Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim Arbeidsseminar 20.

Transkript

1 Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre Psykologspesialist Terje Knutheim Arbeidsseminar 20. april 2016

2 Trender og utviklingstrekk

3 Mange flere eldre I Norge vil 22 % eller rundt hver femte være 64+ i 2040 Dette vil i seg selv bety at flere eldre vil drikke risikofylt.

4 Demografi

5 Hvem er de eldre? I de fleste studier regner man 65+ KOFOR-rapporten 2015 er eldre 60+ NB: Aldersspenn på 30-40

6 Alkoholpolitisk brytningstid Økt tilgjengelighet. Lavere priser. Endring i drikkemønsteret. Kvinner har økt sin drikking betraktelig.

7 Runa Frydenlund Korus Oslo nov 2011

8 Figur: Prosentandel menn og kvinner som drikker minst en halv flaske vin 2 3 ganger i uka eller oftere. Kilde: Nova. - Nova 2014

9 Forbruket øker blant kvinner. Liter ren alkohol pr år Totalt alkoholforbruk blant kvinner pr år Kvinner HUNT2 Kvinner HUNT3 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, år år år år år 70+ år HUNT 2: HUNT 3:

10 og blant menn.. Liter ren alkohol pr år Totalt alkoholforbruk blant menn pr år Menn HUNT2 Menn HUNT3 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, år år år år år 70+ år

11 Vinforbruket blant kvinner Liter ren alkohol pr år Vinforbruk blant kvinner pr år Kvinner HUNT2 Kvinner HUNT3 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, år år år år år 70+ år

12 Prosentandelen menn og kvinner som ukentlig drikker over anbefalt grenseverdi Pr. uke: Kvinner 9 alkoholenheter Menn: 13 a-enheter B.Slagsvold/G.K. Løset:

13 Endringer i prosentandeler for «høyt» forbruk fra første til andre runde i NorLag materialet I 5 årsperioden fra 2002/2003 til 2007/2008 B.Slagsvold/G.K. Løset:

14 Eldre drikker seg ikke beruset Eldre drikker hyppigere enn før, men i mindre grad drikker de seg beruset enn yngre(brunborg og Østerhus, 2015) Mens 17% av personer mellom 16 og 79 år drikker risikofylt, er det 3,4% som gjør det samme når de er over 61 år(halsjelsvik og Storvoll, 2015)

15 Har eldre mindre glede av alkoholen? Det er jo hyggelig for meg å ta et glass øl til middagen iblant og ikke bare vann» Alkoholen har primært en beroligende effekt. Blir ikke oppglød, glad og føler ikke beruselsens sødme som før. Toleranse for alkohol stopper opp. Balanseproblemer

16 Utviklingstrekk ved morgendagens eldre Britt Slagsvold ved NOVA peker på 4 utviklingstrekk: Mentalitetsendringer 1. Verdier 2. Kjønnsroller Samfunnsendringer 3. Utdanning 4. Urbanisering

17 Verdier hvilken vei går vi? Slagsvold snakker om to typer verdier og ser disse i sammenheng med bruk av alkohol i den eldre befolkningen: Kollektivistiske verdier Individualistiske verdier

18 Morgendagens eldre har mindre kollektivistiske verdier Flere eldre slutter seg til verdier som at det er viktig å: følge reglene og oppføre seg skikkelig og ordentlig følge skikk og bruk en har blitt lært opp til. være beskjeden og ikke peke seg ut. Med økende alder mer, og med økende utdanning mindre, kollektivistisk orientert. Den største kontrasten er mellom dagens eldre med liten utdanning og dagens unge middelaldrende med høy utdanning. Britt Slagsvold NOVA

19 Morgendagens eldre andre kjønnsroller Instrumentalitet og mer handlekraftige væremåter er knyttet til maskulinitet. Blant kvinner er det en sterk sammenheng mellom instrumentell orientering og utdanning. Får vi mer instrumentelle kvinneroller? Utdrag Britt Slagsvold NOVA

20 Morgendagens eldre har høyere utdanning Sterk utdannings økning særlig blant kvinner. Utdanning er knyttet til individualisering av samfunnet ved blant annet: sosial og geografisk mobilitet endrede helsevaner andre typer familiedannelse m.m. Blant dagens 40-åringer morgendagens eldre - er det flere kvinner enn menn som har høy utdannelse. Britt Slagsvold NOVA

21 Urbaniseringens betydning Britt Slagsvold NOVA

22 Oppsummert - NOVA Morgendagens eldre blir annerledes enn dagens på mange måter Blant annet vil de ha: mer individualistiske/mindre tradisjonelle verdier Selvoppfatninger knyttet til kjønnsroller vil være likere Høyere utdanning Bor oftere i byer Britt Slagsvold NOVA

23 Eldres begrunnelse for å drikke Det er sosialt å drikke alkohol Alkohol gir nytelse Det er godt for helsen å drikke et glass vin eller to om dagen Ved å drikke om kvelden sover en bedre og en bruker mindre sovemedisin Ved å drikke alkohol roer en nervene, får mindre stress og behovet for beroligende midler blir mindre. Slagsvold og Løset(2014)

24 Alkohol og helse

25 Biologisk maksimal kapasitet - Aldringsprosesser Normal restkapasitet - Sykdomsprosesser - Medisinbelastning Funksjonell restkapasitet - Alkohol Bunnlinje helse og funksjonsnivå

26 Hva kan øke belastningen? Sykdom Medisiner Brå livsforandringer Gradvise livsforandringer Uforholdsmessige krav til fysisk aktivitet - Alkohol?

27 Alkoholen virker på 60 lidelser Alkoholen virker inn på: Hjernen Hjerte-kar sykdommer. Leverskader. Kreft fordøyelsessystemet og brystkreft hos kvinner. Skjelett Nerver Nyrer Muskler Lunger Mage-tarm Større risiko for blødninger og sårdannelser. Skader som skyldes dårligere balanse.

28 Alkoholens helsebringende effekter? Mange avisoppslag om at vinen er godt for hjertet, hinder utviklingen av Alzheimer og at øl holder deg ung, holder kreften borte osv.. Forskergruppen rundt Kay Filmore sier: Om hjerte - kar Man har ikke kunnskaper som tilsier at man skal drikke for helsens skyld. Meta-analyse av i alt 54 studier viste at tidligere alkoholikere var tatt med i avholdende-gruppen i 47 av studiene. De resterende 7 studiene viste ingen redusert mortalitet ved moderat forbruk relativt til gruppen avholdende

29 Søvn Vanlige søvnendringer ved aldring: Vanskeligere innsovning Mer overfladisk søvn (REM-søvn) Hyppige oppvåkninger Vanlige søvnendringer ved lett alkoholbruk: Lettere innsovning Oppvåkning etter kort tid, deretter hyppige oppvåkninger Større alkoholkonsum: Vanskelig innsovning Uttalt endring i søvnmønsteret, varige endringer

30 Flere eldre på sykehus 3600 alkoholrelaterte innleggelse i 2009 Andelen eldre på sykehus vil øke både fordi vi får flere eldre og ved at andelen med alkoholrelaterte lidelser vil øke. En utenlandsk studie sier et 30% av sykehusinnleggelsene er alkoholrelatert(2012) Akutte abstinens-symptomer ved innleggelse vil være en særlig utfordring. 50% av innleggelse på Haukeland i helgene var rusrelaterte (2014)

31 Samvirke alkohol og medikamenter

32 2 typer samspill mellom medikamenter og alkohol Farmakokinetiske Handler om selve medisinomsetningen - det som kroppen gjør med legemidlet/rusmidlet betydningen for underliggende sykdom. Farmakodynamiske Handler om medisineffektene - det som legemidlet/rusmidlet gjør med kroppen Effektene inntrer ved relativt lavt inntak, normalt 1-2 enheter, trolig mindre hos eldre

33 Alkoholens direkte virkninger Hindrer dannelsen av proteiner som er nødvendig for at andre medisiner skilles ut Kroppens generelle metabolisme hemmes/forandres Redusert utskilling av giftige avfallsstoffer Redusert beskyttelse mot celleødeleggelser og celledød (oxydativt stress)

34 Farmakodynamiske forhold Additiv effekt av alkohol og medisiner 1+2=4 der medisin og alkohol treffer samme sted 1+2=3 der medisin og alkohol treffer forskjellige steder

35 Obs-liste medikamenter ved aldring Antihistaminer Krampedempende Antidepressiva Benzodiazepiner Opiater Hjerte- kar medisiner Antiarytmika Alfa-blokkere Blodtrykksmedisin Diuretika Anti-parkinson Bronchodilatatorer Noen antibiotika (eks. Ciprofloxacin, cephalexin) H2-blokkere NSAID Noen kvalmestillende

36 Størst problem Bezodiazepiner utgjør et av de største problemene i forhold til eldre både fordi de har et stort forbruk og fordi kombinasjonen gir store virkninger. Generelt er det slik at ved 200 medikamenter(fabrikknavn) finnes en samvirkning ved bruk av alkohol.

37 Hjerte-kar medisin

38 Alkohol og medisiner Finsk studie viser at 87% av de som drikker også bruker medisiner. Hver femte 70 åring bruker mer enn 10 reseptbelagte legemidler Kombinasjon bensodiazepiner og alkohol særlig skadelig. Øker sykdomsrisikoen for mange lidelser.

39 Informasjon og tidlig intervensjon

40 Bedre informasjon nødvendig Info om at eldre er mer sårbare og tåler alkohol dårligere enn yngre. Opplysninger om påvirkning på den psykiske og fysiske helsen. Info om kombinasjon av medisinbruk og alkohol. Deltakelse i den samfunnsmessige debatt på området.

41 Tidlig intervensjon mulig Risikofylt alkoholbruk kan være vanskelig å avdekke p.g.a. manglende kunnskap og holdninger om at det er forståelig med drikking. Symptomene kan være kamuflert ved at de kan ligne på symptomer på medisinbruk, maskert av kroppslige lidelser eller vurdert som å være normalt for alderen.

42 Alkoholproblemet (Ulric Hermansson) Riskbruk Ikke problem Begynnende problem Problem

43 Gi informasjon om kjønnsforskjeller Mann: 80 kg (70 % er vann) som drikker 1 flaske vin får en promille på 1,1 Kvinne: 50 kg (60 % vann) som drikker 1 flaske vin får en promille på 2,0

44 Kjøreregler Menn 18 til 65 år: Maks 4 enheter pr. dag ikke over 13 pr. uke. Kvinner 18 til 65 år: Maks 3 enheter pr. dag ikke over 9 pr. uke.

45 Kjøreregler 65 + Menn/kvinner: Maks 3 enheter pr. dag ikke over 7 enheter pr. uke. Antagelig mindre for kvinner Mer enn 5 enheter er risikabelt. Eldre bør ha 3-4 hvite dager pr. uke.

46 Behandling av eldre med rusmiddelproblemer

47 Hva spørres det om? Ikke-tema/etiske barrierer? Tabubelagte holdninger Kunnskapshull Tidsklemma? Ressursøkning?

48 Legg til grunn at: Kognitive funksjoner som hukommelse og oppmerksomhet svekkes med alderen.

49 Resultater av for stort alkoholkonsum - Hjernen Nedsatt hukommelse Nedsatt koordinering, ubalanse (cerebellum) Ukritisk adferd Dårligere ernæring (rammer hjernen indirekte) Alkoholisk demens Wernicke-Korsakoff Syndrom: Øyeparalyser (synsvansker), ustøhet, forvirring Full-skala psykose (Korsakoff) Thiamin-mangel

50 Oppmerksomhet (Elisabeth L. Glisky 2007) Oppmerksomhet svekkes Selektiv oppmerksomhet trolig normal, men langsom informasjonsprosessering Delt oppmerksomhet/skifte av fokus svekkes p.g.a. reduserte ressurser til delt fordeling. Påvirkelig av mental og fysisk trening(aerob). Vedvarende oppmerksomhet ikke svekket

51 Hukommelse Nedsatt arbeidsminne (normal korttidshukommelse) Konsekvenser for eksekutive funksjoner: Beslutninger, problemløsning og planlegging svekkes

52 Langtidshukommelse Svekket episodisk hukommelse Koding og gjenhenting. «Cues» kan gjøre denne nesten normal Språk og ordforråd er ofte bedre enn hos yngre, men langsommere opphenting Framtidshukommelsen(Prospektiv) svekkes Prosedual og autobiografisk hukommelse oftest intakt (men hukommelsen er en utro tjener.)

53 Postive endringer Økt bilateralisering i hjernen (mer balanse) Nye nevroner i hjernen som forbindes med ønske om å oppleve nye ting/oppleve ting som nye og som fremmer positive emosjoner og moral Økt avslappethet i forhold til planer og gjøremål Større frihet til å si sin mening, og til å tenke på egne behov

54 Finner motivasjon i det å dele erfaringer og tilegnet visdom Mer opptatt av å finne en mening med tilværelsen, gjøre opp status Følt behov for å ordne opp i konflikter etc. Ønske om å leve godt med familie og samfunn Blir mer opptatt av å utforske viktige livstemaer

55 Hva bør vi se etter? Alkohol påvirker over 60 ulike helsemessige tilstander. Ill.foto: JPStrickler, istockphoto

56 Indirekte faktorer med helseeffekt Dårlig ernæring Dårlig økonomi Boligvansker Renhold/hygiene Relasjoner Smerter Brann Økt pleiebehov

57 Symptomer Nedsatt oppmerksomhet Nedsatt koordinasjon, ustøhet Talevansker Nedsatt vurderingevne Alkohollukt Uvanlige stemningssvingninger Fulminant Korskakov psykose

58 Signaler hos eldre? Søvnvansker om natten, søvn på dagen Inkontinens, løs avføring Økende falltendens Økende skjelving Tilbaketrekking, velger bort sosial omgang Signaler om stadig dårligere økonomi Bivirkninger eller dårlig respons på medisiner «Upassende atferd» lik frontallappsdemens

59 Subtile forandringer Kan minne om annen sykdom Somatisk Psykisk Kan forverre underliggende annen sykdom Kan skape annen sykdom

60 3 typer: Tidlig intervensjon 1. Kortvarig (brief) Intervensjon 2. Nettverksmobilisering 3. Motivasjonelle Samtaler

61 Case-finding En ny lovende strategi «Screening and brief intervention SBI» viser seg å være lite effektiv for å få til endring i bruk av alkohol. Nye forskning(lid 2012 og 2015 og Sandvik 2014) viser at «Case-findig» kan være en mer effektiv strategi for endring. Det innebærer å adressere spørsmål om alkohol når dette oppleves som relevant, både for den som spør og for den som blir spurt. (KORFOR-rapporten s. 32.)

62 1. Kortvarig intervensjon Kan inneholde en eller flere samtaler med: Motivasjon for å endre bruk av rusmidler Undervisning Vurdering og direkte tilbakemelding Lage kontrakter og sette mål Adferdsmodifiserende teknikker Bruk av skriftlig materiale som selvhjelpsmanualer.

63 2. Nettverksmobilisering Ved at nærstående personer gir en tilbakemelding om hvordan de opplever konsekvensene av bruken av alkohol og legemidler kan en danne grunnlaget for en endring. Før en samtale med personen må helsearbeideren minst 2 dager i forveien forberede de som bes om å delta. Her forberedes møtet, det gis informasjon om risikobruken av alkohol og muligheten for å forebygge videre utvikling.

64 3. Motivisjonelle samtaler Å være klar for endring readiness for change Endringshjulet føroverveielse overveielse forberedelse handling (tilbakefall) - vedlikehold. Ulike typer spørsmål i de forskjellige fasene eks arbeide med ambivalens.

65 Spesialisert behandling Studier viser at eldre er mer kapable med å motta behandling og resultatet av behandling er like god og endog bedre enn for yngre personer

66 Avrusning seponering av medisiner. Før en starter en endringsbasert behandling må en vurderer behovet for avrusning og reduksjon av medisiner. Eldre trenger lavere doser av mange medisiner og ved reduksjon/endring må en være oppmerksom på abstinensproblemer. Ved alkoholbruk kan det være nødvendig å gi tiamin, folat og multivitaminer. Antabus gis ikke til eldre.

67 Filosofi og prinsipper Aldres-spesifikk behandling som er støttende og ikke-konfronterende og som tar sikte på bygge og reetablere personens selvfølelse. Fokus på å kunne ta opp depresjon, ensomhet og tap. Fokus på å reetablere personens sosialt støttende nettverk.

68 Fortsettelse Tempo og innhold i behandlingen som er tilpasset den eldre personen ofte korte sesjoner og repetisjoner under samtalene. Personale som er interessert og har erfaring i å arbeide med eldre. Godt samarbeid med medisinske tjenester, tjenester for eldre og aktuelle institusjoner.

69 Typer behandling Kognitivt- atferdsendrende tilnærminger. Gruppebaserte opplegg. Eldre vil ofte ha nytte av gruppetilbud sammen med andre på samme alder. Individuell behandling. Medisinsk/psykiatriske tilnærminger. Par og/eller familie involvering/terapi Kommunebaserte opplegg. Kjønnsspesifikke opplegg.

70 Pårørende -deres livssituasjon og dilemma Alkoholproblemer hos en foreldre eller besteforeldre virker sterkt inn på barn og barnebarn Et stort behov for studier på området.

71 De vanskelige spørsmålene Når man har behov for å snakke med noen, blir jo det i ganske stor grad å fortelle ting om moren sin som ikke er så hyggelige. Etterpå føler du at du har utlevert moren din. Jeg har vært veldig fortvilet over det, man føler at man sladrer om sin egen mor. Men man orker ikke å bære alt inni seg heller For det første trenger man råd og veiledning. Hvordan skal man forholde seg til at moren sin drikker. Hva når hun spiser dårlig og heller drikker alkohol. Det er jo farlig. Skal man ta fra henne alkoholen, eller må hun få bestemme selv? Dette er vanskelige, tunge avgjørelser. Dagsavisen 22 juli 2011

72 2 kategorier pårørende: De som møter som pårørende til ruspasienter De som ønsker helsehjelp for egen del

73 Pårørendepasienten: Har oppfattet at samlivspartneren har hatt et rusproblem i 12 år Har oppfattet at mor/far har hatt et rusproblem i 24 år

74 Pårørendes medikamentbruk Foreskrevet av lege: Angstdempende, sovemidler, antidepressiva, sterke smertestillende: : 33% : 50% : 60% - sterk økning av antidepressiva

75 Psykiske plager Pårørendepasientene rapporterer om: Svært høye forekomster av nedstemthet (79,9 %), utmattelse (71,5 %), søvnproblemer (68,8 %) og angst (66 %). Disse pasientene rapporterer i hovedsak om muskel- og skjelettplager (64,7 %), hodepine (52,5 %) og mageproblemer (43,9 %). Videre er det kun 15,8 % som oppgir at de aldri har hatt kroppslige plager knyttet til det å være pårørende. Det er så få som 2,8 % som oppgir at de aldri har hatt psykiske plager som de mener er knyttet til det å være pårørende. Pårørendeundesøkelse

76 Krenkelser Pårørendepasientene har opplevd en rekke krenkelser fra den de er pårørende til: Verbal trakassering er det som flest rapporterer om at de har blitt utsatt for - 69,4 % rapporterer om dette. Den nest største kategorien er selvmordstrusler/ selvmordsforsøk (45,1 %). Det er også mange som rapporterer om trusler om vold (36,8 %), vold (34,7 %) og økonomisk utpressing (31,3 %). Pårørendeundersøkelse

77 Problemer hos samlivspartner: - Opplevelse av utilstrekkelighet - Opplevelse av hjelpeløshet - Vanskelig økonomisk - Utrygghet og isolasjon - Tendens til å påta seg skyld og ansvar - Tilpasser seg andres krav og forventinger - Vansker med å identifisere egne følelser - Lite selvstendige ønsker for eget liv - Ulike psykosomatiske plager

78 Vold ofte en viktig komponent Overgrep og vold rettet mot eldre er ikke uvanlig. Overgriper er ofte en som den eldre personen kjenner. Det kan være ektefelle, barn, barnebarn, slektninger, hjelpepersonell eller andre som står den eldre nær eller som den eldre er avhengig av. Overgrepene kan henge sammen med familiekonflikter, psykisk lidelse eller alkohol og rusmiddelbruk hos overgriper. I. Rossow og E.K.Bye SIRUS: Alkohol-Related Violence- Prevention and Treatment 2013.

79 Sentrale problemstillinger i behandling: Hva har jeg gjort for å forsøke å hjelpe? Hvordan har hjelpen fungert? Hvilke konsekvenser har rusmiddelmisbruket fått for meg?

80 Det dreier seg om: Fra avmakt til handlekraft Fra offer til ansvarlig for eget liv Nyorientering Beslutning vedr hjelpetiltak Grensesetting

81 Alfhild, 66 år, enke: Aldri jobbet Tatt hånd om barn, hus og hjem Mannen alltid drukket,- stadig mer, men holdt jobben! Mannen syk,- gir mulighet for å snakke om at livet er vanskelig Ikke eget nettverk; mye å skjule Blir alene, isolert, angst/depresjon Hvem er HUN når han er borte?

82 Anna, 60 år, gift: Helsearbeider Senere mye fyll og psykisk plaging Klarer ikke gå fra han..., men vet hun må Hva vil andre si hvis de visste hvordan vi egentlig har det? Hva tror de om meg som blir hos han? Barnebarna blir satt grenser for,- hun må velge.. Kjenner sine voksnes barn fortvilelse over at hun ikke klarer å dra...

83 OG TIL SLUTT: Den eldre befolkning utgjør en uensartet gruppe ikke minst i forhold til helse og funksjonsnivå. Mange eldre har god helse, lever et aktivt liv og bruker alkohol i moderate mengder som en del av det gode liv.

84 OG Noen gamle hunder kan lære å sitte

85 Anbefalt litteratur «Aldring og rusmidler. Utviklingstrekk, sykdom, medisiner, alkohol» Terje Knutheim og Fred Rune Rahm. Korus Sør, Borgestadklinikken. E-bok og PDF-utgave. PDF-utgaven bør trykkes ut to-sidig. «Eldres rusmiddelbruk.» Utredning til Helse- og omsorgsdepartementet. Juni KORFOR. Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest. SUS:NO/KORFOR «Eldre og bruk av rusmidler kan eldre «forebygges»?» Terje Knutheim, Psykologspesialist. Korus- Sør (2015)

86 Takk for meg