Innkalling for Kommunestyret. Saksliste. Godkjenning av møteprotokoll

Transkript

1 Birkenes kommune Innkalling for Kommunestyret Møtedato: Torsdag Møtested: Kommunehuset, møterom Heimdal Møtetid: 18:00-21:00 Saksliste Saksnr Tittel 002/16 Folkets spørretid 003/16 Meldinger Godkjenning av møteprotokoll Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene 2 Hovedtall økonomi november 3 Meldingssak. Grensejustering Hovlandsdalen, jf K-sak oversendt KMD 4 Meldingsak: Søknad om grensejustering mellom Iveland og Birkenes 004/16 Vindkraftverk i Birkenes - videre prosess 005/16 Behandling av søknad om fritak for eiendomsskatt etter eskl 7 a 006/16 Sluttbehandling områdereguleringsplan for Birkeland 007/16 Bosetting av flyktninger i plantall for /16 Tobias jorde - videre drift og planlegging av ny sceneløsning 009/16 SFO - ny prismodell 010/16 Demensplan Birkenes kommune /16 Samarbeid tekniske tjenester Lillesand og Birkenes kommuner, erfaringer fra Fase 1

2 012/16 Innbyggerinvolvering Intensjonsavtalen og videre prosess K5 i Birkenes kommune Saksdokumentene er tilgjengelig i Servicetorvet i ekspedisjonstiden 10:00 15:00 og på Forfall meldes på epost til Servicetorvet eller på telefon Birkeland, Anders Christiansen ordfører Gro Anita Trøan rådmann

3 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 002/16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /421 Godkjenning av møteprotokoll Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av godkjennes.

4 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 003/16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /421 Meldinger Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. 0T Saksnummer Tittel 1 Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene 2 Hovedtall økonomi november 3 Meldingssak. Grensejustering Hovlandsdalen, jf K-sak oversendt KMD 4 Meldingsak: Søknad om grensejustering mellom Iveland og Birkenes

5 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 004/16 Kommunestyret PS /16 Planutvalget PS /16 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K2 - S00, K3 - &13, K3 - &18 12/1499 Vindkraftverk i Birkenes - videre prosess Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Det nedsettes et utvalg bestående av ordfører, varaordfører og en representant for opposisjonen. Rådmannen utpeker representanter fra administrasjonen. 2. Utvalget har mandat til å gå i dialog med EON for å avklare hvordan krav stilt i vedtak kan ivaretas. Resultater av en dialog med EON skal legges frem for behandling i kommunestyret. 0T Særutskrift: Vindkraftverk i Birkenes kommune - ny behandling Vindkraftverk i Birkenes kommune - ny behandling Möte kommunestyret Birkenes Erfaringer med andre norske Vindkraftverk Brev til kommunestyrerepersentantene ang sak 004/16 Vindkraft i Birkenes Exempel kommuneavtal - E.ON - Nord Odal Tjenesteutvalget - 006/16 Tjen - behandling: Alfred S Kylland Sp og Kathrine Vestøl H erklærte seg inhabile og fratrådte møte, 7 medlemmer. Anders S Topland Sp tiltrådte møte, 8 medlemmer. Tjenesteutvalget vurderte Kylland og Vestøl inhabile, enstemmig 8 stemmer. Nestleder Torill Espegren KrF overtok møteledelsen.

6 Forslag fra FrP v/martin Konstali: 1. Birkenes kommune trekker alle innsigelser mot EON sine planer om bygging av vindpark i Birkenes kommune. 2. Birkenes kommune anbefaler OED om å gi EON konsesjon til å bygge vindmøllepark. Forslag til vedtak fra H og KrF v/ivar Aanesland H: Ut fra foreliggende saksfremlegg kan vi ikke se at det er fremkommet nye vesentlige momenter i saken. Gjeldene vedtak opprettholdes. Begrunnelse: E.ONs informasjon til K-styret i siste møte sammen med deres holdning til kravene som er vedlagt saken, viser med all tydelighet at de ikke er innstilt på å oppfylle noen av de vesentlige punktene i vedtaket. Med dette utgangspunkt mener vi det er helt uaktuelt å gå i forhandlinger med E.ON. Møteleder Toril Espegren hevet møte for avklaring avstemming, 18:35 18:40. Avstemming: Frps forslag ble først tatt opp til avstemming. Deretter ble fellesforslag H og KrF ble satt opp mot administrasjonens. I stemme for og 7 stemmer mot FrPs forslag. 6 stemmer for administrasjonens og 2 stemmer for fellesforslag H/ KrF Anders S Topland Sp fratrådte og Alfred S Kylland Sp og Kathrine Vestøl H tiltrådte møte, 9 medlemmer. Leder Alfred Kylland Sp overtok møteledelsen. Tjen - vedtak: 1. Det nedsettes et utvalg bestående av ordfører, varaordfører og en representant for opposisjonen. Rådmannen utpeker representanter fra administrasjonen. 2. Utvalget har mandat til å gå i dialog med EON for å avklare hvordan krav stilt i vedtak kan ivaretas. Resultater av en dialog med EON skal legges frem for behandling i kommunestyret. Planutvalget - 011/16 PL - behandling: Fellesforslag fra H /KrF v/gunnar Høygilt H: Ut fra foreliggende saksfremlegg kan vi ikke se at det er fremkommet nye vesentlige momenter i saken. Gjeldene vedtak opprettholdes. Begrunnelse: E.ONs informasjon til K-styret i siste møte sammen med deres holdning til kravene som er vedlagt saken, viser med all tydelighet at de ikke er innstilt på å oppfylle noen av de vesentlige punktene i vedtaket. Med dette utgangspunkt mener vi det er helt uaktuelt å gå i forhandlinger med E.ON.

7 Forslag fra Venstre v/ole Morten Vegusdal : Venstre anbefaler ikke vindmøller i Birkenes kommune. Videre forhandlinger med E.ON anbefales ikke fra venstres side. Ordfører hevet møte 20: Vegusdal trakk forslaget. Avstemming: 5 stemmer for fellesforslag H/KrF mot 3 stemmer for administrajonsens forslag til vedtak. PL - vedtak: Ut fra foreliggende saksfremlegg kan vi ikke se at det er fremkommet nye vesentlige momenter i saken. Gjeldene vedtak opprettholdes. Begrunnelse: E.ONs informasjon til K-styret i siste møte sammen med deres holdning til kravene som er vedlagt saken, viser med all tydelighet at de ikke er innstilt på å oppfylle noen av de vesentlige punktene i vedtaket. Med dette utgangspunkt mener vi det er helt uaktuelt å gå i forhandlinger med E.ON. Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunestyret gjorde vedtak angående EON Vinds søknad om vindkraftverk i Birkenes i møtet hvor det ble stilt en rekke vilkår i forhold til en utbygging av områdene Storehei, Bjelkeberg og Oddeheia. Vedtaket som ble gjort er vedlagt saken. For den videre prosessen er det avgjørende at kommunestyret og administrasjon har samme forståelse av føringene som er lagt og hvordan dette følges opp. Administrasjonen ønsker derfor å gi informasjon om hva som har skjedd til nå og forankre videre oppfølging av vedtaket av februar Etter kommunestyrets behandling fattet NVE vedtak som åpner opp for bygging av vindkraftverk på Storehei. Birkenes kommune har da i tråd med KS vedtaket fremmet innsigelse til NVEs vedtak (gjelder også Bjelkeberg og Oddeheia som nå er under konsesjonsbehandling) og saken er oversendt til Olje- og energidepartementet (OED) for endelig behandling. Det foreligger ikke avklaring fra OED i saken.

8 Kommunens oppfølging av prosess knyttet til OED sin saksbehandling, nødvendige avklaringer og presiseringer av vedtak mm har vært fulgt opp av politisk ledelse i kommune. Administrasjonen har fulgt opp utbygger i forhold til praktisk tilrettelegging som for eksempel søknader om å sette opp midlertidige målemaster, oppstart av arbeid med MTA-plan (miljø-, transport- og anleggsplan) i tråd med gjeldende regelverk mm. Dette er oppgaver utbygger ønsker å gjennomføre for å gjøre mer grundige forberedelser for å starte detaljplanlegging dersom OED opprettholder NVE sitt vedtak. Administrasjonen har også fulgt opp prosessen for å sikre informasjonsbehov og ivareta kommunens interesser. EON hadde en orientering for kommunestyrets medlemmer 17. desember 2015 hvor det ble informert om prosessen fra deres ståsted så langt. Det ble på møtet gitt oppdatert informasjon fra vindmålingene, hvordan EON ser på kravene i vedtak av og svarte på spørsmål. EON signaliserte i møtet et ønske om å komme i nærmere dialog med kommunen angående kommunens krav. I ettertid har administrasjonen ved teknisk sjef og saksbehandler vært i kontakt med OED for å få førstehåndsinformasjon om blant annet hvor saken står i forhold til endelig avklaring av klagesaken. Det har også vært kontakt med EON om deres arbeid så langt og planer videre. Teknisk sjef har også vært i dialog med KRN Coaching ved Kjell Rune Nakkestad. Nakkestad har erfaring fra andre tilsvarende vindkraftsaker. Denne kunnskapen og erfaringene er nødvendig, for å se på mulige løsninger for å ivareta kommunens interessert særlig med tanke på verdiskapning fra en evt. utbygging. Departementets tilbakemeldinger angående konsesjonsbehandlingen Saksbehandler i OED bekrefter at det har vært et møte mellom EON og departementet hvor saken om vindkraftverk i Birkenes ble diskutert. Det ble på møtet ikke gitt noen nye signaler i saken ut over at den fortsatt er under behandling. Departementet (på den tiden møtet var) avventet fortsatt Statnetts rapport angående kapasitet for uttransportering av produsert kraft og NVEs svar på søknaden om konsesjon for Bjelkeberg og Oddeheia. I samtalen administrasjonen hadde med saksbehandler ble det ikke gitt noen tidspunkt for når det ville foreligge et vedtak i saken. Det ble heller ikke gitt noe signal om at et eventuelt vedtak fra OED om å gi konsesjon var avhengig av at kommunen frafalt sin innsigelse. EONs tilbakemeldinger for deres planer for den videre prosessen

9 EON presenterte i møtet informasjon om oppdaterte vindmålinger, andre undersøkelser som har vært gjort, nye føringer for leveranser av kraft til nettet og hvordan de ser på de kravene som er stilt i KS vedtak av Presentasjonen fra EONs orientering er vedlagt saken. Det er sett på løsninger som ivaretar flere av kravene som er stilt. Andre krav er det ikke mulig å innfri slik de er fremsatt. Bla a er det ikke mulig å stille sikkerhet for at kommunen mottar årlige inntekter på 15 MNOK, dette blant annet ut fra økonomisk regelverk knyttet til korrupsjon. Det er imidlertid muligheter for å se på løsninger som sikrer lokal verdiskapning som følge av utbygging og drift av et eventuelt vindkraftverk. EON ønsker en nærmere dialog med kommunen for å kunne se på løsninger for de kravene som er stilt. Tabell for EONs holdning til de ulike kravene i vedtaket fra A B Krav fra vedtak Bjelkeberg og Oddeheia bygges først og settes i produksjon før Storehei påbegynnes. Vindturbinene nr.12, nr.13 og nr.14 i område Bjelkeberg flyttes vesentlig lenger inn i planområdet av hensyn til bomiljøene på Senumstad, Vinterstø og Rislå. Det samme gjelder turbinene nr.21 og nr.22 på Storehei som flyttes vesentlig lenger inn i området av hensyn til bomiljøet på Skreros. Videre flyttes turbin nr.23 vesentlig lenger bort fra Heimdalsknuten av hensyn til friluftsliv og landskap på Heimdalsknuten. På Oddeheia flyttes turbin nr.9 og nr.10 vesentlig lenger inn fra kanten. EONs tilbakemelding til kravene pr januar Konsesjon gitt av NVE gjelder Storehei 80 MW. Utredning av Statnett viser at det er plass til 110 MW i dagens nett med midlertidige systemvern i nettet. På sikt kreves spenningsoppgradering av Evje- Vegusdal. EON ser derfor på et case med å koble til 110 MW i ett første trinn. De 110 MW kommer til består av Storeheis 80 MW samt deler av Bjelkeberg. NVE holder på å sluttbehandle konsesjonen for Bjelkeberg og Oddeheia, men endelig konsesjon kommer sannsynligvis til å ta minst 1-2 år til. De resterende MW som gjenstår av Bjelkberg og Oddeheia kommer til å planlegges som trinn 2. Den videre detaljplanleggingen av plassering av møller vil så langt som mulig ta hensyn til dette. C Foreliggende støyberegninger må Dette ivaretas i den videre

10 D E F G H I kvalitetssikres før endelig detaljplan godkjennes. Det er en forutsetning at ingen bolighus eller hytter får støy over de anbefalte grenseverdier. Det skal ikke plasseres vindturbiner nærmere bolighus eller hytter enn 500 meter. Før utbygging og anleggsarbeid starter skal det gjennomføres forhandlinger om avbøtende tiltak knyttet til trafikksikkerhet og annen utbedring av nødvendig infrastruktur. Det må tilrettelegges for at det lokale næringsliv kommer i god posisjon for oppdrag. Turbinene skal ha lysmerking basert på radarstyrt teknologi som gjør at lysene slås på kun når luftfartøy kommer innenfor en avstand fra vindkraftparken som gjør at lysmerking er påkrevd. Før bygging igangsettes skal det stilles bankgaranti og utarbeides en plan for tilbakeføring av områdene etter endt konsesjonsperiode. Det skal påløpe dagbøter av vesentlig størrelse ved overskridelse av fristen for ferdigstillelse. Birkenes kommune skal ha en årlig kompensasjon på minimum kr.15 millioner netto (2014-kroner) årlig i 25 år fra oppstartsåret for første vindmølle. Beløpet er inklusiv den til enhver tid gjeldende kommunale eiendomsskatt i den aktuelle skattegruppe. Alle hytte- og huseiere innenfor en radius på 1500 meter, skal godskrives en engangsgodtgjørelse som følger: meter fra nærmeste vindmølle: Godtgjørelse minimum 15 % av markedsverdi meter fra nærmeste vindmølle: Godtgjørelse minimum 10 % av markedsverdi detaljplanlegging og i Miljø-, transport og anleggsplan. Dette ivaretas. Det legges til grunn at det avtales løsninger for avbøtende tiltak knyttet til blant annet trafikksikkerhet. EON ønsker dialog om hvordan det kan tilrettelegges for at lokalt næringsliv kan delta i anbudsforespørsler mm samt hvilke lokale tilbud som kan benyttes spesielt i anleggsfasen. Teknologien er noe avhengig av leverandør av møller. Valg av leverandør vil ikke ha hovedvekt på nevnt lysmerking, men det vil bli lagt til grunn ønske om å finne løsninger for dette. Sikkerhet for tilbakeføring ivaretas av de krav konsesjonsmyndighetene stiller. EON kan ikke gi garanti for slik kompensasjon utover det som er lagt til grunn for eiendomsskatt. Slik kompensasjon vil ikke være i tråd med lovverket og vil bli oppfattet som korrupsjon. EON ønsker i videre dialog imidlertid å se på løsninger som gir verdiskapning til lokalsamfunnet. EON kan ikke gi en slik erstatning. EON følger de lover og regler som finnes og de vilkår som settes i konsesjonen gjeldende støy og skyggekast, og kan av samme grunn som over ikke gi erstatning som ikke er lovfestet. Oppgjør utbetales før første mølle settes i drift. J Igangsatte hytteprosjekter pr skal godtgjøres alle sine kostnader påløpt før om de velger å avslutte prosjektene. Om de velger å fullføre prosjektene godskrives de en godtgjørelse på 10 % av påløpte kostnader. Utbetales før først mølle settes i drift. EON kan ikke gi en slik erstatning. EON følger de lover og regler som finnes og de vilkår som settes i konsesjonen gjeldende støy og skyggekast, og kan av samme grunn som over ikke gi erstatning som ikke er lovfestet.

11 K L E-ON må dekke alle omkostninger Birkenes kommune måtte få pga. rettssaker fra berørte parter (hytteeiere/h-prosjekter, støy, skygger osv). Grunneiere som får linjer på sin eiendom, må få en erstatning som står i et rimelig forhold til hva som ytes for grunn til vindturbiner. EON ser ikke det som trolig at kommunen kan bli erstatningspliktig/ansvarlig i forhold til noe av punktene som nevnes da EON vil forholde seg til gjeldende lover, regler og konsesjonsvilkår. Det finnes heller ikke noen praksis hvor kommunen blir erstatningsansvarlig i andre vindkraftprosjekter. Det vil bli forhandlet om løsninger for slik kompensasjon. Det opplyses samtidig at det er søkt om ekspropriasjonsadgang for linjetraseer dersom forhandlinger ikke fører frem. Erfaringer fra andre tilsvarende prosesser Administrasjonen har gjort et innledende arbeid for å se på løsninger og erfaringer fra andre tilsvarende prosesser. Dette for å ha et grunnlag for å vurdere muligheter for å ivareta de krav kommunestyret har stilt. Administrasjonen har blant annet hatt dialog med Kjell Rune Nakkestad (KRNCoaching), for å få mer informasjon om erfaringer fra utbyggingen av Lista vindkraftverk. Særlig erfaringer i forhold til å oppfylle de økonomiske interessene er relevant. Vedlagt er en kort oppsummering og informasjon om økonomiske konsekvenser av utbyggingen av Lista vindkraftverk. Anbefaling Administrasjonen anbefaler at ønske fra EON om en nærmere dialog rundt de aktuelle kravene følges opp både på administrativt og politisk nivå, for å følge opp vedtaket fra Dialogen skal lede frem til mulige løsninger for å ivareta kommunens interesser som deretter bringes frem for politisk behandling. All erfaring viser at det er viktig å være aktiv tidlig i prosessene for å oppnå et resultat som er i tråd med politiske vedtak. Det er fortsatt ikke avgjort hvordan Olje- og energidepartementet stiller seg til konsesjonssaken. Det er avgjørende for kommunens interesser at det foreligger forpliktende løsninger i forkant av et eventuelt positivt vedtak for hvordan interessene ivaretas. Administrasjonen foreslår også at kommunen høster erfaringer fra prosesser i andre vindkraftprosjekter. Det andre kommuner har av erfaringer i slike prosesser kan være nyttig både for å finne ut av hva kommunen realistisk kan forvente av en utbygger og hva som bør gjøres for å ivareta kommunens interesser ved en eventuell utbygging. Administrasjonen foreslår at kommunestyret oppretter et utvalg bestående av medlemmer av

12 kommunestyret og administrative representanter. Utvalget skal med utgangspunkt i vedtaket gjort kunne gå i dialog med EON for å finne løsninger som vil være i tråd med de føringene vedtaket gir. Resultatet av dialogen skal legges frem for behandling i kommunestyret.

13 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 005/16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Unn-Rita Lindtveit K1-232, GNR - 85/204 15/1620 Behandling av søknad om fritak for eiendomsskatt etter eskl 7 a Birkenes FUS barnehage - 85/204 og 92/167 Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommunestyre vedtar å frita eiendommene 85/204 og 92/167 for eiendomsskatt, hvor Birkenes FUS barnehage AS er eier (fester). Fritaket gjelder frem til driften opphører eller endres fra opprinnelig formål, festerette overføres til andre, eller til kommunestyret endrer eller opphever sin generelle fritaksbestemmelse for slike eiendommer. 0T Søknad om fritak fra eiendomsskatt Vedtekter for Birkenes FUS barnehage AS Saksopplysninger: Birkenes FUS barnehage har søkt Birkenes kommune om fritak for eiendomsskatt. De har ikke oppgitt gnr/bnr, men de eier (fester) 85/204 og 92/167, hvor det er etablert barnehager. Eiendomsskatekontoret oppfatter at søknaden gjelder begge eiendommene. Begrunnelse for søknaden (vedlagt i sin helhet) er bl.a.: (sitat)

14 Birkenes FUS barnehage drives på non-profitt basis. Det blir ikke tatt ut utbytte fra barnehagen, noe som kan verifiseres ved å se på barnehagens årsregnskaper. Alt av et eventuelt overskudd blir værende i barnehagen. Dette kommer utelukkende barna og barnehagen til gode ved at barnehagen står sterkere rustet tii å dekke fremtidige kapitalbehov. Tilsvarende, dersom barnehagen går med underskudd må barnehagen spare for å redusere kostnadene sine, det er ingen som dekker underskuddet for barnehagen. Birkenes FUS barnehages virksomhet gagner kommunen ved at det dekker et viktig behov hos mange av kommunens innbyggere. Om ikke Birkenes FUS barnehage hadde bidratt til å dekke dette behovet måtte kommunen ha tilbudt tjenesten selv. (sitat slutt) Vedtektene for Birkenes FUS Barnehage er lagt ved søknaden. Det vises til disse, og det opplyses der at «Ved opptak av barn skal det legges vekt på at barnehagelovens formålsparagraf ivaretas. I hovedregelen skal opptak gjøres av barn som er bosatt i Birkenes kommune på søknadstidspunktet.» Eiendomsskattekontoret vil sitere fra eiendomsskattelovens 7a, som er hjemmel for eventuelt fritak i saken: "Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a. Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten." Hva som er en stiftelse er greit å vurdere, men begrepet institusjon er ikke et presist juridisk begrep. Finansdepartementet har uttalt at begrepet omfatter alle juridiske personer, hvor ingen har

15 direkte eierinteresse, herunder foreninger. Aksjeselskaper er også omfattet, så lenge de øvrige vilkår er til stede. Stiftelsen/institusjonen må drive en virksomhet som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. Det er en forutsetning at hovedformålet ikke er å gi forretningsmessig overskudd. Eiendommer tilhørende institusjoner som utfører funksjoner som det naturlig tilligger det offentlige (kommunen, fylket eller staten) å ta seg av, kan fritas (jfr eiendomsskattelovens kommentarutgave). Birkenes kommunestyre har i sak KS-008/14 ( ) vedtatt en generell bestemmelse: (sitat) Kommunestyret bestemmer etter eskl. 7a at eiendommer som eies/leies/drives av private skoler, barnehager, idrettslag, religiøse eller øvrige ideelle organisasjoner, lag og foreninger skal være fritatt for eiendomsskatt. Fritakene gjelder til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. (sitat slutt) De aktuelle eiendommene til Birkenes FUS Barnehage er ikke taksert. Eiendomsskattevedtektene sier at eiendommer som fritas ikke skal takseres. Finansdepartementet har antatt at det ikke foreligger klagerett over vedtak om avslag på søknad om fritak for eiendomsskatt. Det kan likevel spørres om ikke like tilfeller skal behandles likt (jfr eskl kommentarutgave). Vurdering: Det som må vurderes konkret i forhold til fritakssøknaden, er følgende (ifølge brev fra Finansdepartementet av 12. juni 2003): om stiftelsen/institusjonen utfører oppgaver som ellers måtte ivaretas av det offentlige. Administrasjonen oppfatter at dette er tilfelle. om stiftelsen/institusjonen har til formål å gå med overskudd

16 Administrasjonen oppfatter at dette ikke er tilfelle. om stiftelsen/institusjonen deler ut utbytte til sine medlemmer Det opplyses at dette ikke skjer. finansieringen av stiftelsen/institusjonen Det opplyses ikke konkret om dette, bortsett fra at de har foreldrebetaling, og at de forholder seg til Stortingets maksimalgrenser. Videre at barnehagen må dekke sitt eget underskudd. Eiendomsskattekontoret oppfatter også at Birkenes FUS Barnehage kan karakteriseres som «institusjon» selv om det er et aksjeselskap (jfr lovens ordlyd, samt henvisningene i saksfremlegget ovenfor). Anbefaling: Eiendomsskattekontoret oppfatter at Birkenes FUS barnehage går inn under beskrivelsen i eskl 7a, samt kommunestyrets vedtak KS-008/14 referert ovenfor. Fritak bør derfor gis.

17 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 010/16 Planutvalget PS /16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K2 - L12 09/1558 Sluttbehandling områdereguleringsplan for Birkeland Administrasjonens forslag til vedtak: Kommunestyret godkjenner områdereguleringsplan for Birkeland sentrum med plankart datert 12. juni 2015 og bestemmelser datert 12. januar T Planbeskrivelse- revidert Bestemmelser revidert _Plankart_ _A0 Kommentarer til spørsmål fra gruppeledere Planutvalget - 010/16 PL - behandling: Teknisk sjef Halvor Nes og arealplanlegger Øyvind Raen informerte og besvarte spørsmål. Forslag fra Høyre v/gunnar Høygilt: 1. Alle bygg skal ha saltak (tak med møne) - Ny høring 2. Alle bygg skal oppføres i tre - Ny høring 3. B 03 og B 05 (Grantunveien vest, mot Tobias jorde) max mønehøyde 9 m -Uproblematisk 4. S 01 (Banken-Rasmussen-Vollan) skraveres til bolig/forretning/kontor m/mønehøyde 10m(11) og utnyttelsesgrad 260%(200) - Ny høring 5. Parkering 1 reguleres for salg til Heimtun -Ingen Høring, men kartjustering 6. Torg 3 omgjøres til grøntareal 7. S 02(Nils O-bibl.), S 04(Hotell/Storkiosk), S 09(BR/Mo) reduseres med 3m til 10/13 med 0,5m tillegg pr etasje næringsareal. 8. S 03(Nils O-verkst.), S 06(Prix), S07(SFH), S 08(Bendix), S 11(Kaja/Elektro), S 12(gml KIWI), S14(Tingeling) som forslag (10m/13m) 9. S 10(Nye KIWI), S 13(posthuset) og BFK 2 (Mo/saga) tilpasses bolighusene rundt 10. Tomta må kvalitetssikres

18 11. BRA (bruksareal) byttes ut med BYA (bebygd areal) Forslag fra Venstre v/ole Morten Vegusdal: Sluttbehandling utsettes. Planutvalget har et nytt arbeidmøte der høyres forslag vurderes nærmere Forslag fra ordfører: Planen med Høyres tilleggsforslag oversendes administrasjonen for gjennomgang og avklaring til kommunestyrets møte Vegusdal trakk utsettelsesforslaget. Avstemming: Enstmming, 8 stemmer for ordførers forslag. PL - vedtak: Planen med Høyres tilleggsforslag oversendes administrasjonen for gjennomgang og avklaring til kommunestyrets møte Link til andre dokumenter Saksopplysninger: Dokumentene som legges frem er planbeskrivelsen, plankart og bestemmelser. Planbeskrivelsen har et forord med bakgrunn og mål for planen og prosessen. Det beskriver planområde, planstatus, selve planforslaget med analyser og temakart med en enkel 3D visualisering. Det er gjort vurderinger av konsekvenser samt en beskrivelse av planprosess og medvirkning til slutt. Planforslaget inneholder også plankart utarbeidet etter sosi-standard med aktuelle formål, hensynssoner, utnyttelsesgrad, høyder, avgrensninger osv, samt planbestemmelser. Plankart med bestemmelser har rettsvirkning, det vil si at de er juridisk bindende. Bakgrunn I den nye kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt i 2014 er et av hovedsatsingsområdene stedsutvikling. Arbeidet med ny sentrumsplan er en del av stedsutviklingsarbeidet som kommunen har hatt et mål om å satse på i den neste 12 årsperioden. Bakgrunnen for arbeidet med sentrumsplanen har imidlertid røtter i forrige kommuneplan. I

19 kommuneplanen som ble vedtatt av kommunestyret 6.september 2011 er at av hovedmålene at Birkenes kommune skal være en attraktiv og svært god kommune å bo i. Her står det følgende: Gjennomføre en fremtidsrettet stedsutvikling og arbeide for fortetting i kommunens tre sentra Legge vekt på langsiktighet, helhet, estetikk, miljø og mangfold Utarbeide en områdeplan for Birkeland sentrum Det arbeidet som er gjort er en direkte følge av vedtaket som ble gjort i den forrige kommuneplanen og videreført i ny kommuneplan. Det ble annonsert oppstart av arbeidet med sentrumsplan 16. januar Det ble arrangert verksteder og dialogmøter i 2010 samt et større folkemøte den 11. februar Det kom innspill og det ble utarbeidet analyser og utformet et overordnet konsept for sentrumsutvikling. Arbeidet stoppet imidlertid opp fordi det ikke var kapasitet i kommunen til å følge opp en ressurskrevende prosess. Men mye av det materialet som ble produsert i 2010, ble benyttet når prosessen startet opp igjen i Det ble på ny gjennomført dialogmøter, arbeidsverksteder (workshop), dialogkafeer med befolkningen, interesseorganisasjoner og kommunestyret. Målet var følgende: Designe prosessen etter «Birkenesmodellen» (medvirkning og dugnadsånd i lokalsamfunnet) Sikre deltakelse fra alle grupper og enkeltpersoner Kjøre kreative prosesser dialogkafeer Bygge på analyser og medvirkningsprosesser fra 2010 Synliggjøre muligheter og fremtidsbilder Synliggjøre struktur, volumer, høyder, uterom, møteplasser, torg mm Våren 2014 ble de som hadde konkrete utviklingsprosjekter i den kommersielle delen av sentrum invitert til arbeidsmøter. Målet var å samordne ulike prosjekter og prøve å ta hensyn til disse i planprosessen. Det vil si at prosjektene kan realiseres over tid, dog innenfor et helhetsgrep som kommunen kan forsvare som ansvarlig plan- og reguleringsmyndighet. Målet er at prosjektene kan gi sentrum et mer urbant utrykk, som hever kvaliteten og skaper økt trivsel og aktivitet. Det er arrangert 3 arbeidsmøter med representanter for 4 ulike prosjekter med deltakelse fra grunneiere, utbyggere, rådgivere og arkitekter. I siste runde har det blitt holdt informasjonsmøte angående områdereguleringsplanen med innbyggere og grunneiere. I den prosessen har det vært viktig å få frem grunneiernes syn på sentrumsplanen, samtidig som helheten skal ivaretas. Det har vært et krevende arbeid med svært mange hensyn som skal ivaretas. I en slik prosess er det ikke alle hensyn som kan ivaretas i like stor grad. Kommentarer til planforslaget: Det har i løpet av høringsperioden, på folkemøter, i møte med grunneiere og ved orienteringer i politiske utvalg og kommunestyre kommet flere kommentarer til planforslaget. Vedlagt følger en oversikt over alle kommentarene som er sendt inn. Hovedtyngden av kommentarene dreier seg om: 1. Høyder på bygg og/eller utnyttelsesgrad 2. Spørsmål knyttet til føringer for estetikk 3. Bevaring av Tobias jorde, trafikksikkerhet

20 4. Bevaring av Birkelands særtrekk 5. Spørsmål knyttet til bruk av Tomta. Kommunestyret fikk på møte i kommunestyret 5. november 2015 svar fra administrasjonen på konsekvensene av flere endringsforslag til planen før endelig vedtak. I ettertid har administrasjonen også tatt et initiativ hvor partigruppene har fått muligheten til ytterligere kommentarer. Administrasjonen har da igjen blitt utfordret på å endre enkelte punkter i planen. Administrasjonen har på bakgrunn av det gjort noen mindre endringer i bestemmelsene, men ikke gjort endringer i plankartet. En viktig endring som er gjort er at maks mønehøyde er redusert til 9 meter fra gjennomsnittlig planert terreng. Administrasjonen har så godt som mulig forsøkt å imøtekomme innspillene der det er hensiktsmessig og mulig. Det har fra starten av prosessen vært et klart uttrykt mål å legge til rette for et mer urbant uttrykk i sentrum, gi et enhetlig uttrykk og sørge for en fortetting i kjernen med møteplasser, handelsmuligheter og annen aktivitet som er med på å skape og definere et sentrum. Samtidig skal Birkelands egenart med småhusbebyggelse i områdene rundt kjernen ivaretas. Videreutvikling av Tomta har vært oppe som tema flere ganger. Prosessen har vært krevende spesielt med hensyn til dette stedet. For svært mange definerer Tomta i stor grad Birkeland. Dette har vært en åpen plass siden jernbanens tid som har blitt benyttet til lagringsplass, holdeplass, parkeringsplass og oppholdsplass. For mange er det nettopp dette stedet som er selve «midten» av Birkeland. Å videreutvikle dette har derfor vært viktig for mange. Noen ser for seg at det kan bebygges. Andre igjen ser for seg at det bør videreutvikles som et åpent rom, men at områdets karakter endres fra en asfaltflate til et byrom/torg. Forslaget som nå legges frem er et resultat av en lengre prosess. Isolert sett hadde det vært bra om sentrumsplanen fikk ett definert torg og en tettere bebyggelse i området rundt. Det kan imidlertid også være bra for sentrum at det er flere klart definerte samlingsplasser. Dette krever imidlertid at den videre utviklingen av sentrum følger opp intensjonen i planen og at planen i størst mulig grad følges uten større dispensasjoner fra planen slik den foreligger. Spesielt ikke knyttet til grad av utnyttelse og høyder. Særlig disse to kravene er førende for hvorvidt man oppnår et tettere og funksjonelt sentrum preget av mennesker og ikke biler. Innsigelser: Det ble fremmet innsigelser mot planforslaget fra Statens vegvesen på bakgrunn av flere punkter som var i strid med nasjonale føringer. Flere av innsigelsens var imidlertid av kartteknisk art og ble rettet opp umiddelbart. I tillegg hadde Statens vegvesen innsigelse til nye avkjøringer som var lagt inn i planforslaget. Etter en orientering overfor kommunestyret og etter dialog med planutvalg ble det besluttet at ordfører og arealplanlegger skulle gå i dialog med Statens vegvesen. Administrasjonen gjennomførte ytterligere et møte med saksbehandlerne i Statens vegvesen våren Det ble etter siste møte besluttet å imøtegå Statens vegvesen og blant annet ta ut ny avkjørsel til område FKT1 fra rv41. Plankart og bestemmelser som her presenteres er oppdatert. Statens vegvesen bemerker at det underveis i prosessen fra deres side ved en feil ikke har blitt gitt føringer for bredden på kjørevegen gjennom Strøget og at denne har blitt noe redusert i forhold til dagens bredder på deler av strekningen. Arealplanlegger har vært i dialog med vegvesenet på dette punktet da kommunen ble gjort oppmerksom på dette etter at høringsperioden var over. Vegvesenet har derfor ikke fremmet innsigelse til dette, men det er enighet om at denne utfordringen skal løses ved detaljprosjektering av en fremtidig utbedring av vei og fortau.

21 Vurdering Arbeidet med ny sentrumsplan for Birkeland har vært en krevende og lang prosess. Den planen som nå foreligger er et arbeid med mange kompromisser, men som allikevel har en tydelig retning: Et mer kompakt sentrum med fokus på å utvikle sentrumsfunksjoner sentralt. For å skape et levende sentrum er det en forutsetning at det også er tilgang på sentrumsnære boliger og arbeidsplasser. Dette forslaget legger godt til rette for begge deler, samtidig som det ivaretar interessene til de som bor rundt andre steder på Birkeland og i Birkenes kommune. Birkeland har i en lengre periode vært uten en helhetlig plan for selve kjernen i sentrum og områdene rundt, selv om det foreligger en sentrumsplan. Nå får Birkeland en mer helhetlig plan for området. En ytterligere ringvirkning av planen er at tidligere uregulerte områder nå blir en del av en gjeldende reguleringsplan. Plan- og bygningsloven ble endret 1. juli og dette gav nye muligheter i regulerte områder som ikke er gjeldende i uregulerte områder. Birkeland har flere uregulerte områder hvor forenklingene i plan- og bygningsloven ikke gjelder. Ved vedtak av denne plan blir noen av disse hullene tettet. Det gjenstår samtidig flere områder som kommunen bør endre status på. I utarbeidelse av en så omfattende plan som sentrumsplanen er, vil det være nødvendig å inngå kompromisser. Dette er gjort på veldig mange områder i denne planen. Det er derfor svært viktig at all saksbehandling og vedtak forholder seg lojalt til planens intensjoner. Birkeland er i en utsatt konkurransesituasjon med andre og større sentra. De sentrumsnære områdene må derfor være gjenstand for en forutsigbarhet som kan bidra til å sikre dagens tilbud og utvikle nye tilbud. Områdereguleringsplanen legger grunnlaget for den videre utviklingen av sentrum. Det er svært viktig at planen benyttes aktivt i den kommende tiden. En gjennomføring av planen er avhengig av politisk vilje til å følge opp planens intensjoner og at investeringsvillig kapital får gode og forutsigbare rammebetingelser å forholde seg til. Anbefaling Administrasjonen anbefaler at kommunestyret vedtar områdereguleringsplan for sentrum slik forslaget foreligger.

22 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 010/16 Tjenesteutvalget PS /16 Formannskapet PS /16 Kommunestyret PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tone Røinesdal K2 - F30 15/592 Bosetting av flyktninger i plantall for 2017 Administrasjonens forslag til vedtak: Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Birkenes kommune vedtar å opprettholde vedtak 111/15 med bosetting av 25 flyktninger i 2016 og et rammevedtak på 25 bosatte pr. år i perioden , 75 personer. Familiegjenforente er inkludert i antallet. 2. I tillegg vedtar Birkenes kommune å bosette 5 enslige mindreårige flyktninger (les: enslige barn og unge) i 2017, og dermed totalt 30 flyktninger i Forutsetninger for vedtaket: a. Planleggingen av bosettingen av 5 enslige barn og unge prosjektorganiseres. b. Oppdraget løses i samarbeid med andre kommuner med erfaringer fra bosetting av enslige barn og unge c. Statlige tilskudd dekker kostnadene til bosettingen d. Endelig vedtak gjøres i egen sak om bosetting av 5 enslige barn og unge i løpet av 2016, hvor det beskrives hvordan oppdraget skal løses, både menneskelig og økonomisk. Vedlegg: Anmodning om bosetting av flyktninger i 2016

23 Saksopplysninger: Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet Regionkontor Sør (IMDi Sør) anmoder i brev av Birkenes kommune om å bosette 30 flyktninger i 2016, hvorav 10 enslige barn og unge. I tillegg bes det om at det legges til grunn nye plantall for 2017 med bosetting av minst 40 flyktninger, hvorav minst 15 enslige barn og unge. Gjeldende vedtak i Kommunestyret i Birkenes er bosetting av 25 flyktninger i 2016 og et rammevedtak på 25 bosatte pr. år i perioden , totalt 75 personer. Familiegjenforente er inkludert i antallet. I perioden skal det altså bosettes 100 personer. Administrasjonens forslag til vedtak innebærer kun delvis å imøtekomme anmodningen fra IMDi ved at det bosettes 5 enslige barn og unge i Dette innebærer at det i perioden totalt bosettes 105 personer. Det vises til sak 111/15 i kommunestyret. I saksframlegget ble det informert om situasjonen på bosettingsfeltet i Birkenes. Dette gjentas dermed ikke her. Det som er nytt i brevet datert , er anmodningen om bosetting av enslige mindreårige. Birkenes kommune har ikke tidligere hatt vedtak om bosetting av enslige mindreårige. I 2014 ble det likevel bosatt to personer som er kategorisert som «enslig mindreårig» siden de er under 18 år og ankom Norge uten foreldre/foresatte. Bosettingene var i praksis å betrakte som familiegjenforening da de hadde nær familie som allerede var bosatt i kommunen. Dette gir oss dermed ikke erfaringsbakgrunn for å bosette enslige mindreårige. Bosetting av enslige barn og unge er et nytt arbeidsfelt for Birkenes kommune og for flyktningetjenesten, og dette må planlegges og forberedes for at resultatet skal bli forsvarlig og til gagn for de barn og unge som vi bosetter. Det må være nært samarbeid med IMDi, barnevernstjenesten og andre kommunale tjenesteytere. Det er ønskelig at bosettingen prosjektorganiseres i forberedelsesfasen både med tanke på planlegging, tjenesteyting og budsjettering. Styringsgruppen må bestå av ledere fra aktuelle avdelinger. Blant prosjektets oppgaver vil det være å anskaffe og klargjøre bolig, ansettelse, forberede tiltak for de som bosettes som skolegang, regler knyttet til bolig, aktiviteter knyttet til sosial integrering. Det må være en forutsetning at utgiftene relatert til bosettingen av enslige mindreårige dekkes innenfor de tilskuddene som blir mottatt. Samtidig vil det alltid være en risiko ift. ekstraordinære behov for kommunale tjenester, som vi ikke kan forutse på forhånd. Dette må løses i hvert enkelt tilfelle i samarbeid mellom aktuelle tjenesteytere. Samarbeid med andre kommuner som har erfaring med å bosette enslige barn og unge er nødvendig, for å sikre riktig kvalitet innenfor de økonomiske rammene som er gitt. Fastpunkt i forhold til bosetting av enslige mindreårige flyktninger:

24 En sammensatt gruppe, men alle trenger beskyttelse, omsorg, trygghet og oppfølging Overformynderiet oppnevner en hjelpeverge, evt. verge, for den enkelte Barn under 16 år har rett og plikt på grunnskoleopplæring Unge i alderen år kan ha rett på videregående opplæring eller grunnskoleopplæring for voksne Nært samarbeid med barnevernstjenesten, kommunens helsetjenester og skole Det mest aktuelle boalternativet er å etablere et bofellesskap med faste ansatte i turnus der den enkelte har eget rom og der det er egnede fellesarealer Deltakelse på fritidsaktiviteter etter interesse Ansvarsgruppe eller faglig nettverk rundt hvert barn/ungdom Ønskelig med besøkshjem for å styrke integrering Tilskudd: Integreringstilskuddet blir fordelt over 5 år og er med satsene for 2016 totalt kr for enslige mindreårige. Kommuner som bosetter enslige, mindreårige flyktninger, mottar et særskilt tilskudd i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet. I Statsbudsjettet ble satsen for det særskilte tilskuddet foreslått satt til kroner for Kommunen mottar det særskilte tilskuddet hvert år til og med det året flyktningen fyller 20 år. Regjeringen foreslår i tilleggsproposisjonen å øke det særskilte tilskuddet med kroner per enslige, mindreårige flyktning som blir bosatt i Dette beløpet utbetales i bosettingsåret, uavhengig av bosettingstidspunkt. I tillegg vil Regjeringen utrede en modell der kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger skal kunne velge mellom dagens ordning med 80 prosent refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak utover den kommunale egenandelen, eller en stykkpris. Regjeringen mener dette kan gi kommunene større fleksibilitet enn i dag og gi insentiver til effektiv tiltaksbruk. Dette er det dags dato ikke mer informasjon om. Utgifter: Med de nåværende opplysninger er det ikke mulig å sette opp et realistisk budsjett for Utgiftene vil blant annet være avhengig av når bosettingen finner sted, hvilken boligløsning som blir valgt, alder på de unge som bosettes, individuelle behov, tilgang på ansatte med rett kompetanse, behov for tolk, utgifter til etablering osv. I tillegg til ansatte knyttet til boligen må det tilføres ansattressurs til flyktningetjenesten for å ivareta ledelse, koordinering og administrasjon. Vurdering: Bosetting av enslige mindreårige er et nytt arbeidsområde for kommunen. Det anbefales dermed at bosettingen prosjektorganiseres i starten og at det samarbeides med andre kommuner med erfaring fra slike bosettinger. Bosettingen fordrer et godt tverrfaglig samarbeid innad i kommunen og med andre etater for å nytte kommunenes samlede ressurser. Lag, foreninger og frivillige vil være svært

25 viktige for integreringen. Bosettingen må være ut fra hva som er forsvarlig. Som kommune må vi også ta hensyn til at det er et asylmottak i kommunen. Kommunen som helhet må dermed være realistiske med hensyn til hva vi har kapasitet til ut fra ønsket om å gjøre et kvalitativt godt arbeid med bosetting og kvalifisering av nyankomne flyktninger. På bakgrunn av den store flyktningekatastrofen i verden og den store økningen av asylsøkere i Norge, anbefales det at Birkenes kommune bosetter enslige barn og unge i tråd med administrasjonens vedtak. Anbefaling: 3. Birkenes kommune vedtar å opprettholde vedtak 111/15 med bosetting av 25 flyktninger i 2016 og et rammevedtak på 25 bosatte pr. år i perioden , 75 personer. Familiegjenforente er inkludert i antallet. 4. I tillegg vedtar Birkenes kommune å bosette 5 enslige mindreårige flyktninger (les: enslige barn og unge) i 2017, og dermed totalt 30 flyktninger i Forutsetninger for vedtaket: a. Planleggingen av bosettingen av 5 enslige barn og unge prosjektorganiseres. b. Oppdraget løses i samarbeid med andre kommuner med erfaringer fra bosetting av enslige barn og unge c. Statlige tilskudd dekker kostnadene til bosettingen d. Endelig vedtak gjøres i egen sak om bosetting av 5 enslige barn og unge i løpet av 2016, hvor det beskrives hvordan oppdraget skal løses, både menneskelig og økonomisk. 0T Anmodning om bosetting av flyktninger i 2016 Tjenesteutvalget - 010/16 Tjen - behandling: Leder av ressurssentret Tone Røinesdal besvarte spørsmål. Forslag fra FrP v/martin Konstali: Birkenes kommune vedtar å bosette 0, null, flykninger i 2016 og

26 gjør samtidig et rammevedtak på 0, null, flyktninger pr år i perioden Avstemming Administrasjonens forslag 8 stemmer. FrPs forslag 1 stemme. Tjen - vedtak: 1. Birkenes kommune vedtar å opprettholde vedtak 111/15 med bosetting av 25 flyktninger i 2016 og et rammevedtak på 25 bosatte pr. år i perioden , 75 personer. Familiegjenforente er inkludert i antallet. 2. I tillegg vedtar Birkenes kommune å bosette 5 enslige mindreårige flyktninger (les: enslige barn og unge) i 2017, og dermed totalt 30 flyktninger i Forutsetninger for vedtaket: a. Planleggingen av bosettingen av 5 enslige barn og unge prosjektorganiseres. b. Oppdraget løses i samarbeid med andre kommuner med erfaringer fra bosetting av enslige barn og unge c. Statlige tilskudd dekker kostnadene til bosettingen d. Endelig vedtak gjøres i egen sak om bosetting av 5 enslige barn og unge i løpet av 2016, hvor det beskrives hvordan oppdraget skal løses, både menneskelig og økonomisk. Formannskapet - 006/16 FM - behandling: Rådmann Gro Anita Trøan informerte. Forslag fra FrP v/odd Gunnar Tveit: Birkenes kommune vedtar å bosette 0, null, flykninger i 2016 og gjør samtidig et rammevedtak på 0, null, flyktninger pr år i perioden Avstemming: Administrasjonens forslag 7 stemmer, mot 1 stemme for FrPs forslag. FM - vedtak: 1. Birkenes kommune vedtar å opprettholde vedtak 111/15 med bosetting av 25 flyktninger i 2016 og et rammevedtak på 25 bosatte pr. år i perioden , 75 personer. Familiegjenforente er inkludert i antallet. 2. I tillegg vedtar Birkenes kommune å bosette 5 enslige mindreårige flyktninger (les: enslige barn og unge) i 2017, og dermed totalt 30 flyktninger i Forutsetninger for vedtaket: a. Planleggingen av bosettingen av 5 enslige barn og unge prosjektorganiseres. b. Oppdraget løses i samarbeid med andre kommuner med erfaringer fra bosetting av enslige barn og unge c. Statlige tilskudd dekker kostnadene til bosettingen d. Endelig vedtak gjøres i egen sak om bosetting av 5 enslige barn og unge i løpet av

27 2016, hvor det beskrives hvordan oppdraget skal løses, både menneskelig og økonomisk. Vedlegg: Anmodning om bosetting av flyktninger i 2016 Saksopplysninger: Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet Regionkontor Sør (IMDi Sør) anmoder i brev av Birkenes kommune om å bosette 30 flyktninger i 2016, hvorav 10 enslige barn og unge. I tillegg bes det om at det legges til grunn nye plantall for 2017 med bosetting av minst 40 flyktninger, hvorav minst 15 enslige barn og unge. Gjeldende vedtak i Kommunestyret i Birkenes er bosetting av 25 flyktninger i 2016 og et rammevedtak på 25 bosatte pr. år i perioden , totalt 75 personer. Familiegjenforente er inkludert i antallet. I perioden skal det altså bosettes 100 personer. Administrasjonens forslag til vedtak innebærer kun delvis å imøtekomme anmodningen fra IMDi ved at det bosettes 5 enslige barn og unge i Dette innebærer at det i perioden totalt bosettes 105 personer. Det vises til sak 111/15 i kommunestyret. I saksframlegget ble det informert om situasjonen på bosettingsfeltet i Birkenes. Dette gjentas dermed ikke her. Det som er nytt i brevet datert , er anmodningen om bosetting av enslige mindreårige. Birkenes kommune har ikke tidligere hatt vedtak om bosetting av enslige mindreårige. I 2014 ble det likevel bosatt to personer som er kategorisert som «enslig mindreårig» siden de er under 18 år og ankom Norge uten foreldre/foresatte. Bosettingene var i praksis å betrakte som familiegjenforening da de hadde nær familie som allerede var bosatt i kommunen. Dette gir oss dermed ikke erfaringsbakgrunn for å bosette enslige mindreårige. Bosetting av enslige barn og unge er et nytt arbeidsfelt for Birkenes kommune og for flyktningetjenesten, og dette må planlegges og forberedes for at resultatet skal bli forsvarlig og til gagn for de barn og unge som vi bosetter. Det må være nært samarbeid med IMDi, barnevernstjenesten og andre kommunale tjenesteytere. Det er ønskelig at bosettingen prosjektorganiseres i forberedelsesfasen både med tanke på

28 planlegging, tjenesteyting og budsjettering. Styringsgruppen må bestå av ledere fra aktuelle avdelinger. Blant prosjektets oppgaver vil det være å anskaffe og klargjøre bolig, ansettelse, forberede tiltak for de som bosettes som skolegang, regler knyttet til bolig, aktiviteter knyttet til sosial integrering. Det må være en forutsetning at utgiftene relatert til bosettingen av enslige mindreårige dekkes innenfor de tilskuddene som blir mottatt. Samtidig vil det alltid være en risiko ift. ekstraordinære behov for kommunale tjenester, som vi ikke kan forutse på forhånd. Dette må løses i hvert enkelt tilfelle i samarbeid mellom aktuelle tjenesteytere. Samarbeid med andre kommuner som har erfaring med å bosette enslige barn og unge er nødvendig, for å sikre riktig kvalitet innenfor de økonomiske rammene som er gitt. Fastpunkt i forhold til bosetting av enslige mindreårige flyktninger: En sammensatt gruppe, men alle trenger beskyttelse, omsorg, trygghet og oppfølging Overformynderiet oppnevner en hjelpeverge, evt. verge, for den enkelte Barn under 16 år har rett og plikt på grunnskoleopplæring Unge i alderen år kan ha rett på videregående opplæring eller grunnskoleopplæring for voksne Nært samarbeid med barnevernstjenesten, kommunens helsetjenester og skole Det mest aktuelle boalternativet er å etablere et bofellesskap med faste ansatte i turnus der den enkelte har eget rom og der det er egnede fellesarealer Deltakelse på fritidsaktiviteter etter interesse Ansvarsgruppe eller faglig nettverk rundt hvert barn/ungdom Ønskelig med besøkshjem for å styrke integrering Tilskudd: Integreringstilskuddet blir fordelt over 5 år og er med satsene for 2016 totalt kr for enslige mindreårige. Kommuner som bosetter enslige, mindreårige flyktninger, mottar et særskilt tilskudd i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet. I Statsbudsjettet ble satsen for det særskilte tilskuddet foreslått satt til kroner for Kommunen mottar det særskilte tilskuddet hvert år til og med det året flyktningen fyller 20 år. Regjeringen foreslår i tilleggsproposisjonen å øke det særskilte tilskuddet med kroner per enslige, mindreårige flyktning som blir bosatt i Dette beløpet utbetales i bosettingsåret, uavhengig av bosettingstidspunkt. I tillegg vil Regjeringen utrede en modell der kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger skal kunne velge mellom dagens ordning med 80 prosent refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak utover den kommunale egenandelen, eller en stykkpris. Regjeringen mener dette kan gi kommunene større fleksibilitet enn i dag og gi insentiver til effektiv tiltaksbruk. Dette er det dags dato ikke mer informasjon om. Utgifter: Med de nåværende opplysninger er det ikke mulig å sette opp et realistisk budsjett for Utgiftene vil blant annet være avhengig av når bosettingen finner sted, hvilken boligløsning som blir valgt, alder på de unge som bosettes, individuelle behov, tilgang på ansatte med rett kompetanse, behov for tolk, utgifter til etablering osv. I tillegg til ansatte knyttet til boligen må det tilføres ansattressurs til flyktningetjenesten for å ivareta ledelse, koordinering og administrasjon.