Saksnr. Utval Møtedato 006/15 Formannskapet Kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplan oppstart av planarbeid

Transkript

1 AURLAND KOMMUNE 0 Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 006/15 Formannskapet Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 15/42-15/265 K1-143, K1-145 Jan Olav Åsarmoen Møller Kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplan oppstart av planarbeid Rådmannen si tilråding: Med heimel i 11-1 og 11-4 i plan- og bygningslova vedtek formannskapet å starte opp rullering av kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplan, for perioden Formannskapet FS-006/15 Vedtak: Med heimel i 11-1 og 11-4 i plan- og bygningslova vedtek formannskapet å starte opp rullering av kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplan, for perioden Samrøystes Saksopplysningar Aurland kommune skal starte opp rullering av kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplan for perioden Til grunn for rulleringa ligg kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplan

2 Framdriftsplan: 1. Formannskapet vedtar oppstart av planarbeid Oppstartsvedtak vert kunngjort og ulike instansar, lag og organisasjonar vert invitert til å kome med innspel til oppstartsvarselet, jf prinsipp om medverknad i plan- og bygningslova. Frist for å kome med innspel vert sett til 30 dagar. 2. Aurland kommune gjennomfører strategiseminar Kommunestyre og utvala deltek på strategiseminaret. Eit analyse og utfordringsdokument skal vera ferdig utarbeidd til strategiseminaret. 3. Rådmannen utarbeidar i etterkant av strategiseminar: a. Naudsynte analysar, mål og stategiar b. Framlegg til handlingsregel for perioden c. Basisbudsjett innan drift, investeringar og finansiell verksemd d. Handlingsplan som har i seg dei føringar som kjem til uttrykk gjennom temadag, og kopling til kommuneplanen sin samfunnsdel. e. Framlegg til tiltaksbudsjett der naudsynte økonomiske betringar skal synleggjerast. 4. Kommunen sitt arbeidsmiljøutval skal vera eit internt høyringsorgan, og kunne kome med innspl til planen før endeleg framlegg. 5. Dei politiske fagutvala skal drøfte rådmannen sitt planforslag i planverkstadar, og kome med innspel, før rådmannen utarbeidar eit endeleg framlegg. 6. Formannskapet legg planframlegg ut til offentleg ettersyn og sender på høyring i møte Planen skal liggja ute til offentleg ettersyn i minst ein månad jf plan- og bygningslova. 7. Formannskapet handsamar dei innkomne merknadane til planen i møte , og gjer endeleg framlegg til kommunestyret. 8. Kommunestyret vedtek kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplan i møte Vurdering Plan- og bygningslova set krav om at sammfunsdelen til kommuneplanen skal ha ein handlingsdel. Handlingsdelen og økonomiplanen er kommunen sine viktigaste verktøy for å sikre god økonomisk planlegging og styring. Handlingsdelen skal syne kommunen sine prioriteringar og kva kommunen skal arbeide med i løpet av dei neste fire budsjettåra eller meir. Handlingsdelen fastsetter ressursfordeling og konkretiserar resultatmåla og/eller tiltak som er tenkt gjennomført for å følgje opp måla i kommuneplanen sin samfunnsdel. Handlingsdelen konkretiserar handlingsmål og tiltak knytt til samfunnsdelen sine visjonar. Andre føringar frå kommunal planstrategi av og resultata frå arbeidet med kommunedelplan for næring, kommunedelplan for helse og omsorg, samt kommunedelplan for veg og trafikkttrygging vert også innarbeidd i handlingsdelen. Slik vert det lagt føringar for utvikling av kommunen og grunnlaget for kommunen sine konkrete prioriteringar av ressursar, planlegging- og samarbeidsoppgåver innanfor kommunen sine økonomiske handlingsdrom dei neste fire åra. Dette er i samsvar med plikta etter kommunelova 44 som stiller krav om at kommunar skal utarbeide ein fireårig plan for sin eigen økonomi, med oversikt over forventa inntekter, bruken av midlane og prioriterte oppgåver. Aurland kommune har sidan 2010 samordna kommuneplanen sin handlingsdel og økonomiplan, og har slik vore trekt fram som eit godt døme på korleis dette kan løysast. Noko som kjenneteiknar kommunar med to-nivå modell, som Aurland har, er at dei blir utfordra på samordning. For å sikre samordning er difor ein samanslåing av handlingsdel og økonomiplan endå viktigare. 2

3 Fordelane: Betre handlings-/detaljplanleggingsgrunnlag for politikarar, administrasjoen og innbyggjarane i kommunen. Betre økonomisk styring Betre samordning Betre samhandling mellom administrasjon og den politiske leiinga. Betre forutsigbarheit for innbyggjarane i kommunen. I det kommunale plansystemet er kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplan ein viktig motor for sortering og prioritering av tiltak framsett i kommuneplan, kommunedelplanar og temaplanar. Kommunen sikrar difor at planane vert gjennomførte. I år vert det gått tilbake til å køyre planprosessen allereie frå starten av året. Slik prosessen vart gjennomført i 2014 medførte ein svært hektisk haust for både administrasjon og politisk nivå og vanskeleg å samkøyre med budjsettarbeid, tertial og anna planarbeid. Rådmannen tilrår at det vert sett meir fokus på oppfølging av handlingsdelen. For å vurdera om vedtekne mål er nådd og om prioriteringar er følgt opp, er det viktig med systematisk oppfølging av handlingsdelen og kommunen sitt årsbudsjett(handlingsprogram). Dette kan gjerast gjennom å rapportera på status i tertialrapportar, årsmeldingar, samt referatsaker opp til dei aktuelle fagutvala i kommunen. Slike referatsaker vil innehalde ein rapportering tilbake om at tiltak i handlingsprogrammmet er utført. Dette sikrar at politikarane får betre oversikt og meir oppdatert informasjon. Kommunal planstrategi Eit viktig arbeid som det nye kommunestyret skal starte på hausten 2015 er kommunal planstrategi for perioden Føremålet med planstrategien er å klargjera kva planoppgåver kommunen bør starta opp eller vidareføre for å leggja til rette for ein ønskt utvikling i kommunen. Planstategien erstattar det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som låg i tidlegare lov av Dette vert eit viktig verktøy for det nye kommunestyret til å avklare kva planoppgåver kommunen skal prioritera i valperioden for å møte kommunen sine behov. Siktemålet er å styrke den politiske styringa av kva planoppgåver som skal prioriterast. Gjennom vedtak av den kommunale planstrategien skal det nye kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen heilt eller delvis skal rullerast. Plan og prosessarbeid i Aurland kommune , vedteken handlingsdel med økonomiplan Reguleringsplan for Ty - del 2 Kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse Reguleringsplan for Furuly Reguleringsplan for turveg Heggvikji - Bøen Reguleringsendring for Helgheim Kjerneområde landbruk og kulturlandskap (temaplan) Forvaltningsplan for hjortevilt (temaplan) Reguleringsplan for Undredal sentrum (områderegulering) Kommunedelplan for klima og energi Kommuneplan for Aurland - samfunnsdel Kommuneplan for Aurland - arealdel Områderegulering Flåm sentrum Kommunal planstrategi Reguleringsendring for gang- og sykkelveg Ty - Høydalen 3

4 Reguleringsplan for parkeringsplass ved Flåm kyrkje Reguleringsplan for Fretheimshaugane bustadfelt - øvre del Reguleringsplan for ny barnehage Kommuneplanen sin handlingsdel med økonomiplan Budsjettarbeid Kommunal beredskapsplan Kommunereforma System for styrka læring Evaluering politisk organisering Antikorrupsjonsprogam Gjennomgang delegasjonsreglement Utfordringar som kommunen må utgreie/vurdere gjennom planprosessen: Ytstebøen: Det er knytt vesentlege kostnadar til ferdigstilling av feltet. SJH Kommunereforma Smiebakken utbygging bustadfelt Framdrift utbygging Ty del 2 og Fretheimshaugane del 2 Ny barnehage, planprosess er i gang AIS System for styrka læring Gang- og sykkelveg Vangen Heggvikji, jf utbygging VA i 2019(hovudplan for VA) Turveg Heggvikji Bøen Synkande elevtal i grunnskulen Fleirespråklegheit, integreringsproblematikk, busetting flykningar Oppfølging av hovudplanar for vatn- og avlaup. Det er behov for utbetringar og utbygging av kommunale vassverk for om lag 30 millionar Etterslep på vedlikehald av kommunal infrastruktur Skredsikringsprosjekt Kommunen sin eigenandel(distriksandel) etter flaumen Konsekvensjustert driftsbudsjett i samsvar med vedteke budsjett 2015 Tabellen syner konsekvensar av vedteke budsjett Endringane er justert også for åra Desse utfordringane vert viktig å jobbe med i rullering av planen. Kva skal kommunen gjere for å oppnå ein sunn balanse i drifta vår? Nedst i tabellen syner ubalansen. Det er bl.a ikkje teke høgde for kommunen sin eigenandel etter flaumen i konsekvensjustert driftsbudsjett. Det må og finansierast, og oversikt pr no er at det bør settast av mellom 10 og 20 mill til dette i planperioden. Det er ikkje avgjort kor stor distriktsandel på NVE sine sikkeringstiltak. I tillegg kjem kommunen sin utgifter med kommunal infrastruktur etc. Det er ikkje avklara kor mykje skjønnsmidlar kommunen vil få. Budsjett Økonomiplan (Tall i 1000 kr) Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Eigedomsskatt Konsesjonsavgift Andre statlige overføringer SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter Utbyte

5 Renteutgifter Netto renteutgifter/-inntekter Mottekne avdrag på lån Avdragsutgifter Netto avdragsutgifter NETTO RENTE- OG AVDRAGSUTGIFTER TIL FORDELING Til driftsrammer: Politisk leiing Sentraladministrasjon og kultur Aurland Barne og ungdomsskule Kommunale barnehagar Flåm skule Helse og førebyggande NAV Aurland Barnevern Pleie og omsorg Kommunal driftseining Nøytrale inntekter / utgifter Sal av konsesjonskraft Lønsoppgjer (blir fordelt) Sum fordelt til driftsrammer Disposisjoner: Avsetning til disposisjonsfond Avseting til konsesjonsavg.fond Avsetning til kompetansehevingsfond Avsetning til utviklingsfond Avsetning til HMT-fond Avsetning til prisreguleringsfond Avsetning til helse og omsorg Avsetning til auka eigenandel ress.k.bru Avsetning til auka pensjonskostnader Avsetning til vedlikehald eigedomar Bruk av disposisjonsfond Bruk av lånefond Overføring til investering Netto disposisjoner Balanse