H a m a r O l y m p i a h a l l

Transkript

1 H a m a r O l y m p i a h a l l Hamar eren av de mest tradisjonsrike byer for hurtigløp i Nord-Europa, og det var derfor naturlig å legge Olympiahallen hit. I desember 1989 vedtok LOOC arenaplassering for Hamar Olympiahall. Hallen skulle plasseres i Åkersvika, ca. 1 km fra Hamar sentrum og 60 km fra Lillehammer. Tomten var i utgangspunktet et omstridt område, delvis fordi den lå inntil et internasjonalt fredet fuglereservat. Men via en samarbeidsavtale med naturvernorganisasjonene, kom man frem til en løsning som alle kunne godta. Byggetillatelse ble gitt under følgende forutsetninger: f Utfyllingstomten og hallen skulle trekkes 50 meter lenger unna reservatgrensen enn det som var tenkt. f Det skulle bygges to tårn for observasjon av fuglelivet. f Økonomisk støtte blant annet for å flytte en tømmerterminal og kompensere for redusert tomteareal i kommunen. I april 1990 vedtok Stortinget arenaplassering og statlig tilskudd. I november 1990 ble arrangørene og miljøvernorganisasjonene enige om kompromissforslaget. Hamar Olympiske Anlegg AS eier hallen. Hamar kommune fikk tilført midler for å bygge anlegget. Det ble inngått tre avtaler mellom LOOC og Hamar kommune. 1. Prosjektlederavtalen: Prosjekt-/byggeledelsen skulle bestå av LOOC-ansatte. 2. Forretningsføreravtalen: LOOC skulle ha forretningsføreransvaret. 3. Disposisjonsrettsavtalen: LOOC hadde disposisjonsrett for å gjennomføre test- og OLprogrammet mot dekning av driftsutgifter. Kommunen skulle bygge og drive anlegget i henhold til et angitt romprogram for de tilførte midler. Risiko for kostnadssprekk ble tillagt kommunen. For å gjennomføre dette ble bygge- og driftsselskapet Hamar Olympiske Anlegg AS stiftet, der Hamar kommune og LOOC var aksjonærer.

2

3

4 P r o s j e k t e r i n g / b y g g i n g Prosjektet ble satt ut på totalentreprisekonkurranse i tre faser: 1. Prekvalifisering, første fase, seks grupper fikk delta. 2. Pris/prosjektkonkurranse, annen fase, tre grupper. 3. Pris/prosjektkonkurranse, forhandlinger frem til kontrakt. For å redusere driftskostnadene valgte kommunen å bygge ny brannstasjon inntil bygget. Under lekene ble brannstasjonens areal benyttet som pressesenter. T e k n i s k e d a t a Hallen er tegnet av arkitektene Niels Torp AS og Biong og Biong AS. Den er riksanlegg for bandy og hurtigløp på skøyter. Anlegget har verdens lengste limtredrager på 100 meter spenn. Hallens samlede volum utgjør m 3 med et samlet areal på m 2. Kuldeanlegget har ammoniakk i teknisk rom med saltlake i plastrør i selve betongplaten. Istemperatur fra minus 5,5 til 6,5 0 C. Ventilasjonsanlegget har diffus innblåsning nede ved isen og avtrekk oppe. En kulvert rundt hele banen fungerer som tilluftskanal. Hallen har fire ventilasjonsrom med en totalkapasitet på ca m 3 pr. time. Anlegget har flere muligheter som avfukting, varming/kjøling, omluftskjøring og friskluftsinntak. Oppvarmingen av anlegget blir gjort med vannbårent anlegg, der varmen vesentlig er gjenvunnet fra kuldeanlegget. Lysanlegget gir min lux med god jevnhet (min. 0,5). Hamar Olympiahall kan ta personer på tribuner, derav 2000 sitteplasser. Under lekene var 250 VIP-, 250 presse- og 100 kommentatorplasser. Hurtigløpsbanen er på 400 meter med en svingradius på 25,5 meter på indre bane. Alle banebreddene er fire meter. Adkomst til konkurransebane går via en kulvert til indre bane. E t t e r b r u k I etterbruksammenheng har Hamar Olympiahall mange muligh e t e r. Hallen har allerede vært benyttet til fotball, sykling, friidrett, curling, motorsport, langrenn, messer og bandy. I 1993 ble det arrangert tre verdensmesterskap.det ene var en del av sykkel-vm med 50 deltakernasjoner. Åpningsshowet ble direktesendt i TV med et publikum på i salen. I tillegg til dette har hallen vist sin før-/etterbruksverdi ved alle turistbesøk. Ca turister har besøkt hallen i tillegg til publikum og utøvere under lekene og andre arrangementer. I 1993 gikk begge hallene på Hamar økonomisk i balanse for eieren; Olympiahallen med ca. NOK 1,5 millioner i overskudd og Amfiteateret med tilsvarende underskudd. Eieren har ikke finansieringskostnader fordi anleggene i praksis ble gitt av s t a t e n. Ca. NOK 4 millioner av inntektene er renter fra fond.

5 P r o v i s o r i e r Under lekene ble det utenfor etablert provisorier som telt og brakker: f Akkreditering: 35 m 2 brakke f Billettsalg/informasjon: 20 m 2 brakke f Politivakt, tre stykker: 15 m 2 brakke f Pressebyrå: 200 m 2 brakke f CBS-kontor: 100 m 2 brakke f NHK-kontor: 30 m 2 brakke f ORTO-kontor/møterom: 100 m 2 brakke f Kopieringsrom: 40 m 2 brakke f Førstehjelp til publikum: 20 m 2 brakke f VIP: 75 m 2 telt f Presse: 75 m 2 telt samt brannstasjonen på 500 m 2 (ble provisorisk innredet til pressesenter og kafeteria) f Lager/frysecontainere: 7stk. f Salgstelt: 3 stk. f Toaletter utvendig: 25 stk. Det ble bygd nytt permanent inngangsparti og vestibyle. Under vinterlekene ble dette provisorisk oppdelt og brukt til transportkontor med sjåførrom på 60 m 2, fotoservicerom på 30 m 2 og pressebyråer på 200 m 2.

6

7 H a m a r O l y m p i s k e A m f i t e a t e r Da det ble besluttet at kunstløp- og kortbanekonkurransene under lekene skulle legges til Hamar, startet planleggingen av Hamar Olympiske Amfiteater. I desember 1989 ble arenaplasseringen vedtatt i LOOC. I april 1990 ble plasseringen og det statlige tilskuddet vedtatt i Stortinget, og i august 1991 inngikk HOA, Lillehammer-OL 94 og Hamar kommune en prosjektavtale. Hamar Olympiske Amfiteater ligger sentralt i Hamar og 60 km sør for Lillehammer sentrum. Hallen er en flerbrukshall og eies av Hamar Olympiske Anlegg AS (HOA). Den var ferdigstilt 25. november Isarealet er på 60 x 30 meter, og anlegget har sitteplass til 6000 tilskuere. Prosjektet ble finansiert og organisert som Hamar Olympiahall ved at Hamar kommune fikk tilført midler for å bygge anlegget. Tre avtaler ble inngått mellom LOOC og Hamar k o m m u n e : 1. Prosjektlederavtalen: Prosjekt-/byggeledelsen skulle bestå av LOOC-ansatte. 2. Forretningsføreravtalen: LOOC skulle ha forretningsansvaret. 3. Disposisjonsrettsavtalen: LOOC hadde disposisjonsrett til å gjennomføre test- og olympisk program mot dekning av driftsutgifter. Kommunen skulle bygge og drive anlegget i henhold til gitte premisser. Risikoen for kostnadssprekk ble tillagt kommunen. Deretter ble bygge- og driftsselskapet Hamar Olympiske Anlegg AS stiftet, med Hamar kommune og LOOC som aksjonærer. Etter fullført bygging ble alle aksjer overført til HOA. Hamar Olympiske Amfiteater kostet NOK 83,3 millioner. Det statlige tilskuddet var på NOK 65 millioner P r o s j e k t e r i n g / b y g g i n g Prosjektet ble gjennomført som en totalentreprisekonkurranse, i prinsippet på samme måte som Hamar Olympiahall. Arkitektene var Ola Moure, HRTB og Ketil Hovde, Hovde AS.

8

9 Anlegget ble bygd helt inntil den eksisterende hallen for derved å få felles utnyttelse av tekniske anlegg, garderober osv. Plasstøpte betongtribuner ga fin amfivirkning. Innvendig panel ble impregnert med brannhemmende væske. T e k n i s k e d a t a Hallen har en samlet lengde på 95m, bredde på 75m og høyde på 22m. Det største takspennet er på 70m. Samlet areal utgjør m 2, med en grunnflate på 7000 m 2. Hamar Olympiske Amfiteater har 6000 sitteplasser, av disse var 330 VIP-, 60 kommentator- og 20 presseplasser. P r o v i s o r i e r Under lekene ble det etablert bygningsprovisorier av brakker, samt gjort bruk av en barnehage som ligger inntil hallen Akkreditering...46 m 2 brakke Billettsalg/informasjon...33 m 2 brakke Presse/byråer m 2 brakker (samt en barnehage) Politivakt...58 m 2 brakke Transport...67 m 2 brakke Førstehjelp, publikum...22 m 2 brakke FT2-FT m 2 brakke TF m 2 brakke NHK...22 m 2 brakke CBS m 2 brakke Lagercontainere...4 stk. Toaletter utvendig...18 stk. M i l j ø h e n s y n Hamar Olympiske Amfiteater har samlokalisering med en tidligere ishall, for derved å kunne utnytte felles tekniske anlegg, garderober, kafeteria, osv. Den er diskret plassert i terrenget. Følgende miljøtiltak ble også truffet: f Saltlake som kuldemedium f Varmegjenvinning f Bruk av treverk f Diverse enøk-tiltak, blant annet energisparende takplater E t t e r b r u k Sammen med den tidligere hallen er Hamar Olympiske Amfiteater en fleksibel flerbrukshall. Foruten å være hjemmearena for Storhamar ishockeylag, er hallen velegnet til håndballkamper, kunstløp, kortbaneløp, konserter, messer og kongresser.

10

11 G j ø v i k O l y m p i s k e F j e l l h a l l Gjøvik Olympiske Fjellhall ligger midt i sentrum av Gjøvik, 45 km sør for Lillehammer og 120 km nord for Oslo. Hallen er plassert 120 meter inn i Norges eldste grunnfjell under Hovdetoppen med 25 til 55 meter fjelloverdekning. Hallen eies av Gjøvik Olympiske Anlegg (GOA) (Gjøvik kommune 70 % og Lillehammer Utvikling 30 %) og er tegnet av Moe- Levorsen Arkitekter MNAL AS. P r o s j e k t e r i n g / b y g g i n g Planlegging, prosjektering og utbygging ble gjennomført av ledende norsk ekspertise innenfor bergteknologi og byggeteknikk. I desember 1989 vedtok LOOC tilskudd til ishallen, og i april 1990 vedtok Stortinget statlige tilskudd. I oktober 1990 inngikk Gjøvik kommune og LOOC avtaler om eier- og driftsstruktur, og i januar 1991 vedtok Gjøvik kommunestyre å bygge hallen i fjell. Byggearbeidene startet 1. april 1991, og hallen sto ferdig i april I løpet av åtte måneder ble m 3 fast fjell, tilsvarende lastebillass løsmasse, sprengt og kjørt ut av hallen. Massen ble brukt til å opparbeide ny småbåthavn, strandpromenade og parkeringsplass ved Mjøsa samt til vei og andre utbyggingsformål. Hallen kostet totalt NOK 134,6 millioner med en statlig bevilgning på NOK 88,5 millioner. Under lekene var hallen ishockeyarena med en tilskuerkapasitet på 5300 sitteplasser. Det er lagt opp til variert etterbruk både for idretts- og kulturaktiviteter. I tillegg til ishockey kan hallen også benyttes til innendørs fotball, håndball, basket, volleyball, tennis og miniatyrskyting. Hallen er knyttet sammen med en eksisterende svømmehall som også ligger i fjell. Hallens gode akustiske egenskaper gjør den velegnet for alle typer konserter. Hallen er også tilrettelagt som arena for messer, utstillinger osv.

12

13 Hallen er verdens største publikumshall i fjell med plass til 5800 mennesker. Det frie spennet er på 61 meter, lengden på 91 meter, og høyden er på 24 meter. Grunnflaten er m 2, det samlede arealet utgjør m 2, og hallen har et volum på m 3. Tre hovedrømningsveier fører ut av hallen. I tillegg er det rømningsvei gjennom svømmehallen som ligger ved siden av. Den store vestibylen som omslutter hele anlegget, sikrer kontrollert rømning fra hele arenaen. T e k n i s k e d a t a Ved utformingen har vi lagt vekt på å utnyttet fjellets egne kvaliteter. Kontraster i romopplevelse og belysning har vært et viktig og bærende element. All materialbruk tilfredsstiller de strengeste krav til brannsikkerhet. Under byggingen av Gjøvik Olympiske Fjellhall ble Norges ledende ekspertise innenfor en rekke fagfelt benyttet, spesielt innenfor f Bergmekanikk og ingeniørgeologi f Energi og klimakontroll f Personsikkerhet ved brann M i l j ø h e n s y n Plasseringen av Gjøvik Olympiske Fjellhall tok hensyn til miljøet: f Hallen opptar ikke verdifull byggegrunn f Den bryter ikke med byens og landskapets naturlige målestokk f Plassering nær sentrum gir lave reisekostnader f Samlokalisering med svømmehall og Televerkets anlegg Energiforbruket blir redusert fordi hallen ligger inne i fjellet med stabil temperatur og kontrollert infiltrasjon av uteluft. Medregnet en rekke ENØK-tiltak som er innarbeidet i prosjektet, blir driftsutgiftene svært lave sammenlignet med en konvensjonell ishall. For å holde effektiv kontroll med energiforbruket er det montert et avansert driftskontrollanlegg. Under planleggingen og utbyggingen ble det gjennomført en rekke bergmekaniske målinger, evaluering av sikringsmetoder, geofysiske målinger og numeriske analyser. Ny teknologi ble utviklet og utprøvet. Det ble fulgt strenge retningslinjer for rystelser ved sprengningen. Det ble også utviklet beregningsverktøy for varmeakkumulering, effekt- og energibehov for haller i berg. F o r s k n i n g Det er utført et omfattende forskningsprosjekt innenfor feltene bergmekanikk, brannsikkerhet, ventilasjon, energiøkonomisering og psykologiske aspekter (publikumsatferd), ved planlegging og utbygging av hallen. Forskningsprogrammet gir viktig dokumentasjon ved senere eksport av teknologien som ble benyttet ved utbyggingen.

14

15 S t a m p e s l e t t a h o v e d a r e n a f o r s e i e r s s e r e m o n i e r Stampesletta ble valgt som hovedarena for seiersseremonier på grunn av kapasitet og avstand til Lillehammer sentrum. Her foregikk alle seiersseremonier, med unntak av ishockey, kunstløp, kortbaneløp og hurtigløp skøyter. Disse ble avviklet i henholdsvis Håkons Hall, Hamar Olympiske Amfiteater og Olympiahallen på Hamar. Arenaen ble utformet ved bevisst å bruke landskapsrommets lengdeakse, mellom lysskulpturen i nord og jordvollen i syd. I tillegg til å oppfylle fjernsynets krav ble det lagt vekt på å tilrettelegge arenaen slik at seremoniene skulle bli en minnerik opplevelse for både medaljevinnere og publikum. Norsk tradisjon var avgjørende når vi valgte kulisser og seierspall av is og snø, med lys ubehandlet furu på scenegulv som det kontrastskapende element. Ispallen fra Jostedalsbreen ble gjenstand for internasjonal oppmerksomhet. Med disse særpregede omgivelsene og publikumsbesøk opp til greide vi å skape en unik ramme rundt medaljeutdelingen.

16