Kvenene/norskfinnene som nasjonal minoritet

Transkript

1 Kvenene/norskfinnene som nasjonal minoritet Forankring Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 1.1. Barnehagens verdigrunnlag Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige (side 11). Nestekjærlighet, solidaritet, toleranse og respekt skal være grunnleggende verdier i barnehagen (side 12) Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn Foto: Ingrid Jackson Dette opplegget om kvener/norskfinner som nasjonal minoritet er forankret i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i Kunnskapsløftet. Forankringen er tydeliggjort i høyre kolonne. Hver oppgave har videre sin begrunnelse i mål for arbeidet i barnehagen og i kompetansemål for skole. Noen mål er gjennomgående for alle oppgavene, mens andre er knyttet til den enkelte oppgaven. Disse finner du i sidemargen. Opplegget er hovedsakelig knyttet opp mot den historiske bakgrunnen til den kvenske/norskfinske minoriteten i nordområdet og til levemåter før og nå. Opplegget fokuserer også på det kvenske og finske språket og gir noen smakebiter på dette i form av ulike utrykk, rim, regler og sanger. Hvordan bruke opplegget Opplegget om kvenene/norskfinnene som nasjonal minoritet er delt inn i flere deler. Det kan brukes i sin helhet eller hver del for seg og kan hovedsakelig benyttes i både barnehage og skole. Der enkeltdeler spesielt er beregnet på barnehage eller skole, er dette tydelig merket. Til opplegget er det laget en kort film. Denne er ment som en introduksjon. Gjennom filmen vil du få et lite innblikk i kvensk/norskfinsk historie, tradisjoner og språk. Du får møte Edvin på 8 år og bestemora hans, Ragnhild. Edvin vil gjerne høre om sin kvenske/norskfinske bakgrunn, og bestemor Ragnhild har mye å Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt. Et møte med noe som er forskjellig fra ens eget, gir muligheter for å utvikle en positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter (side23). Kunnskapsløftet Generell del av læreplanen. Det integrerte menneske å kjenne og pleie nasjonal arv og lokale tradisjonar for å bevare eigenart og særdrag - og ope møte andre kulturar for å kunne gledast av mangfaldet i menneskelege ytringsformer og lære av kontrastar (side 8) å skape medvit om korleis vår tid og vår kvardag er bestemt av tidlegare generasjonars val - og om dei føringar vi legg for kommande generasjonar (side 8)

2 Gjennomgående mål Barnehage Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna - utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet Skole Læreplan i samfunnsfag Etter 4.trinn - gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vere både gjevande og konfliktfylte, og samtale om empati og menneskeverd Etter 7 trinn - gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane fortelle. Filmen er ment som en introduksjon til et større opplegg om kvener/norskfinner som nasjonal minoritet. Opplegg og oppgaver er delvis knyttet til filmen og delvis uavhengig av filmen. Det er laget refleksjonsspørsmål for å aktivere barnas forkunnskaper til bruk før filmen vises og oppgaver til bruk i etterkant Dersom barnehagelæreren/læreren velger å benytte deler av opplegget, for eksempel håndverkstradisjoner i forbindelse med fagområdet kunst, kultur og kreativitet / faget kunst og håndverk, vil dette kunne utdypes ved å relatere det til ett eller flere av de øvrige oppleggene om kvenene/norskfinnene. Til hjelp med forarbeidet med opplegget om de nasjonale minoritetene kan barnehagelæreren / læreren lese bakgrunnsinformasjon om nasjonale minoriteter generelt og om kvenene/norskfinnene som nasjonal minoritet i Utdanningsdirektoratets informasjonsmateriell om nasjonale minoriteter: Våre nasjonale minoriteter (2014). Les mer om kvenene/norskfinnene som nasjonal minoritet her Les Utdanningsdirektoratets informasjonsmateriell om nasjonale minoriteter: Våre nasjonale minoriteter 2014 Hvem er kvenene/norskfinnene? Kvenene/norskfinnene er en minoritet med kvensk/norskfinsk kulturbakgrunn og kvensk og finsk språk. Minoriteten omtaler seg selv som kvener og norskfinner. For å synligjøre at dette er én nasjonal minoritet, vedtok Stortinget i 2011 at gruppen skal omtales som kvener/norskfinner. (Utdrag fra Utdanningsdirektoratet. Våre nasjonale minoriteter 2014.) Kort om kveners/norskfinners bakgrunn Begynnelse på de kvenske/norskfinske bosettingene i Norge er ukjent, men fra 1500-tallet er kvener/norskfinner registrert i skriftlige kilder. (Niemi, Kvenene - Nord-Norges finner. En historisk oversikt, 2010). Det har vært mye kontakt mellom Norge, Sverige, Finland og Russland i forbindelse med handel og forflytning gjennom århundrene. Deler av områdene ble regnet som fellesområder før grensene ble fastlagt. Folk fra det som i dag er Nord-Finland og Nord-Sverige reiste nordover gjennom sesongvandringer, særlig i forbindelse med fiske. En del slo seg også ned permanent. På og 1800-tallet ble et stadig flere presset til

3 områdene lengre nord, til Finnmark og Troms. Dette skyltes først og fremst kriger, uår og befolkningsvekst i Finland og Nord-Sverige ( u.d.). Det var lenge nær kontakt mellom kvener/norskfinner nord i Norge og nord i Sverige og Finland. Slik kan vi si at det like gjerne handlet om en utveksling mellom områdene, som om migrasjon (Utdanningsdirektoratet, 2014). Kvenene/norskfinnene bidro sterkt til vekst i næringen i nord, i form av jordbruk og fiske, og også i oppbyggingen av fiskeindustri og gruvedrift. Norske myndigheter hadde lenge en positiv innstilling til kvener/norskfinner. Rundt midten av 1800-tallet begynte imidlertid holdningen å snu, blant annet som følge av nasjonalistiske, rasistiske og darwinistiske tankestrømninger. Mange fryktet at det russiske imperiet, som Finland var en del av, ville forsøke å innlemme norske områder i sitt territorium. Dette ga seg flere utslag, som å utvise kvener/norskfinner som manglet formelt norsk statsborgerskap, å sørge for at kun norsktalende nordmenn fikk rett til å eie land i Finnmark, å utelukkende formidle norsk kultur i presse, biblioteker og radio og å sende barna på internatskoler for å lære norsk språk og kultur. (Utdanningsdirektoratet, 2014) Bosettingsmønsteret utviklet seg på og tallet, og flere steder var det rene segregerte bosteder for kvener/norskfinner og nordmenn. Dette bidro på den ene siden til økt avstand mellom folk. På den andre siden ga det muligheter for å bevare språk og kultur (Niemi, Kvenene - Nord- Norges finner. En historisk oversikt, 2010). Språk Etter en del debatt anerkjente norske myndigheter i 2005 kvensk som eget språk. Etter å ha ligget brakk som skriftspråk i nærmere 100 år må det nå bygges opp med grammatikk, ordbøker og læremidler. Kvensk er nært beslektet med meänkieli, eller tornedalsfinsk, og er også i slekt med finsk, men skiller seg klart fra disse som eget språk. Kvensk preges av utveksling med norsk og har tatt opp i seg en del norske låneord særlig knyttet til moderne liv og samfunn. Kvensk språk er i en svært utsatt situasjon. I stor grad er det bare den eldste generasjonen kvener som snakker det til daglig. Kvensk overføres ikke lenger fra foreldre til barn, men man ser en økende tendens til at besteforeldre nå gir språket videre til sine barnebarn. Ungdom har igjen fattet interesse for og fått muligheten til å lære seg språket. Norskfinnene ser finsk som sitt språk, og det fornyes gjennom migrasjon over flere generasjoner. Finsk som andrespråk i skolen startet som en prøveordning i 1990, etter å ha vært valgfag på noen skoler. I 1997 ble det laget en egen læreplan for faget, og året etter fikk elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn i Finnmark og Troms lovfestet rett til opplæring etter denne læreplanen i kvensk eller i finsk. Høsten 2013 var det 594 elever som valgte finsk som 2. språk, men det er en stor nedgang siden skoleåret 2001/2002, da det var 1073 elever. Det er fortsatt få læremidler i kvensk, men læremidler er under utvikling ( Utdrag fra Utdanningsdirektoratet. Våre nasjonale minoriteter 2014).

4 Inkluderende fellesskap /tilpasset opplæring Opplegger om kvener/norskfinner i barnehage- og skolesammenheng skal tilpasses barnegruppa/elevgruppa og lokalmiljøet og ta utgangspunkt i det enkelte barnets bakgrunn, forutsetninger og behov. Dersom det er barn i barnehagen/på skolen med kvensk/norskfinsk bakgrunn, er det naturlig å snakke med barnet/eleven om opplegget på forhånd. Barnehagen/skolen bør også informere og gjerne involvere foreldrene i arbeidet. Både barnet og barnets familie kan være en ressurs i opplæringen om kvener/norskfinner, dersom de ønsker å bidra med historier, egne erfaringer og liknende. Hvis barnehagen/skolen ligger i områder hvor kvener/norskfinner har tilhørighet, kan dette styrke oppleggene og gi en ekstra mulighet for fordypning i temaet. Skolen kan invitere lokale ressurspersoner med særlig kunnskap om kvensk/norskfinsk kultur og historie til å fortelle om tradisjoner og levemåter før og nå. Ligger barnehagen/skolen i eller ved Vadsø, vil det kunne avtales et besøk ved Varanger museum, avd. Vadsø- Ruija kvenmuseum. For kontakt, les mer her: Ligger barnehagen/skolen i eller ved i Sørkjosen, vil det kunne avtales et besøk ved Nord-Troms Museum. For kontakt, les mer her: Ligger barnehagen/skolen i eller ved Storslett, vil det kunne avtales et besøk ved Halti Kvenkultursenter. For kontakt, les mer her: Ligger barnehagen/skolen i eller ved Børselv, vil det kunne avtales et besøk ved Kainun institutti- Kvensk institutt Utdanningsdirektoratet, 2014: Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter.

5 I tillegg til Mål gjennomgående mål Barnehage Skole Barnehage Mål for fagområdene: Gjennom Kompetansemål arbeid med i tillegg til de Gjennom arbeid med gjennomgående kommunikasjon, målene. språk og tekst skal kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna barnehagen Samfunnsfag bidra til at barna Kompetansemål - lytter, observerer etter og 7. årssteget gir respons lytter, i gjensidig observerer samhandling og gir med respons Utforskaren i barn gjensidig og voksne samhandling med - barn videreutvikler og voksne sin videreutvikler lese tekstar om sin menneske som begrepsforståelse og bruker et lever under ulike vilkår, og begrepsforståelse variert ordforråd og bruker et drøfte kvifor dei tenkjer, handlar variert ordforråd Gjennom og opplever arbeid med hendingar etikk, ulikt. religion Gjennom og filosofi arbeid skal barnehagen med Etikk, bidra religion til og Norsk at barna filosofi skal barnehagen bidra til at Kompetansemål barna etter 2. årstrinn - blir kjent med religion, etikk og Muntlige utvikler filosofi ferdigheter som toleranse del av og kultur interesse og for samfunn hverandre og respekt for lytte til tekster på bokmål og hverandres bakgrunn, uansett nynorsk og samtale om dem kulturell og religiøs eller lytte etter, forstå, gjengi og livssynsmessig tilhørighet kombinere informasjon Skole Kompetansemål etter 4. årstrinn Norsk Muntlige Kompetansemål ferdigheter etter 2. årstrinn Muntlige lytte etter, ferdigheter gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige lytte etter, tekster forstå, gjengi og bruke kombinere et egnet informasjon ordforråd til å Kompetansemål samtale faglige etter 4. emner, årstrinn fortelle om egne erfaringer og Muntlige uttrykke ferdigheter egne meninger Kompetansemål lytte etter, gjenfortelle, etter 7. årstrinn forklare og reflektere over innholdet i Muntlige muntlige ferdigheter tekster uttrykke bruke et og egnet grunngi ordforråd egne til å standpunkter samtale om faglige og vise emner, respekt for andres. fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlige ferdigheter uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres. Oppgaver og aktiviteter Under presenterer vi oppgaver til elever og opplegg som kan brukes i barnehagen og på skolen med utgangspunkt i filmen Tule sisäle og annet relevant materiale. Du vil finne oppskrifter, maler og tekster til barna/elevene som nedlastbare vedlegg til dette dokumentet. Oppgaver til bruk i forkant av filmen; aktivere førforståelse Denne fasen skal skape undring og gi muligheter for utforsking. Hva kan barna fra før om temaet? Dersom barna / elevene på forhånd har noen forestillinger og kunnskaper som en form for «knagger», kan det bidra til nysgjerrighet og større motivasjon for å finne ut og lære mer. Samtale før filmen Barnehagelæreren/læreren kan la barna/ elevene i fellesskap samtale om kvenene/norskfinnene som nasjonal minoritet. Samtalen i barnehagen vil først og fremst være knyttet til det første spørsmålet. Kvener/norskfinner er en nasjonal minoritet Vet du noe om kvener/norskfinner fra før? Kjenner du andre nasjonale minoriteter? Hva er forskjellen på nye minoriteter og nasjonale minoriteter? (Latjo Drom, u.d.) Samtale om bilde fra filmen Før filmen vises, kan du la barna/elevene se på et bilde fra filmen, se bildet under, og sammen idémyldre om hva de tror historien handler om. Barnehagelæreren/læreren kan sette barna/elevene på sporet og samtidig sørge for at de får fantasere og beholde undringen. Aktiviteten egner seg også etter at de har sett filmen. Forslag til spørsmål knyttet til bildet er veiledende. Barnehagelæreren/læreren må vurdere underveis hvilke spørsmål som er aktuelle for barna ut fra alder og modenhet. Spørsmålene kan gjøre barna/elevene bevisste på hvilke kunnskaper de har fra før om temaet. Det kan også gi dem mulighet til å danne seg et bilde av hva de tror denne filmen handler om. Mange av spørsmålene er åpne. De kan gjøre at du

6 som barnehagelærer/lærer får et inntrykk av forkunnskaper om emnet. Det finnes ingen riktige eller gale svar på et åpent spørsmål. På den måten kan alle få mulighet til å komme til orde og formulere sine egne ideer og tanker. Gjennom at samtalen tar utgangspunkt i barnas/elevenes tanker og svar, kan deres nysgjerrighet og interesse for emnet vekkes. Foto: Ragnhild Rognmo Forslag til spørsmål til bildene før filmen vises Hva ser du i bildet? Hvor tror du bildet er tatt? Når tror du bildet er tatt? Hvilke klær har de på seg? Hvordan tror du personene på bildet har det? Hva tror du de tenker? Hva tror du de gjorde før bildet ble tatt? Hva tror du skjedde etter bildet ble tatt? Idéen til oppgaven er hentet fra Varanger, et al., 2011 Lag et VØL skjema Skole VØL skjema egner seg godt som hjelp til førforståelse i skolen. La elevene fylle ut VØL skjema individuelt, men snakk gjerne om hva de har fylt inn i sitt skjema i fellesskap i gruppa. En variasjon av VØL skjema er TØL skjema. Der bytter man ut Vet med Tror jeg vet

7 Dette Vet jeg. (Dette TROR jeg at jeg vet) Jeg Ønsker å lære Dette har jeg Lært Dette har jeg lært kan være avslutningen på hele undervisningssekvensen. I denne sekvensen kan en snakke med elevene om de kan ha endret oppfatninger fra det de visste eller trodde de visste fra før. Se filmen Filmen ses sammen i barnegruppa i barnehagen eller i klassen på skolen. For at foreldrene skal få innsikt i temaet, kan det gjerne lenkes til filmen på barnehagens/skolens portal/læringsplattform. Slik kan foreldrene også få anledning til å se filmen sammen med barna hjemme. Spørsmål i etterkant av filmen. Barnehagelæreren / læreren kan benytte spørsmålene og oppgavene under som utgangspunkt for samtale i gruppa. For barna i barnehagen velger du de enkleste spørsmålene. Spørsmålene kan åpne for flere spørsmål og gi rom for refleksjon. Kan det også være slik at vi har endret oppfatninger fra det vi visste eller trodde vi visste fra før? Spørsmålene kan være til hjelp for å vise om barna/elevene har forstått innholdet og tilegnet seg kunnskap om noen historiske perspektiver og om kvener/norskfinner. Dette vil også kunne gi elevene mulighet til å reflektere over livsvilkårene til kvener/norskfinner og om forskjeller på fortid og nåtid. Hva ble området rundt Bottenvika og Torndalen gjerne kalt på gamle kart? Hvilke språk kan Ragnhild? Hva sa Ragnhild da hun åpnet døra? Hvilket språk var det? Når og hvor har Ragnhild lært seg språkene? Hva levde mange av kvenene/norskfinnene av da Ragnhild var barn? Hvilken type båt var det vanlig å bruke når man skulle fiske i elver? Hva er en badstu og hvorfor brukes denne? Refleksjon om å lære språk Mange barn bodde på internatskole, og der var det ofte forbudt å snakke andre språk enn norsk. La elevene reflektere over hvordan det vil oppleves å ikke kunne snakke norsk på skolen, men bare måtte snakke et fremmed språk. Spørsmål til elevene: Hvordan tror du det er å lære seg å lese og skrive på et annet språk enn norsk når du ikke kan få forklaringer på norsk?

8 I tillegg til gjennomgående mål Norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn Muntlig kommunikasjon - uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk Skriftlig kommunikasjon - skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur Kompetansemål etter 4. årstrinn Muntlig kommunikasjon - samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon Skriftlige oppgaver til filmen Skole De skriftlige oppgavene skal bidra til å styrke elevenes kunnskaper om den nasjonale minoriteten kvener/norskfinner, gi rom for refleksjon rundt fortid og nåtid og spørsmål knyttet til egen identitet. Oppgavene kan gjøres enkeltvis eller i grupper. Til hjelp i arbeidet kan du lese mer om historien til kvenene/norskfinnene i Utdanningsdirektoratet Våre nasjonale minoriteter. Kvener/norskfinner. Tips til gode nettadresser og hjelp for elevene til å finne stoff til oppgavene: Intervjuer med kvenske / norskfinske ungdommer på nettsiden finsk.no: Litteratur om det å være kven/norskfinne i dag i heftet, Kven i går kven i dag?, fra Varanger museum, avd. Vadsø: Skriftlig kommunikasjon - bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving Kompetansemål etter 7. årstrinn Skriftlig kommunikasjon - skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker

9 norsk-nyversjon2007-forhjemmeside.pdf Varanger museum, avd. Vadsø har utarbeidet hefter til bruk i skolen. Her finner du mer informasjon om næringsveier og levemåter. Les mer om heftene her: skolen/ Nettutstilling med oppgaver for elever om migrasjon mellom Nord-Finland, Nord-Sverige og den arktiske kysten av Norge: Dersom læreren ønsker å gi elevene mer innsikt i språksituasjonen, kan elevene gjerne se filmen om Vally skolejente som er laget av to av Vallys 102 oldebarn (Kristoffer Reiersen, Nordreisa og Magnus Reiersen, Tromsø). Filmen egner seg godt til å reflektere i klassen over hvordan det vil være å ikke kunne språket som læreren snakker. Se filmen på nettstedet finsk.no her: Oppgavene Skriv et brev fra fortida Tenk deg at du var en ung jente/gutt som gikk på internatskole. Skriv et brev til noen av dine etterkommere som lever i dag, om hvordan du hadde det på skolen. Skriv et brev til tidligere slekter Tenk deg at oldeforeldrene dine bodde i en bygd der både kvenske/norskfinske tradisjoner og språk levde side om side med den norskspråklige tradisjonen. Hvilke spørsmål ville du stille til oldeforeldrene dine? Skriv en fortelling om å være kven/norskfinne i dag

10 I tillegg til gjennomgående mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær - Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger Identitet Kunnskap om kvenene/norskfinnene som nasjonal minoritet kan føre til at barn/elever jobber med spørsmål om for eksempel identitet, kulturelt mangfold og integrering. Denne kunnskapen kan bidra til at elevene blir bevisst sin egen kulturelle identitet. Barna og barnehagelæreren /læreren kan også reflektere over dagens multikulturelle samfunn. Nasjonale minoriteter er i en minoritetssituasjon i det norske samfunnet. Barnehagelæreren/læreren kan relatere spørsmål om identitet til det å være i mindretall og minoritetens situasjon. Har barna/elevene egne erfaringer rundt dette? Hvordan oppleves det? Mange vokser opp i Norge i dag med tilknytning til flere kulturelle tradisjoner og språk. I de nordlige delene av Norge har det vært vanlig å beherske flere språk, som kvensk, finsk, samisk og russisk. Nyere innvandring har ført til at mange bruker og forholder seg til flere språk. Har barna/elevene erfaringer med å snakke flere språk? Hva tenker de om det? Hva gjør det med identiteten? Ses det å kunne flere språk som en styrke? Hvordan vil det føles når språket du kan aller best og har lært hjemme blir forbudt, slik det har vært for flere av de nasjonale minoritetene? Alle de nasjonale minoritetsgruppene har vært utsatt for hets og nedsettende bemerkninger. Hvordan føles det? Hvordan er det å bli kalt vonde og nedsettende kallenavn? Oppgave om identitet; barnehage Oppgaven kan tilpasses samtaler med barna i barnehagen om hvem de kjenner seg selv som. Se spørsmålene over. I tillegg kan barnehagelæreren snakke med barna om spørsmålsstillinger som: Hva som gjør at jeg kjenner meg som den jeg er? Hva gjør meg glad, trist, redd, sint osv. Hvordan føler jeg meg hvis andre ser stygt / pent på meg / sier fine / stygge ting til meg? Hva synes barna er fine egenskaper? Kan vi si en fin ting om hverandre?

11 I tillegg til gjennomgående mål Skole Samfunnsfag Kompetansemål etter 7. årstrinn: - beskrive roller i eigen kvardag og undersøkje og samtale om forventningar som knyter seg til desse rollene. RLE Kompetansemål etter 4. årstrinn - samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis Norsk Kompetansemål etter 2. årstrinn - fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer - sette ord på egne følelser og meninger Kompetansemål etter 4. årstrinn - forklare hvordan man gjennom språkbruk kan krenke andre? - gi uttrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer Kompetansemål etter 7. årstrinn - gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker Oppgave om identitet; skole Som igangsettere til refleksjon med elevene om identitet, kan læreren benytte intervjuet med Helga Pedersen om hvordan hun opplever sin identitet. Læreren kan også benytte spørsmålene om språk i innledningsteksten over og i tillegg stille f.eks. disse spørsmålene: Hva er det veldig viktig for deg at du får være, uten å tenke over hva andre måtte synes? Hva gjør det med deg og din identitet når du kalles for ting du ikke liker? Er du like bra som de andre? Hva gjør det med meg og min identitet når jeg kalles for ting jeg ikke liker? Hvorfor gjør det vondt? Hva er viktigst for deg; lag gjerne en prioritert liste: Minner, bostedet, tidligere bosted, familie, navn, utseende, religion, interesser, eiendeler, byer, hjem, sanger, fortellinger, språk, klær, musikksmak, venner, annet. (Elevene kan få ordene i en liste)

12 I tillegg til gjennomgående mål Barnehage Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna - erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping - Skole Norsk Etter 2 trinn - sette ord på egne følelser og meninger - uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk etter 4 trinn - variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster - lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy etter 7 trinn - bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske virkemidler Samfunnsfag etter 7. trinn: - beskrive roller i eigen kvardag og undersøkje og samtale om forventningar som knyter seg til desse rollene. - bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og opphavsrett Digital fortelling Oppgave om digital fortelling i barnehagen Opplegget kan bidra til å konkretisere sammenhengen mellom barnas opplevelse av egen identitet og forståelsen av kvener/norskfinner som nasjonal minoritet. Rammeplanen påpeker: Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt. (Rammeplanen, s. 23) Digitale fortellinger egner seg godt som aktivitet i barnehagen. Barna kan eksempelvis bruke et digitalt kamera og ta bilde av saker og situasjoner rundt seg som de er opptatt av. Det kan for eksempel være noe som gjør barna glade, triste, redde, osv. For å ivareta perspektivet om kvener/norskfinner kan aktiviteten kobles sammen med opplegget om identitet. I barnehagen kan de lage en digital historie både rundt oppgave 1 og oppgave 2. Se oppgavene under. Den første oppgaven handler om egen identitet, den andre tar utgangspunkt i hva barna opplever gjennom filmen Mattis brev. Til oppgave 2 kan barna og barnehagelæreren sammen snakke om historien og finne ut hvilke bilder som trengs. Kanskje kan noen av bildene være fotografier av barna kledd ut som persongalleriet i historien, gjerne i form av en rollelek, og det kan være tegninger, malerier eller modelleringer, ev. en kombinasjon. Sammen med barnehagelæreren velger barna ut de bildene som de ønsker å lage en film av. Det kan være lurt å angi hvor mange bilder som skal være med på forhånd, slik at filmen ikke blir for lang. Barna kan også skrive, lekeskrive, modellere, tegne eller male og sette disse sammen med øvrige fotoer til en bildeserie eller fortelling. Les mer om å lage digitale fortellinger i barnehagen på IKTsenterets nettside: Oppgave om digital fortelling i skolen Arbeid med digitale fortellinger kan knyttes både til at elevene får mer kunnskap om kvenene/norskfinnene og til å reflektere over egen identitet relatert til oppgaven om identitet. Oppgaven ivaretar særlig to av de grunnleggende ferdighetene - digitale ferdigheter og muntlige ferdigheter. Elevene får trening i digitale ferdigheter gjennom å produsere og bearbeide tekster, bilder og lyd. De må i oppgaven bruke digitale verktøy som ulike programmer på datamaskinen og digitale kamera. I oppgaven kan de benytte ulike medier som filmsnutter og

13 musikkfiler på nett og sette dette sammen med egenproduserte elementer til et produkt. Den digitale historien blir til ved å samhandle med medelevene og læreren. Eleven oppøver muntlige ferdigheter gjennom utforskende samtaler der elevene og læreren skaper og deler kunnskap med hverandre. En digital fortelling bruker strukturen i fortellingen for å skape interesse. Utgangspunktet er at historien blir fortalt ved hjelp av: bilder fortellerstemme lyd/musikk Les mer om digital historiefortelling her: (Fortell om forskning. En ressurs om digital historiefortelling) 1. Lag en digital fortelling som forteller hvem du er. Aktiviteten er koblet til opplegget om identitet og de refleksjonene barna/elevene har gjort rundt egen identitet Opplegget om identitet kan lastes ned fra relaterte oppgaver på minstemme. 2. Lag en digital fortelling med bakgrunn i filmen, Tule Sisäle eller til kvenske/norskfinske historietradisjoner. Til inspirasjon kan du ev benytte det kvenske/norskfinske eventyret, Reven skremmer bjørnen og løven. Les eventyret her. Ta gjerne i bruk lokalmiljøet i denne oppgaven. Mange steder nord i Norge er det kulturminner som kan knyttes til kvenenes/norskfinnenes historie. Se f.eks. oppgaven «På markedet» Det å lage digitale fortellinger egner seg spesielt godt for grupper hvor elevene har ulike ferdigheter i norsk. Dette kan gi læreren en mulighet for å jobbe spesifikt med språk, og opplegget kan tilpasses individuelt. Alle kan formidle, selv om de har liten skriveferdighet på norsk. Ved å bruke illustrerende bilder og fortellerelementer kan kjernen i budskapet komme fram. Å aktivere elevenes forkunnskaper gjennom utforskende samtaler hjelper dem i det videre arbeidet. Elevene kan «tenkeskrive» (bruk gjerne tankekart eller tidslinje) noen minutter før de går i gang med arbeidet med den digitale fortellingen. Når elevene jobber med produksjon av sine digitale fortellinger, åpner det seg også mange muligheter for muntlig samhandling. Arbeidet organiseres gjerne som en workshop som går over en lengre tidsperiode. Siden dette er relativt omfattende og arbeidskrevende, er det lurt å organisere elevene i små grupper, gjerne ikke mer enn tre elever i hver gruppe. For en fullstendig gjennomgang av arbeidet med digitale fortellinger, kan du laste ned en beskrivelse her. Her finner du en mal for arbeid med storyboard og tips til elevene.

14 I tillegg til gjennomgående mål Barnehage Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna - erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger - utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet Skole Samfunnsfag Kompetansemål etter 4. årssteget - kjenne att historiske spor i eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Flytting og bosetting på Nordkalotten, oppgave om kart og reiseruter Bakgrunnsinformasjon Nordkalotten har vært og er et område for mange folkegrupper. Folk har særlig blitt tiltrukket av rikdommene i Ishavet, men også elvene, skogene, markene og viddene. Området ble brukt av folkegrupper fra det som i dag er Norge, Finland, Sverige og Russland, og av den samiske urbefolkning. Deler av området ble i en lang periode regnet som fellesområde for de samme land og skattlagt av alle. De betraktet det som sitt bruksområde, og da grensene ble fastlagt i 1751 og i 1826, mistet alle noe, men Norge sto igjen som vinneren av den nordligste del. (.) For folk i Nord-Finland hadde dette i flere århundrer vært et område for sesongvandringer. Nesten hver familie hadde noen som dro nordover på fiske på vårvinteren og kom tilbake om sommeren eller høsten. Enkelte ble også værende. De ble både drevet og lokket drevet av overbefolkning, uår og nød, og lokket av havet med sitt rike fiske. (Skarstein, 2004/2007, s. 7) Les mer om bosetting og reiseruter i heftet, Kven i går kven i dag? fra Varanger museum, avd. Vadsø. Heftet kan lastes ned her: Kompetansemål etter 7. årssteget - bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale karttenester og plassere nabokommunane, fylka i Noreg, dei tradisjonelle samiske områda og dei største landa i verda på kart

15 Nettutstillingen Veien til Ruija forteller om finsktalende folkegruppers/kveners migrasjon fra Nord- Sverige og Nord-Finland til den arktiske kysten av Norge. Utstillingens fortellere er de to tenåringene Sofia og Matti, som legger ut på reisen til Ruija, landet ved ishavet i nord. Last ned Veien til Ruija her: Oppgaven Start med å se på kartet med reiseruter i fellesskap og se hvor kvener/norskfinner har reist. Hvorfor reiste kvenene/norskfinnene i disse områdene? Sammenligne kart fra 1600 tallet med dagens kart. Dagens kart finner du på Kartverket (Kartverket, u.d.) Hva er annerledes i dag? Refleksjon Oldemora til Ragnhild i filmen,tule sisäle, Matleena Raappana Moilanen, kom flyttende til Nordreisa for 125 år siden. La elevene reflektere over hvordan det kunne være å flytte til et helt ukjent sted. Mange mennesker over hele verden flytter også i dag, en del flytter til Norge. Matleena flyttet til et sted der de fleste var kvenske/norskfinske. Hvordan var det? Dersom hun hadde flyttet til et sted der de bare snakket norsk og hadde andre tradisjoner, hvordan ville det være? Filmen kan ses under relaterte ressurser på minstemme. Illustrasjon: Tiet Ruijhaan Spørsmål til elevene kan f.eks. være: Hvilken kunnskap tror du familien hadde med seg? Hva kunne de fra før? Hvilken kunnskap tror du de hadde nytte av på det nye stedet? Hvilken ny kunnskap tror du de måtte skaffe seg? Hvilke nye ting tror du de måtte lære seg? Hva ville du tatt med deg hvis du måtte reise langt hjemmefra, kanskje til et nytt land? Hva tror du er helt nødvendig for å overleve? Hva er viktig for å kunne trives? Hvilke årsaker er det til å flytte? Ideen til oppgaven er hentet fra Varanger, et al., 2011

16 I tillegg til gjennomgående mål Skole Samfunnsfag Kompetansemål etter 4. årssteget - kjenne att historiske spor i eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Kompetansemål etter 7. årssteget - bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale karttenester og plassere nabokommunane, fylka i Noreg, dei tradisjonelle samiske områda og dei største landa i verda på kart Stedsnavn. Bakgrunnsinformasjon Kvener/norskfinner utgjorde etter hvert flertallet av innbyggerne i flere bygder, fiskevær og byer i Troms og Finnmark, og kvenske og finske stedsnavn var vanlig. De første dokumenterte stedsnavnene er fra tallet. Når det i dag ikke er så mange kvenske og finske stedsnavn på offentlige kart, henger det som regel sammen med daværende fornorskingspolitikk av samer og kvener/norskfinner. I Finnmark og Troms beholdt imidlertid kvenene/norskfinnene lenge både språket og andre kulturelle særtrekk til tross for fornorskingspolitikken. I dag er holdningene til språklig mangfold endret, og kvenske stedsnavn tas igjen i bruk i offentlige sammenhenger som på kart og ved skilting (sprakradet.no, u.d.). Språkrådet har samlet informasjon om kvenske stedsnavn i Nord-Norge. Les mer her:

17 Oppgaven Elevene kan gjøre disse oppgavene sammen i grupper. Se på kart og se om dere finner kvenske og finske stedsnavn i Norge. Prøv å finne så mye dokumentasjon som mulig på at kvener/norskfinner har tilknytning til det området du har på ditt kart. Elevene kan få kart over samme område, eller de kan undersøke ulike områder i Norge. En kan samtidig se om det finnes noe skriftlig dokumentasjon, eller bilder i andre kilder som dokumenterer kvensk/norskfinsk bosetting. Aktuelle lenker og kart kan du finne her Finske stedsnavn ved Sappen. Einar Elvestad. Bruk de lokale kartene der det er aktuelt. Elevene kan spørre hjemme om besteforeldre, foreldre kjenner til disse stedene. Elevene kan også spørre om foreldre, besteforeldre og andre kjenner til stedsnavn på kvensk eller finsk som ikke står på kartet. Enkelte steder på Østlandet vil man også finne finske stedsnavn om man leter på kartet

18 Språksmakebiter Litt om uttale på kvensk og finsk: En enkelt bokstav betyr at lyden er kort To like bokstaver betyr at lyden er lang O og U uttales som norsk Å og O Y uttales som norsk U P, T og K uttales uten aspirasjon som f.eks. fransk (nærmere norsk B,D,G, men ikke helt slik det er for «bløtt») Hilsefraser Tule sisäle! sier Ragnhild i det hun åpner døra (Se filmen Tule sisäle). Hva betyr dette? Den som kommer på besøk sier Kiitos!. Hva tror du det betyr? Under finner du noen hilsefraser. Er det ulike språk representert i klassen? Hvordan hilser dere på de ulike språkene? Hyvvää päivää! God dag! (kvensk)- uttales med lang v og lang ä hvor disse er doble. Hyvää päivää! God dag! (finsk) Ofte brukes også bare Päivää! (kvensk og finsk) Moi! Hei! Brukes i Finland og Norge, særlig blant unge. Terve! (finsk) En hilsning (Det betyr på din helse) Kunka/kuinka se mennee? (kvensk) Hvordan går det? Kiitoksii/kiitos, hyvin se mennee! (kvensk) Takk, det går bra. Met näjemä! Näjettelemä! (kvensk) På gjensyn! / Vi ses! Mitä kuuluu? (finsk) Hva høres, hva er nytt; en hilsefrase Kiitos hyvää! (finsk) Takk, bra. Nähdään! Näkemiin! (finsk) På gjensyn! / Vi ses! Minun nimi oon: (kvensk) Mitt navn er / Jeg heter Minun nimi on: (finsk) Mitt navn er / Jeg heter

19 I tillegg til gjennomgående mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse Skole Etter 2. årstrinn Musisere delta i framføring med sang, samspill og dans Lytte samtale om hva som er særegent for et musikkstykke, og hvilke assosiasjoner det kan gi samtale om musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo Kvensk/norskfinsk musikk Det å benytte sanger, rim og regler med barn i barnehage og på skole kan åpne oppfor nye dimensjoner i forståelse av ulike kulturelle tradisjoner og verdier. Sanger, rim og regler gir tilgang til både forskjellige musikkuttrykk og til lek med språk. Den kvenske/norskfinske musikken har blitt videreført og fått lokale varianter gjennom både den læstadianske sangtradisjonen, og gjennom visesang og barnesang. Språket til kvenene/norskfinnene i Norge har vært utsatt for stort press og har stått i fare for å bli borte, men blant annet har sangtradisjonene bidratt til å bevare språket. Det er stor sannsynlighet for at finsk sangtradisjon har vært viktig for bevaringen av språket. Gjennom finske sanger har det vært mulig å ta vare på et ordforråd som ellers lett kunne gått tapt (Bakke, Finske læstadianske sanger i Varanger, 1999) Men rota til folkemusikken kommer fra våre forfedre. Den har gjennom daglig bruk forandret seg opp gjennom generasjoner, akkurat som vi og samfunnet rundt oss er forandret. En kan lære noe om seg selv og sin bakgrunn gjennom folkemusikken. (Svisdahl, Folkemusikk og dans i Ruija. Et hefte til bruk i skolen, 2004) Språken är en del av människornas identitet på Nordkalotten, även för de som inte kan tala det. I varje flicka och pojke tänds det en liten låga, ett minne från en svunnen tid, när de får pröva på att uttala orden som varit levande här uppe i kanske mer än 1000 år. De går ut i världen lite mer hela när de bär med sig en del av sin egen historia. Varför skulle vi inte ge dem det (Fredriksson, u.d.)? Sanger, rim og regler Under finner du noen eksempler på sanger rim og regler til bruk i barnehagen på skolen. Disse er samlet av Halti kvenkultursenter. Under finner du både lydfil og tekst til sangene. Lydfilene er fra plata Toivo, utgitt av Halti kvenkultursenter IKS 2012 (Kvenkultursenter, 2012). Hevonen oon/on hest I filmen om Edvin og Ragnhild hører vi at Edvin får lære ei regle som heter Hevonen oon/on hest. Sangen Hevonen oon/on hest

20 I tillegg til fortsetter gjennomgående mål Etter 4 årstrinn Musisere Barnehage beherske et sangrepertoar fra Gjennom ulike sjangere arbeid med og synge med kommunikasjon, fokus på intonasjon språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna framføre sang, spill og dans i samhandling med andre lytter til lyder og rytme i språket Lytte og blir fortrolige med symboler gjenkjenne og beskrive klang, som melodi, tallsiffer rytme, og bokstaver dynamikk, tempo blir og kjent form med bøker, sanger, bilder, media m.m gjenkjenne norsk og samisk folkemusikk og folkemusikk fra Gjennom arbeid med kunst, andre kulturer kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna Etter 7 årstrinn utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta Musisere og uttrykke seg gjennom oppfatte og anvende puls, allsidige møter med og refleksjon rytme, form, melodi, klang, over kultur, kunst og estetikk dynamikk, tempo og enkel opplever at kunst, kultur og harmonikk i lytting og estetikk musisering bidrar til nærhet og forståelse framføre sanger og viser fra eldre og nyere tid Komponere komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy Skole Etter 2. årstrinn Musisere delta i framføring med sang, samspill og dans Lytte samtale om hva som er særegent for et musikkstykke, og hvilke assosiasjoner det kan gi samtale om musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo er en enkel barnesang med både kvensk og norsk tekst. Den er godt kjent i hele det kvenske/norskfinske området. Hevonen oon hest Pappi oon prest Suola oon salt Ja kaikki oon alt Oon er det kvenske ordet for er, i betydningen betyr. På finsk brukes on. Teksten betyr da: Hevonen er / betyr hest Pappi er / betyr prest Suola er / betyr salt Og kaikki er / betyr alt Sangen har flere varianter, og mange har skrevet egne vers til denne gjennom tidene. I Varanger finnes det en variant med mange vers. Denne er hentet fra Reidun Mellem, 1994: Ei hiva tøtta (Mellem, 1994) Hevonen on hest, Pappi on prest, Suola on salt, Kylmä on kaldt Kana on høne, Vale on skrøne, Poro on rein, Hidas on sein Koira on hund, Pyo reä on rund, Mies on mann, Vesi on vann Lehmä on ku, Rouva on fru, Sika on gris, Viisas on vis Kissa on katt, Yo on natt, Isä on far, Nopia on snar Hiiri on mus, Talo on hus, Auto on bil, Nuoli on pil Vasikka on kalv, Puoli on halv, Poika on gutt, Loppu on slutt. Lytt til sangen her. Karamelli Karamelli er en barnesang om farlige karameller. Oversatt til norsk blir det: Karameller er farlige. Hvis du spiser hundrevis av dem, kommer tannmakken (mark/orm) i tennene. Fra Finske sanger i Varanger (Bakke, Finske sanger i Varanger, 1996) Karamelli, karamelli, vaarallinen on. Niitä syo pi satoja, tulee hampaaseen matoja, Karamelli, karamelli, vaarallinen on. Her er en variant vi har fått fra Halti kvenkultursenter Mel. Gubben Noa; Bellman Karamelli, karamelli, vaaralinen oon Karamelli, karamelli, vaaralinen oon Jos niitä syöpi satoja Hampphaassiin tullee matoja

21 I tillegg til gjennomgående mål Læreplan i norsk Etter 7 trinn - skrive tekster med klart uttrykt tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt - skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker - bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske virkemidler - velge ut og vurdere informasjon fra bibliotek og digitale informasjonskanaler - kjenne til opphavsrettslige regler for bruk av kilder Læreplan i samfunnsfag Etter 7 årssteget - diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta - bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og opphavsrett - skrive samfunnsfagleg tekst ved å bruke relevante fagomgrep og fleire kjelder Karamelli, karamelli, vaaralinen oon Lytt til sangen her. Fingerregle Dette er en regle om fingrene på hånda. Den brukes både i Finland og Norge. Fingre heter sormet på kvensk og finsk. Regla begynner med tommeltott. Peukalon pukki Suomen sukki Lankamanni Piika strilli (ja) Pikku lilli Lytt til regla her. Telleregle om sjura / skjæra Denne regla handler om å holde fuglene borte fra gjerdestolper (og mønsås og lignende). Da brukte man å sette en spiker på toppen av stolpen for at ikke fuglen kunne sette seg der, og hvis man var ordentlig irritert, satte man to spikere i kryss. Her har man vært såpass plaget at man satte fem spikre ned. Likevel er sjura så lur at den klarer å sette seg der! Harakka istui aian (aiđan) päälä Räknäs niitä naulanpäitä Niitä piti olla viis Yks, kaks, kolme, nelje, viis Oversatt til norsk blir dette: Sjura/skjæra sitter på gjerdestolpen Teller spikerhodene Her skulle det være fem En, to tre, fire, fem Lytt til regla her. WIKI I en wiki kan flere elever samarbeide om å skrive en tekst eller lage en kunnskapsbase om kvener/norskfinner som nasjonale minoriteter og gjennom dette utvikle sin egen kompetanse om

22 minoritetens rettigheter, historie og levekår. Gjennom arbeidet har elevene mulighet til å sette seg inn i ulikt kildemateriell som bilder, filmer og tekst. Wiki egner seg godt for å produsere sammensatte tekster: Elevene kan sette inn bilder, animasjoner, videoer og lenker for å illustrere og utdype det de tar opp i tekstene. Det gjør at de ikke trenger å forklare alt med ord. De kan velge flere former for presentasjon av denne oppgaven, f.eks. veggavis, blogg, powerpoint, hefte, osv. Arbeidet kan derfor bidra til at elevene når følgende kompetansemål for 7. trinn i samfunnsfag: eleven skal kunne gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane. Kunnskapsløftet. Oppgaven Elevene skal gjennom egne undersøkelser og den informasjonen de får fra læreren, lage en wiki om kvener/norskfinner som nasjonal minoritet. For å sikre at elevene forstår hva som forventes i denne oppgaven, kan noen begreper i kompetansemålet operasjonaliseres. Hva menes med: Hovedtrekk ved historien? Levekår? Gjøre rede for? Oppgaven ivaretar flere av de grunnleggende ferdighetene. Elevene får trening i digitale ferdigheter gjennom å søke etter, navigere i, sortere, kategorisere og tolke den informasjonen de får gjennom ulike kilder på nettet. I arbeidet med wiki må elevene kommunisere med hverandre muntlig, skriftlig og digitalt. De skal produsere og publisere egne tekster og lære om kritisk kildebruk. Ettersom wikitekster ofte er sammensatte med bilder, videoer og animasjoner flettet inn i teksten, er regler for kildebruk et viktig tema. Muntlige ferdigheter oppøves gjennom samarbeid og idémyldring i klassen. Når elevene henter informasjon fra mange ulike kilder og vurderer om kildene er relevante og troverdige, øver de også på leseferdighet. Organisering Elevene arbeider sammen i grupper. Gruppene kan få ansvar for å skrive tekster om kvenene/norskfinnene. Forslag til temaer: reiseveier på Nordkalotten tidslinje levemåte byggeskikk den kvenske/norskfinske sangtradisjonen språk og fornorskning kvener/norskfinner i dag fordommer

23 Førforståelse Før elevene går i gang med skriving, kan det være viktig å jobbe med førforståelsen. Hva vet elevene om kvener/norskfinner fra før? Gjennom spørsmålene under kan elevene bli bevisste på temaet før arbeidet starter i gruppene. Hva er en nasjonal minoritet? Hvilke nasjonale minoriteter har vi i Norge? Kjenner du noen som tilhører kvener/norskfinner som nasjonal minoritet, eller vet du om noen fra TV, aviser eller andre medier? Hva sier hun/han/de om sin opplevelse av det å tilhøre denne minoriteten? Videre kan læreren i denne fasen av undervisningsopplegget gi elevene kunnskap om nasjonale minoriteter og kvenene/norskfinnenes historie, og om hvordan de lever i dag. Læreren kan kort skissere dette for elevene, for eksempel ved hjelp av power point, bilder, film eller lysbilder. Her er Utdanningsdirektoratets informasjonsmateriell en god kilde. Målet med denne delen av undervisningsopplegget er at elevene skal få en grunnleggende innsikt i hvordan de ulike nasjonale minoritetene, blant annet kvenene/norskfinnene, har opplevd forholdet til storsamfunnet i Norge, både historisk og i dag, samt kunnskap om hva som kjennetegner deres viktigste tradisjoner og kulturelle uttrykk. Innledningsvis kan læreren legge opp til at hver gruppe setter opp et VØL-skjema før selve aktiviteten starter. Gruppa kan i fellesskap foreslå temaer å fordype seg i. I arbeidet med wikien skriver elevene sammen. For å nå fram til et ferdig produkt er det nødvendig å samarbeide. Tekstutviklingen blir annerledes når gruppa samskriver, og elevene må bli enige om innhold og utforming. Elevene bør på forhånd velge hvordan de skal kommunisere. Kommunikasjonen kan foregå ved fysiske møter, eller gjennom digital kommunikasjon som e-post, facebook, skype, twitter, osv. Digital kommunikasjon kan like godt foregå på skolen som hjemme. Avslutningsvis jobber elevene med å få en sammenhengende og god flyt i teksten. Til slutt kan VØL skjemaet tas fram igjen. Hvilke endringer i oppfatningen om nasjonale minoriteter har elevene nå, og hvilken ny kunnskap om nasjonale minoriteter/kvener/norskfinner har de fått gjennom arbeidet med wiki? Det kan være viktig at sluttresultatet / innholdet i wikien kvalitetssikres av læreren, fordi læringsutbyttet for eleven er her knyttet sammen med hva han/hun selv har funnet ut på egen hånd og sammen med andre elever. Kildebruk Elever kan lære at alt som finnes på Internett ikke er like pålitelig. Det er mange wikisider som kan revideres av nesten hvem som helst. Dette betyr at innholdet på slike sider ikke nødvendigvis er kvalitetssikret og kan derfor være kilde til upålitelig informasjon. Barn og unge benytter imidlertid ofte slike sider. Det at de selv får være med på å lage en wiki, kan bidra til de får et mer nyansert syn på hva en wiki innebærer, og hvor enkelt det er å legge inn informasjon som er både riktig og uriktig. Læreren kan vise elevene nettsider som er gode og informative, og elevene får mulighet til å sammenlikne informasjonen på disse sidene med informasjonen på wikisider. Vararanger museum avd. Vadsø har et særlig ansvar for informasjon om kvener/norskfinner som nasjonal minoritet. Se nettadressen her: Her kan elever og lærer finne god informasjon til wikien med lenker til andre nyttige nettsteder.

24 I tillegg til gjennomgående mål Samfunnsfag Kompetansemål etter 7. årstrinn: - formulere eit samfunnsfagleg spørsmål, foreslå moglege forklaringar og belyse spørsmålet gjennom ei undersøking - plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart - finne og trekkje ut samfunnsfagleg informasjon ved søk i digitale kjelder, vurdere funna og følgje reglar for nettvett og nettetikk Tidslinje klessnor Oppgaven passer for mellomtrinnet I arbeid med de nasjonale minoritetene generelt, og kvener/norskfinner spesielt, kan tidslinjer være en god måte å gi elevene oversikt på. Tidslinje kan brukes i mange ulike undervisningsopplegg. Å la elevene føre en tidslinje mens de leser eller lytter til læreren, kan være til hjelp for å strukturere, forstå og huske det de lærer. Tidslinjer kan også være et godt utgangspunkt for egne presentasjoner. Det finnes mange gode nett-verktøy som gjør at du kan lage en innholdsrik og detaljert tidslinje som egner seg til presentasjoner. Du kan legge til bilder, videoer og tekst og f.eks.benytte Prezi, Creaza e.l. Programmer som word og exel har også maler for å lage tidslinjer. Oppgaven ivaretar alle de grunnleggende ferdighetene. Elevene får trening i digitale ferdigheter gjennom å søke etter, navigere i, sortere, kategorisere og tolke den informasjonen de får gjennom ulike kilder på nett. Dersom digitale verktøy benyttes til presentasjonen, får elevene også trening i å produsere og presentere stoff digitalt. Muntlige ferdigheter oppøves gjennom samarbeid og idémyldring i gruppen. Når elevene henter informasjon fra mange ulike kilder og vurderer om kildene er relevante og troverdige, øver de også på leseferdighet. Skriftlige ferdigheter ivaretas gjennom den digitale presentasjonen og i de skriftlige oppgavene knyttet til tidslinjen. Regneferdighetene oppøves gjennom situasjoner som involverer tall og størrelser. Opplegget som presenteres her, er en variant hvor elevene i fellesskap lager en tidslinje som henges opp i klasserommet på en klessnor. Dette trenger du: klessnor til å henge opp i klasserommet klesklyper papir i A5-format ressurser om de ulike nasjonale minoritetene (bøker, Internett-ressurser, bildemateriell, osv) Kort til registrering av hendelse (vedlegg)

25 Årstall: Hendelse: Kilde: Elevens navn: Gjennomføring Lag en tidslinje som viser 5-10 viktige hendelser i kvenenes/norskfinnenes historie. Elevene kan organiseres i smågrupper. Læreren forklarer at de skal lage en tidslinje som viser historien til kvenene/norskfinnene. Hver av gruppene noterer ned hver viktige hendelse om minoriteten som de finner sammen med årstall og kilde (se vedlegg). I gruppene sorterer nå elevene det de har funnet etter årstall, og de sammenligner også om ulike kilder kan ha ulik informasjon om samme hendelse. Etter at hver gruppe har sortert sine hendelser i riktig rekkefølge, kan det være en idé å la elevene dele sine funn med de andre i gruppa før de går videre. Dette kan f.eks. gjøres på denne måten: Heng opp klessnora i klasserommet og start gjerne med en hendelse til et årstall klassen har jobbet med i forkant. Læreren spør om noen av elevene har notert ned noe som har skjedd dette året. La elevene kort snakke seg gjennom de ulike hendelsene. Læreren kan også legge opp til å sammenlikne med andre hendelser i norsk historie, f.eks Ved å samle inn alle kortene som elevene har notert på, kan alle hendelsene legges i rett rekkefølge. Kortene kan så deles ut på nytt, ett til hver elev, og elevene kan tegne noe som illustrerer denne hendelsen. Avhengig av hvor mye tid elevgruppa har til rådighet, kan læreren også la elevene illustrere de ulike hendelsene, enten gjennom foto de finner i bøker eller på Internett. Når illustrasjonene er ferdige, kan de festes sammen med informasjonen på kortet og henges opp på klessnora i riktig rekkefølge. Foto: NAFO

26 Skriftlige oppgaver knyttet til arbeidet med tidslinje. Skriv om en viktig hendelse Elevene kan velge ut en av hendelsene på tidslinja og skrive en tekst til. Her kan læreren velge teksttype etter hva som er aktuelt for gruppa. Under finner du noen ideer til oppgaver. Skriv et brev fra fortida. Eksempler på oppgave: Skriv et brev fra fortida. Tenk deg at du kom i et reisefølge fra Finland på 1700 tallet. Skriv et brev til deg selv i dag og fortell om livet og opplevelser du hadde på veien. Bruk tidslinja og ulike kilder for å få et best mulig bilde. Skriv et dikt med utgangspunkt i en eller flere hendelser på tidslinja. Lag en presentasjon om kvener/norskfinner og presenter for gruppa. Tidslinje egner seg godt til presentasjoner. Elevene kan planlegge en presentasjon om historien til kvenene/norskfinnene i en tidslinje. De bruker tidslinja som manus for å huske hva de skal si, og i hvilken rekkefølge. De kan også vise tidslinja som et bilde i presentasjonen. Creaza og Prezi er gode presentasjonsverktøy til denne oppgaven. Wiki Tidslinja kan være et godt utgangspunkt for arbeidet med WIKI. Du finner opplegg om WIKI under relaterte oppgaver på minstemme. Kilder: Wiki Fetskolene. (u.d.). Hentet fra Wiki-i-skolen. (u.d.). Hentet fra Wiki til skolebruk. (n.d.). Retrieved from IKT-senteret:

27 I tillegg til gjennomgående mål. Skole Samfunnsfag Etter 7 trinn samtale om kjærleik og respekt, variasjon i seksuell orientering og samliv og familie og diskutere konsekvensar av manglande respekt for ulikskap RLE Etter 7 trinn diskutere rasisme og hvordan antirasistisk arbeid kan forebygge rasisme Norsk Etter 7 trinn uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker Oppgave om fordommer Skole - mellomtrinnet Kunnskapsløftet har fokus på det flerkulturelle Norge og arbeid mot fordommer og rasisme. Derfor kan det være naturlig at de nasjonale minoritetene inngår når elevene skal arbeide med dette temaet. Kvenene/norskfinnene er en del av det flerkulturelle Norge. Mange av de nasjonale minoritetene er blitt og blir utsatt for fordommer og krenkelser. Kvenene/norskfinnene har også vært utsatt for dette. Læreren kan trekke linjer fra hvordan kvenene/norskfinnene ble møtt av det norske samfunnet til hvordan vi møter hverandre i dagens multikulturelle samfunn. Læreren skal kunne møte elevenes ulike meninger, utsagn og spørsmål og være forberedt på å møte disse på en hensiktsmessig og klok måte. Elevene skal ha mulighet til å komme fram med sine synspunkter, samtidig som læreren har et trygt ståsted i egne kunnskaper og holdninger omkring temaet. Lærerens rolle blir å avdekke fordommer, spille på elevenes tanker om annerledeshet, det å holdes utenfor, og det å kalles ting som sårer. Gjennomføring av oppgaven Mingleoppgave om ord og begreper: Før elevene går i gang med å reflektere og samtale om fordommer, kan det være lurt å øve inn sentrale ord og begreper. Klassen deles i to grupper. Den ene halvdelen av klassen får lapper med ord på, den andre får lapper med ordforklaringer. Be gruppen mingle med hverandre og gå sammen i par med den de tror de hører sammen med: ord + forklaring. I en del av forklaringene finnes dette symbolet: ~ symbolet erstatter ordet som forklares Ordene som forklares er: rasisme fremmed venn toleranse sympati medfølelse fordom

28 diskriminering nasjonal minoritet stereotyp respekt kvener/norskfinner Refleksjon om fordommer Læreren kan ta utgangspunkt i den digitale fortellingen om Edvin og Ragnhild for å sette i gang elevenes refleksjoner. Hvilke fordommer bidro til å tone ned kvenenes/norskfinnenes språk og kultur? Oppgaven kan gjennomføres i mindre grupper, styrt av en lærer eller i fellesskap i klassen. Samtale Etter at elevene har gjennomført mingleøvelsen, kan lærer og elever oppsummere ordene i fellesskap. Slik kan alle elvene få del i alle ordenes meningsinnhold. Deretter kan de sette seg sammen i små grupper og drøfte spørsmålene under. Læreren kan oppfordre elevene til å ta i bruk så mange ord som mulig fra mingleøvelsen. Hva tenker jeg når jeg ser filmen Tule sisäle? Hva er en fordom? Hvorfor har vi fordommer? Hvordan kan fordommer oppstå? Hvorfor har kvener/norskfinner vært utsatt for fordommer og diskriminering? Hvordan kan vi bekjempe fordommer? Hva kan JEG gjøre? Vet du om andre ord som beskriver omtrent det samme som fordom? Kjenner du til noen som utsettes for rasisme i dag? Hva er en venn? Samtalen avsluttes i felles gruppe med at alle kortene med ord og forklaringer henges på veggen. I tillegg kan hver av gruppene få i oppgave å lage en setning eller et utsagn som handler om kvenene/norskfinnene og fordommer. Disse plasseres sammen med ordkortene. Skriveoppgave For de eldste elevene kan læreren lage en skriftlig refleksjonsoppgave om hvordan ord kan både såre og glede. Av og til kan ord fra mennesker vi møter såre. For nasjonale minoriteter har holdninger fra myndighetene og storsamfunnets side også bidratt til å krenke. Oppgaven er relatert til temaet om kvener/norskfinner, og det gruppen har jobbet med i forkant, men er her fokusert på hvordan eleven

29 selv ville reagere i liknende situasjoner. Oppgavene rundt «Identitet» kan også være til nytte i dette arbeidet. Denne oppgaven finner du under relaterte oppgaver på minstemme. Oppgaveteksten Det er lett å ha fordommer mot andre, og vi kan si vonde ting til hverandre fordi vi har fordommer. Noen ord husker vi lenge etter at de ble sagt eller kom smygende inn i øret. Noen ord varmer og gleder oss, andre ord kan såre eller irritere. Kanskje noen angret seg når ordene glapp ut av munnen? De satte spor. Skriv en fortelling eller en reflekterende tekst om hvordan ord kan sette spor hos den andre. Lag en passende tittel.

30 I tillegg til gjennomgående mål Samfunnsfag Kompetansemål etter 7. årstrinn: - diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta Norsk Kompetansemål etter 7. årstrinn - lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta - uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres - gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker "Hot seat en refleksjonsoppgave. I denne oppgaven skal elevene ta stilling til utsagn som knytter an til ulike sider ved kvensk/norskfinsk historie og tradisjon. Noen av utsagnene kan være riktige eller gale, mens andre handler mer om å ta stilling til egne oppfatninger. Elevene må under aktiviteten forholde seg aktivt til både egne og andres utsagn. Oppgaven kan også gi læreren en pekepinn på hvor mye kunnskap elevene har om minoriteten. Den enkelte lærer kan selv bestemme hvilke av spørsmålene som er mest aktuelle. Elevene setter seg på stoler i en ring midt på gulvet. Du kan forklare for elevene at de skal ta et standpunkt til ulike påstander. Dette gjør de gjennom å sitte i ro på stolen sin hvis de ikke er enig med påstanden, eller hvis de trenger tid til å tenke. Gjennom å reise seg og bytte plass med noen, erklærer de seg enige i påstanden. For å få mest mulig læring ut av oppgaven kan det være hensiktsmessig å stoppe opp etter hver påstand, og la noen elever forklare hvorfor de ble sittende eller byttet plass. Før selve oppgaven kan læreren sette seg inn i kvenene/norskfinnenes historie ved blant annet gå inn på nettsiden til Vadsø museum-ruija kvenmuseum som har et nasjonalt ansvar for kvensk og norskfinsk historie: Oppgaven egner seg best om elevene allerede har noe kjennskap til kvenene/norskfinnene som nasjonal minoritet. De kan f.eks. se filmen Tule sisäle eller jobbe med oppgaver som tidslinje og/eller wiki Vær oppmerksom på at oppgaven har utsagn som er uriktige og kan virke provoserende, men som likevel kan være befestede forståelser hos mange. Det er vesentlig at læreren håndterer diskusjonene rundt utsagnene på en trygg måte. Her er det noen eksempler på påstander læreren kan benytte. Læreren kan gjerne finne flere påstander som oppleves som sentrale for det elevene har arbeidet med. Eksempler på påstander med bakgrunnsstoff for læreren: Livet var enklere før Det er lett å lære et nytt språk Jeg kan flere språk

31 Jeg vil lære flere språk Det er lett å lære et nytt språk når læreren snakker dette i alle timene I dag lever kvener/norskfinner mest av fiske og jordbruk Jeg ville flyttet til et annet fredelig område hvis det ble krig eller mangel på mat. Jeg kommer aldri til å flytte langt fra plassen jeg bor, uansett hva som hender. Jeg tror vårt land er det beste landet å bo i. Det er lett å bli kjent med nye mennesker som snakker andre språk Badstubading er en tradisjon som er særlig knyttet til julefeiring Det er lett for nasjonale minoriteter å fortelle om bakgrunnen sin Ideen til oppgaven er hentet fra Veien til Ruija (Varanger, et al., 2011) Illustrasjon: Gunnar Johnsen

32 I tillegg til [Sidestolpetittel] gjennomgående mål Barnehage Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna - tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede - utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet Skole Samfunnsfag Kompetansemål etter 4. årssteget - skape og illustrere forteljingar om menneske som lever under ulike vilkår, og samanlikne levekår - kjenne att historiske spor i eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke På markedet Introduksjon Oppgaven kan bidra til å gi barna/elevene innsikt i kvensk/norskfinsk navnetradisjon og kjennskap til kvenenes/norskfinnenes historie og levemåte. Marked I tidligere tider var det vanlig med markeder over hele landet, og slike markeder finnes også fremdeles i ulike varianter. Læreren innleder med å vise/tegne et bilde av hvordan det gikk for seg tidligere, og hvordan det så ut på et marked. Hvem kom? Hva gjorde man på markedene? Markedet var en fin arena for handel med ulike varer. Hva slags varer kunne dette vært? Håndverkere kunne også tilby sine tjenester på markedet. Markedene fungerte gjerne som et møtested for kyst og innland. I Finnmark, og særlig i Øst-Finnmark, var pomorhandelen viktig. Her kom russerne med mel og andre kornprodukter og byttet til seg i første rekke fisk. Kjente markeder er Varangerbotn, Bossekopp- og Skibotn-markedet. Kvenene/norskfinnene var kjent for sitt håndverk. De var smeder, skomakere, snekkere, båtbyggere, salmakere og lagde hesteutstyr. Kvinnene stod gjerne for handel med håndverksprodukter og matvarer som smør og ost på markedene. Det var også salg av kjøtt- og fiskeprodukter. Norsk Kompetansemål etter 7. årstrinn - opptre i ulike roller gjennom drama-aktiviteter, opplesing og presentasjon - uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen Ressurser: Lars Ivar Hansen har i Ottar 4/82 laget en historisk oversikt over handel og handelsplasser på Nordkalotten (Hansen, 1982). Les mer her. Olav Seppola og Reidun Mellem har skrevet om virksomheten på Skibotnmarkedet (Seppola & Mellem ). Les artiklene og se bilder fra markedet her. Kvenske/norskfinske navnetradisjoner Man finner mange kvenske og finske etternavn i Norge, spesielt i Øst - Finnmark og Nord Troms. De fleste etternavnene kommer fra gårdsnavn. Navnene slutter ofte på -nen, som betyr tilhørighet til en gård. Eksempler er: Häkkinen, Halonen, Lipponen og Räikkiönen (Finsk.no, u.d.). Av ulike årsaker ble etternavnene ofte fornorsket. Eksempler: Räisänen Reisænen, Pasu Basso, Lanttu Lanto, Törmänen

33 Dørmænen, Välitalo Vælidalo, Pallari Ballari, Tikkanen Dikkanen, Hyry Huru, Lapa-aho Labahå. (Finsk.no, u.d.) Norske myndigheter innførte i 1902 jordsalgloven. I denne loven ble det slått fast at alle som søkte om å kjøpe jord måtte oppgi sin nasjonalitet og fødested, samt om han kunne snakke, lese og skrive norsk, og om det ble benyttet i den daglige bruk. Mange steder betød det også at man måtte ha norskklingende navn, både på familien og på gården. Språkklausulen ble først opphevet i Mange navn endret seg også fordi norske embedsmenn hverken kunne skrive eller uttale de kvenske/finske etternavnene. Noen kvener/norskfinner ønsket selv å endre etternavn. De nye norske etternavnene ble ofte dannet av fars eller farfars navn. For eksempel: Isaksen, Johansen og Eriksen (Finsk.no, u.d.). Den vedtok Lagtinget ny lov om personnavn- Samer og kvener/norskfinner vil få hente inn navn fra enda lenger tilbake dersom tidligere navneskifte kommer av fornorskingspolitikk (sprakradet.no, u.d.). Kvenene/norskfinnene fikk gjerne noen tillegg til døpenavnene slik at alle skulle vite hvem man snakket om. Dette kunne være: 1. Etter bostedet, f.eks. Kaupin Pekka ~ Peder fra gården Kauppi, som på norsk heter Hallen. Riekin Erkki ~ Erik fra gården Riekki ~ Anebakkelv. Han var far til Riekin Erkin Pekka, som var far til Riekin Einari (Einar Strandheim). 2. Etter far eller mor i noen tilfelle etter besteforeldre eller ektefelle, f.eks. Sigfrid ~ Sifferi hadde sønnen Peder, som kalles Sifferin Pekka. Han het egentlig Peder Johansen, men bygda hadde vel et halvt dusin Peder Johansen, så Sifferin Pekka var en mye mer presis betegnelse. Da visste alle hvem det gjaldt! Siri var gift med Antti ~ Anders. Deres sønn Henrik ble kalt både Siirin Heikku etter mor og Antin Heikku etter far. Henriks sønn Pekka ~ Peder ble kalt direkte etter bestemor, han ble Siirin Pekka. 3. Etter yrke, arbeid, egenskaper, utseende e.l. Oravanpyytäjä [Ekornfangeren] Ahma-Jussa ~ Jerve-Jussa Keituri-Jussa [Geit-Johan] Skraatari-Pekka ~ Skreddar-Peder Terva-Aapu [Tjære-Abraham] Tupakan Maija [Tobakks-Maja]

34 Vanlige jentenavn kunne være: Eva- Maria, Odins Maria, Lisa, Anna, Ollis Anna, Rantalas Ida, Krikka-Lisa, Proto-Lena, Maria, Isömettäs Eva-Lisa, Gina Raumala, Triina, Neiden-Maria, Kerstina, Hermantine, Rantalas Eva-Lisa, Tolonens Anna, Sammus Maria, Sofia, Anntis Sofia, Anna- Sofia, Britta-Kajsa, Piippu-Kreeta ~ Pipe- Greta, Rautaämmä [Jernkvinnen], Maija, Siirin Vanlige guttenavn kunne være: Sammu, Sammus Anton, Kalles Heikki, Piili- Pekka, Annti, Karungi-Heikki, Kalles-Jussa, Tolonens Markus, Jussa, Kallas Matti, Pörö Jussa, Nilsas Jussa, Rovanens Ola, Loukus-Mikko, Juuspis-Benjamin, Anton, Leipä-Heikki, Tavast-Kalle, Adolf Vuoti, Petters Isak, Puola-Piera [Tyttebær-Per], Nikkari- Nikku [Snekker-Nikolai], Sifferi, Aapu, Antti, Erkki. (Finsk.no, u.d.) (Varanger, et al., 2011) Opplegget Hver av elevene får utdelt et kort hvor de fyller inn informasjon om seg selv. Elevene kan velge fiktive navn i kvensk/norskfinsk tradisjon fra listene over og hvor de bor. Last ned kortene her. På kortene finnes spørsmål som elevene skal forsøke å finne svar på gjennom å finne den eleven som har rett svar. Hver elev har også svaret til en annen elevs spørsmål. Elevene går rundt på en «markedsplass» i klasserommet eller et annet egnet sted og hilser på hverandre ved hjelp av kortene de har fått utdelt. Deretter forsøker de å finne svar på spørsmålet som de har på sitt kort. Opplegget kan lages stort eller lite. Klasserommet kan gjøres om til en markedsplass der elevene også kan stille ut arbeider de har jobbet med o.l. Elevene kan ev. ta med aktuelle gjenstander hjemmefra for å levendegjøre markedsplassen. Barna kan bruke kostymer, f.eks. klær fra eldre tid, benytte enkle rekvisitter og noe å handle med. Markedet egner seg også godt til å introdusere musikk- og mattradisjoner. Det går også fint an å lage opplegget helt enkelt ved å la barna/elevene få roller kun med navn og yrke. Når barna får roller og mulighet til å kjenne på, utforske og oppleve hvordan det var å leve i en annen tid som kven/norskfinne, kan dette være med på å skape en større forståelse for tidligere levekår for minoriteten. Ideen til oppgaven og mange av spørsmålene er hentet fra Veien til Ruija (Varanger, et al., 2011) Illustrasjon: Gunnar Johnsen

35 I tillegg til Kompetansemål gjennomgående mål [Sidestolper passer fint til å trekke ut viktige Skole poenger fra teksten eller legge til ekstra informasjon for rask referanse, Samfunnsfag for eksempel en tidsplan. Kompetansemål etter 4. årssteget De er vanligvis plassert til venstre, høyre, - skape øverst og eller illustrere nederst på siden. Men forteljingar du kan enkelt om dra menneske dem til hvilken som som lever helst under plassering. ulike vilkår, og samanlikne levekår Når du er klar til å legge til innhold, klikker du her og begynner å skrive.] Norsk Kompetansemål etter 7. årstrinn - opptre i ulike roller gjennom drama-aktiviteter, opplesing og presentasjon - uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen Stillbilde/frys Oppgaven kan ta utgangspunkt i filmen Vally skolejente. I filmen får vi se hvordan Vally opplever å ikke kunne det språket som ble snakket på skolen. Gjennom å delta aktivt i å danne et stillbilde vil barna kunne kjenne på kroppen hvordan denne situasjonen var for Vally. Stillbilde er en betegnelse som blir brukt når personer går sammen og ved hjelp av kropp og uttrykk former en situasjon og blir stående i den i en frysposisjon (Larsen, 1997, s. 55) Barna må snakke sammen, og de må i fellesskap klare å komme fram til uttrykk de er enige om, og som gir et bilde av den fortellingen de har hørt. I et stillbilde har de mulighet til å uttrykke stemninger, følelser, samhørighet eller utestengelse. Stillbilde er en enkel metode for å synliggjøre en vanskelig situasjon. Barna er godt kjent med fotografier, lysbilder, videobilder og kanskje spesielt bilder tatt med mobilkamera. Dette kan gi dem gode ideer om hva et stillbilde er. Det kan være et situasjonsbilde som fryses akkurat når det er på sitt mest spennende, følsomme, morsomme, sorgfylte, eller hva en måtte ønske å fokusere på. (ibid.) Forslag til tablå. Start med å se filmen, Vally skolejente. Barna kan først diskutere hvordan de tror Vally hadde det på skolen når hun ikke kunne snakke språket som læreren brukte. Filmen kan ses på finsk.no: Elevene kan organiseres i grupper på 5-6. Hver gruppe velger en som spiller Vally og en som spiller læreren. Resten av gruppa utgjør de øvrige elevene i klassen. Fortell elevene at de nå skal illustrere et stillbilde av situasjonen i klasserommet.