Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016 oppsummering av høring, og direktoratets vedtatte endringer.

Transkript

1 Notat Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016 oppsummering av høring, og direktoratets vedtatte endringer. Innledning Direktoratet sendte den forslag til nye reguleringer av fiske etter anadrome laksefisk fra 2016 på høring. Høringsfristen var , og det kom inn rundt 150 høringsinnspill. Direktoratet har oppsummert høringsinnspillene, og vurdert innkomne forslag til endringer av reguleringsbestemmelsene. Høringsinnspillene og Fylkesmannens vurdering, samt direktoratets kommentarer og beslutning til reguleringsbestemmelsene er sortert etter fylke. Generelle høringsuttalelser som omhandler mer enn et fylke er oppsummert før den fylkesvise gjennomgangen. Retningslinjer for reguleringene, direktoratets høringsbrev og høringsnotat, innkomne høringsuttalelser, fylkesmannens vurderinger og siste rapport fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning er tilgjengelige på direktoratets hjemmesider: reguleringer/reguleringer-for-anadrom-laksefisk-2016/ 1

2 Innholdsfortegnelse: Generelle høringsuttalelser.. 3 Direktoratets vurdering av generelle høringsforslag. 9 Lokale og regionale høringsuttalelser.. 10 Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark. 10 Elv Østfold. 11 Elv Oslo og Akershus Elv Buskerud Elv Vestfold Elv Telemark. 15 Sjø Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark 16 Aust-Agder og Vest-Agder. 17 Elv Aust-Agder Elv Vest-Agder.. 20 Sjø Aust-Agder og Vest-Agder Rogaland.. 25 Elv Rogaland. 27 Sjø Rogaland. 34 Hordaland 38 Elv Hordaland Sjø Hordaland Sogn og Fjordane 42 Elv Sogn og Fjordane Sjø Sogn og Fjordane 45 Møre og Romsdal 47 Elv Møre og Romsdal 47 Sjø Møre og Romsdal 54 Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag 55 Elv Sør-Trøndelag. 55 Elv Nord-Trøndelag Sjø Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.. 69 Nordland Elv Nordland.. 78 Sjø Nordland.. 82 Troms 84 Elv Troms Sjø Troms Finnmark.. 94 Elv Finnmark.. 95 Sjø Finnmark

3 Generelle uttalelser: Norges vassdrags- og energidirektorat: NVE har ingen kommentarer til de konkrete forslagene fra Miljødirektoratet, men til grunnlaget som benyttes ved fastsetting av fiskereguleringene. Retningslinjene for fiske etter anadrome laksefisk benytter parameteren gytebestandsmål for å uttrykke situasjonen for bestanden. I forbindelse med utarbeidelse av nytt manøvreringsreglement for Åbjøravassdraget, gjorde NVE seg noen nyttige erfaringer. Her har tilstedeværelse av parasitten PKD ført til betydelig død i ungfiskbestanden av laks siden Det ble derfor satt begrensninger i fiske. Begrensningene førte til at gytebestandsmålet ble oppnådd og det ble skapt et inntrykk av at situasjonen var som ønsket. Realiteten for laksebestanden var imidlertid en annen. Dette førte til at det ble gitt pålegg om slipp av minstevannføring i en kritisk fase av sommeren for å sikre laksebestanden. Denne situasjonen viste at parameteren gytebestandsmål, var kontraproduktivt, ettersom den ikke viste den reelle situasjonen. Ungfiskproduksjonen var betydelig lavere i områder med, enn de uten PKD, og smoltproduksjonen ble av NINA estimert å være redusert med % som følge av PKD. Slik NVE ser det, kan Gytebestandsmålet som eneste parameter, pr i dag oppfattes som problematisk. NVE vil derfor anbefale at man benytter en faktor til. Dette kan være en tidsfaktor (statusendring eller gytebestandsmål uten restriksjoner i fiske). NVE kan her bidra med relevant erfaring dersom Miljødirektoratet ønsker det. Sametinget: Sjølaksefiske Charter Omforent dokument etter møtet på Sametinget den 1. september Nedenfornevnte organisasjoner har blitt enig om at følgende hovedprinsipper skal legges til grunn ved fremtidig forvaltning og regulering av sjølaksefisket: Sametinget v/ rådsmedlem Silje Karine Muotka, Bivdi v/torulf Olsen, Tana og Omegn Sjølaksefiskerforening v/ Bjarne Johansen, Sørvaranger Sjølaksefiskarlag v/ Astrid Daniloff, Norges Kystfiskerlag v/ Arne Pedersen, 9802 Vestre Jakobselv, Finnmark Sjølaksefiskeforening v/arne Josvald Sabbasen, Noregs Grunneigar og Sjølaksefiskarlag (NGSL) v/roald Skredlund, (Norges Fiskarlag v/leder Kjell Ingebrigtsen, hadde ikke anledning til å møte, men har i ettertid godkjent Sjølaksefiske - Charter 2015). Sjølaksefisket har i uminnelige tider vært en sentral del av det materielle grunnlag for næring og kultur i sjøsamiske og øvrige kyst- og fjordområder. Slik skal det også være i fremtiden. Den pågående utraderingen av sjølaksefisket må stanses. Laksefiske i sjø har vært drevet i uminnelige tider og lagt grunnlag for livsopphold og kultur, for derigjennom å ha opparbeidet rettigheter etter alders tids bruk og hevd. Ved reguleringer av fiske etter laks, skal reguleringsbyrden deles likt mellom sjø- og elvefisket. Gjennomsnitt av fangst i perioden mellom sjø og elv er henholdsvis 58 % og 42 %. Disse andelstallene skal legges til grunn ved fremtidig fordeling av oppfisket kvantum laks i sjø og elv. Forvaltningen skal ha som en primær oppgave å tilrettelegge for rekruttering i sjølaksefisket, slik at man gjennom dette kan revitalisere og videreføre kulturen og næringen i kystog fjordområdene i Norge. Det innføres fisketid som er i tråd med hovedmålsettingen og som gjør det mulig å utvikle og revitalisere sjølaksefisket som næring og kulturbærer. Ved dokumentasjon, innhenting av fangstdata og kulturbasert viten, skal lokal kunnskap innhentes, brukes og inkorporeres i forvaltningen. Ved overbeskatning må årsaker og faktorer synliggjøres, slik at det 3

4 fremgår hvem som overbeskatter laksen og hvor dette skjer. Nærings- og Fiskeridepartementet må tillegges forvaltning av fiske etter laks i sjø. Lokal kunnskap og forvaltning skal inkorporeres og synliggjøres i forvaltningen (tiltakene). I forvaltning av laksebestandene skal både sjø- og elvefiskere delta med like rettigheter og plikter. Det innføres samme fisketid i hele landet for kilenot og krokgarn med 4 dagers fiske i perioden fom 15. mai tom 4. august, med like fisketider som i I Finnmark er Tanavassdraget en av nøklene for forslaget til reguleringene for 2016, også i sjø. Sjølaksefiskerne og garnfiskerne i Tanaelva har vært sterkt regulert og beskåret siden midten av 1970-tallet, av hensyn til bestanden i dette vassdraget. Samtidig har det finske turistfisket i vassdraget utviklet seg meget sterkt og holdt seg på et svært høyt nivå fiskedøgn pr. år uten noen begrensninger på antallet. Eventuelle reguleringer for 2016 skal skje primært i forhold til å redusere det finske turistfisket som til nå har gått helt fri reguleringer av denne typen. De tradisjonelle sjø- og elvelaksefiskerne på norsk side har allerede tatt sin del av reguleringene gjennom de siste førti år. Mattilsynet: Mattilsynet har ingen merknader til høringsforslaget. I forbindelse med Miljødirektoratets forslag om å fjerne spesielle redskapsbegrensninger for enkeltvassdrag ønsker imidlertid Mattilsynet å vise til deres hjemmeside med informasjon om fiskevelferd ved fang og slipp; Havforskningsinstituttet: Fiskereguleringene skal ivareta flere hensyn, hvor det viktigste er bestandenes tilstand og bærekraften i et eventuelt fiske på dem. Det må også tas hensyn til fordeling av fangster mellom ulike fiskerier og sosioøkonomiske hensyn. Forvaltningsregimet for anadrome laksefisk er betydelig utviklet de senere årene, og det vitenskapelige grunnlaget for forvaltningsbeslutningene er styrket gjennom opprettelsen av Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning. Vi ser det også som viktig at lokal kunnskap er med på å legge grunnlaget for beslutningene, og dette synes godt ivaretatt gjennom lokale fiskeforvaltere hos Fylkesmennene med god kontakt inn mot de enkelte vassdragene. Når det gjelder sjøfisket i de nordligste fylkene tror vi fortsatt det er mulig å målrette forvaltningen i enda større grad basert på resultatene som kom fram i prosjektet Kolarctic Salmon. Det vil være mulig å gjennomføre tilsvarende undersøkelser også i andre regioner. Vi vil derfor oppfordre Miljødirektoratet til å fortsette arbeidet med å utvikle forvaltningsregimet både i sjø og elv, og ta i bruk de mulighetene som nye genetiske metoder gir. Noregs Grunneigar- og Sjølaksefiskarlag (NGSL): På generell basis vil NGSL hevde at Miljødirektoratets forslag vil være en fortsettelse av Miljøforvaltningen sin utfasingen av sjølaksefiske i Norge. Kunnskapsgrunnlaget anbefalingene er tuftet på er for vage, og er mer et ønske enn en nødvendig regulering. En større fordeling av villaks ressursen, fremfor en nødvendig biologisk forvaltning ligger til grunn i reguleringsforslaget. Miljøforvaltningen og dets Vitenskapelige råd for lakseforvaltning (VRL) er i NGSL sine øyne i ferd med å ødelegge fremtiden for Sjølaksefiske, havbruk-oppdrett av laks og aure og sportsfiske etter villaks og sjøaure. NGSL mener tiden er overmoden for at forvaltningsansvaret for anadrome laksefisk blir flyttet til Nærings- og fiskeridepartementet. 4

5 Norge er i ferd med å miste villaksen- som en gastronomisk matopplevelse, hvor interessenter fra blant annet Frankrike, Tyskland og England er villige til å betale store summer for denne unike ressursen. Er det fordelaktig for Norge, som ønsker å fremstå som verdens fremste «sjømatnasjon», å la noen få «sportsfiskere» leke seg med maten, i stedet for å tilby norsk villaks på det internasjonale markedet. Norge er også i ferd med å miste det tradisjonsrike sjølaksefiske. Med det også noe av den norske kystkulturen. Det er ikke for sent å berge sjølaksefisket som er en viktig del av kystkulturen i Norge og som har stor økonomisk betydning for de som fisker. I dag er det kun få utøvere igjen og fangstene er derfor langt lavere enn tidligere. Likevel betyr dette tradisjonsfisket mye for å opprettholde levende bygder til beste for både fastboende og besøkende. Sjølaksefiske bidrar også mye for å fremskaffe ny kunnskap. Er miljøforvaltningen klar over at de holder på og miste denne den viktige kunnskapen som sjølaksefiskerne besitter? Det er viktig at sjølaksefiske gjennom ordinær fisketid, gis mulighet til å bidra med å hindre at oppdrettslaksen når elvene. Selv med et sterkt begrenset sjølaksefiske (etter 2008), sliter mange av landets laksevassdrag med å oppnå både Gytebestandsmål og Forvaltningsmål. NGSL krever nå at Miljødirektoratet setter inn nødvendige tiltak i det enkelte vassdrag, slik at de nye retningslinjene og «føre var» prinsippet også vil gjelde for elv. Bruk av fang og slipp som et forvaltningverktøy, hvor over 50 % av villaksen blir satt ut igjen i enkelte elver, må stanses. Velger en fisker å sette ut laks, er det greit, men da skal fisket avsluttes, og laksen meldes inn som avlivet. Reglene for fiske på blandede bestander må også gjelde for elv. Når miljøforvaltningen benytter føre var mot alt som kan være skadelig for villaksen i sjø, må en forvente at det samme gjøres i elv. Miljøforvaltningen opptrer som de er pålagt å redusere beskatning av villaks mer i sjø enn i elv. Er det slik at St.prp. 32 «Vern om villaksen» og påfølgende Stortingsmelding er blitt misforstått? Skal rettighetshavere til et sjølaksefiske ha tiltro til en slik forvaltning når, det ikke skal være nok laks til å opprettholde et bærekraftig sjølaksefiske for fremtiden. NGSL vil presisere at fiskeretten i sjø og elv juridisk står like sterkt. Historisk er det likevel sjølaksefiskerne som har måtte ta støyten når forvaltningen har ønsket en reduksjon i beskatningen av laksen. I enkelte deler av regioner foreslår MD å fase ut sjølaksefiske, mens det fortsatt skal være beskatning av laks i de sårbare elvene i samme område. NGSL krever en omlegging av dagens forvaltning, slik at villaksen får den nødvendige beskyttelsen- både i sjø og elv. En fleksibel forvaltning som tilpasses etter en behovsvurdering. For å nå dette målet, må dagens «personkvoter og sesongkvoter» erstattes med «kvote for elv», men regionkvote fordeles mellom sjø og elv. En felles Forvaltningsplan for villaksen, hvor rettighetshavere i elv, rettighetshavere i sjø, allmenheten og Havbruksnæringen deltar må utarbeides, slik at alle parter har en felles forståelse av hva som må til for å verne om villaksen. Villaksen tilhører den norske stat. Vi som er rettighetshavere og brukere, skal ha tilgang til ressursen, når villaksen tåler beskatning. 5

6 Norske Lakseelver (NL): Mener at det må tas høyde for negativ påvirkning fra oppdrettsindustrien i reguleringsarbeidet ved å skåne villaks i sjøen på vei opp i elvene og ved å legge til rette for fiske i sjøen etter rømt oppdrettsfisk utenom villaksens vandringstidspunkt. Norske lakseelver mener at fiske på blandede bestander må avvikles der det ikke er fullt ut sannsynliggjort at det ikke fiskes på sårbare og/eller truede bestander, og viser både til sjøområder og til Namsen- og Tanavassdraget. Organisasjonen mener at omfanget av fisket i sjø må begrenses vesentlig siden dette fisket i hovedsak ikke lengre er næringsutøvelse, og viser også til at sjølaksefiskerne er en liten gruppe som står for en stor andel av den totale laksefangsten i Norge. NL viser videre til at det har vært en jevn økning i av antall gjenutsatte laks i vassdragene, og uttaler at gjenutsetting bidrar til å styrke gytebestandene og bidrar til at antall flergangsgytere øker. Organisasjonen mener at sosioøkonomiske hensyn må vektlegges i større grad i reguleringene. NL mener også at fiske i munningsområder må reduseres, og at oppsynet fra Statens Naturoppsyn må økes i munningsområder. Norske Lakseelver foreslår 4 måneders fisketid i vassdrag med god lokal forvaltning, og å utvide ytre ramme for fisketid fra 1. mai til 15. oktober, hvor fisketiden tilpasses forholdene i de enkelte vassdrag. Organisasjonen mener videre at det er viktig at det blir en snarlig avvikling av krokgarnfiske i Finnmark, selv om ikke ny not-tråd er klar, at rapporteringen i sjølaksefisket må bedres, og at det må innføre felles krav til løpende rapportering av fangst gjennom sesongen også for sjølaksefiskerne. NL mener også at en må redusere beskatningen av sjøørret og sjørøye i sjøen. Norske lakseelver ber myndighetene ha en god dialog med, og følge opp innspill fra lokal forvaltning i vassdragene, spesielt for vassdrag som har gjennomført pliktig organisering, hvor det er store forventninger til at det kan gjøres lokale tilpasninger i fiskereglene. Norske Lakseelver mener videre at handlingsrommet til lokal forvaltning etter gjennomført pliktig organisering ikke er godt nok definert. Organisasjonen ber direktoratet om å vurdere lokale forslag grundig, og innhente synspunkter og utdypende informasjon og dokumentasjon som evt. kan underbygge støtte eller avslag for lokale forslag. Dette vil være viktig for å støtte oppunder prosessene med å motivere og legge til rette for lokal forvaltning. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF): NJFF mener primært at det for sjølaksefisket er formålstjenlig å opprettholde bruken av datoer slik det er gjort til nå, men at en eventuell omlegging til ukeangivelse er av marginal betydning i den større sammenhengen. NJFF etterlyser bedret fangstrapportering i sjølaksefisket. NJFF støtter at spesielle redskapsbegrensninger som i dag er forskriftsfestet i enkeltvassdrag tas ut, og mener at det er viktig å ikke diskriminere mellom ulike grupper fiskere men heller tilpasse reglene slik at flest mulig får anledning til å delta i fisket. NJFF mener at en bør justere minstemålet for sjøørret (også for laks og sjørøye) og ber Miljødirektoratet ta opp dette temaet på førstkommende møte i det nasjonale lakserådet. NJFF mener at reguleringene for sjøørretfiske med stang og håndsnøre i sjøen er for grovmasket, og ønsker derfor at Miljødirektoratet intensiverer satsingen på sjøørret. Norges Fiskarlag: Mener at reguleringsprosessen ikke har tatt hensyn til fisket etter laks i sjø, men utelukkende baserer seg på interesser som ønsker å forvalte laksen i elven som ressurs. Laget har i lang tid hevdet at det er en kultur som nå reguleres bort langs kysten, der denne type fiskeri ikke kan gjennomføres i en så kort periode og med forventning om et økonomisk utbytte. Laget viser 6

7 også til at det må legges særlig vekt på opprettholdelse av sjølaksefisket knyttet til den sjøsamiske kulturen. Norges Bondelag: Det er avgjørende at reguleringene sikrer tilstrekkelig rekruttering, slik at vassdragenes potensial for å produsere lakseunger og smolt nyttes fullt ut. Overskuddet må kunne høstes til beste for rettighetshavere, reiseliv og sportsfiskere. Norges Bondelag kan ikke akseptere at fisket etter villaks innskrenkes for å kompensere økende negative effekter fra produksjonen av oppdrettslaks på villaksbestandene. Norges Bondelag forutsetter at direktoratet har tilstrekkelig oppmerksomhet på beskatningen av laksebestander som ligger under gytebestandsmålet. For å sikre lokalt engasjement og entusiasme for den lokale lakseforvaltningen, er det viktig med god dialog mellom elveeierlagene, Miljødirektoratet, fylkesmennene og Vitenskapelig råd for laksefiske. Den lokale kunnskapen som blir innhentet av fylkesmennene må legges til grunn i den nye reguleringsforskriften. Norges Bondelag forutsetter at miljømyndighetene har en ekstra god dialog med de elvene som har gjennomført det lovpålagte kravet om pliktig organisering. Finnmarkseiendommen (FeFo): FeFo støtter at fisketiden for sjølaksefisket angis med ukenummer istedenfor dato. I tillegg foreslår FeFo at det utredes en mulighet for å åpne for at sjølaksefiskeren selv bestemmer hvilke dager de ønsker å fiske innenfor en ytre ramme av tildelt fisketid og antall fiskedøgn, og mener også at det bør kreves fortløpende fangstrapportering. FeFo ber om at minstemålet for sjørøye økes til 35 cm slik Fylkesmannen i Finnmark foreslår, og at man ikke venter til eventuelt senere. Nordre Nordland og Troms Grunneier og sjølaksefiskarlag: Sjølaksefisket er blitt sterkt regulert siden 2008, mens elvefisket stort sett ikke har hatt noen reguleringer. Laget uttrykker misnøye med reguleringene av sjølaksefisket i Nordland og Troms, og ber om at myndighetene som regulerer laksefisket i elv og sjø behandler rettighetshaverne likt. Laget ønsker derfor at starten av sjølaksefisket settes til 15. juni slik den var før reguleringene som ble innført i Laget mener at sjølaksefiske ikke utgjør noen trussel for villaksen. Laget ønsker at lakseforvaltningen overføres til Fiskeridepartementet og Havforskningsinstituttet. Fiskarlaget Vest: Laget oppfordrer Miljødirektoratet til å revurdere sitt standpunkt om å ikke åpne for fiske etter andre fiskeslag enn anadrom laksefisk nærmere elvemunninger enn gjeldene bestemmelser, spesielt med fiskeredskaper der fisken blir fanget levende. Finnmark Sjølaksefiskerforening: Foreningen ønsker at fisketider i sjø settes med ukenummer istedenfor dato, slik at fisketiden blir lik hvert år. Foreningen ser ingen grunn til ytterligere regulering av fiske etter laks i sjøen, og mener at faren for rømt oppdrettslaks vil øke i elvene hvis sjølaksefisket blir redusert. Etterlyser ytterligere tiltak for å redusere ulovlig fiske i sjøen, og at myndighetene gjør det mulig å jakte på sel og andre predatorer. Laget foreslår fisketid fra uke 20 (ca. 15. mai) til uke 32 (ca. 4. august) med ukentlig fisketid mandag kl. 18:00 til fredag kl. 18:00, i hele Finnmark og for både krokgarn og kilenot. 7

8 Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening: Forlanger at reguleringene av sjølaksefisket sikrer naturgrunnlaget for samisk kultur gjennom bærekraftig forvaltning av ressursene. Foreningen mener at tradisjonell kunnskap mangler i kunnskapsgrunnlaget i høringsnotatet, og at det også må redegjøres bedre for det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget. Innskrenkninger i det samiske sjølaksefisket er i direkte konflikt med ivaretakelsen av naturgrunnlaget for samisk kultur all den tid innskrenkningene ikke er nødvendig for sikring av levedyktige laksebestander. Foreningen fremholder at samiske sjølaksefiskere ikke skal bære innskrenkningene så lenge det er andre interessegrupper som beskatter på de samme ressursene. Foreningen ber derfor om at fisketidene fra 2007 tilbakeføres til sjølaksefiske og at kilenot og krokgarn likestilles som redskap, og er kritiske til at Miljødirektoratet ser på mulighetene for å fase ut kilenot som redskap. Foreningen mener videre at fiske etter laks i sjøen må legges under Nærings og Fiskeridepartementet. Protect Sápmi: De sterke nedskjæringene som sjølaksefisket har gjennomgått gjennom tiår etter tiår, har redusert dette fisket til et minimum mange steder. Det betyr også at laksefisket som et materielt grunnlag for samisk kultur, er blitt sterkt svekket. Nedskjæringer i sjølaksefisket burde sees i sammenheng med andre reguleringer av havets ressurser i sjøsamiske områder. Protect Sápmi mener at en utfasing av krokgarn som fangstredskap vil bety at sjølaksefiskets betydning for småsamfunn langs kyst og fjord i Finnmark har utspilt sin rolle gjennom offentlige reguleringer. Protect Sápmi stiller seg spørrende til hvilket forvaltningsprinsipp som ligger til grunn for at en fortsatt reduksjon av sjølaksefisket i regionene Tanafjorden og Kysten av Finnmark gjøres betinget av at man kommer frem til begrensninger av fisket i Tana. Protect Sápmi uttaler at man har gått fra en tilstand hvor befolkningen langs vassdraget hadde full kontroll med predatorbekjempelse, til dagens situasjon hvor omtrent alle de tidligere metodene er blitt kriminalisert. Protect Sápmi mener at tradisjonell kunnskap ikke er en del av kunnskapsgrunnlaget for forslagene i høringsnotatet. Protect Sápmi anbefaler at man så raskt som mulig setter i gang det forsknings- og utredningsarbeidet for tradisjonell kunnskap som fellesutvalget mellom DN og Sametinget foreslo i Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag (SVSL): Laget mener at datagrunnlaget i analysene som utføres av Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning er for dårlig, og at naturlige svingninger fra år til år tillegges alt for liten vekt. SVSL stiller seg negativ til å innføre løpende fangstrapportering i sjølaksefisket, da de aller fleste fiskerne har ikke tilgang til elektronisk rapportering og ofte heller ikke har tilgang til telefonnett i lengere perioder under fisket. Laget etterlyser en kolonne i fangstdagboka hvor det kan føres opp fanget rømt oppdrettslaks. SVSL mener videre at det også er viktig å se på bifangst i pelagisk fiske og andre trusselfaktorer, både i elv, fjord og hav. Laget uttaler at sjølaksefisket er en del av inntektsgrunnlaget for fiskerne. SVSL mener også at sjøfugl fangster enorme mengder smolt som forsøker å vandre ut i havet. Laget uttaler at for å bevare den sjøsamiske kyst- og fjordkultur og næring, og for å rette opp urettferdighet og den negative effekten reguleringene har påført sjølaksefiskerne etter de skarpe reguleringen fra 2008, er det særdeles viktig at reguleringene for hele Finnmark tilbakeføres til slik det var til og med Laget foreslår fisketid for kilenot 15. mai 4. august - med 4 dagers fiskeuke i hele perioden, og fisketid for krokgarn 1. juni 15. juli - med 4 dagers fiskeuke i hele perioden. 8

9 Direktoratets vurdering av generelle høringsforslag: Lokale forslag til reguleringer av fiske har blitt tatt til følge i den grad de har vært i tråd med direktoratets retningslinjer for reguleringene. Vi understreker at alle involverte parter i reguleringsarbeidet må forholde seg til de utarbeidede retningslinjene, og forslag til endringer som ikke er i tråd med retningslinjene er i utgangspunktet ikke tatt til følge med mindre det har fremkommet nye opplysninger i løpet av prosessen. I enkelte tilfeller har imidlertid direktoratet besluttet å fravike retningslinjene for å ivareta andre hensyn, i hovedsak for å opprettholde kunnskapen om bestandene og lokalt engasjement. Når det gjelder forslaget om å bruke ukenummer istedenfor dato i fisketidsforskriften for sjølaksefisket, vil direktoratet komme tilbake til dette på et senere tidspunkt. En endring fra dato til ukenummer vil innebære at antall fiskedøgn de kommende årene vil økes i noen sjøområder, mens det i andre områder vil føre til redusert antall fiskedøgn, og det er heller ikke full enighet blant sjølaksefiskeforeningene om forslaget. Direktoratet finner det derfor problematisk å innføre endringen nå, men vil vurdere å høre på fisketider basert på ukenummer ved neste revisjon av forskriften. Direktoratet vil komme tilbake til eventuelle endringer av minstemål for sjøørret og sjørøye når det foreligger vurderinger fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning på denne problemstillingen. Når det gjelder området for spesielle reguleringer fastsatt av hensyn til sjøørret videreføres gjeldende bestemmelser også her inntil videre, i tråd med innspill fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag m.fl. Spesielle redskapsbegrensninger som i dag er forskriftsfestet for enkeltvassdrag, vil bli tatt ut av forskriften slik det ble foreslått av direktoratet i høringen. NGSL foreslår at det innføres en kvoteordning som grunnlag for reguleringene av fiske etter anadrome laksefisk. Dette innebærer en omfattende omlegging av dagens ordning, og vil eventuelt kreve en egen prosess. 9

10 Lokale og regionale høringsuttalelser: Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark Disse fylkene utgjør region Østlandet. 10

11 Elv Østfold Nedre Glomma og Omegn Fiskeadministrasjon (NGOFA), om Glomma (002.Z): Ønsker fisketid fra og med til og med 20.09, med fredning av hunnlaks fra og med Pliktig organisering av vassdrag er innfridd. NGOFA har god forvaltning av vassdraget etter driftsplan og følger føre-var-prinsippet. Laksebestanden i Glomma er under oppbygning pga. forurensning, hurtige vannstandsendringer og rømt oppdrettslaks. Borregaard har bygd klekkeri for utsetting i Glomma. Dette har vært i drift i 2 år. NGOFA følger innsiget av laks tett, og vil ved mistanke om svakt innsig innføre de begrensninger i fisket og fisketid, som er nødvendig for å oppnå gytebestandsmålet med god margin. Gytebestandsmålet er nådd de siste 4 årene. NGOFA ønsker større bestemmelse over fisketid og regelverk innenfor de rammer som er gitt av Miljødirektoratet. Fylkesmannens vurdering: Fylkesmannen støtter forslagene til nye fisketider/spesielle bestemmelser for Glomma. Elva er meget godt organisert, og det legges ned betydelige ressurser i å ta vare på villaksen (bl.a. nytt kultiveringsanlegg, utfisking av rømt oppdrettslaks, god fangststatistikk, el-fiske m.m.). Det fiskes kun fra den østre siden av elva. Foreningen (NGOFA) har et høyt fokus på «føre var» prinsippet. Det er også et godt organisert oppsyn i vassdraget. Forvaltningsmålet er nådd. Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 0. Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og innfører endringer i reguleringsregimet som foreslått av lokal forvaltning (L: Ø: , hunnlaks er fredet fra og med 1. september). Nedre Glomma og Omegn Fiskeadministrasjon (NGOFA), om Aagaardselva, sideløp til Glomma (002.Z): Ønsker fisketid fra og med til og med 31.08, med fredning av hunnlaks fra og med Pliktig organisering av vassdraget er innfridd. NGOFA har god forvaltning av vassdraget etter driftsplan og følger føre-var-prinsippet. NGOFA følger innsiget av laks tett, og vil ved mistanke om svakt innsig innføre de begrensninger i fisket og fisketid, som er nødvendig for å nå gytebestandsmålet med god margin (som gjort siste 7 år, dynamisk forvaltning). Gytebestandsmål nådd siste 4 år. Rapport 6b fra vitenskapelig råd vurderer bestanden og beskatning: Forvaltningsmål er nådd for denne bestanden. Gytebestandsmåloppnåelse og beskatning er svært god. NGOFA ønsker større bestemmelse over fisketid og regelverk innenfor de rammer som er gitt av Miljødirektoratet. Fylkesmannens vurdering: Fylkesmannen støtter forslagene til nye fisketider/spesielle bestemmelser for Aagaardselva. Elva er meget godt organisert, og det legges ned betydelige ressurser i å ta vare på villaksen (egen driftsplan, selvpålagt bag limit, habitatforbedringer, flere typer undersøkelser for underbygger gode tall for oppnådd gytebestandsmål eks. god fangststatistikk, gytefisktellinger, el-fiske m.m.). Foreningen (NGOFA) har et høyt fokus på «føre var» prinsippet. Det er også et godt organisert oppsyn i vassdraget. Forvaltningsmålet er nådd. Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 0. Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og 11

12 innfører endringer i reguleringsregimet som foreslått av lokal forvaltning (L: , Ø: , hunnlaks er fredet fra og med 15. august). Tista elveutvalg (AJFF-Halden), om Tista (001.A5): Ønsker ingen endring av gjeldende fisketid/reguleringer. Fylkesmannens vurdering: Fylkesmannen støtter forslaget om å beholde gjeldende fisketid i Tista. Det praktiseres fangstbegrensning i elva, og all brun fisk skal gjenutsettes. Elva er godt organisert, og fangststatistikk og oppsyn er bra. Direktoratets vurdering: Det er ikke gitt beskatningsråd for Tista. Direktoratet legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og gjeldende reguleringsregime videreføres (L: , Ø: ). Elv Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Fylkesmannen mener at foreningen og lagenes meninger i saken og lokalkunnskap om vassdragene har kommet godt til kjenne i denne omgangen hvor det er åpnet for endringsforslag. Fylkesmannen sier seg enig i de forslagene som er kommet inn. Vestby JFF, om Hølenelva (004.AZ): Vestby JFF meddeler at Hølenselva er det eneste anadrome vassdraget i Vestby kommune som er aktuelt for fiske etter anadrom laksefisk. Slik forholdene er i dag med dårlig mulighet for rapportering av fangster, dårlig vannkvalitet og marginale gyteforhold, bør det fortsatt være fiskeforbud på den anadrome strekningen. Direktoratets vurdering: Vi legger vurderingen fra Vestby JFF til grunn, og åpner ikke for fiske i vassdraget. Oppegård JFF, om Gjersjøelva (005.4Z): Oppegård JFF (OJFF) ønsker en endring i fisketiden. I dag er fisketidene som følger: 15. juni 30. juni, 15. juli 30. september. Gjersjøen reguleres av Oppegård kommune som drikkevannskilde. I sommermånedene kan vannstanden være lav og uegnet for fiske siden oppgang av fisk i liten grad finner sted. Den store oppgangen kommer som regel med høstregnet, etter at fredningen er trådt i kraft 30. september. Oppegård JFF ønsker følgende fisketider fra 2016: 15. juni 30. juni, 1. august 15. oktober. For å opprettholde et godt tilbud til medlemmer av OJFF (kun medlemmer og grunneiere får utstedt fiskekort) ønskes det å opprettholde fisket i siste halvdel av juni, men få en forskyvning av fisketiden med 2 uker med start 1. august til 15. oktober. Fiskeutvalget i OJFF har fokus på at gytebestanden i elva skal være god, og det praktiseres utstrakt fang og slipp av både sjøørret og laks. Utstrakt fiske vil også kunne påvise og fjerne uønsket oppdrettsfisk i elva. Fylkesmannens vurdering: Det er en generell tendens i vassdrag i Oslo og Akershus med sen 12

13 oppgang av anadrom gytefisk, gjerne helt ut i november. Gjersjøelva har en meget god tetthet med yngel bl.a. som følge av biotopjusteringer utført av Oppegård JFF med bl.a. utlegging av gytegrus og istandsetting og drift av fisketrapp. Det drives også fangst av mink langs vassdraget og desimering av gjedde i den øverste delen av elva. Fylkesmannen ser ingen bekymring i forhold til at det kan blir en mindre gytebestand i Gjersjøelva om fisketiden faseforskyves med 2 uker på høsten til 15. oktober. Forslaget legger ikke opp til flere dager med fiske. Direktoratets vurdering: VRL har ikke gitt beskatningsråd for vassdraget. Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn og fastsetter fisketid i tråd med forslag fra lokal forvaltning (L: , Ø: , ikke åpnet i perioden ). Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA), om Akerselva (008.Z): OFA ønsker at Akerselva åpnes for fiske etter sjøørret og laks fra og med 1. juli til og med 31.sept. Det er satt ned fisketeller i den nye fisketrappa ved Nedre Foss. Det er over 200 registreringer av stor gytefisk i fisketrappa. I 2011 var elva så godt som død etter et stort utslipp av klor i begynnelsen av mars. Nå hopper det mer laks og sjøørret i fossen enn på over 25 år. Fylkesmannens vurdering: Etter klorutslippet i mars 2011 ble fisket i Akerselva stengt da undersøkelser viste at store deler av den anadrome bestanden av ungfisk som sto i elva mest sannsynlig gikk tapt. Det er i perioden siden 2011 gjennomført utsetting av betydelig mengder yngel. Det er gjort biotopjusterende tiltak som utlegging av gytegrus og det er bygget en fisketrapp som har gitt nye områder for gyting i Akerselva. I fisketrappen er det installert et videokamera finansiert bla via Fiskefondsmidlene og resultater til nå viser god oppgang av gytefisk, over 200 gytefisk er registrert. Fylkesmannen mener at det kan åpnes for fiske igjen og at det vil være nok gytefisk til å ivareta hensynet til naturlig reproduksjon. Det vil også i noen tid fremover settes ut yngel via settefiskproduksjon. Direktoratets vurdering: VRL har ikke gitt beskatningsråd for vassdraget. Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn og fastsetter fisketid i tråd med forslag fra lokal forvaltning (L: , Ø: ). Asker JFF, om Askerelva (009.Z) og Neselva (008.2Z): Asker JFF meddeler at de har ingen ønsker om endringer. Direktoratets vurdering: VRL har ikke gitt beskatningsråd for vassdraget. Vi legger Fylkesmannens generelle vurdering til grunn og viderefører gjeldende bestemmelser i Askerelva og Neselva. 13

14 Elv Buskerud Numedalslågens forvaltningslag, om Numedalslågen (015.Z): Se høringsinnspill og direktoratets vurdering under Elv Vestfold (nedenfor). Elv Vestfold Numedalslågen forvaltningslag, om Numedalslågen (015.Z): Forvaltningslaget ønsker å oppheve sesongkvoten for sportsfiske, og kompensere for dette ved å redusere fisketiden for sportsfiske tilsvarende 10 prosent reduksjon i fangsttrykk. Forvaltningslaget foreslår videre å gjeninnføre en gammel bestemmelse om flåteplassering, som regulerte hvor nært flåtene kunne ligge hverandre. Fylkesmannens vurdering: Numedalslågen forvaltningslag har i sitt innspill til regulering av fisket lagt til grunn en tilnærmet lik beskatning som ved dagens nivå. Dette er innenfor Vitenskapelig råds beskatningsanbefaling for vassdraget. Fylkesmannen vurderer at det er noe usikkerhet rundt beskatningsberegningene til forvaltningslaget, men at dette dreier seg om små variasjoner. Fylkesmannen vurderer at forvaltningslagets innspill til fiskereguleringene gir en tilnærmet lik beskatning som med dagens bestemmelser, og vil med stor sannsynlighet ikke føre til en økt beskatning. Historisk sett har Numedalslågen hatt en liberal forvaltning og et høyt uttak av laks. Det kan virke som om vassdraget har tålt dette relativt godt. De senere år har det derimot kommet ny kunnskap om laksens sjøoverlevelse, innsig av laks og hva beskatningen i vassdraget betyr for bestanden. Som en konsekvens av dette har det blitt gjennomført betydelige reguleringer for å hindre overbeskatning i vassdraget. Det er i dag en vesentlig lavere beskatning enn for bare år siden. Fylkesmannens vurdering er at det vil være mulig å oppnå vassdragets forvaltningsmål med forvaltningslagets forslag til regulering. Lågens Fremtid, om Numedalslågen (015.Z): Lågens Framtid ønsker lik fisketid for sportsfiske i hele vassdraget (1. juni 31. august). De ønsker også at kvoter videreføres som reguleringstiltak. Lågens Fremtid viser til at det ikke er behov for å gå ut over fisketid som er oppgitt i retningslinjene da det ikke er spesielt tidlig eller sen oppvandring i Numedalslågen. Brufossfisket m.fl., om Numedalslågen (015.Z): Brufossfisket og enkelte andre rettighetshavere i øvre del av Numedalslågen ønsker at alle kulturhistoriske fiskeredskaper likestilles med tanke på fisketid og kvoter (tilsvarende laveste kvote i dag 160 kg, som for drivgarn). Videre ønsker de en videreføring av dagens regulering i Numedalslågen. Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 1. Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og innfører endringer i reguleringsregimet som foreslått av Numedalslågen forvaltningslag (nye 14

15 fisketider L: , Ø: Fra utløpet i sjø til og med Holmfoss er det åpnet for fiske Sesongkvoten for sportsfiske på 7 laks per fisker oppheves. Flåter som ligger meter fra hverandre, skal ha minimum 1/6 friløp mot midtstrømslinja). Elv Telemark Fylkesmannen i Telemark, om Skiensvassdraget (016.Z): I Telemark er det kun Skiensvassdraget som kommer inn under kravet om pliktig organisering. Vassdraget er sterkt regulert og det er i dag vandringshinder forbi noen kraftstasjoner fordi noen av laksetrappene ikke fungerer godt nok. Dette er under utbedring og en kan forvente økt oppgang til øvre del av vassdraget på sikt. Vassdraget er delt i to ulike grupperinger, øvre og nedre del, hvor skillelinjen går ved Skotfoss. Nedre del er godt organisert og fikk på bakgrunn av forhandsavtalte tiltak utvidet fisketid 15 dager. Det har pågått prosesser for å initiere organisering i øvre del av vassdraget, men det er i dag ikke registret tilstrekkelig organisering eller fangst rapportering. Fylkesmannen i Telemark foreslår å vurdere stenging av fiske i øvre del av Skiensvassdraget fra og med Dette gir mulighet for gjennomføring av pliktig organisering og tilfredsstillende rapportering i løpet av Fylkesmannen opplever dette som tilstrekkelig tid til gjennomføring av krav til organisering, En eventuell stenging av øvre del er ikke relatert til svak bestand, men fraværet av oversikt på fangst. Direktoratets vurdering: Direktoratet vil vurdere å stenge øvre del av vassdraget fra sesongen fra sesongen 2017 dersom organisering og fangstrapportering ikke er på plass til sesongen Åbyelva (017.1Z): I forkant av høringen foreslo Fylkesmannen i Telemark å stenge elva grunnet manglende fangstrapportering og organisering. Direktoratet la Fylkesmannens vurdering til grunn og foreslo i høringen å stenge vassdraget. Det har ikke kommet inn høringsuttalelser om Åbyelva i høringen, og direktoratets forslag opprettholdes. 15

16 Sjø Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark Brukerrådet for Sandvikselva, om minstemål på sjøørret: Brukerrådet ønsker en økning i minstemål fra 35 cm til 45 cm for fiske i sjø. Minstemålet bør være likt i elv og sjø. Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA), om sjøørretfiske: OFA ønsker en økning i minstemålet for sjøørret fra dagens 35 cm til 45 cm. OFA er uenig med Miljødirektoratet i at «effekten av en økning i minstemål er uklar og at de ønsker å komme tilbake til dette ved en senere anledning.» OFA mener at når man ser størrelsen på kjønnsmodningen til hunnfisken av sjøørret i elvene, så er det nærmest ikke kjønnsmoden hunnfisk på 35 cm å finne. Poenget med minstemål er å verne fisken i sjø og elv, frem til den har gytt minst en gang før den høstes. OFA mener også at det burde vurderes å frede utgytt og brun sjøørret i sjøen. Disse har ingen matverdi. Sjøørretprosjektet i Vestfold, om minstemål på sjøørret: Sjøørretprosjektet i Vestfold ønsker at minstemålet for sjøørret økes til 40 cm. Dette for å sikre at flere hunnfisk gis anledning til å gyte minst en gang før de kan høstes. Ved sportsfiske i sjøen fiskes det på blandede bestander, og ved å øke minstemålet vil sårbare bestander med småvokst sjøørret få et bedre vern. Direktoratets vurdering: Direktoratet har bedt Vitenskapelig råd for lakseforvaltning om å vurdere om det er hensiktsmessig å endre i minstemålet for sjøørret og sjørøye. Direktoratet venter med å innføre eventuelle endringer til rådets vurdering foreligger. 16

17 Aust-Agder og Vest-Agder Disse fylkene utgjør region Agderkysten. 17

18 Elv Aust-Agder Storelva elveeierlag, om Storelva i Holt (Vegårsvassdraget) (018.Z): Det er tre fiskelag i vassdraget (Laget og Songe Fiskelag; Storelva Elveeierlag og Uberg fiskelag ). Storelva elveeierlag svarer på vegne av alle tre. Vassdraget er inndelt i tre svært ulike soner med svært ulik fiskepraksis. Dette medfører også at fiskeregler har variert betydelig mellom sonene. - Strekning Songevann samt Nævestadfjorden: Brakkvann/fjordområde. Dorgefiske, primært etter sjøørret - Strekning munning Storelva til Ubergsvatn: primært regulært for stangsfiske - Oppstrøms Ubergvatn: ingen fiske etter anadrom fisk. Innlandsfiske Laget ønsker følgende: 1) Strekningen fra sjøen og opp til og med Songevann kan fiskereglene for laks videreføres som i dag. Det fanges ikke laks på denne strekningen. Laget ber om at fisketiden for ørret forskyves frem en måned (ny periode:1/5-30/8). 2) Strekningen fra Strømmen (mellom Lundevann og Songevann) og opp til Vassenden ved utløpet av Ubergsvann. Det skal være like regler på hele strekningen. Videre ber vi om at det ikke blir innskrenkinger i fisketider og kvoter i forhold til tidligere. Dette er viktig for å forhindre at interessen for fiske og kultivering blir ytterligere redusert. 3) Strekningen fra Vassenden til Klova og inklusivt Ubergsvann. På denne strekningen fisker en i dag innlandsfisk på dispensasjon mot rapportering av fangst. Vi aksepterer og respekterer at en ikke skal fiske aktivt etter laks og smolt, og at disse skal settes tilbake dersom de mot formodning fanges. Vi ber derfor om å slippe rapporteringsplikten på denne strekningen, da vi oppfatter det som unødvendig byråkratisk. Videre ber vi om at reglene omformuleres slik at det ikke fremstår som et totalforbud mot stangfiske i Storelva ovenfor Ubergsvann. Fylkesmannens vurdering Storelva er et vassdrag hvor kunnskapsgrunnlaget i forhold til laks og sjøørret er stort. Bestandsstatus til laks og sjøørret i vassdraget ble overvåket intensivt i perioden 2005 til Det har hele tiden vært lite samsvar mellom det som påvises av oppvandrende laks og sjøørret i elva og det fangststatistikken angir. Oppvandring ble overvåket med bruk av passive integrerte transpondere (PIT). Fisken ble merket som utvandrende smolt. Tilbakevandring er registrert på faste antenner. Basert på smoltestimat, antall smolt merka, tilbakevandring av voksen fisk til vassdraget samt fangst av voksen fiske andre steder enn Storelva antydes en midlere smolt til voksen overlevelse på 5 %. Basert på slike estimater innvandrer det årlig >1 tonn laks og >0,5 tonn ørret. Nedvandring av utgytt laks og sjøørret ble de siste årene overvåket ved Fosstveit kraftverk. Det ble årlig registrert flere hundre nedvandrende fisk. Antall nedvandrende fisk var i størrelsesorden likt med det som oppvandret laksetrappa. Dødelighet oppstrøms Fosstveit var mao lav. Estimatene for innvandring og utvandring bekrefter hverandre. Til tross for en innvandring på > 1 tonn laks fanges det normalt < 5 individ/år. Oppvandringsdataene (flere registreringsstasjoner for PIT-merka fisk i elva) viser at fisken innvandrer (passerer elvemunningen) gjennom hele vår/sommer, men vandrer videre oppover elva først når vannføringen er høy. Vannføringen er normalt svært lav den perioden vassdraget har vært åpnet for fiske (vannføring NVE stasjon 18

19 18.4.0). Det er således i Storelva en klar ubalanse mellom fisketider og tilgang på fisk. Fiskelaget har muntlig bedt om at fangstsesong forlenges ut september. Normalt kommer høstflommen i perioden 15. til 20. september. En forlengelse fra dagens 15. september til 30.september vil bidra til at sannsynlighet for å få fiske øker. Slik det er i dag er motivasjonen for å skjøtte elva meget lav, noe som gjenspeiles i fangststatistikken samt i driftingen av fiskelaget. Det er behov for et vitaliseringsfiske. For å sikre at et fiske i 2. halvdel av september ikke påfører bestanden et for stort høstingstrykk bør det settes en «bag-limit». Denne kan være 1 laks og 1 sjøørret/fisker og dag. Andre begrensinger kan også innføres. Direktoratets vurdering: VRL har ikke gitt beskatningsråd for vassdraget. Vi legger Fylkesmannens vurdering og forslag til grunn. For sjøørret settes imidlertid fiskestart til Nye bestemmelser: L: , Ø: Døgnkvote per fisker: 1 laks og 2 sjøørret. Kun fiske i hovedvassdraget. Ikke fiske fra Ubergsvatn til Klova. I Lagselva bare fiske fra land. I perioden døgnkvote 1 laks og 1 sjøørret per fisker. Nedre Nidelva (NNE), om Nidelva v/arendal (019.Z): Det er ett fiskelag i elva. Jørgen Idalen har oppsummert ønskene fra Nedre Nidelva (NNE). Laget ønsker: 1. Ordinært fiske fra 15. juni til 15. september med muligheter til forlengelse til 30. september under forutsetning av at gytebestandsmål oppnås. 2. Ordinært fiske fra 1. juli til 1. oktober med muligheter til forlengelse med 14 dager til 15. oktober. Fylkesmannens vurdering: Fisken ankommer og passerer Rygene kraftverk seint. Dette er basert på ca. 15 år med sluserapporter. Data fra de siste årene tyder på at slusa forsinker oppvandringen med en uke eller to. Selv om man tar hensyn til denne forsinkelsen ankommer fisken seint. Det er typisk for alle de elver på Sørlandet man har aktiv registrering av oppvandrende fisk. De siste årene er gytebestandsmålet nådd i Nidelva. Høstingen i vassdraget er lav. Dermed er ikke kvalitetsnormen oppnådd. Lav høsting skyldes delvis at det er lite fisk i elva når elva er åpnet for fiske og delvis at vanntemperaturen er høy. Samlet har dette medført at forventningene om et godt fiske som kom med kalkingen, har dabbet av. De siste årene er fangstsesongen økt til 15. september. Forlengelsen er basert på midtsesongevalueringen. Denne er delvis basert på fangst, men hovedkriteriet har vært på sluserapporter. Disse er sikrere. Sluserapportene oppdateres daglig. Det er sterkt ønskelig fra NNE å kunne økt fiskeperioden for å øke motivasjonen knyttet til bruk, samt vern av elva. Erfaringer fra de siste årene tilsier at fangst mellom 1. og 15. september er lav. Dette kan skyldes lav fangbarhet, men også at ryktet om dårlig fangst styrer. Oppvandring ved slusa er høy i samme periode. Basert på det gode velfungerende samarbeidet man har mellom NNE og Fylkesmannen vil vi tilrå ønske 2; ordinært fiske mellom 1. juli og 1. oktober, med muligheter for en forlengelse til 15. oktober. Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 1. Vi legger Fylkesmannens vurdering og forslag til 19

20 grunn. Nye bestemmelser: L: , Ø: Døgnkvote: 2 laks. Fiske kun i hovedvassdraget. Fra Eivindstad til Bøylefoss åpnes det ikke for fiske. Midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Elv Vest-Agder Vest-Agder Grunneier- og Sjølaksefiskerlag: Der det tillates gjenutsetting (C&R fiske) bør det være forbud mot markfisk og forbud mot mothaker på alle typer fiskekroker. Ved bruk av mark som agn slukes ofte markagnet helt ned i magen/svelget på fisken og det vil påføre fisken dødelige skader å gjenutsette fisken etter å ha tatt ut kroken. Ved bruk av mothaker påføres også fisken unødige lidelser og sår, som igjen kan føre til at gjenutsatt fisk dør. Fylkesmannens vurdering: Vest-Agder Grunneier- og Sjølaksefiskelag forslår forbud mot markfiske og mothaker. Fylkesmannen kan ikke se at det er nødvendig med et generelt forbud mot markfiske og mothaker på fiskekrokene. Et slikt forbud bør eventuelt settes der det er påbudt med gjenutsetting, eller der man har spesielle problemer med kroking av fisk og at skadet fisk gjenutsettes. Direktoratets vurdering: Vi vurderer at det ikke er nødvendig med et generelt forbud mot markfiske og forbud mot mothaker på alle typer fiskekroker. Slike redskapsbegrensninger kan fastsettes med lokale bestemmelser. I vassdrag hvor det er forskriftsfestet gjenutsettingsplikt på art, størrelsesgrupper eller kjønn, skal den lokale forvaltningen tilpasse reglene i vassdraget slik at faren for skade på den fisken som skal gjenutsettes blir minst mulig. Søgne- og Songdalselva elveeierlag, om Søgne- og Songdalselva (022.1Z): Ønsker fisketid for laks i perioden Døgnkvoten på sjøørret bør reduseres til 2 fisk. Laget ønsker å kunne fiske etter laks ut august. Søgne- og Songdalselva har sein oppvandring, og ofte går ikke laksen opp før i slutten av august, etter at fisketiden for laks er avsluttet. Laget mener at dagens begrensninger på laksefisket gjør at interessen rundt elva synker. De mener også at det er forsvarlig å åpne laksefisket 1. juni. I juni er det lite laks i elva, og det vil knapt bli tatt laks i denne perioden. I tillegg mener laget at dagens regler med forskjellige fisketider for laks ( ) og sjøørret ( ) er vanskelig og tungvint å forholde seg til. Med fisketid fra 1. juni 31. august ville elva ha samme regler for laksefiske som naboelvene. For laget er det viktigere å ha lov til å fiske laks i august enn i juni. Laget mener at det ikke er bra for sjøørretbestanden at man kan fiske 3 sjøørret om dagen fra juni til september, og mener at uttaket kan reduseres. Fylkesmannens vurdering: Søgne- og Songdalselva er en sein elv når det gjelder oppgang av laks, og dagens fiskesesong er for tidlig i forhold til oppgangen. Ukefangstene gjennom sesongen viser at kun % av fangsten tas innenfor fisketiden for laks. Gjenutsettingsraten ligger for det meste på over 90 %. Fiskesesongen bør tilpasses slik at det er en reell mulighet til å fiske laks innenfor sesongen. Vi støtter derfor lagets forslag om å få fiske frem til Alternativt anbefaler vi at 20

21 sesongen forskyves med to uker. Fangststatistikken fra de siste 5 årene viser imidlertid at det er liten risiko for at det vil bli tatt fangster av betydning i juni og juli. Når det gjelder sjøørret har vi ikke forutsetninger for å si om uttaket bør begrenses. Nå som laksen er i ferd med å etablere seg for fullt i elva er det imidlertid sannsynlig at sjøørreten vil bli utkonkurrert i selve hovedelva, slik utviklingen har vært i de kalkede elvene. Direktoratets vurdering: Beskatningsråd 2. Vi legger Fylkesmannens vurdering til grunn, og forskyver fiskesesongen for laks med to uker, slik at fiskesesongen for laks blir i tråd med Fylkesmannens alternative anbefaling. Reduserer døgnkvote på sjøørret til 2 stk. per fisker per dag i tråd med lokalt forslag. Audna (023.Z): I forkant av høringen ble det foreslått å oppheve den ukentlige fredningsdagen i vassdraget, Fylkesmannen støttet forslaget. Direktoratet viste til beskatningsrådet gitt av VRL (råd 0), og foreslo i høringen å oppheve den ukentlige fredningsdagen. Det har ikke kommet inn høringsuttalelser om vassdraget i høringen, og direktoratets forslag opprettholdes. Terje Bomann-Larsen, om Lygna (024.Z): Kvoteordningen med 1 laks > 3kg eller 2 laks < 3 kg bør videreføres. Bomann-Larsen mener at denne ordningen er med på å motvirke skjev beskatning av stor laks. I elver der kvota er uavhengig av størrelse blir ofte smålaks satt ut igjen mens større laks slaktes. Med dagens ordning kan fiskerne fange ønsket mengde matfisk i form av smålaks, og det blir lettere å spare de store. I tillegg vil ordningen også fungere ved at «bordet fanger». Har man først avlivet en smålaks kan man ikke avlive en storlaks senere på dagen. Fangststatistikken viser at andelen storlaks som gjenutsettes har økt siden denne kvoteordningen ble innført. Bomann-Larsen mener at Lygna har rikelig med smålaks, og dagens uttak av disse til mat bør være uproblematisk. Han støtter kvoten på 2 sjøørret, og har inntrykk av at sjøørretbestanden har tatt seg godt opp igjen etter noen litt magre år. Fylkesmannens vurdering: Vi synes det er vanskelig å vurdere i hvilken grad en endring av kvoten fra 2 laks < 3 kg eller 1 laks >3 kg til 1 laks vil påvirke den totale beskatningen i elva. Fangsttallene viser at dagens kvotesystem bidrar til å favorisere utsetting av stor fisk. I slutten av september hadde det passert ca. 500 fisk ved laksetrappa i Kvåsfossen, og det er fremdeles stor aktivitet. Nedenfor Kvåsfossen ble det fisket 585 laks i løpet av fiskesesongen. Det er sannsynlig at en god del laks stopper opp nedenfor Kvåsfossen, og dermed ikke blir registrert i trappa. Vi regner fangstraten til å være nokså lav i Lygna. Direktoratets vurdering: Vi viser til beskatningsrådet gitt av VRL (råd 2), og opprettholder forslaget i høringen (reduksjon av døgnkvoten til 1 laks og 2 sjøørret per fisker). Kvina Elveeierlag, om Kvina (025.Z): Fisketid bør utvides til med døgnkvote 2 laks og 2 sjøørret. Hvis ikke det blir gehør for dette forslaget bør dagens regler videreføres. Fylkesmannen har i forrige høringsrunde lagt til grunn at forvaltningsmålet for bestanden ikke er nådd, og brukt dette som argument for at fisket ikke bør utvides. Den nyeste rapporten fra 21