Energiskolene. Samarbeid mellom av Vardafjell videregående skole og Gassco

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiskolene. Samarbeid mellom av Vardafjell videregående skole og Gassco"

Transkript

1 Energiskolene. Samarbeid mellom av Vardafjell videregående skole og Gassco Opplegget beskrevet her er i sin helhet utarbeidet i samarbeid mellom Olaug Nessa Oftedal og Hanne C. Gilje Birkeland (Vardafjell videregående skole) og Leif Idar Langelandsvik (Gassco). Fag: Opplegget beskrevet her ble utviklet for teknologi og forskningslære 1 (ToF1) og ble brukt i forskningsklassen på Vardafjell vgs på vg1 skoleåret 2011/2012 og 2012/2013 Hovedområde: ToF1 - Teknologi, naturvitenskap og samfunn Hovedområdet handler om naturvitenskap og teknologi i et samfunnsperspektiv. Sentralt i hovedområdet er den historiske utviklingen og vurdering av miljømessige, kulturelle og etiske utfordringer knyttet til teknologiske nyvinninger. Hovedområdet dreier seg også om prinsipper og virkemåter for teknologiske innretninger. Kompetansemål - Mål for opplæringen er at eleven skal kunne : drøfte etiske, miljømessige, kulturelle og politiske sider ved teknologisk utvikling beskrive den historiske utviklingen av en teknologisk innretning, forklare virkemåten og drøfte anvendelser i samfunnet gjøre rede for utvikling og produksjon av et teknologisk produkt og vurdere produktets brukervennlighet, utviklingsmuligheter og miljøpåvirkning beskrive prinsipper og virkemåte for noen moderne instrumenter i industri, helsevesen eller forskning, og gjøre rede for nytten og eventuelle skadevirkninger kartlegge og presentere praktisk bruk av realfag i en lokal bedrift eller institusjon Forarbeid - Hvordan jobbet elevene med fagstoffet før første bedriftsbesøk? 1. Uken etter høstferien presenterte faglærerne (Hanne C. Gilje Birkeland og Olaug Nessa Oftedal) tanken bak energiskolesamarbeidet for klassen. De ble i tillegg introdusert for Gassco som bedrift, og Gasscos betydning som energibedrift i lokalmiljøet ble skissert for elevene. Deretter ble elevene delt inn i gruppene de skulle

2 arbeide i på skolen i tiden fremover (heretter kalt skolegrupper). De 27 elevene i klassen ble fordelt på 5 ulike grupper. På hver skolegruppe satt elever som skulle fordeles på de 4 ulike stasjonene vi skulle besøke på Gassco systemdrift, infrastruktur, teknologi og teknisk drift. Disse 4 gruppene kalles heretter Gasscogruppene. Faglærerne fordelte elevene på de ulike Gasscogruppene etter tilbakemelding på faglig nivå fra norsk- ; naturfag og mattelærerne til klassen. Dette ble gjort uten å informere elevene om bakgrunnen for gruppeinndelingen. Grunnen til denne inndelingen var at det er en forutsetning at de elevene som kommer på Gasscogruppen kalt teknologi er faglig sterke nok til å kunne jobbe med forenklede gassblandeark i excel og PVTsim som ingeniørene på teknologiavdelingen bruker i sin hverdag. De elevene som havnet på teknologigruppen ble i tillegg informert om at de var gruppeledere på sin skolegruppe. De tre andre Gasscogruppene ble satt sammen på en slik måte at de faglig svakeste elevene ikke skulle være alene fra sin skolegruppe i Gasscogruppen. For å få elevene enda mer gira på oppdraget ble den første dobbeltimen avsluttet med en kick-off aktivitet hver skolegruppe fikk utdelt 9 marshmellows og nok ukokt spaghetti til å fylle hullet inni en CD. Gruppenes oppgave var å bygge det høyeste tårnet som kunne stå oppreist etter å ha blitt sluppet fra 1 meters høyde. Total tid til disposisjon var 10 min, og kun det siste minuttet hadde gruppen lov å snakke sammen. 2. Neste dobbeltime denne uken kom ansvarlig kontakt på Gassco, Leif Idar Langelandsvik på besøk til skolen følgende tema ble tatt opp: a. Naturgass hva er det? b. Transportsystemet på sokkelen, verdikjeden (brønn, plattform, rørledning, prosessanlegg, rørledning, terminal, rørledning, komfyr) c. Sette naturgass i sammenheng med strøm (energibegrep) d. CO 2 fotavtrykk naturgass vs. olje og kull e. Gasscos historie (årsaken til opprettelsen av Gassco) f. Spesielle utfordringer i gasstransporten (regularitet og kvalitet?) g. Presentasjon av case: Case: Hvordan skal Varulvgassen fraktes til forbruker i Europa? Du sitter i sentrale posisjoner i X-Oil X-Oil har gjort et funn av gass i Nordsjøen

3 Feltet har fått navnet Varulv og ligger i Heimdal-området Varulv er eid av X-Oil og Shell, men X-Oil er operatør Det er mye som må avklares på flere fronter, men dere har èn hovedbekymring: HVORDAN KAN GASSEN TRANSPORTERES TIL KJØPERNE? Beskriv prosessen som foregår med å finne transportløsning Diskuter 2 ulike transportløsninger for ditt felt Tekniske muligheter, økonomi, risiko etc. Hvilke viktige krav stiller Gassco til oljeselskapet ditt? Grensesnitt? Beskriv hvilke yrker som er involvert i Gassco Hvilke teknologiske utfordringer er sentrale akkurat nå? Velg transportløsning Hva tilfører Gassco som nøytral operatør og arkitekt? h. Elevaktivitet : Eksisterende rørledning ligger på havbunnen Naturgass strømmer under høyt trykk Er det mulig å koble seg på denne i fart Hvilke utfordringer eksisterer? Kan operasjonen deles opp i ulike trinn? Hva er typiske risikoer? Hva er konsekvensen av å gjøre feil? Kan dere foreslå noen mulige konsepter?? SPEKULER, TENK UT AV BOKSEN 3. Første dobbeltime uken etter snakket faglærerne med elevene for å høre om de hadde spørsmål før første bedriftsbesøk på Gassco. I tillegg ble det sjekket litt hva elevene hadde fått med seg, og elevene jobbet litt sammen i skolegruppene med elevaktiviteten. Helt til slutt ble casen presentert på nytt, og elevene ble minnet på hva de ulike Gasscogruppene hadde som ansvarsområde under bedriftsbesøket. Bedriftsbesøk 1 - Hvilken utforskende aktivitet gjør elevene ute i bedriften?

4 Elevene jobbet på Gasscogruppene sammen med en lærer og en eller to representanter fra tilhørende avdeling på Gassco. Hver gruppe fikk 2 timer sammen med Gasscorepresentant. Gassco-representanten kjente casen og ga en kort innledning om utfordringer. Resten ble basert på spørsmål fra elevene. Grunnen til at hver Gasscogruppe hadde med en lærer under hele besøket var todelt. Det ene var ønsket om at lærer kunne ta seg av eventuell uro. Det andre var at det kanskje er lettere for lærer å avbryte og stille spørsmål dersom Gassco-representanten snakket på et litt for faglig avansert nivå, enn for elevene selv å tørre og si fra. I tillegg er det en fordel når arbeidet skal fortsette tilbake på skolen at det alltid finnes en lærer som vet hva som ble sagt på de ulike stasjonene på Gassco. De to ekstra lærerne som var med (Guttorm Undheim og Finn Morten Jacobsen) underviser klassen i matte og geografi og vil komme inn i ToF1 faget på prosjektene klassen skal jobbe med etter jul. De ulike Gasscogruppenes oppgaver/fokusområder på Gassco: Gruppe 1 - Teknologi - Tilgjengelig kapasitet i rør/plattform - Gasskvalitet - Kvalitet fra eksisterende felter - Regularitet - Innføring i blanderegneark - PVTsim Gruppe 2 - Systemdrift - Utfordringer ved å få inn nye felt - Terms&Conditions for å transportere gass i Gassled (blandemuligheter) - Hvilke krav stiller Gassco til måling? Gruppe 3 - Infrastrukturutvikling - Hvilken rolle spiller Gassco? - Hva kan selskapet få hjelp til av Gassco? - Rekkefølge i avgjørelser Gruppe 4 - Teknisk drift - Ulike tilkoblingsmåter - Teknisk grensesnitt. Hva kan Gassco gjøre, hva må selskapet selv gjøre. Etterarbeid etter bedriftsbesøk 1 - Hvordan jobber elevene med fagstoffet etter bedriftsbesøket?

5 1. Elevene jobbet i Gasscogruppene første dobbeltimen etter bedriftsbesøket. Da ble hovedfokuset at elevene kunne snakke sammen om hva de hadde blitt fortalt på Gassco og hjelpe hverandre dersom noen hadde hull de følte behov for å tette før de skulle ta med sin informasjon inn i skolegruppene og jobbe frem en løsning på casen. 2. Andre dobbeltime etter bedriftsbesøket: Elevene fikk nå beskjed om å jobbe sammen i skolegruppene. Først ble casen repetert: Du representerer oljeselskapet X-oil som har kjøpt andel i et olje- og gassfelt i Nordsjøen, Varulv feltet. Selskapet ditt er operatør for feltet, og du må bla. finne ut hvordan naturgassen som utvinnes kan transporteres til et marked der kunder kan kjøpe den. Ha fokus på følgende løsninger: Vesterled og Heimdal plattform. - Beskriv prosessen som foregår med å finne transportløsning - Diskuter ulike transportløsninger for ditt felt o Økonomi o Risiko - Velg transportløsning (styrer dette mot Vesterled) - Hvilke viktige krav stiller Gassco til oljeselskapet ditt? Grensesnitt? - Beskriv hvilke yrker som er involvert i Gassco - Hvilke teknologiske utfordringer er sentrale akkurat nå? 3. Ny presentasjon på Vardafjell ansvarlig kontakt på Gassco kommer på besøk til skolen i en dobbeltime i. Det ble laget en presentasjon som veiledet elevene noe i forhold til hvor de var akkurat nå dette ble avgjort basert på kommunikasjon mellom faglærerne og ansvarlig kontakt i Gassco. I tillegg ble det informert om hvordan Gassco forventer at rapporter skrives og hva som skal være med i rapportene elevene skal levere inn med sin løsning på casen. j. Gassco-representanten svarte deretter på spørsmål fra gruppene i plenum og gikk i tillegg rundt og snakket med de ulike skolegruppene og svarte på flere spørsmål.

6 k. Annonserte besøk på Killingøy pipeline repair senteret (PRS). Der skal elevene få informasjon om den internasjonale ekspertisen på reparasjon og legging av rørledninger subsea som finnes i deres nærmiljø. 4. En uke etter besøket leverte skolegruppene inn første utkast til løsning på casen. Dette utkastet ble lest og kommentert av faglærerne. Bedriftsbesøk 2 og 3 - Hvilken utforskende aktivitet gjør elevene ute i bedriften? 1) Besøk 2 på Gassco elevene jobbet igjen på Gasscogruppene og møtte de samme Gasscoansatte som sist. Også denne gangen er det en lærer med hver av de fire gruppene og besøket varte i 2 timer. a. Oppfølging og fordypning etter besøk 1 elevene fikk svar på ting de lurte på i forbindelse med casen b. Besøk i kontrollrommet til Gassco elevene fikk et innblikk i hverdagen til de ansatte på kontrollrommet som blant annet kan sitte og fjernstyre ventiler i rør langt ute i Nordsjøen. c. Beregne gasskvalitet kun for teknologigruppen 2) Besøk 3 - Omvisning på Killingøy/PRS - Her fikk eleven se det utstyret som brukes til å reparere gassledninger og skjøte sammen nye ledninger subsea. I tillegg ble de vist videoer som viste hvordan undervannsoperasjoner kan fjernstyres ved hjelp av ROV teknologi. Etterarbeid etter bedriftsbesøk 2 og 3 - Hvordan jobber elevene med fagstoffet etter bedriftsbesøket? Tilbake på skolen fikk elevene to uker til å skrive sammen rapporten. De jobbet i skolegruppene, og fikk ca 5 skoletimer til dette. Resten av tiden de eventuelt hadde behov for

7 å bruke måtte de avtale seg i mellom hvordan de skal fordele. Andre utkast av rapporten leveres inn rett før jul. Ved behov vil faglærerne også gi tilbakemelding på utkast 2 av rapporten, og deretter fikk elevene ca en uke på seg til å levere inn ferdig rapport. Beste skolegruppe ble deretter kåret. Dette ble gjort ved at faglærerne sendte de to beste rapportene til alle de ulike representantene som hadde vært involvert i de to bedriftsbesøkene. Deretter ble beste gruppe kåret i samarbeid mellom faglærer og Gassco-ansatte. Denne gruppen omarbeidet deretter rapporten sin til en presentasjon som ble fremført for avdelingsmøtet til Transportteknologiavdelingen på Gassco tredje uken etter jul. Vurdering: Elevene fikk et selvevaluerings-skjema der de fikk mulighet til både å vurdere gruppens arbeid, utfordringer på veien, evnen til problemløsning og de andres og sin egen innsats i prosjektperioden. Karakterene ble basert på innlevert rapport, elevenes egenvurdering og lærernes opplevelse av gruppen og enkeltmedlemmene. Elevene fikk en felles gruppekarakter i tillegg til individuelle karakterer. Begge disse karakterene talte like mye. Karakterene ble kunngjort for elevene enkeltvis som en del av en fagsamtale med en av de to faglærerne. Alle elevene godtok karakterene uten protest. På hvilken måte bidrar bedriften til at arbeidet settes inn i en større kontekst slik at elevene får kunnskap om - verdens energisituasjon i helhet - behovet for energi i fremtiden også fossile energikilder - hvordan begrense klimagassutslipp - Norges rolle som energiprodusent og teknologileverandør - bedriftens rolle i det totale energibildet Ved at hele undervisningsopplegget ble utarbeidet i tett samarbeid mellom faglærerne (Olaug Nessa Oftedal og Hanne C. Gilje Birkeland) og Gassco-representant (Leif Idar Langelandsvik) føler vi at alle disse underpunktene ble inkludert i det beskrevne undervisningsopplegget. Gassco-representanten gikk gjennom verdens økende energibehov ved sitt første besøk på skolen. Han skisserte at det sett fra Gassco sin side på nåværende tidspunkt ikke finnes alternative energikilder som kan dekke verdens energibehov dersom

8 man skal kutte bruk av fossile energikilder totalt. I tillegg ble det tatt med en diskusjon rundt hvorfor man omtaler gass som en skitten energikilde i Norge samtidig som man omtaler det som ren energi i Europa. Gasscos ansvars områder ble skissert for elevene, og de fikk dermed innblikk i den enorme kompetansen som finnes i skolens lokalmiljø og ikke minst den viktige rollen Gassco spiller internasjonalt innen energiforsyning til ulike deler av Europa.

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene Tromsø 23. mars 2011 Anders Isnes Naturfagsenteret I går: Hvor trykker sko(l)en? Lærere har ikke kunnskap om fagenes bruk i samfunn/arbeidsliv Er

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde:

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X, 1 og 2 ELEVER 2019

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X, 1 og 2 ELEVER 2019 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X, 1 og 2 ELEVER 2019 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Realfag

Detaljer

Energyworld 06.03.2014 Leif Idar Langelandsvik

Energyworld 06.03.2014 Leif Idar Langelandsvik Energyworld 06.03.2014 Leif Idar Langelandsvik Innhold Generelt om Gassco Kort prosjekthistorikk Bruk av Pipeline Modelling System (PMS) IT-arkitektur Nytteverdi ved nytt PMS-system Veien videre Gassco

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X og 1 PRIVATISTER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X og 1 PRIVATISTER 2018 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X og 1 PRIVATISTER 2018 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Realfag Valgfrie

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan

Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan Levende naturfag et elevaktivt klasserom (2007) Engasjerende realfag elevaktive arbeidsmåter i biologi og kjemi (2011) Forfatterne har mange

Detaljer

Rapport. Samarbeid mellom Powel AS og Byåsen videregående skole Skoleåret 2012/2013

Rapport. Samarbeid mellom Powel AS og Byåsen videregående skole Skoleåret 2012/2013 Rapport Samarbeid mellom Powel AS og Byåsen videregående skole Skoleåret 2012/2013 Skrevet av: Steinar Morland og Julie Benum, NTNU-studenter som jobber for Powel Side 1 av 7 INNHOLD 1. Innledning... 3

Detaljer

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG)

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) Hvorfor kontaktet vi UMB? Fra læreplanen i ToF: Opplæringen skal

Detaljer

Modul nr Energi på oljemuseet-original

Modul nr Energi på oljemuseet-original Modul nr. 1544 Energi på oljemuseet-original Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1544 Newton håndbok - Energi på oljemuseet-original Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Newton-rommet

Detaljer

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn Læreplanmål Engineerium ønsker å være en nyttig ressurs for lærere og elever, både ved å bidra til å oppfylle konkrete kunnskapsmål i læreplanen og ved å gi et innblikk i hvilke yrkesmuligheter som finnes

Detaljer

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i teknologi og - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1635 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Åfjord 1635 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

FORSKERLINJEN. En linje som stimulerer til nysgjerrighet og dybdekunnskap VI SKAL VANNE OG DYRKE FORSKERSPIRER

FORSKERLINJEN. En linje som stimulerer til nysgjerrighet og dybdekunnskap VI SKAL VANNE OG DYRKE FORSKERSPIRER FORSKERLINJEN En linje som stimulerer til nysgjerrighet og dybdekunnskap VI SKAL VANNE OG DYRKE FORSKERSPIRER MÅL Forskerlinjen skal: være en arena for elever som ønsker å fordype seg i realfagene, i et

Detaljer

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Modul nr. 1951 Newton Engia Tilknyttet rom: Midt Norsk Realfag- og Teknologisenter 1951 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1796 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Sørfold 1796 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

ESRA-Norge, 28. januar 2015

ESRA-Norge, 28. januar 2015 ESRA-Norge, 28. januar 2015 Agenda 1. Litt om Gassco 2. Regularitetsberegninger i Gassco Gjennomslag og påvirkningskraft Forretningsdrivere Eksempler 3. Viktige faktorer i beregning av volumtap og økonomi

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Modul nr. 1797 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1797 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1630 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1630 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Detaljer

Modul nr Newton Engia Bodø

Modul nr Newton Engia Bodø Modul nr. 1776 Newton Engia Bodø Tilknyttet rom: Newton Bodø 1776 Newton håndbok - Newton Engia Bodø Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene er på Engia (Newton-rommet)

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG

Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG Biologi Biologi 1 Biologi 2 Den unge biologen Cellebiologi Fysiologien til mennesket Funksjon og tilpasning Biologisk mangfold Den unge biologen Økologi Energiomsetning

Detaljer

Mål: Få forståelse for hvor mange av våre daglige aktiviteter som bruker strøm. Identifisere måter å redusere strømforbruket på.

Mål: Få forståelse for hvor mange av våre daglige aktiviteter som bruker strøm. Identifisere måter å redusere strømforbruket på. EN DAG UTEN STRØM Mål: Få forståelse for hvor mange av våre daglige aktiviteter som bruker strøm. Identifisere måter å redusere strømforbruket på. Generell beskrivelse av aktiviteten: Energi spiller en

Detaljer

Transportløsninger for gass i Norskehavet. Thorbjørn G. Svendsen, Gassco Oljens dag, Kristiansund 17 september 2007

Transportløsninger for gass i Norskehavet. Thorbjørn G. Svendsen, Gassco Oljens dag, Kristiansund 17 september 2007 Transportløsninger for gass i Norskehavet Thorbjørn G. Svendsen, Gassco Oljens dag, Kristiansund 17 september 2007 Innhold Gasstransportsystemet Gassco Infrastrukturutvikling Norskehavet Behov for transport

Detaljer

Newton-kurs 14. april

Newton-kurs 14. april Newton-kurs 14. april Newton-moduler FORARBEID PÅ SKOLEN UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID PÅ SKOLEN Undervisningen i Newton-rommet FORARBEID UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID Velkommen og innledning til

Detaljer

Modul nr Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS]

Modul nr Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Modul nr. 1728 Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1728 Newton håndbok - Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS] Side 2 Kort

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Håndbok for besøkslærer

Håndbok for besøkslærer Håndbok for besøkslærer I en Newton-modul inngår forarbeid, besøk i Newton-rom og etterarbeid. I denne håndboka finner du en didaktisk beskrivelse av det for- og etterarbeidet som besøkslærer er ansvarlig

Detaljer

Modul nr. 1608 Matematisk juleverksted for mellomtrinnet

Modul nr. 1608 Matematisk juleverksted for mellomtrinnet Modul nr. 1608 Matematisk juleverksted for mellomtrinnet Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1608 Newton håndbok - Matematisk juleverksted for mellomtrinnet Side 2 Kort om denne modulen Denne modulen

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1631 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms 1631 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare

Detaljer

Modul nr. 1437 Romfart - Menneskenes reise i rommet

Modul nr. 1437 Romfart - Menneskenes reise i rommet Modul nr. 1437 Romfart - Menneskenes reise i rommet Tilknyttet rom: Newton Steigen 1437 Newton håndbok - Romfart - Menneskenes reise i rommet Side 2 Kort om denne modulen I denne modulen skal elevene lære

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

www.danielsen-skoler.no/videregaende

www.danielsen-skoler.no/videregaende www.danielsen-skoler.no/videregaende FORSKERLINJEN For elever som liker Naturfag, er gode i matematikk og som velger realfag som programområde. FAG Timer pr uke Eksamensform Vg3 Matematikk R2 Velg 2 av

Detaljer

Av Line Grønhaug. TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden. Friggfeltet da det var i produksjon.

Av Line Grønhaug. TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden. Friggfeltet da det var i produksjon. NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2007 TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden Av Line Grønhaug TOTAL E&P NORGE AS er det eneste selskapet på norsk sokkel som har gått gjennom hele livssyklusen til et stort felt.

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Modul nr. 1797 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Equinor energirom - Svolvær 1797 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsforløpet på Engia er et rollespill. Elevene

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

Informasjon om My Wave - pedagogisk opplegg til Ocean Talent Camp Bygdøy 2014

Informasjon om My Wave - pedagogisk opplegg til Ocean Talent Camp Bygdøy 2014 Informasjon om My Wave - pedagogisk opplegg til Ocean Talent Camp Bygdøy 2014 Takk for at du tar deg tid til å informeres. Vi håper å engasjere deg og klassen din i et opplegg som handler om utdannings-

Detaljer

Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA)

Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA) Modul nr. 1565 Fornybare energikilder (ENGIA) Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1565 Newton håndbok - Fornybare energikilder (ENGIA) Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet)

Detaljer

Modul nr. 1047 Robolab, HMS og yrkesorientering

Modul nr. 1047 Robolab, HMS og yrkesorientering Modul nr. 1047 Robolab, HMS og yrkesorientering Tilknyttet rom: Midt Norsk Realfag- og Teknologisenter 1047 Newton håndbok - Robolab, HMS og yrkesorientering Side 2 Kort om denne modulen Formål: Øke interessen

Detaljer

Læringsressurser om drivhuseffekt og klimaendringer. Øystein Sørborg, oystein.sorborg@naturfagsenteret.no

Læringsressurser om drivhuseffekt og klimaendringer. Øystein Sørborg, oystein.sorborg@naturfagsenteret.no Læringsressurser om drivhuseffekt og klimaendringer Øystein Sørborg, oystein.sorborg@naturfagsenteret.no et nasjonalt ressurssenter for naturfagene i opplæringen styrke kompetansen i og motivasjon for

Detaljer

Modul nr. 1439 Oljeeventyret

Modul nr. 1439 Oljeeventyret Modul nr. 1439 Oljeeventyret Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1439 Newton håndbok - Oljeeventyret Side 2 Kort om denne modulen Undervisningsopplegget "Oljeeventyret" tar for seg dannelsen av

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

LEGO NXT. Lærerveiledning

LEGO NXT. Lærerveiledning Lærerveiledning LEGO NXT Passer for: Antall elever: Varighet: 5. - 7. trinn Hel klasse 150 minutter LEGO NXT er et skoleprogram hvor elevene skal bygge en robot ved hjelp av byggebeskrivelser og programmere

Detaljer

Metodebok for praksis

Metodebok for praksis Forord Metodebok for praksis ID UTS.Mos.Avd.H&S, Versjon 1.02 Gyldig fra 11.12.2014 Forfatter Bente Tømmervik Verifisert Bente Tømmervik Godkjent Bjørg Sissel Kvannli Side 1 av13 Denne metodeboka er utarbeidet

Detaljer

Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2.

Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2. Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2. februar 2011 Åpning Leting Funn Teknologi Lokale kompetansemiljøer

Detaljer

AAK Group i høyden og i dybden Å N D A L S N E S B E R G E N S T A V A N G E R K R I S T I A N S U N D T Ø N S B E R G

AAK Group i høyden og i dybden Å N D A L S N E S B E R G E N S T A V A N G E R K R I S T I A N S U N D T Ø N S B E R G AAK Group i høyden og i dybden Bakgrunn og utvikling Aak Fjellsportsenter stiftet 2. april 1987 som et senter for klatring og fjellsport. Første selskap til å introdusere og få aksept fra myndigheter og

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Elevaktive arbeidsmåter i biologi. Kari Folkvord og Grethe Mahan

Elevaktive arbeidsmåter i biologi. Kari Folkvord og Grethe Mahan Elevaktive arbeidsmåter i biologi Kari Folkvord og Grethe Mahan Levende naturfag et elevaktivt klasserom (2007) Engasjerende realfag elevaktive arbeidsmåter i biologi og kjemi (2011) Forfatterne har mange

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG Data og Elektronikk, Dataelektronikker. 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29.januar 2013 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet Bredere

Detaljer

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Modul nr. 1561 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1561 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her

Detaljer

Fagvalg for ST skoleåret 2016-2017

Fagvalg for ST skoleåret 2016-2017 Rune Oskarsen, studieleder Toril Arntzen, studieveileder Fagvalg for ST skoleåret 2016-2017 Foreldremøte vg1 ST 3/2-2016 http://www.skedsmo.vgs.no/utdanningsprogram/st Tidsplan Informasjon i klassene uke

Detaljer

LEGO NXT. Lærerveiledning

LEGO NXT. Lærerveiledning Lærerveiledning LEGO NXT Passer for: Antall elever: Varighet: 8. - 10. trinn Hel klasse 150 minutter LEGO NXT er et skoleprogram hvor elevene skal bygge en robot ved hjelp av byggebeskrivelser og programmere

Detaljer

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Løgndetektoren er et skoleprogram der elevene skal lage og teste en løgndetektor. Elevene lærer om elektroniske komponenter og

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1631 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms 1631 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare

Detaljer

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd

Detaljer

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Modul nr. 1504 Newton Engia Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Ofoten 1504 Newton håndbok - Newton Engia Side 2 Kort om denne modulen Dere skal snart til Engia (Newton-rommet) og her kommer

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr. 3 (av 4) i INF1000, våren 2006

Obligatorisk oppgave nr. 3 (av 4) i INF1000, våren 2006 Obligatorisk oppgave nr. 3 (av 4) i INF1000, våren 2006 Advarsel Etter forelesningen 6. mars har vi gjennomgått alt stoffet som trengs for å løse oppgaven. Du kan imidlertid godt starte arbeidet allerede

Detaljer

Modul nr Fra fjord til bord

Modul nr Fra fjord til bord Modul nr. 1897 Fra fjord til bord Tilknyttet rom: Newton Steigen 1897 Newton håndbok - Fra fjord til bord Side 2 Kort om denne modulen "Fra fjord til bord" er et undervisningsopplegg der elevene gjennom

Detaljer

Modul nr Juleverksted på Newtonrommet for mellomtrinnet

Modul nr Juleverksted på Newtonrommet for mellomtrinnet Modul nr. 1695 Juleverksted på Newtonrommet for mellomtrinnet Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Vesterålen 1695 Newton håndbok - Juleverksted på Newtonrommet for mellomtrinnet Side 2 Kort

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

Innføring i MRS. Desember 2010

Innføring i MRS. Desember 2010 Innføring i MRS Desember 2010 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Om MRS... 2 Generelt... 2 Sykefravær... 2 Innkjøp og materialbruk... 2 Avfall... 3 Energi... 3 Transport... 3 Utslipp til luft og vann...

Detaljer

Geografi i norskundervisningen Europa

Geografi i norskundervisningen Europa Geografi i norskundervisningen Europa Lærerveiledning Målgrupper Geografi i norskundervisningen er utarbeidet med tanke på elever som får grunnskoleopplæring. Det er et læremiddel som passer for nybegynnere

Detaljer

STUDIEPLAN 9. TRINN - UKE 19-20

STUDIEPLAN 9. TRINN - UKE 19-20 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE STUDIEPLAN 9. TRINN - UKE 19-20 NAVN... INFO NÅR HVA OG NÅR HVEM OG HVOR Uke 19 Matematikktentamen mandag 9/5 Hele trinnet, gymsalen og 9.trinnsbasen Uke 19 Nynorsktentamen 13/5

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Sodinskole. Trondheimsveien Telefc,r1: 72 45 01 50. Avdelingsleder ly.;k. Hege Bjerkll Daaland Te19fon: 7246 C1].. rie.

Sodinskole. Trondheimsveien Telefc,r1: 72 45 01 50. Avdelingsleder ly.;k. Hege Bjerkll Daaland Te19fon: 7246 C1].. rie. Vurdering Elevene får standpunktkarakter når et valgfag avsluttes. Elevene kan velge samme valgfag om igjen, og da avsluttes det ikke etter første år. Ved slutten av ungdomstrinnet kan eleven ha hatt bare

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Relevant og yrkesrettet opplæring

Relevant og yrkesrettet opplæring Modul 1 Relevant og yrkesrettet opplæring B Samarbeid Mål Målet med denne modulen er at deltakerne skal lage og gjennomføre et undervisningsopplegg i naturfag eller matematikk som trekker inn elementer

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK?

ER DU STOLT OVER Å VÆRE NORSK? FORARBEID SORT GULL 5.-7. TRINN Velkommen til Teknisk museum og undervisningsopplegget Sort gull! Sort gull handler om det norske oljeeventyret og hva funnet av olje på norsk sokkel har betydd for Norge

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Mentor. - veien til inkludering

Mentor. - veien til inkludering Mentor - veien til inkludering 1 Velkommen som mentor og mentorpartner! KUN arbeider for utvikling av gode, bærekraftige lokalsamfunn. Det er viktig at alle får brukt sine ressurser, og mestrer livet i

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 2. nov. 2017, Leif Erik Opland (programansvarlig Informasjonsbehandling og itfag.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN. Gausdal ungdomsskole

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN. Gausdal ungdomsskole UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN Gausdal ungdomsskole 2013/2014 INNLEDNING Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en skisse til lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen

Detaljer

SÅ MANGE MULIGHETER...

SÅ MANGE MULIGHETER... SÅ MANGE MULIGHETER... HVA SKAL DU VELGE? Fagvalg studiespesialisering Elvebakken videregående skole Matematikk Obligatorisk matematikk (1P/1T+2P) gir generell studiekompetanse og dekker nesten alle studier.

Detaljer

Lærerveiledning. Start med: Metode ved arbeid med nøkkelspørsmål:

Lærerveiledning. Start med: Metode ved arbeid med nøkkelspørsmål: Lærerveiledning Undervisningsforløpet i Newton-rommet er et rollespill. Hele klassen deles opp i seks grupper, hver av disse gruppene består av fire roller. Som klasselærer må du gjøre denne inndelingen

Detaljer

Min Maskin! TIP 120 minutter

Min Maskin! TIP 120 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Min Maskin! TIP 120 minutter Min Maskin! er et program hvor elevene lærer om grunnleggende bruk av hydrauliske prinsipper. Elevene skal bruke noe av det de kan om

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

STUDIEPLAN 9. TRINN - UKE 17-18

STUDIEPLAN 9. TRINN - UKE 17-18 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE STUDIEPLAN 9. TRINN - UKE 17-18 NAVN... INFO NÅR HVA OG NÅR HVEM OG HVOR Uke Uke Uke 18 Forberedelsesdag norsk, mandag 1.-4.t (5.- 8.time for 9CD) Hele trinnet Uke 18 Tentamen

Detaljer

Handlingsplan 2003-2004 Aktiviteter Yrke og utdanningsmesser Forskningstorget 2003 Studentbussen 2003

Handlingsplan 2003-2004 Aktiviteter Yrke og utdanningsmesser Forskningstorget 2003 Studentbussen 2003 Handlingsplan 2003-2004 Styret har godkjent revidert Handlingsplan for perioden 2003 2004. Planen er sendt til medlemsbedriftene. Målsettingen med planen er å øke tilgangen og kvaliteten på nye studenter

Detaljer

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGSFAG Valget er for 3 år Alle elevene fra 8. årstrinn og ut ungdomsskolen skal ha 227 timer (a 60 min)

Detaljer

Lister videregående skole. Restaurant- og matfag. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lister videregående skole. Restaurant- og matfag. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole Skoleår: 2013-2014 Utdanningsprogram Rektors/avd.leders underskrift 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Mål

Detaljer

NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012

NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012 NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012 MED ÅRSMELDING Redaksjonen: Finn E. Krogh Trude Meland Geir Mossige Johannesen Gunleiv Hadland Kristin Øye Gjerde Finn Harald Sandberg «Statfjord giganten som sprenger grenser»

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 PT01 Elektrofag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen

Detaljer

SCIENCE CITY BERGEN. Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest

SCIENCE CITY BERGEN. Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest SCIENCE CITY BERGEN Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest 1 VISJON Fremtidens energiløsninger kommer fra Vest SCB i ett blikk SCB er en virtuell og fysisk portal

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse for Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 SAM3028

Kjennetegn på måloppnåelse for Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 SAM3028 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2016 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SAM3028, SAM3030 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Språk,

Detaljer

STUDIEPLAN 10. TRINN - UKE 49 OG 50

STUDIEPLAN 10. TRINN - UKE 49 OG 50 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE STUDIEPLAN 10. TRINN - UKE 49 OG 50 NAVN... INFO NÅR HVA OG NÅR HVEM OG HVOR Uke 49/torsdag Elevundersøkelse 1. og 2.time 10abc-1.t, 10def-2.t. Gymsalen Uke 49/torsdag Vaksine

Detaljer

Plan for karriereveiledning

Plan for karriereveiledning Plan for karriereveiledning 2014/2015 Hemnes sentralskole Entreprenørskap og Yrkes og utdanningsorientering sett i en sammenheng. Innhold Bakgrunn og ansvar... 2 Styringsdokumenter... 2 Yrkes og utdanningsorientering...

Detaljer

Hei, Anja W. Fremo heter jeg. Jeg er utstillings- og formidlingsleder ved Norsk Oljemuseum i Stavanger.

Hei, Anja W. Fremo heter jeg. Jeg er utstillings- og formidlingsleder ved Norsk Oljemuseum i Stavanger. Hei, Anja W. Fremo heter jeg. Jeg er utstillings- og formidlingsleder ved Norsk Oljemuseum i Stavanger. Ta gjerne kontakt med meg: Tel: 97655384, anja@norskolje.museum.no Norsk Oljemuseum Åpnet 20. mai

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Kompetansemål: Eleven skal kunne forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder.

Kompetansemål: Eleven skal kunne forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder. Kompetansemål: Eleven skal kunne forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og e energikilder. Bakgrunn: Erling Lenvik og kommunestyret i Midtre Gauldal Kommune er en miljøkommune

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer