Vårseminar for barnesykepleiere 23. april 2009 Ernæring til syke barn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vårseminar for barnesykepleiere 23. april 2009 Ernæring til syke barn"

Transkript

1 Vårseminar for barnesykepleiere 23. april 2009 Ernæring til syke barn Klinisk ernæringsfysiolog Janne Anita Kvammen Barneklinikken Ullevål Oslo Universitetssykehus HF

2 Disposisjon Ernæringsstatus hos syke barn Vurdering av barns behov for næring Ernæringsterapi hva skal vi gjøre og når?

3 U-land Sult og sykdom er nært relatert til katastrofer, krig og fattigdom U-land: høy forekomst av underernæring Hygiene dårlig Forurenset drikkevann Ikke tilfredsstillende helsetjenester Verdensbasis: 30% av barn < 5 år (> 150 millioner barn) er kortvokste pga kronisk underernæring Høyest prevalens (> 40%) i sør Asia og Afrika (WHO 2006)

4 I-land Tilgang og økonomi til å sikre mattilgang Hygiene som sikrer trygg mat og drikke Subgrupper utsatte for problemer/økt risiko for ernæringsproblemer Spedbarn Barn Funksjonshemmde Syke Fattige Eldre

5 Jernmangelanemi Hyppigste mangeltilstanden hos barn under 2 år i Norge G.Hay et al, UiO 2000: 10% av 1 åringer 12% av 2 åringer Forsinket motorisk utvikling Forsinket mental utvikling Økt infeksjonsrisiko Redusert trivsel Redusert matlyst

6 Ernæringsstatus God ernæringsstatus betegnes av at barnet har tilfredsstillende tilvekst og et inntak av energi og alle næringsstoffer som dekker behovene slik at næringsstoffstatus i kroppen er normal.

7 Ernæringsstatus Stratton, Green and Elia. Disease related malnutrition: an evidenc-based approach to treatmen

8 Screening av ernæringsstatus Det enkleste og viktigste screening verktøyet er å følge tilveksten ved å måle vekt og lengde. Vekstkurver kan da plottes og vurderes. Tiltak bør iverksettes dersom veksten og/eller vektøkningen ikke er tilfredsstillende. Sykepleier den viktigste person for å gjennomføre dette i avdelingen

9 Vekt og lengde Fall i vekstkurvene tilsvarende (1-) 2 percentiler er indikator på ernæringsproblemer og høy risiko for underernæring => Tiltak må iverksettes straks => Henvisning til kef (klinisk ernæringsfysiolog)

10 Måling av vekt Alder Antall målinger for innlagt pasient < 10 kg Minimum 2 x uke > 10 kg Minimum 1 x uke eller oftere ved behov Ernæringsterapi (sondeernæring, PN) Minimum 2 x uke eller oftere hvis behov

11 Måling av lengde Alder Antall målinger 0-6 mnd Ca hver 14 dag 6-12 mnd 1 x mnd > 1 år Hver 3 mnd Lengde måles liggende til barnet er 2 år

12 Normal tilvekst Alder Vektøkning per uke Lengdevekst første leveåret 0-3 mnd ca g/uke 3-6 mnd ca g/uke 6-9 mnd ca g/uke 9-12 mnd ca g/uke totalt ca cm Alder Vektøkning per år Lengdevekst per år 1-2 år ca 2-2,5 kg/år ca 10 cm/år 2-5 år ca 2 kg/år ca 9-5 cm/år, gradvis mi 3 år til pubertet ca 2 kg/år ca 5-6 cm/år pubertetsspurt ofte 8-9 kg/år 8-10 cm eller mer/år etter vekstspurt 1-2 cm/år til ferdig utvokst (ca år) Ref: Monsen, AL B: Pediatri. Vekst, utvikling og sykdommer hos barn. Universitetsforlag

13 Akutt eller kronisk underernæring? Kronisk underernæring (stunting) viser seg ved at høydetilveksten faller av fra percentilen den var på. (%-vekttap over tid er betydelig) Akutt underernæring (wasting) viser seg ved et fall på vekt/høyde percentilen eller vekt/alder. (%-vekttap på kort tid er betydelig)

14 Oppgave: Plott Pia sin vekstkurve Vurder vekt/lengde, lengde/alder og vekt/alder Alder: Vekt Lengde Fødsel 3500 g 50 cm 1 mnd 4600 g 54 cm 2 mnd 5100 g 58 cm 3 mnd 5550 g 61 cm 4 mnd 5700 g 63 cm 5 mnd 5800 g 65 cm

15

16

17 %-vekttap over tid er en indikator for ernæringsstatus Definisjon alvorlig vekttap (obs ødem): > 5% i løpet av 1 mnd > 7,5% i løpet av 3 mnd > 10% i løpet av 6 mnd Beregningsmetode: vekttap (kg) x 100 vekt før vektnedgang (kg)

18 Sykdomsrelatert underernæring påvirkes av Sykdommen i seg selv Behandlingen og bivirkninger av denne Psykologiske faktorer Ikke tilfredsstillende ernæringsterapi Erkjenner ikke at betydningen av ernæringsproblemet er relevant, dvs både at det eksisterer og at det har negative konsekvenser

19 Diagnoser med høy risiko for å utvikle sykdomsrelatert underernæring Sykdom i magetarm Medfødt hjertefeil Kroniske lungesykdommer (inkl. CF, BPD) Kritisk syke Kreft Cerebral parese HIV og AIDS Nyresykdommer

20 Andre diagnoser som øker risiko Brannskader Premature og eks-premature Spiseforstyrrelser (anorexia nervosa, bulemi), spisevegring, funksjonelle spiseproblemer/dysfagi Failure-to-thrive (FTT) eller vekstproblem Matvareallergikere Alle med langvarige sykdomstilstander som påvirker matinntaket Antatt tarmdysfunksjon > 3-5 dager (eks. operasjoner i mage/tarm) (kortere tid for nyfødte, premature)

21 Prevalence av underernæring hos pediatriske pasienter med ulike diagnoser Stratton, Green and Elia. Disease related malnutrition: an evidenc-based approach to treatment, 2000

22 Ernæringsstatus hos barn innlagt på sykehus i Frankrike 296 barn innlagt på sykehus 65% tapte vekt i løpet av innleggelsetiden 45% tapte > 2% av innkomstvekten Studien peker på at alle barn som legges inn er i ernæringsmessig risiko, ikke bare de som er underernærte i utgangspunktet (Sermet-Gaudelus et al 2000)

23 Barn med hjertefeil 46% av barn som ble operert hadde vekt/alder eller lengde/alder < 5 perc, vekt/lengde <70% av medianen eller høyde/alder < 85% av medianen (Heindricks et al 1995) (USA) 33% av barn som kom til barneklinikk pga hjertefeil hadde lav vekt/lengde og 64% hadde lav lengde/alder (Cameron et al 1995) (USA) Barn med hjertefeil er ofte underernært, uavhengig av type hjertefeil (Varan 1999, Mitchell 1995)

24 Kirurgi og underernæring Underernæring i kombinasjon med kirurgi er knyttet til økt risiko for komplikasjoner infeksjoner dårligere prognose redusert overlevelse (Stratton 2003)

25 Ernæringsstatus hos norske barn med CP 42 barn med CP, M. Thommessen 1991 Retrospektiv 1-13 år, gj.snitt 5,5 år 15% hadde vekt/lengde < 2,5 perc og eller TSF < 5 perc og eller energiinntak < 70% av RDA 48% hadde lengde/alder < 2,5 perc Thommessen M., Kase BF., Riis G., Heiberg A. The impact of feeding problems on growth and energy intake in children with cerebral palsy. Eur J Clin Nutr oct;45(10):

26 Nutrient intake among two-year-old children on cow`s milk-restricted diets Barn som hadde et kosthold uten melk hadde lavere inntak av energi, fett, proteiner, kalsium, riboflavin og niacin i forhold til barn med melk i kostholdet. Bruk av melkeerstatninger forbedret kostens kvalitet, men de fikk fremdeles mindre riboflavin og kalsium enn anbefalt.» C Henriksen, M Eggesbø, R Halvorsen og G Botten, Acta Pædiatr 89:

27 Lavere vekt og høyde ved melkeallergi Barn med melkeallergi hadde lavere vekt og høyde ved ett, to og fire års alder, samt ved seks til ti års alder Barn på melkeredusert kosthold har lavere inntak av riboflavin, kalsium og protein enn barn som inntok melk i fri mengde MB Karlsen, EB Løken, K Mevold, AK Bueso og R Halvorsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi Tidsskr Nor Lægeforen nr 22, 2005; 125:

28 Vekst og næringsinntak ved matvareallergier Barn med to eller flere allergier var lavere enn de med en matvareallergi > 25% inntok mindre enn 67% av anbefalt inntak av kalsium, vitamin D og vitamin E Økt forekomst hvis ikke gitt kostholdsveiledning Økt forekomst ved diett uten melkeerstatning med god kvalitet Food allergies in children affect nutrient intake and growth. Christie L et al. J Am Diet Assoc nov 2002, vol 102, nr 11 s

29 Amme mest mulig etter 6 mnd? Mye amming og lavt inntak av næringsrik fast føde etter (4-) 6 mnd alder Risiko feilernæring og kresne barn: Kwashiorkor (protein-energi underernæring ødem, immunforsvaret svekket) Rakitt Jernmangelanemi Sinkmangel Forsinket motorisk utvikling» Severe Nutritional Deficiencies in Toddlers Resulting From Health Food Milk Alternatives. Carvalho NF et al. Pediatrics Vol. 107, No.4 April 2001.» OBS multiallergi!

30 Mulige årsaker og konsekvenser av sykdomsrelatert underernæring hos barn Årsaker Lavt matinntak (Smith et al., 1991; Chin et al., 1992; Dahl and Gebre-Medhin, 1993; Kurugöl et al., 1997; Normal et al., 2000; Sermet-Gaudelus et al., 2000) Smerter og stress assosiert med sykdom (Sermet-Gaudelus et al., 2000) Konsekvenser Ikke tilfredsstillende tilvekst Dårligere kognitiv funksjon (Berkman et al., 2002) Økt risiko for infeksjoner (Grantham- McGregor, 2002) Redusert varighet av remisjon av nevroblastom (Rickard et al., 1983) Økt mortalitet ved CF (Corey et al., 1998), HIV infeksjoner (McKinney et al., 1994; Berhane et al., 1997; Fontana et al., 1999; amadi et al., 2001), malignitet (Rickard et al., 1983; Deeg et al., 1995; Mejìa- Arangure et al., 1999) (Stratton, Green and Elia. Disease related malnutrition: an evidenc-based approach to treatment, Table A1.46 p 431) 30

31 Tap av appetitt Anorexia Sannsynligvis den viktigste årsaken til redusert matinntak ved sykdom Fysisk årsak Modifisert sekresjon av cytokiner, peptider, nevrotransmittere, leptin, endret GI sensorisk og motorisk funksjon, inflammasjon, infeksjon, skade Psykologisk årsak (angst, depresjon)

32 For lavt inntak er hovedgrunnen til under- /feilernæring ved sykdom Crohns-sykdom med kolon affeksjon Studien viste at matinntaket var forskjellen mellom de som gikk ned og de som holdt vekten (Rigaud et al 1994). Anorexia, depresjon, medisinske råd om å unngå spesielle matvarer var viktige faktorer ikke malabsorpsjon

33 Mad og spisemiljø på hospitalet Lotte Holm og Anne Jacobsen Rigshospitalet København 1987 Det største ernæringsproblem for barna er at de ikke får dekket energibehovet Foreldrene inntok sunn mat holdning dvs lite sukker /fett, mye frukt og grønt

34 Iverksett tiltak Dårlig appetitt uten tegn til forbedring raskt, eller forventet langvarig sykdoms- og behandlingsforløp Energiinntak barn < 10 kg under 50% av behov i 3 dager Energiinntak barn > 10 kg under 50% av behov i 5 dager

35 Matservering For sjeldne måltider/ikke tilgang på fristende mat når man er sulten Rapportert fordelaktig å ha buffet/bulk servering fremfor tallerkenservering (Allison 1999, Shatenstein and Ferland 2000 og Wilson 2000a) Rapportert fordelaktig å servere små porsjoner fremfor store (Barton 2000a) Spisemiljøet

36 Bivirkninger av behandlingen kvalme oppkast nedsatt appetitt smaks- og luktforandringer diaré/obstipasjon mukositt malabsorpsjon anoreksi nedsatt immunforsvar endret omsetning av næringsstoffer

37

38 Mål med ernæringsterapi Sikre et tilfredsstillende inntak av energi og næringsstoffer til tross for sykdom Redusert liggetid i sykehus og reduserte kostnader Bedre prognoser (kirurgi) og toleranse for behandling (cytostatika) Bedre immunforsvar og sårtilheling Bedre allmenntilstand og livskvalitet Sikre vekst og utvikling

39 Hva er problemet? For liten tilførsel av adekvat ernæring til riktig tid? Venter for lenge med tiltak Ikke adekvate tiltak i forhold til behov Glemmer vi at pasienten er eller raskt kan bli under-/feilernært? Tror vi at vi ikke kan gjøre noe med det?

40 Behandling for å forbedre ernæringsstatus Behandle grunnlidelsen Behandle smerter Behandle bivirkninger (f.eks kvalme, diare, mucositt) Behandle angst Gi ernæringsterapi

41 Barn er ikke små voksne! Mye høyere behov for energi- og væske per kilo kroppsvekt enn voksne Kropp og organer i vekst og utvikling, gir høyere basalmetabolisme Stor overflate i forhold til kropp gir høyt væskebehov og varmetap Små energireserver (mindre jo lavere i vekt) 1 kg prematur kan overleve i 4 dager uten mat 10 kg 1 åring kan overleve noen uker

42 Organer i vekst Hjernen fortsetter å vokse inn i annet leveår Nyrene umodne Leveren umoden Tarmen umoden

43 Vekst = høye behov for næring Topper første månedene av livet og ved pubertet Mulighet for Catch-up vekst frem til prepubertet

44 Effekt av sykdom på energiforbruk TEE er som regel redusert ved sykdom, hovedsakelig pga fysisk aktivitetsnivå er redusert betydelig F.eks sengeleie, immobilitet og redusert muskelstyrke, svimmelhet Dette kan veie opp for noe av det økte behovet man ser ved visse sykdomstilstander

45 Energibehov Basal metabolisme Thermogenese Aktivitet Vekst Tilheling av vevsskader Feber, tap

46 Hvor mye energi trenger et nyfødt barn i forhold til en en voksen person? A) Dobbelt så mye? B) 3-4 ganger så mye? C) 4-5 ganger så mye?

47 Tabell 4. Estimert gjennomsnittlig daglig energiinntak pr kg kroppsvekt for barn i alderen 0-18 mnd Alder Gjennomsnittsbehov for energi Gutt er og jenter, KJ/kg Kcal/kg måneder Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. Sosial og helsedirektoratet De norske anbefalingene er basert på de nordiske anbefalingene, Nordic Nutrition Recommendations 2004 integrating nutrition and physical activity. Nord 2004: 13, Nordic Council of Ministers, Copenhagen Omregning til kcal/kg er gjort av oss.

48 Energibehov Proteinbehov kcal/kg eller % av normalbehov g/kg eller % av normalbehov komplikasjoner, vanlig å beregne 150% av Premature spedbarn kcal/kg 3-4 g/kg Hjertefeil Som regel økt % av normalbehovet avhengig av < 1 år: 3,0-4,5 g/kg diagnose og tilleggsfaktorer. > 1 år: 8-10 % av energiinntaket Leversykdommer < 1 år: kcal/kg > 1 år 2,5-4,0 g/kg (restriksjon ved encephalopati, økt plasma amoniakk) Cystisk fibrose % 15 % av energiinntaket Brannskader < 1 år: 2100 kcal/m kcal/m 2 skadet område 1-12 år: 1800 kcal/m kcal/m 2 skadet område 0-6 år: 3 g/kg > 6 år: 2,5 g/kg > 12 år: 1500 kcal/m kcal/m 2 skadet område BPD kcal/kg 15% av energiinntaket Onkologiske pasienter Normalbehov, økt behov ved komplikasjoner Normalbehov, økt behov ved normalbehov Akutt nyresykdom Kronisk nyresykdom < 2 år: kcal/kg > 2 år: individuelt < 2 år: 1-2 g/kg > 2 år: 1 g/kg Høyere ved dialyse. Individuelt. Ikke under 1 g/kg IBD % av normalbehov % av normalbehov

49 Basalmetabolismen skal alltid dekkes Tabell 1. Schofield metode for beregning av BMR Basal metabolsk rate (BMR) angitt som kcal/døgn kan beregnes vha følgende formler for ulike kjønn og aldre: Alder Gutter/menn Jenter/kvinner 1-3 år (60,9 x kg kroppsvekt) 54 (61 x kg kroppsvekt) år (22,7 x kg kroppsvekt) (22,5 x kg kroppsvekt) år (17,7 x kg kroppsvekt) (13,4 x kg kroppsvekt) år (15,1 x kg kroppsvekt) (14,8 x kg kroppsvekt) år (11,5 x kg kroppsvekt) (8,3 x kg kroppsvekt) år (11,9 x kg kroppsvekt) (9,2 x kg kroppsvekt) år (8,4 x kg kroppsvekt) (9,8 x kg kroppsvekt) Formelen inkluderer ikke faktor for aktivitet, vekst eller sykdom. Dette må legges til for å få totalt energibehov.

50 Energigivende næringsstoffer Fett Proteiner Karbohydrater Må tilføres i riktige mengder for å dekke kroppens behov balansert kosthold er viktig

51 Næringsstoffer Vitaminer, mineraler og sporstoffer Ulike funksjoner i kroppen, og er nødvendige for at den skal fungere Mangeltilstander kan oppstå i løpet av kortere eller lengre tid uten tilførsel Mangeltilstander kan påvirke helse og vekst

52 Tiamin vitamin B1 Mangel kan oppstå i løpet av få uker Mangel kan medføre re-feeding syndrom (forstyrret elektrolytt- og væskebalanse med lav fosfat, magnesium og høy kalium kan påvirke hjerte og nervesystemet og i verste fall død) Risiko: iv-glukose (eller ernæring iv/pr os) ved f.eks sykdom der kostinntaket har vært lavt/vekttap høyt siste tiden før innleggelsen. Høy karbohydrat belastning øker behovet for tiamin (brukes opp ved omsetningen av karbohydrater i kroppen) OBS anoreksia nervosa, syke/underernærte generelt med høyt vekttap /lavt matinntak ukene før innleggelse

53 Ernæringsterapi 1. Optimaliser barnets matinntak måltidsmønster og matvarevalg generelle råd om mat og kosttilskudd 2. Diett (melkefri, glutenfri, MCT-fett) ved behov 3. Supplering/berikning A.: Berike med ekstra fett, proteiner, karbohydrater B.: Næringsdrikker/næringstilskudd 4. Sondeernæring 5. Parenteral ernæring

54 Kostregistrering Nøyaktighet er viktig for å gjøre gode estimat av inntak 1 skive kneipp med tynt lag myk vanlig margarin, 1 porsjonsboks Stabburet leverpostei, 2 skiver sylteagurk 1,5 dl ekstra lettmelk med 1 toppet ss O`boy pulver

55 Mat på data Beregningsprogram for å se på kostinntak av energi, proteiner, vitaminer, mineraler og næringsstoffer Matportalen.no; søkeord Mat på data

56 Berikningseksempel Havregrøt av 20 g havregryn og, 1,5 dl vann: 63 kcal Næringstett havregrøt av 20 g havregryn: Havregrøt laget med 1,5 dl H-melk + 99 kcal = 162 kcal + 1,5 ts olje/myk margarin kcal = 282 kcal + 10 g MiniMax energipulver/sukker + 40 kcal = 322 kcal 5 x energiinntaket i samme porsjonen

57 Syke barn trenger kosttilskudd multi vitamin og mineraltilskudd hvis næringsinntaket er lavt Alle barn trenger vitamin D f.eks tran 5 ml/dag, 2 trankapsler (omega-3 fettsyrer) eller Sanasol/Biovit 10 ml eller 1 multivitaminmineraltbl for barn (7,5-10 µg vit D) Kalsium anbefales ved lavt kostinntak (dvs lite melk, ost og yoghurt i det daglige kostholdet)

58 Næringsdrikker er bra! Næringsdrikker tilpasset barnets alder i adekvate mengder etter måltider, f.eks 20 ml x 4-6 per døgn som egne måltider ½ -2 dl kan startes hvis man ser at det er vanskelig for barnet å spise nok som regel lettere å drikke enn å spise spør kef hvis usikker på produktvalg se Håndbok i klinisk ernæring Velg bevisst ikke bare den som står i skapet

59 Gruppering av næringsdrikker Fullverdige næringsdrikker Proteinrike næringsdrikker (ikke fullverdige næringsdrikker) Saftbaserte næringsdrikker (ikke fullverdige næringsdrikker) Pulverbaserte næringsdrikker (ikke fullverdige) Næringsdrikker ved spesielle behov

60 Næringsdrikker Forskjellig innhold Med/uten fiber, ulike typer fett, proteiner og karbohydrater Mange forskjellige smaker juice eller melkebaserte Alderstilpassede Kan brukes i matlaging Med/uten laktose Serveringsmetode er avgjørende for inntak!

61 Eksempel næringsdrikker Produkt (produsent) Alder Frebini Energy Fibre Drink (Fresenius Kabi) Alder: 1-12 år Nutrinidrink Multi Fibre (Nutricia) Alder: 1-6 år Indikasjon Økt energi- og næringsbehov sjokolade Økte energi- og næringsbehov sjokolade jordbær banan Energi kcal Protei n g Type protei n g 150 3,75 Kasein 3 Myse 0,75 80: ,4 Kasein 3,3 Soya 0,1 Fet t g Type fett g 6,7 MCT 18% n6:n3=3,8 18:2=1,24 18:3=0,33 6,8 18:2=1,62 18:3= 0,34 Karbo - hydrat g 18,8 laktose < 0,03 18,8 laktose < 0,02 Fiber g Jern mg Vit D g Kalsium mg Fosfor mg Natrium mg (mmol) 1,1 1,35 1, (3,3) 1,5 1,5 1, (3,9) Kaliu m mg (mmol ) 150 (4) 165 (4,2) Vit A g Nutridrink (Nutricia) Alder: fra 7 år Anvendes med forsiktighet til barn 3-6 år Økte energi- og næringsbehov kakao vanilje tropisk frukt banan appelsin jordbær 150 6,0 Kasein 6,0 5,8 18:2=1,38 18:3=0,29 18,4 laktose < 0, ,4 1, (3,9) 159 (4,1) 123

62 Indikasjoner for sondeernæring Fungerende tarmkanal Nevrologiske sykdommer (svelgevansker) Bevisstløshet Respiratorbehandling Øsofagussykdommer Ansikt/kjeveskader/operasjoner Postoperativt Manglende appetitt (Cancerbehandling, anorexia)

63 Administrering av sondeernæring Bolus måltider x 4-12 per døgn God toleranse, gjerne i kombinasjon med at pasienten spiser selv Kontinuerlig ventrikkeldrypp hvis dårlig toleranse og gjerne i oppstart hvis diare eller oppkast. Evt halvblandet med GEM/Balansal ved behov (f.eks dehydrering, oppkast, diare). Starter forsiktig, øke gradvis avhengig av barnets symptomer/toleranse og vekt.

64 Produktvalg Alderstilpasset produkt (0-1 år (6 mnd), 1-6 år, 1-12 år, fra 12 år og til voksne) Med/uten fiber Helproteiner (ulike typer), hydrolysater, aminosyrer Fett innhold (type og mengde fett) Spesialtilprodukter til ulike tilstander (nyre, trykksår etc) Se Håndbok i klinisk ernæring

65 Eksempel sondeernæring Fullverdige sondeløsninger, uten fiber Innhold per 100 ml blandet etter standard oppskrift. Produkt Indikasjon Energ Protei Type protein (produsent) Alder i kcal n g Frebini Original (Fresenius Kabi) Alder: 1-12 år Frebini Energy (Fresenius Kabi) Alder: 1-12 år Nutrini (Nutricia) Alder: 1-6 år Nutrini Energy (Nutricia) Alder: 1-6 år Isosource Junior (NestleNutrit ion) Alder: fra 1-12 år Normalt energiog proteinbehov. Høyt energi- og proteinbehov eller væskerestriksjon. Normalt energiog proteinbehov. Høyt energi- og proteinbehov eller væskerestriksjon. Økt energi- og proteinbehov eller væskerestriksjon. Nøytral Frukt Vanilje 100 2,5 Kasein80:myse ,75 Kasein80:myse2 0 Fett g Type fett 4,4 18,2%MCT n6:n3=4,0 18:2=0,83g 18:3=0,15g EPA=0,04g DHA=0,02 g 6,7 19,4%MCT n6:n3 = 3,8 18:2=1,24g 18:3=0,22g EPA=0,06g DHA=0,04g 100 2,8 Kasein 4,4 n6:n3 = 4,8 18:2=1,05 g 18:3=0,22 g 150 4,1 Kasein 6,7 n6:n3 = 4,7 18:2=1,56 g 18:3=0,33 g Karbohydr at g 12,5 laktose < 0,08 g 18,75 laktose < 0,05 g 12,3 laktose < 0,025 g 18,5 laktose < 0,025 g Fibe r g Jern mg Vit D g Kalsiu m mg Fosfo r mg Natriu m mg (mmol) 0 0,9 0, (2,2) 0 1,35 1, (3,3) 0 1,0 1, (2,6) 0 1,5 1, (3,9) 122 2,7 Kasein 4, ,8 0, laktose < 0,1 g Kaliu m mg (mmol ) 100 (2,6) 150 (3,8) 110 (2,8) 165 (4,2)

66 Produkt (produsent) Alder Pepdite 1+ (SHS) Alder: fra 1 år uten smakstilsetning SHS Flavour System - ulike smaker MCT Pepdite 1+ (SHS) Alder: fra 1 år Neocate Advance (SHS) Alder: 1-12 (10) år bananvaniljesmak uten smakstilsetning Indikasjon Eksempel spesialprodukter Proteinallergi/- intoleranse inflammatorisk tarmsykdom, tarmfistler, korttarm eller intestinal reseksjon, malabsorpsjon Øverst: 20% blanding Under: 22,8% blanding Fettmalabsorbsjo n e.g lymfatic disorders, korttarmsyndrom, tarm-fistler. Galaktosemi med leverpåvirkning. Malabsorpsjon, kort tarm, allergi, refluks, diare Energi kcal Protei n g 2,8 3,1 Type protein Se Pepdite 91 2,8 Se Pepdite 100 2,5 Aminosyrer Fett g 3,5 3,9 Type fett 35 % MCT n6:n3=4.0 18:2=0.39 g 18:3=0.10 g 3,6 75 % MCT n6:n3=6.9 18:2=0.52 g 18:3=0.08 g 3,5 35 % MCT n6:n3=4 18:2=0.38 g 18:3=0.09 g Karbo - hydrat g 11,4 laktose -fri 13 11,8 laktose -fri 14,6 laktose -fri Fiber g 0 0 Jern mg ,1 Vit D g 0,5 2 0, , ,8 1 Kalsium mg 49 55,9 Fosfor mg 42 47,9 Natriu m mg (mmol) 42 (1,82) 47,9 (2,1) Kaliu m mg (mmol ) 103 (2,64) 117 (3)

67 Hvor mye sondemat? Behov må vurderes/beregnes Inntas noe per os eller iv? Ønsker å dekke hele behovet så raskt som mulig Kan gis som støtteernæring eller som fullverdig enæring.

68

69 Komplikasjoner ved sondemat Aspirasjon Obstipasjon/diare Abdominalt ubehag (kvalme, oppkast) Elektrolyttforstyrrelser/hyperglykemi (sjelden) Problem i nese, svelg, spiserør, magesekk

70 Viktig for positivt resultat Forbered pasienten positivt sonde er ofte den beste behandlingen Forklar hensikten, hva sonde er, hvordan den legges inn, hvordan sondeernæring ser ut, hva det er, vis produkter/utstyr Informer på rett nivå Barn/Foreldre

71 Forbedret vekst ved bruk av sondeernæring

72 Parenteral ernæring Når vanlig mat og/eller sondeernæring ikke dekker behovene og barnet er i dårlig ernæringstilstand, vedvarende problem Kvalme/oppkast/uttalt mucositt/blødning i GI traktus/kontraindikasjon per os, spesielle tilstander der pasienten ikke tolererer mat per os (KIPO) Tilstrebe samtidig minimal enteral ernæring for å vedlikeholde tarmslimhinnen

73 Tilførselsveier Perifer vene ofte vanskelig hos barn PN < 10 dager Sentral tilgang PN forventet > 7-10 døgn Begrenset tilgang på perifer vene Nesten alltid situasjonen hos barn

74 Tverrfaglig samarbeid Nødvendighet for vellykket ernæringsterapi Ulike ansvarsområder og arbeidsoppgaver Involvere pasienten og familien

75 Sykepleier Observere pasienten og registrere inntak Screening av ernæringsstatus Tilby mat og drikke tilpasset behovene Kontakt kef (i samråd med legen) hvis risikopasient

76 Legen Medisinsk behandlingsansvar Vurdere ernæringsstatus Henvise kef ved behov

77 Kef (klinisk ernæringsfysiolog) Vurdere vekstkurver og ernæringsstatus Vurdere ernæringsbehov Beregne inntak Planlegge ernæringsterapi Informasjon til personale og pasient/foresatte om ernæringsbehandling og alternativer Følge opp igangsatte tiltak/endre ved behov

78 Privatpraktiserende kliniske ernæringsfysiologer et alternativ dersom man ikke får tilbud ved sykehuset (f.eks NIMI Ullevål, Nesbru legesenter) Kostholdsveiledning Basert på kunnskap og dokumentasjon, ikke egen erfaring eller overbevisning Kliniske ernæringsfysiologer finnes på de fleste sykehus, men ofte begrenset ressurs

79 Anbefalt litteratur Voksentoppens Allergikokebok Ragnhild Halvorsen, Anne K Bueso, Ann Eli Mavrakis og Tommy Dypvik, Damm Egmont Bare Barnemat! Riktig kosthold for gravide, ammende, barn og ungdom Christine Henriksen, Janne Anita Kvammen og Rut Anne Thomassen. J.M. Stenersen Forlag 2006.

80 Kan bestilles via kr 250 per stk

81 Kan bestilles via Håndbok i parenteral ernæring til barn Kr 150 per stk

82

83 Ernæring til hjertesyke barn en veileder til helsepersonell. Klinisk ernæringsfysiolog Gry Granli, Rikshospitalet des Samarbeid med Helse og Rehabilitering og Foreningen for Hjertesyke Barn. Fra ernæring gjennom sonde til spising. Hvordan ivareta barnets spiseutvikling når ernæringsbehovet sikres gjennom sonde. Rikshospitalet HF, Spise- og ernæringsteamet ved Barnenevrologisk seksjon. Når barn ikke har matlyst. Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt.

84 Linker: (sst.dk) (kosthold og ernæring)

85 Takk for meg!

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi 140906 1 Undersøkelsen et samarbeid mellom: Voksentoppen senter for

Detaljer

Optimal ernæring ring til alle

Optimal ernæring ring til alle Optimal ernæring ring til alle Krav og utfordringer til mattilbudet ved Haukeland Klinisk ernæringsfysiolog Randi J Tangvik Ernæringskoordinator Haukeland universitetssykehus Ernæringsstrategi for Helse-Bergen

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling

Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse

Detaljer

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal

Detaljer

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze

Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Sondeernæring Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Behandlingsforløp Administrasjonsveier Nasogastrisk sonde ved behov for enteral ernæring i inntil 2-4 uker Nasojejunal sonde ved risiko for aspirasjon,

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS E n t e r a L E R N Æ R I N G Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS Høy energitetthet: 150 kcal / 100 g Proteinrik: 7.5 g / 100 g = 20 energi % Høy andel myseprotein: 76 % av det totale

Detaljer

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?

Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til

Detaljer

Spising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen?

Spising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen? Hva er nok mat og hva er sunt nok? Basiskurs 21.08.15 Klinisk ernæringsfysiologer: Kjersti Birketvedtog Nina Løvhøiden Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise-og ernæringsvansker

Detaljer

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar

Detaljer

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog

Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Eldre og ernæring Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Tema Endringer ved økt alder som gir ernæringsmessige utfordringer Vurdering av ernæringsstatus Tiltak for å sikre god ernæringsstatus

Detaljer

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? Henriette Dideriksen Klinisk dietist Folkesundhed Aarhus PASIENT SCREENET TIL Å VÆRE UNDERERNÆRT/I ERNÆRINGSRISIKO

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter

Detaljer

Næringsdrikker, sonde- og parenterale ernæringsprodukter for voksne og barn i den nye LIS-avtalen. Benedicte Fjalstad Klinisk Ernæringsfysiolog

Næringsdrikker, sonde- og parenterale ernæringsprodukter for voksne og barn i den nye LIS-avtalen. Benedicte Fjalstad Klinisk Ernæringsfysiolog Næringsdrikker, sonde- og parenterale ernæringsprodukter for voksne og barn i den nye LIS-avtalen Benedicte Fjalstad Klinisk Ernæringsfysiolog LIS-avtale Ny periode: 01.02.2016 Leverandører ved UNN: Nutricia

Detaljer

Matvareallergier. Rut Anne Thomassen, Klinisk ernæringsfysiolog Barnesenteret, Ullevål Universitetssykehus

Matvareallergier. Rut Anne Thomassen, Klinisk ernæringsfysiolog Barnesenteret, Ullevål Universitetssykehus Kostråd ved Matvareallergier Rut Anne Thomassen, Klinisk ernæringsfysiolog Barnesenteret, Ullevål Universitetssykehus Matvareallergier Avhenger av lokal kost De fleste har allergi for 1 matvare noen få

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

Ernæring-hva er bra nok? Klinisk ernæringsfysiologer Kjersti Birketvedt og Ingrid Jelling 26.03.15

Ernæring-hva er bra nok? Klinisk ernæringsfysiologer Kjersti Birketvedt og Ingrid Jelling 26.03.15 Ernæring-hva er bra nok? Klinisk ernæringsfysiologer Kjersti Birketvedt og Ingrid Jelling 26.03.15 Familier med barn med ekstremt selektivt kosthold Vi vet at det er mye bekymring relatert til utilstrekkelig

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer

Tarmsvikt/high output ileostomi 05.05.15. Petr Ricanek Overlege, PhD Avdeling for fordøyelsessykdommer

Tarmsvikt/high output ileostomi 05.05.15. Petr Ricanek Overlege, PhD Avdeling for fordøyelsessykdommer Tarmsvikt/high output ileostomi 05.05.15 Petr Ricanek Overlege, PhD Avdeling for fordøyelsessykdommer Intestinal absorbsjon Overflate ~ 200 m² Væske, elektrolytter (natrium, kalium, calsium, magnesium),

Detaljer

Fagnettverk for kliniske ernæringsfysiologer i Nord-Norge

Fagnettverk for kliniske ernæringsfysiologer i Nord-Norge Prosedyre for enteral ernæring (sondeernæring) hos voksne Indikasjoner Sondeernæring brukes som eneste næringstilførsel eller som supplement til pasienter som har fungerende mage-tarmkanal og spiser/drikker

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Nyhet! Fresubin thickened FOR PROFESJONELL HÅNDTERING AV DYSFAGI

Nyhet! Fresubin thickened FOR PROFESJONELL HÅNDTERING AV DYSFAGI E N T E R A L E R N Æ R I N G Nyhet! Fresubin thickened FOR PROFESJONELL HÅNDTERING AV DYSFAGI Dysfagi Definisjon Dysfagi betyr vanskeligheter med spising og svelging. Dysfagi er ingen sykdom, men en konsekvens

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Ortopedisk klinikk Helse Bergen

Ortopedisk klinikk Helse Bergen Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27.

Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27. Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27. februar 2006 Vurdering av tilsetning av vitaminer og mineraler til 14 drikker og ulike

Detaljer

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»

Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen gir et innblikk i noen av de viktigste utfordringene knyttet til temaet eldre og ernæring. Samtidig

Detaljer

Oppfølging av overvektige gravide

Oppfølging av overvektige gravide Oppfølging av overvektige gravide SiV, 17.september 2015 Line Kristin Johnson, klinisk ernæringsfysiolog, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold HF Disposisjon Innledning

Detaljer

Guidelines Ernæringscreening

Guidelines Ernæringscreening Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element

Detaljer

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste

Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Ortopedisk kongress, Bergen 22-25 april 2010 Mona Oppedal og Vibeke Juvik Eliassen Prosjekt: Sulten på sykehus? Ernæring og fasting

Detaljer

Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak

Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak Regionalt nettverksmøte 27. november 2012 Mai Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Avdeling for klinisk ernæring Agenda

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions:

NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: ARK 1 1. Dato: Skriv inn NutritionDay datoen dag/mnd/år. 2. Sykehuskode: Skriv inn Sykehuskoden (1 til 999) som du har mottatt fra 3. Avdelingskode:

Detaljer

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling

Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/ Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA

Detaljer

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.

Detaljer

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det?

God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det? God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det? Kliniske ernæringsfysiologer Eva Kvendbø og Britt Hanna Olufsen ved Molde og Kristiansund sjukehus God ernæringsbehandling betyr. RETT MAT i

Detaljer

ID 9841 Parenteral og enteral ernæring for voksne

ID 9841 Parenteral og enteral ernæring for voksne Nina ID 9841 FORMÅL OG OMFANG Prosedyren gjelder ernæring for. ANSVAR OG MYNDIGHET Oppstart av ernæringsbehandling skjer i sykehuset, der pasientansvarlig lege har behandlingsansvar. Etter utskrivning

Detaljer

Ernæring. Guro Berge Smedshaug, Avdeling forebygging I helsetjenesten, divisjon Folkehelse,

Ernæring. Guro Berge Smedshaug, Avdeling forebygging I helsetjenesten, divisjon Folkehelse, Ernæring Guro Berge Smedshaug, Avdeling forebygging I helsetjenesten, divisjon Folkehelse, Hippokrates, 460-377 f.kr: «Hvis vi kunne gi hver enkelt rett mengde næring og mosjon, ikke for mye og ikke for

Detaljer

Ernæring og lungesykdom. Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere. Disposisjon: Lungesykdom og overvekt/fedme. Overvekt og fedme

Ernæring og lungesykdom. Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere. Disposisjon: Lungesykdom og overvekt/fedme. Overvekt og fedme Ernæring og lungesykdom Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere Klinisk ernæringsfysiolog Karianne Spetaas Johansen Glittreklinikken 29.03.2011 Mer enn du trodde var mulig! Disposisjon: Lungesykdom og

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

VitaMeal -Ristet Mais & Soyabønner

VitaMeal -Ristet Mais & Soyabønner VitaMeal -Ristet Mais & Soyabønner Vår oppgave har helt fra starten av vært å være en forkjemper for det gode i verden. Nourish the Children initiativet gir oss mulighet til å gjøre noe for å hjelpe feilernærte

Detaljer

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright Prosjekt PLUSSMAT Et samarbeid for å bedre mattilbudet til de som er i risiko for underernæring Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA 1 Copyright 2 Copyright Støttet av: Tok initiativ til PLUSSMAT

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Ernæring og måltid. Hos barn med spisevansker. Hanne R. Revheim, Klinisk ernæringsfysiolog Mette C. Hansen, Spesial ergoterapeut HABU

Ernæring og måltid. Hos barn med spisevansker. Hanne R. Revheim, Klinisk ernæringsfysiolog Mette C. Hansen, Spesial ergoterapeut HABU Ernæring og måltid Hos barn med spisevansker Hanne R. Revheim, Klinisk ernæringsfysiolog Mette C. Hansen, Spesial ergoterapeut HABU Tema 1. Spise- og ernæringsteamet på HABU 2. Ernæringsmessige tiltak

Detaljer

Ernæringsscreening NRS-2002

Ernæringsscreening NRS-2002 Ernæringsscreening NRS-2002 Erfaringer fra Palliativ Enhet UNN HARSTAD www.unn.no/palliasjon Årsmøte NSKE 17.01.2013 Om enheten Palliativ enhet ble opprettet høsten 2008. Lokalisert på UNN Harstad. 4 sengeplasser.

Detaljer

Omsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt

Omsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt Omsorg gjennom mat og måltider Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken Brukersynspunkt Dagbladet 1. april 1995. Påtale fra Helsetilsynet Kvinne 76 år gml, vekt 36 kg, død < 24 timer etter innleggelse

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus. Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett

Detaljer

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom

Detaljer

Ernæringsstatus, fall og brudd

Ernæringsstatus, fall og brudd Ernæringsstatus, fall og brudd Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Oversikt o Sammenheng mellom ernæringsstatus

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Refeeding syndrom. Kef Rut Anne Thomassen Barneklinikken Ullevål Oslo Universitetssykehus

Refeeding syndrom. Kef Rut Anne Thomassen Barneklinikken Ullevål Oslo Universitetssykehus Refeeding syndrom Kef Rut Anne Thomassen Barneklinikken Ullevål Oslo Universitetssykehus Reernæring - refeeding Samlebetegnelse for væske og elektrolytt skift i forbindelse med oppstart av ernæring (overgang

Detaljer

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling 28 mars Søbstad helsehus Utviklingssenter for sykehjem Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling Foto: Carl-Erik Eriksson Forekomst av underernæring

Detaljer

INFORMASJON. Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn?

INFORMASJON. Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn? INFORMASJON Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn? Vanlige spørsmål fra foreldre Etter å ha diskutert muligheten for sondeernæring med barnets lege eller klinisk ernæringsfysiolog, har du

Detaljer

Spis for livet Underernæring. Grunnleggende behov. Underernæring er vanlig

Spis for livet Underernæring. Grunnleggende behov. Underernæring er vanlig Spis for livet Underernæring Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus Grunnleggende behov Tilstrekkelig næring (mat og drikke) Variert og helsefremmende kosthold Rimelig valgfrihet i

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring:

Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring: Sammendrag av nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring og tilpasset for bruk i Drammen kommune, pleie- og omsorgstjenesten. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging

Detaljer

Veilederen er utarbeidet av:

Veilederen er utarbeidet av: VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for

Detaljer

PARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016

PARENTERAL ERNÆRING. Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016 PARENTERAL ERNÆRING Hilde M. Sporsem Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket Oslo, farmasøytiske tjenester Trinn 1 januar 2016 Valg av parenteral ernæringsløsning Velge det produkt som sykehuset har LIS (legemiddelinnkjøp)

Detaljer

ENTERAL ERNÆRING. Produktinformasjon. Næringsdrikker Næringskremer Berikningspulver Sondeløsninger

ENTERAL ERNÆRING. Produktinformasjon. Næringsdrikker Næringskremer Berikningspulver Sondeløsninger ENTERAL ERNÆRING Produktinformasjon Næringsdrikker Næringskremer Berikningspulver Sondeløsninger 2 BEREGNING AV ENERGIBEHOV OG PROTEINBEHOV Nedenfor følger norske og nordiske anbefalinger for energi- og

Detaljer

Når matlysten er liten og behovet stort

Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning fra Sykehuset Innlandet HF: Ú Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning for deg som trenger økt inntak av energi og næringsstoffer ved redusert matlyst Å spise for lite gjør det

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Else. Ernæring merenn en vekt. Målsetning med ernæringstiltak. Matens effekt på humøret 26.03.2012. Hvilkenmat er den rette for pasienten?

Else. Ernæring merenn en vekt. Målsetning med ernæringstiltak. Matens effekt på humøret 26.03.2012. Hvilkenmat er den rette for pasienten? Ernæring merenn en vekt Jennie Hernæs Klinisk ernæringsfysiolog Haukeland universitetssykehus Image: dream designs / FreeDigitalPhotos.net Dårlig appetitt Else Syns det er mye arbeid med å måtte tygge

Detaljer

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder. Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dok.nr 011-700-4. Fra møte i Faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi

Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dok.nr 011-700-4. Fra møte i Faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi Protokoll Fra møte i Faggruppen for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi Dato: 30.05.11, kl. 10.00 15.00 Sted: Gjestehuset Lovisenberg, Lovisenberggaten 15a Møteleder: Margaretha Haugen Deltakere:

Detaljer

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM Sykehjem gir tjenester til personer med forskjellige diagnoser og ulike helseog omsorgsbehov. Alle pasienter skal vurderes for ernæringsmessig risiko

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Maten er ikke gitt før den er spist Prosjekteiere; Time Kommune Helge Bergslien, Fasilitator kunnskap, Måltidets Hus Anne Cathrin Østebø, Prekubator TTO Florence Nightingale -grunnleggeren av sykepleiefaget

Detaljer

Barneernæring og infeksjon i fattige land. Arne K. Myhre Førsteamanuensis ISM Overlege, Barne- og ungdomsklinikken St.

Barneernæring og infeksjon i fattige land. Arne K. Myhre Førsteamanuensis ISM Overlege, Barne- og ungdomsklinikken St. Barneernæring og infeksjon i fattige land Arne K. Myhre Førsteamanuensis ISM Overlege, Barne- og ungdomsklinikken St. Olavs Hospital 1 Global barnedødelighet etter årsak. Underernæring medvirkende faktor

Detaljer

Forebygging og behandling av underernæring ved cystisk fibrose

Forebygging og behandling av underernæring ved cystisk fibrose August 2010 Forebygging og behandling av underernæring ved cystisk fibrose Tekst av: Inger Elisabeth Moen, ledende klinisk ernæringsfysiolog Bakgrunn Cystisk fibrose (CF) er en kronisk og progredierende

Detaljer

23.05.2011. Matskolen Bakgrunn

23.05.2011. Matskolen Bakgrunn Matskolen Bakgrunn 1 Kompetanse Referansegruppe Klinisk Ernæringsfysiolog Ernæringsfysiolog Barneklinikken St.Olavs Hospital Statens Utdanningskontor / HIST Overlege Roald Bolle UIT Styringsgruppe NAAF

Detaljer

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn

Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Ernæring til eldre erfaringer fra tilsyn Hva menes med forsvarlig verus uforsvarlig? Ideell praksis: Noe under middels, men over minstestandard. Avvik fra god praksis, under minstestandarden Hva menes

Detaljer

Spesialsykepleier/Barn Jane Storå

Spesialsykepleier/Barn Jane Storå Spesialsykepleier/Barn Jane Storå Å få næring via mage tarmsystemet (200/300 m2) er best for kroppen. Fordøyelse /Absorpsjon av næring / væske. Eliminasjon av visse avfallsprodukter Sekresjon av hormoner

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer