PLP-Utviklingsledelse for utviklingsprogrammer INNOVASJONS- MILJØER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PLP-Utviklingsledelse for utviklingsprogrammer INNOVASJONS- MILJØER"

Transkript

1 PLP-Utviklingsledelse for utviklingsprogrammer INNOVASJONS- MILJØER

2 Fakta om PLP 1 2

3 Dette programmet er tilpasset detaktuelle omstillingsområdet og fokuserer på de viktigste områder som omstillingsledelsen må ta stilling til. Noen av lysarkene må lages spesielt for området. Sett inn navn på instruktør som heading Fyll ut data for instruktørensbedrift/virksomhet, utdanning og praksis 3 4

4 Dette lysarket er for å vise hvert av de tre prinsippene når du har det på lysbildefremvisning. Neste lysark viser alle prinsipper Idette kapittel må det tilpasses lysark avhengig av aktuell omstillingsplan. 5 6

5 Her må vi sette inn de aktuelle mål for aktuelt omstillingsområde. Denneplansje må altså lages ut fra aktuell omstillingsplan. Ser vi på prosjekter isolert sett vil disse kunne peke i alle retninger med mindre man har en overordnet felles målstruktursom alle prosjekter skal bidra til å oppfylle. 7 8

6 Prosjekt i porteføljen kan peke i forskjellig retning, mens prosjekt i et program må peke i retning av programmålet. Porteføljen bestårav summen av prosjekter i de forskjellige program og enkeltstående prosjekt. Det som er litt viktig er at i et program er det programledelsen som beslutter hvilke prosjekt som skal iverksettes og fullføres. Programledelsen har altså frihet til å stoppe/endre prosjekt underveis. For å oppfylle programmålet er det altså ikke nødvendig at alle prosjekter fullføres. For å oppfylle PROSJEKTMÅLET må prosjektet, ev med delprosjekt, fullføres. En OMSTILLINGSPLAN er et program som kan omfatte flere innsatsområder. For hvert innsatsområde må aktuelle prosjekt medvirke til at målet for innsatsområdet nås. Summen av prosjekt i alle innsatsområder blir prosjektporteføljen til omstillingsprogrammet. Her ser vi at det egentlig opereres med tre nivåer: Program innsatsområde og prosjekt. Prosjektmålene må relatere seg til innsatsområde. Målene for hvert innsatsområde må relatere seg til omstillingsprogrammets overordnede mål. Og for å gjøre det mer komplett (se etterfølgende plansjer) så vil det i en kommune være flere program som sammen må relatere seg til kommunens overordnede mål. 9 10

7 Her ser vi hvordan omstillingsprogrammet er ett av flere programiområdet. ANSVARET vil være fordelt, og det er viktig å være klar over hva som er innbefattet i omstillingsprogrammet og som omstillingsledelsen dermed vil ha ansvaret for! I noen områder prøver kommunen/andre å skyve ansvaret for andre områder enn omstilling over på omstillingsprogrammet. Dette må ikke aksepteres! Samtidig er det klart at det er kommunen som får omstillingsmidlene og derfor har ansvar for både å vedta strategi og handlingsplan samt følge disse opp. Dersom Omstillingsorganisasjonen ikke gjør en god nok jobb er det kommunestyret som må ta stilling til hva som må gjøres. Metode 1 er en metode som prioriterer ut fra en total prosjektmasse. Metode 2 fordeler ressursene på innsatsområder. Så må hvert innsatsområde prioritere innen den tiltelte ramme. Hva gjør dere i eget omstillingsområde?? En vanlig måte å gjøre dette påer metode 2 i de tilfelle hvor det er flere innsatsområder. Her vil hvert innsatsområde få en sum ressurser til utvikling. Dermed sikrer en aktiviteter i alle innsatsområder. Bruker en metode 1 kan det hende at det bare etableres prosjekt i ett innsatsområde fordi her er så mye å gjøre, dette gir størst avkastning, osv

8 Viktige kjennetegn ved programstyring. Det er viktig at programmet både definerer, starter og terminerer prosjekter. Dette går over flere år, og krever at en hele tiden har prosjektporteføljen under kontroll. Dersom et prosjekt ikke synes å kunne bidra tilstrekkelig i forhold til ressursinnsatsen skal programstyret vurdere å avslutte/terminereprosjektet. Programorganisasjonen kan være etter samme prinsipper som prosjekt, men det er noen klare forskjeller: -Program er langsiktig går over flere år -Et program fungerer over linjen, dvs i basisorganisasjonen da programmet selv må avgjøre hva de kan gjøre av aktiviteter i programmet og hva som må organiseres som prosjekt. I den sammenheng kan Program iverksette og terminere prosjektermed sikte på å nå programmmets mål gjennom en mest mulig effektiv bruk av ressurser. Her ser vi hvordan programmet på den ene side har ansvaret for omstillingsplanen, og samtidig at programmet er underlagtkommunen. Se også kommentarer på forrige plansje

9 Virksomhetens strategi er langsiktig minst 4 åring Et program kan bidra til å realisere en vesentlig del av virksomhetens utvikling (endringsprogram) eller produksjon (leveranseprogram) for eksempel over en 2-4 årsperiode Gjennom prinsippet om faseinndeling sikrer man at det er skikkelig forankringhos eierne før man setter i gang neste fase. Det er også et poeng at hver ny fase krever prosjektoppdrag for å iverksettes, ikke bare godkjenning av rapport fra gjennomført fase Det blir deretter programmets oppdrag å identifisere og styre de prosjektene som skal bidra med de enkelte leveransene som skal til for at programmet kan realisere sin samlede løsning Erfaring viser at et OMSTILLINGSPROGRAM bør ha en interessehorisont på minst 4, helst 6 år. Husk at et omstillingsprogram vanligvis består av flere innsatsområder. Kommunen kan ha flere PROGRAM, ref tidligere plansjer 15 16

10 Dette behandles illustrativt i neste plansje. Her illustreres igjen at BASISORGANISASJONEN har ansvaret for å tai bruk resultatmålene og oppnå effektmålene, mens PROSJEKTORGANISASJONEN har ansvaret for å levere prosjektmålet 17 18

11 Det er mange begrepsom krever at man har et felles begrepsapparat for å kunne snakke med hverandre på en rasjonell og strukturert måte. Alle ansattei basisorganisasjonen må i utgangspunktet hver dag ta stilling til 19 20

12 21 22

13 Her er en god illustrasjon av de tre styringsnivåene og fokus på hvert nivå Deltaker 23 24

14 Tid, resultat og ressurser det er de tre viktigste kjennetegn ved prosjekter. Trekanten er også kalt Jerntriangelet Dvs. prosjekter slites alltid mellom avveininger mellom resultatoppnåelse, tidsfrister/framdrift og ressursramme. Men det har vist seg at prosjekter å ganske effektive til å håndtere disse avveininger. Noen prosjekter er klart tidskritisk, f eks OL arenaene på Lillehammer måtte være ferdig til OL start, Resultatkritisk: f eks krav til kvalitet og sikkerhet innen fly (dreamliner) Andre er ressurskritisk: f eks å holde seg innenfor budsjettrammen Vitsen: Alle har vel hørt om Trøndergutten. Midt på høsten spurte mora: Hva ønsker du deg til jul du da, Per? Jeg ønsker meg ei søster, sa Per. Ja, men du skjønner det Per at det er umulig, sier mora. Det er alt for kort tid til jul. Å lage en baby tar minst 9 måneder. Men Per var en oppvakt gutt. Dessuten hadde han en far som var entreprenør slik at Per hadde ofte overhørt diskusjoner om knapphet på tid i forhold til å oppnå et bestemt resultat og også lært noe av faren sin om hvilke tiltak som kan iverksettes i slike situasjoner. Men mor da, sier Per. Du kan da berresett på flere manna! Dette er linjeorganisasjonens hverdag. I aktuell stilling må en hver dag ta stilling til forskjellige innspill og oppgaver. Utviklingsoppgaver kan gjennomføres på mange måter. De mest vanlige er listet opp på lysarket. Kontinuerlig forbedring skjer i linjen av de som arbeider der. Det er ofte mer enkle utviklingsoppgaver og forbedringstiltak. Dugnad kjennetegnes ofte av stor innsats over kort tid, og hvor aktiviteter dominerer. Typiske eksempler kan være idédugnad, opprydning, gjennomføring av fysisk endring, osv. Arbeidsgruppe dannes ofte når en eller flere linjeledere vil utarbeide noe sammen som har direkte betydning på deres daglige drift/arbeidsmåte. Medlemmene svarer direkte overfor sine respektive ledere. Komité/utvalg kjennetegnes ved at det er flere interessenter ofte fra forskjellige basisorganisasjoner og hvor man prøver å finne frem til felles grunnlag, felles forslag eller avklare mulige alternativer. Prosjekt kjennetegnes ved at oppdraget løses i en prosjektorganisasjon under en ledelse. Dersom oppgaven ikke lar seg løse, men har et kommersielt potensiale, kan den også selges. Et annet alternativ er at oppgaven legges bort forkastes. Det kan også være at oppgaven er viktig, men at man ikke har de riktige ressurser tilgjengelig nå da kan man legge den inn i handlingsplanen. Tar det som ledd i driften kontinuerlig forbedring Dugnad/ mobilisering Arbeidsgruppe (i og mellom linjen) Utvalg komité Prosjekt Utsette Kaste eller selge 25 26

15 Når vi snakker prosjektsnakker vi altså om utviklingsoppgaver som skal løses. Det er viktig at disse er avgrenset i størrelse og at resultatet skal leveres til eierne, dvs basisorganisasjon, for videre vurdering. Når man skal vurdere om man skal gjennomføre en utviklingsoppgave har man en klar formening om hva resultatet skal være og hvilken effekt det skal ha på basisorganisasjonen og hvordan dette påvirker måloppnåelsen som basisorganisasjonen har. Denne oppfatning konkretiseres i et prosjektoppdrag til prosjektorganisasjonen. Prosjektorganisasjonen spesifiserer dette igjen som prosjektmål i sin prosjektplan. Når prosjektet er gjennomført har man en prosjektleveranse. Denne prosjektleveransen vil være mer eller mindre likt det prosjektmål man satte seg. Prosjektleveransen overleveres basisorganisasjonen og vil være mer eller mindre likt det resultat de tenkte seg ved etablering av prosjektet. Over tid vil så resultatet realisere effekten som så må sammenlignes med det som fremkommer som mål i basisorganisasjonens strategiplan. DET UNDERSTREKES AT MÅLENE FORMULERES AV OPPDRAGSGIVER. Prosjektmålet er selve oppgaven for prosjektorganisasjonen, mens resultatmål og effektmål er begrunnelsen fra oppdragsgiver for å iverksette prosjektet. Dersom det er et forstudie som skal iverksettes vil effektmålet være lettere å formulere enn resultatmålet. Når forprosjektet settes i verk vil resultatmålet være mer sentralt

16 Utviklingen generelt i samfunnet går fortere og fortere, og det er behov for mer fleksible og tilpassende organisasjonsformer for å løse problemene. Ekspedisjonssjef Eirik Larsen Kvakkestad, Riksrevisjonen basert på revisjon av: Effektivitet i planlegging og styring av felles forvaltningssystemer i Forsvaret (Dok 3: ) Planlegging og oppfølging av store veganlegg i Statens vegvesen (Dok 3: ) Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende Statsbyggs rehabilitering av Det Kongelige Slott, Regjeringens representasjonsbolig i Parkveien45 og Stiftsgården i Trondheim (Dok 3: ) Riksrevisjonens undersøkelse av styring og oppfølging av prosjektet Nytt Rikshospital (Dok 3:

17 Vanligvis tenker en kanskje på prosjekt etter fossefallmetoden. Da har man bestemt seg for hva som skal gjennomføres og så gjør en det. Faseinndeling vil allikevel være smart i utviklingsprosjekter hvor det er flere eiere og hvor mulighetene er flere, se neste plansje. Dette er viktig. Denne målstrukturen er også slik programmålet bør beskrives. Da vil Resultatmålet bli Programmålet og Effektmålet hva som skal oppnås i videreføringen. I denne illustrasjonen vil prosjektprosessen være en samling av prosjekter (porteføljen). Samtidig vil målstrukturen også passe inn i detenkelte prosjekts målstruktur. Gevinstrealisering er ikke del av vårt systematiskeprosjektarbeid, men er jo det vi skal realisere hvor prosjekt kan være et utviklingsverktøy. Det er viktig at OPPDRAGSGIVER presiserer resultat-og effektmål og forbereder hvordan gevinstrealisering skal skje. Den samme logikken gjelder på progamnivå. Illustrerer godt skillet mellom fokus på å fordele penger og å være opptatt av å nå mål ---se nedenfor INNSATSFAKTORER er de ressursene aktørene har til rådighet ekskl budsjett AKTIVITETER kan være det som skjer i de enkelte prosjekt: fysiske investeringer, etablererkurs, næringshage, profileringskampanjer PRODUKTER OG TJENESTER er det aktivitetene resulterer i. Dette kan være utredninger, nettverk, samarbeid, lokale tjenester, breiband, kaier, etc BRUKEREFFEKTER (eller direkte effekter) er effekter for brukerne i form av endret adferd: lønnsomhet, nyetableringer, kompetanse og innovasjon SAMFUNNSEFFEKTER er vanligvis knyttet opp mot det overordnede målet med prosjektet: sysselsetting, verdiøkning og bosetting 31 32

18 Strukturen kan også anvendes for hvert av målnivåene i PLP, f eks vil prosjektmålet deles i delmål som kan være en del av prosjektmålet eller noe som oppnås underveis. Det kan også være periodiske delmål, f eks hva skal være oppnådd innen utløpet av hvert år av program/prosjektperioden Dette behandles illustrativt i neste plansje

19 Hvordan finne balansen mellom prosjektutvikling og prosjektstyring Hvordanhver fase som eget prosjekt stiller krav til bevisste A-eiere og ny prosjektspesifikasjon Hvordan krav til prosjektlederendres fra fase til fase (erfaring struktur bas) Hvordan antall prosjektideer siles (traktprinsippet) strategisk bruk av forstudier for å sikre at vi kan satse på de rette områdene Hvordan ressursinnsatsen øker utover i fasene Hvordan risikoen reduseres utover i fasene Kravet til prosjekteiere 35 36

20 Prosjektoppdrag/bestilling lages av oppdragsgiver på vegne av prosjekteierne. Det er en felles mal for denne som benyttes uavhengig av størrelse på prosjektet og hvilken fase det gjelder. Her ser en sammenhengen mellom kommunens omstillingsbehov, konkret omstillingsprogram og konkrete enkeltprosjekter 37 38

21 Dette er PLP sbegrepsapparat hvor de sentrale elementer er gitt navn og krav til innhold. Prosjektplanen er prosjektorganisasjonens beskrivelse av hvordan prosjektoppdraget skal gjennomføres. Den følges opp gjennom statusrapporter som beskriver avvik fra plan. Prosjektleveransen skal i størst mulig grad være oppfyllelsen av prosjektmålet som det fremgår av kapittel 1.2 i prosjektplan. Prosjektplanen har flere sentrale funksjoner: Den er en sjekkliste som gir oversikt over de sentrale elementer som må være med i beskrivelse av en utviklingsoppgave som er så stor, komplisert og viktig at man definerer det som et prosjekt I utfylt stand er det en overordnet plan og beskrivelse av hva som må gjennomføres i prosjektet. I utfylt og undertegnet stand er det en kontrakt mellom prosjektansvarlig (prosjekteiernes felles representant) og prosjektleder over hva som skal gjennomføres

22 Her ser vi hvordan det i hver prosjektfase må gjennom trinnene planlegge, gjennomføre og avslutte prosjektfasen. Planlegge: lage prosjektplan med avklaring av mål, inngå avtale om ressursbruk, organisere, kvalitetssikre. Ender opp i BP-1 og kick off. Følge opp og styre: lede og utføre, kontroll med resultat-, kostnads- og tidsutviklingen samt risiko Avslutte og evaluere: Starter med det andre obligatoriske BP. Sikre at dokumentasjon og resultat blir overbrakt og arkivert, at prosjektleveransen blir akseptert av oppdragsgiver og sluttrapport som går til prosjektkontoret for evaluering av det prosjektadministrative arbeidet. Husk at denne prosessen må gjennomføres uavhengig av om det er en forstudie, et forprosjekt eller hovedprosjekt enten det er stort eller lite. Når man skal vurdere om man skal gjennomføre en utviklingsoppgave har man en klar formening om hva resultatet skal være og hvilken effekt det skal ha på basisorganisasjonen og hvordan dette påvirker måloppnåelsen som basisorganisasjonen har. Denne oppfatning konkretiseres i et prosjektoppdrag til prosjektorganisasjonen. Prosjektorganisasjonen spesifiserer dette igjen som prosjektmål i sin prosjektplan. Når prosjektet er gjennomført har man en prosjektleveranse. Denne prosjektleveransen vil være mer eller mindre likt det prosjektmål man satte seg. Prosjektleveransen overleveres basisorganisasjonen og vil være mer eller mindre likt det resultat de tenkte seg ved etablering av prosjektet. Over tid vil så resultatet realisere effekten som så må sammenlignes med det som fremkommer som mål i basisorganisasjonens strategiplan

23 Eksempel på målstruktureringmed alternative målindikatorer. Dette er instruktørens lysbilde for å få frem alternativene. Her opererer en med to begrep: innsatsområde og måleindikatorer. For hvert innsatsområde kan en her prioritere hvilke måleindikatorer som er viktigst for å nå resultat og effektmålene. Denne hjelper oss altså til å skille klinten fra hveten når vi skal formulere resultat og effektmål og fastsette hvilke måleindikatorer som er viktigst. Se notat forrigelysark

24 Prosjektorganisasjon krever at det er minst en A-eier.Dersom det er flere A-eiere må en av de akseptere rollen som Oppdragsgiver, dvs føre oppdraget i pennen for alle A-eierne. Minimum organisering av et prosjekt er en Prosjektansvarlig (styreleder) og en daglig leder (Prosjektleder). I den grad det er behov for ytterligere ressurser kan dette være i form av prosjektmedlemmer, styringsgruppe og referansegruppe. Dersom det skal være delprosjekt må disse organiseres som prosjekt, dvs Delprosjektansvarlig blir Hovedprosjektleder, og Delprosjektleder blir en annen person enn Hovedprosjektleder. Milepæler er å betrakte som delmål, og aktiviteter er de oppgaver som må løses for å oppnå milepælen

25 Eksempel på milepælsplan Risikobeskrivelse 47 48

26 I mange prosjekterer det viktig med informasjon for å holde alle interessenter orientert om status og at det er en positiv utvikling. En egen informasjonsplan er ofte viktig! Omstillingsorganisasjonen har ofte sviktet her; de tror at alle vet hva som skjer. Forslag til budsjett. Legg merke til at her har vi også verdisatt egeninnsatsen

27 Dette munner opp i prosjektplan 51 52

28 Begge nivåer krever sin rapportering. Fra Programmettil eierne (kommunen) anbefales halvårs-og årsrapport. I rapporten er det viktigst at man forteller grad av måloppnåelse, og ikke alt man har gjort. Det krever at målbeskrivelsen er målbar!! Fra prosjekt til program er statusrapport lederrapport nr 1! Se kommentarer under forrige plansje

29 Første side statusrapport. AVVIK: Planlagt aktivitet oppnådd milepæler kommentarer En statusrapportomhandler AVVIK fra prosjektplan, forslag til tiltak for å komme ajourigjen samt prosjektleders egen vurdering av om målet vil bli nådd

30 Dette er prosjektansvarligsitt ansvar!! Umiddelbart når det blir klart at det er et større avvik må PA ta kontakt med eierne. Samhandlingen mellom PL og PA er viktig. Hva må skje ved større avvik 57 58

31 Ved mindreavvik kan dette håndteres av PA og PL Referer til jerntriangelet 59 60

32 Økseprinsippet: Ta bort hele aktiviteter hvis mulig. I motsetning til ostehøvelprinsippet. Ostehøvelprinsippet kan brukes på store prosjekter i planleggingsfaser. Ellers vil vi anbefale økseprinsippet. Historien: Sætt på fleiremanna (Trøndergutten) Tidskritisk prosjekt: Under OL på Lillehammer brukte en også Økseprinsippet i kombinasjon med sætt på fleiremanna

33 Resultatkritisk prosjekt: f eks utvikling av Boeing Dreamliner flyene her var kvalitet ufravikelig, koste hva det koste vil! Revidere risikomatrisen 63 64

34 La dette lysarket ligge på og be deltakerne vurdere hvor deres organisasjon er og hvorfor. 66

35 Noe bør en ikke skrive, men en kan tillate seg å si det i en samtale (med et stort smil) Vis til erfaringer fra omstillingsarbeidet Kanskje: Dersom politikere skal være med bør de sitte sammen med oppdragsgiver

36 Definisjon fra wikipedia

37 Effektmål og gevinstrealisering er eiernes ansvar. Prosjektorganisasjonenkan benyttes til å klargjøre gjennomføringen, men selve planen må utarbeides av basisorganisasjonen husk at prosjekt er et (av flere) utviklingsverktøy for at basisorganisasjonen skal kunne gjennomføre sin virksomhet på en effektiv måte. Her er en del fallgruver.i mange tilfelle kan det synes som om basisorganisasjonen er fornøyd når resultatmålet er nådd, og planlegger ikke for hvordan effektene skal oppnås. Et lite eksempel: Kommunen må anskaffe nytt lønnssystem fordi det gamle ikke vil bli vedlikeholdt samtidig som det er ønskelig at linjelederne får bedre økonomisk og personellmessig oversikt samt at den enkelte medarbeider selv skal kunne legge inn tillegg, reiseregninger etc. Lønnskontoret skal reduseres med 3 årsverk som skal overføres til andre oppgaver som ikke løses godt nok i dag. Prinsippet om en gangs registrering og automatisk overføring mellom de enkelte systemer. Etter vurdering av nye systemer, kjøp og implementering av nytt lønnssystem og parallellkjøring over to perioder utfases det gamle og prosjektet avsluttes. Gevinstrealiseringen starter nå: hvem sikrer at tre årsverk overføres, hvem vurderer om linjelederne utnytter rapportene, hvordan vet vi at tilleggene blir rett rapportert og reiseregninger mer korrekt, etc, etc. Det som da kan bli resutateter at det nye lønnssystemet er dyrere, og dagens rutiner blir ikke endret

38 Det er linjeledelsen som fra første stund må være bevisst på effektmålene og at de skal tas ut. Det krever målbare indikatorer. Et godt tips er at det i forprosjektetogså utarbeides forslag til måleindikatorer og hvordan disse kan måles. Dette må så vurderes av A-eierne før hovedprosjektet settes i gang. I hovedprosjektet bør en av aktivitetene så være å gjennomføre en nullpunktmåling. Parallelt med avslutningsfasen av hovedprosjektet må Oppdragsgiver initiere utvikling av gevinstrealiseringsplanen, se neste lysark. Forslag inntatt i veileder i resultatmåling fra SSØ 73 74

39 Detteer den enkleste form for gevinstrealiseringsplan

PLP - eller ProsjektLederProsessen:

PLP - eller ProsjektLederProsessen: PLP - eller ProsjektLederProsessen: er et begrepsapparat basert på systematikk fra utviklingsprosjekter gjennomført i næringslivet og offentlig sektor. Begrepsapparatet er utviklet til bruk i konkrete

Detaljer

Saman om ein betre kommune Hva vil vi oppnå? Presentasjon 29. august 2012 Roald A Johansen Ifo-Institutt for organisasjonsutvikling DA

Saman om ein betre kommune Hva vil vi oppnå? Presentasjon 29. august 2012 Roald A Johansen Ifo-Institutt for organisasjonsutvikling DA Saman om ein betre kommune Hva vil vi oppnå? Presentasjon 29. august 2012 Roald A Johansen Ifo-Institutt for organisasjonsutvikling DA Tid Tema Kommentar 09.00-09.15 Hva vil vi oppnå innledning MM 09.15-09.30

Detaljer

Prosjektforum AS Frokostseminar Bergen 26. september 2014. Trinn 4 Flerprosjektledelse ~ Spesialisering. Trinn 3 Flerprosjektledelse ~ i praksis

Prosjektforum AS Frokostseminar Bergen 26. september 2014. Trinn 4 Flerprosjektledelse ~ Spesialisering. Trinn 3 Flerprosjektledelse ~ i praksis VELKOMMEN TIL FROKOSTSEMINAR 26. september 2014 Prosjekt som arbeidsform. Hva skal til for å lykkes med prosjektet? Trinn 4 Flerprosjektledelse ~ Spesialisering 2 dager 2 dager Hjemmeeksamen Flerprosjektledelse

Detaljer

Prosjektdesign. Ståle Skarsten, Director i Deloitte. Kilde: http://www.regionalomstilling.no/no/verktoy/

Prosjektdesign. Ståle Skarsten, Director i Deloitte. Kilde: http://www.regionalomstilling.no/no/verktoy/ Prosjektdesign Ståle Skarsten, Director i Deloitte 30.09.2015 Summeoppgave rundt bordet: Totalt 10 min. Oddetall: Tenk på et vellykket prosjekt som dere har vært med på: hvilke tre faktorer mener dere

Detaljer

PLP-Utviklingsevne. Dokumentasjon 2 dagers kurs. Versjon 6.0 INNOVASJONS- MILJØER

PLP-Utviklingsevne. Dokumentasjon 2 dagers kurs. Versjon 6.0 INNOVASJONS- MILJØER PLP-Utviklingsevne Dokumentasjon 2 dagers kurs INNOVASJONS- MILJØER Versjon 6.0 Fakta om PLP. 2 3 Mer detaljert program i word. Det er selvsagt mulig å starte dag 1 kl 08.00 eller 10.00 og forkorte/forlenge

Detaljer

God prosjektstyring hvordan?

God prosjektstyring hvordan? God prosjektstyring hvordan? Roald Johansen, IFO Kommunal- og regionaldepartementet Prosjekt som verktøy i utviklingsprosessen «Saman om ein betre kommune» Presentasjon 30. januar 2013 Roald A Johansen

Detaljer

Innovasjonnorge.no Fra idé til resultat

Innovasjonnorge.no Fra idé til resultat Innovasjonnorge.no Fra idé til resultat PLP Prosjektlederprosessen PLP et virkemiddel for utvikling Organisasjoner opererer i dag under kontinuerlig påtrykk for endring, både fra omgivelsene og innenfra

Detaljer

PROSJEKTSTYRING I ØRLAND KOMMUNE. Retningslinjer for gjennomføring av prosjekter

PROSJEKTSTYRING I ØRLAND KOMMUNE. Retningslinjer for gjennomføring av prosjekter PROSJEKTSTYRING I ØRLAND KOMMUNE Retningslinjer for gjennomføring av prosjekter 08.09.2010 1 2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning 4 2.0 Rollene i Prosjektprosessen 4 2.1 Eierrollen 2.2 Prosjektansvarlig

Detaljer

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner Introduksjon til prosjektarbeid del 1 Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner For å lykkes i konkurransen Er innovasjon viktig Nye produkter, markedsføring, produksjonsmåter, opplæring,..

Detaljer

PLP Prosjektlederprosessen FRA IDÉ TIL RESULTAT

PLP Prosjektlederprosessen FRA IDÉ TIL RESULTAT PLP Prosjektlederprosessen FRA IDÉ TIL RESULTAT Innledning PLP et virkemiddel for utvikling Organisasjoner opererer i dag under kontinuerlig påtrykk for endring, både fra omgivelsene og innenfra organisasjonen

Detaljer

HANDLINGSPLAN OMSTILLING INDRE FOSEN KOMMUNE Handlingsplan omstilling for arbeids- og næringsliv i Indre Fosen kommune 2017

HANDLINGSPLAN OMSTILLING INDRE FOSEN KOMMUNE Handlingsplan omstilling for arbeids- og næringsliv i Indre Fosen kommune 2017 Handlingsplan omstilling for arbeids- og næringsliv i Indre Fosen kommune 2017 Innhold Innledning... 3 1.1 Fasene i omstillingsprogrammet... 3 1.2 Hva sier omstillingsplanen for arbeids- og næringsliv

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

Forprosjekt om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester. Prosjektplan

Forprosjekt om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester. Prosjektplan Forprosjekt om samarbeid om lønns- og regnskapstjenester Prosjektplan Utarbeidet av John Ånon Jonassen Dato 01.09.09 Versjon 3 Behandling Arbeidsgivernettverket 07.09.09 Økonominettverket 09.09.09 Rådmannsutvalget

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Forstudie. Meløy som næringsvennlig kommune

PROSJEKTPLAN. Forstudie. Meløy som næringsvennlig kommune PROSJEKTPLAN Forstudie Meløy som næringsvennlig kommune Kort beskrivelse av prosjektet. Næringsvennlig kommune er et analyse- og rådgivningsprogram som hjelper omstillingskommuner med å kartlegge hvor

Detaljer

Omstilling Dyrøy. Handlingsplan Versjon: september 2017

Omstilling Dyrøy. Handlingsplan Versjon: september 2017 Omstilling Dyrøy Handlingsplan Versjon: 1.1-5. september 2017 Behandlet av styringsgruppa: 5. september 2017 Vedtatt av kommunestyret: 12. oktober 2017 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Hva sier

Detaljer

Prosjektarbeid Metode Rapportering Bistand veiledning

Prosjektarbeid Metode Rapportering Bistand veiledning Prosjektarbeid Metode Rapportering Bistand veiledning Oppstartssamling Gardermoen 24. november 2014 Arild Stavne Prosjektforum AS Osloveien 1, 1430 Ås, Telefon 64 94 35 70 post@prosjektforum.no www.prosjektforum.no

Detaljer

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT?

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling 20.08.08 Kompetanseutvikling

Detaljer

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Forslag til mal - struktur og innhold Dato: 26.08.2011 Side 1 av 14 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Formål med programplanen...

Detaljer

Omstilling i Ringeriksregionen Prosjektbeskrivelse

Omstilling i Ringeriksregionen Prosjektbeskrivelse Omstilling i Ringeriksregionen Prosjektbeskrivelse 1.0 Bakgrunn og organisering Rådet for Ringeriksregionen søkte 17. august 2012 om midler fra Statsbudsjettet 2013 kap 551 post 60 «Ekstraordinære omstillingsutfordringer

Detaljer

4. Prosjektenes livsløp. 5. Oppsummering. Spørsmål. KMDs nasjonale mål 1. 3. 4.

4. Prosjektenes livsløp. 5. Oppsummering. Spørsmål. KMDs nasjonale mål 1. 3. 4. Gardermoen 16. september 2015. Prosjektarbeid: Planlegging, organisering og rapportering. 1. K2-programmet Overblikk og tilbakeblikk. Om resultatmål og effektmål. Organisering: Roller og ansvar. 4. Prosjektenes

Detaljer

Ferdigstilling - Omorganisering av styringsstruktur i prosjekter

Ferdigstilling - Omorganisering av styringsstruktur i prosjekter Prosjektkontor Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 01.04.2016 23584/2016 2015/6856 034 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 14.04.2016 Ferdigstilling - Omorganisering av styringsstruktur i prosjekter

Detaljer

Gevinstrealisering Gardermoen april 2013

Gevinstrealisering Gardermoen april 2013 Gevinstrealisering Gardermoen april 2013 Så hva er nå dette med gevinster, gevinstrealisering, gevinstplan, gevinstrealiseringsplan??? Noen avklaringer Gevinst- Nyttevirkninger på grunn av prosjektet

Detaljer

Malen skal fylles ut av prosjektleder/prosjektansvarlig, og være det styrende dokument i arbeidet med gjennomføring av prosjektet.

Malen skal fylles ut av prosjektleder/prosjektansvarlig, og være det styrende dokument i arbeidet med gjennomføring av prosjektet. Prosjektplan Navn på prosjekt (Bytt bilde og slett forklaringer) Denne malen skal benyttes for å planlegge og styre innføringen av et prosjekter. Forutsetningen for oppstart av et prosjekt er at prosjektet

Detaljer

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Innhold 1. HVA ER ET PROSJEKT? 5 2. HVA SKAL TIL FOR Å LYKKES MED PROSJEKTER? 5 3. ORGANISERING AV PROSJEKTER 6 3.1. Prosjekteier 6 3.2. Styringsgruppe 6 3.3. Prosjektleder

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Forstudie. Hurum som næringsvennlig kommune. Kort beskrivelse av prosjektet. Hurum, 30. november 2015

PROSJEKTPLAN. Forstudie. Hurum som næringsvennlig kommune. Kort beskrivelse av prosjektet. Hurum, 30. november 2015 PROSJEKTPLAN Forstudie Hurum som næringsvennlig kommune Kort beskrivelse av prosjektet. Næringsvennlig kommune er et analyse- og rådgivningsprogram som hjelper omstillingskommuner med å kartlegge hvor

Detaljer

Omstilling Sør-Varanger kommune. Handlingsplan

Omstilling Sør-Varanger kommune. Handlingsplan Omstilling 2016-2022 Sør-Varanger kommune Handlingsplan 2016-2017 Vedtatt av kommunestyret: 15. juni 2016 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Hva sier omstillingsplanen?... 3 1.2 Om handlingsplanen...

Detaljer

KommITs lederkurs i gevinstrealisering

KommITs lederkurs i gevinstrealisering KommITs lederkurs i gevinstrealisering Økonomiforum i Skien 4. juni 2015 Grete Kvernland-Berg, PA Consulting Group Liza Nienova, PA Consulting Group Plan for dagen 13:30 Introduksjon 13:50 14:20 14:30

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

OMSTILLING ETTER NEDLEGGING AV HATTFJELLDAL ASYLMOTTAK

OMSTILLING ETTER NEDLEGGING AV HATTFJELLDAL ASYLMOTTAK Hattfjelldal kommune PROSESSPLAN for OMSTILLING ETTER NEDLEGGING AV HATTFJELLDAL ASYLMOTTAK Prosessplan vedtatt av: Prosessplan sist endret den: 07.09.16. Endringene foretatt av: INNHOLD Bakgrunn og problemstilling...

Detaljer

Søknad om midler fra Sør-Varanger Utvikling

Søknad om midler fra Sør-Varanger Utvikling Søknad om midler fra Sør-Varanger Utvikling Forside DETTE SKJEMAET SKAL IKKE FYLLES UT I WORD! Husk å lagre skjemaet på din maskin før du fyller det ut. Vi anbefaler også at du har tildelingskriteriene

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT

PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT SMB Utvikling Gratangen Prosjektleder Hilde Svenning 1 Innhold 1. MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Prosjektmål... 3 1.3 Rammer... 3 2. OMFANG OG AVGRENSNING... 3 3. ORGANISERING...

Detaljer

Tema 1 - Prosjekt som arbeidsform. Hva er et prosjekt? Prosjektets livssyklus

Tema 1 - Prosjekt som arbeidsform. Hva er et prosjekt? Prosjektets livssyklus Tema 1 - Prosjekt som arbeidsform Innledning: I kapittel 1 i KG og kapittel 2 i BHG møter du prosjektbegrepet, typiske kjennetegn ved prosjekter og ulike prosjekttyper. Sentralt er beskrivelsen av prosjektets

Detaljer

Møtereferat. Møte i styringsgruppa, ByR - Vest-Telemark. Agenda til møtet:

Møtereferat. Møte i styringsgruppa, ByR - Vest-Telemark. Agenda til møtet: Møtereferat Møte i styringsgruppa, ByR - Vest-Telemark Tid: 30. september 2015 kl 13:00-15:00 Stad: Kommunehuset i Vinje, Åmot Deltakerar: Gunhild Austjord Gry Åsne Aksvik Asbjørn Storrusten Edvard Nesland

Detaljer

Prosjektmandat Hovedprosjekt

Prosjektmandat Hovedprosjekt Prosjektmandat Hovedprosjekt Implementering regional sak/arkivløsning og etablering av digitale arkiver 01.04.16 Side 2 av 5 1 Innledning/bakgrunn Kommunene i Kongsbergregionen har tidligere gjennomført

Detaljer

INTRO Omstilling i praksis

INTRO Omstilling i praksis Regional omstilling på nett INTRO Omstilling i praksis Innovasjon Norge tilbyr kurs, maler og veiledere til hjelp i omstillingsarbeidet. Les mer om Regional omstilling og last ned nyttige verktøy på regionalomstilling.no

Detaljer

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling Pulje lll,18.09.08 Hvorfor er det så

Detaljer

Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport. Prosjektmandat. Digitale løsninger i oppvekstsektoren

Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport. Prosjektmandat. Digitale løsninger i oppvekstsektoren Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport Prosjektmandat Digitale løsninger i oppvekstsektoren 01.11.2016 0 1 Innledning/bakgrunn Kommunene i Kongsbergregionen vedtok våren 2015 regional digitaliseringsstrategi

Detaljer

Lederutfordringene i Områdesatsingen hvordan få god utvikling og styring

Lederutfordringene i Områdesatsingen hvordan få god utvikling og styring Lederutfordringene i Områdesatsingen hvordan få god utvikling og styring Lederseminar v2.0 1-Apr-09 1 Hensikt 1. Formål Hensikt med og forventninger til seminaret Hvordan skal bydelene sikre at Områdesatsingen

Detaljer

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Pilot Drammen Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Viktige hendelser 2008: Regjeringen sier at den tar sikte på å innføre ett felles nødnummer og felles nødsentraler og nedsetter en interdepartemental

Detaljer

Felles gevinstmetodikk i. Kongsbergregionen

Felles gevinstmetodikk i. Kongsbergregionen Felles gevinstmetodikk i SuksIT Kongsbergregionen Alle IKT-prosjekter i Kongsbergregionen skal benytte felles gevinstmetodikk m/ følgende maler: 1. Mal for prosjektvurdering (vurdere om prosjektet skal

Detaljer

Handlingsplan 2008 HANDLINSPLAN 2008

Handlingsplan 2008 HANDLINSPLAN 2008 HANDLINSPLAN2008 1 INNLEDNING Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

Eksempel på Prosjektplan

Eksempel på Prosjektplan Prosjektplan en gratis dokumentmal fra www.bedin.no. Bedin er Nærings- og handelsdepartementets egen informasjonstjeneste for etablerere og bedrifter. Målsettingen med tjenesten er å gjøre det enklere

Detaljer

Prosjektoppdrag Forprosjekt: Funksjonsdeling Helse Nord- Trøndelag og St Olavs hospital HF (Trøndelagsfunksjoner)

Prosjektoppdrag Forprosjekt: Funksjonsdeling Helse Nord- Trøndelag og St Olavs hospital HF (Trøndelagsfunksjoner) Prosjektoppdrag Forprosjekt: Funksjonsdeling Helse Nord- Trøndelag og St Olavs hospital HF (Trøndelagsfunksjoner) Forfatter AV Dato 14.12.2012 Versjonsnr 0.1 Godkjent av Dato Innhold 1 STRATEGISK FORANKRING...

Detaljer

Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel

Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel I dette dokumentet er fremgangsmåten for å realisere gevinster beskrevet i en steg for steg guide Forutsetninger Virksomheten gjennomfører

Detaljer

SKISSE TIL PROSJEKTPLAN

SKISSE TIL PROSJEKTPLAN SKISSE TIL PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT TEMA: FORNY 2006 Hovedprosjekt Prosjektet i PLP-sammenheng Linje - organisasjon Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Prosjektorganisasjon Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt

Detaljer

Prinsipper for gevinst- og kostnadsfordeling i Knutepunkt Sørlandet

Prinsipper for gevinst- og kostnadsfordeling i Knutepunkt Sørlandet Notat Til: Rådmannsutvalget Fra: Arbeidsgruppe for kostnads- og gevinstfordeling Dato: 31.01.08 Prinsipper for gevinst- og kostnadsfordeling i Knutepunkt Sørlandet Anbefalinger: 1. PLP-metoden legges til

Detaljer

Praktisk prosjektarbeid. 5 studiepoeng og karakter

Praktisk prosjektarbeid. 5 studiepoeng og karakter Praktisk prosjektarbeid 5 studiepoeng og karakter Prosjektmål Gjennomføre et praktisk miljøprosjekt som en utredning Finne et område hvor teknologi kan være med å løse utfordringen Skrive en prosjektrapport

Detaljer

MODUL C Prosjektorganisering og Teamutvikling BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE

MODUL C Prosjektorganisering og Teamutvikling BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE MODUL C Prosjektorganisering og Teamutvikling Morten A. Torp Version 1.3 24.08.2017 Organisering av Virksomheter Side 2 Organisering av Prosjekter Typiske kjennetegn for prosjekter: - Har min. 2-3 deltakere

Detaljer

Prosjektledersamling Pulje lv 10. 11. februar 2009. Spesialrådgiver Bjørg Røstbø

Prosjektledersamling Pulje lv 10. 11. februar 2009. Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Prosjektledersamling Pulje lv 10. 11. februar 2009 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Plan- og dokumentasjonsarbeidet i prosjektet Ulike planer i prosjektarbeid Mandat? Framdriftsplan? Prosjektplan? Milepælsplan?

Detaljer

Hvordan bygge en ny kommune -Erfaringer med å jobbe med kommunesammenslåing som prosjekt i ulike faser

Hvordan bygge en ny kommune -Erfaringer med å jobbe med kommunesammenslåing som prosjekt i ulike faser Hvordan bygge en ny kommune -Erfaringer med å jobbe med kommunesammenslåing som prosjekt i ulike faser Det handler først og fremst om mennesker Styringsnivåer Politisk ledelse Mandat Rammebetingelser

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

Prosjektplan. Prosjekt: [Prosjektnavn] Dato: xx.xx.xx ID: [evnt. prosjekt identifikasjonsnummer] Prosjekteier: [Navn] Prosjektleder: [Navn]

Prosjektplan. Prosjekt: [Prosjektnavn] Dato: xx.xx.xx ID: [evnt. prosjekt identifikasjonsnummer] Prosjekteier: [Navn] Prosjektleder: [Navn] Prosjektplan Prosjekt: [Prosjektnavn] Dato: xx.xx.xx ID: [evnt. prosjekt identifikasjonsnummer] Prosjekteier: [Navn] Prosjektleder: [Navn] 1 KONSEPTBESKRIVELSE... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 BEHOV... 3 1.3

Detaljer

Prosjektstyring med Projectfronter (En innføring i grunnleggende Projectfronter-funksjonalitet)

Prosjektstyring med Projectfronter (En innføring i grunnleggende Projectfronter-funksjonalitet) Olav Dæhli: 06.10.05 Prosjektstyring med Projectfronter (En innføring i grunnleggende Projectfronter-funksjonalitet) Fronters systemer består av tre sentrale moduler, Classfronter, Teamfronter og Projectfronter

Detaljer

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra:

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Til: Fra: Notat Til: Fra: Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: 16.12.2008 Emne: Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport Ut fra vår rolle i dette bistandsprosjektet som er: Kvalitetssikring av høgskolens

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet Agdenes kommune Hvordan skaper vi et framtidig bærekraftig omsorgstilbud 2014-2015 Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet 23. oktober 2014 Agdenes kommune 2 3. 1 0. 2 0 14 Innhold 1. BAKGRUNN

Detaljer

Overordnet prosjektplan:

Overordnet prosjektplan: Overordnet prosjektplan: Ny organisering av Statens vegvesen Vedtatt av etatsledermøtet (ELM) 28. mai 2008 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn for prosjektet... 4 1.2 Prosjektnavn... 4

Detaljer

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT Prosjektnamn: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Start: 010407 Slutt: 311207 Helge Møller, Reisemål Hardanger Fjord AS Venatio AS v/ Tom Nøvik 1. Bakgrunn og hensikt De fleste reiselivsdestinasjonene i

Detaljer

Planarbeidet i prosjektet. Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling Pulje lll,

Planarbeidet i prosjektet. Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling Pulje lll, Planarbeidet i prosjektet Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling Pulje lll, 19.09.08 Ulike planer i prosjektarbeid Mandat? Framdriftsplan? Prosjektplan? Milepælsplan? Prosjektmandat dette er

Detaljer

Frokostseminar 13. mai 2013 KS Agenda møtesenter

Frokostseminar 13. mai 2013 KS Agenda møtesenter Gevinstrealisering Frokostseminar 13. mai 2013 KS Agenda møtesenter Hvem er vi? Etablert 8. august 1995 Sagabygget, UMB Campus Ås Forretningsidé: sikre prosjektkvalitet hos oppdragsgivere. Erfaring fra:

Detaljer

Felles begrepsapparat KS 2

Felles begrepsapparat KS 2 Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Felles begrepsapparat KS 2 Versjon 1.1, datert 11.3.2008 Innhold 1. Innledning s 2 2. Usikkerhetsstyring

Detaljer

Sak 11/761 Utviklingsstyret Retningslinjer for søknader til omstillingsmidlene

Sak 11/761 Utviklingsstyret Retningslinjer for søknader til omstillingsmidlene Sak 11/761 Utviklingsstyret 14.11.11 Retningslinjer for søknader til omstillingsmidlene 2011-2014 Berlevåg, 14. november 2011 FORORD Berlevåg kommune har fått omstillingsstatus av Finnmark fylkeskommune

Detaljer

HMS Prosjektarbeid med KLP

HMS Prosjektarbeid med KLP HMS Prosjektarbeid med KLP KLP tildeler prosjektstøtte til utvalgte HMS-prosjekter hvert år. For å få økonomisk støtte, stiller KLP krav om en grundig utfylt prosjektplan. Vi har utarbeidet egne prosjektmaler

Detaljer

Prosjektledelse. Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011. Kari Hauff. Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie

Prosjektledelse. Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011. Kari Hauff. Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie Prosjektledelse Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011 Kari Hauff Prosjektleder / Klinisk spesialist psykiatrisk sykepleie 1 Hva er prosjekt? Prosjekt = latin prosjectum = kastet frem en utkast eller

Detaljer

Foreløpig innholdsfortegnelse

Foreløpig innholdsfortegnelse Foreløpig innholdsfortegnelse 1. Prosjekter og deres betydning 1.1 Hva er egentlig et prosjekt? 1.2 En moderne prosjektforståelse 1.3 Prosjekters mangfold i arbeidslivet 1.4 Prosjekt er svaret på endringsbehov

Detaljer

Om Kapp omstilling i Nordkapp KF - Handlingsplan 2016. Omstilling i Nordkapp 2013-2018. Om Kapp KF. Handlingsplan 2016

Om Kapp omstilling i Nordkapp KF - Handlingsplan 2016. Omstilling i Nordkapp 2013-2018. Om Kapp KF. Handlingsplan 2016 Omstilling i Nordkapp 2013-2018 Om Kapp KF Handlingsplan 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Strategisk utviklingsanalyse: oppsummert... 3 1.2 Hva sier omstillingsplanen?... 3 1.3 Status per 2015...

Detaljer

Områdeløft Trosterud/Haugerud

Områdeløft Trosterud/Haugerud Bydel Alnas Prosjektutviklingsmodell Plan for prosjektutvikling Prosjektdata Eventuelt prosjektnummer: 2014001167 Oppdragsgiver: Bydel Alna Prosjektnavn: Områdeløft Trosterud/Haugerud Prosjektfase (forstudie,

Detaljer

Fremtidens skole Sauherad

Fremtidens skole Sauherad Fremtidens skole Sauherad Kommunestyrets vedtak 2.5.2013 pkt. 5 KS-023/13 Vedtak: Kommunestyret ber rådmannen legge fram for kommunestyret så snart som mulig eit forslag til plan for planprosess, for bygging

Detaljer

PROSJEKTVEIVISEREN LARS NOKKEN ELIN KRISTINE FJØRTOFT DIFI

PROSJEKTVEIVISEREN LARS NOKKEN ELIN KRISTINE FJØRTOFT DIFI PROSJEKTVEIVISEREN LARS NOKKEN ELIN KRISTINE FJØRTOFT DIFI NOKIOS 27.10. 2015 FINN VEIEN http://lesesal.difi.no/mod/scorm/player.php?a=9& scoid=18¤torg=org- D2A3C776099E5ED802454C818B1BF9DC&mo de=&attempt=1

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Side 3

Innholdsfortegnelse. Side 3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Mål for prosjektet...4 1.2.1 Konkrete mål for prosjektet...4 1.3 Rammer...4 2 Omfang...5 2.1 Oppgaveomfang...5 2.1.1 Absolutt krav...5 2.1.2

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering

Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Innledning En medarbeidersamtale er en regelmessig, organisert form for samtale mellom medarbeider og nærmeste overordnede, der en samtaler om arbeidsoppgaver,

Detaljer

Sesjon A Rollar og virkemiddel for næringsutvikling. Johannes Skaar Spesialrådgiver

Sesjon A Rollar og virkemiddel for næringsutvikling. Johannes Skaar Spesialrådgiver Sesjon A Rollar og virkemiddel for næringsutvikling Johannes Skaar Spesialrådgiver Regional omstilling som offentlig virkemiddel Hva er regional omstilling? En nasjonal ekstraordinær innsats for kommuner

Detaljer

PLP Prosjektlederprosessen

PLP Prosjektlederprosessen Kort om Innovasjon Norge I Innovasjon Norge treffer du mennesker som har lokal og internasjonal kompetanse slik at din idé kan bli en forretningsuksess. Med kontorer i alle fylker, og i tretti land over

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FYRSTE HALVÅR 2013 OMSTILLINGSPROGRAMMET I LÆRDAL OG ÅRDAL

HANDLINGSPLAN FYRSTE HALVÅR 2013 OMSTILLINGSPROGRAMMET I LÆRDAL OG ÅRDAL HANDLINGSPLAN FYRSTE HALVÅR 2013 OMSTILLINGSPROGRAMMET I LÆRDAL OG ÅRDAL Innhaldsliste 1 Bakgrunn...3 2 Rollar i omstillingsprogrammet...4 3 Strategisk næringsplan Lærdal...4 4 Strategisk næringsplan Årdal...5

Detaljer

NESTE STEG I KORTE TREKK

NESTE STEG I KORTE TREKK NESTE STEG I KORTE TREKK orges bygg- og eiendomsbransje er Nfragmentert, med mange ulike parter som samarbeider i hvert prosjekt. Hver aktør jobber hver for seg, og gjerne på egne premisser. Produktiviteten

Detaljer

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter 1 KLP tildeler prosjektstøtte til utvalgte HMS-prosjekter hvert år. For å få økonomisk støtte, stiller KLP krav om en grundig utfylt prosjektplan. Vi har utarbeidet

Detaljer

Tom Røise 28.Jan 2010

Tom Røise 28.Jan 2010 Forelesning IMT2243 28. Januar 2010 Tema : Prosjektstyring i systemutviklingsprosjekter Prosjektplan (mal for Forprosjektrapport) Øvingstimen : RUP på lab A209 Pensum : Kap.5 i Sommerville (art.sam. 9)

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR OMSTILLING HURUM KOMMUNE 2014. Endelig versjon 30. april 2014

HANDLINGSPLAN FOR OMSTILLING HURUM KOMMUNE 2014. Endelig versjon 30. april 2014 HANDLINGSPLAN FOR OMSTILLING HURUM KOMMUNE 2014 Endelig versjon 30. april 2014 1 Innhold 1. Innledning...3 2. Mål...3 2.1 Omstillingsarbeidets mål...3 2.2 Måltavle for Omstillingsarbeidet...4 3. Innsats

Detaljer

Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt

Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt Statens økonomistyring som middel til å hindre systemsvikt Juristenes fagdager Sandefjord 15. oktober 2009 Direktør Marianne Andreassen 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig

Detaljer

Overordnet planlegging

Overordnet planlegging Overordnet planlegging Betydning av planlegging Prosjektmandat Milepæler Milepælsplan Suksessfaktorer og suksesskriterier Nettverksanalyse Jon Lereim Polfareren Roald Amundsen Flaks er resultat av fremragende

Detaljer

Søke tilskudd. Helle Bygdevoll

Søke tilskudd. Helle Bygdevoll Søke tilskudd Helle Bygdevoll 20.04.2017 Søke støtte til utviklingsprosjekter Regionale utviklingsmidler Utviklingsprosjekt Prosess og prosjektbeskrivelse Rød tråd Praktiske tips og råd Våre tilskuddsordninger

Detaljer

Gevinstrealisering, - en praktisk tilnærming til OU-prosesser

Gevinstrealisering, - en praktisk tilnærming til OU-prosesser Gevinstrealisering, - en praktisk tilnærming til OU-prosesser NSFs ehelsekonferanse 14. mai 2009 Knut Hellwege Prosjektleder/Spesialrådgiver IKT Helse Sør-Øst RHF knut.hellwege@helse-sorost.no, Mobil:934-01665

Detaljer

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Digital kompetanse (Satsningsområde 2 i Regional Digitaliseringsstrategi for )

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Digital kompetanse (Satsningsområde 2 i Regional Digitaliseringsstrategi for ) Prosjektmandat Hovedprosjekt Digital kompetanse 2016-2018 (Satsningsområde 2 i Regional Digitaliseringsstrategi for 2015-2018) Prosjektmandat Hovedprosjekt «Digital kompetanse 2016 2018» side 2 av 6 Innhold

Detaljer

Tom Røise. IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 27. Januar 2009. Prosjektstyring. Deltemaer innen prosjektstyring

Tom Røise. IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 27. Januar 2009. Prosjektstyring. Deltemaer innen prosjektstyring Forelesning IMT2243 27. Januar 2009 Tema : Prosjektstyring i systemutviklingsprosjekter Prosjektplanlegging (inkl. mal for Forprosjektrapport) Øvingstimene : Planleggingverktøy - MS-Project ( A209 ) Pensum

Detaljer

Hvordan etablere og gjennomføre prosjekt? Del 2 Oppfølging og avslutning.

Hvordan etablere og gjennomføre prosjekt? Del 2 Oppfølging og avslutning. Faglig prosjektnettverksamling for kommuner i Øst Finnmark. Hvordan etablere og gjennomføre prosjekt? Del 2 Oppfølging og avslutning. Kirkenes 20.-21.september 2017 Alta 26.-27.september 2017 Prosjektveileder:

Detaljer

DEN VIKTIGE AVKLARINGSFASEN

DEN VIKTIGE AVKLARINGSFASEN DEN VIKTIGE AVKLARINGSFASEN KONSEKVENSANALYSEN FYLKESKOMMUNENS ANSVAR Kirkenes 28.april 2016 Johannes Skaar, spesialrådgiver Innovasjon Norge Omstilling 2016 24 områderfulgt opp av Innovasjon Norge Hvem

Detaljer

Det må være en operativ rådgiverfunksjon. innovative offentlige anskaffelser Smarte anskaffelser av velferdsteknologi

Det må være en operativ rådgiverfunksjon. innovative offentlige anskaffelser Smarte anskaffelser av velferdsteknologi Det må være en operativ rådgiverfunksjon for å lykkes med Læringsnettverk å implementere innovative offentlige anskaffelser Smarte anskaffelser av velferdsteknologi Steinkjer 11. juni 2015 1 Fra utprøving

Detaljer

Fremkommelighetsutvikling på RV 110, over Fredrikstadbrua. Planlagt startdato: Varighet: 71 dager, kl 14.00

Fremkommelighetsutvikling på RV 110, over Fredrikstadbrua. Planlagt startdato: Varighet: 71 dager, kl 14.00 Prosjektnavn: Prosjekttittel: Fredrikstadbrua Fremkommelighetsutvikling på RV 110, over Fredrikstadbrua Planlagt startdato: 26.03.2007 Varighet: 71 dager, 04.06.2007 kl 14.00 Oppdragsgiver: Oppdragstaker:

Detaljer

OMSTILLINGSPROGRAM FOR TROMS

OMSTILLINGSPROGRAM FOR TROMS OMSTILLINGSPROGRAM FOR TROMS 2014-2018 Mål og strategier for omstillingsarbeid i Troms Vedtatt i fylkesrådssak 78/14 Foto forside: Ola Røe 1 Vedtak i fylkesrådet 6.5.2014 sak 78/14: Fylkesrådet har behandlet

Detaljer

Nyttårsforsetter? eller personlige ønsker for 2013? Personlig utvikling

Nyttårsforsetter? eller personlige ønsker for 2013? Personlig utvikling Nyttårsforsetter? eller personlige ønsker for 2013? Godt nytt år. Hvilke ønsker har du for 2013? Jeg mener ønsker i stedet for forsetter. Forsetter er for mange sånt som raskt går av moten i midten av

Detaljer

Praktisk innblikk i prosjektorganisering Etablering av samarbeidsgrupper Utvikling av god samhandling og god møtekultur

Praktisk innblikk i prosjektorganisering Etablering av samarbeidsgrupper Utvikling av god samhandling og god møtekultur Foredrag kurslederkurs Drammen 1.sept.2011 Praktisk innblikk i prosjektorganisering Etablering av samarbeidsgrupper Utvikling av god samhandling og god møtekultur Hva er et prosjekt? Prosjekt blir det

Detaljer

Veileder for utfylling av prosjektbeskrivelse Kvalitetsforbedringsprosjekt med bruk av data fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Veileder for utfylling av prosjektbeskrivelse Kvalitetsforbedringsprosjekt med bruk av data fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Veileder for utfylling av prosjektbeskrivelse Kvalitetsforbedringsprosjekt med bruk av data fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Veileder for utfylling av «Prosjektbeskrivelse kvalitetsforbedringsprosjekt»

Detaljer

Ettersom IT-bransjen er meget kompleks, kan kurset også anbefales til andre bransjer.

Ettersom IT-bransjen er meget kompleks, kan kurset også anbefales til andre bransjer. KURSBESKRIVELSE Del 1: Grunnleggende kurs, 3 dager Del 2: Prosjektoppstart med fokus på IT-prosjekter, 2 dager Del 3: Utviklingsfaser innenfor IT integrasjonsprosjekter, 2 dager Del 4: Prosjektavslutning

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 28. mai 2009 Dato møte: 4. juni 2009 Saksbehandler Administrerende direktør SAK 84/2009 STATUS SAMMENSLÅINGSAKTIVITETER Tidsplan Programmets og prosjektenes

Detaljer

Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling

Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling Forfatter Dato 22.12.2011 Versjonsnr 0.1 Godkjent av Dato Innhold 1 STRATEGISK

Detaljer

PLP-Utviklingsevne. Innføring i PLP- Prosjektlederprosessen som arbeidsmetodikk for. utvikling og styring av vekst-/utviklingsprosjekter

PLP-Utviklingsevne. Innføring i PLP- Prosjektlederprosessen som arbeidsmetodikk for. utvikling og styring av vekst-/utviklingsprosjekter PLP-Utviklingsevne INNOVASJONS- MILJØER Innføring i PLP- Prosjektlederprosessen som arbeidsmetodikk for utvikling og styring av vekst-/utviklingsprosjekter Terråk, 17. og 18. november 2016 Velkommen Berit

Detaljer