Nr 5 august Tidsskrift for norsk optometri

Transkript

1 Nr 5 august 2005 Tidsskrift for norsk optometri

2

3 INNHOLD AUGUST 2005 Leder 4 Aktivitetskalender 5 Studentavslutning og premiedryss 6 Profil: Jens Lie - Svaksyntoptiker i 35 år 8 Vision 2005 London 10 Alain Mikli brilledesigner og optiker 16 BCLA verdens største kontaktlinsekongress 18 Ny konkurranselov 22 På fabrikkbesøk hos Ciba Vision 24 6 OPTIBAS optisk bransje inn i den moderne dataverden! 26 Vinnere av NOFs sølvretinoskop Diagnostiske ett år etter 28 UV-blockerande mjuka kontaktlinsers roll i det okulära skyddet 32 Av John Meyer og Christina Schnider Helsedirektoratet vil styrke tilbudet til voksne synshemmede 39 Lancering av Focus Dailies med AquaRelease 41 Av Joachim Nick, Lynn Winterton og John Lally MSc-ineressenter - grip sjansen 44 Bransjenytt 47 Materialer fra A-Å, composites og copper 55 8 Jens Lie med egenutviklet synstavle 24 Forsidefoto: Cris Watk Yorba Linda, CA, United States Maling av irislinser hos Ciba Vision

4 Optikeren Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/ Oslo Telefon: Faks: E-post: Det er livsviktig å reise Redaktør: Inger Lewandowski Redaksjon: og annonseakkvisitør Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: Faks: E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Trine Langaas, Gro Horgen Vikesdal, Trine Johnsen og Lars Angaard Grafisk Formgivning: Pagina Trykk: PDC Tangen AS Opplag: 1800 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr Utg. dato Materiell/ Ann.frist 5/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike inlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller fi nansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på Det er livsviktig å reise, leste jeg nylig et sted. Og det er rett! Det er ikke reisen i seg selv, men opplevelsene og inntrykkene, kontakten med og forståelsen for andre mennesker og kulturer. Her hjemme har vi klippetro på at landet vårt er verdens beste, noe som også stadig blir bekreftet gjennom diverse målinger. Og selvsagt stemmer dette i store trekk. Vi har ingen kriger, vi har god økonomi (mye olje) og har det stort sett bra på alle måter. Men vi må ikke tro at dette betyr at vi ikke har noe å lære av andre. I vår verden som blir stadig mindre, er det av avgjørende betydning at vi har åpne øyne, at vi ser hvordan andre lever og innretter sine liv ofte på en måte som er vel så god som vår egen. Men dette kan være vanskelig å tro, når vi daglig ser nyhetssendinger som viser bomber, terror og blod. Heldigvis er dette bare en liten del av hele bildet. For å se virkeligheten må vi selv reise og se det med egne øyne; vi må snakke med mennesker og lytte til deres tanker. Bare slik kan vi se vår egen verden i et riktig perspektiv, og bare slik kan vi få respekt og forståelse for andres verden. Det å reise er ikke viktig bare for privatpersoner, men minst like mye for et fagmiljø og for en fagutøvelse. Spesielt i et lite fagmiljø vil nye ideer snart stoppe opp hvis man ikke får nye tanker. For å gjøre forbedringer er vi avhengig av impulser og tanker fra andre. Ledere i vår bransje forstod dette tidlig og tok allerede på 1950-tallet kontakter internasjonalt. Det er uten tvil en av de aller viktigste grunnene til at optikerutdanningen og -faget har kommet så langt i Norge. Men endringer og forbedringer er stadig på gang. Optikerne står stadig foran nye utfordringer. Årets fremlegging av hovedprosjekter på Institutt for optometri var inne på mange relativt nye sider av optikerfaget, sider som vil kunne få større betydning i fremtiden. Jeg tenker på blant annet oppdagelse av diabetes og eventuelle synsendringer ved allergi, men også på optikeren som ressurs i andre sammenhenger, blant annet som faglig rådgiver i ulike settinger. En gruppe studenter har vært rådgivere i forhold til fluorescerende merker til bruk på sjøen. Den stadige videreutviklingen av nye produkter er en annen utfordring for optikerne. Det krever sin fagperson å holde seg informert. I dette nummeret av Optikeren har vi to artikler om kontaktlinser, en nyutviklet linse som gir øyet mer fuktighet og kontaktlinser som UV-beskyttelse. I dette nummeret har vi også reportasjer fra to store konferanser, begge fra Storbritannia: kontaktlinsekonferansen BCLA og svaksyntkonferansen Vision Det er gledelig å konstatere at stadig flere norske optikere deltar på internasjonale konferanser. Riktignok forsøker våre utsendte å gi et så fyldig referat som mulig tilbake til bladet, men dette kan aldri erstatte dialogen med andre fagpersoner, stemningen, lyttingen til hva andre er opptatt av, diskusjonene i pausen, trendene i tiden. I neste nummer av Optikeren vil vi referere fra en stor europeisk utdanningskonferanse i Polen en konferanse som blant annet resulterte i at to av foredragsholderne ble invitert til Institutt for optometri for å dele sine erfaringer med norske kollegaer. Norske optikere har på relativt kort tid oppnådd å komme på et høyt faglig nivå, ikke bare i nordisk sammenheng, men faktisk i europeisk sammenheng. Nå er det viktig å ikke hvile på laurbærene, men å henge med i de stadige endringene og forbedringene som skjer på alle plan rundt omkring i verden. Det alt overhengende målet er kundens/pasientens beste gjennom å være Første kontakt for bedre syn. Da nytter det ikke å sitte hjemme! Det er livsviktig å reise! Inger Lewandowski Redaktør

5 AKTIVITETSKALENDER Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer september Nordic Contact Lens Conference Tampere, Finland Kontakt: mikaela.hoglund@kolumbus.fi september China Int l Optics Fair 2005 Beijing 1. oktober Optometridag Stockholm oktober EFCLIN Wien, Østerrike oktober Eycare 3000 Cardiff oktober Eycare 3000 London oktober SILMO november Hong Kong Optical Fair november Vision Canada East Montreal, Quebec, Canada desember Academy 2005 San Diego januar Eycare 3000 Belfast januar Optik 2006 Svenska Mässan, Göteborg januar Eycare 3000 Glasgow februar Eycare 3000 Dublin april 4. mai 2006 Arvo annual meeting Fort Lauderdale Florida

6 STUDENTAVSLUTNING 2005 Studentavslutning og premiedryss Hovedprosjekter Tradisjonen tro ble årets hovedprosjekter fremlangt rett før sommerferien, og det ble som vanlig gitt en rekke interessante presentasjoner. Det er ikke lite arbeid som nedlegges i hvert av prosjektene, og det er stor spredning i temaer. Første gruppe ut hadde sett på utbredelse og praktisering av synstrening, og hadde etter purringer innhentet svar på e-post fra 70% av alle norske optikerforretninger. Svarene de fikk viste at hele 58% oppga at de hadde en eller flere optometrister som kunne praktisere synstrening, men at dette nok likevel brukes lite. Gjennomsnittlig ble det oppgitt at de utførte 2,1 synstreninger hver måned. Hele 45% oppga at de hadde stor interesse for temaet, og 40% ønsket seg mer praktiske kurs. Gruppe to hadde tatt utgangspunkt i det stadig økende antall allergikere her i landet og hadde målt limbal karaktivitet hos medstudenter som oppga at de var allergikere. Resultatet som de fant, var at det var litt større karaktivitet hos allergikere enn andre. Gruppe tre hadde laget en meget informativ brosjyre om albinisme og syn, mens gruppene fire og åtte hadde ytt synshjelp i henholdsvis Serbia og Montenegro og Eritrea. Et tankekors fra Eritreagruppen var informasjonen om at 50% av alle innsamlede briller ikke kan brukes på grunn av prismer, progressive glass etc. Gruppe fem hadde funnet ut at det intraokulære trykket på øyet stiger når man spiller svake og sterke toner på trompet og klarinett. Gruppe seks hadde sett på forekomsten av okulære forandringer hos pasienter med type 2 diabetes, men fant ikke spesielle funn blant de 32 testpersonene som de hadde hatt. Bakgrunnen for undersøkelsen var at det blir antatt at hele nordmenn ikke vet at de har diabetes 2. Gruppe syv hadde funnet at det er en sammenheng mellom papillecrescentens størrelse og refraksjon. Resultatene indikerte en lineær, kjønns- og k-måluavhengig sammenheng. Gruppe ni hadde konstruert en testtavle som gjør det mulig å sammenligne flere fluorescerende pigmenter under kontrollerte forhold. Fluorescerende merker lyser opp når de blir bestrålt med UV-lys og brukes for å markere skipsleder, brøytekanter, redningsvester etc. Gruppe ti hadde lett etter tropiforekomster hos 112 studenter på HiBu og funnet 7 stykker, mens gruppe 11 blant annet hadde funnet at refraksjonsresultatene hos medstudenter hadde en signifikant økning (0.12D) når synsundersøkelsen ble foretatt om kvelden i forhold til om morgenen. Helt til slutt hadde gruppe 12 testet et windowsbasert dataprogram for synsundersøkelser, Test Chart 2000 Pro, og funnet at dataprogrammet på svært mange områder kom bedre ut enn prosjektortavlen. Vitnemål og premier Som eneste linje på HiBu er optikerne stolte av å beholde sin høytidelige avslutning med premier til de beste og utdeling av vitnemål til alle. Vi lar bildene tale for seg. Den gjeveste prisen, NOFs sølvretinoskop, ble vunnet av gruppe seks med prosjektet: Forekomst av okulære forandringer hos pasienter med type 2-diabetes. Gruppen bestod av Rakel Aurjord, Åsmund A. Erøy, Elin Isebakke, Stian B. Melsæther og Marte H. Vataker. Vibeke Sundling hadde vært intern veileder. Johnson & Johnsons pris til beste student på gjennomførte kontaktlinsekurs ble vunnet av Lillian Hanneland og Daniel Karlsson. 6 Optikeren 5/2005

7 Rakelle Østenstad fi kk Carl Zeiss pris for beste student. Walter Malling overrakte prisen. Krogh Optikks pris for beste forbilde avgjøres av studentene selv ved avstemming og ble vunnet av Mette Kokkvold. Nicolai Krogh foretok overrekkelsen. Arnhild Myklebust dro av med Ciba Visions pris for beste kliniker. Optikeren 5/2005 7

8 PROFIL: JENS LIE Profil: Jens Lie Svaksyntoptiker i 35 år Tekst og foto: Inger Etter gymnas, læretid i optikk med avlagt svenneprøve og plikttjeneste i militæret, gikk Jens Lie som en av landets første optikere, på kontaktlinsekurs i USA. Siden ble det flere kontaktlinsekurs. Likevel begynte han aldri å tilpasse linser. Det var svaksyntooptikk som etter hvert kom til å fenge hans interesse. Startet gjorde det nok mer eller mindre tilfeldig, da det i 1964 ble arrangert et kurs i København med Waldemar Friang i kontaktlinsetilpassing og svaksyntoptikk. - Jeg ble fenget av dette, forteller Jens Lie, - og du må huske på at det på den tiden ikke var noen i Norge som drev med svaksyntoptikk. Jeg var den eneste! Lie forteller at han fem år senere dro til England og fikk innføring i Keelers svaksyntoptikk. Her fikk han også avtale om å kjøpe deres produkter til eget bruk. Her hjemme hadde jeg kommet i kontakt med en øyelege som interesserte seg for dette, og så var jeg i gang. Jeg var ikke redd for å gi sterke lesebriller og folk var fornøyde! ler Jens Lie, som med glede ser tilbake på denne tiden, da han leste det han kom over av svaksyntinformasjon. Noen år etter var jeg igjen tilbake hos Keeler og tok kurs, foruten at jeg fikk være tilstede på Albert Dowies svaksyntklinikk og lære av en tilpasser. På tallet ble Lie eneimportør for Keeler Low Vision Aid og luper. Du er jo sønn av optiker Alf H. Lie, som kanskje hadde Norges største optiske forretning på tallet. Hvordan passet svaksyntoptikk inn her? - Jeg vet ikke om fars forretning var den største i Norge, men den var definitivt en av de største i Oslo. De til sammen 8-10 forretningene som fantes her da opplevde en gullalder, men så kom konkurransen, blant annet med at drabantbyene vokste opp og førte til at handelen ble spredd utover. Nye optikerforretninger etablerte seg også utenfor sentrum, sier Jens Lie, og er ikke så opptatt av at den store forretningene til Alf H. Lie etter hvert skrumpet sammen. Han ser på dette som en naturlig utvikling. For meg synes det også klart at Jens Lie er mye mer opptatt av kundene, faget og fagkunnskapen enn av å drive en stor og krevende forretning. - Jeg er ikke opptatt av mote og trender, sier han, - men synes det er tilfredsstillende når min eldre og svaksynte kunder er fornøyde. De setter ikke så store krav til mote, og derfor er brilleutvalget mitt i henhold til dette. Når det gjelder svaksyntoptikk mener jeg for øvrig at dette er 80% psykologi og 20% optometri, og jeg setter derfor av god tid til hver pasient, sier Jens Lie. Den nåværende forretningen, Optiker Lie, ligger i samme gaten som Optiker Alf H. Lie i sin tid lå, men har flyttet inn i meget mer beskjedne lokaler og man skal være godt kjent for å finne den. Men Jens Lies faste kunder finner frem. - Nå har jeg for øvrig stadig færre pasienter, sier Jens Lie og forteller at han i en alder av 68 år er i ferd med å trappe ned denne siden av virksomheten. Nå lever jeg hovedsakelig av grossistvirksomheten. Og grossistvirksomheten ønsker du å fortsette med? - Ja, her ønsker jeg å satse mer, sier Jens Lie og forteller at han nå er i ferd med å etablere sin egen hjemmeside med informajon om de produktene han fører. I tillegg til svaksynthjelpemidler, som i hovedsak leveres til hjelpemiddelsentralene, har han gjennom lengre tid også levert lupebriller til folk som ikke er svaksynte. Det gjelder først og fremst leger og tannleger, som har behov for å se godt, forteller han og viser meg hvordan disse fungerer utenpå en vanlig brille. Jeg skal ha stand på tannlegenes årlige konferanse til høsten, og tannlegene i Oslo-området kommer til meg for å få luper. Er du den eneste optikeren som kan levere denne typen luper? - Ikke helt. Jeg har hatt litt, sporadisk kontakt med andre optikere som har kjøpt Keelerluper av meg, men nå ønsker jeg å få kontakt med flere optikere rundt omkring i landet, som kan være interessert i å samarbeide for å gi et tilbud også til leger og tannleger i andre landsdeler, sier han og forteller at han monterer luper som kan vippes opp, på legens vanlige arbeidsbrille. - Jeg har faktisk levert lupebriller til mange kjente kirurger her i Oslo-området, til tross for at jeg ikke har drevet markedsføring, forteller han stolt. Dette har gått fra munn til munn. Optikere som leser dette, og som finner det interessant å selge luper til leger og tannleger bør altså ta kontakt med deg. - Det er de hjertelig velkommen til, sier Jens Lie før han gir meg mailadressen sin. Han skal nemlig på Interrail denne sommeren, men regner med å lese korrektur fra en eller annen Internettkafe på kontinentet. Men svaksyntoptikk og interrail er ikke Jens Lies eneste interesser. Siden han var liten gutt har han vært en ivrig friluftsentusiast, og hver eneste sommer går han i fjellet. Fotografering har han holdt på med like lenge. Bildene fra Alf H. Lies forretning i NOFs historiebok ble både tatt og fremkalt av Jens Lie som 14- åring! Og som om dette ikke var nok, er han svært interessert i både fotografiets og optikernes historie, og har en rekke bøker om disse emnene. Hjemmet hans er fylt opp fra kjeller til loft med interessante samleobjekter, blant annet en rekke flotte gamle kikkerter, selv om mye utstyr fra forretningen Alf H. Lie er overført til Lågdalsmuseet. Men hva er Gammeloptikkens venner? - Ja, det er nå egentlig foreløpig bare en ide som jeg og Håkon Eide hadde. Kanskje er det flere enn oss som interesserer oss for gamle optiske ting, så kunne vi jo kanskje danne en liten gruppe... Ta gjerne kontakt med en av oss, hvis dette fenger. PS. Korrekturen ble lest på Internettkafe i Garmisch-Partenkirchen! 8 Optikeren 5/2005

9 PROFIL: JENS LIE Jens Lie med sin norske versjon av lesetavlen. Dette er antagelig fortsatt er den eneste som eksisterer med norsk tekst. Hjelpemiddelsentralene bestiller ofte serier med lupebriller, mens optikerne bestiller en og en. Jens Lie demonstrerer i dyp konsentrasjon lupebriller for tannleger. Sammen med synspedagog Arne Tømta har Jens Lie utarbeidet et meget godt øvingshefte for de som skal lære å bruke lupebriller. Optikeren 5/2005 9

10 VISION 2005 Vision London 2005 Vision-konferansene begynner å bli godt etablert og har fått en velfortjent status som et svært viktig arrangement innen feltet synsrehabilitering. En av hovedmålsetningene til konferansen er å bidra til at svaksynthet og blindhet i større grad blir satt på den sosiale og den politiske agenda. I vertslandet vil det i følge direktør for Vision 2005, Alan Suttie, finne sted en dobling av antall eldre i løpet av de neste 20 årene. Dette vil høyst sannsynlig medføre en betydelig økning i antall synshemmede som vil ha behov for rehabilitering. En vet også at en stor andel av verdens blindhet kan unngås ved hjelp av blant annet rimelige medisiner, enkle behandlinger og riktige brillekorreksjoner. Hovedgrunnen til at nødvendige tiltak mangler, er penger, og det er derfor ikke vanskelig å være enig med Alan Suttie når han sier: Sight loss and the needs of blind and partially sighted people must be given greater priority and recognition. Tekst og bilder: Optiker Gaute Mohn Jenssen, Elverum Vision 2005 var den 8. internasjonale konferansen innen området low vision. Årets konferanse fant sted i Queen Elizabeth II Conference Centre sentralt i London. Konferansen har siden 1990 blitt arrangert hvert 3. år. 12oo deltakere fra 69 land var til stede. Bare Vision 1999 i New York har samlet fl ere deltakere. Totalt ble det avholdt over 700 forelesninger, workshops og presentasjoner (posters). Såkalte proceedings fra konferansen vil bli publisert på CD seinhøstes Denne CD n vil koste ca 100 pund og kan bestilles via e-post fra: vision2005@rnib. org.uk Arrangører: RNIB (Royal National Institute of the Blind), Action for Blind People og The Guide dogs for the Blind Association i regi av ISLRR (International Society for Low-vision Research and Rehabilitation). Neste konferanse: juli 2008 i Montreal, Canada. For ytterligere informasjon send e-post til: info@opus3.com Arrangementet Konferansen hadde følgende seks hovedtemaer: A) Clinical care and intergrating rehabilitation B) Epidemiology and world blindness C) Visual function assessment and visual performance D) Education across the lifespan E) Advances in technology, designing and constructing for an inclusive environment F) Employment Hver dag var det satt opp to-fire foredrag med keynote speakers. De øvrige foredragene var samlet i bolker etter hovedtemaene. Det var satt opp flere parallelle bolker innen hvert hovedtema. Disse hadde som regel en varighet fra en til to timer og inneholdt en rekke foredrag på normalt rundt 20 minutter. Det var også tilbud om workshops og special symposiums med lengre varighet. Konferansesenteret var en sju etasjers høy bygning hvor en etasje ble brukt til posters og en etasje til utstilling for leverandører og organisasjoner. Utstillingen var den samme gjennom hele konferansen mens alle posters ble fornyet etter 2 dager. Den tekniske del av arrangementet fungerte svært bra. Norsk delegasjon Ca 20 personer fra Norge deltok på konferansen og disse representerte blant annet Norges Blindeforbund, Huseby kompetansesenter, Helsedirektoratet, SINTEF og Norges Optikerforbund. Også norske delegater bidro med faglige innlegg, blant disse var optiker Helle Falkenberg, synspedagog Rolf Lund og Liv Øvstedal fra SINTEF. Åpningsseremoni Etter en gjallende trompetfanfare utført av the Grenadier Guards på ekte britisk vis hadde presidenten i RNIB, His Grace the Duke of Westminster, æren av å åpne konferansen. Deretter oppsummerte Aries Arditi, presidenten i ISLRR, kort denne organisasjonens og Vision-arrangementenes historikk. ISLRR ble planlagt under Vision 1993 i Groningen, Nederland, og i følge Arditi erklært levedyktig først på Vision 1996 i Madrid. Medlemmene i ISLRR representerer svært mange forskjellige yrkesgrupper og gjenspeiler mangfoldet av disipliner innen området synshemning i vid forstand. Formannen i RNIB og presidenten i The European Blind Union, professor Colin Low, kunne fortelle at i Storbritannia vil hver 6. person ved fylte 75 år få et synstap, og de fleste av disse vil ha behov for profesjonell assistanse. Arbeidet som RNIB utfører koster årlig 420 millioner pund og også Colin understreket betydningen av at kjennskapet til synstap og konsekvenser av dette kommer med i myndighetenes planleggingsarbeid. Etter et musikalsk innslag med operasangerinnen Deniese Lee som selv er blind, fortsatte Rosie Wintertorn som er minister i State Department of Health. Hun kom inn på regjeringens handlingsplan for å møte utfordringene som en økende eldre populasjon vil føre med seg. Både det å hindre synstap og å gi et godt rehabiliteringstilbud til de som er synshemmet betegnet hun som viktige saker for regjeringen. Et handlingsprogram i forhold til diabetes er satt i gang, og et eget kataraktprogram har redusert ventetiden på operasjoner til 12 uker. Som forebyggende tiltak har personer over 60 år tilbud om gratis synstest. De to neste talerne, Miles Hilton Barber og Peter White, kunne formidle at blindhet ikke trenger å være noen 10 Optikeren 5/2005

11 VISION 2005 hindring for å gjennomføre ønsker og drømmer. Barber kan betegnes som en eventyrer. Han ble blind som 21-åring og livnærer seg i dag som foredragsholder og motivator. Hans ulike foredrag bygger på erfaringer han har gjort seg gjennom en rekke ekspedisjoner og stunt. Ekspedisjonene innebærer blant annet forsøk på kryssing av sydpolen, fjellklatring i Himalaya, langvarige ørkenvandringer og flyving over den engelske kanal i mikrofly. Han påstår også - sikkert med rette at han er den første blinde mann som har skjøvet en rullestolbruker på bunnen av Rødehavet! Barber var overbevist om at de eneste begrensningene i livet er de man selv aksepterer og at drømmer ikke skal forbeholdes natten, men leves ut om dagen! Peter White er BBC-korrespondent, journalist og forfatter. Han ble født blind og hadde ironisk nok kalt sitt korte innlegg see it my way. Dette er også tittelen på hans selvbiografiske bok som utkom i White kom blant annet inn på frykten for blindhet og mente at det temaet som oftest diskuteres synshemmede i mellom, er holdninger fra andre mennesker. Han fortalte også om sin store frykt for ikke å få en jobb etter at han var ferdig utdannet journalist. Videre er han sterkt engasjert i at synshemmede selv må tas med på råd når forhold som berører dem, diskuteres, for som han sa: Nothing about us without us. Optikerne Thomas Bergsaker og Arnulf Myklebust like ved konferansesenteret. See bad, feel good and the impact of rock n roll on low vision Dette var den noe spektakulære overskriften på et av nøkkelforedragene holdt av Krister Inde, synspedagog fra Sverige. Inde er en av pionerene innen low vision -området og godt kjent blant kollegaer også i Norge etter flere foredrag her til lands og klassikeren Synstrening med optikk, som han skrev på midten av 70- tallet sammen med Örjan Bäckman. Selv om Inde mente at tilbudet til synshemmede i Sverige generelt er bra med tanke på utredningsmuligheter, tilgang til hjelpemidler, rehabiliteringskurs etc, er det likevel noe som mangler. Inde, som selv er synshemmet, lurte på hvorfor han ikke ser flere likesinnede ute i samfunnet som benytter sine optiske hjelpemidler og leser med nesa, som han selv må gjøre. I følge Inde må området tilføres mer rock n roll for å gi det større aksept. Fire viktige bidrag i så henseende er at familien din sier at du er like god nå som noen gang tidligere, at dine rollemodeller gir deg mot og oppmuntring, at de profesjonelle gir deg metodene og at hjelpemidlene fungerer som verktøyet til arbeid og dagligliv. Inde mente at det fortsatt er en lang vei å gå for å oppnå full aksept fra medmennesker og samfunn, og derfor er det viktig at den enkelte synshemmede står fram og sier: Jeg er en av dem, men likevel den samme. Inde måtte også innom Elvis, som i denne sammenhengen stod for Efficient Low Vision Services. Også begrepet motivasjon stod sentralt i innlegget. Hvordan oppnår man motivasjon? I følge Inde har det å gjøre med holdninger, samt å sette seg høye mål. Følgende 10 personlige bud må være en forutsetning for low vision rehabilitation mente han: 1. Develop only a rehab program you would like to attend yourself if you were a VIP (visual impaired person). 2. Develop only a program that makes people change from sighted to seeing bad. 3. Develop only a program where empathy has a much higher priority than I know what is the best for you. 4. Develop only a program where you use methods that have been proven to function well in other places. 5. Develop only a program where you make the VIP feel that she/he is as good now as before. 6. Develop only a program with exchange between VIPs and not only meetings between a VIP and an expert. 7. Develop only a program where the feeling of sadness, worry and loss is OK from time to time. 8. Develop only a program that starts with the eyes and ends with the whole person, as this is the reason why VIPs come to you. 9. Develop only a program where devices are prescribed as one of many solutions to a problem and not as technical miracles. 10. Develop only a useworthy program where VIPs reach their maximum proficiency using professional training methods. Deltakere på konferansen fikk mulighet til gratis å laste ned den engelske versjonen av Indes siste bok (See bad Feel Good) fra nettet. Også Optikerens lesere tilbys dette fra Inde og boken kan hentes fra: Den svenske versjonen av boka kan bestilles fra krister@inde.nu og koster kr 150. Funksjonstesting Modifisert teleskop for subjektiv refraksjon George Woo fra The Hong Kong Polytechnic University presenterte et modifisert teleskop utviklet for å foreta subjektiv refraksjon. Bakgrunnen for å utvikle et slikt instrument er at tradisjonelt refraksjonsutstyr både er kostbart og lite mobilt. Det krever også fagkompetanse Optikeren 5/

12 VISION 2005 nance flicker var benyttet for å lokalisere mulig respons i områder med bortfall i synsfeltet. Hyvärinen ønsket å betrakte skotomer som skyldes skader i synsstrålingen (optic radiation), som relative skotomer, siden personer med homonym hemianopsi kunne reagere på lys- og bevegelsesstimuli i det blinde området ved for eksempel bruk av Goldmann perimeter. Hun viste til to tidligere publikasjoner som beskriver metoder for registrering av visuell funksjon etter trening med luminance flicker og flickering letters. I den aktuelle undersøkelsen var det blitt foretatt målinger langs 12 forskjellige meridianer i den blinde delen av synsfeltet, henholdsvis 10, 20 og 30 grader, ut fra fikseringspunktet og ved to forskjellige frekvenser, 5 og 10 Hz. I følge Hyvärinen tillater dette oppsettet at man kan foreta en sammenligning mellom den friske halvdelen og den skadde halvdelen av synsfeltet. Funksjonen til det blinde området uttrykkes i prosent av følsomheten til den normale halvdelen. Hos to personer var følsomheten i det hemianopiske området ca 10% av det normale området før treningen startet. Etter ett år med stimulering var følsomhetsverdiene symmetriske i alle meridianer. Hyvärinen fortalte at det var registrert funksjonsbedring etter trening i det hemianopiske feltet 6-18 år etter at skaden inntrådte. Hun mente derfor at personer med synsfeltutfall som skyldes skader i den bakre delen av synsbanene, og spesielt de som oppfatter bevegelse i det blinde området, må tilbys muligheten til synstrening, gjerne av typen selvtrening som kan utføres hjemme av den enkelte. Veteranene og foredragsholderne Lea Hyvärinen, August Colenbrander og Eleanor E. Faye for å bli brukt. I den tredje verden er det mangel både å på utstyr og kompetanse, og andelen av ukorrigerte refraksjonsfeil er antagelig stor. Når WHO i tillegg innlemmer refraksjonsfeil som en av årsakene til blindhet, vil et rimelig og enkelt instrument for subjektiv måling av refraksjonen være av stor betydning. Utgangspunktet for Woo er et fokuserbart 2,4x brillemontert galileisk teleskop modifisert med en spalte som kan roteres 360 grader og åpnes og lukkes. Lengden på kikkerten og posisjonen til den stenopeiske spalten blir justert av undersøkeren mens klienten ser mot en prøvetavle på 3 meters avstand. I følge Woo kan man på denne måten avlese både sfære, sylinder og akseretning. Woo hadde gjennomført tre klinisk tester på totalt 120 pasienter, hvor han sammenlignet resultatene fra kikkertrefraksjonene med vanlige subjektive refraksjoner. I følge Woo var det små forskjeller på resultatene med de to metodene, og han konkluderte derfor med at det modifiserte teleskopet kan betraktes som et portabelt optisk instrument, som kan brukes til subjektiv måling av refraksjonsfeil. Målinger i synsfeltets blinde del Den velkjente finske øyelegen Lea Hyvärinen presenterte i denne sekvensen en undersøkelse hvor bruk av lumi- Kontrast og kontrasttester Grand old lady innen synsrehabilitering, Eleanor E. Faye fra Lighthouse International i New York hadde i denne sesjonen et innlegg om kontrast og kontrasttester. Faye bemerket at fremdeles evalueres det funksjonelle synet i stor grad som om det utelukkende er en funksjon av visus. Bruk av høykontrast enkeltbokstaver på en tavle kan i følge Faye ikke brukes for å definere en persons maksimale lesemuligheter eller andre oppgaver i dagliglivet som krever adekvat kontrast. Måling av kontrastfølsomhet gir et mer nøyaktig bilde av retinal følsomhet, noe som blant annet inkluderer retinas evne til å lese sammenhengende tekst ved hjelp av forstørrelse. Andre forhold ved kontrastfølsomhet som Faye kom inn på, var: kontrastfølsomhet kan forutsi det beste øyet uavhengig av visus dersom binokulær kontrastfølsomhet er bedre enn monokulær har man en indikasjon på at binokulære optiske hjelpemidler bør velges lav kontrastfølsomhet kan indikere behov for mobilitetstrening moderat nedsatt kontrastsyn kan indikere behov for økt forstørring, økt belysning og/eller kontrast. Testene hun hadde sammenliknet var Pelli-Robson kontrasttest med en ny bokstav-kontrasttavle fra Lighthouse kalt Mars. Faye mente at den sistnevnte tavla var enklere i bruk blant annet på grunn av et mer hendig format, men var ellers ikke så opptatt av hvilken test som eventuelt brukes. Det hun var opptatt av, er at kontrastfølsomhet faktisk blir vurdert i forhold til synshemmede. Hun mener at det ikke er en sterk korrelasjon mellom visus og kontrast, og personlig stoler hun mer på kontrastresultatet enn synsskarphet når valg og løsninger skal vurderes. Faye innehar svært mye klinisk erfaring og ut i fra denne mente hun at mange som er synshemmet på grunn av glaukom, kan ha god visus men dårlig kontrastfølsomhet. Disse trenger hjel- 12 Optikeren 5/2005

13 VISION 2005 pemidler som tar hensyn til dette, for eksempel forstørrende TV-system for lesing. Pasienter med kjernekatarakt som fortsatt har brukbar visus men redusert kontrastsyn, bør opereres på grunnlag av det reduserte kontrastsynet. Faye sa til slutt at man må vie kontrastsynet oppmerksomhet når man arbeider med synshemmede, siden opplysninger om dette kan si noe om valg av forstørrelse, kontrast, belysning og binokularitet. Vurderingskriterier for synshemning August Colenbrander fra USA liker å spissformulere og påstod følgende: More people are blinded by definition than by any other cause. Når man har klassifisert synshemning har man tradisjonelt tatt utgangspunkt i det aktuelle organet (for eksempel øyeeplet) og beskrevet årsaker, strukturer og funksjoner til dette i stedet for å beskrive konsekvensene for personen det gjelder. Visual function sier for eksempel noe om hvordan øyet fungerer, mens functional vision beskriver hvordan personen fungerer. Colenbrander mente at det statistisk er en korrelasjon mellom disse begrepene, men at det ikke trenger å være det når vi kommer ned på individuelt nivå. Å basere inngangsbilletten for rehabiliteringstilbud, hjelpemidler etc utelukkende på visual function (for eksempel visus under en bestemt grense) mener Colenbrander blir for ensidig. Også de fleste tester som brukes i dag for måling av synsfunksjon er utviklet for klinisk diagnostisk bruk og er ikke nødvendigvis de beste for funksjonelt syn. I stedet for å klassifisere blindhet og svaksynthet etter eksempelvis visuskriterier, nevnte Colenbrander at blindhet burde omfatte gruppen som primært benytter visuelle substitutter, mens svaksynthet burde omfatte gruppen som hovedsakelig baserer seg på sin synsrest. Han var også opptatt av at vi må opptre edrulig i forhold til ulike begrep og mente at det blir feil å påstå at AMD er en ledende årsak til blindhet. I stedet burde vi si at AMD er en ledende årsak til synstap. Eldre mennesker Økning i antall eldre Et av hovedfokusene på konferansen var satt på eldre personer og deres muligheter som synshemmede. Noe av årsaken til dette er den forventede økning av eldre personer på verdensbasis. Alan Suttie fra Five Centre for the Blind i UK, berørte dette når han i et av sine innlegg så på demografiske forhold. Den såkalte befolkningspyramiden viser klart at andelen av eldre vil øke i alle samfunn i verden. Dette vil også føre til en betydelig økning av synshemmede. I følge Suttie vil dagens 550 millioner eldre på verdensbasis øke til 1,2 milliarder innen % av denne økningen vil finne sted i utviklingsland, og Suttie mente at vi ikke lenger kan si at levealderen vil være lav i disse landene. I India er dagens gjennomsnittsalder 62,5 år mens den forventes å øke til 70.9 år i For å møte utfordringene dette vil medføre, var Suttie blant annet opptatt av å sikre at de eldre gis en stemme slik at de faktisk høres av samfunnet, at forskjellige disipliner arbeider sammen og deler kunnskap og at aldersrelaterte forhold gjenkjennes og erkjennes. FN-deklarasjon om eldre Olga Overbury fra the Low Vision Clinic på McGill University i Canada ønsket å minne oss på at FN i 1991 utga deklarasjonen Principles For Older Persons med anbefaling om at de enkelte lands regjeringer innarbeidet i sine planer de aktuelle prinsippene som gjelder innenfor fem følgende områder: uavhengighet (independence) deltakelse (participation) omsorg (care) self-fulfillment verdighet (dignity) Anbefalinger av denne typen som er ment å gjelde alle samfunn, blir i følge Overbury brede og generelle. Hun mente likevel det er viktig at vi tar tak i dem ut fra eget ståsted. Arbeider man med synshemmede bør man oversette prinsippene til det språket som gjelder for det aktuelle programmet, i dette tilfellet synsrehabilitering. På denne måten kan forskjellige fagpersoner og disipliner innen synsrehabilitering handle lokalt men tenke globalt. Dette vil i følge Overbury føre til at eldre synshemmede rundt i verden får dekket grunnleggende behov. Synshemmede og sykdom John Crew fra Center for Disease Control i USA kom inn på konsekvensene av synshemning når denne opptrer sammen med andre tilstander som artritt, slag, Optiker Thomas Bergsaker tester ut et avansert hodemontert avstandssystem basert på kamerabruk. Synspedagog Ene Kelk følger med. hørselstap, hjertesykdom og depresjon. Hvordan vil et synstap kombinert med noen av de andre tilstandene påvirke personens psykiske helse, funksjon i dagliglivet og sosiale aktiviteter? En spørreundersøkelse (the 1994 Health Interview Survey Supplement on Ageing) i USA som omfattet over 9000 personer over 70 år, viste at 18,1 % var synshemmet. Undersøkelsen viste også at alle aktiviteter ble negativt påvirket når mer enn en tilstand var til stede. Synshemmede rapporterte en høyere andel av diabetes, artritt, hypertensjon, hjertesykdom og slag enn personer som ikke var synshemmet. Det kom også fram at personer som for eksempel hadde et kombinert synog hørselstap (8,6% av gruppen), hadde 2,1 x større sjanse for å ha diabetes, 2,2x større sjanse for å ha artritt og 2,7 x større sjanse for å ha depresjon sammenliknet med resten av gruppen. Crew viste også til at 32% av de som hadde en rein synshemning oppga at de hadde problemer med å komme seg ut for å oppsøke plasser. Av de med en rein depresjon oppga 27,5% at de hadde problemer med det samme. Når et synstap og en depresjon samtidig var til stede økte denne prosentandelen til 50. I følge Crew viser disse eksemplene at aldring er en kompleks prosess og at disiplinen blir enda mer kompleks når flere tilstander er til stede og forsterker hverandre. Det er derfor viktig at det blir gjort noe med tilstander som kan behandles (for eksempel artritt og depresjon), for å bedre aktivitet og sosial deltakelse. Charles Bonnet hallusinasjoner Oftalmolog Mary Lou Jackson fra Vancover Island Health Authority i Canada la fram resultatene av en prospektiv studie Optikeren 5/

14 VISION 2005 med 224 deltakere. Innledningsvis fortalte hun at Charles Bonnet Syndrom (CBS) er oppkalt etter en sveitsisk filosof som beskrev tilstanden på tallet etter at hans bestefar, som var blind på grunn av katarakt, beskrev fugler og bygninger som ikke eksisterte i virkeligheten. I følge Jackson opplever fra 10-52% av synshemmede denne type hallusinasjoner. Av bilder som ses nevnte hun ansikter, blomster og katter. I den aktuelle studien ble pasientene undersøkt ved innkalling og etter et år. Av de som deltok hadde 33% CBS ved innkalling, mens etter et år oppga 30 % at de ikke lenger opplevde syndromet. Pasienter som rapporterte CBS var mindre uavhengige og opplevde oftere depresjoner enn de uten CBS. De med dårligst visus, og spesielt de med mest redusert kontrastfølsomhet rapporterte oftere (6-7 ganger) om CBS. Også personer med Parkinson er i følge Jackson utsatt for fenomenet, men personer i denne gruppen er ikke så sterkt knyttet til nedsatt visus. Jackson konkluderte med at CBS er vanlig og at nesten 30% av pasientene i en oftalmologpraksis kan ha det. Det er et tett forhold mellom synshemning og CBS. Det er viktig å snakke med pasientene om det for på denne måten forklare fenomenet og bidra med å ufarliggjøre det. The Oslo Workshop Toward a Reduction in the Global Impact of Low Vision På konferansen ble resultatet etter et møte mellom 25 inviterte personer innen low vision området fra hele verden presentert. Dette møtet fant sted på Hurdalsenteret i oktober 2004 og har tidligere blitt omtalt i Optikeren 7/04 av Gunvor Wilhelmsen som selv deltok på møtet. Et hefte med resultatene fra Oslo møtet ble framlagt på Vision 2005 og dette hefte er tilgjengelig fra ISLRR (e-post til: inquiries@islrr.org). Barn med Downs syndrom Både Fion John og Mark Deacon fra Cardiff University i England presenterte egne undersøkelser hvor målgruppa var barn med Downs syndrom. John viste til flere undersøkelser som konkluderer med at både visus og kontrastfølsomhet er nedsatt i gruppa sammenliknet med jevngamle barn uten Downs syndrom. Imidlertid mente han at det kunne hefte usikkerhet ved disse resultatene siden målingene krevde subjektiv respons fra barnet. I det aktuelle studiet hadde man klart å registrere objektive målinger av synsskarphet og kontrastfølsomhet ved hjelp av VEP (visual evoked potensial). 58 barn med Downs og 44 kontrollbarn deltok i undersøkelsen. Studien viste at barna med Downs syndrom hadde signifikant lavere visus og kontrastfølsomhet enn barna i kontrollgruppen. John presiserte at alle barna hadde maksimal korreksjon, og han antydet at årsaken til denne genuine reduksjonen i de aktuelle funksjoner, kan skyldes en underliggende sensorisk mangel i det visuelle systemet. Foreldre og lærere bør kjenne til dette slik at det blir gjort tiltak for å kompensere for det reduserte synet. Også Deacon refererte innledningsvis til andre undersøkelser som viser at nærværet av oftalmologiske misdannelser og høy forekomst av strabisme er vel beskrevet for gruppen. Han mente imidlertid at tidligere undersøkelser i stor grad konkluderer med om skjeling er til stede eller ikke og i mindre grad klassifiserer skjelingen. I Deacons studie inngikk 36 barn med Downs syndrom og en kontrollgruppe på 69 barn. I undersøkelsen inngikk standard ortoptiske målinger som visus, covertest, motilitet og motoriske og sensoriske binokulære forhold. Barna med Downs hadde en visus på i gjennomsnitt 6/11 mens for kontrollgruppa var den 6/6. 30,5 % av de med Downs hadde strabisme mens tilsvarende tall for kontrollgruppa var 2,9%. Deacon konkluderte med at hans undersøkelse viste at det finnes viktige forskjeller i type strabisme hos barn med Downs, sammenliknet med barn uten dette syndromet. Hos Downs-barna er alternerende strabisme mer vanlig, akkommodative mangler er også vanligere og forholdet mellom underakkommodasjon og esotropi antyder en helt annen årsak til strabisme hos barn med Downs syndrom. Ernæring Betydningen av ernæring og kosthold, også i forhold til øyetilstander, får stadig større oppmerksomhet. På et continuing education meeting med optometrist Frank Eperjesi fra Neurosciences Research Institute ved Aston Univerity var dette temaet satt på dagsorden. Eperjesi var i sin gjennomgang innom effekten av vitaminer og antioksidanter på tørt øye, glaukom, katarakt og AMD. I følge Eperjesi har 10 % av personer under 60 som ikke bruker kontaktlinser, tørt øye syndromer. 40% av kontaktlinsebrukerne erfarer problemer som assosieres med tørt øye. Før han kom inn på mulig effekt av ernæring gikk han igjennom konvensjonelle metoder for behandling av tørt øye. Eperjesi mente at vitamin A er vesentlig for å opprettholde mukussystemet i øyet. Mangel på vitamin A er trolig den viktigste årsaken til at mukusmembranen kan bryte sammen. Vitamin B er i følge Eperjesi involvert i metabolismen til proteinene og mangel på vitamin C kan resultere i nedsatt funksjon til de sekretoriske cellene i det lakrimale system. Eperjesi foreslo derfor å sørge for inntak av vitaminer som A, C og E sammen med sink og selen for å redusere tørt øye-symptomer. I de metabolsk aktive og oksygenrike omgivelsene til øyet vil stråling med korte bølgelengder kunne initiere produksjon av ROS (Reactive Oxygen Species). ROS er involvert ved såkalt oksidativt stress som blant annet kan føre til øyeskader. Både antioksidanter og vitaminer er en del av det naturlige forsvarsverket mot denne prosessen. Ved glaukom er det funnet reduksjon i trabekelverket av naturlige kjemikalier som bekjemper ROS. Oksidativt stress kan derfor spille en rolle ved glaukom. Eperjesi hevdet at vitaminer som A, C og E kan hindre eller forsinke utviklingen av glaukom ved nøytralisering av ROS. Også ved utvikling av katarakt mente Ererjesi at ROS spiller en rolle og anbefalte i så henseende bruk av multivitamin supplement. Når det gjelder AMD og kosthold og resultater fra den såkalte AREDS-studien, har dette nylig blitt omtalt i Optikeren (nr 3/2005). Eperjesi mente at det er en fordel å innta vitaminer og antioksidanter gjennom kosten, og i tillegg til frukt og grønnsaker, nevnte han spesielt svisker, rosiner, blåbær og jordbær som bra kilder. Bioptisk teleskop med autofokus Robert Harper fra Manchester Royal Eye Hospital hadde sammenliknet bruken av et Ocutech VES 4x autofokus bioptisk teleskop med konvensjonelle kikkerter. Formålet med undersøkelsen var å se på 14 Optikeren 5/2005

15 VISION 2005 eventuelle fordeler med et autofokussystem. 96 synshemmede personer med en gjennomsnittsalder på 62 år deltok i studien, og et av kriteriene var at de skulle være teleskopbrukere fra før. Den ene halvdelen av gruppen ble tilpasset med et Ocutech-system i starten av undersøkelsen og brukte dette i 2 måneder, mens den andre halvdelen benyttet et konvensjonelt teleskop i samme periode. Etter denne perioden byttet man om, slik at den første gruppen brukte konvensjonell kikkert, mens den andre gruppen fikk Ocutech-løsningen. Evaluering av kikkertbruken ble foretatt ved hjelp av spørreskjemaer, mulighet for ansiktsgjenkjenning og mer tradisjonell orienteringsbruk. Av forløpige resultater nevnte Harper at Ocutech 4x autofokus skåret høyere enn de konvensjonelle løsningene i forhold til ansiktgjenkjenning, forlenget bruk av et kikkertsystem og bedring av livskvalitet. Ulemper som kom fram med systemet gikk på vekt, komfort og utseende. Synshemmede og bilkjøring Undersøkelser blant eldre synshemmede i USA har vist at en stor andel rangerer det at man har mistet muligheten til å kjøre bil som det største savnet, etter at synet ble redusert. Mange foredrag på konferansen hadde bilkjøring som tema, og i USA tillater de fleste stater bruk av bioptisk teleskop under kjøring. I følge Ian Bailey fra Berkely School of Optometry i California har temaet likevel vært kontroversielt i 30 år. Bailey sa også at de viktigste synsfunksjonene ved kjøring er visus, kontrastfølsomhet og synsfelt. Et teleskopsystem vil kun forbedre visus og tilbyr ingen hjelp for synsfeltet eller kontrastfølsomhet for større objekter. Kikkertsystemer brukt ved kjøring er brillemonterte, bioptiske og forstørrer vanligvis fra 2x til 4x. Systemene er små og ved montering øverst i brillen vil de kun påvirke sjåførens syn når denne bevisst senker hodet for å se gjennom kikkerten. Man kan på denne måten lett veksle mellom syn med og uten kikkert. Et slikt system vil tillate sjåføren å se detaljer for eksempel på trafikkskilt, som han eller hun ellers ikke hadde klart. Bailey har vært med å utvikle kriterier og rutiner for bruk av bioptisk teleskop ved kjøring. Han nevnte blant annet følgende: best korrigert visus fra 6/48 til 6/15 visus med teleskop fra 6/12 til 6/9,5 eller bedre kontrastfølsomhet må ikke være betydelig redusert (3x eller 0,5 log enhet) ingen betydelig synsfeltdefekt innsikt i årsak og prognose eget treningsopplegg (5 til 15 sesjoner a 30 minutter) + hjemmetrening vurdering av ferdigheter og kjøreerfaring I Europeiske land er bruk av bioptisk teleskop for å oppnå god nok visus, ikke tillatt. I Nederland har man imidlertid satt i gang et forsøk med bruk av forstørrende avstandsoptikk kunne Bart Melis-Dankers fra Visio Noord Nederland fortelle. Han hevdet at kun få visuelle oppgaver ved kjøring fordrer en visus på 0,5 eller bedre. Studien i Nederland har som mål å evaluere effekten ved bruk av monokulær bioptisk brille (2-3x forstørrelse) under kjøring. Åtte synshemmede som alle oppnådde visus på 0,5 eller bedre med teleskop, har deltatt i studien. Melis-Dankers gikk igjennom aktuelle treningsopplegg som deltakerne hadde vært igjennom, og viste også video fra noen av kjøreturene. De forløpige resultater er i følge Melis-Dankers, såpass positive at organisasjonen Visio vil prøve å påvirke myndighetene til å åpne opp for kjøring med teleskop, når bestemte kriterier er oppfylt. Eli Peli fra Schepens Eye Research Institute & Harvard Medical i USA, som også har gitt ut bok om emnet, har foretatt en spørreundersøkelse blant synshemmede bioptiske sjåfører. 45 personer deltar i undersøkelsen (den var ved framleggelsen ikke avsluttet). Peli presenterte resultatet for 15 bioptiske sjåfører (71 +/- 10 år). 87% ville bruke sin bioptiske løsning selv om det ikke hadde vært krav til det. Kun 68% av sjåførene brukte teleskopløsningen hele tiden. 59% brukte i tilegg visuell assistanse (passasjer). Sammenliknet med andre personer med AMD som hadde tilsvarende visus og alder og som kjørte uten bioptisk teleskop, rapporterte gruppen med hjelpemiddel at de kjørte lengre distanser og opplevde færre vanskeligheter underveis. I følge Peli indikerer foreløpige resultater at kjøring med bioptisk teleskop for personer med redusert visus er bedre enn kjøring uten teleskop. Det resulterer i færre selvpålagte restriksjoner, og gruppen opplever færre problemer når de kjører. Imidlertid er selvpålagte restriksjoner større for denne gruppen enn for kjørere med godt syn i samme aldersgruppe. Fra øyebussen til Action for blind people. Denne organisasjonen har to informasjonsbusser som dekker hele UK. Dette mobile informasjonstilbudet startet i 1993, og ved besøk i bussen ble det opplyst at de årlig kjører over miles og mottar mer enn besøkende. Optikeren 5/

16 ALAIN MIKLI Alain Mikli brilledesigner og optiker Foto: Alain Miklis pressekontor 16 Optikeren 5/2005

17 ALAIN MIKLI Fredag 4. mars var det mottagelse i den franske ambassaden for brilledesigner Alain Mikli som var i Oslo for å promotere sin nyeste kolleksjon PACT. Optikeren var invitert som gjest sammen med diverse representanter fra den optiske bransje, fra Blindeforbundet, samt andre håndplukkede gjester. Allerede torsdag hadde det vært forhåndslansering av kolleksjonen hos Krogh Optikk på Majorstua, og fredag formiddag var det visning på Henie Onstad senteret. Alain Mikli er en travel mann. Tekst: Gro Vikesdal Historien om Alain Mikli Historien om Alain er fascinerende, en ung mann med en stor drøm og klare mål for livet. Alain Miklitarian som han engang het, startet på optikerstudiet som 17-åring og her startet hans fascinasjon for plastinnfatninger. Tidlig fortalte han omverdenen at hans ambisjon var å designe briller. De rundt ham forsto ham ikke; på denne tiden så de fleste på briller som et nødvendig onde. Men Alain sto fast ved sin drøm, og han lagde sin første prototype brille før han fylte 20. I 1978, 23 år gammel, startet Alain sitt selskap: Mikli Diffusion. Han var ung og uerfaren og hadde mye å lære, spesielt om drift og markedsføring. Han jobbet dag og natt den første tiden. Venner og kjente ble samlet til arbeidskraft og dugnad, og han brukte helgene til å pusse opp lokalene han hadde fått seg. Tidlig i 80-årene fikk Mikli Diffusion sine første leveringsavtaler, en japansk kunde og en optiker i Canada var blant de første som kjøpte av Alain Mikli. Alain selv hadde i løpet av denne tiden lært mye om profilering av sine produkter, og etterspørselen økte raskt. I 1983 brukte Elton John et par Mikli-briller offentlig for første gang. Dette sendte en bølge av spenning ut i moteverdenen og revolusjonerte brilledesign for alltid. Alain Miklis drøm var gått i oppfyllelse. I år 2000 hadde Mikli Diffusion 220 ansatte og 220 millioner franske franc i omsetning. De har i dag har to butikker i Paris, to i New York, tre i Tokyo, en i Hong Kong, Shanghai, Nagoya, Düsseldorf og Helsinki. Mer enn en halv million par Mikli-briller har blitt solgt rundt omkring i verden. Det finnes også en Alain Mikli kleskolleksjon. Hans design er original, frekk og frodig og gjenspeiler hans personlighet. Mottakelse i ambassaden Denne fredagen i den franske ambassaden sto altså et tyvetalls mennesker og nippet til champagneglassene mens vi ventet på denne mystiske og særdeles suksessrike kunstneren, optikeren og håndverkeren. Mikli ankom stille og rolig, og sto nesten litt sjenert i bakgrunnen mens han ble introdusert av ambassadøren. Hun var for øvrig ikke en kjenner av vår bransje, men ga likevel Mikli en verdig introduksjon. Så gikk han frem, bukket og takket for applausen og for fremmøtet, og sa at han ønsket alle en hyggelig kveld. Deretter ble vi vist inn i et siderom, hvor masse nydelig franske småretter sto og ventet på oss. Mikli sluttet seg til selskapet, og så gjaldt det bare å mingle... Design med synsfeil i tankene Jeg var heldig å få veksle noen ord med Mikli på tomannshånd. Jeg var nysgjerrig på hans bakgrunn som optiker og spurte om han hadde de ulike ametropier i tankene når han designet nye innfatninger. - Ja, helt klart; svarte han, - jeg forsøker å lage et bredt spekter av briller til hver kolleksjon. Noen av brillene vil passe godt til høye myopistyrker, andre til hyperope og noen passer bedre til lavere styrker. Jeg er spesielt opptatt av å designe flotte modeller til presbyopikorreksjoner. Men det vil være opp til optikeren å finne den brillen som egner seg best til hvert enkelt tilfelle, sa Mikli. Det er også forskjeller på markedene, for eksempel må man ta spesielle hensyn for det asiatiske markedet, de har jo litt flate neser og det er vanskeligere å få brillene til å sitte pent. Løsningen er ofte å sette neseputer på innfatningen. Videre snakket vi om prosessen i det å designe en brille. Mikli fortalte at han er med hele veien, fra skisse til ferdig produkt. De jobber i team, og når han har en ide til ny design, tar han skissene med på møter, og så diskuterer de og gir hverandre korreksjoner og tilbakemeldinger. Det gjøres ofte en del endringer før brillen settes i produksjon. Hans favorittmateriale er cellulose-acetat. Dette materialet støpes i fabrikken, slik at de karakteristiske mønstrene på hans briller går gjennom hele materialet og ligger ikke bare utenpå. Alle prosessene styres av folk og slik kan man si at både materiale og brillene er håndlaget. Hvilke tanker gjør du deg for fremtiden, spurte jeg, tror du design og fagkunnskap vil skilles, vil det bli egne butikker for bare innfatninger? - Absolutt ikke, mente Alain Mikli. - Kundene blir stadig mer bevisste og de ønsker å finne alt på samme sted, slik at det blir enklest mulig å finne seg en brille. De vil ha god design, bra service og godt syn. Så blir det opp til oss å gjøre besøket hos optikeren til en helhetlig positiv opplevelse! Jeg kunne ikke annet enn å si meg enig i dette. I november kommer Alain Mikli igjen til Norge i forbindelse med en utstilling av taktile bilder for blinde og svaksynte. Optikeren har mer informasjon om denne utstillingen i neste nummer. Optikeren 5/

18 BCLA BCLA verdens største kontaktlinsekongress Årets BCLA konferanse ble holdt i Brighton fra 3. til 5. juni. Det var den 29. konferansen av sitt slag. Nærmere 900 deltagere fra 36 land ble til slutt registrert, og ca 10 av disse var norske. En norsk bedrift, Interoptik Skårer Optikk, var nominert til PureVision European Practice of the Year Award, men nådde ikke helt til topps. Tekst: Trine Johnsen, Oslo - Foto: Magne Helland. Patrick J. Caroline Konferansen hadde tre hovedtemaer: kontaktlinser og fremre segment management, ortokeratologi og myopi. I tillegg var det en rekke workshops, postere, fremlegging av forskningsrapporter samt innlegg fra sponsorene. Velkjente navn som blant annet Brian Holden, Lyndon Jones, Helen Swabrick og Philip Morgan var invitert som foredragsholdere. Foredragene foregikk i ett i to store saler fra ca 0830 til nærmere Jeg valgte å konsentrere meg om de tre hovedtemaene. Kontaktlinser og fremre segment management Under dette hovedtemaet fikk vi en bred innføring i velkjente typer fremre segment problemer. Abnormaliteter på alle øyets fremre deler ble gjennomgått. Vi fikk innføring i differensial diagnostisering av klumper og utvekster som kan sees på fremre segment, okulær allergi, infiltrater, rødt øye, hvordan kontaktlinserelatert tørt øye kan håndteres, samt nye typer behandlingsregimer for okulære infeksjoner. Silicon hydrogellinser ser ut til å ha løst en del hypoxi-relaterte problemer som blant annet konjunktival og limbal hyperhemia og mikrocyster. På den annen side sees andre typer fremre segmentendringer mer hyppig. Her kan nevnes blant annet SEAL (superior epithelial arcute lesions) og lokal CLPC (contact lens papillary conjunctivitis). Disse typer endringer oppstår trolig på grunn av linsens design og stivheten i materialet. Det har lenge vært håp om at utviklingen av silicon hydrogel linser vil redusere forekomsten av mikrobielle keratitter (MK). Forekomsten av MK hos kontaktlinsebrukere som benytter HEMA-baserte linser som døgnlinser, er ca 1/500. Benyttes denne type linser på dagbasis, reduseres forekomsten til ca 1/ Nye tall viser at insidensen av MK ikke har endret seg noe særlig etter innføringen av silicon hydrogel-linser generelt, men at antall keratitter som følge av døgnbruk av kontaktlinser, er redusert. Selv om MK sees relativt sjeldent, er det en meget potent infeksjon som kan medføre tap av synet. Et typisk tegn for MK er et sentralt infiltrat som farger ved fluorecein. Foreløpige tall og erfaringer viser en økende forekomst av infiltrater ved døgnbruk av silicon hydrogel linser. Det er derfor viktig å kunne skille mellom ulike typer infiltrater. Infiltrater er de alle like? Professor Chris Snyder gikk igjennom ulike typer infiltrater og stilte spørsmålet om alle infiltrater er like? Insidensen, prevalensen, etiologien, risikofaktorene og behandling av infiltrativ keratitt hos kontaktlinsebrukere ble gjennomgått. Foredraget kan oppsummeres i brosjyren Guide to Corneal infiltrativ conditions seen in contact lens practice. Brosjyren er utviklet av CCLRU/LVPEI, og kan fåes hos Ciba Vision. Dette er forøvrig et meget bra verktøy som jeg oppfordrer alle kontaktlinsepraksiser å benytte. Et infiltrat er akkumulasjon av inflammatoriske celler i cornea som er lokalisert i den subepiteliale del av stroma. Infiltrater kan sees i spaltelampe som hvite eller grå opasiteter. De kan enten være fokale eller diffuse og sees ofte 2-4 mm fra limbus. Pasienten kan ha ulik grad av symptomer avhengig av hva som forårsaket infiltratet. Spekteret av symptomer spenner fra asymptomatiske, sterile infiltrater til fremmedlegeme følelse og direkte smerte. Infiltrater kan sees i forbindelse med limbal injeksjon. I tilfeller av infeksiøse infiltrater vil rødhet, tåreflod og fotofobi som oftest være tilstede. Infeksiøse infiltrater vil som hovedregel være forbundet med en ulcer d.v.s. at vevslagene over infiltratet er borte og vil derfor gi staining. Omtrent 50% av de asymptomatiske infiltratene har også staining, men da bowmanns lag er intakt, kan de ikke diagnostiseres som en ulcer. Differensialdiagnoser til infiltrater er mikrocyster, muecinballer og corneale arr. Ulike kontaktlinserelaterte tilstander er forbundet med infiltrater. Noen av disse tilstandene er: CLARE (contact lens acute red eye) Dette er en akutt inflammatorisk tilstand på cornea som skyldes døgnbruk av myke kontaktlinser. Tegn: unilateral, konjunktival rødhet, infiltrat uten staining. Symptomer: typisk våkner pasienten med irritasjon eller smerte i et rødt øye, ofte fotofobisk og det er tåreflod. CLPU (contact lens peripheral ulcer) Dette er en inflammatorisk tilstand på cornea. Et velavgrenset rundt infiltrat sees. Hele epitelet er borte, så det farges intenst med fluoresein. Infiltratet oppstår 18 Optikeren 5/2005

19 BCLA oftest i perifere cornea og resulterer i arr. Tegn: unilateral, perifer hvit flekk, lokalisert rødhet, infiltrat med staining, bowmanns lag er intakt. Symptomer: varierer fra fremmedlegeme følelse til smerte, tåreflod og fotofobi. Infeksiøs ulcer (for eksempel MK) Sentralt eller parasentralt infiltrat hvor hele epitelet og bowmanns lag er borte, samt stromal nekrosis. Tegn: intens rødhet, infiltrat med staining, penetrasjon av bowmanns lag, stromal nekrosis, flare i anterior kammer, konjunktivalt ødem. Symptomer: smerte, fotofobi, rødhet, mukuøst puss, hvis infiltratet er over pupillen kan visus være redusert. Bakterier som forårsaker infeksjoner på cornea hos kontaktlinsebrukere, stammer ofte fra linseetuiet. Bakteriene overføres så til øyet via linsene. En forutsetning for at bakteriene kan skape en infeksjon er at det er et sår eller rift i cornealt epitel. Selve infeksjonen kontrolleres som oftest bra med antibiotika. Det er selve inflammasjonsresponsen som kompromitterer corneas funksjon i form av arrdannelse, og kan i verste fall resultere i tap av synet. Det legges mye tid og penger ned i forskning for å redusere forekomsten av bakterielle keratitter og synstap som følge av en slik infeksjon. Ulike typer innfallsvinkler benyttes. En er å prøve å utvikle linser, rensevæsker og etuier som effektivt dreper bakterier. En ny og kanskje mer interessant innfallsvinkel er oppdagelsen av en alge, Delisea pulchra, som i laboratorieforsøk har vist seg å forhindre kolonisering av bakterier på kontaktlinser. Forskere ved University of New South Wales, Sydney, Australia og CCLRU oppdaget denne algen tilfeldig da de var ute og dykket i Botney Bay i Sydney. De har så utviklet en substans de kaller Furanons. Furanons har bredspektret antibakteriell effekt. En antatt mekanisme er at Furanons hemmer bakteriens produksjon av exotoksiner og endotoksiner. Så langt ser det ut til at substansen hindrer bakterier i å feste seg på linsene.. Det ser også ut til at Furanons kan bekjempe resistens ved at de forhindrer bakteriene i å danne biofilm. Resistente bakterier er et velkjent problem og oppstår fordi bakterier har en utrolig evne til å modifisere seg selv. Ca 4% av infeksiøse bakterier i dag er multiresistente. Skal man ha muligheten til å kunne bekjempe disse multiresistente bakteriene må behandlingsregimene endres. Et nytt behandlingsregime som er under utvikling, er å benytte lactoferin eller cationiske peptider. Lactoferin dreper bakterier gjennom å ødelegge bakteriens cellemembran. Pseudomonas aurigionosa mister sin evne til å danne biofilm. Både pseudomonas og stafylokokk aureus får redusert evne til å feste seg på blant annet kontaktlinser. En tredje innfallsvinkel er å kontrollere inflammasjonsresponsen under en infeksjon ved hjelp av NSAIDs (non steroid anti inflammatory agents). Ved genmanipulering av mus har man klart å avdekke de ulike typene cytokine og chemokine responser som er aktive under en MK. Kort fortalt er cytokiner og chemokiner celler som styrer og organiserer rekrutteringen av hvite blodceller i alle ledd av en immunrespons. Immunceller skal drepe skadelige bakterier og gjenopprette corenal klarhet, de kan også medføre redusert syn som følge av at de danner corneale arr. Ved å benytte antistoffer mot spesifikt cytokiner eller chemokiner har dyreforsøk så langt vist at corneas funksjon gjenopprettes mye bedre enn hva vi ser med dagens medikamenter. Okulær allergi Dr Clare O Donnell gikk i sitt foredrag gjennom symptomer og tegn på ulike typer allergiske reaksjoner som kan sees på øyet. Per i dag plages ca 33 % av Europas befolkning av allergi, innen år 2015 er det forventet at ca 50 % av alle europeere vil ha denne plagen. Okulær allergi kan forårsakes av en rekke ulike elementer, alt fra kjemikalier, medisiner til miljømessige komponenter. Symptomer og tegn kan variere fra pasient til pasient. Når det gjelder kontaktlinsebrukere er det ikke uvanlig at disse kommer til optikeren med allergirelaterte symptomer. Det kan være en utfordring å avgjøre om symptomene er kontaktlinserelaterte eller skyldes annen type allergi. De typer okulær allergi vi hyppigst konfronteres med ute i praksis er papillær konjunktivitt og allergi som følge av påvirkning av et allergen. Typisk okulær allergi kjennetegnes med kløe og er ofte sesongavhengig. Papillær konjunktivitt sees som papiller under øvre øyelokk. Papillene kan variere i størrelse og fasong. Tilstanden skaper generelt ubehag som kløe og fremmedlegemefølelse. Pasienter som bruker kontaktlinser, vil merke økende grad av intoleranse til linsene, og bæretiden reduseres ofte gradvis. Papillær konjunktivitt antas å være en kombinasjon av en allergisk reaksjon og mekanisk irritasjon fra for eksempel en kontaktlinse eller suturer. I tilfeller av CLPC er den beste behandlingen å slutte med linsene i en periode. Symptomene forsvinner ofte innen 1-2 uker. Papillene trenger ikke å forsvinne i det hele tatt. Supplér med kunstig tårevæske, og gå gjerne over til daglinser. Husk at en bivirkning av antihistamin er tørt øyet!! Differensial diagnose av rødt øye Lyndon Jones holdt et imponerende foredrag om differensial diagnose av rødt øyet. Pasienter som er plaget med rødt øye, dukker typisk opp på klinikken eller ringer fredag ettermiddag, rett før stengetid. For å kunne skille mellom akutte problemer og mindre alvorlige tilfeller av rødt øye, er det en del essensielle spørsmål som må stilles: spør om smerte og graden av denne, om synet er redusert, traume, om kontaktlinser benyttes, varighet, uni- eller bilateralt, type puss, kløe, grad av rødhet, fremmedlegemefølelse og fotofobi. Ulike årsaker til rødt øyet ble gjennomgått. Den mest vanlige årsaken til rødt øyet er konjunktivitt som enten kan være forårsaket av allergi, eller som følge av en infeksjon. Viral konjunktivitt sees ofte i forbindelse med forkjølelse og skyldes ofte adenovirus eller enterovirus. Typisk begynner det unilateralt, men smittes raskt over til det andre øyet. I motsetning til ved allergi er det ingen kløe, og i motset- Optikeren 5/

20 BCLA ning til en bakteriell infeksjon er pusset vandig istedenfor mukuøst. Antibakteriell behandling hjelper naturlig nok ikke. Symptomer og tegn forsvinner i løpet av dager. I hovedsak er det to typer virale konjunktivitter man skiller mellom. Det ene kalles PCF (phoryngoconjunctival fever) og den andre kalles EKC (epidemic keratoconjunctivitis). PCF sees ofte hos barn, og barnet har ofte diaré. Ved palpering av preorikulær node vil disse være ømme. EKC skyldes adenovirus 8, 19 eller 37 og sees typisk hos eldre. Begge infeksjonene er ekstremt smittsomme, så alt må desinfiseres etter et besøk av en smittet. Bakteriell konjunktivitt forårsakes ofte av stafylokokker eller streptokokker. Hvis cornea involveres er det en mikrobiell keratitt. Mikrobielle keratitter er en av de definitivt mest alvorlige infeksjoner i øyet. Risikofaktorer for MK er døgnbruk av kontaktlinser, tidligere infeksjoner, corneale abrasjoner, røyking og kjønn (menn er mer disponert). I tilfeller av MK må pasienten henvises direkte til øyelege, helst øyeavdeling på et sykehus. NB!! Aldri okkluder øyet til en kontaktlinsebruker. Andre tilstander som ble gjennomgått var akutt glaukom, iritis og cellulitis. Cellulitis deles inn i to typer: preseptal cellulitis og orbital cellulitis. Klinisk kan disse tilstandene se like ut. Pasienten har i begge tilfeller akutt fått et hovent og vondt øyelokk og det vil være okulær rødhet. Forskjeller mellom tilstandene er at preseptal cellulitis er periorbital. Pasienten vil være frisk og ikke ha opplevd noe traume. I motsetning er orbital cellulitis meget alvorlig. Det er en bakteriell infeksjon av posterior øye. Det er fare for at infeksjonen kan spre seg bakover til hjernen. Pasienten har som hovedregel feber. Okulært vil det være proptose, redusert visus, smerte ved øyebevegelse og affarent pupilledefekt. Differensialdiagnose av lumbs and bumps på fremre segment Ulike type utvekster og pigmentforandringer kan forekomme på alle deler av øyets fremre segment. Noen er medfødte og endrer verken farge eller fasong, andre vokser veldig fort og noe er malignante. Malignante tilfeller kan i verste tilfelle være syns- og livstruende. Nettopp av denne grunnen er det viktig å ta seg tid til å undersøke ulike typer utvekster og Professor Brian Holden fargeendringer. Spør pasienten om endringene har vært der lenge, om den/de vokser, hvor fort den vokser, er det smerte/ubehag, om fargeendringer har vært observert og om den forsvinner for så å komme igjen. Dr Bruce Onofrey geleidet oss gjennom en rekke forskjellige typer utvekster. Etiologien, karakteristika, differensialdiagnose og behandling av ulike tilstander ble gjennomgått. Cornea, konjunktiva og fremre adnexa er sammensatt av forskjellig typer vev som inkluderer både keratinisert og ikke-keratinisert epitel, bindevev, glattog tverrstripet muskulatur, ulike typer kjertler og blod- og lymfeårer. Mange av disse vevene kan være involvert i degenerative, inflammatoriske, traumatiske og neoplastiske prosesser. Tilstandene spenner seg fra benigne endringer, til livs- og synstruende tilstander. Det er ikke uvanlig at svulster i øyet og rundt øyet kan se ut som kjente tilstander som blefaritt, konjunktivitt eller granulomaer. For å kunne skille benigne og malignante tilstander er det viktig å huske at malignante endringer som for eksempel kreft, oftest er irregulære, både i form og farge. De er sjeldent klart avgrenset fra det vanlige vevet. En malignant fargeendring vil, sammenlignet med for eksempel en godartet føflekk, ha ujevn farge. Fordi malignante fargeendringer oftest affekterer dypere vevslag er ofte fargen blåaktig. Cutaneous Horn er en type keratiniserte utvekster som vokser veldig fort. Disse kan skilles fra svulster på grunnlag av veksthastigheten. Svulster vokser, men som hovedregel vokser de sakte. Cyster kan forveksles med infeksiøse klumper; her stilles differensialdiagnosen på grunnlag av grad av smerte. Cyster er ikke vonde, men det vil infeksiøse tilstander være. Molluscum Contagiosum, er forårsaket av pox virus, den kan medføre folliculær konjunktivitt. Ved ingen eller feil behandling vil tilstanden være tilbakevendende. Tilstander som har en tendens til å være tilbakevendende, bør undersøkes nærmere av for eksempel en dermatolog. Actinisk Keratosis er et resultat av massiv soleksponering, og er en pre cancer. Omtrent 1/1000 slike tilfeller blir til squamous cell carsinoma (SCC). SCC er en av de vanligste former for hudkreft. En siste tilstand som bør nevnes er basal cell carcinoma (BCC). BCC oppstår rundt øynene, nesen og bak ørene og tar form som åpne blødende sår. Det er viktig å ha denne tilstanden i bakhodet i tilfeller hvor du justerer og justerer brillestangen til kunden, uten at såret forsvinner. Ortokeratologi (Orto-K) Lørdag formiddag ble viet ortokeratologi. Professorene Pat Caroline, Joe Barr og Brian Holden, associate professor Helen Swabrick og dr Pauline Cho delte temaet mellom seg. Vi fikk en introduksjon av selve tilpasningsprosedyren og tankegangen bak prosessen. Forskning på hvordan cornealt vev omformes ved orto-k ble fremlagt. Videre fikk vi en oversikt over forekomsten av infeksjoner ved bruk av 20 Optikeren 5/2005