Vårseminar for barnesykepleiere 23. april 2009 Ernæring til syke barn
|
|
- Roy Christiansen
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vårseminar for barnesykepleiere 23. april 2009 Ernæring til syke barn Klinisk ernæringsfysiolog Janne Anita Kvammen Barneklinikken Ullevål Oslo Universitetssykehus HF
2 Disposisjon Ernæringsstatus hos syke barn Vurdering av barns behov for næring Ernæringsterapi hva skal vi gjøre og når?
3 U-land Sult og sykdom er nært relatert til katastrofer, krig og fattigdom U-land: høy forekomst av underernæring Hygiene dårlig Forurenset drikkevann Ikke tilfredsstillende helsetjenester Verdensbasis: 30% av barn < 5 år (> 150 millioner barn) er kortvokste pga kronisk underernæring Høyest prevalens (> 40%) i sør Asia og Afrika (WHO 2006)
4 I-land Tilgang og økonomi til å sikre mattilgang Hygiene som sikrer trygg mat og drikke Subgrupper utsatte for problemer/økt risiko for ernæringsproblemer Spedbarn Barn Funksjonshemmde Syke Fattige Eldre
5 Jernmangelanemi Hyppigste mangeltilstanden hos barn under 2 år i Norge G.Hay et al, UiO 2000: 10% av 1 åringer 12% av 2 åringer Forsinket motorisk utvikling Forsinket mental utvikling Økt infeksjonsrisiko Redusert trivsel Redusert matlyst
6 Ernæringsstatus God ernæringsstatus betegnes av at barnet har tilfredsstillende tilvekst og et inntak av energi og alle næringsstoffer som dekker behovene slik at næringsstoffstatus i kroppen er normal.
7 Ernæringsstatus Stratton, Green and Elia. Disease related malnutrition: an evidenc-based approach to treatmen
8 Screening av ernæringsstatus Det enkleste og viktigste screening verktøyet er å følge tilveksten ved å måle vekt og lengde. Vekstkurver kan da plottes og vurderes. Tiltak bør iverksettes dersom veksten og/eller vektøkningen ikke er tilfredsstillende. Sykepleier den viktigste person for å gjennomføre dette i avdelingen
9 Vekt og lengde Fall i vekstkurvene tilsvarende (1-) 2 percentiler er indikator på ernæringsproblemer og høy risiko for underernæring => Tiltak må iverksettes straks => Henvisning til kef (klinisk ernæringsfysiolog)
10 Måling av vekt Alder Antall målinger for innlagt pasient < 10 kg Minimum 2 x uke > 10 kg Minimum 1 x uke eller oftere ved behov Ernæringsterapi (sondeernæring, PN) Minimum 2 x uke eller oftere hvis behov
11 Måling av lengde Alder Antall målinger 0-6 mnd Ca hver 14 dag 6-12 mnd 1 x mnd > 1 år Hver 3 mnd Lengde måles liggende til barnet er 2 år
12 Normal tilvekst Alder Vektøkning per uke Lengdevekst første leveåret 0-3 mnd ca g/uke 3-6 mnd ca g/uke 6-9 mnd ca g/uke 9-12 mnd ca g/uke totalt ca cm Alder Vektøkning per år Lengdevekst per år 1-2 år ca 2-2,5 kg/år ca 10 cm/år 2-5 år ca 2 kg/år ca 9-5 cm/år, gradvis mi 3 år til pubertet ca 2 kg/år ca 5-6 cm/år pubertetsspurt ofte 8-9 kg/år 8-10 cm eller mer/år etter vekstspurt 1-2 cm/år til ferdig utvokst (ca år) Ref: Monsen, AL B: Pediatri. Vekst, utvikling og sykdommer hos barn. Universitetsforlag
13 Akutt eller kronisk underernæring? Kronisk underernæring (stunting) viser seg ved at høydetilveksten faller av fra percentilen den var på. (%-vekttap over tid er betydelig) Akutt underernæring (wasting) viser seg ved et fall på vekt/høyde percentilen eller vekt/alder. (%-vekttap på kort tid er betydelig)
14 Oppgave: Plott Pia sin vekstkurve Vurder vekt/lengde, lengde/alder og vekt/alder Alder: Vekt Lengde Fødsel 3500 g 50 cm 1 mnd 4600 g 54 cm 2 mnd 5100 g 58 cm 3 mnd 5550 g 61 cm 4 mnd 5700 g 63 cm 5 mnd 5800 g 65 cm
15
16
17 %-vekttap over tid er en indikator for ernæringsstatus Definisjon alvorlig vekttap (obs ødem): > 5% i løpet av 1 mnd > 7,5% i løpet av 3 mnd > 10% i løpet av 6 mnd Beregningsmetode: vekttap (kg) x 100 vekt før vektnedgang (kg)
18 Sykdomsrelatert underernæring påvirkes av Sykdommen i seg selv Behandlingen og bivirkninger av denne Psykologiske faktorer Ikke tilfredsstillende ernæringsterapi Erkjenner ikke at betydningen av ernæringsproblemet er relevant, dvs både at det eksisterer og at det har negative konsekvenser
19 Diagnoser med høy risiko for å utvikle sykdomsrelatert underernæring Sykdom i magetarm Medfødt hjertefeil Kroniske lungesykdommer (inkl. CF, BPD) Kritisk syke Kreft Cerebral parese HIV og AIDS Nyresykdommer
20 Andre diagnoser som øker risiko Brannskader Premature og eks-premature Spiseforstyrrelser (anorexia nervosa, bulemi), spisevegring, funksjonelle spiseproblemer/dysfagi Failure-to-thrive (FTT) eller vekstproblem Matvareallergikere Alle med langvarige sykdomstilstander som påvirker matinntaket Antatt tarmdysfunksjon > 3-5 dager (eks. operasjoner i mage/tarm) (kortere tid for nyfødte, premature)
21 Prevalence av underernæring hos pediatriske pasienter med ulike diagnoser Stratton, Green and Elia. Disease related malnutrition: an evidenc-based approach to treatment, 2000
22 Ernæringsstatus hos barn innlagt på sykehus i Frankrike 296 barn innlagt på sykehus 65% tapte vekt i løpet av innleggelsetiden 45% tapte > 2% av innkomstvekten Studien peker på at alle barn som legges inn er i ernæringsmessig risiko, ikke bare de som er underernærte i utgangspunktet (Sermet-Gaudelus et al 2000)
23 Barn med hjertefeil 46% av barn som ble operert hadde vekt/alder eller lengde/alder < 5 perc, vekt/lengde <70% av medianen eller høyde/alder < 85% av medianen (Heindricks et al 1995) (USA) 33% av barn som kom til barneklinikk pga hjertefeil hadde lav vekt/lengde og 64% hadde lav lengde/alder (Cameron et al 1995) (USA) Barn med hjertefeil er ofte underernært, uavhengig av type hjertefeil (Varan 1999, Mitchell 1995)
24 Kirurgi og underernæring Underernæring i kombinasjon med kirurgi er knyttet til økt risiko for komplikasjoner infeksjoner dårligere prognose redusert overlevelse (Stratton 2003)
25 Ernæringsstatus hos norske barn med CP 42 barn med CP, M. Thommessen 1991 Retrospektiv 1-13 år, gj.snitt 5,5 år 15% hadde vekt/lengde < 2,5 perc og eller TSF < 5 perc og eller energiinntak < 70% av RDA 48% hadde lengde/alder < 2,5 perc Thommessen M., Kase BF., Riis G., Heiberg A. The impact of feeding problems on growth and energy intake in children with cerebral palsy. Eur J Clin Nutr oct;45(10):
26 Nutrient intake among two-year-old children on cow`s milk-restricted diets Barn som hadde et kosthold uten melk hadde lavere inntak av energi, fett, proteiner, kalsium, riboflavin og niacin i forhold til barn med melk i kostholdet. Bruk av melkeerstatninger forbedret kostens kvalitet, men de fikk fremdeles mindre riboflavin og kalsium enn anbefalt.» C Henriksen, M Eggesbø, R Halvorsen og G Botten, Acta Pædiatr 89:
27 Lavere vekt og høyde ved melkeallergi Barn med melkeallergi hadde lavere vekt og høyde ved ett, to og fire års alder, samt ved seks til ti års alder Barn på melkeredusert kosthold har lavere inntak av riboflavin, kalsium og protein enn barn som inntok melk i fri mengde MB Karlsen, EB Løken, K Mevold, AK Bueso og R Halvorsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi Tidsskr Nor Lægeforen nr 22, 2005; 125:
28 Vekst og næringsinntak ved matvareallergier Barn med to eller flere allergier var lavere enn de med en matvareallergi > 25% inntok mindre enn 67% av anbefalt inntak av kalsium, vitamin D og vitamin E Økt forekomst hvis ikke gitt kostholdsveiledning Økt forekomst ved diett uten melkeerstatning med god kvalitet Food allergies in children affect nutrient intake and growth. Christie L et al. J Am Diet Assoc nov 2002, vol 102, nr 11 s
29 Amme mest mulig etter 6 mnd? Mye amming og lavt inntak av næringsrik fast føde etter (4-) 6 mnd alder Risiko feilernæring og kresne barn: Kwashiorkor (protein-energi underernæring ødem, immunforsvaret svekket) Rakitt Jernmangelanemi Sinkmangel Forsinket motorisk utvikling» Severe Nutritional Deficiencies in Toddlers Resulting From Health Food Milk Alternatives. Carvalho NF et al. Pediatrics Vol. 107, No.4 April 2001.» OBS multiallergi!
30 Mulige årsaker og konsekvenser av sykdomsrelatert underernæring hos barn Årsaker Lavt matinntak (Smith et al., 1991; Chin et al., 1992; Dahl and Gebre-Medhin, 1993; Kurugöl et al., 1997; Normal et al., 2000; Sermet-Gaudelus et al., 2000) Smerter og stress assosiert med sykdom (Sermet-Gaudelus et al., 2000) Konsekvenser Ikke tilfredsstillende tilvekst Dårligere kognitiv funksjon (Berkman et al., 2002) Økt risiko for infeksjoner (Grantham- McGregor, 2002) Redusert varighet av remisjon av nevroblastom (Rickard et al., 1983) Økt mortalitet ved CF (Corey et al., 1998), HIV infeksjoner (McKinney et al., 1994; Berhane et al., 1997; Fontana et al., 1999; amadi et al., 2001), malignitet (Rickard et al., 1983; Deeg et al., 1995; Mejìa- Arangure et al., 1999) (Stratton, Green and Elia. Disease related malnutrition: an evidenc-based approach to treatment, Table A1.46 p 431) 30
31 Tap av appetitt Anorexia Sannsynligvis den viktigste årsaken til redusert matinntak ved sykdom Fysisk årsak Modifisert sekresjon av cytokiner, peptider, nevrotransmittere, leptin, endret GI sensorisk og motorisk funksjon, inflammasjon, infeksjon, skade Psykologisk årsak (angst, depresjon)
32 For lavt inntak er hovedgrunnen til under- /feilernæring ved sykdom Crohns-sykdom med kolon affeksjon Studien viste at matinntaket var forskjellen mellom de som gikk ned og de som holdt vekten (Rigaud et al 1994). Anorexia, depresjon, medisinske råd om å unngå spesielle matvarer var viktige faktorer ikke malabsorpsjon
33 Mad og spisemiljø på hospitalet Lotte Holm og Anne Jacobsen Rigshospitalet København 1987 Det største ernæringsproblem for barna er at de ikke får dekket energibehovet Foreldrene inntok sunn mat holdning dvs lite sukker /fett, mye frukt og grønt
34 Iverksett tiltak Dårlig appetitt uten tegn til forbedring raskt, eller forventet langvarig sykdoms- og behandlingsforløp Energiinntak barn < 10 kg under 50% av behov i 3 dager Energiinntak barn > 10 kg under 50% av behov i 5 dager
35 Matservering For sjeldne måltider/ikke tilgang på fristende mat når man er sulten Rapportert fordelaktig å ha buffet/bulk servering fremfor tallerkenservering (Allison 1999, Shatenstein and Ferland 2000 og Wilson 2000a) Rapportert fordelaktig å servere små porsjoner fremfor store (Barton 2000a) Spisemiljøet
36 Bivirkninger av behandlingen kvalme oppkast nedsatt appetitt smaks- og luktforandringer diaré/obstipasjon mukositt malabsorpsjon anoreksi nedsatt immunforsvar endret omsetning av næringsstoffer
37
38 Mål med ernæringsterapi Sikre et tilfredsstillende inntak av energi og næringsstoffer til tross for sykdom Redusert liggetid i sykehus og reduserte kostnader Bedre prognoser (kirurgi) og toleranse for behandling (cytostatika) Bedre immunforsvar og sårtilheling Bedre allmenntilstand og livskvalitet Sikre vekst og utvikling
39 Hva er problemet? For liten tilførsel av adekvat ernæring til riktig tid? Venter for lenge med tiltak Ikke adekvate tiltak i forhold til behov Glemmer vi at pasienten er eller raskt kan bli under-/feilernært? Tror vi at vi ikke kan gjøre noe med det?
40 Behandling for å forbedre ernæringsstatus Behandle grunnlidelsen Behandle smerter Behandle bivirkninger (f.eks kvalme, diare, mucositt) Behandle angst Gi ernæringsterapi
41 Barn er ikke små voksne! Mye høyere behov for energi- og væske per kilo kroppsvekt enn voksne Kropp og organer i vekst og utvikling, gir høyere basalmetabolisme Stor overflate i forhold til kropp gir høyt væskebehov og varmetap Små energireserver (mindre jo lavere i vekt) 1 kg prematur kan overleve i 4 dager uten mat 10 kg 1 åring kan overleve noen uker
42 Organer i vekst Hjernen fortsetter å vokse inn i annet leveår Nyrene umodne Leveren umoden Tarmen umoden
43 Vekst = høye behov for næring Topper første månedene av livet og ved pubertet Mulighet for Catch-up vekst frem til prepubertet
44 Effekt av sykdom på energiforbruk TEE er som regel redusert ved sykdom, hovedsakelig pga fysisk aktivitetsnivå er redusert betydelig F.eks sengeleie, immobilitet og redusert muskelstyrke, svimmelhet Dette kan veie opp for noe av det økte behovet man ser ved visse sykdomstilstander
45 Energibehov Basal metabolisme Thermogenese Aktivitet Vekst Tilheling av vevsskader Feber, tap
46 Hvor mye energi trenger et nyfødt barn i forhold til en en voksen person? A) Dobbelt så mye? B) 3-4 ganger så mye? C) 4-5 ganger så mye?
47 Tabell 4. Estimert gjennomsnittlig daglig energiinntak pr kg kroppsvekt for barn i alderen 0-18 mnd Alder Gjennomsnittsbehov for energi Gutt er og jenter, KJ/kg Kcal/kg måneder Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. Sosial og helsedirektoratet De norske anbefalingene er basert på de nordiske anbefalingene, Nordic Nutrition Recommendations 2004 integrating nutrition and physical activity. Nord 2004: 13, Nordic Council of Ministers, Copenhagen Omregning til kcal/kg er gjort av oss.
48 Energibehov Proteinbehov kcal/kg eller % av normalbehov g/kg eller % av normalbehov komplikasjoner, vanlig å beregne 150% av Premature spedbarn kcal/kg 3-4 g/kg Hjertefeil Som regel økt % av normalbehovet avhengig av < 1 år: 3,0-4,5 g/kg diagnose og tilleggsfaktorer. > 1 år: 8-10 % av energiinntaket Leversykdommer < 1 år: kcal/kg > 1 år 2,5-4,0 g/kg (restriksjon ved encephalopati, økt plasma amoniakk) Cystisk fibrose % 15 % av energiinntaket Brannskader < 1 år: 2100 kcal/m kcal/m 2 skadet område 1-12 år: 1800 kcal/m kcal/m 2 skadet område 0-6 år: 3 g/kg > 6 år: 2,5 g/kg > 12 år: 1500 kcal/m kcal/m 2 skadet område BPD kcal/kg 15% av energiinntaket Onkologiske pasienter Normalbehov, økt behov ved komplikasjoner Normalbehov, økt behov ved normalbehov Akutt nyresykdom Kronisk nyresykdom < 2 år: kcal/kg > 2 år: individuelt < 2 år: 1-2 g/kg > 2 år: 1 g/kg Høyere ved dialyse. Individuelt. Ikke under 1 g/kg IBD % av normalbehov % av normalbehov
49 Basalmetabolismen skal alltid dekkes Tabell 1. Schofield metode for beregning av BMR Basal metabolsk rate (BMR) angitt som kcal/døgn kan beregnes vha følgende formler for ulike kjønn og aldre: Alder Gutter/menn Jenter/kvinner 1-3 år (60,9 x kg kroppsvekt) 54 (61 x kg kroppsvekt) år (22,7 x kg kroppsvekt) (22,5 x kg kroppsvekt) år (17,7 x kg kroppsvekt) (13,4 x kg kroppsvekt) år (15,1 x kg kroppsvekt) (14,8 x kg kroppsvekt) år (11,5 x kg kroppsvekt) (8,3 x kg kroppsvekt) år (11,9 x kg kroppsvekt) (9,2 x kg kroppsvekt) år (8,4 x kg kroppsvekt) (9,8 x kg kroppsvekt) Formelen inkluderer ikke faktor for aktivitet, vekst eller sykdom. Dette må legges til for å få totalt energibehov.
50 Energigivende næringsstoffer Fett Proteiner Karbohydrater Må tilføres i riktige mengder for å dekke kroppens behov balansert kosthold er viktig
51 Næringsstoffer Vitaminer, mineraler og sporstoffer Ulike funksjoner i kroppen, og er nødvendige for at den skal fungere Mangeltilstander kan oppstå i løpet av kortere eller lengre tid uten tilførsel Mangeltilstander kan påvirke helse og vekst
52 Tiamin vitamin B1 Mangel kan oppstå i løpet av få uker Mangel kan medføre re-feeding syndrom (forstyrret elektrolytt- og væskebalanse med lav fosfat, magnesium og høy kalium kan påvirke hjerte og nervesystemet og i verste fall død) Risiko: iv-glukose (eller ernæring iv/pr os) ved f.eks sykdom der kostinntaket har vært lavt/vekttap høyt siste tiden før innleggelsen. Høy karbohydrat belastning øker behovet for tiamin (brukes opp ved omsetningen av karbohydrater i kroppen) OBS anoreksia nervosa, syke/underernærte generelt med høyt vekttap /lavt matinntak ukene før innleggelse
53 Ernæringsterapi 1. Optimaliser barnets matinntak måltidsmønster og matvarevalg generelle råd om mat og kosttilskudd 2. Diett (melkefri, glutenfri, MCT-fett) ved behov 3. Supplering/berikning A.: Berike med ekstra fett, proteiner, karbohydrater B.: Næringsdrikker/næringstilskudd 4. Sondeernæring 5. Parenteral ernæring
54 Kostregistrering Nøyaktighet er viktig for å gjøre gode estimat av inntak 1 skive kneipp med tynt lag myk vanlig margarin, 1 porsjonsboks Stabburet leverpostei, 2 skiver sylteagurk 1,5 dl ekstra lettmelk med 1 toppet ss O`boy pulver
55 Mat på data Beregningsprogram for å se på kostinntak av energi, proteiner, vitaminer, mineraler og næringsstoffer Matportalen.no; søkeord Mat på data
56 Berikningseksempel Havregrøt av 20 g havregryn og, 1,5 dl vann: 63 kcal Næringstett havregrøt av 20 g havregryn: Havregrøt laget med 1,5 dl H-melk + 99 kcal = 162 kcal + 1,5 ts olje/myk margarin kcal = 282 kcal + 10 g MiniMax energipulver/sukker + 40 kcal = 322 kcal 5 x energiinntaket i samme porsjonen
57 Syke barn trenger kosttilskudd multi vitamin og mineraltilskudd hvis næringsinntaket er lavt Alle barn trenger vitamin D f.eks tran 5 ml/dag, 2 trankapsler (omega-3 fettsyrer) eller Sanasol/Biovit 10 ml eller 1 multivitaminmineraltbl for barn (7,5-10 µg vit D) Kalsium anbefales ved lavt kostinntak (dvs lite melk, ost og yoghurt i det daglige kostholdet)
58 Næringsdrikker er bra! Næringsdrikker tilpasset barnets alder i adekvate mengder etter måltider, f.eks 20 ml x 4-6 per døgn som egne måltider ½ -2 dl kan startes hvis man ser at det er vanskelig for barnet å spise nok som regel lettere å drikke enn å spise spør kef hvis usikker på produktvalg se Håndbok i klinisk ernæring Velg bevisst ikke bare den som står i skapet
59 Gruppering av næringsdrikker Fullverdige næringsdrikker Proteinrike næringsdrikker (ikke fullverdige næringsdrikker) Saftbaserte næringsdrikker (ikke fullverdige næringsdrikker) Pulverbaserte næringsdrikker (ikke fullverdige) Næringsdrikker ved spesielle behov
60 Næringsdrikker Forskjellig innhold Med/uten fiber, ulike typer fett, proteiner og karbohydrater Mange forskjellige smaker juice eller melkebaserte Alderstilpassede Kan brukes i matlaging Med/uten laktose Serveringsmetode er avgjørende for inntak!
61 Eksempel næringsdrikker Produkt (produsent) Alder Frebini Energy Fibre Drink (Fresenius Kabi) Alder: 1-12 år Nutrinidrink Multi Fibre (Nutricia) Alder: 1-6 år Indikasjon Økt energi- og næringsbehov sjokolade Økte energi- og næringsbehov sjokolade jordbær banan Energi kcal Protei n g Type protei n g 150 3,75 Kasein 3 Myse 0,75 80: ,4 Kasein 3,3 Soya 0,1 Fet t g Type fett g 6,7 MCT 18% n6:n3=3,8 18:2=1,24 18:3=0,33 6,8 18:2=1,62 18:3= 0,34 Karbo - hydrat g 18,8 laktose < 0,03 18,8 laktose < 0,02 Fiber g Jern mg Vit D g Kalsium mg Fosfor mg Natrium mg (mmol) 1,1 1,35 1, (3,3) 1,5 1,5 1, (3,9) Kaliu m mg (mmol ) 150 (4) 165 (4,2) Vit A g Nutridrink (Nutricia) Alder: fra 7 år Anvendes med forsiktighet til barn 3-6 år Økte energi- og næringsbehov kakao vanilje tropisk frukt banan appelsin jordbær 150 6,0 Kasein 6,0 5,8 18:2=1,38 18:3=0,29 18,4 laktose < 0, ,4 1, (3,9) 159 (4,1) 123
62 Indikasjoner for sondeernæring Fungerende tarmkanal Nevrologiske sykdommer (svelgevansker) Bevisstløshet Respiratorbehandling Øsofagussykdommer Ansikt/kjeveskader/operasjoner Postoperativt Manglende appetitt (Cancerbehandling, anorexia)
63 Administrering av sondeernæring Bolus måltider x 4-12 per døgn God toleranse, gjerne i kombinasjon med at pasienten spiser selv Kontinuerlig ventrikkeldrypp hvis dårlig toleranse og gjerne i oppstart hvis diare eller oppkast. Evt halvblandet med GEM/Balansal ved behov (f.eks dehydrering, oppkast, diare). Starter forsiktig, øke gradvis avhengig av barnets symptomer/toleranse og vekt.
64 Produktvalg Alderstilpasset produkt (0-1 år (6 mnd), 1-6 år, 1-12 år, fra 12 år og til voksne) Med/uten fiber Helproteiner (ulike typer), hydrolysater, aminosyrer Fett innhold (type og mengde fett) Spesialtilprodukter til ulike tilstander (nyre, trykksår etc) Se Håndbok i klinisk ernæring
65 Eksempel sondeernæring Fullverdige sondeløsninger, uten fiber Innhold per 100 ml blandet etter standard oppskrift. Produkt Indikasjon Energ Protei Type protein (produsent) Alder i kcal n g Frebini Original (Fresenius Kabi) Alder: 1-12 år Frebini Energy (Fresenius Kabi) Alder: 1-12 år Nutrini (Nutricia) Alder: 1-6 år Nutrini Energy (Nutricia) Alder: 1-6 år Isosource Junior (NestleNutrit ion) Alder: fra 1-12 år Normalt energiog proteinbehov. Høyt energi- og proteinbehov eller væskerestriksjon. Normalt energiog proteinbehov. Høyt energi- og proteinbehov eller væskerestriksjon. Økt energi- og proteinbehov eller væskerestriksjon. Nøytral Frukt Vanilje 100 2,5 Kasein80:myse ,75 Kasein80:myse2 0 Fett g Type fett 4,4 18,2%MCT n6:n3=4,0 18:2=0,83g 18:3=0,15g EPA=0,04g DHA=0,02 g 6,7 19,4%MCT n6:n3 = 3,8 18:2=1,24g 18:3=0,22g EPA=0,06g DHA=0,04g 100 2,8 Kasein 4,4 n6:n3 = 4,8 18:2=1,05 g 18:3=0,22 g 150 4,1 Kasein 6,7 n6:n3 = 4,7 18:2=1,56 g 18:3=0,33 g Karbohydr at g 12,5 laktose < 0,08 g 18,75 laktose < 0,05 g 12,3 laktose < 0,025 g 18,5 laktose < 0,025 g Fibe r g Jern mg Vit D g Kalsiu m mg Fosfo r mg Natriu m mg (mmol) 0 0,9 0, (2,2) 0 1,35 1, (3,3) 0 1,0 1, (2,6) 0 1,5 1, (3,9) 122 2,7 Kasein 4, ,8 0, laktose < 0,1 g Kaliu m mg (mmol ) 100 (2,6) 150 (3,8) 110 (2,8) 165 (4,2)
66 Produkt (produsent) Alder Pepdite 1+ (SHS) Alder: fra 1 år uten smakstilsetning SHS Flavour System - ulike smaker MCT Pepdite 1+ (SHS) Alder: fra 1 år Neocate Advance (SHS) Alder: 1-12 (10) år bananvaniljesmak uten smakstilsetning Indikasjon Eksempel spesialprodukter Proteinallergi/- intoleranse inflammatorisk tarmsykdom, tarmfistler, korttarm eller intestinal reseksjon, malabsorpsjon Øverst: 20% blanding Under: 22,8% blanding Fettmalabsorbsjo n e.g lymfatic disorders, korttarmsyndrom, tarm-fistler. Galaktosemi med leverpåvirkning. Malabsorpsjon, kort tarm, allergi, refluks, diare Energi kcal Protei n g 2,8 3,1 Type protein Se Pepdite 91 2,8 Se Pepdite 100 2,5 Aminosyrer Fett g 3,5 3,9 Type fett 35 % MCT n6:n3=4.0 18:2=0.39 g 18:3=0.10 g 3,6 75 % MCT n6:n3=6.9 18:2=0.52 g 18:3=0.08 g 3,5 35 % MCT n6:n3=4 18:2=0.38 g 18:3=0.09 g Karbo - hydrat g 11,4 laktose -fri 13 11,8 laktose -fri 14,6 laktose -fri Fiber g 0 0 Jern mg ,1 Vit D g 0,5 2 0, , ,8 1 Kalsium mg 49 55,9 Fosfor mg 42 47,9 Natriu m mg (mmol) 42 (1,82) 47,9 (2,1) Kaliu m mg (mmol ) 103 (2,64) 117 (3)
67 Hvor mye sondemat? Behov må vurderes/beregnes Inntas noe per os eller iv? Ønsker å dekke hele behovet så raskt som mulig Kan gis som støtteernæring eller som fullverdig enæring.
68
69 Komplikasjoner ved sondemat Aspirasjon Obstipasjon/diare Abdominalt ubehag (kvalme, oppkast) Elektrolyttforstyrrelser/hyperglykemi (sjelden) Problem i nese, svelg, spiserør, magesekk
70 Viktig for positivt resultat Forbered pasienten positivt sonde er ofte den beste behandlingen Forklar hensikten, hva sonde er, hvordan den legges inn, hvordan sondeernæring ser ut, hva det er, vis produkter/utstyr Informer på rett nivå Barn/Foreldre
71 Forbedret vekst ved bruk av sondeernæring
72 Parenteral ernæring Når vanlig mat og/eller sondeernæring ikke dekker behovene og barnet er i dårlig ernæringstilstand, vedvarende problem Kvalme/oppkast/uttalt mucositt/blødning i GI traktus/kontraindikasjon per os, spesielle tilstander der pasienten ikke tolererer mat per os (KIPO) Tilstrebe samtidig minimal enteral ernæring for å vedlikeholde tarmslimhinnen
73 Tilførselsveier Perifer vene ofte vanskelig hos barn PN < 10 dager Sentral tilgang PN forventet > 7-10 døgn Begrenset tilgang på perifer vene Nesten alltid situasjonen hos barn
74 Tverrfaglig samarbeid Nødvendighet for vellykket ernæringsterapi Ulike ansvarsområder og arbeidsoppgaver Involvere pasienten og familien
75 Sykepleier Observere pasienten og registrere inntak Screening av ernæringsstatus Tilby mat og drikke tilpasset behovene Kontakt kef (i samråd med legen) hvis risikopasient
76 Legen Medisinsk behandlingsansvar Vurdere ernæringsstatus Henvise kef ved behov
77 Kef (klinisk ernæringsfysiolog) Vurdere vekstkurver og ernæringsstatus Vurdere ernæringsbehov Beregne inntak Planlegge ernæringsterapi Informasjon til personale og pasient/foresatte om ernæringsbehandling og alternativer Følge opp igangsatte tiltak/endre ved behov
78 Privatpraktiserende kliniske ernæringsfysiologer et alternativ dersom man ikke får tilbud ved sykehuset (f.eks NIMI Ullevål, Nesbru legesenter) Kostholdsveiledning Basert på kunnskap og dokumentasjon, ikke egen erfaring eller overbevisning Kliniske ernæringsfysiologer finnes på de fleste sykehus, men ofte begrenset ressurs
79 Anbefalt litteratur Voksentoppens Allergikokebok Ragnhild Halvorsen, Anne K Bueso, Ann Eli Mavrakis og Tommy Dypvik, Damm Egmont Bare Barnemat! Riktig kosthold for gravide, ammende, barn og ungdom Christine Henriksen, Janne Anita Kvammen og Rut Anne Thomassen. J.M. Stenersen Forlag 2006.
80 Kan bestilles via kr 250 per stk
81 Kan bestilles via Håndbok i parenteral ernæring til barn Kr 150 per stk
82
83 Ernæring til hjertesyke barn en veileder til helsepersonell. Klinisk ernæringsfysiolog Gry Granli, Rikshospitalet des Samarbeid med Helse og Rehabilitering og Foreningen for Hjertesyke Barn. Fra ernæring gjennom sonde til spising. Hvordan ivareta barnets spiseutvikling når ernæringsbehovet sikres gjennom sonde. Rikshospitalet HF, Spise- og ernæringsteamet ved Barnenevrologisk seksjon. Når barn ikke har matlyst. Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt.
84 Linker: (sst.dk) (kosthold og ernæring)
85 Takk for meg!
Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi
Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi 140906 1 Undersøkelsen et samarbeid mellom: Voksentoppen senter for
Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD
ERN4410_H16_ORD Side 2 av 19 Oppgave: ERN4410_oppgave1_H16_ORD Del 1: Gregor 45 år utredes med tanke på nyre-transplantasjon og henvises til klinisk ernæringsfysiolog for vurdering av ernæringsstatus.
Optimal ernæring ring til alle
Optimal ernæring ring til alle Krav og utfordringer til mattilbudet ved Haukeland Klinisk ernæringsfysiolog Randi J Tangvik Ernæringskoordinator Haukeland universitetssykehus Ernæringsstrategi for Helse-Bergen
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets
Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog
Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling
Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?
Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal
Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling
Identifisering av underernæring, energibehov og ernæringsbehandling Birgitte Cetin, R3 Inger Marie Skutle, R4 Marlene Blomstereng Karlsen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset Ernæringskonferanse
Ernæringsmessige behov hos eldre
Ernæring og eldre Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Ernæringsmessige behov hos eldre Varierer med
Sondeernæring. Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze
Sondeernæring Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Behandlingsforløp Administrasjonsveier Nasogastrisk sonde ved behov for enteral ernæring i inntil 2-4 uker Nasojejunal sonde ved risiko for aspirasjon,
Riktig ernæring for optimal rehabilitering
Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer
Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall
Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital
Kosthold og ernæring
Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De
BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER
BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER HENRIETTE WALAAS KROGH SPESIALRÅDGIVER/KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG KREFTFORENINGEN 2. FEBRUAR 2017 Agenda Introduksjon Ernæringsutfordringer hos kreftpasienter
Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft
Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og Asta Bye, forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved KLB Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Forbedre og opprettholde matinntaket
Ernæring- fra screening til handling
Ernæring- fra screening til handling Kurs i lindrende behandling 20-22.mars Kreftsykepleier Heidi Albrigtsen og Klinisk ernæringsfysiolog Benedicte Fjalstad God ernæringsstatus hva er det? - Infeksjonsrisiko
Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live?
Vurdering av ernæringsmessig risiko i Docu Live? Hvordan finne pasientene som er i ernæringsmessig risiko? Da må du vite litt om pasienten Vekt Høyde BMI Vektendring siste tid Matinntak nå i forhold til
Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS
E n t e r a L E R N Æ R I N G Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS Høy energitetthet: 150 kcal / 100 g Proteinrik: 7.5 g / 100 g = 20 energi % Høy andel myseprotein: 76 % av det totale
Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim
Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske
Spising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen?
Hva er nok mat og hva er sunt nok? Basiskurs 21.08.15 Klinisk ernæringsfysiologer: Kjersti Birketvedtog Nina Løvhøiden Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise-og ernæringsvansker
HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?
HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? Henriette Dideriksen Klinisk dietist Folkesundhed Aarhus PASIENT SCREENET TIL Å VÆRE UNDERERNÆRT/I ERNÆRINGSRISIKO
Eldre og ernæring. Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog
Eldre og ernæring Ellen Kristine Frøyland Alne Klinisk ernæringsfysiolog Tema Endringer ved økt alder som gir ernæringsmessige utfordringer Vurdering av ernæringsstatus Tiltak for å sikre god ernæringsstatus
Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite
Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar
Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013
Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO
Næringsdrikker, sonde- og parenterale ernæringsprodukter for voksne og barn i den nye LIS-avtalen. Benedicte Fjalstad Klinisk Ernæringsfysiolog
Næringsdrikker, sonde- og parenterale ernæringsprodukter for voksne og barn i den nye LIS-avtalen Benedicte Fjalstad Klinisk Ernæringsfysiolog LIS-avtale Ny periode: 01.02.2016 Leverandører ved UNN: Nutricia
og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015
og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015 Innhold i kofferten: Minnepenn med film og arbeidshefter til 5 gruppesamlinger, samt katleggings/måledokumenter
KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017
KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017 Kostholdsrådene. Spis mer av Spis og drikk mindre av Foto: div. stockphotos
Matvareallergier. Rut Anne Thomassen, Klinisk ernæringsfysiolog Barnesenteret, Ullevål Universitetssykehus
Kostråd ved Matvareallergier Rut Anne Thomassen, Klinisk ernæringsfysiolog Barnesenteret, Ullevål Universitetssykehus Matvareallergier Avhenger av lokal kost De fleste har allergi for 1 matvare noen få
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-
Side 1 av 13 ERN4410_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: ERN4410_H15_ORD
Side 1 av 13 Eksamensbesvarelse Eksamen: ERN4410_H15_ORD Side 2 av 13 Oppgave: ERN4410_OPPGAVE1_H15_ORD Del 1: Du jobber som barnekef på et spesialistsykehus og mottar henvisning på Oliver som er 4 uker
Normalt forhold til mat
Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse
Ernæring til den palliative pasienten
Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet
Forskningssykepleier Christina Frøiland
Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst
Generelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17
Generelt om kosthald for eldre Presentasjon for eldrerådet 18 april 17 Utfordringer ved aldring Redusert energibehov Lavere fysisk aktivitet Nedsatt forbrenning Nedsatt tørste Dårligere tannstatus Nedsatt
Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet
Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus
Hvilken kost behøver pasienten? Dersom svaret er ja på noen av spørsmålene nedenfor se på de respektive sidene.
Hvilken kost behøver pasienten? Dersom svaret er ja på noen av spørsmålene nedenfor se på de respektive sidene. 1. Har pasienten din god ernæringsstatus? JA se side 1. 2. Er pasienten din underernært eller
Næringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev
Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst
Tarmsvikt/high output ileostomi 05.05.15. Petr Ricanek Overlege, PhD Avdeling for fordøyelsessykdommer
Tarmsvikt/high output ileostomi 05.05.15 Petr Ricanek Overlege, PhD Avdeling for fordøyelsessykdommer Intestinal absorbsjon Overflate ~ 200 m² Væske, elektrolytter (natrium, kalium, calsium, magnesium),
Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom
Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket
Sjømat og helse hos eldre
Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet
Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold
FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner
Ernæring-hva er bra nok? Klinisk ernæringsfysiologer Kjersti Birketvedt og Ingrid Jelling 26.03.15
Ernæring-hva er bra nok? Klinisk ernæringsfysiologer Kjersti Birketvedt og Ingrid Jelling 26.03.15 Familier med barn med ekstremt selektivt kosthold Vi vet at det er mye bekymring relatert til utilstrekkelig
Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve
Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste
Strategi for ernæring 2015-2020 Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp Nyskaper i tjeneste for vår neste Bakgrunn Feil- og underernæring øker risikoen for komplikasjoner,
Nyhet! Fresubin thickened FOR PROFESJONELL HÅNDTERING AV DYSFAGI
E N T E R A L E R N Æ R I N G Nyhet! Fresubin thickened FOR PROFESJONELL HÅNDTERING AV DYSFAGI Dysfagi Definisjon Dysfagi betyr vanskeligheter med spising og svelging. Dysfagi er ingen sykdom, men en konsekvens
Fagnettverk for kliniske ernæringsfysiologer i Nord-Norge
Prosedyre for enteral ernæring (sondeernæring) hos voksne Indikasjoner Sondeernæring brukes som eneste næringstilførsel eller som supplement til pasienter som har fungerende mage-tarmkanal og spiser/drikker
Kosthold for idrettsutøvere
Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere
Ernæring og Duchenne muskeldystrofi
Ernæring og Duchenne muskeldystrofi Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer Buschby et
Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27.
Uttalelse fra Faggruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27. februar 2006 Vurdering av tilsetning av vitaminer og mineraler til 14 drikker og ulike
RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO
1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av
3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:
Hva er 3 om dagen? 3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter Dagens kostråd om melk og meieriprodukter: «La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet»
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider
Ortopedisk klinikk Helse Bergen
Ortopedisk klinikk Helse Bergen Helse Bergen sin ernæringsstratgi NFSO-Kongress Bergen 24.april 2010 Bjørg A. Sjøbø spes.sykepleier/fagkonsulent Ortopedisk klinikk, HB Underernæring blant sykehuspasienter
Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling
Ernæring hos eldre pasienter med behov for palliativ behandling Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/ Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA
Mange hjertebarn har økt behov for energi.
Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse
Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet
Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet 06.03.17 Kliniske ernæringsfysiologer i Sykehjemsetaten Evy S Nergård Johanne K Ledang Senter for fagutvikling og forskning Hvem er vi Hva er vi opptatt av Jobbe kunnskapsbasert
Ernæring og måltid. Hos barn med spisevansker. Hanne R. Revheim, Klinisk ernæringsfysiolog Mette C. Hansen, Spesial ergoterapeut HABU
Ernæring og måltid Hos barn med spisevansker Hanne R. Revheim, Klinisk ernæringsfysiolog Mette C. Hansen, Spesial ergoterapeut HABU Tema 1. Spise- og ernæringsteamet på HABU 2. Ernæringsmessige tiltak
NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions:
NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: ARK 1 1. Dato: Skriv inn NutritionDay datoen dag/mnd/år. 2. Sykehuskode: Skriv inn Sykehuskoden (1 til 999) som du har mottatt fra 3. Avdelingskode:
Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste
Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Ortopedisk kongress, Bergen 22-25 april 2010 Mona Oppedal og Vibeke Juvik Eliassen Prosjekt: Sulten på sykehus? Ernæring og fasting
Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus
Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter
VitaMeal -Ristet Mais & Soyabønner
VitaMeal -Ristet Mais & Soyabønner Vår oppgave har helt fra starten av vært å være en forkjemper for det gode i verden. Nourish the Children initiativet gir oss mulighet til å gjøre noe for å hjelpe feilernærte
Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak
Ernæring for personer med KOLS spesielle utfordringer ved KOLS og forslag til tiltak Regionalt nettverksmøte 27. november 2012 Mai Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Avdeling for klinisk ernæring Agenda
Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE
VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE INNHOLD 1. Innledning/mål 2. Måltider 3. Mat og drikke 4. Bursdagsfeiringer/markeringer 5. Fremdriftsplan 6.
Fysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern
Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet
Ernæring. Guro Berge Smedshaug, Avdeling forebygging I helsetjenesten, divisjon Folkehelse,
Ernæring Guro Berge Smedshaug, Avdeling forebygging I helsetjenesten, divisjon Folkehelse, Hippokrates, 460-377 f.kr: «Hvis vi kunne gi hver enkelt rett mengde næring og mosjon, ikke for mye og ikke for
Oppfølging av overvektige gravide
Oppfølging av overvektige gravide SiV, 17.september 2015 Line Kristin Johnson, klinisk ernæringsfysiolog, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold HF Disposisjon Innledning
ID 9841 Parenteral og enteral ernæring for voksne
Nina ID 9841 FORMÅL OG OMFANG Prosedyren gjelder ernæring for. ANSVAR OG MYNDIGHET Oppstart av ernæringsbehandling skjer i sykehuset, der pasientansvarlig lege har behandlingsansvar. Etter utskrivning
Ernæringsstatus, fall og brudd
Ernæringsstatus, fall og brudd Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Oversikt o Sammenheng mellom ernæringsstatus
God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det?
God ernæringsbehandling i helseforetaket hva innebærer det? Kliniske ernæringsfysiologer Eva Kvendbø og Britt Hanna Olufsen ved Molde og Kristiansund sjukehus God ernæringsbehandling betyr. RETT MAT i
Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver
Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger
Guidelines Ernæringscreening
Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element
Omsorg gjennom mat og måltider. Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken. Brukersynspunkt
Omsorg gjennom mat og måltider Thomas Bøhmer, prof.em. Klin Ernær. Seniorsaken Brukersynspunkt Dagbladet 1. april 1995. Påtale fra Helsetilsynet Kvinne 76 år gml, vekt 36 kg, død < 24 timer etter innleggelse
Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3
Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer
Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright
Prosjekt PLUSSMAT Et samarbeid for å bedre mattilbudet til de som er i risiko for underernæring Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA 1 Copyright 2 Copyright Støttet av: Tok initiativ til PLUSSMAT
Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring»
Veileder til «Eldre utfordringer og behov innen ernæring» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen gir et innblikk i noen av de viktigste utfordringene knyttet til temaet eldre og ernæring. Samtidig
Ernæringsscreening NRS-2002
Ernæringsscreening NRS-2002 Erfaringer fra Palliativ Enhet UNN HARSTAD www.unn.no/palliasjon Årsmøte NSKE 17.01.2013 Om enheten Palliativ enhet ble opprettet høsten 2008. Lokalisert på UNN Harstad. 4 sengeplasser.
Veilederen er utarbeidet av:
VEILEDER DOKUMENTASJON AV MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING I SYKEHJEM Veilederen er utarbeidet av: Wenche Hansen, Fagutviklingssykepleier Kroken sykehjem wenche.hansen@tromso.kommune.no Utviklingssenter for
Ernæring og lungesykdom. Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere. Disposisjon: Lungesykdom og overvekt/fedme. Overvekt og fedme
Ernæring og lungesykdom Fagmøte NSF Faggruppe av lungesykepleiere Klinisk ernæringsfysiolog Karianne Spetaas Johansen Glittreklinikken 29.03.2011 Mer enn du trodde var mulig! Disposisjon: Lungesykdom og
Når matlysten er liten og behovet stort
En veiledning fra Sykehuset Innlandet HF: Ú Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning for deg som trenger økt inntak av energi og næringsstoffer ved redusert matlyst Å spise for lite gjør det
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?
Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»
Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.
Kostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang
Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom
Refeeding syndrom. Kef Rut Anne Thomassen Barneklinikken Ullevål Oslo Universitetssykehus
Refeeding syndrom Kef Rut Anne Thomassen Barneklinikken Ullevål Oslo Universitetssykehus Reernæring - refeeding Samlebetegnelse for væske og elektrolytt skift i forbindelse med oppstart av ernæring (overgang
Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?
Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne
Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
Spis for livet Underernæring. Grunnleggende behov. Underernæring er vanlig
Spis for livet Underernæring Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus Grunnleggende behov Tilstrekkelig næring (mat og drikke) Variert og helsefremmende kosthold Rimelig valgfrihet i
Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring kan lastes ned fra helsedirektoratets nettsider under tema ernæring:
Sammendrag av nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring og tilpasset for bruk i Drammen kommune, pleie- og omsorgstjenesten. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging
Hvem er dette heftet beregnet på?
Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.
JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN
JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer
Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet
Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen
Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord
Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du
Alt om laktoseintoleranse
INTOLERANSE Alt om laktoseintoleranse FAKTA: Kontakt helsepersonell for korrekt diagnostisering Få hjelp til å sette sammen et fullverdig kosthold De fleste tåler litt laktose til hvert måltid Laktoseintoleranse
Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss
Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.