Nå er dette snudd om. Få spiser tidlig, mens halvparten spiser lørdagsmiddagen etter klokken 18:00. I snitt inntok vi middag på lørdager to timer senere i 2013 enn vi gjorde i Når det gjelder søndagsmiddagen er den i snitt forskjøvet med 1,5 timer. I 1987 var det svært vanlig å ha tidlig søndagsmiddag. 73 % spiste den før klokken 16:00. Nå spiser bare 31 % søndagsmiddagen så tidlig. Kveldsmat Kveldsmat har vært en tradisjon i mange hjem. Ofte har dagens siste måltid vært brødmat med f.eks. et glass melk eller kakao. Eller et knekkebrød og en kopp te foran TV-en. Noe ekstra i magen slik at søvnen ikke blir forstyrret av rumling. I og med at flere har sen middag skulle man anta at færre spiser kveldsmat. Det har også skjedd, men i mindre grad enn man kanskje skulle tro. Vi har tall for dette tilbake til 2001 da 56 % spiste kveldsmat minimum 5 dager i uken. I 2013 var denne andelen falt til 51 %. Før klokken 16 Klokken Klokken Klokken 18 og senere 100 % 90 % 17 % 100 % 90 % 17 % 100 % 90 % 80 % 44 % 80 % 80 % 31 % 70 % 70 % 14 % 70 % 65 % 39 % 60 % 60 % 19 % 60 % 73 % 50 % 50 % 50 % 25 % 40 % 36 % 40 % 40 % 10 % 30 % 28 % 30 % 50 % 30 % 6 % 20 % 20 % 20 % 15 % 10 % 15 % 10 % 17 % 10 % 7 % 16 % 0 % 5 % 0 % 0 % 5 % 24 % 20 % Hverdager I snitt spiser man middag på hverdagene 1 time senere enn i 1987 Lørdager I snitt spiser man middag på lørdagene 2 timer senere enn i 1987 Lørdager I snitt spiser man middag på søndagen 1,5 timer senere enn i

8 SMÅSTOFF LIVSSTIL 2 AV 3 MENER AT DE HAR GOD KUNNSKAP OM KOSTHOLD OG ERNÆRING Dette kommer frem i en landsrepresentativ undersøkelse Ipsos MMI har gjort for Melk.no. Kun 9 % mener de har dårlig kunnskap, mens 26 % mener at de verken har god eller dårlig kunnskap. De fleste av oss har altså god tro på oss selv på dette området. Ikke uventet så oppfatter flere kvinner enn menn at de har god kunnskap om kosthold og ernæring (74 % mot 54 %). De under 30 år oppgir i minst grad å ha god kunnskap om disse temaene. Grøt er trendy Grøt er en tradisjonsrik rett som har økt kraftig i popularitet den siste tiden. Grøt kan serveres til både frokost, lunsj, middag og kveldsmat. POPULÆRT PÅ MILKSHAKE På bloggen vår Milkshake finner du populære blogginnlegg som for eks. «Barn trenger ikke pølser og pommes frites for å kose seg». Du kan også lese våre ansattes argumenter for hvorfor melk fortsatt er sunt. Everything in moderation, including moderation Oscar Wilde En porsjon byggrynsgrøt eller sportsgrøt tilsvarer 2 av 3 porsjoner med meieriprodukter om dagen. KRAFTIG ØKNING I SALGET AV LAKTOSEFRI OG LAKTOSEREDUSERT MELK Salget av laktosefri og laktoseredusert melk økte med nesten 30 % i de tre første kvartalene av 2014 sammenlignet med samme periode i De siste 5 årene har salget av denne type melk økt med mer enn 250 %, viser tall fra Opplysningskontoret for Meieriprodukter. Selv om laktosefri og laktoseredusert melk fortsatt utgjør en liten andel av det totale melkesalget, er økningen svært markant. Det er forventet at veksten i omsetningen av laktosefri melk vil fortsette i 2015, spesielt fordi det i fjor høst ble lansert laktosefri ekstra lett melk i tillegg til vanlig lettmelk. Laktosefri melk inneholder akkurat like mye kalsium og andre næringsstoffer som vanlig melk, og det er positivt at forbrukerne får flere laktosefrie alternativer å velge blant. BASERER DU GRØTEN på melk, gir måltidet deg alle næringsstoffene melk inneholder, nemlig protein, kalsium, jod, fosfor, vitamin B2 og B12. Bruker du havregryn eller helkorn bygg i grøten, får du i tillegg i deg karbohydrater, kostfiber, vitamin B6 (pyridoksin) og B1 (tiamin), jern og sink. SPORTSGRØT Ca. 4 porsjoner 1 l lettmelk 2 ½ dl havregryn 1 dl sammalt hvete, grov 1 ts salt 1 dl rosiner 1 stk. ananasring Fremgangsmåte: Ha melken i kjele og tilsett havregryn. Kok opp under omrøring. Dryss på sammalt hvetemel. Rør godt så det ikke klumper, og la grøten trekke i 7-8 minutter. Smak til med salt. Tilsett rosiner og ananas eller andre frukter/bær som du liker. Kanel, kald melk eller yoghurt kan også være godt som tilbehør på grøten. Næringsinnhold per porsjon (med rosiner og ananas): Energi 293 kcal / Protein 13,2 g / Fett 5,0 g / Karbohydrater 45,8 g / Kostfiber 4,6 g BYGGRYNSGRØT Ca. 4 porsjoner En grøt fra riktig gamle dager som har fått sin renessanse i senere tid. 2 dl byggryn Ca. 5 dl vann til bløtlegging 1 l helmelk eller lettmelk ½ ts salt 2 dl lettkokte havregryn Hvis ønskelig: 1 ts malt kanel 2 ss honning Fremgangsmåte: La byggrynene ligge i rikelig med kaldt vann natten over. Hell av og kast det overflødige vannet. Ha melk, byggryn og salt i en kjele og kok opp under omrøring. La grøten småkoke i 15 minutter til byggrynene er møre. Tilsett havregryn og la det småkoke i 3 minutter. Smak til med salt. Du kan tilsette honning og kanel i grøten, eller la dem som skal spise den velge selv ved servering. Server gjerne kald melk eller yoghurt som tilbehør. Litt syltetøy, oppskåret frukt eller rørte bær smaker også godt til denne grøten. Næringsinnhold per porsjon (med honning og kanel): Energi 273 kcal / Protein 12,5 g / Fett 4,8 g / Karbohydrater 43,5 g / Kostfiber 4,4 g MARIANNE ANTONSEN MATFAGLIG KONSULENT I MELK.NO 14 15

9 MYTER OM MELK «Voksne trenger ikke melk» FAKTA: Vi trenger både kalsium og jod gjennom hele livet. I det norske kostholdet er melk og meieriprodukter den største kilden til disse mineralene. Kalsium bidrar til å vedlikeholde skjelettet, der hele 99 % av kalsiumet i kroppen befinner seg. Mineralet har viktige oppgaver i alle kroppens celler. For eksempel bidrar det til at musklene fungerer som de skal og til normal energiomsetning. Det er oppgavene utenfor skjelettet som prioriteres ved kalsiummangel. Skjelettet fungerer som en kalsiumbank hvor mineralet hentes ut ved behov. Derfor er det viktig å ha mest mulig kalsium i «banken» og å jevnlig gi kroppen påfyll. Slik kan man unngå at beinbygningen tappes for kalsium over tid. Frem til slutten av 20-årene bygges skjelettet som vi skal leve med hele livet. Ved hjelp av fysisk aktivitet og riktig kosthold, kan vi bidra til å få det så sterkt som mulig. Når vi fyller 30 er skjelettet ferdig bygget, men det er fortsatt nødvendig med vedlikehold gjennom fysisk aktivitet og et sunt kosthold. Holdes beinbygningen ved like kan vi redusere risikoen for å få osteoporose og unødvendige brudd og skader. Vi trenger også et daglig inntak av jod, uansett alder. Jod har flere viktige oppgaver i kroppen, og bidrar blant annet til normal energiomsetning, normal kognitiv funksjon og vedlikehold av huden og nervesystemet. Et daglig inntak av tre porsjoner meieriprodukter sikrer anbefalt kalsiuminntak i et ellers sunt og variert kosthold. KAFFE MED 1,5 DL MELK HAVREGRØT LAGET PÅ 1,5 DL MELK ET HALVT BEGER KESAM ELLER RØMME ET GLASS MELK (1,5 DL) Ønsker du å få bladet MELK gratis i postkassa? Send SMS til 2401 med kodeord MELK eller send en e-post til post@melk.no og få bladet tilsendt 2 ganger i året, helt uten kostnad. HVEM ER VI? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) er landets fremste kompetansesenter for merkenøytral informasjon om melk og meieriprodukter. Vår oppgave er å øke kunnskapen om melk og meieriprodukter basert på et faglig, vitenskapelig grunnlag. På melk.no finner du artikler, tips og råd, fakta og nyttige oppskrifter. Melk.no eies av TINE, Q-Meieriene og Synnøve Finden og er finansiert via en omsetningsavgift som betales av melkebøndene i Norge. Utgiver: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) Postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo Besøksadresse: Borggata 1 oppgang A, 0650 Oslo Grønt nummer: , telefon: e-post: post@melk.no Internett: Ansvarlig redaktør: Ida Berg Hauge Redaktør: Elisabeth Adolfsen Høisæther Redaksjonell tilrettelegging og grafisk produksjon: Edit Communication AS Forsidefoto: Agnete Brun For spørsmål om abonnement, kontakt: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), Postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo. Telefon: Internett: e-post: post@melk.no Blogg: Facebook: facebook.com/melk.no 16