Fire gode vaner som gir effektiv klinisk kommunikasjon
|
|
- Kjetil Helland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fire gode vaner som gir effektiv klinisk kommunikasjon 2-dagers kurs for leger som arbeider i somatiske sykehusavdelinger Bygget på 4 habits approach to effective clinical communication utviklet i USA
2
3 Sentral kommunikasjonsforskning Byrne & Long Pendleton, Schofield, Havelock, Tate Maguire Roter, Hall Silverman Bensing et al Malterud Ainsworth-Vaughn
4 Four habits (4H) Invester i begynnelsen Få frem pasientperspektivet Vis empati Invester i avslutningen
5 Invester i begynnelsen! Oppnå god kontakt Få frem pasientens bekymringer og behov Planlegg konsultasjonen sammen med pasienten Vanlig tidsbruk: 2-3 min
6 Få frem pasientperspektivet! Pasientens forståelse av symptomene/tilstanden Betydningen av symptomene/tilstanden på pasientens liv Pasientens forventninger til dagens konsultasjon (dersom aktuelt) Vanlig tidsbruk: 2-3 min
7 Vis empati! Vær åpen for pasientens følelser Si noe empatisk minst én gang Vis empati non-verbalt Vær oppmerksom på dine egne reaksjoner Tidsbruk vanskelig å estimere: Oftest svært kort, i enkelte tilfeller ev. mye tid
8 Invester i avslutningen Gi diagnostisk informasjon Gi pasienten opplæring Involver pasienten i avgjørelser om behandling Sjekk ut på en ordentlig måte Vanlig tidsbruk: 5-8 min
9 Hvilke virkninger har god klinisk kommunikasjon? Hva finnes av dokumentasjon?
10 Forskning om klinisk kommunikasjon Forskning på dette området i vel 40 år Startet bl. a. med studier av kommunikasjon i pediatri De fleste studiene innen Allmennpraksis Onkologi Metoder Analyse av konsultasjoner på video (best kjent: RIAS) Flere typer studier Observasjonsstudier Intervensjonsstudier (f. eks. effekt av kommunikasjonstrening)
11 Resultatvariabler Legens kommunikasjonsatferd kan ha betydning for: Pasienttilfredshet Etterlevelse Ressursbruk Klagesaker Behandlingsresultatet
12 Kommunikasjon og pasienttilfredshet Noen trekk ved kommunikasjon som har betydning for tilfredshet: Innledning til konsultasjonen myk start (Hall et al. 1988) kartlegging av pasientens forventninger (Rao et al. 2000) Non-verbal kommunikasjon (Hall ; Griffith et al. 2003) Informasjon fra legen (Hall, Williams 1998) Vane 1 Vane 2 Vane 3 Vane 4 Lengden på konsultasjonen (Gross et al. 1998) mer tilfreds med lengre konsultasjon Pasientens opplevelse av kompetanse hos legen allianse, partnerskap, 'legen på min side (Hall )
13 Ja takk, begge deler Pasienter ønsker Både høy medisinsk kompetanse med vekt på god teknisk ferdighet og vennlighet, en positiv tone og god kommunikasjon
14 Emosjonelt innhold og tilfredshet Varierende funn om pasienten liker at legen fokuserer på følelser Entydige funn: Positiv respons på empati Vane 3 Legen må være sensitiv i forhold til hvor pasienten befinner seg
15 Kommunikasjon og etterlevelse Noen trekk ved kommunikasjon som har betydning for etterlevelse: Igjen: informasjon, Igjen: en positiv tone i kommunikasjonen Flere spørsmål spesifikt om etterlevelse Få spørsmål om alt mulig annet Di Matteo: Legens egen jobbtilfredshet en viktig variabel for prediksjonen av pasientens etterlevelse! Vane 4
16 Ressursbruk Noen studier tyder på at et godt legepasientforhold kan bidra til å redusere antallet konsultasjoner, redusere liggetid Eksempel: Studie av 112 pasienter med mage-tarmlidelser: Godt lege-pasientforhold assosiert med færre oppfølgingstimer Owens et al., 1995
17 Tradeoff mellom bruk av tid og sparing av tid Vil en mer pasientsentrert kommunikasjon ta lengre tid? Kanadisk studie: gjennomsnittlig 1 minutt mer Er det verdt det? Noe dokumentasjon for Færre timer Kortere liggetid
18 Klagesaker Flere studier av betydningen av kommunikasjon for om legen har mange klagesaker
19 Number of Utterances per 15 minute visit Kommunikasjon 19,4 og klagesaker Facilitation 14,5 11,9 11,2 Orientation Physician Communication Processes No Claims Claims Sammenheng mellom kommunikasjonsatferd og klagesaker i en amerikansk studie Levinson et al.,1997 Source: Levinson et al. JAMA 1997; 277:
20 Kommunikasjon og behandlingsresultat Færre studier av effekten av kommunikasjon på behandlingsresultatet enn av pasienttilfredshet og etterlevelse. Positive sammenhenger mellom kommunikasjonsmålene og helsemål: 1 Fokus på pasientperspektiv 2. Mye informasjon fra legen korrelert med godt resultat. 3. Engasjement fra legens side hadde betydning for utkommevariablene Kaplan, Greenfield & Ware (1989) Vane 2 Vane 4
21 Effekt på blodsukkernivå av pasientens grad av involvering ,59 10,26 Experimental Group Control Group 9,06 10,61 8 * Glycosylated HbA1 (%) Glycosylated HbA1 (%) Pre-Intervention Post-Intervention Greenfield, S., et al. J Gen Intern Med, 1988; 3: * p<0.001
22 Hvordan kan kommunikasjon påvirke behandlingsresultatet? Indirekte ved virkninger på atferd: Bedre etterlevelse Bedre helseatferd Gjennom virkning på psykisk velvære Ved stressreduksjon Ved påvirkning av fysiologiske mekanismer Eksempel: placebo-effekt smertereduksjon via endogene opiater
23 Den første gode vanen Invester i begynnelsen
24 Oppnå god kontakt Hils vennlig, si hvem du er Om du er forsinket, beklag det uten å breie det ut. Om situasjonen tilsier at du burde være kjent med pasientens sykehistorie, vis kjennskap til det på en kort, treffende måte. Best er det om du husker noe fra et tidligere møte el henvisningen, men alt som gir pasienten følelsen av at du faktisk husker vedkommende (ikke nødvendigvis all verdens detaljer) er nyttig. Her er det først og fremst TILLITEN du bygger opp.
25 Oppnå god kontakt Vis interesse for at pas. har det OK der og da. Hvordan har du det? Sitter du godt?..men ikke Hvordan har du det egentlig? som er for eksplorerende. Smalltalk, et ikke-medisinsk spørsmål, noe knyttet til været, stedet pas. kommer fra, fotballandslaget, hva som helst, aldeles kort og likevel langt nok til at pas. slapper av. Forsøk å tilpasse din kroppsstilling, språk, og tempo til pasienten.
26 Få frem bekymringer og behov Begynn med åpne spørsmål Lytt til pasienten uten å avbryte Om du er avhengig av tolk, snakk likevel til pasienten Legen din har henvist deg hit for..., men jeg synes det er greit at du forteller meg litt med egne ord om...
27 Planlegg konsultasjonen med pasienten Sjekk at du har forstått pasienten riktig Si hva du har tenkt å gjøre Om du må velge noe vekk, sjekk at det er OK i samråd med pas. Har jeg forstått deg riktig når... er det viktigste for deg i dag, og... Jeg foreslår da at vi gjør... og..., og så tar vi ev....om vi rekker det. Er det OK?
28 Gevinster ved denne vanen En god atmosfære Raskere tilgang til egentlige grunner for konsultasjonen Mer presis diagnostikk Mindre arbeid Reduserer forekomst av dørhåndtaksyndromet Reduserer konfliktpotensialet
29
30 Gruppetrening 2 lærere og 5-7 deltakere i hver gruppe Rollespill der alle deltakere i løpet av kurset spiller lege el pasient/pårørende Deltakerne i rollespillene gis en kort innledende instruksjon hver for seg før hvert spill
31 Den andre gode vanen Få frem pasientperspektivet
32 Få frem forståelsen til pasienten Hva tror du det er som gir disse symptomene? Hva er det som bekymrer deg mest når det gjelder dette? Hva har du gjort for å håndtere/behandle deg til nå? Hva mener kona/barna/etc.?
33 Få frem forventningene til deg Hva håpet du aller mest at jeg skulle kunne hjelpe deg med i dag? Hva tenker du om den undersøkelsen du skal gjennomføre...
34 Få frem betydningen for dagliglivet Hvordan påvirker denne sykdommen/tilstanden dagliglivet ditt/arbeidet/familien?
35 Gevinster ved denne vanen Respekt for mangfold og ulikhet Bringer skjulte agendaer og nøkkelinformasjon frem i lyset Får frem bruk av alternativ behandling el. underliggende ønske om prøver, undersøkelser etc. Forbedrer din evne til å oppdage depresjon el. angst Gir deg gode innfallsvinkler til informasjonen du skal gi senere i konsultasjonen
36 Den tredje gode vanen Vis empati!
37 Vis empati! Fire punkter fra innledningen: Vær åpen for pasientens følelser Si noe empatisk minst én gang Vis empati non-verbalt Vær oppmerksom på dine egne reaksjoner
38 1. Åpenhet for følelser Hvilken rolle skal følelser ha i en medisinsk konsultasjon? Ulike syn på dette For 50 år siden var detachment et uttrykt ideal i medisinen
39 Eksempler på detachment - idealet Aring: physicians must remain apart from the enervating morass of the patient s problems, viewing them detachedly yet interestedly. JAMA 1958 Blumgart: neutral empathy; Detachment is necessary to accurately observe and predict patients emotional states. NEJM 1964 Fox and Lief: The same detachment that enables medical students to dissect a cadaver without fear or disgust seemingly enables them to listen to patients without becoming emotionally involved. Lief & Lief, eds. The Psychological Basis of Medical Practice, 1963
40 Men pasienten har følelser I noen kliniske situasjoner har pasienten sterke følelser Hvilke? Hvor ofte? og legen har følelser I noen kliniske situasjoner blir vi selv berørt Vi må vite hvordan vi skal håndtere dette
41 Bekymringer og hint Spontane ytringer fra pasienten om noe som oppfattes som viktig her og nå som er affektivt ladet Ofte to sider av samme sak Hvilket ord skal vi bruke på disse ytringene? på engelsk: concern på norsk: anliggende: for svakt bekymring i mangel av et bedre ord Det mer indirekte uttrykket for bekymring på engelsk: cue på norsk: hint
42 Noen funn om bekymringer og hint Svært ofte starter formidlingen av hva som er viktig med et lite hint Svært ofte blir dette hintet oversett av legen Det er vanligvis få hint og bekymringer i medisinske konsultasjoner per konsultasjon, opptil 6-7 Antall hint bestemmes både av trekk ved pasienten (engstelse, depresjon) trekk ved legens kommunikasjonsstil Noen ganger ser vi en opptrapping, der hintet formidles et hakk sterkere for hver gang legen overser det
43 Pasienten sier to ting på en gang Ja, brystsmertene er nok ganske plagsomme, synes jeg Jeg går jo der alene hele dagen Utsagn om et symptom Hint
44 Lytte aktivt Den tilsynelatende enkleste ferdigheten Vi tar for gitt at vi kan lytte Erfaring fra kommunikasjonskurs med onkologer: det viktigste legene mente de hadde lært var å lytte aktivt Være spesielt oppmerksom på hintene fra pasienten om hva som er viktig
45 Fasilitere Hvordan fremme kommunikasjon om bekymringer? En åpenbar mulighet: et direkte, åpent spørsmål Direkte spørsmål er noen ganger bra, men kan av og til gjøre at pasienten trekker seg Fasiliterende kommunikasjon fungerer ofte bedre enn direkte spørsmål
46 Eksempler på fasilitering stillhet, kort pause nonverbale signaler og oppmuntringer god blikk-kontakt småord som viser at du følger med oppmuntre pasienten til å uttrykke seg parafrasering, reformulering (men ikke mekanisk gjentakelse) reflektere eller speile følelser sammenfatte, oppsummere og så spørre
47 2. Empati - minst én gang Tre elementer i empati: registrere at den annen part faktisk formidler følelser selv å bli berørt av disse følelsene respondere i forhold til den annen parts følelser formidle at budskapet er mottatt formidle akseptering, respekt og støtte noen ganger reflektere og utdype budskapet
48 Måter å vise empati på Anerkjennelse Speiling Påpekning Legitimering Støtte Partnerskap Ros Nei, det kan ikke være lett Fortvilet, sier du Jeg ser at du blir berørt Det er jo svært forståelig at Dette vil jeg hjelpe deg med La oss se om vi sammen Jeg synes du takler de fint
49 Anledninger til empati Hint og bekymringer kan forstås som utsagn fra pasienten som representerer en anledning for legen til å uttrykke empati Beskrevet av Suchman og medarbeidere i en artikkel i JAMA i 1997 Testet ut empirisk av Finsets gruppe i en studie fra onkologisk poliklinikk Pasientens utsagn (Eide et al. 2004b) Legens svar (kongressbidrag 2003)
50 Anledninger til empati Empatisk respons Entydig Bekymring anledning for empati Oppfølger Utløse Oppfølger Terminator Potensiell anledning Hint for empati Terminator = pasient = lege
51 Empatisk respons Dr.: Ja, jeg skjønner at ikke det er så greit for deg Bekymring Pas.: Jeg føler meg ofte ganske ensom, etter at mannen min døde Fasilitering Hint Utløse Dr.: Alene hele dagen Pas.: Ja, brystsmertene er nok ganske plagsomme, synes jeg. Jeg går jo der alene hele dagen. Dr.: Hva døde han av? Terminator Dr.: OK, men da starter vi med å ta en EKG da
52 Svar på en potensiell anledning for empati i Finsets studie 0% Empatisk respons 43% Hint 82% 57% Oppfølger 39% = pasient = lege 18% Terminator
53 Responser til en entydig anledning for empati i Finsets studie Bekymring 13% 47% 63% Empatisk respons Oppfølger = pasient = lege 24% 40% 16% Terminator
54 3. Nonverbal empati Øyenkontakt Kroppsholdning Ansiktsuttrykk Stemme Aktivt uttrykk for oppmerksomhet
55 4. Egne reaksjoner Mange kliniske situasjoner berører oss emosjonelt Hva gjør vi med det? Ytterpunkt 1: Vi ignorerer det Ytterpunkt 2: Vi overveldes av det Begge disse ytterpunktene øker risikoen for utbrenthet Finnes det et tredje alternativ?
56 Positiv effekt av empati Empatisk kommunikasjon kan bidra til Grundigere diagnose» Suchman, Markakis, Beckman, Frankel, JAMA, 1997 (USA) Bedre etterlevelse» Kim, Kaplowitz, Johnston, Eval Health Prof 2004 (Korea) Bedre tilfredshet og tillit» Shields, Epstein, Franks et al, 2005 (USA)» Graugaard & Finset, 2004 (Norge) Mindre angst og depresjon, bedre mestring» Zachariae 2003 (Danmark)
57 Den fjerde gode vanen Invester i avslutningen
58 Invester i avslutningen Fire punkter fra innledningen: Gi diagnostisk informasjon Opplys pasienten Involver pasienten Sjekk ut på en ordentlig måte
59 Informasjon Uhyre viktig punkt i en rekke undersøkelser knyttet til Tilfredshet Etterlevelse Godt behandlingsresultat Viktig å formulere en diagnose og gi informasjon sett i sammenheng med pasientens opprinnelige problembeskrivelse Sjekk pasientens forståelse
60 Formidle dårlige nyheter Sørg for å ha et skjermet sted og nok tid Sjekk ut pasientens egen forståelse Gi informasjon om diagnose og prognose ærlig og rett fram Unngå eufemismer Tilbake til pasientpersektivet: Oppfordre pasienten til å gi uttrykk for egne reaksjoner og følelser Vær empatisk Gi en vid, men realistisk, tidsramme for prognose Sørg for oppfølging Girghis & Sanson-Fisher, 1995
61 Opplys pasienten Engelsk: Patient education På norsk: Pasientopplysning? Forklar rasjonalet for prøver og behandling Nevn mulige bivirkninger og forventet utvikling Gi skriftlig informasjon, vis til kilder som pasienten kan oppsøke selv
62 Involver pasienten: Livsstil og helseatferd Løfte fram det siste punktet under Opplys pasienten : Gi livsstilsanbefalinger! Få fram pasientens egen forståelse, også om hva som kan gjøres Fokus på hva som påvirker plager og livssituasjon Negativt Positivt Fokus på ressurser: på muligheter mer enn begrensninger fokus på hva pasienten kan gjøre selv fremme mestring hos pasienten
63 Involver pasienten i avgjørelser om behandling Diskuter mål for behandling Diskuter muligheter og lytt til pasientens preferanser Sett grenser respektfullt Vurder pasientens evne til og motivasjon for å gjennomføre behandling
64 Avslutning og utsjekking Oppsummere hovedpunktene i konsultasjonen Sjekke om pasienten har flere spørsmål Er det noe mer du lurer på? Evaluere konsultasjonen Hvordan har dette vært, synes du? Var det dette du trengte i dag? Forsikre pasienten om oppfølging Vennlig avslutning Hyggelig å treffe deg. Lykke til! Takk for nå.
65 Gevinster Fremmer potensialet for samarbeid Fremmer etterlevelse Fremmer behandlingsresultatet Reduserer behovet for nye timer Oppmuntrer til egenmestring Den fjerde vanen tar tid!
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerHva er det du sier? Edvin Schei Trond-Viggo Torgersen PMU 2018
Hva er det du sier? Edvin Schei Trond-Viggo Torgersen PMU 2018 4 Gode Vaner - og 5 F-er Treningspunkter for klinisk kommunikasjon VANE 1: Invester i begynnelsen! Oppnå god kontakt Få frem pasientens bekymringer
Detaljer4 gode vaner. Kurs for leger i klinisk kommunikasjon
4 gode vaner Kurs for leger i klinisk kommunikasjon Program dag 1 09.00 Introduksjon i plenum. Kursledere og deltakere presenterer seg. Forventninger og skepsis til kurset. Oversikt over de 4 gode vaner
DetaljerKurs for leger i klinisk kommunikasjon. Tverrfaglig kurs i klinisk kommunikasjon
Kurs for leger i klinisk kommunikasjon Tverrfaglig kurs i klinisk kommunikasjon Program dag 1 09.00 Introduksjon i plenum. Kursledere og deltakere presenterer seg. Forventninger og skepsis til kurset.
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet
Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken,
DetaljerGod kommunikasjon i den kliniske hverdagen
1 God kommunikasjon i den kliniske hverdagen Delgado, 2014 Tonje Lundeby MSc, PhD, Forsker ved Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling HSØ og administrativ leder av European Palliative Care
DetaljerPasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient
Pasienten som en del av løsningen - Kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient Arnstein Finset Helse SørØst 17.04.13 Kommunikasjon er viktig Kommunikasjon mellom behandler og pasient har betydning
DetaljerFire gode vaner og seks ferdigheter - god kommunikasjon med ryggpasienten. Arnstein Finset
Fire gode vaner og seks ferdigheter - god kommunikasjon med ryggpasienten Arnstein Finset Svolvær 10. mars 2018 Plan for foredraget Fire gode vaner Kommunikasjonsprinsipper Treningsprogram Utvidet modell:
DetaljerKonsultasjonen i allmennpraksis Fire gode vaner. Arnstein Finset Grunnkurs i allmennmedisin 04.02.15
Konsultasjonen i allmennpraksis Fire gode vaner Arnstein Finset Grunnkurs i allmennmedisin 04.02.15 Program for dagen 08.30-10.00 Konsultasjon i allmennpraksis: Fire gode vaner 10.00-10.15 Pause 10.15-11.30
DetaljerSTØTTEKONTAKT. Hjelpe til å fungere bedre. Øke brukers selvfølelse. Øke brukers mestringsevne. Redusere ensomhet
STØTTEKONTAKT HENSIKT: Hjelpe til å fungere bedre Øke brukers selvfølelse Øke brukers mestringsevne Redusere ensomhet Et kontaktforhold på det menneskelig og det sosiale plan. Skal gjøre brukeren i stand
DetaljerKunnskapsbasert kommunikasjonstrening i medisinstudiet ved NTNU?
1 Kunnskapsbasert kommunikasjonstrening i medisinstudiet ved NTNU? Prodekan Hilde Grimstad Det medisinske i fakultet t NTNU Kunnskapssenterets årskonferanse 2011 2 Mål Hva er kunnskapsbasert undervisning
DetaljerKommunikasjon III «Gjensvar og fordypning»
DENNE PFD FILEN INNEHOLDER SENTRALE, UTVALGTE PPT FRA FORELESNINGEN Kommunikasjon III «Gjensvar og fordypning» Lege-Pasient Kurset 1C, 13.09.16. Bente Prytz Mjølstad, spesialist i allmennmedisin, phd Institutt
DetaljerBesøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar
Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur
DetaljerKommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?
Sykepleier Elin Engh Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Mange skjær i sjøen 1 Hva er kommunikasjon? Sender og mottaker oppfatter hverandres signaler og forstår hva signalene
DetaljerIntroduksjon til atferdsfag i bevegelsesapparatblokka høst 17 Videoverksteder
Introduksjon til atferdsfag i bevegelsesapparatblokka høst 17 Videoverksteder Arnstein Finset 09.10.17 Atferdsfag i bevegapparatblokka v17 Dato Tittel Type Underviser 09.10. Introforelesning FO Arnstein
DetaljerKursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13
Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen
DetaljerPsykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken?
Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš Hva er erfaringene dine som bruker av Brukerundersøkelse ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Psykiatrisk senter for Tromsø og
DetaljerLAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis?
ØVELSER 3 personer i hver gruppe Øvelsene kan gjøres i rekkefølge (dersom det er tid) eller gruppen velger de øvelsene som virker interessante. Plansjene som ligger ved kan være til hjelp under øvelsene
DetaljerKommunikasjonsverktøy i praksis: Hvordan Choice verktøyet bidrar til bedre pasientkommunikasjon, sykepleie og behandling
Kommunikasjonsverktøy i praksis: Hvordan Choice verktøyet bidrar til bedre pasientkommunikasjon, sykepleie og behandling Lena Heyn Bakgrunn Kreftpasienter har ofte mange sammensatte symptomer og problemer
DetaljerDen motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering
Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale 22.01.15 MÅLSETTING MED DAGEN Bli mer bevisst på hvordan MI kan
DetaljerPlacebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.
Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerBruk av denne powerpointen
Bruk av denne powerpointen Tegningene skal ikke republiseres, henvis til teach-back.no Rediger powerpointen slik at den blir relevant for din målgruppe. Vi har brukt skriftstørrelser som fungerer på vegg
DetaljerPersonorientert kommunikasjon med eldre utvikling av en forskningsbasert utdanningsplatform (COMHOME)
Personorientert kommunikasjon med eldre utvikling av en forskningsbasert utdanningsplatform (COMHOME) Prosjektleder: Professor Hilde Eide, dr.philos Fakultet for Helsevitenskap, Høgskolen I Buskerud og
DetaljerRoller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag
Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold
DetaljerENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
Detaljerfor Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL)
Dialogplakat og dialogveileder for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL) 14.02.2011 Dialogplakat 1. En dialog er et samarbeidsprosjekt der man gjennom samtale forsøker å skape noe sammen slik
DetaljerNAV Arbeidslivssenter Rogaland
NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er
DetaljerHva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?
Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"
DetaljerDen Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.
Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerDen motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering
Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING
DetaljerEn kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla
Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og
DetaljerEffektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296
Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
Detaljerback.no og teachback.no går til ressursside på mestringforalle.no
1 www.teach back.no og teachback.no går til ressursside på mestringforalle.no Begynn med å skissere hva dere skal gjøre Finne ut hva teack back er ØVE på teach back ( bruk mest tid på øving) Dere har gode
DetaljerHva er eksamensangst?
EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle
DetaljerPrioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen
Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften
DetaljerOmsorgstretthet egenomsorg
Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst
DetaljerKommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:
Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.
DetaljerTverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
DetaljerEtikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager
Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi
DetaljerEmpatisk kommunikasjon
. Empatisk kommunikasjon D A G 1 D E L TO Dag 1 del to side 1 Matrise for samtaleform MI Støttesamtaler Mål/hensikt Styrke motivasjon for endring Styrke det psykologiske svangerskapet Støtte og bekrefte
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerIkke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012
Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Fang drømmen Dan Schimmel, prosjektleder og politisk konsulent for arbeids markedstematikk
DetaljerPalliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke
Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke Psykologspesialist Tora Garbo Palliativt team Helse Bergen / Sunniva Senter fredag, 27. mai 2016 1 fredag, 27. mai 2016 2 fredag, 27. mai 2016 3
DetaljerUnngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.
12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:
DetaljerVeileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag
Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget
DetaljerÅ være trener for barn. Er et stort ansvar
Å være trener for barn Er et stort ansvar Struktur Respekt - for egen og andre sin tid Klare enkle/ forutsigbare regler Maks 3 regler som gjelder på trening Strukturen kan påvirkes av de som deltar,
DetaljerKOMMUNIKASJON TRENER 1
KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,
DetaljerEvaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011
Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Bakgrunn PIO-senteret møter mange pårørende som opplever å leve i en vedvarende krisesituasjon med store følelsesmessige
DetaljerSPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON
PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet
DetaljerMotivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!
Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet
DetaljerLØsningsFokusert Tilnærming -hvordan bruke LØFT i PPT? Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og StatPed Nord Alta 18.-20.
LØsningsFokusert Tilnærming -hvordan bruke LØFT i PPT? Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og StatPed Nord Alta 18.-20. september 2012 FRA PROBLEMFOKUS TIL LØSNINGSFOKUS Fra problem til ønskemål
DetaljerSKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer
SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.
DetaljerBrukerundersøkelse ved legekontoret NorPEP som hjelpemiddel. Inger Lyngstad
Brukerundersøkelse ved legekontoret NorPEP som hjelpemiddel Inger Lyngstad g y g Spesialist i allmennmedisin Fastlege i Ringerike kommune Praksiskonsulent Ringerike sykehus inger.lyngstad@rms.nhn.no Ringerike
DetaljerHva er en krenkelse/ et overgrep?
Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerParallellsesjon 1A Endringens psykologi Hvordan bli god til å skape motivasjon? Psykologspesialist Tom Barth
Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Parallellsesjon 1A Endringens psykologi Hvordan bli god til å skape motivasjon? Psykologspesialist Tom Barth tom.barth@allasso.no MI: Motiverende intervju er en samtalemetodikk
DetaljerFastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist
Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d
DetaljerFormidling av psykoseforståelse IIC
Formidling av psykoseforståelse IIC Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon John Fløvig INM Voksenpsykiatri flovig@ntnu.no 97734770 Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E-post
DetaljerKOMMUNIKASJONSFERDIGHETER
KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER Dag 1 del to side 1 Kommunikasjonsferdigheter FREMME EMPATISK LYTTING GJENNOM Bekrefte Åpne spørsmål Oppsummere Reflektere Dag 1 del to side 2 Bekreftelse Å kjenne seg bekreftet
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerPSYKISK HELSE PÅ BYGDA
PSYKISK HELSE PÅ BYGDA 2 INNHOLD 02 04 05 05 06 07 FORORD FORBEREDELSE OG PLANLEGGING DEL 1. Foredrag (ca. 20 minutter) TEMA 1: Hva er psykisk helse (10 minutter)? TEMA 2: Hvordan tar vi vare på den psykiske
DetaljerStudentevaluering av undervisning
Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerProfesjon eller person? - kommunikasjon i klinisk praksis. Hvilke forventninger har dere? I dag
1 Profesjon eller person? - kommunikasjon i klinisk praksis Delgado, 2014 Kjersti Grotmol og Tonje Lundeby Forskere ved Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling HSØ og European Palliative Care
DetaljerTelefonrådgivning på legevakt
Telefonrådgivning på legevakt Oslo legevakt 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat Bakgrunn 2 millioner henvendelser til legevakter per år i Norge Ca 500 000 henvendelser håndteres
DetaljerFeedback og debrief - teori og fallgruver
Feedback og debrief - teori og fallgruver Åse Brinchmann-Hansen Fagsjef Medisinsk fagavdeling Den norske lægeforening Hensikt Veiledning i ledelse av debrief og feedback vil i denne sammenheng presenteres
DetaljerDen vanskelige samtalen. Når du lar ditt ansvar ligge, tror du visst du har det ikke. (Piet Hein)
Den vanskelige samtalen Når du lar ditt ansvar ligge, tror du visst du har det ikke (Piet Hein) Pasientrettighetsloven (2001) 3-2 Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin
DetaljerMangfold i team og arbeidsgrupper: himmel eller helvete?
Mangfold i team og arbeidsgrupper: himmel eller helvete? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt UiO henning.bang@psykologi.uio.no Er det slik at mangfold fører til gode prestasjoner?
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerTilbake til et sted du aldri har vært. - Samhandling rundt mennesker som aldri har kommet inn i arbeidslivet.
Tilbake til et sted du aldri har vært. - Samhandling rundt mennesker som aldri har kommet inn i arbeidslivet. KanJa 17.10.14 Arnhild Lauveng Spesialist i klinisk samfunnspsykologi Phd-stipendiat, AHUS
DetaljerSnakk om det samtalen som verktøy
Snakk om det samtalen som verktøy Målet med dagen er å gi økt trygghet til å gjennomføre en god samtale om arbeid, med ansatte som kan ha psykiske helseproblemer. Arbeidslivspakken «Sees i morgen!» Tema
DetaljerKonsultasjonen i allmennpraksis Fire gode vaner. Arnstein Finset Grunnkurs i allmennmedisin, Soria Moria
Konsultasjonen i allmennpraksis Fire gode vaner Arnstein Finset Grunnkurs i allmennmedisin, Soria Moria 25.11.15 Program for dagen 08.30-10.00 Konsultasjon i allmennpraksis: Fire gode vaner 10.00-10.15
DetaljerVariasjon i helsetjenestene. De kloke valgene. Overdiagnostikk, overbehandling. «Choosing Wisely»
Variasjon i helsetjenestene Overdiagnostikk, overbehandling De kloke valgene «Choosing Wisely» Variasjon i helsetjenestene - Overdiagnostikk/behandling - Underdiagnostikk/behandling Norsk forening for
DetaljerHåndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune
Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerSpøkelsesjakten. Introduksjon
1 Spøkelsesjakten All Code Clubs must be registered. Registered clubs appear on the map at codeclubworld.org - if your club is not on the map then visit jumpto.cc/ccwreg to register your club. Introduksjon
DetaljerFrambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene
Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerAVVISNING MISBRUK/MISTILLIT
REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,
DetaljerUtplassering» i allmennpraksis
Utplassering» i allmennpraksis look to Oslo? PRAKSIS-PLASS Oslo 96 Integrering: mellom ulike fagområder, spesielt mellom basalfag og kliniske fag, som et mottrekk mot en tiltakende fragmentering og spesialisering
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerEKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet
EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg
DetaljerVELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE
VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE Gran kommune Januar 2016 Fritid for Alle Gran kommune Vi tilrettelegger for at barn og unge med ulike bistandsbehov har et fritidstilbud med mening. Et oppdrag
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Fagertun skole
Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i
DetaljerROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.
VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten
DetaljerAttakkforløp HUS 27.05.15
Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder
DetaljerVeiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis
Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerVeiledning som pedagogisk metode. Studentaktiv læring i helsefag
Veiledning som pedagogisk metode Studentaktiv læring i helsefag As you enter a classroom ask yourself this question: If there were no students in the room, could I do what I am planning to do? If your
Detaljer1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).
Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse
DetaljerPårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
DetaljerHvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP - kostnad per pasient
Hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP - kostnad per pasient Ulf Ljungblad adm.dir og dr.med. Sykehuset Østfold HF 21.oktober 2004 Without cost per patient (CPP) there had been no DRG:s. It is no use
DetaljerNyttige samtaleverktøy i møte med studenten
Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet
DetaljerObservasjon og tilbakemelding
Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere
DetaljerPass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!
Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller flere går mot en eller en liten gruppe. Denne handlingen som gjentas
Detaljer