Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016 oppsummering av høring, og direktoratets vedtatte endringer.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016 oppsummering av høring, og direktoratets vedtatte endringer."

Transkript

1 Notat Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016 oppsummering av høring, og direktoratets vedtatte endringer. Innledning Direktoratet sendte den forslag til nye reguleringer av fiske etter anadrome laksefisk fra 2016 på høring. Høringsfristen var , og det kom inn rundt 150 høringsinnspill. Direktoratet har oppsummert høringsinnspillene, og vurdert innkomne forslag til endringer av reguleringsbestemmelsene. Høringsinnspillene og Fylkesmannens vurdering, samt direktoratets kommentarer og beslutning til reguleringsbestemmelsene er sortert etter fylke. Generelle høringsuttalelser som omhandler mer enn et fylke er oppsummert før den fylkesvise gjennomgangen. Retningslinjer for reguleringene, direktoratets høringsbrev og høringsnotat, innkomne høringsuttalelser, fylkesmannens vurderinger og siste rapport fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning er tilgjengelige på direktoratets hjemmesider: reguleringer/reguleringer-for-anadrom-laksefisk-2016/ 1

2 Innholdsfortegnelse: Generelle høringsuttalelser.. 3 Direktoratets vurdering av generelle høringsforslag. 9 Lokale og regionale høringsuttalelser.. 10 Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark. 10 Elv Østfold. 11 Elv Oslo og Akershus Elv Buskerud Elv Vestfold Elv Telemark. 15 Sjø Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark 16 Aust-Agder og Vest-Agder. 17 Elv Aust-Agder Elv Vest-Agder.. 20 Sjø Aust-Agder og Vest-Agder Rogaland.. 25 Elv Rogaland. 27 Sjø Rogaland. 34 Hordaland 38 Elv Hordaland Sjø Hordaland Sogn og Fjordane 42 Elv Sogn og Fjordane Sjø Sogn og Fjordane 45 Møre og Romsdal 47 Elv Møre og Romsdal 47 Sjø Møre og Romsdal 54 Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag 55 Elv Sør-Trøndelag. 55 Elv Nord-Trøndelag Sjø Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.. 69 Nordland Elv Nordland.. 78 Sjø Nordland.. 82 Troms 84 Elv Troms Sjø Troms Finnmark.. 94 Elv Finnmark.. 95 Sjø Finnmark

3 Generelle uttalelser: Norges vassdrags- og energidirektorat: NVE har ingen kommentarer til de konkrete forslagene fra Miljødirektoratet, men til grunnlaget som benyttes ved fastsetting av fiskereguleringene. Retningslinjene for fiske etter anadrome laksefisk benytter parameteren gytebestandsmål for å uttrykke situasjonen for bestanden. I forbindelse med utarbeidelse av nytt manøvreringsreglement for Åbjøravassdraget, gjorde NVE seg noen nyttige erfaringer. Her har tilstedeværelse av parasitten PKD ført til betydelig død i ungfiskbestanden av laks siden Det ble derfor satt begrensninger i fiske. Begrensningene førte til at gytebestandsmålet ble oppnådd og det ble skapt et inntrykk av at situasjonen var som ønsket. Realiteten for laksebestanden var imidlertid en annen. Dette førte til at det ble gitt pålegg om slipp av minstevannføring i en kritisk fase av sommeren for å sikre laksebestanden. Denne situasjonen viste at parameteren gytebestandsmål, var kontraproduktivt, ettersom den ikke viste den reelle situasjonen. Ungfiskproduksjonen var betydelig lavere i områder med, enn de uten PKD, og smoltproduksjonen ble av NINA estimert å være redusert med % som følge av PKD. Slik NVE ser det, kan Gytebestandsmålet som eneste parameter, pr i dag oppfattes som problematisk. NVE vil derfor anbefale at man benytter en faktor til. Dette kan være en tidsfaktor (statusendring eller gytebestandsmål uten restriksjoner i fiske). NVE kan her bidra med relevant erfaring dersom Miljødirektoratet ønsker det. Sametinget: Sjølaksefiske Charter Omforent dokument etter møtet på Sametinget den 1. september Nedenfornevnte organisasjoner har blitt enig om at følgende hovedprinsipper skal legges til grunn ved fremtidig forvaltning og regulering av sjølaksefisket: Sametinget v/ rådsmedlem Silje Karine Muotka, Bivdi v/torulf Olsen, Tana og Omegn Sjølaksefiskerforening v/ Bjarne Johansen, Sørvaranger Sjølaksefiskarlag v/ Astrid Daniloff, Norges Kystfiskerlag v/ Arne Pedersen, 9802 Vestre Jakobselv, Finnmark Sjølaksefiskeforening v/arne Josvald Sabbasen, Noregs Grunneigar og Sjølaksefiskarlag (NGSL) v/roald Skredlund, (Norges Fiskarlag v/leder Kjell Ingebrigtsen, hadde ikke anledning til å møte, men har i ettertid godkjent Sjølaksefiske - Charter 2015). Sjølaksefisket har i uminnelige tider vært en sentral del av det materielle grunnlag for næring og kultur i sjøsamiske og øvrige kyst- og fjordområder. Slik skal det også være i fremtiden. Den pågående utraderingen av sjølaksefisket må stanses. Laksefiske i sjø har vært drevet i uminnelige tider og lagt grunnlag for livsopphold og kultur, for derigjennom å ha opparbeidet rettigheter etter alders tids bruk og hevd. Ved reguleringer av fiske etter laks, skal reguleringsbyrden deles likt mellom sjø- og elvefisket. Gjennomsnitt av fangst i perioden mellom sjø og elv er henholdsvis 58 % og 42 %. Disse andelstallene skal legges til grunn ved fremtidig fordeling av oppfisket kvantum laks i sjø og elv. Forvaltningen skal ha som en primær oppgave å tilrettelegge for rekruttering i sjølaksefisket, slik at man gjennom dette kan revitalisere og videreføre kulturen og næringen i kystog fjordområdene i Norge. Det innføres fisketid som er i tråd med hovedmålsettingen og som gjør det mulig å utvikle og revitalisere sjølaksefisket som næring og kulturbærer. Ved dokumentasjon, innhenting av fangstdata og kulturbasert viten, skal lokal kunnskap innhentes, brukes og inkorporeres i forvaltningen. Ved overbeskatning må årsaker og faktorer synliggjøres, slik at det 3

4 fremgår hvem som overbeskatter laksen og hvor dette skjer. Nærings- og Fiskeridepartementet må tillegges forvaltning av fiske etter laks i sjø. Lokal kunnskap og forvaltning skal inkorporeres og synliggjøres i forvaltningen (tiltakene). I forvaltning av laksebestandene skal både sjø- og elvefiskere delta med like rettigheter og plikter. Det innføres samme fisketid i hele landet for kilenot og krokgarn med 4 dagers fiske i perioden fom 15. mai tom 4. august, med like fisketider som i I Finnmark er Tanavassdraget en av nøklene for forslaget til reguleringene for 2016, også i sjø. Sjølaksefiskerne og garnfiskerne i Tanaelva har vært sterkt regulert og beskåret siden midten av 1970-tallet, av hensyn til bestanden i dette vassdraget. Samtidig har det finske turistfisket i vassdraget utviklet seg meget sterkt og holdt seg på et svært høyt nivå fiskedøgn pr. år uten noen begrensninger på antallet. Eventuelle reguleringer for 2016 skal skje primært i forhold til å redusere det finske turistfisket som til nå har gått helt fri reguleringer av denne typen. De tradisjonelle sjø- og elvelaksefiskerne på norsk side har allerede tatt sin del av reguleringene gjennom de siste førti år. Mattilsynet: Mattilsynet har ingen merknader til høringsforslaget. I forbindelse med Miljødirektoratets forslag om å fjerne spesielle redskapsbegrensninger for enkeltvassdrag ønsker imidlertid Mattilsynet å vise til deres hjemmeside med informasjon om fiskevelferd ved fang og slipp; Havforskningsinstituttet: Fiskereguleringene skal ivareta flere hensyn, hvor det viktigste er bestandenes tilstand og bærekraften i et eventuelt fiske på dem. Det må også tas hensyn til fordeling av fangster mellom ulike fiskerier og sosioøkonomiske hensyn. Forvaltningsregimet for anadrome laksefisk er betydelig utviklet de senere årene, og det vitenskapelige grunnlaget for forvaltningsbeslutningene er styrket gjennom opprettelsen av Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning. Vi ser det også som viktig at lokal kunnskap er med på å legge grunnlaget for beslutningene, og dette synes godt ivaretatt gjennom lokale fiskeforvaltere hos Fylkesmennene med god kontakt inn mot de enkelte vassdragene. Når det gjelder sjøfisket i de nordligste fylkene tror vi fortsatt det er mulig å målrette forvaltningen i enda større grad basert på resultatene som kom fram i prosjektet Kolarctic Salmon. Det vil være mulig å gjennomføre tilsvarende undersøkelser også i andre regioner. Vi vil derfor oppfordre Miljødirektoratet til å fortsette arbeidet med å utvikle forvaltningsregimet både i sjø og elv, og ta i bruk de mulighetene som nye genetiske metoder gir. Noregs Grunneigar- og Sjølaksefiskarlag (NGSL): På generell basis vil NGSL hevde at Miljødirektoratets forslag vil være en fortsettelse av Miljøforvaltningen sin utfasingen av sjølaksefiske i Norge. Kunnskapsgrunnlaget anbefalingene er tuftet på er for vage, og er mer et ønske enn en nødvendig regulering. En større fordeling av villaks ressursen, fremfor en nødvendig biologisk forvaltning ligger til grunn i reguleringsforslaget. Miljøforvaltningen og dets Vitenskapelige råd for lakseforvaltning (VRL) er i NGSL sine øyne i ferd med å ødelegge fremtiden for Sjølaksefiske, havbruk-oppdrett av laks og aure og sportsfiske etter villaks og sjøaure. NGSL mener tiden er overmoden for at forvaltningsansvaret for anadrome laksefisk blir flyttet til Nærings- og fiskeridepartementet. 4

5 Norge er i ferd med å miste villaksen- som en gastronomisk matopplevelse, hvor interessenter fra blant annet Frankrike, Tyskland og England er villige til å betale store summer for denne unike ressursen. Er det fordelaktig for Norge, som ønsker å fremstå som verdens fremste «sjømatnasjon», å la noen få «sportsfiskere» leke seg med maten, i stedet for å tilby norsk villaks på det internasjonale markedet. Norge er også i ferd med å miste det tradisjonsrike sjølaksefiske. Med det også noe av den norske kystkulturen. Det er ikke for sent å berge sjølaksefisket som er en viktig del av kystkulturen i Norge og som har stor økonomisk betydning for de som fisker. I dag er det kun få utøvere igjen og fangstene er derfor langt lavere enn tidligere. Likevel betyr dette tradisjonsfisket mye for å opprettholde levende bygder til beste for både fastboende og besøkende. Sjølaksefiske bidrar også mye for å fremskaffe ny kunnskap. Er miljøforvaltningen klar over at de holder på og miste denne den viktige kunnskapen som sjølaksefiskerne besitter? Det er viktig at sjølaksefiske gjennom ordinær fisketid, gis mulighet til å bidra med å hindre at oppdrettslaksen når elvene. Selv med et sterkt begrenset sjølaksefiske (etter 2008), sliter mange av landets laksevassdrag med å oppnå både Gytebestandsmål og Forvaltningsmål. NGSL krever nå at Miljødirektoratet setter inn nødvendige tiltak i det enkelte vassdrag, slik at de nye retningslinjene og «føre var» prinsippet også vil gjelde for elv. Bruk av fang og slipp som et forvaltningverktøy, hvor over 50 % av villaksen blir satt ut igjen i enkelte elver, må stanses. Velger en fisker å sette ut laks, er det greit, men da skal fisket avsluttes, og laksen meldes inn som avlivet. Reglene for fiske på blandede bestander må også gjelde for elv. Når miljøforvaltningen benytter føre var mot alt som kan være skadelig for villaksen i sjø, må en forvente at det samme gjøres i elv. Miljøforvaltningen opptrer som de er pålagt å redusere beskatning av villaks mer i sjø enn i elv. Er det slik at St.prp. 32 «Vern om villaksen» og påfølgende Stortingsmelding er blitt misforstått? Skal rettighetshavere til et sjølaksefiske ha tiltro til en slik forvaltning når, det ikke skal være nok laks til å opprettholde et bærekraftig sjølaksefiske for fremtiden. NGSL vil presisere at fiskeretten i sjø og elv juridisk står like sterkt. Historisk er det likevel sjølaksefiskerne som har måtte ta støyten når forvaltningen har ønsket en reduksjon i beskatningen av laksen. I enkelte deler av regioner foreslår MD å fase ut sjølaksefiske, mens det fortsatt skal være beskatning av laks i de sårbare elvene i samme område. NGSL krever en omlegging av dagens forvaltning, slik at villaksen får den nødvendige beskyttelsen- både i sjø og elv. En fleksibel forvaltning som tilpasses etter en behovsvurdering. For å nå dette målet, må dagens «personkvoter og sesongkvoter» erstattes med «kvote for elv», men regionkvote fordeles mellom sjø og elv. En felles Forvaltningsplan for villaksen, hvor rettighetshavere i elv, rettighetshavere i sjø, allmenheten og Havbruksnæringen deltar må utarbeides, slik at alle parter har en felles forståelse av hva som må til for å verne om villaksen. Villaksen tilhører den norske stat. Vi som er rettighetshavere og brukere, skal ha tilgang til ressursen, når villaksen tåler beskatning. 5

6 Norske Lakseelver (NL): Mener at det må tas høyde for negativ påvirkning fra oppdrettsindustrien i reguleringsarbeidet ved å skåne villaks i sjøen på vei opp i elvene og ved å legge til rette for fiske i sjøen etter rømt oppdrettsfisk utenom villaksens vandringstidspunkt. Norske lakseelver mener at fiske på blandede bestander må avvikles der det ikke er fullt ut sannsynliggjort at det ikke fiskes på sårbare og/eller truede bestander, og viser både til sjøområder og til Namsen- og Tanavassdraget. Organisasjonen mener at omfanget av fisket i sjø må begrenses vesentlig siden dette fisket i hovedsak ikke lengre er næringsutøvelse, og viser også til at sjølaksefiskerne er en liten gruppe som står for en stor andel av den totale laksefangsten i Norge. NL viser videre til at det har vært en jevn økning i av antall gjenutsatte laks i vassdragene, og uttaler at gjenutsetting bidrar til å styrke gytebestandene og bidrar til at antall flergangsgytere øker. Organisasjonen mener at sosioøkonomiske hensyn må vektlegges i større grad i reguleringene. NL mener også at fiske i munningsområder må reduseres, og at oppsynet fra Statens Naturoppsyn må økes i munningsområder. Norske Lakseelver foreslår 4 måneders fisketid i vassdrag med god lokal forvaltning, og å utvide ytre ramme for fisketid fra 1. mai til 15. oktober, hvor fisketiden tilpasses forholdene i de enkelte vassdrag. Organisasjonen mener videre at det er viktig at det blir en snarlig avvikling av krokgarnfiske i Finnmark, selv om ikke ny not-tråd er klar, at rapporteringen i sjølaksefisket må bedres, og at det må innføre felles krav til løpende rapportering av fangst gjennom sesongen også for sjølaksefiskerne. NL mener også at en må redusere beskatningen av sjøørret og sjørøye i sjøen. Norske lakseelver ber myndighetene ha en god dialog med, og følge opp innspill fra lokal forvaltning i vassdragene, spesielt for vassdrag som har gjennomført pliktig organisering, hvor det er store forventninger til at det kan gjøres lokale tilpasninger i fiskereglene. Norske Lakseelver mener videre at handlingsrommet til lokal forvaltning etter gjennomført pliktig organisering ikke er godt nok definert. Organisasjonen ber direktoratet om å vurdere lokale forslag grundig, og innhente synspunkter og utdypende informasjon og dokumentasjon som evt. kan underbygge støtte eller avslag for lokale forslag. Dette vil være viktig for å støtte oppunder prosessene med å motivere og legge til rette for lokal forvaltning. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF): NJFF mener primært at det for sjølaksefisket er formålstjenlig å opprettholde bruken av datoer slik det er gjort til nå, men at en eventuell omlegging til ukeangivelse er av marginal betydning i den større sammenhengen. NJFF etterlyser bedret fangstrapportering i sjølaksefisket. NJFF støtter at spesielle redskapsbegrensninger som i dag er forskriftsfestet i enkeltvassdrag tas ut, og mener at det er viktig å ikke diskriminere mellom ulike grupper fiskere men heller tilpasse reglene slik at flest mulig får anledning til å delta i fisket. NJFF mener at en bør justere minstemålet for sjøørret (også for laks og sjørøye) og ber Miljødirektoratet ta opp dette temaet på førstkommende møte i det nasjonale lakserådet. NJFF mener at reguleringene for sjøørretfiske med stang og håndsnøre i sjøen er for grovmasket, og ønsker derfor at Miljødirektoratet intensiverer satsingen på sjøørret. Norges Fiskarlag: Mener at reguleringsprosessen ikke har tatt hensyn til fisket etter laks i sjø, men utelukkende baserer seg på interesser som ønsker å forvalte laksen i elven som ressurs. Laget har i lang tid hevdet at det er en kultur som nå reguleres bort langs kysten, der denne type fiskeri ikke kan gjennomføres i en så kort periode og med forventning om et økonomisk utbytte. Laget viser 6

7 også til at det må legges særlig vekt på opprettholdelse av sjølaksefisket knyttet til den sjøsamiske kulturen. Norges Bondelag: Det er avgjørende at reguleringene sikrer tilstrekkelig rekruttering, slik at vassdragenes potensial for å produsere lakseunger og smolt nyttes fullt ut. Overskuddet må kunne høstes til beste for rettighetshavere, reiseliv og sportsfiskere. Norges Bondelag kan ikke akseptere at fisket etter villaks innskrenkes for å kompensere økende negative effekter fra produksjonen av oppdrettslaks på villaksbestandene. Norges Bondelag forutsetter at direktoratet har tilstrekkelig oppmerksomhet på beskatningen av laksebestander som ligger under gytebestandsmålet. For å sikre lokalt engasjement og entusiasme for den lokale lakseforvaltningen, er det viktig med god dialog mellom elveeierlagene, Miljødirektoratet, fylkesmennene og Vitenskapelig råd for laksefiske. Den lokale kunnskapen som blir innhentet av fylkesmennene må legges til grunn i den nye reguleringsforskriften. Norges Bondelag forutsetter at miljømyndighetene har en ekstra god dialog med de elvene som har gjennomført det lovpålagte kravet om pliktig organisering. Finnmarkseiendommen (FeFo): FeFo støtter at fisketiden for sjølaksefisket angis med ukenummer istedenfor dato. I tillegg foreslår FeFo at det utredes en mulighet for å åpne for at sjølaksefiskeren selv bestemmer hvilke dager de ønsker å fiske innenfor en ytre ramme av tildelt fisketid og antall fiskedøgn, og mener også at det bør kreves fortløpende fangstrapportering. FeFo ber om at minstemålet for sjørøye økes til 35 cm slik Fylkesmannen i Finnmark foreslår, og at man ikke venter til eventuelt senere. Nordre Nordland og Troms Grunneier og sjølaksefiskarlag: Sjølaksefisket er blitt sterkt regulert siden 2008, mens elvefisket stort sett ikke har hatt noen reguleringer. Laget uttrykker misnøye med reguleringene av sjølaksefisket i Nordland og Troms, og ber om at myndighetene som regulerer laksefisket i elv og sjø behandler rettighetshaverne likt. Laget ønsker derfor at starten av sjølaksefisket settes til 15. juni slik den var før reguleringene som ble innført i Laget mener at sjølaksefiske ikke utgjør noen trussel for villaksen. Laget ønsker at lakseforvaltningen overføres til Fiskeridepartementet og Havforskningsinstituttet. Fiskarlaget Vest: Laget oppfordrer Miljødirektoratet til å revurdere sitt standpunkt om å ikke åpne for fiske etter andre fiskeslag enn anadrom laksefisk nærmere elvemunninger enn gjeldene bestemmelser, spesielt med fiskeredskaper der fisken blir fanget levende. Finnmark Sjølaksefiskerforening: Foreningen ønsker at fisketider i sjø settes med ukenummer istedenfor dato, slik at fisketiden blir lik hvert år. Foreningen ser ingen grunn til ytterligere regulering av fiske etter laks i sjøen, og mener at faren for rømt oppdrettslaks vil øke i elvene hvis sjølaksefisket blir redusert. Etterlyser ytterligere tiltak for å redusere ulovlig fiske i sjøen, og at myndighetene gjør det mulig å jakte på sel og andre predatorer. Laget foreslår fisketid fra uke 20 (ca. 15. mai) til uke 32 (ca. 4. august) med ukentlig fisketid mandag kl. 18:00 til fredag kl. 18:00, i hele Finnmark og for både krokgarn og kilenot. 7

8 Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening: Forlanger at reguleringene av sjølaksefisket sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur gjennom bærekraftig forvaltning av ressursene. Foreningen mener at tradisjonell kunnskap mangler i kunnskapsgrunnlaget i høringsnotatet, og at det også må redegjøres bedre for det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget. Innskrenkninger i det samiske sjølaksefisket er i direkte konflikt med ivaretakelsen av naturgrunnlaget for samisk kultur all den tid innskrenkningene ikke er nødvendig for sikring av levedyktige laksebestander. Foreningen fremholder at samiske sjølaksefiskere ikke skal bære innskrenkningene så lenge det er andre interessegrupper som beskatter på de samme ressursene. Foreningen ber derfor om at fisketidene fra 2007 tilbakeføres til sjølaksefiske og at kilenot og krokgarn likestilles som redskap, og er kritiske til at Miljødirektoratet ser på mulighetene for å fase ut kilenot som redskap. Foreningen mener videre at fiske etter laks i sjøen må legges under Nærings og Fiskeridepartementet. Protect Sápmi: De sterke nedskjæringene som sjølaksefisket har gjennomgått gjennom tiår etter tiår, har redusert dette fisket til et minimum mange steder. Det betyr også at laksefisket som et materielt grunnlag for samisk kultur, er blitt sterkt svekket. Nedskjæringer i sjølaksefisket burde sees i sammenheng med andre reguleringer av havets ressurser i sjøsamiske områder. Protect Sápmi mener at en utfasing av krokgarn som fangstredskap vil bety at sjølaksefiskets betydning for småsamfunn langs kyst og fjord i Finnmark har utspilt sin rolle gjennom offentlige reguleringer. Protect Sápmi stiller seg spørrende til hvilket forvaltningsprinsipp som ligger til grunn for at en fortsatt reduksjon av sjølaksefisket i regionene Tanafjorden og Kysten av Finnmark gjøres betinget av at man kommer frem til begrensninger av fisket i Tana. Protect Sápmi uttaler at man har gått fra en tilstand hvor befolkningen langs vassdraget hadde full kontroll med predatorbekjempelse, til dagens situasjon hvor omtrent alle de tidligere metodene er blitt kriminalisert. Protect Sápmi mener at tradisjonell kunnskap ikke er en del av kunnskapsgrunnlaget for forslagene i høringsnotatet. Protect Sápmi anbefaler at man så raskt som mulig setter i gang det forsknings- og utredningsarbeidet for tradisjonell kunnskap som fellesutvalget mellom DN og Sametinget foreslo i Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag (SVSL): Laget mener at datagrunnlaget i analysene som utføres av Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning er for dårlig, og at naturlige svingninger fra år til år tillegges alt for liten vekt. SVSL stiller seg negativ til å innføre løpende fangstrapportering i sjølaksefisket, da de aller fleste fiskerne har ikke tilgang til elektronisk rapportering og ofte heller ikke har tilgang til telefonnett i lengere perioder under fisket. Laget etterlyser en kolonne i fangstdagboka hvor det kan føres opp fanget rømt oppdrettslaks. SVSL mener videre at det også er viktig å se på bifangst i pelagisk fiske og andre trusselfaktorer, både i elv, fjord og hav. Laget uttaler at sjølaksefisket er en del av inntektsgrunnlaget for fiskerne. SVSL mener også at sjøfugl fangster enorme mengder smolt som forsøker å vandre ut i havet. Laget uttaler at for å bevare den sjøsamiske kyst- og fjordkultur og næring, og for å rette opp urettferdighet og den negative effekten reguleringene har påført sjølaksefiskerne etter de skarpe reguleringen fra 2008, er det særdeles viktig at reguleringene for hele Finnmark tilbakeføres til slik det var til og med Laget foreslår fisketid for kilenot 15. mai 4. august - med 4 dagers fiskeuke i hele perioden, og fisketid for krokgarn 1. juni 15. juli - med 4 dagers fiskeuke i hele perioden. 8

9 Direktoratets vurdering av generelle høringsforslag: Lokale forslag til reguleringer av fiske har blitt tatt til følge i den grad de har vært i tråd med direktoratets retningslinjer for reguleringene. Vi understreker at alle involverte parter i reguleringsarbeidet må forholde seg til de utarbeidede retningslinjene, og forslag til endringer som ikke er i tråd med retningslinjene er i utgangspunktet ikke tatt til følge med mindre det har fremkommet nye opplysninger i løpet av prosessen. I enkelte tilfeller har imidlertid direktoratet besluttet å fravike retningslinjene for å ivareta andre hensyn, i hovedsak for å opprettholde kunnskapen om bestandene og lokalt engasjement. Når det gjelder forslaget om å bruke ukenummer istedenfor dato i fisketidsforskriften for sjølaksefisket, vil direktoratet komme tilbake til dette på et senere tidspunkt. En endring fra dato til ukenummer vil innebære at antall fiskedøgn de kommende årene vil økes i noen sjøområder, mens det i andre områder vil føre til redusert antall fiskedøgn, og det er heller ikke full enighet blant sjølaksefiskeforeningene om forslaget. Direktoratet finner det derfor problematisk å innføre endringen nå, men vil vurdere å høre på fisketider basert på ukenummer ved neste revisjon av forskriften. Direktoratet vil komme tilbake til eventuelle endringer av minstemål for sjøørret og sjørøye når det foreligger vurderinger fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning på denne problemstillingen. Når det gjelder området for spesielle reguleringer fastsatt av hensyn til sjøørret videreføres gjeldende bestemmelser også her inntil videre, i tråd med innspill fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag m.fl. Spesielle redskapsbegrensninger som i dag er forskriftsfestet for enkeltvassdrag, vil bli tatt ut av forskriften slik det ble foreslått av direktoratet i høringen. NGSL foreslår at det innføres en kvoteordning som grunnlag for reguleringene av fiske etter anadrome laksefisk. Dette innebærer en omfattende omlegging av dagens ordning, og vil eventuelt kreve en egen prosess. 9

10 Lokale og regionale høringsuttalelser: Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark Disse fylkene utgjør region Østlandet. 10

11 Elv Østfold Nedre Glomma og Omegn Fiskeadministrasjon (NGOFA), om Glomma (002.Z): Ønsker fisketid fra og med til og med 20.09, med fredning av hunnlaks fra og med Pliktig organisering av vassdrag er innfridd. NGOFA har god forvaltning av vassdraget etter driftsplan og følger føre-var-prinsippet. Laksebestanden i Glomma er under oppbygning pga. forurensning, hurtige vannstandsendringer og rømt oppdrettslaks. Borregaard har bygd klekkeri for utsetting i Glomma. Dette har vært i drift i 2 år. NGOFA følger innsiget av laks tett, og vil ved mistanke om svakt innsig innføre de begrensninger i fisket og fisketid, som er nødvendig for å oppnå gytebestandsmålet med god margin. Gytebestandsmålet er nådd de siste 4 årene. NGOFA ønsker større bestemmelse over fisketid og regelverk innenfor de rammer som er gitt av Miljødirektoratet. Fylkesmannens vurdering: Fylkesmannen støtter forslagene til nye fisketider/spesielle bestemmelser for Glomma. Elva er meget godt organisert, og det legges ned betydelige ressurser i å ta vare på villaksen (bl.a. nytt kultiveringsanlegg, utfisking av rømt oppdrettslaks, god fangststatistikk, el-fiske m.m.). Det fiskes kun fra den østre siden av elva. Foreningen (NGOFA) har et høyt fokus på «føre var» prinsippet. Det er også et godt organisert oppsyn i vassdraget. Forvaltningsmålet er nådd. Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 0. Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og innfører endringer i reguleringsregimet som foreslått av lokal forvaltning (L: Ø: , hunnlaks er fredet fra og med 1. september). Nedre Glomma og Omegn Fiskeadministrasjon (NGOFA), om Aagaardselva, sideløp til Glomma (002.Z): Ønsker fisketid fra og med til og med 31.08, med fredning av hunnlaks fra og med Pliktig organisering av vassdraget er innfridd. NGOFA har god forvaltning av vassdraget etter driftsplan og følger føre-var-prinsippet. NGOFA følger innsiget av laks tett, og vil ved mistanke om svakt innsig innføre de begrensninger i fisket og fisketid, som er nødvendig for å nå gytebestandsmålet med god margin (som gjort siste 7 år, dynamisk forvaltning). Gytebestandsmål nådd siste 4 år. Rapport 6b fra vitenskapelig råd vurderer bestanden og beskatning: Forvaltningsmål er nådd for denne bestanden. Gytebestandsmåloppnåelse og beskatning er svært god. NGOFA ønsker større bestemmelse over fisketid og regelverk innenfor de rammer som er gitt av Miljødirektoratet. Fylkesmannens vurdering: Fylkesmannen støtter forslagene til nye fisketider/spesielle bestemmelser for Aagaardselva. Elva er meget godt organisert, og det legges ned betydelige ressurser i å ta vare på villaksen (egen driftsplan, selvpålagt bag limit, habitatforbedringer, flere typer undersøkelser for underbygger gode tall for oppnådd gytebestandsmål eks. god fangststatistikk, gytefisktellinger, el-fiske m.m.). Foreningen (NGOFA) har et høyt fokus på «føre var» prinsippet. Det er også et godt organisert oppsyn i vassdraget. Forvaltningsmålet er nådd. Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 0. Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og 11

12 innfører endringer i reguleringsregimet som foreslått av lokal forvaltning (L: , Ø: , hunnlaks er fredet fra og med 15. august). Tista elveutvalg (AJFF-Halden), om Tista (001.A5): Ønsker ingen endring av gjeldende fisketid/reguleringer. Fylkesmannens vurdering: Fylkesmannen støtter forslaget om å beholde gjeldende fisketid i Tista. Det praktiseres fangstbegrensning i elva, og all brun fisk skal gjenutsettes. Elva er godt organisert, og fangststatistikk og oppsyn er bra. Direktoratets vurdering: Det er ikke gitt beskatningsråd for Tista. Direktoratet legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og gjeldende reguleringsregime videreføres (L: , Ø: ). Elv Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Fylkesmannen mener at foreningen og lagenes meninger i saken og lokalkunnskap om vassdragene har kommet godt til kjenne i denne omgangen hvor det er åpnet for endringsforslag. Fylkesmannen sier seg enig i de forslagene som er kommet inn. Vestby JFF, om Hølenelva (004.AZ): Vestby JFF meddeler at Hølenselva er det eneste anadrome vassdraget i Vestby kommune som er aktuelt for fiske etter anadrom laksefisk. Slik forholdene er i dag med dårlig mulighet for rapportering av fangster, dårlig vannkvalitet og marginale gyteforhold, bør det fortsatt være fiskeforbud på den anadrome strekningen. Direktoratets vurdering: Vi legger vurderingen fra Vestby JFF til grunn, og åpner ikke for fiske i vassdraget. Oppegård JFF, om Gjersjøelva (005.4Z): Oppegård JFF (OJFF) ønsker en endring i fisketiden. I dag er fisketidene som følger: 15. juni 30. juni, 15. juli 30. september. Gjersjøen reguleres av Oppegård kommune som drikkevannskilde. I sommermånedene kan vannstanden være lav og uegnet for fiske siden oppgang av fisk i liten grad finner sted. Den store oppgangen kommer som regel med høstregnet, etter at fredningen er trådt i kraft 30. september. Oppegård JFF ønsker følgende fisketider fra 2016: 15. juni 30. juni, 1. august 15. oktober. For å opprettholde et godt tilbud til medlemmer av OJFF (kun medlemmer og grunneiere får utstedt fiskekort) ønskes det å opprettholde fisket i siste halvdel av juni, men få en forskyvning av fisketiden med 2 uker med start 1. august til 15. oktober. Fiskeutvalget i OJFF har fokus på at gytebestanden i elva skal være god, og det praktiseres utstrakt fang og slipp av både sjøørret og laks. Utstrakt fiske vil også kunne påvise og fjerne uønsket oppdrettsfisk i elva. Fylkesmannens vurdering: Det er en generell tendens i vassdrag i Oslo og Akershus med sen 12

13 oppgang av anadrom gytefisk, gjerne helt ut i november. Gjersjøelva har en meget god tetthet med yngel bl.a. som følge av biotopjusteringer utført av Oppegård JFF med bl.a. utlegging av gytegrus og istandsetting og drift av fisketrapp. Det drives også fangst av mink langs vassdraget og desimering av gjedde i den øverste delen av elva. Fylkesmannen ser ingen bekymring i forhold til at det kan blir en mindre gytebestand i Gjersjøelva om fisketiden faseforskyves med 2 uker på høsten til 15. oktober. Forslaget legger ikke opp til flere dager med fiske. Direktoratets vurdering: VRL har ikke gitt beskatningsråd for vassdraget. Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn og fastsetter fisketid i tråd med forslag fra lokal forvaltning (L: , Ø: , ikke åpnet i perioden ). Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA), om Akerselva (008.Z): OFA ønsker at Akerselva åpnes for fiske etter sjøørret og laks fra og med 1. juli til og med 31.sept. Det er satt ned fisketeller i den nye fisketrappa ved Nedre Foss. Det er over 200 registreringer av stor gytefisk i fisketrappa. I 2011 var elva så godt som død etter et stort utslipp av klor i begynnelsen av mars. Nå hopper det mer laks og sjøørret i fossen enn på over 25 år. Fylkesmannens vurdering: Etter klorutslippet i mars 2011 ble fisket i Akerselva stengt da undersøkelser viste at store deler av den anadrome bestanden av ungfisk som sto i elva mest sannsynlig gikk tapt. Det er i perioden siden 2011 gjennomført utsetting av betydelig mengder yngel. Det er gjort biotopjusterende tiltak som utlegging av gytegrus og det er bygget en fisketrapp som har gitt nye områder for gyting i Akerselva. I fisketrappen er det installert et videokamera finansiert bla via Fiskefondsmidlene og resultater til nå viser god oppgang av gytefisk, over 200 gytefisk er registrert. Fylkesmannen mener at det kan åpnes for fiske igjen og at det vil være nok gytefisk til å ivareta hensynet til naturlig reproduksjon. Det vil også i noen tid fremover settes ut yngel via settefiskproduksjon. Direktoratets vurdering: VRL har ikke gitt beskatningsråd for vassdraget. Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn og fastsetter fisketid i tråd med forslag fra lokal forvaltning (L: , Ø: ). Asker JFF, om Askerelva (009.Z) og Neselva (008.2Z): Asker JFF meddeler at de har ingen ønsker om endringer. Direktoratets vurdering: VRL har ikke gitt beskatningsråd for vassdraget. Vi legger Fylkesmannens generelle vurdering til grunn og viderefører gjeldende bestemmelser i Askerelva og Neselva. 13

14 Elv Buskerud Numedalslågens forvaltningslag, om Numedalslågen (015.Z): Se høringsinnspill og direktoratets vurdering under Elv Vestfold (nedenfor). Elv Vestfold Numedalslågen forvaltningslag, om Numedalslågen (015.Z): Forvaltningslaget ønsker å oppheve sesongkvoten for sportsfiske, og kompensere for dette ved å redusere fisketiden for sportsfiske tilsvarende 10 prosent reduksjon i fangsttrykk. Forvaltningslaget foreslår videre å gjeninnføre en gammel bestemmelse om flåteplassering, som regulerte hvor nært flåtene kunne ligge hverandre. Fylkesmannens vurdering: Numedalslågen forvaltningslag har i sitt innspill til regulering av fisket lagt til grunn en tilnærmet lik beskatning som ved dagens nivå. Dette er innenfor Vitenskapelig råds beskatningsanbefaling for vassdraget. Fylkesmannen vurderer at det er noe usikkerhet rundt beskatningsberegningene til forvaltningslaget, men at dette dreier seg om små variasjoner. Fylkesmannen vurderer at forvaltningslagets innspill til fiskereguleringene gir en tilnærmet lik beskatning som med dagens bestemmelser, og vil med stor sannsynlighet ikke føre til en økt beskatning. Historisk sett har Numedalslågen hatt en liberal forvaltning og et høyt uttak av laks. Det kan virke som om vassdraget har tålt dette relativt godt. De senere år har det derimot kommet ny kunnskap om laksens sjøoverlevelse, innsig av laks og hva beskatningen i vassdraget betyr for bestanden. Som en konsekvens av dette har det blitt gjennomført betydelige reguleringer for å hindre overbeskatning i vassdraget. Det er i dag en vesentlig lavere beskatning enn for bare år siden. Fylkesmannens vurdering er at det vil være mulig å oppnå vassdragets forvaltningsmål med forvaltningslagets forslag til regulering. Lågens Fremtid, om Numedalslågen (015.Z): Lågens Framtid ønsker lik fisketid for sportsfiske i hele vassdraget (1. juni 31. august). De ønsker også at kvoter videreføres som reguleringstiltak. Lågens Fremtid viser til at det ikke er behov for å gå ut over fisketid som er oppgitt i retningslinjene da det ikke er spesielt tidlig eller sen oppvandring i Numedalslågen. Brufossfisket m.fl., om Numedalslågen (015.Z): Brufossfisket og enkelte andre rettighetshavere i øvre del av Numedalslågen ønsker at alle kulturhistoriske fiskeredskaper likestilles med tanke på fisketid og kvoter (tilsvarende laveste kvote i dag 160 kg, som for drivgarn). Videre ønsker de en videreføring av dagens regulering i Numedalslågen. Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 1. Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og innfører endringer i reguleringsregimet som foreslått av Numedalslågen forvaltningslag (nye 14

15 fisketider L: , Ø: Fra utløpet i sjø til og med Holmfoss er det åpnet for fiske Sesongkvoten for sportsfiske på 7 laks per fisker oppheves. Flåter som ligger meter fra hverandre, skal ha minimum 1/6 friløp mot midtstrømslinja). Elv Telemark Fylkesmannen i Telemark, om Skiensvassdraget (016.Z): I Telemark er det kun Skiensvassdraget som kommer inn under kravet om pliktig organisering. Vassdraget er sterkt regulert og det er i dag vandringshinder forbi noen kraftstasjoner fordi noen av laksetrappene ikke fungerer godt nok. Dette er under utbedring og en kan forvente økt oppgang til øvre del av vassdraget på sikt. Vassdraget er delt i to ulike grupperinger, øvre og nedre del, hvor skillelinjen går ved Skotfoss. Nedre del er godt organisert og fikk på bakgrunn av forhandsavtalte tiltak utvidet fisketid 15 dager. Det har pågått prosesser for å initiere organisering i øvre del av vassdraget, men det er i dag ikke registret tilstrekkelig organisering eller fangst rapportering. Fylkesmannen i Telemark foreslår å vurdere stenging av fiske i øvre del av Skiensvassdraget fra og med Dette gir mulighet for gjennomføring av pliktig organisering og tilfredsstillende rapportering i løpet av Fylkesmannen opplever dette som tilstrekkelig tid til gjennomføring av krav til organisering, En eventuell stenging av øvre del er ikke relatert til svak bestand, men fraværet av oversikt på fangst. Direktoratets vurdering: Direktoratet vil vurdere å stenge øvre del av vassdraget fra sesongen fra sesongen 2017 dersom organisering og fangstrapportering ikke er på plass til sesongen Åbyelva (017.1Z): I forkant av høringen foreslo Fylkesmannen i Telemark å stenge elva grunnet manglende fangstrapportering og organisering. Direktoratet la Fylkesmannens vurdering til grunn og foreslo i høringen å stenge vassdraget. Det har ikke kommet inn høringsuttalelser om Åbyelva i høringen, og direktoratets forslag opprettholdes. 15

16 Sjø Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark Brukerrådet for Sandvikselva, om minstemål på sjøørret: Brukerrådet ønsker en økning i minstemål fra 35 cm til 45 cm for fiske i sjø. Minstemålet bør være likt i elv og sjø. Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA), om sjøørretfiske: OFA ønsker en økning i minstemålet for sjøørret fra dagens 35 cm til 45 cm. OFA er uenig med Miljødirektoratet i at «effekten av en økning i minstemål er uklar og at de ønsker å komme tilbake til dette ved en senere anledning.» OFA mener at når man ser størrelsen på kjønnsmodningen til hunnfisken av sjøørret i elvene, så er det nærmest ikke kjønnsmoden hunnfisk på 35 cm å finne. Poenget med minstemål er å verne fisken i sjø og elv, frem til den har gytt minst en gang før den høstes. OFA mener også at det burde vurderes å frede utgytt og brun sjøørret i sjøen. Disse har ingen matverdi. Sjøørretprosjektet i Vestfold, om minstemål på sjøørret: Sjøørretprosjektet i Vestfold ønsker at minstemålet for sjøørret økes til 40 cm. Dette for å sikre at flere hunnfisk gis anledning til å gyte minst en gang før de kan høstes. Ved sportsfiske i sjøen fiskes det på blandede bestander, og ved å øke minstemålet vil sårbare bestander med småvokst sjøørret få et bedre vern. Direktoratets vurdering: Direktoratet har bedt Vitenskapelig råd for lakseforvaltning om å vurdere om det er hensiktsmessig å endre i minstemålet for sjøørret og sjørøye. Direktoratet venter med å innføre eventuelle endringer til rådets vurdering foreligger. 16

17 Aust-Agder og Vest-Agder Disse fylkene utgjør region Agderkysten. 17

18 Elv Aust-Agder Storelva elveeierlag, om Storelva i Holt (Vegårsvassdraget) (018.Z): Det er tre fiskelag i vassdraget (Laget og Songe Fiskelag; Storelva Elveeierlag og Uberg fiskelag ). Storelva elveeierlag svarer på vegne av alle tre. Vassdraget er inndelt i tre svært ulike soner med svært ulik fiskepraksis. Dette medfører også at fiskeregler har variert betydelig mellom sonene. - Strekning Songevann samt Nævestadfjorden: Brakkvann/fjordområde. Dorgefiske, primært etter sjøørret - Strekning munning Storelva til Ubergsvatn: primært regulært for stangsfiske - Oppstrøms Ubergvatn: ingen fiske etter anadrom fisk. Innlandsfiske Laget ønsker følgende: 1) Strekningen fra sjøen og opp til og med Songevann kan fiskereglene for laks videreføres som i dag. Det fanges ikke laks på denne strekningen. Laget ber om at fisketiden for ørret forskyves frem en måned (ny periode:1/5-30/8). 2) Strekningen fra Strømmen (mellom Lundevann og Songevann) og opp til Vassenden ved utløpet av Ubergsvann. Det skal være like regler på hele strekningen. Videre ber vi om at det ikke blir innskrenkinger i fisketider og kvoter i forhold til tidligere. Dette er viktig for å forhindre at interessen for fiske og kultivering blir ytterligere redusert. 3) Strekningen fra Vassenden til Klova og inklusivt Ubergsvann. På denne strekningen fisker en i dag innlandsfisk på dispensasjon mot rapportering av fangst. Vi aksepterer og respekterer at en ikke skal fiske aktivt etter laks og smolt, og at disse skal settes tilbake dersom de mot formodning fanges. Vi ber derfor om å slippe rapporteringsplikten på denne strekningen, da vi oppfatter det som unødvendig byråkratisk. Videre ber vi om at reglene omformuleres slik at det ikke fremstår som et totalforbud mot stangfiske i Storelva ovenfor Ubergsvann. Fylkesmannens vurdering Storelva er et vassdrag hvor kunnskapsgrunnlaget i forhold til laks og sjøørret er stort. Bestandsstatus til laks og sjøørret i vassdraget ble overvåket intensivt i perioden 2005 til Det har hele tiden vært lite samsvar mellom det som påvises av oppvandrende laks og sjøørret i elva og det fangststatistikken angir. Oppvandring ble overvåket med bruk av passive integrerte transpondere (PIT). Fisken ble merket som utvandrende smolt. Tilbakevandring er registrert på faste antenner. Basert på smoltestimat, antall smolt merka, tilbakevandring av voksen fisk til vassdraget samt fangst av voksen fiske andre steder enn Storelva antydes en midlere smolt til voksen overlevelse på 5 %. Basert på slike estimater innvandrer det årlig >1 tonn laks og >0,5 tonn ørret. Nedvandring av utgytt laks og sjøørret ble de siste årene overvåket ved Fosstveit kraftverk. Det ble årlig registrert flere hundre nedvandrende fisk. Antall nedvandrende fisk var i størrelsesorden likt med det som oppvandret laksetrappa. Dødelighet oppstrøms Fosstveit var mao lav. Estimatene for innvandring og utvandring bekrefter hverandre. Til tross for en innvandring på > 1 tonn laks fanges det normalt < 5 individ/år. Oppvandringsdataene (flere registreringsstasjoner for PIT-merka fisk i elva) viser at fisken innvandrer (passerer elvemunningen) gjennom hele vår/sommer, men vandrer videre oppover elva først når vannføringen er høy. Vannføringen er normalt svært lav den perioden vassdraget har vært åpnet for fiske (vannføring NVE stasjon 18

19 18.4.0). Det er således i Storelva en klar ubalanse mellom fisketider og tilgang på fisk. Fiskelaget har muntlig bedt om at fangstsesong forlenges ut september. Normalt kommer høstflommen i perioden 15. til 20. september. En forlengelse fra dagens 15. september til 30.september vil bidra til at sannsynlighet for å få fiske øker. Slik det er i dag er motivasjonen for å skjøtte elva meget lav, noe som gjenspeiles i fangststatistikken samt i driftingen av fiskelaget. Det er behov for et vitaliseringsfiske. For å sikre at et fiske i 2. halvdel av september ikke påfører bestanden et for stort høstingstrykk bør det settes en «bag-limit». Denne kan være 1 laks og 1 sjøørret/fisker og dag. Andre begrensinger kan også innføres. Direktoratets vurdering: VRL har ikke gitt beskatningsråd for vassdraget. Vi legger Fylkesmannens vurdering og forslag til grunn. For sjøørret settes imidlertid fiskestart til Nye bestemmelser: L: , Ø: Døgnkvote per fisker: 1 laks og 2 sjøørret. Kun fiske i hovedvassdraget. Ikke fiske fra Ubergsvatn til Klova. I Lagselva bare fiske fra land. I perioden døgnkvote 1 laks og 1 sjøørret per fisker. Nedre Nidelva (NNE), om Nidelva v/arendal (019.Z): Det er ett fiskelag i elva. Jørgen Idalen har oppsummert ønskene fra Nedre Nidelva (NNE). Laget ønsker: 1. Ordinært fiske fra 15. juni til 15. september med muligheter til forlengelse til 30. september under forutsetning av at gytebestandsmål oppnås. 2. Ordinært fiske fra 1. juli til 1. oktober med muligheter til forlengelse med 14 dager til 15. oktober. Fylkesmannens vurdering: Fisken ankommer og passerer Rygene kraftverk seint. Dette er basert på ca. 15 år med sluserapporter. Data fra de siste årene tyder på at slusa forsinker oppvandringen med en uke eller to. Selv om man tar hensyn til denne forsinkelsen ankommer fisken seint. Det er typisk for alle de elver på Sørlandet man har aktiv registrering av oppvandrende fisk. De siste årene er gytebestandsmålet nådd i Nidelva. Høstingen i vassdraget er lav. Dermed er ikke kvalitetsnormen oppnådd. Lav høsting skyldes delvis at det er lite fisk i elva når elva er åpnet for fiske og delvis at vanntemperaturen er høy. Samlet har dette medført at forventningene om et godt fiske som kom med kalkingen, har dabbet av. De siste årene er fangstsesongen økt til 15. september. Forlengelsen er basert på midtsesongevalueringen. Denne er delvis basert på fangst, men hovedkriteriet har vært på sluserapporter. Disse er sikrere. Sluserapportene oppdateres daglig. Det er sterkt ønskelig fra NNE å kunne økt fiskeperioden for å øke motivasjonen knyttet til bruk, samt vern av elva. Erfaringer fra de siste årene tilsier at fangst mellom 1. og 15. september er lav. Dette kan skyldes lav fangbarhet, men også at ryktet om dårlig fangst styrer. Oppvandring ved slusa er høy i samme periode. Basert på det gode velfungerende samarbeidet man har mellom NNE og Fylkesmannen vil vi tilrå ønske 2; ordinært fiske mellom 1. juli og 1. oktober, med muligheter for en forlengelse til 15. oktober. Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 1. Vi legger Fylkesmannens vurdering og forslag til 19

20 grunn. Nye bestemmelser: L: , Ø: Døgnkvote: 2 laks. Fiske kun i hovedvassdraget. Fra Eivindstad til Bøylefoss åpnes det ikke for fiske. Midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Elv Vest-Agder Vest-Agder Grunneier- og Sjølaksefiskerlag: Der det tillates gjenutsetting (C&R fiske) bør det være forbud mot markfisk og forbud mot mothaker på alle typer fiskekroker. Ved bruk av mark som agn slukes ofte markagnet helt ned i magen/svelget på fisken og det vil påføre fisken dødelige skader å gjenutsette fisken etter å ha tatt ut kroken. Ved bruk av mothaker påføres også fisken unødige lidelser og sår, som igjen kan føre til at gjenutsatt fisk dør. Fylkesmannens vurdering: Vest-Agder Grunneier- og Sjølaksefiskelag forslår forbud mot markfiske og mothaker. Fylkesmannen kan ikke se at det er nødvendig med et generelt forbud mot markfiske og mothaker på fiskekrokene. Et slikt forbud bør eventuelt settes der det er påbudt med gjenutsetting, eller der man har spesielle problemer med kroking av fisk og at skadet fisk gjenutsettes. Direktoratets vurdering: Vi vurderer at det ikke er nødvendig med et generelt forbud mot markfiske og forbud mot mothaker på alle typer fiskekroker. Slike redskapsbegrensninger kan fastsettes med lokale bestemmelser. I vassdrag hvor det er forskriftsfestet gjenutsettingsplikt på art, størrelsesgrupper eller kjønn, skal den lokale forvaltningen tilpasse reglene i vassdraget slik at faren for skade på den fisken som skal gjenutsettes blir minst mulig. Søgne- og Songdalselva elveeierlag, om Søgne- og Songdalselva (022.1Z): Ønsker fisketid for laks i perioden Døgnkvoten på sjøørret bør reduseres til 2 fisk. Laget ønsker å kunne fiske etter laks ut august. Søgne- og Songdalselva har sein oppvandring, og ofte går ikke laksen opp før i slutten av august, etter at fisketiden for laks er avsluttet. Laget mener at dagens begrensninger på laksefisket gjør at interessen rundt elva synker. De mener også at det er forsvarlig å åpne laksefisket 1. juni. I juni er det lite laks i elva, og det vil knapt bli tatt laks i denne perioden. I tillegg mener laget at dagens regler med forskjellige fisketider for laks ( ) og sjøørret ( ) er vanskelig og tungvint å forholde seg til. Med fisketid fra 1. juni 31. august ville elva ha samme regler for laksefiske som naboelvene. For laget er det viktigere å ha lov til å fiske laks i august enn i juni. Laget mener at det ikke er bra for sjøørretbestanden at man kan fiske 3 sjøørret om dagen fra juni til september, og mener at uttaket kan reduseres. Fylkesmannens vurdering: Søgne- og Songdalselva er en sein elv når det gjelder oppgang av laks, og dagens fiskesesong er for tidlig i forhold til oppgangen. Ukefangstene gjennom sesongen viser at kun % av fangsten tas innenfor fisketiden for laks. Gjenutsettingsraten ligger for det meste på over 90 %. Fiskesesongen bør tilpasses slik at det er en reell mulighet til å fiske laks innenfor sesongen. Vi støtter derfor lagets forslag om å få fiske frem til Alternativt anbefaler vi at 20

21 sesongen forskyves med to uker. Fangststatistikken fra de siste 5 årene viser imidlertid at det er liten risiko for at det vil bli tatt fangster av betydning i juni og juli. Når det gjelder sjøørret har vi ikke forutsetninger for å si om uttaket bør begrenses. Nå som laksen er i ferd med å etablere seg for fullt i elva er det imidlertid sannsynlig at sjøørreten vil bli utkonkurrert i selve hovedelva, slik utviklingen har vært i de kalkede elvene. Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 2. Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og forskyver fiskesesongen for laks med to uker, slik at fiskesesongen for laks blir i tråd med Fylkesmannens alternative anbefaling. Reduserer døgnkvote på sjøørret til 2 stk. per fisker per dag i tråd med lokalt forslag. Audna (023.Z): I forkant av høringen ble det foreslått å oppheve den ukentlige fredningsdagen i vassdraget, Fylkesmannen støttet forslaget. Direktoratet viste til beskatningsrådet gitt av VRL (råd 0), og foreslo i høringen å oppheve den ukentlige fredningsdagen. Det har ikke kommet inn høringsuttalelser om vassdraget i høringen, og direktoratets forslag opprettholdes. Terje Bomann-Larsen, om Lygna (024.Z): Kvoteordningen med 1 laks > 3kg eller 2 laks < 3 kg bør videreføres. Bomann-Larsen mener at denne ordningen er med på å motvirke skjev beskatning av stor laks. I elver der kvota er uavhengig av størrelse blir ofte smålaks satt ut igjen mens større laks slaktes. Med dagens ordning kan fiskerne fange ønsket mengde matfisk i form av smålaks, og det blir lettere å spare de store. I tillegg vil ordningen også fungere ved at «bordet fanger». Har man først avlivet en smålaks kan man ikke avlive en storlaks senere på dagen. Fangststatistikken viser at andelen storlaks som gjenutsettes har økt siden denne kvoteordningen ble innført. Bomann-Larsen mener at Lygna har rikelig med smålaks, og dagens uttak av disse til mat bør være uproblematisk. Han støtter kvoten på 2 sjøørret, og har inntrykk av at sjøørretbestanden har tatt seg godt opp igjen etter noen litt magre år. Fylkesmannens vurdering: Vi synes det er vanskelig å vurdere i hvilken grad en endring av kvoten fra 2 laks < 3 kg eller 1 laks >3 kg til 1 laks vil påvirke den totale beskatningen i elva. Fangsttallene viser at dagens kvotesystem bidrar til å favorisere utsetting av stor fisk. I slutten av september hadde det passert ca. 500 fisk ved laksetrappa i Kvåsfossen, og det er fremdeles stor aktivitet. Nedenfor Kvåsfossen ble det fisket 585 laks i løpet av fiskesesongen. Det er sannsynlig at en god del laks stopper opp nedenfor Kvåsfossen, og dermed ikke blir registrert i trappa. Vi regner fangstraten til å være nokså lav i Lygna. Direktoratets vurdering: Vi viser til beskatningsrådet gitt av VRL (råd 2), og opprettholder forslaget i høringen (reduksjon av døgnkvoten til 1 laks og 2 sjøørret per fisker). Kvina Elveeierlag, om Kvina (025.Z): Fisketid bør utvides til med døgnkvote 2 laks og 2 sjøørret. Hvis ikke det blir gehør for dette forslaget bør dagens regler videreføres. Fylkesmannen har i forrige høringsrunde lagt til grunn at forvaltningsmålet for bestanden ikke er nådd, og brukt dette som argument for at fisket ikke bør utvides. Den nyeste rapporten fra 21

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Direktoratet for naturforvaltning postmottak@dirnat.no Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Høringsuttalelse fra Noregs grunneigar-

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland DATO: 5.10.2011 TILSTEDE: Trond Erik Børresen, møteleder og referent (FMRO), Knut Ståle Eriksen (NJFF Rogaland), Sigve Ravndal (Rogaland grunneigar og sjøfiskarlag),

Detaljer

Kommentar til Miljødirektoratets forslag til regulering av fiske etter anadrom

Kommentar til Miljødirektoratets forslag til regulering av fiske etter anadrom Tana Og Omegn Sjølaksefiskeforening(TOS) Foretaks nr. 992 876 875 Gardak Epost. bjarne.johansen@dinpost.no 9845 Tana telefon. 90683976 Tana 03.09.15 Kommentar til Miljødirektoratets forslag til regulering

Detaljer

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011 Etter adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/16297 ART-FF-EYS 27.12.2010 Arkivkode: 456.3/1 Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011./.

Detaljer

Lakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT

Lakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT Saksbehandler: Anton Rikstad Deres ref.: Vår dato: 30.09.2011 Tlf. direkte: 74 16 80 60 E-post: ar@fmnt.no Vår ref.: 2009/3424 Arkivnr: 443.2 Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485

Detaljer

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten.

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten. Aust-Agder og Vest-Agder Disse fylkene utgjør region Agderkysten. 18 Elv Aust-Agder og Vest-Agder Aust-Agder Nidelva i Arendal: Fisketid 15.06 15.09. Fylkesmannen mener at måloppnåelsen er bedre enn det

Detaljer

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014 Notat Fra: Direktoratet for naturforvaltning Til: Miljøverndepartementet Dato: 17. mars 2010 Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014 Direktoratet har foreslått og hatt

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Kari

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 1 av 7 Til Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7004 TRONDHEIM Vår saksbehandler 03.12.07 001/07 Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 Reguleringer av fiske

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Vår dato: 18.03.2010 Adressater i følge liste Fastsettelse av regler for fiske i lakseelver i Buskerud 2010-2014 Forskrift for fiske etter laks og sjøørret i elv skal revideres

Detaljer

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS)

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Gardak 9845 Tana 13.1.2014 Miljødirektoratet Klima- og Miljøverndepartementet v/ Statsråd Tine Sundtoft Miljødirektoratets ref. 2013/11119 Regulering av fiske

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

GJENUTSETTING AV LAKS

GJENUTSETTING AV LAKS GJENUTSETTING AV LAKS Eva B. Thorstad Mange har bidratt, spesielt Torgeir B. Havn Ingebrigt Uglem Robert Lennox DERE! Hvor mye laks gjenutsettes? Er gjenusetting i strid med dyrevernloven? Overlever laksen

Detaljer

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Notat Dato: 12. juli 213 Til: Miljødirektoratet v/stig Johansson Kopi til: Fra: Peder Fiske og Arne J. Jensen, NINA Emne: Foreløpig vurdering av laksefangster i 213 Vurdering av laksesesongen 213 per begynnelsen

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder MiljØvernavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder MiljØvernavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder MiljØvernavdelingen Saksbehandler: Edgar Vegge og ørnulf Haraldstad Deres ref.: Vår dato: 03.10.2011 Tlf.: 38 17 60 00 Vår ref.: 2011/4004 Arkivkode: 443.0 Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Det er flere grunner til at NGSL er imot en konsesjonsordning og vi har derfor delt opp redegjørelsen nedenfor i tre deler:

Det er flere grunner til at NGSL er imot en konsesjonsordning og vi har derfor delt opp redegjørelsen nedenfor i tre deler: NOTAT Til Fra Noregs Grunneigar- og Sjølaksefiskarlag Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Dato 23. april 2009 Vedrørende UTKAST TIL BREV TIL MILJØVERNDEPARTEMENTET VEDR. DN S FORSLAG OM KONSESJONSORDNING

Detaljer

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva A. Kort beskrivelse av fisket som skal reguleres Fiskeområde: Vikedalselva, Vindafjord kommune Rogaland. Generell

Detaljer

12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364

12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364 Vår dato/min beaivi Vår ref./min čuj. 12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364 Miljødirektoratet postboks. 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM HØRINGSSVAR: FORSLAG TIL

Detaljer

Oppsummering av laksesesongen 2014 i Numedalslågen

Oppsummering av laksesesongen 2014 i Numedalslågen 1894 1899 1904 1909 1914 1919 1924 1929 1934 1939 1944 1949 1954 1959 1964 1969 1974 1979 1984 1989 1994 1999 2004 2009 2014 Oppsummering av laksesesongen 2014 i Numedalslågen Det ble registrert fanget

Detaljer

Elveeierlaget - roller og handlingsrom. Drammen 24.mai 2016

Elveeierlaget - roller og handlingsrom. Drammen 24.mai 2016 Elveeierlaget - roller og handlingsrom Drammen 24.mai 2016 Meny Lakse- og innlandsfiskloven St.prp 32 (2006-2007) Forskrift om pliktig organisering Historikk Regulering av fisket Lakse- og innlandsfiskloven

Detaljer

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012 Vår dato: 27.09.2011 Vår referanse: 2011/6238 Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: 15.09.2011 Saksbehandler: Erik Garnås Direktoratet for Naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Innvalgstelefon:

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut Ivar Kristoffersen 77 64 22 07 02.05.2014 2012/2613-28 443.3

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut Ivar Kristoffersen 77 64 22 07 02.05.2014 2012/2613-28 443.3 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut Ivar Kristoffersen 77 64 22 07 02.05.2014 2012/2613-28 443.3 Deres dato Deres ref. Statskog v/lars Frihetsli, Postboks 63 Sentrum, 7801 Namsos Bardu

Detaljer

Følgende sak ønsker NJFF Møre og Romsdal å melde inn til landsmøtet 2015:

Følgende sak ønsker NJFF Møre og Romsdal å melde inn til landsmøtet 2015: Sak 9-6 Innsendt fra NJFF-Møre og Romsdal og Stjørdal JFF «Fang og slipp» Forslag fra NJFF-Møre og Romsdal Følgende sak ønsker NJFF Møre og Romsdal å melde inn til landsmøtet 2015: «Det skal ikke benyttes

Detaljer

Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold

Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold Lyngen/Reisafjorden... 2 Reisaelva 208.Z, Reisa elvelag... 2 Astafjorden/Salangen... 3 Tømmerelva 198.42Z, Marknes/Sørkjosen grunneierlag... 3 Åndervassdraget

Detaljer

Forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefiske i sjøen 2010 2014

Forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefiske i sjøen 2010 2014 Notat Forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefiske i sjøen 2010 2014 1. Innledning 1.1 Bakgrunn I følge lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 15 skal høsting og annet

Detaljer

Fiskereguleringer på kort og lang sikt. Fagseminar NGSL 13. mars 2015

Fiskereguleringer på kort og lang sikt. Fagseminar NGSL 13. mars 2015 Fiskereguleringer på kort og lang sikt Fagseminar NGSL 13. mars 2015 På lang sikt Prognosebaserte kvoter? Konsesjonsordning? Ekspropriering av rettigheter? Fortsette som nå? Forvaltningsansvaret for laks

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk fra 2013

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk fra 2013 Vedlegg 1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk fra 2013 Forslag til endringer i gjeldende sbestemmelser for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og i sjøen 1 Innhold Finnmark... 4 228.4 A

Detaljer

Forslag til forhåndsavtalte prosedyrer og tiltak ved ekstraordinære situasjoner i innsig av villaks fra 2014

Forslag til forhåndsavtalte prosedyrer og tiltak ved ekstraordinære situasjoner i innsig av villaks fra 2014 Etter adresseliste Trondheim, 01.04.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3597 Saksbehandler: Kjell-Magne Johnsen Forslag til forhåndsavtalte prosedyrer og tiltak ved ekstraordinære

Detaljer

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Styret i Reisa Elvelag...3 Styrets beretning 2006...4 Fiskeregler...4 Fiske...4 Forvaltning av fiskeressursen...6 Biologisk handlingsplan...6 Handlingsplan

Detaljer

Fisket og bestandsstatus for Numedalslågen 2013

Fisket og bestandsstatus for Numedalslågen 2013 Fisket og bestandsstatus for Numedalslågen 2013 Fangst 2013 Det ble fanget tilsammen 2 550 laks med en samlet vekt på 11 643 kg laks i Lågen i 2013. Av dette ble 51 laks på tilsammen ca 195 kg satt tilbake

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1 Vest-Agder 1 80 Otra 021.Z Vest Agder Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Moderat Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 1.5 0.0 0.4 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Antall 0 10 20 30 40 50

Detaljer

Notat: Kommentarer til forslag til regulering av laksefiske 2012 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Notat: Kommentarer til forslag til regulering av laksefiske 2012 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Notat: Kommentarer til forslag til regulering av laksefiske 2012 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fisketider for vassdrag Fisketid for alle vassdrag framgår av forskriftsdatabasen. Fisketid for vassdrag i

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Møre og Romsdal 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Møre og Romsdal 1 Møre og Romsdal 1 80 Storelva (Søre Vartdal) 095.3Z Møre og Romsdal Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Moderat Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 1.6 0.0 5.1 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet

Detaljer

Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold

Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Vestfold xx.xx.2011 med hjemmel i lov om forvaltning av

Detaljer

Oversikt over innskrenkinger i laksefisket i elvene i Aust- Agder

Oversikt over innskrenkinger i laksefisket i elvene i Aust- Agder Notat Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Dato: 11.november 2010 Oversikt over innskrenkinger i laksefisket 2007-2010 i elvene i Aust- Agder Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har gitt beskatningsråd

Detaljer

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016 Sør-Trøndelag Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet

Detaljer

Fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag sesongen 2011

Fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag sesongen 2011 Fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag sesongen 2011 I forbindelse med at myndigheten til å regulere fisket etter anadrome laksefisk både i sjø og vassdrag er blitt samlet hos Direktoratet for

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015 Robin Sommerset 07.12.2015 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2015 ble en nær middels sesong med oppgang av laks. Kun 6 færre enn i

Detaljer

Vedtak om endring av gjeldende reguleringsbestemmelser for fiske etter anadrome laksefisk i elv og sjø

Vedtak om endring av gjeldende reguleringsbestemmelser for fiske etter anadrome laksefisk i elv og sjø Adresseliste Trondheim, 05.02.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/14364 Saksbehandler: Sindre Eldøy Vedtak om endring av gjeldende reguleringsbestemmelser for fiske etter

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

FORSLAG TIL FRAMTTOIG LAKSEFORVALTNING under forutsetning av at drivgarnfisket blir forbudt.

FORSLAG TIL FRAMTTOIG LAKSEFORVALTNING under forutsetning av at drivgarnfisket blir forbudt. M.12-84. BK/amh FORSLAG TIL FRAMTTOIG LAKSEFORVALTNING under forutsetning av at drivgarnfisket blir forbudt. INNLEDNING. Forslaget er vedtatt av styrende organer i Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1 Nordland 1 80 Urvollvassdraget 144.5Z Nordland Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 0.0 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. 2 Antall 0 2 4 6 8 Datakvalitet:

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer

Lakselv grunneierforening

Lakselv grunneierforening Lakselv grunneierforening Dagsorden Om Lakselv grunneierforening Om Norske Lakseelver Om prosjektet Laksefiske for alle Innspill fra salen, diskusjon Lakselv grunneierforening Lakselv grunneierforening

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Aust- og Vest-Agder Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Aust- og Vest-Agder Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016 Aust- og Vest-Agder Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet

Detaljer

FORELØPIG RAPPORT FRA LAKSESESONGEN 2009

FORELØPIG RAPPORT FRA LAKSESESONGEN 2009 FORELØPIG RAPPORT FRA LAKSESESONGEN 2009 Foto: Steve Halsetrønning Trondheim, 10. september 2009 LAKSESESONGEN 2009 - SITUASJONSRAPPORT I SLUTTEN AV AUGUST Direktoratet for naturforvaltning (DN) har innhentet

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

FYLKESMANNEN I VEST-AGDER Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I VEST-AGDER Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I VEST-AGDER NOTAT Saksnr: 2009/7766 Dato: 25.11.20 Til: Fra: Edgar Vegge Hvor mye er laksefangstene redusert på grunn av strammere fiskeregler fra 2007 til 20 i Vest-Agder? Vitenskapelig

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Nye regler for lokal organisering

Nye regler for lokal organisering Nye regler for lokal organisering Ingar Aasestad Norske Lakseelver Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i vassdrag med anadrom laksefisk Stiftet 1992 70 lakseelver fra hele Norge 7000 fiskerettshavere

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Tanavassdraget Nedslagsfelt ~16 km 2 7% i Norge, 3% Finland Totalt er 12 km elvestrekning tilgjengelig for laksen

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske

Detaljer

Takk for nyttig info.

Takk for nyttig info. file://fmvapdf01/pdfdocproc$/ephorte/598649_fix.html Side 1 av 1 18.06.2015 Fra: Espen Halvorsen[maligutt@hotmail.com] Dato: 17.06.2015 12:53:18 Til: Solberg, Birgit Tittel: RE: Høring - regulering av

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013 Se adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/16340 ART-FF-KMJ 04.12.2012 Arkivkode: Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013 Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Detaljer

Østfold, Akerhus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark

Østfold, Akerhus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark Østfold, Akerhus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nord-Trøndelag 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nord-Trøndelag 1 Nord-Trøndelag 1 80 Stjørdalselva 124.Z Nord Trøndelag Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 0.7 3.5 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Antall 0

Detaljer

Høring innlandsfiske 2015

Høring innlandsfiske 2015 Høring innlandsfiske 2015 Forslag til kunnskapsinnhenting og reguleringer Åpen folkemøte i Alta 05.02.2015 Ved Einar J. Asbjørnsen, leder utmark FeFo 1 Innhold: Del 1: Finnmarksloven, FeFo sin strategiplan

Detaljer

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala

Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:

Detaljer

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen 2010-2014 oppsummering av høringsuttaleleser

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen 2010-2014 oppsummering av høringsuttaleleser Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen 2010-2014 oppsummering av høringsuttaleleser Agdenes kommune er sterkt i mot forslaget og krever at fisketiden i Trondheimsfjorden blir den samme som

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Fangstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015

Fangstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015 angstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015 angstdagboka tilhører: (fiskers navn) iskekortnummer: Informasjon til fiskerne Tanavassdragets iskeforvaltning (T) ønsker alle fiskere velkommen til en

Detaljer

Regulering av fiske etter laks, sjøørret og sjørøye fra 2012 - oppsummering av høring

Regulering av fiske etter laks, sjøørret og sjørøye fra 2012 - oppsummering av høring Notat Regulering av fiske etter laks, sjøørret og sjørøye fra 2012 - oppsummering av høring Direktoratet for naturforvaltning sendte 6. desember 2011 på høring et forslag til nye reguleringer av fisket

Detaljer

Årsmelding, 2010, Numedalslågen forvaltningslag

Årsmelding, 2010, Numedalslågen forvaltningslag Årsmelding, 2010, Numedalslågen forvaltningslag Styrets sammensetning og arbeid Styret har bestått av følgende personer: Asle Granerud (leder), Kåre Finnerud (nestleder), Geir Jespersen, Olaf Holm og Per

Detaljer

Fiskesesongen 2013. Kontaktinformasjon

Fiskesesongen 2013. Kontaktinformasjon Fiskesesongen 2013 Kontaktinformasjon Navn E-mailadresse Telefon Thorleif Brandskogsand, leder t.brand@online.no 916 22 715 Tor Hågbo, nestleder torhagbo@frisurf.no 952 42 120 Johan M. Olsborg, sekretær

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Årsmøte i Røssåga Elveierlag

Årsmøte i Røssåga Elveierlag Årsmøte i Røssåga Elveierlag avholdes på Baklandet grendehus torsdag 19 mars kl 20.00 Enkel servering mvh Styret Årsmøte i Røssåga Elveierlag Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling og sakliste 2. Valg

Detaljer

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1. Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.11-2012 Samrådsgruppe miljøvernområdet Hovedansvaret for forvaltningen av

Detaljer

12. Fiskeforskrifter for Skøelva

12. Fiskeforskrifter for Skøelva 12. Fiskeforskrifter for Skøelva Forskriftene er nå revidert ut fra ny 5 årsplan for perioden 2015-2019 og bestandsvurdering med midtsesongsevaluering skal gjøres 1.august. Her skal beskatningen på tildelt

Detaljer

Årsmelding, 2012, Numedalslågen forvaltningslag

Årsmelding, 2012, Numedalslågen forvaltningslag Årsmelding, 2012, Numedalslågen forvaltningslag Styrets sammensetning og arbeid Styret har bestått av følgende personer: Asle Granerud (leder), Gunnar Myhre Henning, Geir Jespersen, Olaf Holm og Per Gunnar

Detaljer

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant

Detaljer

DRIFTSPLAN. Kvina Elveeierlag Fellesforvaltningen

DRIFTSPLAN. Kvina Elveeierlag Fellesforvaltningen DRIFTSPLAN Kvina Elveeierlag Fellesforvaltningen Rev: 1 9.5.2015 1 Innhold Driftsplan for Kvina Elveeierlag forvaltningslaget.... 4 Organisering av fellesforvaltningen... 4 Andelshavere... 5 Andeler...

Detaljer

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser. Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 KLV-notat nr. 4 2011 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 Namsos, januar 2010 Magdalene Langset og Anders Lamberg Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 2 2. Metode... 3

Detaljer

Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks

Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks I 1998 forpliktet Norge seg gjennom vedtak i Den nordatlantiske laksevernorganisasjonen (NASCO) til å anvende føre-var tilnærming

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk 2016 Numedalslågen - innspill

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk 2016 Numedalslågen - innspill Fra Numedalslågen forvaltningslag v/ Ingar Aasestad Lågendalsveien 2307 3282 Kvelde E-post: ingaaas@online.no Mobil: 950 68 116 Til Fylkesmannen i Vestfold Fiskeforvalteren Postboks 2065 PT 3103 TØNSBERG

Detaljer

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN INNEN LAKSEFORVALTNING En liten intro Vitenskapsrådet og vårt arbeid Sann fordi den er offentlig? Gytebestandsmål hvorfor & hvordan Gytebestandsmål fra elv til fjord og kyst

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Bildet her er fra Numedalslågen. Et av målene med villaksforvaltningen er at denne statuen ikke får stå alene og fiske i elva i framtida.

Detaljer

Nord-Trøndelag Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017

Nord-Trøndelag Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017 Nord-Trøndelag Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017 Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget

Detaljer

Laksefiske for alle! -for mer liv i elva! Vefsna, 28.03.12

Laksefiske for alle! -for mer liv i elva! Vefsna, 28.03.12 Laksefiske for alle! Vefsna, 28.03.12 Norske Lakseelver Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i anadrome laksevassdrag Stiftet 1992 70 lakseelver 7000 fiskerettshavere ca. 70 % av all elvefanget

Detaljer

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Notat Dato: 30. juni 2015 Til: Fra: Emne: Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Veileder for midtveis

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016 Høringsnotat Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016 Innledning Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet for fastsetting av forskrifter for fiske etter anadrome laksefisk

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? 45 laksebestander i Norge er utryddet Ca. 150 av 401 gjenværende bestander er truede, sårbare eller svake Beregnet innsig

Detaljer

Framlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen

Framlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen 1. Innledning Bestemmelsen i finnmarkslovens 21 fastsetter hovedprinsippene for forvaltningen av de fornybare ressursene. FeFo

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Utviklingsavdelingen Se adresseliste Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2013/2750 Anne Fløgstad Smeland, tlf.: 46400264 10.11.2014 Høring av ny grense mellom sjø og

Detaljer

Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato:

Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: Høringsinstanser iht liste Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: REGULERING AV JAKT PÅ KYSTSEL

Detaljer

Gjenutsetting av fisk

Gjenutsetting av fisk Gjenutsetting av fisk fang og slipp! Hva? Hvorfor? Hvordan? Gjenutsetting av fisk Utgitt av: Norges Jeger- og Fiskerforbund Norske Lakseelver Med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning ved Statens

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET Bestand & Beskatning. Forsåvassdragets Elveeierlag SA. Ballangen kommune- Nordland

FORSÅVASSDRAGET Bestand & Beskatning. Forsåvassdragets Elveeierlag SA. Ballangen kommune- Nordland FORSÅVASSDRAGET- 2016 videoovervåking Bestand & Beskatning Robin Sommerset 01.12.2016 Forsåvassdragets Elveeierlag SA Ballangen kommune- Nordland r Sesongen 2016 ble en under middels sesong med oppgang

Detaljer

NGOFA-info november 2016

NGOFA-info november 2016 NGOFA-info november 2016 Trist syn på oversiden av hjulet i soli den 10-09-16. Etter iherdig jobbing/ rapportskriving og godt samarbeid med Fiskeforvalter/Nve/Sarpsborg kommune og Grunneiere. Ser det nå

Detaljer