Risikostyring i skatteetaten. Ved revisjonsdirektør Teis Stokka

Transkript

1 Risikostyring i skatteetaten Ved revisjonsdirektør Teis Stokka

2 Risikovurderinger:

3 Skatteetaten En stor og viktig etat ca ansatte 99 LK, 19 FSK, 18 SFK, 3 SSK, Etatskontor og kemnerkontor 3,7 mill. selvangivelser, 1,5 mill. MVA oppg. Samlede skatteinntekter: 667 milliarder Store og komplekse IT systemer Stor endringstakt og produktutvikling Høy iboende risiko

4 Organisasjonsstruktur

5 Hvordan responderer skatteetaten på risiko? Noe begrenset handlingsrom mht. alternativene: Unngå (kan ikke velge mål og arbeidsområder selv) Dele (kan f. eks. ikke tegne ekstern forsikring mot feil vedtak) GÅ UT AV VIRK- SOMHETEN FORSIKRE SEG ELLER HEDGE IKKE GJØRE NOE KONTROLLERE RISIKOEN

6 1. Risikovurderinger i alt vi gjør Skatteetaten har i praksis alltid benyttet former for risikovurderinger i styring integrert i alle drifts- /utviklingsoppgaver etatens strategier er et resultat av risikovurderinger med 3-5 års tidshorisont i stor grad ubevisst og derfor i begrenset grad systematisk Risikostyring og risikovurderinger som sådan er ikke noe nytt!

7 2. Systematiske risikovurderinger på spesielle fagområder På enkelte områder har etaten lenge hatt systematiske risikovurderinger Etatsovergripende områder: IT-sikkerhet Prosjektstyring Virksomhetsområder: Kontrollutvelgelse Debitortilpasset innfordring

8 3. Systematiske risikovurderinger med helhetsfokus Fom fokus på helhetlig risikostyring F.o.m. 2003: Krav til driftsenheter i ytre etat om å gjennomføre systematiske risikovurderinger tilknyttet sin virksomhet. 2004/5: Overordnede risikovurderinger foretatt av toppledelsen. Tilrettelagt av Internrevisjonen

9 Helhetlig risikovurdering på overordnet nivå Utgangspunktet er etatens MÅL Identifikasjon av risikoområder Risikovurdering (sannsynlighet og konsekvens) pr. risikoområde vurderes eksisterende og potensielle risikofaktorer.som kan medføre manglende måloppnåelse.de neste 1-2 år.gitt kjente og planlagte interne kontrolltiltak.slik de faktisk fungerer/etterleves Helhetssjekk som grunnlag for risikokart Risikokart grunnlag for valg av risikoreduserende tiltak

10 Metode/struktur Etatens hovedmål l + Føringer F fra FIN + Etatsledelsens vurdering 10 OVERORDNEDE RISIKOOMRÅDER A B C D E F G H I J Rettidig fastsettelse Alt betales Korrekt folkeregister Korrekt regnskap Prosjekthåndtering Riktig fastsettelse Rettidig betaling God service Beredskapshåndt. IT Gevinstrealisering FAGOMRÅDENES DELRISIKOOMRÅDER DER Fastsetting Innkreving Org. tjenester IT-avdeling A. Korrekte og rettidige GLD B. Korrekte og rettidige selvang. C. Faglig nivå likningsarbeid D. Tilfredsst. oppgavekontroll E. Stedlig kontroll F. Skattereform G. Avdekke skattekriminalitet A. SKO s arb.giverkontroll A. SKD s regnskap (SAP) B. Innkrevingens faglige nivå B. Anskaffelser C. SFK s faglige styring av SKO D. Debitortilpasset innfordring F. Riktig og rettidig skatteregnskap G. SKARP Risikofaktorer som hindrer måloppnm loppnåelse

11 Hvilken risiko vurderer vi? Ulike tiltak iverksatt etter en bestemt systematikk Brutto utfordring Netto utfordring Sannsynlighet H Risiko H Sannsynlighet Kontroll L Konsekvens H L Konsekvens H

12 Erfaringer med systematiske risikovurderinger på overordnet nivå Betydelig merverdi pga. systematikk og helhet Mange utfordrende metodevalg på godt og vondt Bruk av fasilitator/stemmeverktøy fungerer godt Årsaker til vurderingene må fanges opp Risikovurderinger bør knyttes direkte til etatens styring Overordnede risikovurderinger bør utnytte lokale risikovurderinger

13 Systematiske risikovurderinger i driftsenhetene Metoden er i prinsippet lik den for overordnet nivå Risikovurdering del av lokale planprosesser Ikke del av styringen mellom nivåene

14 Oppsummering Risikovurderinger i alt vi gjør Systematiske risikovurderinger på spesielle områder Helhetlig fokus i risikovurderingene..hva mer kan vi ønske oss???

15 Jo, vi ønsker å.. 1) Øke risikostyringens bidrag til bedre prioriteringsevne og økt måloppnåelse 2) Begrense samlet ressursbruk knyttet til risikostyring og virksomhetsstyring 3) Oppfyllelse av form- og innholdskrav på området risikostyring

16 4. Systematiske risikovurderinger integrert i styring Utfordringer:..sammenheng mellom vurderinger i ytre etat og på overordnet nivå..systematisk risikovurdering delvis uavhengig av styringen ulike begreper om samme aktiviteter Ønsket situasjon:.. gjensidig utnyttelse av risikovurderinger i ytre etat og på overordnet nivå.. risikovurderingene integrert i styringen økt strømlinjeforming av begreper

17 Gjennomført, pågående og planlagt aktivitet

18 Risikohåndtering integrert i styring Systematiske risikovurderinger (fylkesnivå og overordnet nivå) skal gjøres på den tid av året der de i størst grad kan: bygge på FERSK INFORMASJON nedenfra og ovenfra tjene som VIKTIG INPUT nedover og oppover Hvor i styringsdialogen er risikovurderingene mest nyttige : JUNI : Et at ens risikovurdering Styringssignaler FRA FI N.DEP. Styringsinformasjon fra ytre etat Styringssignaler TIL YTRE ETAT NOV: Fylkets risikovurdering Kontrakt SKD-fylke Styringsdialog med FI N.DEP DES/ JAN: Lokal risikovurdering og tiltaksplanlegging

19 Oppsummering - Praktiske råd Kommuniser klart målene med risikostyring Ta utgangspunkt i virksomhetens mål og styringssystem Godta en viss investeringskostnad alt vil ikke fungere perfekt første gang Sørg for forankring i toppledergruppen Sikre at alle snakker samme språk Alminneliggjøring og avmystifisering