Vårseminar for barnesykepleiere 23. april 2009 Ernæring til syke barn

Transkript

1 Vårseminar for barnesykepleiere 23. april 2009 Ernæring til syke barn Klinisk ernæringsfysiolog Janne Anita Kvammen Barneklinikken Ullevål Oslo Universitetssykehus HF

2 Disposisjon Ernæringsstatus hos syke barn Vurdering av barns behov for næring Ernæringsterapi hva skal vi gjøre og når?

3 U-land Sult og sykdom er nært relatert til katastrofer, krig og fattigdom U-land: høy forekomst av underernæring Hygiene dårlig Forurenset drikkevann Ikke tilfredsstillende helsetjenester Verdensbasis: 30% av barn < 5 år (> 150 millioner barn) er kortvokste pga kronisk underernæring Høyest prevalens (> 40%) i sør Asia og Afrika (WHO 2006)

4 I-land Tilgang og økonomi til å sikre mattilgang Hygiene som sikrer trygg mat og drikke Subgrupper utsatte for problemer/økt risiko for ernæringsproblemer Spedbarn Barn Funksjonshemmde Syke Fattige Eldre

5 Jernmangelanemi Hyppigste mangeltilstanden hos barn under 2 år i Norge G.Hay et al, UiO 2000: 10% av 1 åringer 12% av 2 åringer Forsinket motorisk utvikling Forsinket mental utvikling Økt infeksjonsrisiko Redusert trivsel Redusert matlyst

6 Ernæringsstatus God ernæringsstatus betegnes av at barnet har tilfredsstillende tilvekst og et inntak av energi og alle næringsstoffer som dekker behovene slik at næringsstoffstatus i kroppen er normal.

7 Ernæringsstatus Stratton, Green and Elia. Disease related malnutrition: an evidenc-based approach to treatmen

8 Screening av ernæringsstatus Det enkleste og viktigste screening verktøyet er å følge tilveksten ved å måle vekt og lengde. Vekstkurver kan da plottes og vurderes. Tiltak bør iverksettes dersom veksten og/eller vektøkningen ikke er tilfredsstillende. Sykepleier den viktigste person for å gjennomføre dette i avdelingen

9 Vekt og lengde Fall i vekstkurvene tilsvarende (1-) 2 percentiler er indikator på ernæringsproblemer og høy risiko for underernæring => Tiltak må iverksettes straks => Henvisning til kef (klinisk ernæringsfysiolog)

10 Måling av vekt Alder Antall målinger for innlagt pasient < 10 kg Minimum 2 x uke > 10 kg Minimum 1 x uke eller oftere ved behov Ernæringsterapi (sondeernæring, PN) Minimum 2 x uke eller oftere hvis behov

11 Måling av lengde Alder Antall målinger 0-6 mnd Ca hver 14 dag 6-12 mnd 1 x mnd > 1 år Hver 3 mnd Lengde måles liggende til barnet er 2 år

12 Normal tilvekst Alder Vektøkning per uke Lengdevekst første leveåret 0-3 mnd ca g/uke 3-6 mnd ca g/uke 6-9 mnd ca g/uke 9-12 mnd ca g/uke totalt ca cm Alder Vektøkning per år Lengdevekst per år 1-2 år ca 2-2,5 kg/år ca 10 cm/år 2-5 år ca 2 kg/år ca 9-5 cm/år, gradvis mi 3 år til pubertet ca 2 kg/år ca 5-6 cm/år pubertetsspurt ofte 8-9 kg/år 8-10 cm eller mer/år etter vekstspurt 1-2 cm/år til ferdig utvokst (ca år) Ref: Monsen, AL B: Pediatri. Vekst, utvikling og sykdommer hos barn. Universitetsforlag

13 Akutt eller kronisk underernæring? Kronisk underernæring (stunting) viser seg ved at høydetilveksten faller av fra percentilen den var på. (%-vekttap over tid er betydelig) Akutt underernæring (wasting) viser seg ved et fall på vekt/høyde percentilen eller vekt/alder. (%-vekttap på kort tid er betydelig)

14 Oppgave: Plott Pia sin vekstkurve Vurder vekt/lengde, lengde/alder og vekt/alder Alder: Vekt Lengde Fødsel 3500 g 50 cm 1 mnd 4600 g 54 cm 2 mnd 5100 g 58 cm 3 mnd 5550 g 61 cm 4 mnd 5700 g 63 cm 5 mnd 5800 g 65 cm

15

16

17 %-vekttap over tid er en indikator for ernæringsstatus Definisjon alvorlig vekttap (obs ødem): > 5% i løpet av 1 mnd > 7,5% i løpet av 3 mnd > 10% i løpet av 6 mnd Beregningsmetode: vekttap (kg) x 100 vekt før vektnedgang (kg)

18 Sykdomsrelatert underernæring påvirkes av Sykdommen i seg selv Behandlingen og bivirkninger av denne Psykologiske faktorer Ikke tilfredsstillende ernæringsterapi Erkjenner ikke at betydningen av ernæringsproblemet er relevant, dvs både at det eksisterer og at det har negative konsekvenser

19 Diagnoser med høy risiko for å utvikle sykdomsrelatert underernæring Sykdom i magetarm Medfødt hjertefeil Kroniske lungesykdommer (inkl. CF, BPD) Kritisk syke Kreft Cerebral parese HIV og AIDS Nyresykdommer

20 Andre diagnoser som øker risiko Brannskader Premature og eks-premature Spiseforstyrrelser (anorexia nervosa, bulemi), spisevegring, funksjonelle spiseproblemer/dysfagi Failure-to-thrive (FTT) eller vekstproblem Matvareallergikere Alle med langvarige sykdomstilstander som påvirker matinntaket Antatt tarmdysfunksjon > 3-5 dager (eks. operasjoner i mage/tarm) (kortere tid for nyfødte, premature)

21 Prevalence av underernæring hos pediatriske pasienter med ulike diagnoser Stratton, Green and Elia. Disease related malnutrition: an evidenc-based approach to treatment, 2000

22 Ernæringsstatus hos barn innlagt på sykehus i Frankrike 296 barn innlagt på sykehus 65% tapte vekt i løpet av innleggelsetiden 45% tapte > 2% av innkomstvekten Studien peker på at alle barn som legges inn er i ernæringsmessig risiko, ikke bare de som er underernærte i utgangspunktet (Sermet-Gaudelus et al 2000)

23 Barn med hjertefeil 46% av barn som ble operert hadde vekt/alder eller lengde/alder < 5 perc, vekt/lengde <70% av medianen eller høyde/alder < 85% av medianen (Heindricks et al 1995) (USA) 33% av barn som kom til barneklinikk pga hjertefeil hadde lav vekt/lengde og 64% hadde lav lengde/alder (Cameron et al 1995) (USA) Barn med hjertefeil er ofte underernært, uavhengig av type hjertefeil (Varan 1999, Mitchell 1995)

24 Kirurgi og underernæring Underernæring i kombinasjon med kirurgi er knyttet til økt risiko for komplikasjoner infeksjoner dårligere prognose redusert overlevelse (Stratton 2003)

25 Ernæringsstatus hos norske barn med CP 42 barn med CP, M. Thommessen 1991 Retrospektiv 1-13 år, gj.snitt 5,5 år 15% hadde vekt/lengde < 2,5 perc og eller TSF < 5 perc og eller energiinntak < 70% av RDA 48% hadde lengde/alder < 2,5 perc Thommessen M., Kase BF., Riis G., Heiberg A. The impact of feeding problems on growth and energy intake in children with cerebral palsy. Eur J Clin Nutr oct;45(10):

26 Nutrient intake among two-year-old children on cow`s milk-restricted diets Barn som hadde et kosthold uten melk hadde lavere inntak av energi, fett, proteiner, kalsium, riboflavin og niacin i forhold til barn med melk i kostholdet. Bruk av melkeerstatninger forbedret kostens kvalitet, men de fikk fremdeles mindre riboflavin og kalsium enn anbefalt.» C Henriksen, M Eggesbø, R Halvorsen og G Botten, Acta Pædiatr 89:

27 Lavere vekt og høyde ved melkeallergi Barn med melkeallergi hadde lavere vekt og høyde ved ett, to og fire års alder, samt ved seks til ti års alder Barn på melkeredusert kosthold har lavere inntak av riboflavin, kalsium og protein enn barn som inntok melk i fri mengde MB Karlsen, EB Løken, K Mevold, AK Bueso og R Halvorsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi Tidsskr Nor Lægeforen nr 22, 2005; 125:

28 Vekst og næringsinntak ved matvareallergier Barn med to eller flere allergier var lavere enn de med en matvareallergi > 25% inntok mindre enn 67% av anbefalt inntak av kalsium, vitamin D og vitamin E Økt forekomst hvis ikke gitt kostholdsveiledning Økt forekomst ved diett uten melkeerstatning med god kvalitet Food allergies in children affect nutrient intake and growth. Christie L et al. J Am Diet Assoc nov 2002, vol 102, nr 11 s

29 Amme mest mulig etter 6 mnd? Mye amming og lavt inntak av næringsrik fast føde etter (4-) 6 mnd alder Risiko feilernæring og kresne barn: Kwashiorkor (protein-energi underernæring ødem, immunforsvaret svekket) Rakitt Jernmangelanemi Sinkmangel Forsinket motorisk utvikling» Severe Nutritional Deficiencies in Toddlers Resulting From Health Food Milk Alternatives. Carvalho NF et al. Pediatrics Vol. 107, No.4 April 2001.» OBS multiallergi!

30 Mulige årsaker og konsekvenser av sykdomsrelatert underernæring hos barn Årsaker Lavt matinntak (Smith et al., 1991; Chin et al., 1992; Dahl and Gebre-Medhin, 1993; Kurugöl et al., 1997; Normal et al., 2000; Sermet-Gaudelus et al., 2000) Smerter og stress assosiert med sykdom (Sermet-Gaudelus et al., 2000) Konsekvenser Ikke tilfredsstillende tilvekst Dårligere kognitiv funksjon (Berkman et al., 2002) Økt risiko for infeksjoner (Grantham- McGregor, 2002) Redusert varighet av remisjon av nevroblastom (Rickard et al., 1983) Økt mortalitet ved CF (Corey et al., 1998), HIV infeksjoner (McKinney et al., 1994; Berhane et al., 1997; Fontana et al., 1999; amadi et al., 2001), malignitet (Rickard et al., 1983; Deeg et al., 1995; Mejìa- Arangure et al., 1999) (Stratton, Green and Elia. Disease related malnutrition: an evidenc-based approach to treatment, Table A1.46 p 431) 30

31 Tap av appetitt Anorexia Sannsynligvis den viktigste årsaken til redusert matinntak ved sykdom Fysisk årsak Modifisert sekresjon av cytokiner, peptider, nevrotransmittere, leptin, endret GI sensorisk og motorisk funksjon, inflammasjon, infeksjon, skade Psykologisk årsak (angst, depresjon)

32 For lavt inntak er hovedgrunnen til under- /feilernæring ved sykdom Crohns-sykdom med kolon affeksjon Studien viste at matinntaket var forskjellen mellom de som gikk ned og de som holdt vekten (Rigaud et al 1994). Anorexia, depresjon, medisinske råd om å unngå spesielle matvarer var viktige faktorer ikke malabsorpsjon

33 Mad og spisemiljø på hospitalet Lotte Holm og Anne Jacobsen Rigshospitalet København 1987 Det største ernæringsproblem for barna er at de ikke får dekket energibehovet Foreldrene inntok sunn mat holdning dvs lite sukker /fett, mye frukt og grønt

34 Iverksett tiltak Dårlig appetitt uten tegn til forbedring raskt, eller forventet langvarig sykdoms- og behandlingsforløp Energiinntak barn < 10 kg under 50% av behov i 3 dager Energiinntak barn > 10 kg under 50% av behov i 5 dager

35 Matservering For sjeldne måltider/ikke tilgang på fristende mat når man er sulten Rapportert fordelaktig å ha buffet/bulk servering fremfor tallerkenservering (Allison 1999, Shatenstein and Ferland 2000 og Wilson 2000a) Rapportert fordelaktig å servere små porsjoner fremfor store (Barton 2000a) Spisemiljøet

36 Bivirkninger av behandlingen kvalme oppkast nedsatt appetitt smaks- og luktforandringer diaré/obstipasjon mukositt malabsorpsjon anoreksi nedsatt immunforsvar endret omsetning av næringsstoffer

37

38 Mål med ernæringsterapi Sikre et tilfredsstillende inntak av energi og næringsstoffer til tross for sykdom Redusert liggetid i sykehus og reduserte kostnader Bedre prognoser (kirurgi) og toleranse for behandling (cytostatika) Bedre immunforsvar og sårtilheling Bedre allmenntilstand og livskvalitet Sikre vekst og utvikling

39 Hva er problemet? For liten tilførsel av adekvat ernæring til riktig tid? Venter for lenge med tiltak Ikke adekvate tiltak i forhold til behov Glemmer vi at pasienten er eller raskt kan bli under-/feilernært? Tror vi at vi ikke kan gjøre noe med det?

40 Behandling for å forbedre ernæringsstatus Behandle grunnlidelsen Behandle smerter Behandle bivirkninger (f.eks kvalme, diare, mucositt) Behandle angst Gi ernæringsterapi

41 Barn er ikke små voksne! Mye høyere behov for energi- og væske per kilo kroppsvekt enn voksne Kropp og organer i vekst og utvikling, gir høyere basalmetabolisme Stor overflate i forhold til kropp gir høyt væskebehov og varmetap Små energireserver (mindre jo lavere i vekt) 1 kg prematur kan overleve i 4 dager uten mat 10 kg 1 åring kan overleve noen uker

42 Organer i vekst Hjernen fortsetter å vokse inn i annet leveår Nyrene umodne Leveren umoden Tarmen umoden

43 Vekst = høye behov for næring Topper første månedene av livet og ved pubertet Mulighet for Catch-up vekst frem til prepubertet

44 Effekt av sykdom på energiforbruk TEE er som regel redusert ved sykdom, hovedsakelig pga fysisk aktivitetsnivå er redusert betydelig F.eks sengeleie, immobilitet og redusert muskelstyrke, svimmelhet Dette kan veie opp for noe av det økte behovet man ser ved visse sykdomstilstander

45 Energibehov Basal metabolisme Thermogenese Aktivitet Vekst Tilheling av vevsskader Feber, tap

46 Hvor mye energi trenger et nyfødt barn i forhold til en en voksen person? A) Dobbelt så mye? B) 3-4 ganger så mye? C) 4-5 ganger så mye?

47 Tabell 4. Estimert gjennomsnittlig daglig energiinntak pr kg kroppsvekt for barn i alderen 0-18 mnd Alder Gjennomsnittsbehov for energi Gutt er og jenter, KJ/kg Kcal/kg måneder Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. Sosial og helsedirektoratet De norske anbefalingene er basert på de nordiske anbefalingene, Nordic Nutrition Recommendations 2004 integrating nutrition and physical activity. Nord 2004: 13, Nordic Council of Ministers, Copenhagen Omregning til kcal/kg er gjort av oss.

48 Energibehov Proteinbehov kcal/kg eller % av normalbehov g/kg eller % av normalbehov komplikasjoner, vanlig å beregne 150% av Premature spedbarn kcal/kg 3-4 g/kg Hjertefeil Som regel økt % av normalbehovet avhengig av < 1 år: 3,0-4,5 g/kg diagnose og tilleggsfaktorer. > 1 år: 8-10 % av energiinntaket Leversykdommer < 1 år: kcal/kg > 1 år 2,5-4,0 g/kg (restriksjon ved encephalopati, økt plasma amoniakk) Cystisk fibrose % 15 % av energiinntaket Brannskader < 1 år: 2100 kcal/m kcal/m 2 skadet område 1-12 år: 1800 kcal/m kcal/m 2 skadet område 0-6 år: 3 g/kg > 6 år: 2,5 g/kg > 12 år: 1500 kcal/m kcal/m 2 skadet område BPD kcal/kg 15% av energiinntaket Onkologiske pasienter Normalbehov, økt behov ved komplikasjoner Normalbehov, økt behov ved normalbehov Akutt nyresykdom Kronisk nyresykdom < 2 år: kcal/kg > 2 år: individuelt < 2 år: 1-2 g/kg > 2 år: 1 g/kg Høyere ved dialyse. Individuelt. Ikke under 1 g/kg IBD % av normalbehov % av normalbehov

49 Basalmetabolismen skal alltid dekkes Tabell 1. Schofield metode for beregning av BMR Basal metabolsk rate (BMR) angitt som kcal/døgn kan beregnes vha følgende formler for ulike kjønn og aldre: Alder Gutter/menn Jenter/kvinner 1-3 år (60,9 x kg kroppsvekt) 54 (61 x kg kroppsvekt) år (22,7 x kg kroppsvekt) (22,5 x kg kroppsvekt) år (17,7 x kg kroppsvekt) (13,4 x kg kroppsvekt) år (15,1 x kg kroppsvekt) (14,8 x kg kroppsvekt) år (11,5 x kg kroppsvekt) (8,3 x kg kroppsvekt) år (11,9 x kg kroppsvekt) (9,2 x kg kroppsvekt) år (8,4 x kg kroppsvekt) (9,8 x kg kroppsvekt) Formelen inkluderer ikke faktor for aktivitet, vekst eller sykdom. Dette må legges til for å få totalt energibehov.

50 Energigivende næringsstoffer Fett Proteiner Karbohydrater Må tilføres i riktige mengder for å dekke kroppens behov balansert kosthold er viktig

51 Næringsstoffer Vitaminer, mineraler og sporstoffer Ulike funksjoner i kroppen, og er nødvendige for at den skal fungere Mangeltilstander kan oppstå i løpet av kortere eller lengre tid uten tilførsel Mangeltilstander kan påvirke helse og vekst

52 Tiamin vitamin B1 Mangel kan oppstå i løpet av få uker Mangel kan medføre re-feeding syndrom (forstyrret elektrolytt- og væskebalanse med lav fosfat, magnesium og høy kalium kan påvirke hjerte og nervesystemet og i verste fall død) Risiko: iv-glukose (eller ernæring iv/pr os) ved f.eks sykdom der kostinntaket har vært lavt/vekttap høyt siste tiden før innleggelsen. Høy karbohydrat belastning øker behovet for tiamin (brukes opp ved omsetningen av karbohydrater i kroppen) OBS anoreksia nervosa, syke/underernærte generelt med høyt vekttap /lavt matinntak ukene før innleggelse

53 Ernæringsterapi 1. Optimaliser barnets matinntak måltidsmønster og matvarevalg generelle råd om mat og kosttilskudd 2. Diett (melkefri, glutenfri, MCT-fett) ved behov 3. Supplering/berikning A.: Berike med ekstra fett, proteiner, karbohydrater B.: Næringsdrikker/næringstilskudd 4. Sondeernæring 5. Parenteral ernæring

54 Kostregistrering Nøyaktighet er viktig for å gjøre gode estimat av inntak 1 skive kneipp med tynt lag myk vanlig margarin, 1 porsjonsboks Stabburet leverpostei, 2 skiver sylteagurk 1,5 dl ekstra lettmelk med 1 toppet ss O`boy pulver

55 Mat på data Beregningsprogram for å se på kostinntak av energi, proteiner, vitaminer, mineraler og næringsstoffer Matportalen.no; søkeord Mat på data

56 Berikningseksempel Havregrøt av 20 g havregryn og, 1,5 dl vann: 63 kcal Næringstett havregrøt av 20 g havregryn: Havregrøt laget med 1,5 dl H-melk + 99 kcal = 162 kcal + 1,5 ts olje/myk margarin kcal = 282 kcal + 10 g MiniMax energipulver/sukker + 40 kcal = 322 kcal 5 x energiinntaket i samme porsjonen

57 Syke barn trenger kosttilskudd multi vitamin og mineraltilskudd hvis næringsinntaket er lavt Alle barn trenger vitamin D f.eks tran 5 ml/dag, 2 trankapsler (omega-3 fettsyrer) eller Sanasol/Biovit 10 ml eller 1 multivitaminmineraltbl for barn (7,5-10 µg vit D) Kalsium anbefales ved lavt kostinntak (dvs lite melk, ost og yoghurt i det daglige kostholdet)

58 Næringsdrikker er bra! Næringsdrikker tilpasset barnets alder i adekvate mengder etter måltider, f.eks 20 ml x 4-6 per døgn som egne måltider ½ -2 dl kan startes hvis man ser at det er vanskelig for barnet å spise nok som regel lettere å drikke enn å spise spør kef hvis usikker på produktvalg se Håndbok i klinisk ernæring Velg bevisst ikke bare den som står i skapet

59 Gruppering av næringsdrikker Fullverdige næringsdrikker Proteinrike næringsdrikker (ikke fullverdige næringsdrikker) Saftbaserte næringsdrikker (ikke fullverdige næringsdrikker) Pulverbaserte næringsdrikker (ikke fullverdige) Næringsdrikker ved spesielle behov

60 Næringsdrikker Forskjellig innhold Med/uten fiber, ulike typer fett, proteiner og karbohydrater Mange forskjellige smaker juice eller melkebaserte Alderstilpassede Kan brukes i matlaging Med/uten laktose Serveringsmetode er avgjørende for inntak!

61 Eksempel næringsdrikker Produkt (produsent) Alder Frebini Energy Fibre Drink (Fresenius Kabi) Alder: 1-12 år Nutrinidrink Multi Fibre (Nutricia) Alder: 1-6 år Indikasjon Økt energi- og næringsbehov sjokolade Økte energi- og næringsbehov sjokolade jordbær banan Energi kcal Protei n g Type protei n g 150 3,75 Kasein 3 Myse 0,75 80: ,4 Kasein 3,3 Soya 0,1 Fet t g Type fett g 6,7 MCT 18% n6:n3=3,8 18:2=1,24 18:3=0,33 6,8 18:2=1,62 18:3= 0,34 Karbo - hydrat g 18,8 laktose < 0,03 18,8 laktose < 0,02 Fiber g Jern mg Vit D g Kalsium mg Fosfor mg Natrium mg (mmol) 1,1 1,35 1, (3,3) 1,5 1,5 1, (3,9) Kaliu m mg (mmol ) 150 (4) 165 (4,2) Vit A g Nutridrink (Nutricia) Alder: fra 7 år Anvendes med forsiktighet til barn 3-6 år Økte energi- og næringsbehov kakao vanilje tropisk frukt banan appelsin jordbær 150 6,0 Kasein 6,0 5,8 18:2=1,38 18:3=0,29 18,4 laktose < 0, ,4 1, (3,9) 159 (4,1) 123

62 Indikasjoner for sondeernæring Fungerende tarmkanal Nevrologiske sykdommer (svelgevansker) Bevisstløshet Respiratorbehandling Øsofagussykdommer Ansikt/kjeveskader/operasjoner Postoperativt Manglende appetitt (Cancerbehandling, anorexia)

63 Administrering av sondeernæring Bolus måltider x 4-12 per døgn God toleranse, gjerne i kombinasjon med at pasienten spiser selv Kontinuerlig ventrikkeldrypp hvis dårlig toleranse og gjerne i oppstart hvis diare eller oppkast. Evt halvblandet med GEM/Balansal ved behov (f.eks dehydrering, oppkast, diare). Starter forsiktig, øke gradvis avhengig av barnets symptomer/toleranse og vekt.

64 Produktvalg Alderstilpasset produkt (0-1 år (6 mnd), 1-6 år, 1-12 år, fra 12 år og til voksne) Med/uten fiber Helproteiner (ulike typer), hydrolysater, aminosyrer Fett innhold (type og mengde fett) Spesialtilprodukter til ulike tilstander (nyre, trykksår etc) Se Håndbok i klinisk ernæring

65 Eksempel sondeernæring Fullverdige sondeløsninger, uten fiber Innhold per 100 ml blandet etter standard oppskrift. Produkt Indikasjon Energ Protei Type protein (produsent) Alder i kcal n g Frebini Original (Fresenius Kabi) Alder: 1-12 år Frebini Energy (Fresenius Kabi) Alder: 1-12 år Nutrini (Nutricia) Alder: 1-6 år Nutrini Energy (Nutricia) Alder: 1-6 år Isosource Junior (NestleNutrit ion) Alder: fra 1-12 år Normalt energiog proteinbehov. Høyt energi- og proteinbehov eller væskerestriksjon. Normalt energiog proteinbehov. Høyt energi- og proteinbehov eller væskerestriksjon. Økt energi- og proteinbehov eller væskerestriksjon. Nøytral Frukt Vanilje 100 2,5 Kasein80:myse ,75 Kasein80:myse2 0 Fett g Type fett 4,4 18,2%MCT n6:n3=4,0 18:2=0,83g 18:3=0,15g EPA=0,04g DHA=0,02 g 6,7 19,4%MCT n6:n3 = 3,8 18:2=1,24g 18:3=0,22g EPA=0,06g DHA=0,04g 100 2,8 Kasein 4,4 n6:n3 = 4,8 18:2=1,05 g 18:3=0,22 g 150 4,1 Kasein 6,7 n6:n3 = 4,7 18:2=1,56 g 18:3=0,33 g Karbohydr at g 12,5 laktose < 0,08 g 18,75 laktose < 0,05 g 12,3 laktose < 0,025 g 18,5 laktose < 0,025 g Fibe r g Jern mg Vit D g Kalsiu m mg Fosfo r mg Natriu m mg (mmol) 0 0,9 0, (2,2) 0 1,35 1, (3,3) 0 1,0 1, (2,6) 0 1,5 1, (3,9) 122 2,7 Kasein 4, ,8 0, laktose < 0,1 g Kaliu m mg (mmol ) 100 (2,6) 150 (3,8) 110 (2,8) 165 (4,2)

66 Produkt (produsent) Alder Pepdite 1+ (SHS) Alder: fra 1 år uten smakstilsetning SHS Flavour System - ulike smaker MCT Pepdite 1+ (SHS) Alder: fra 1 år Neocate Advance (SHS) Alder: 1-12 (10) år bananvaniljesmak uten smakstilsetning Indikasjon Eksempel spesialprodukter Proteinallergi/- intoleranse inflammatorisk tarmsykdom, tarmfistler, korttarm eller intestinal reseksjon, malabsorpsjon Øverst: 20% blanding Under: 22,8% blanding Fettmalabsorbsjo n e.g lymfatic disorders, korttarmsyndrom, tarm-fistler. Galaktosemi med leverpåvirkning. Malabsorpsjon, kort tarm, allergi, refluks, diare Energi kcal Protei n g 2,8 3,1 Type protein Se Pepdite 91 2,8 Se Pepdite 100 2,5 Aminosyrer Fett g 3,5 3,9 Type fett 35 % MCT n6:n3=4.0 18:2=0.39 g 18:3=0.10 g 3,6 75 % MCT n6:n3=6.9 18:2=0.52 g 18:3=0.08 g 3,5 35 % MCT n6:n3=4 18:2=0.38 g 18:3=0.09 g Karbo - hydrat g 11,4 laktose -fri 13 11,8 laktose -fri 14,6 laktose -fri Fiber g 0 0 Jern mg ,1 Vit D g 0,5 2 0, , ,8 1 Kalsium mg 49 55,9 Fosfor mg 42 47,9 Natriu m mg (mmol) 42 (1,82) 47,9 (2,1) Kaliu m mg (mmol ) 103 (2,64) 117 (3)

67 Hvor mye sondemat? Behov må vurderes/beregnes Inntas noe per os eller iv? Ønsker å dekke hele behovet så raskt som mulig Kan gis som støtteernæring eller som fullverdig enæring.

68

69 Komplikasjoner ved sondemat Aspirasjon Obstipasjon/diare Abdominalt ubehag (kvalme, oppkast) Elektrolyttforstyrrelser/hyperglykemi (sjelden) Problem i nese, svelg, spiserør, magesekk

70 Viktig for positivt resultat Forbered pasienten positivt sonde er ofte den beste behandlingen Forklar hensikten, hva sonde er, hvordan den legges inn, hvordan sondeernæring ser ut, hva det er, vis produkter/utstyr Informer på rett nivå Barn/Foreldre

71 Forbedret vekst ved bruk av sondeernæring

72 Parenteral ernæring Når vanlig mat og/eller sondeernæring ikke dekker behovene og barnet er i dårlig ernæringstilstand, vedvarende problem Kvalme/oppkast/uttalt mucositt/blødning i GI traktus/kontraindikasjon per os, spesielle tilstander der pasienten ikke tolererer mat per os (KIPO) Tilstrebe samtidig minimal enteral ernæring for å vedlikeholde tarmslimhinnen

73 Tilførselsveier Perifer vene ofte vanskelig hos barn PN < 10 dager Sentral tilgang PN forventet > 7-10 døgn Begrenset tilgang på perifer vene Nesten alltid situasjonen hos barn

74 Tverrfaglig samarbeid Nødvendighet for vellykket ernæringsterapi Ulike ansvarsområder og arbeidsoppgaver Involvere pasienten og familien

75 Sykepleier Observere pasienten og registrere inntak Screening av ernæringsstatus Tilby mat og drikke tilpasset behovene Kontakt kef (i samråd med legen) hvis risikopasient

76 Legen Medisinsk behandlingsansvar Vurdere ernæringsstatus Henvise kef ved behov

77 Kef (klinisk ernæringsfysiolog) Vurdere vekstkurver og ernæringsstatus Vurdere ernæringsbehov Beregne inntak Planlegge ernæringsterapi Informasjon til personale og pasient/foresatte om ernæringsbehandling og alternativer Følge opp igangsatte tiltak/endre ved behov

78 Privatpraktiserende kliniske ernæringsfysiologer et alternativ dersom man ikke får tilbud ved sykehuset (f.eks NIMI Ullevål, Nesbru legesenter) Kostholdsveiledning Basert på kunnskap og dokumentasjon, ikke egen erfaring eller overbevisning Kliniske ernæringsfysiologer finnes på de fleste sykehus, men ofte begrenset ressurs

79 Anbefalt litteratur Voksentoppens Allergikokebok Ragnhild Halvorsen, Anne K Bueso, Ann Eli Mavrakis og Tommy Dypvik, Damm Egmont Bare Barnemat! Riktig kosthold for gravide, ammende, barn og ungdom Christine Henriksen, Janne Anita Kvammen og Rut Anne Thomassen. J.M. Stenersen Forlag 2006.

80 Kan bestilles via kr 250 per stk

81 Kan bestilles via Håndbok i parenteral ernæring til barn Kr 150 per stk

82

83 Ernæring til hjertesyke barn en veileder til helsepersonell. Klinisk ernæringsfysiolog Gry Granli, Rikshospitalet des Samarbeid med Helse og Rehabilitering og Foreningen for Hjertesyke Barn. Fra ernæring gjennom sonde til spising. Hvordan ivareta barnets spiseutvikling når ernæringsbehovet sikres gjennom sonde. Rikshospitalet HF, Spise- og ernæringsteamet ved Barnenevrologisk seksjon. Når barn ikke har matlyst. Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt.

84 Linker: (sst.dk) (kosthold og ernæring)

85 Takk for meg!