Arbeid knyttet til Bred samfunnsanalyse av godstransport. Stein Erik Grønland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeid knyttet til Bred samfunnsanalyse av godstransport. Stein Erik Grønland"

Transkript

1 Arbeid knyttet til Bred samfunnsanalyse av godstransport Stein Erik Grønland

2 Hva betyr utviklingen i næringslivets logistikksystemer? Utviklingen frem til i dag hva kan ligge foran oss? Side 2 Transportøkonomisk institutt, SITMA

3 Relativ transportutvikling - eksport Side 3 Transportøkonomisk institutt, SITMA

4 Relativ transportutvikling import Side 4 Transportøkonomisk institutt, SITMA

5 Utvikling transportmengder lastebil Side 5 Transportøkonomisk institutt, SITMA

6 Import og eksport med lastebil hvor? Side 6 Transportøkonomisk institutt, SITMA

7 Utvikling utenlands containertransport Side 7 Transportøkonomisk institutt, SITMA

8 Utvikling innenlands transport Tonn Side 8 Tonnkm Transportøkonomisk institutt, SITMA

9 Forklaringsmodeller etterspørsel Side 9 Transportøkonomisk institutt, SITMA

10 Forklaringsmodeller tilbud Side 10 Transportøkonomisk institutt, SITMA

11 Noen hoved-observasjoner Viktige konkurranseparametere som kostnader, ledetid, pålitelighet, fleksibilitet er av ulik relativ betydning innenfor ulike bransjer (differensiering) Innenfor en gitt konkurransesituasjon påvirkes strukturen i logistikksystemene i stor grad av kostnadene Innenfor en gitt struktur, konkurrerer aktørene i stor grad på pris (kostnader), konkurransen er ofte intramodal like gjerne som multimodal Side 11 Transportøkonomisk institutt, SITMA

12 Konkurranse Side 12 Transportøkonomisk institutt, SITMA

13 Kostnadskonkurranse Konkurranse på pris: Mest mulig kostnadseffektive logistikksystemer Pris/kostnadskonkurranse: Utsettelse (postponement), stordrift, høy kapasitetsutnyttelse Side 13 Transportøkonomisk institutt, SITMA

14 Servicekonkurranse Konkurranse på service: Sikre tilstrekkelig servicenivå med lavest mulig kostnad Servicekonkurranse (inkl. priskonkurranse med gitte servicekrav): Push (prognosedrevet) logistikk muliggjør effektiv utnyttelse av transport store lagre Side 14 Transportøkonomisk institutt, SITMA

15 Produktkonkurranse Konkurranse på produkt: Høy fleksibilitet, korte ledetider og lave lagre Produktkonkurranse: Pull (ordredrevet), JIT logistikk Side 15 Transportøkonomisk institutt, SITMA

16 Logistikksystemer Utviklingen mot økt differensiering av logistikksystemene er drevet frem av at ulike konkurransesituasjoner medfører at ulike konkurranseparametere som tid, service og kostnader i ulik grad er bestemmende Dette medfører i så fall at vi også fremtidig vil forvente en utvikling i retning av videre differensiering av transportsystemene, men at relativ fordeling vil avhenge i stor grad av hvilke bransjer som vokser, og dermed hvilke egenskaper som i størst grad vil være viktig for utviklingen.

17 Ulik vektlegging av parametere i transportvalget Avhengig av retning vil i enkelte tilfeller noen paramtere være avgjørende for transportvalget, mens i andre situasjoner vil de være forutsetninger F.eks.: I noen tilfeller konkurreres det på serviceytelser som f.eks. tid, gitt at prisene ligger under et gitt nivå. I andre tilfeller vil man konkurrere på pris (kostnader), gitt av servicekravene er oppfylt. Og i noen tilfeller er kostnader (pris) det eneste som teller Side 17 Transportøkonomisk institutt, SITMA

18 Kostnader Tilpasningene av logistikksystemene har vært påvirket av utviklingen for viktige kostnadsparametere. Over tid har transport i økende grad blitt relativt sett billigere, mens lagerhold har blitt relativt sett dyrere. På åtti-, nitti- og tidlig 2000-tallet var kapitalkostnadene relativt sett høye, noe som bidro i sterk grad til høye lagerholdskostnader Etter finanskrisen har disse kostnadene falt sterkt, selv om øvrige lagerholdskostnader har holdt seg oppe.

19 Kostnader og struktur For varer med høy vareverdi, så har det vært en tendens i retning av økt sentralisering For varer med lav vareverdi har vært en mye større grad av desentralisering som har vært det optimale. Totalt sett har kostnadsforholdene vært slik at det har vært en større trend i retning av økt sentralisering enn det motsatte. Det har videre de senere årene innenfor en del bransjer vært en effektivisering av lagerleddet som knytter seg til automatisering av driften, men hvor slik automatisering ofte har forutsatt et visst volum gjennom lageret for at investeringene skal være lønnsomme. Dette medfører ytterligere sentralisering.

20 Noen eksempler Eksempel med middels vareverdier - sentrallager Eksempel med høy vareverdi direkte distribusjon Direkte distribusjon Eksempel midels vareverdi Sentrallager Sentrallager + Sentrallager + regionallager regionallager + lokallager Transport Lager- og terminalkostnader kostnader SUM Side Høy vareverdi Transport Lager- og terminalkostnader kostnader SUM Transportøkonomisk institutt, SITMA

21 Noen eksempler Eksempel med middels vareverdier - sentrallager Eksempel med høy vareverdi direkte distribusjon Lav vareverdi - bulk Transport Lager- og terminalkostnader kostnader SUM I dette eksemplet ville en kombinasjon med mer desentralisert produksjon gitt Lavere transportkostnader Økning i produksjonskostnader (men begrenset stordrift) I noen tilfeller også høyere inngående transportkostnader Netto : Enda lavere kostnader Side 21 Transportøkonomisk institutt, SITMA

22 Kostnader og struktur En vedvarende trend mot økt sentralisering av logistikksystemene forutsetter en utvikling som ikke forskyver i vesentlig grad kostnadsforholdet mellom lager og transportkostnader, og/eller fortsatt stordrift knyttet til sentralisert lagerhold. På globalt nivå, gir stordriftsfordeler (skalafordeler) innenfor produksjon større grad av sentralisering av logistikksystemene. Manglende stordriftsfordeler innenfor produksjon gir lokal produksjon og mer desentraliserte logistikksystemer.

23 Logistikksystemene «Gammel» struktur dagligvare Side 23 Transportøkonomisk institutt, SITMA

24 Utvikling Fra åttitallet og frem til midten av 2000-tallet: økt bruk av sentrallager og nedleggelse av distriktslagre Drivkrefter: Høye lagerholds- og kapitalkostnader for varer på lager Behov for lagring og kapital- og lagerholdskostnader øker med antall lagre Sentralisering har i mange tilfeller medført en nedgang i totale logistikkostnader. Antall transportledd reduseres Side 24 Transportøkonomisk institutt, SITMA

25 Tilsvarende (eller forsterket) utvikling for faghandel Her har utviklingen over tid gått i retning av langt enklere strukturer: Leveranser fra produsent inn til faghandlerkjedens sentrallager med distribusjon videre direkte fra sentrallager til butikk. Utvikling i sentraliseringsgrad fra lokale lager via regionale lagre til sentrallagre i Norge eller Norden og til produsentenes Europeiske lagre Tidligere hadde en del av de nasjonale sentrallagrene jernbanespor inn til lageret, med jernbane som løsning ved større leveranser. Ved overgangen til en ren kombistrategi for gods på bane fra operatørenes side for år siden, så forsvant grunnlaget for direkte jernbanetransport inn til lager, og disse transportene ble i stor grad konvertert til biltransport Side 25 Transportøkonomisk institutt, SITMA

26 Bulkvarer import Her har logistikksystemene vært relativt stabile i lang tid Råvarene hentes direkte fra råvareprodusentene, og transporteres direkte til brukeren (produsent av ferdigvarer) i Norge. Lagrene både ved mottak og avsender kan ofte være relativt store. Bulkråvarene har ofte en relativt lav verdi, og transportkostnadene er derfor av vesentlig større betydning enn lagerholdskostnadene. For å holde transportkostnadene lavest mulig benyttes derfor ofte store transportenheter (store skip) for å skape skalafordeler, selv om lagerholdet isolert sett vil øke Side 26 Transportøkonomisk institutt, SITMA

27 Fiskeeksport Drivere for utviklingen er kravene til ledetider. Dette medfører logistikkløsninger med minimum av lagring og raske, men kostnadskrevende transporter. Korte gjennomløpstider fra slakting til marked er nøkkelfaktoren. Det er også her stort prispress på transportene, men denne går mellom sammenlignbare løsninger servicemessig, for eksempel mellom flyselskap eller mellom ulike biltransportører Side 27 Transportøkonomisk institutt, SITMA

28 Samspill med næringsutvikling Utviklingen nasjonalt må sees i sammenheng med utviklingen innenfor ulike næringer. I handelsnæringene, både dagligvare og faghandel, har det vært en sterk konsentrasjon i retning av færre og større landsdekkende og i blant internasjonalt dekkende kjeder. Dette vil også organisatoriske støtte den ønskede utviklingen ut i fra kostnadsforholdene. Det har over de siste år vært en løpende reduksjon i omfanget av norsk produksjon rettet mot konsumentmarkedene som hvitevarer og kjøkken, tekstil, sko, med mer. Samtidig en kraftig økning i konsum. Nettoeffekten har vært en kraftig økning i konsumentrettede varer som importeres utenfra, og redusert behov for innsatsvarer til egen produksjon. Også for en rekke andre produksjonssektorer har innenlands produksjon gått ned. For de tunge industrigrenene som metaller, treforedling og gjødsel har det i liten grad vært endringer over tid, med unntak av bortfall av produksjonssteder (særlig innenfor treforedling). Logistikksystemene er langt på veg uendret siste 25 år For oljeutvinning har det skjedd en utvikling over tid hvor deler av virksomheten har flyttet seg nordover, med en tilsvarende spredning i transportbehov for forsyninger ut til oljefeltene, nye prosjekter og servicevirksomhet.

29 Drivkrefter mot relativt sett billigere transport Bedre infrastruktur innenfor vegsektoren Mer kostnadseffektive biler, med økt kapasitet Bedret energieffektivitet (og miljøeffektivitet) for biler Konsentrasjon av moderne sorteringsanlegg for stykkgods til få steder Utbygging av havner, spesielt med kapasitet til containertransport Side 29 Transportøkonomisk institutt, SITMA

30 Utviklingen i containertransporten teu teu teu teu teu 1 Oakland 336 New York 1947 Singapore 5224 Hong Kong Singapore Rotterdam 242 Rotterdam 1901 Hong Kong 5101 Singapore Shanghai Seattle 224 Hong Kong 1465 Rotterdam 3667 Busan 7540 Hong Kong Antwerpen 215 Kaohsiung 979 Kaohsiung 3495 Kaohsiung 7426 Shenzhen Belfast 210 Singapore 917 Kobe 2596 Rotterdam 6280 Busan Bremen 195 Hamburg 783 Los Angeles 2587 Shanghai 5613 Guangzhou Los Angeles 165 Oakland 782 Busan 2348 Los Angeles 4879 Dubai Melbourne 158 Seattle 782 Hamburg 1969 Long Beach 4601 Ningbo Tilbury 155 Kobe 727 New York 1872 Hamburg 4248 Oingdao Larne 147 Antwerpen 724 Keelung 1828 Antwerpen 4082 Rotterdam 9743 SUM top Endring topp 10 fra forrige tiår 538% 279% 260% 194% Både vekst og vridning i trafikkmønster har vært kraftig! Side 30 Transportøkonomisk institutt, SITMA

31 Utviklingen i containertransporten teu teu teu teu teu 1 Oakland 336 New York 1947 Singapore 5224 Hong Kong Singapore Rotterdam 242 Rotterdam 1901 Hong Kong 5101 Singapore Shanghai Seattle 224 Hong Kong 1465 Rotterdam 3667 Busan 7540 Hong Kong Antwerpen 215 Kaohsiung 979 Kaohsiung 3495 Kaohsiung 7426 Shenzhen Belfast 210 Singapore 917 Kobe 2596 Rotterdam 6280 Busan Bremen 195 Hamburg 783 Los Angeles 2587 Shanghai 5613 Guangzhou Los Angeles 165 Oakland 782 Busan 2348 Los Angeles 4879 Dubai Melbourne 158 Seattle 782 Hamburg 1969 Long Beach 4601 Ningbo Tilbury 155 Kobe 727 New York 1872 Hamburg 4248 Oingdao Larne 147 Antwerpen 724 Keelung 1828 Antwerpen 4082 Rotterdam 9743 SUM top Endring topp 10 fra forrige tiår 538% 279% 260% 194% OSLO 2012 Både vekst og vridning i trafikkmønster har vært kraftig! Side 31 Transportøkonomisk institutt, SITMA

32 Kina som driver Utviklingen i Kinas handel (kilde: WTO) Side 32 Transportøkonomisk institutt, SITMA

33 Trender Import fra Kina har vært en meget sterk drivkraft for utviklingen, spesielt innenfor containertransport av importerte varer. Ved en fortsatt sterk stilling for import fra Kina vil dette vedvare, det samme vil være tilfelle hvis import fra Kina over tid delvis byttes ut med import fra andre land i Asia. Lite lastebiltrafikk inn til Norge er knyttet til direkte omlasting av oversjøisk trafikk fra de større Europeiske havnene. Dette vil antagelig fortsette så sant feedertransport på skip fortsetter å være konkurransedyktig. Med en sterkere grad av europeisk sentrallagring vil også lastebil, eller jernbanetransport fra Europa kunne øke. Denne vil da i så fall komme fra lagrene, og ikke direkte fra havnene.

34 Noen trekk i transportmønsteret for importerte varer. Import med lastebil til Norge målt i tonn i 2001 og 2012 etter avsenderland der dette avviker fra produksjonsland Side 34 Transportøkonomisk institutt, SITMA

35

36

37

38 Utviklingen i E-handel 22, , mrd. NOK 20,0 19,0 18,0 17,0 16, NOK Handel på nett er ca. 1,8 % av husholdningenes forbruk. 15, E-handel Norge (mrd. NOK) Årlig e-handel pr forbruker (NOK) Side 38 Transportøkonomisk institutt, SITMA

39 Utvikling E-handel Fortsatt høy vekst og økende andel av detaljhandelen Økt konsolidering av nettbutikker Flere tradisjonelle butikker kommer til å samkjøre sin butikk-ehandel med netthandel og andre salgskanaler (omni-channel) Økt internasjonalisering Selv om veksten i E-handel er betydelig er mengdene som transporteres fortsatt av begrenset omfang. Utviklingen i E-handel har derfor i begrenset grad påvirket transportmønsteret i Norge. I all hovedsak betyr det en forsterkning av eksisterende logistikksystemer Side 39 Transportøkonomisk institutt, SITMA

40 IKT som driver Forbedrete styringssystemer Økt integrasjon mellom transportør og transportbruker Teknologi innenfor oppfølging og sporing, herunder strekkodeteknologi og RFID, Utviklingen av transportstyringssystemer (TMS) Effektiviserte tollsystemer (elektroniske) Kjøretøyteknologi: elektroniske styringssystemer Side 40 Transportøkonomisk institutt, SITMA

41 Bedre kunnskapsbasis omkring kostnader og priser Oppdatert grunnlag for kostnader og kostnadsstrukturer Langsiktig forklarer kostnader i all hovedsak prisene (lave marginer) Prisdannelsen påvirkes også i stor grad av kontraktsform og hvilken risikodeling denne gir På kort sikt vil det være variasjoner for eksempel lave priser på strekninger med overkapasitet og høye priser på strekninger med underkapasitet Kostnadene vil variere mellom utøverne ut i fra produktivitet, kapasitet og tjenesteinnhold

42 Viktige faktorer for kostnadene Kapasitetsutnyttelse Størrelsen på transportenheten Avstander for ulike transportmodi Tilgjengelighet og distribusjonsavstander Side 42 Transportøkonomisk institutt, SITMA

43 Drivere for kostnad og pris for transportkjeder (eksempel hvitevarer) Lasting, lossing omlasting Hovedfremføring til Sentrallag er eller Norge Fremførin g fra sentrallag er (utenom distribusjo n) Alternativ Henting/ distribusjon a 72% 2% 19% 7% b 74% 3% 21% 1% c 36% 1% 63% 0% d 80% 4% 16% 0% Lasting/lossing/omlasting er dominerende kostnader, med unntak av direkte biltransport i dette caset. Kostnader henting/distribusjon ville raskt vokst med økende avstander fra terminaler for hovedfremføringen a) Varene leveres med tog fra produksjonsanlegget til nordisk sentrallager i Sverige, beliggende i Jönköping. Derfra kjøres de direkte ut til butikkene i Oslo-området med bil. b) Varene leveres med tog og bil til produsentens importlager i Oslo-området. Derfra kjøres de ut til butikkene. c) Varene leveres direkte fra fabrikk til butikk. Dette skjer med biltransport helt frem. d) Som c), men basert på tog Italia-Oslo (vognlast) og utkjøring med bil fra Oslo.

44 Drivere for kostnad og pris for transportkjeder (eksempel ikke-metalliske mineraler (heller) Alternativ Lasting, lossing omlasting Henting/ distribusjon Hovedfremføring til Norge a 79% 0% 21% b 82% 4% 14% Lasting/lossing/omlasting er dominerende kostnader, i dette caset. Kostnader henting/distribusjon ville raskt vokst med økende avstander fra terminaler for hovedfremføringen a) Varene lastes opp på bil ved nordisk sentrallager utenfor Ørebro, og kjøres direkte til Norsk nasjonalt lager i Sør-Odal. Etter lagring kjøres varene direkte ut til private kunder. b) Varene lastes inn i container ved nordisk sentrallager. Container flyttes 5 km til jernbanestasjon Ørebro, og går med kombitog Ørebro-Gøteborg-Oslo. Fra Oslo (Alnabru) kjøres container med bil til lageret i Sør-Odal, hvor containeren losses og strippes. Etter lagring kjøres varene direkte ut til private kunder.

45 Drivere for kostnad og pris for transportkjeder (eksempel trevarer fra Litauen) Lasting/lossing/omlasting er dominerende kostnader, i dette caset, spesielt i containeralternativet. For semitrailerløsningene er også fremføringskostnadene i samme størrelsesorden som terminalkostnader a) Trevarene lastes på semitrailer som kjøres til norsk lager. Trailer med trekkvogn går med ferge mellom Klaipeda og Karlshamn, og kjøres med bil videre fra Karlshamn til lager beliggende 30 km sør for Oslo langs E6. Det forutsettes brukt en Litauisk semitrailer. b) Trevarene lastes inn i container på fabrikk. Containeren transporteres til havn i Klaipeda. Deretter tas den med containerskip fra Klaipeda til Moss. Fra Moss kjøres containeren til lager, hvor den strippes. c) Som a, men bruk av norsk semitrailer

46 Drivere for kostnad og pris for transportkjeder (eksempel lavpriskjede) a) Trevarene lastes på semitrailer som kjøres til norsk lager. Trailer med trekkvogn går med ferge mellom Varene hentes hos produsent i Kina og kjøres til speditørs lager i forbindelse med havnen i Shanghai. Der pakkes de inn i containere som går med båt til Rotterdam, og med feederskip fra Rotterdam til Drammen. I Drammen leveres containerne til bedriftens sentrallager. Fra sentrallageret kjøres varene ut med andre varer på bil til butikkene. b) Varene hentes hos produsent i Kina og kjøres til speditørs lager i forbindelse med havnen i Shanghai. På lageret blir varene sampakket med andre varer til samme butikk/butikkgruppe i en felles container («cross-docking»). Containeren sendes med båt til Rotterdam, feederskip til Stavanger, og går videre med lokal kystbåt opp til Bergen. Fra havna i Bergen kjøres containerne ut til butikkene. c) Som a), men med bil Rotterdam - Drammen (norsk sjåfør) d-e-f) Som a-b-c, men Gøteborg er hovedhavn i stedet for Rotterdam

47 Drivere for kostnad og pris for transportkjeder (eksempel dagligvarer) a) Varene kjøres fra produsent til et regionalt lager i Rogaland (5 km fra Ganddal). Derfra distribueres varene til den enkelte butikk. Det forutsettes samtransport av leveransene fra regionlager til grupper av butikker. Også transporten fra produsent til regionslager skjer basert på fulle biler. b) Som alternativ a), men transporten fra Brumunddal til Rogaland går først med bil (semitrailer) til Alnabru, hvor semihengeren lastes på tog og transporteres med dette til Ganddal. Fra Ganddal kjøres hengeren til regionlageret. c) Varene kjøres direkte fra produsent ut til butikkene, basert på samordnete leveranser til grupper av butikker d) Varene kjøres fra produsent til et nasjonalt sentrallager beliggende i Oslo-området. Derfra samdistribueres varene sammen med andre kjølevarer, fra sentrallageret til den enkelte butikk.

48 Drivere for kostnad og pris for transportkjeder (eksempel tømmer) Lasting/ lossing/ omlasting Hovedfremføring Tilkjøring a - bil 12% 0% 88% b- bil og tog 63% 10% 28% Løsningen med bruk av jernbane er den beste. Samtidig skal ikke avstanden for tilkjøring til jernbaneterminal øke veldig mye før det blir mest kostnadseffektivt med direkte biltransport. a) Tømmeret kjøres etter avvirkningen frem med bil til jernbaneterminal på Koppang. Fra Koppang til Nord- Trøndelag kjøres tømmeret med jernbane. Tømmeret leveres fra sidespor på industrianlegget b) Tømmeret hentes med bil etter avvirkningen, og kjøres direkte til industrianlegget i Trøndelag.

49 Eksempel kostnader langs transportkjede Forutsetninger: Tre alternativ: Bil transport med semihenger. dør til dør. Avstand 500 km Jernbane, containerlast, 40 fots container. Jernbaneavstand = 500 km minus distribusjonsavstanden. Sjø, containerskip, 40 fots container. Avstand på sjø = 500 km minus distribusjonsavstand. Containerskipsstørrelse, 5300 dwt, forutsettes 80 % utnyttet. Toglengde 480 m Beregninger for alle tre alternativ er én retning (vi ser bort fra kostnader ved evt. returtransport). Effekt av distribusjonsavstand

50 Kostnader og struktur Et nytt eksempel stykkgods. Alternative transportkjeder: Semitrailer dør til dør Konvensjonell distribusjonsbil sideport skip (2500 dwt) konvensjonell distribusjonsbil Tung distribusjonsbil container containerskip (5200 dwt) tung distribusjonsbil container Tung distribusjonsbil container kombitog (480 m) tung distribusjonsbil container Full kapasitetsutnyttelse, 10 km distribusjonsavstand i hver ende av transportkjeden (også for bil forutsetter at semitraileren også kjører denne strekningen for første del)

51 Kostnadsstruktur Totale fremføringskostnader: (Lastekostnader per tonn) + (fremføringskostnader per tonn for hentetransport) + (overføringskostnader per tonn) + (fremføringskostnader per tonn for hovedtransportmiddel) + (overføringskostnader per tonn) + (fremføringskostnader per tonn for distribusjonstransport) + (lossekostnader per tonn) TTTTTTTTTTTT fffffffffførrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr Kostnader per tonn : LLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLLL vvvvvv gggggggg uuuuuuuuuuuuuuuuuuuu Kostnad per tonnkm for transportkjeden : KKKKKKKKKKKKKKKKKK pppppp tttttttt HHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHH+20 kkkk

52 Store konkurranseflater

53 Noen kommentarer I eksemplet ovenfor så ser vi at det er en relativt stor konkurranseflate mellom de tre modi når vi kommer på avstander fra ca km og oppover. Dette er under forutsetning om full kapasitetsutnyttelse i alle ledd, og like lange avstander fra avsender til mottaker, uavhengig av om hovedtransporten er bil, tog eller bane. I praksis vil det ofte være ulike avstander, og ikke minst forskjeller i utnyttelsen av transportmidlene.

54 Noen kommentarer Når sideport er så vidt dominerende innenlands på tross av kalkylen indikerer lavere kostnad for containerskip, så skyldes dette flere forhold: Få norske havner har lastvolum som muliggjør den utnyttelsesgraden som er forutsatt i de to eksemplene. Det er lettere å konsolidere tilstrekkelig lastgrunnlag i de mindre sideportsbåtene. Volumene har heller ikke vært tilstrekkelig til å utløse investeringer i kranutstyr for containerskip eller tiltrekke seg linjer innenlands Kostnadene pr tonnkm avhenger av en rekke faktorer som: Kapasitetsutnyttelse Størrelsen på transportenheten Avstander for ulike transportmodi Tilgjengelighet og distribusjonsavstander

55 Tilbake til caset I eksemplet i figur så utgjør terminalkostnadene i havn (sum laste og lossehavn) ca. 15 % av de totale kostnadene ved avstand 500 km. Denne andelen vi variere sterkt avhengig av transportavstand, distribusjonsavstand mm Containerski p Sideportskip Avgifter/vederlag 28% 14% Direkte laste/lossekost 28% 42% Tidskostnader skip 19% 12% Tidskostnader bil 3% 4% Diverse (Administrasjon, mobiliseringskost (båt og bil) 21% 27%

56 Offentlige avgifters andel total kjede Samme forutsetninger som tidligere andelene vil på tilsvarende måte variere sterkt med avstander mm. For skip med mange og hyppige anløp kan for eksempel deler av havnekostnadene (anløp) kunne vokse betydelig relativt sett osv Drivstoff Arbeidsgiver Havn + los SUM Semi 4.7% 3.7% 0.0% 8.4% Sideport 0.2% 0.2% 2.1% 1.4% Containerskip 0.5% 0.3% 4.1% 2.9% Kombitog 0.4% 0.2% 0.0% 0.6%

57 Relativ betydning ulike kostnadselementer - eksemplet Transportkjede Drivstoff pr tonnkm Lønn pr tonnkm Renter pr tonnkm Semi 9% 31% 1% Sideport 2% 34% 7% Containerskip 2% 57% 7% Kombitog 2% 44% 7% Side 57 Transportøkonomisk institutt, SITMA

58 Relativ betydning ulike kostnadselementer - eksemplet Transportkjede Drivstoff pr tonnkm Lønn pr tonnkm Renter pr tonnkm Semi 9% 31% 1% Sideport 2% 34% 7% Containerskip 2% 57% 7% Kombitog 2% 44% 7% Noen refleksjoner: Drivstoff: Økte kostnader generelt vil være i disfavør av bil Økte lønnskostnader, hvis økningene prosentvis er relativt like for alle transportmidler er mest i favør av bil Økte kapitalkostnader (rentenivå) vil også være mest i favør av bil Side 58 Transportøkonomisk institutt, SITMA

59 Pris og kostnad Brukeren ser priser og ikke kostnader Prisene påvirkes til dels av lastbalanse man prøver å ta ut ekstra på retning med knapp kapasitet, og prøver å prise lavt i blant under kostnad på retning med overkapasitet hvis dette er nødvendig for å fylle opp. På rundtursbasis så ser pris og kostnad ut til å følge hverandre relativt godt. Relative priser og relative kostnader ser også ut til å følge hverandre forholdsvis bra.

60 Transportvalg og kostnader Når man skal finne alternative løsninger, er det vesentlig at disse møter krav til service og kvalitet For alternative løsninger er valget i stor grad basert på pris/kostnad Mindre bedrifter kan i mange tilfeller overlate valg av alternativ til speditør/transportør Side 60 Transportøkonomisk institutt, SITMA

61 Trendforlengelser? Hva med det relative kostnadsforholdene mellom lager og transport, og de relative vareverdiene? Vil fortsatt aktivitet knyttet til oljevirksomhet og betjening av denne fortsatt spille en stor rolle, eller vil transportbehovet i større grad være bestemt av andre bransjers vekst? Hvilken utvikling kan forventes at dagens tunge industrier, til dels energi- og råvarebaserte?

62 Sentrale spørsmål Vil kostnadsutviklingen gå tilbake til historiske forløp, eller vil vi i større grad få et skift mellom lager og transportkostnader? Hva vil dette si for utviklingen for eksempel den sterke sentralisering av lagre på Østlandsområdet som har vært utviklingen til nå? Fortsettelse eller trendbrudd?

63 Hvem bestemmer? Større bedrifter har en større tendens til å ta beslutningene selv om hovedmønsteret for transportene, beslutningene outsources i større grad til speditør ved fallende bedriftsstørrelse. De rent operative avgjørelsene i forhold til transportør og transportutførelsen vil i de fleste tilfeller ligge hos speditør, eventuelt innenfor rammen av inngåtte avtaler. Ansvarsfordelingen er imidlertid varierende. Det vil være bedriftene (transportbrukerne) som i stor utstrekning er de som påvirker transportvalget, enten direkte eller indirekte via sine kontrakter med speditører. Dette innebærer at også framtidig vil valg av transportløsninger på lang sikt være styrt av hva som tjener bedriftene best.

64 Tilbudssiden - bransjen Større konsentrasjon, færre og større aktører Større grad av multimodalitet og 3 PL Konkurranse fra Øst-Europa, lave kostnader

65 Noen dominerende trender Ved en forlengelse av de trender som har ledet frem til i dag, så vil transportfordeling og transportmønster i all hovedsak bli en forlengelse av dagens situasjon, med noe relativ økning på biltransport, men for øvrig en relativt jevn vekst for de ulike transportmodi. Ved større grad av sentralisering av logistikksystemene vil gjennomsnittlige transportavstander øke, og transportbehovet vil som en konsekvens gå ytterligere opp. Innenlands er allerede sentraliseringen langt på veg gjennomført, men ytterligere sentralisering vil kunne skje nordisk og europeisk. Vedvarende lave rentenivåer kan imidlertid eventuelt bremse på denne utviklingen.

66 Dominerende trender Vi har også geografisk ubalanse ved at industriproduksjon i stor utstrekning er lokalisert langs kysten, mens de store befolkningskonsentrasjonene og dermed behovet for konsumentvarer, i større grad er lokalisert rundt få store byer, spesielt er konsentrasjonen høy i Oslo-området. Denne situasjonen vil forsterkes ved en trendforlengelse av dagens situasjon. E-handel er sterkt voksende, men har fortsatt liten betydning for transportbildet, selv om dette kan endre seg fremover. Imidlertid kan en fortsatt vekst i løpet av en års periode gjøre E-handel langt mer betydelig enn i dag. I forhold til dagens situasjon vil dette forsterke en mer sentralisert distribusjon, og kunne øke ubalansen i transport ytterligere.

67 Dominerende trender Import fra Kina har vært en meget sterk drivkraft for utviklingen, spesielt innenfor containertransport av importerte varer. Ved en fortsatt sterk stilling for import fra Kina vil dette vedvare, det samme vil være tilfelle hvis import fra Kina over tid delvis byttes ut med import fra andre land i Asia. Lite lastebiltrafikk inn til Norge er knyttet til direkte omlasting av oversjøisk trafikk fra de større Europeiske havnene. Dette vil antagelig fortsette så sant feedertransport på skip fortsetter å være konkurransedyktig. Med en sterkere grad av europeisk sentrallagring vil også lastebil, eller jernbanetransport fra Europa kunne øke. Denne vil da i så fall komme fra lagrene, og ikke direkte fra havnene.

68 Mulige trendbrytere Redusert / reversert out-sourcing av produksjon Argumenter for å ta produksjon tilbake («Re-shoring»): Reduserte lagerkostnader Reduksjoner i «landed cost» Redusert risiko i forsyningskjedene Bedre kundeservice Bedre utnyttelse av aktiva Bedre produktkvalitet Eventuelt mer «near-shoring»: Reduksjon av avstander. Vridning fra billigst mulig produksjon til «gjør det nærmest mulig markedene».

69 Mer kompakte produkter i kombinasjon med sluttilpasning av produktene lokalt mer konsentrerte produkter (mindre vann) reduksjon av vekt og økt tetthet eliminering unødvendige lag med emballasje.

70 Mer vekt på transport? Fra «lean» lager til «lean» lager-transport hybridstrategier. Transparent konsolidering Bruk av 3PL Økt kapasitetsutnyttelse, f.eks. flere produkter per container Alternative modi, intermodalitet med jernbane Endret balanse mellom lager og transport gjør det økonomisk med noe høyere lagre. Forsterkes av fallet i renter.

71 En del utviklingstrekk trendforsterkere eller trendbrytere? Veksten i e-handel Mest sannsynlig en trendforsterker Konstant konkurranse Medfører økt kostnadsfokus, men også mer differensiering: Trendnøytral? Masse persontilpasning («personalization»). Kundetilpasning basert på sentralisert produksjonsteknologi: Trendforsterker Urbanisering Økt konsentrasjon av forbrukere og forbruksvarer: Antagelig trendforsterker

72 En del utviklingstrekk trendforsterkere eller trendbrytere? Mobil og bærbar databehandling Økte muligheter til styring av komplekse transportkjeder: Trendforsterker Roboter og automasjon Sammensatt: Kan gi stordrift i lager og andre logistikkfunksjoner trendforsterker. Kan også gi økt fleksibilitet på lokalt nivå - trendbryter Sensorer, «internet of things» Økt maskin-maskin kommunikasjon. Trendnøytral? «Big data» og prediktive analyser Bedre styringsmuligheter. Trendforsterker?

73 En del utviklingstrekk trendforsterkere eller trendbrytere? Endring arbeidskraft Langsiktig vanskeligere å rekruttere nasjonalt til transportbransjen? Økt utenlands rekrutering? Trendbrudd eller trendforsterkning? Miljømessig bærekraft Økt utnyttelse av transportsystemene? Mer energieffektive fremdriftssystemer? Økt energiforbruk på grunn av opphoping, manglende kapasitet og køer? Trendbrudd eller trendforsterkning?

74 En del utviklingstrekk trendforsterkere eller trendbrytere? Ny produksjonsteknologi («3D printing»): Digitalisering av produktinformasjon fleksibel produksjon lokalt (kortreiste varer) Trendbryter Nettverksbaserte bruker og deleordninger Redusert etterspørsel trendbryter «Multichanneling» Mer lokal distribusjon - trendbryter

75 Noen andre mulige drivkrefter fra NTP-arbeidet med fremtid «Gratis energi» i fremtiden Trendforsterker? Økt overvåking og kontroll Økte transportkostnader kan gi trendendringer Økt selvforsyning redusert internasjonal handel Trendbryter Side 75 Transportøkonomisk institutt, SITMA

76 Trendbrudd eller mer av det samme? Dagens rammebetingelser sentralisering Oslo handel, industriproduksjon langs kysten, fortsatt høyt nivå på oljeaktiviteter, sentralisering av produksjon internasjonalt Alternativt scenario større grad av lokal produksjon mer desentralisert lagring nasjonalt De største varestrømmene er knyttet til industri (bulktransporter) vil primært påvirkes av nedleggelser eller oppretting av nye aktiviteter Side 76 Transportøkonomisk institutt, SITMA

Trender i næringslivets logistikksystemer

Trender i næringslivets logistikksystemer Trender i næringslivets logistikksystemer Utviklingen frem til i dag hva ligger foran oss? Stein Erik Grønland, SITMA 28.08.2014 Side 1 Transportøkonomisk institutt, SITMA Utvikling import og eksport 28.08.2014

Detaljer

Priser - hvilke virkemidler gir best effekt på transportmiddelfordelingen

Priser - hvilke virkemidler gir best effekt på transportmiddelfordelingen Priser - hvilke virkemidler gir best effekt på transportmiddelfordelingen Stein Erik Grønland, Sitma AS og Inger Beate Hovi, TØI Transport og logistikk 2014 Gardermoen 20. oktober 2014 15.10.2014 Side

Detaljer

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg Sammendrag: Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg TØI rapport 1372/2014 Forfatter(e): Stein Erik Grønland, Geir Berg, Eirill Bø og Inger Beate Hovi Oslo 2014 67 sider

Detaljer

Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal

Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal Hvilken betydning vil nye baner i flerbrukskonsept ha for godstrafikken til/fra Møre og Romsdal? Intervjuundersøkelse blant næringslivet. Ålesund, 2 mai 2012 Håkon Raabe,

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Utført transportarbeid innenlands (tonnkilometer) 1965-2010 (SSB) Sjø- og banetransportenes

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Prosjektleder ElseMarie Marskar Transport & logistikk, 19. okt 2015 Nasjonal transportplan 2018 2027 1 kunnskapgrunnlag til nasjonal planlegging Sjø, øvrig 51 % Godstransportarbeid på norsk område transportmiddelfordelt

Detaljer

Godsknutepunkter struktur og effektivitet

Godsknutepunkter struktur og effektivitet Sammendrag: Godsknutepunkter struktur og effektivitet TØI-rapport 1128/2011 Stein Erik Grønland og Inger Beate Hovi Oslo 2011, 71 sider Beregninger viser at dagens havnestruktur rundt Oslofjorden er bedre

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Kostnadsstrukturer i godstransport

Kostnadsstrukturer i godstransport ØI rapport 1372/2014 Stein Erik Grønland Geir Berg Eirill Bø Inger Beate Hovi Kostnadsstrukturer i godstransport Betydning for priser og transportvalg TØI rapport 1372/2014 Kostnadsstrukturer i godstransport

Detaljer

Alternative logistikkjeder for leveranser til Norge fra Kina et totalkostnadsperspektiv

Alternative logistikkjeder for leveranser til Norge fra Kina et totalkostnadsperspektiv Alternative logistikkjeder for leveranser til Norge fra Kina et totalkostnadsperspektiv Eirill Bø Handelshøyskolen BI & Stein Erik Grønland Handelshøyskolen BI, SITMA Agenda Bakgrunn En balanse mellom

Detaljer

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014.

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014. Gods og logistikk i Osloregionen Havnenes rolle i lokal næringsutvikling Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014 Geir Berg Ca. 40 logistikksentra for nasjonal distribusjon. Ca.

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Multimodale Logistikknutepunkt. Hvilke krav setter samlasterne til morgendagens multimodale logistikk knutepunkt og terminaler

Multimodale Logistikknutepunkt. Hvilke krav setter samlasterne til morgendagens multimodale logistikk knutepunkt og terminaler Multimodale Logistikknutepunkt Hvilke krav setter samlasterne til morgendagens multimodale logistikk knutepunkt og terminaler Leif Arne Strømmen SVP Global Oil & Gas Logistics Styreleder LTL Bergen / Nestleder

Detaljer

Verksted: Terminalstruktur Oslofjorden

Verksted: Terminalstruktur Oslofjorden Verksted: Terminalstruktur Oslofjorden Tirsdag 20. mai Toril Presttun Målet Sikkert, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk effektivt godstransportsystem Overføre gods fra veg til sjø og bane der dette støtter

Detaljer

De siste logistikktrender

De siste logistikktrender De siste logistikktrender Stein Erik Grønland, SITMA, Handelshøyskolen BI, Høgskolen i Molde Logistikkdagen 2010, Østfold Siste logistikktrender? Det skjer alltid noe uventet... Vulkaner Økonomiske overraskelser

Detaljer

Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt

Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt Prisforedrag DB Schenker Forskningspris 2014: Er det transportpolitikk eller markedskrefter som avgjør transportvalget? Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt Transport og Logistikk 2014 20/10-2014

Detaljer

KVU godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet

KVU godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet KVU godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet Prosjektleder Anders Jordbakke Statens vegvesen Region øst Dagsorden 1. Status i KVU-arbeidet. Anders Jordbakke, Statens vegvesen 2. Godsanalysens vurdering

Detaljer

Konkurransevilkår for vei og bane mellom Oslo og Göteborg. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen

Konkurransevilkår for vei og bane mellom Oslo og Göteborg. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Konkurransevilkår for vei og bane mellom Oslo og Göteborg Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen 22.08.2017 Meld. St. 33 (2016 2017) Nasjonal transportplan 2018 2029 Strategi for transport av

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Prosjektleder Else-Marie Marskar Trondheim, 5. nov 2015 Nasjonal transportplan 2018-2027 1 I: Myter om godstransport VEGTRANSPORTEN ER I FERD MED Å OVERTA ALT SJØ OG BANE TAPER SJØTRANSPORTEN OG JERNBANETRANSPORTEN

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder 1 Godstransportarbeid på norsk område - Petroleum 32 % transportmiddelfordelt Fly 0 % Jernbane 3 % Veg 14 % Sjø, øvrig 51 % Petroleum 32 % 0 20 40 60 80 100 120 Mrd. tonnkm

Detaljer

Gods på bane i Moss havn

Gods på bane i Moss havn Gods på bane i Moss havn Kan vi realisere muligheten med suksess for brukerne? Moss havn Transporten av containere med skip i Oslofjorden (eks. Agder) Antall 20-fots containerenheter (TEU) i 2013 (SSB):

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Kyst- og havnekonferansen Honningsvåg, 29.09.2015 Thorkel C. Askildsen, Kystverket (KFA) Bred samfunnsanalyse av godstransport

Detaljer

Grunnprognoser for godstransport til NTP 2014-2023

Grunnprognoser for godstransport til NTP 2014-2023 Sammendrag: TØI-rapport 1126/2011 Inger Beate Hovi, Stein Erik Grønland og Wiljar Hansen Oslo 2011, 46 sider Grunnprognoser for godstransport til NTP 2014-2023 For perioden 2008 til 2043 beregnes gjennomsnittlig

Detaljer

CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt

CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt CargoNet 02.03.07 fra kundemakt til selgermakt CargoNet-konsernet 1.500 MNOK i omsetning 2006 Resultat konsern 27 MNOK Ca 900 ansatte Vekst 11% i 2006. 26 terminaler i Norge og Sverige Frakter containere

Detaljer

Næringslivets logistikksystemer

Næringslivets logistikksystemer TØI rapport 1371/2014 Stein Erik Grønland Inger Beate Hovi Paal Wangsness Elise Caspersen Næringslivets logistikksystemer Hvordan ser de ut og hvordan har de utviklet seg? TØI rapport 1371/2014 Næringslivets

Detaljer

Resultater fra kjøringer i godsmodellen (KVU godsterminalstruktur Oslofjorden) Stein Erik Grønland

Resultater fra kjøringer i godsmodellen (KVU godsterminalstruktur Oslofjorden) Stein Erik Grønland Resultater fra kjøringer i godsmodellen (KVU godsterminalstruktur Oslofjorden) Stein Erik Grønland Rød tråd fra bred godsanalyse til KVU godsterminalstruktur Oslofjorden Som et ledd i terminalstrukturprosjektet

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Prosjektleder Else-Marie Marskar Referansegruppen, 21. september 2015 Nasjonal transportplan 2018-2027 1 Godstransportarbeid på norsk område - transportmiddelfordelt Fly 0 % Jernbane 3 % Veg 14 % Sjø,

Detaljer

Må vi tenke logistikk på en ny måte?

Må vi tenke logistikk på en ny måte? Røros-konferansen 2009 Må vi tenke logistikk på en ny måte? Heidi Dreyer, SINTEF Lavere marginer i detaljhandelen DN, 10.01.09 dn.no, 15.01.09 Omsetningsfall i norsk industri Nedgangskonjunkturen er brå

Detaljer

Kan transportetterspørsel og miljøbelastning reduseres ved økt integrering i forsyningskjedene? Stein Erik Grønland, Eirill Bø

Kan transportetterspørsel og miljøbelastning reduseres ved økt integrering i forsyningskjedene? Stein Erik Grønland, Eirill Bø Kan transportetterspørsel og miljøbelastning reduseres ved økt integrering i forsyningskjedene? Stein Erik Grønland, Eirill Bø 30.11.2010 Bakgrunn Transportens betydning i forsyningskjedene er viktigere

Detaljer

Nasjonal transportplan Analyse og strategifase 25. FEBRUAR Elisabeth Enger, leder av styringsgruppen

Nasjonal transportplan Analyse og strategifase 25. FEBRUAR Elisabeth Enger, leder av styringsgruppen Nasjonal transportplan Analyse og strategifase 25. FEBRUAR 2015 Elisabeth Enger, leder av styringsgruppen 1 Oppdraget Retningslinjer fra Samferdselsdepartementet mars 2014 Viktigste drivkrefter og utfordringer

Detaljer

Gods- og logistikkhåndtering i Osloregionen

Gods- og logistikkhåndtering i Osloregionen Gods- og logistikkhåndtering i Osloregionen Samarbeidsrådet for Osloregionen Drammen 18. april 2018 Roger Kormeseth Forventet vekst i godsvolumer grunnprognosen i NTP De lange linjene på 2000-tallet o

Detaljer

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Næringslivets behov for infrastruktur Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Mange utfordringer knyttet til infrastruktur Telenett, betales av brukerne Kraftnett, betales av brukerne og ved prisforskjeller

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder 1 Godstransportarbeid på norsk område - Petroleum 32 % transportmiddelfordelt Fly 0 % Jernbane 3 % Veg 14 % Sjø, øvrig 51 % Petroleum 32 % 0 20 40 60 80 100 120 Mrd. tonnkm

Detaljer

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem NOR LINES AS - et unikt transportsystem Hva er et knutepunkt? Et knutepunkt kan i transportsammenheng defineres som et punkt eller en node som binder sammen transportårer som veier, jernbanelinjer og farleder

Detaljer

Må vi tenke logistikk på en ny måte?

Må vi tenke logistikk på en ny måte? Røros-konferansen 2009 Må vi tenke logistikk på en ny måte? Heidi Dreyer, SINTEF Lavere marginer i detaljhandelen DN, 10.01.09 dn.no, 15.01.09 Omsetningsfall i norsk industri Nedgangskonjunkturen er brå

Detaljer

Utviklingstrekk, varestrømsanalyse, terminalanalyse og rammebetingelser Arbeid knyttet til «Bred samfunnsanalyse av godstransport»

Utviklingstrekk, varestrømsanalyse, terminalanalyse og rammebetingelser Arbeid knyttet til «Bred samfunnsanalyse av godstransport» Utviklingstrekk, varestrømsanalyse, terminalanalyse og rammebetingelser Arbeid knyttet til «Bred samfunnsanalyse av godstransport» Inger Beate Hovi og Elise Caspersen Utførte deloppgaver som presenteres

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa?

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Norsk Havneforenings Årsmøte, Drammen, 7.september 2012 av Olav Eidhammer, TØI Innhold Generelle utviklingstrekk

Detaljer

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan:

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan: Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe Oslo Göteborg Utvikling av jernbanen i korridoren Ett samarbete mellan: 1 Referat fra møte med den eksterne referansegruppen Det ble holdt møte i prosjektets

Detaljer

Behov for mer konkurransedyktig sjøtransport. Hege Solbakken - Maritimt Forum Oslo 9. april 2013

Behov for mer konkurransedyktig sjøtransport. Hege Solbakken - Maritimt Forum Oslo 9. april 2013 Behov for mer konkurransedyktig sjøtransport Hege Solbakken - Maritimt Forum Oslo 9. april 2013 Visjon Overføre 250.000 trailerturer fra vei til sjø Utgjør knapt 4-5 million tonn per år 30% av lastebillast

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk effektiv godstransport Delmål: overføre gods fra veg til sjø og bane, der dette

Detaljer

Modellberegninger Oslofjord-området. Terminalstrukturer bred godsanalyse Referansegruppemøte KVU Oslo 4-5-15

Modellberegninger Oslofjord-området. Terminalstrukturer bred godsanalyse Referansegruppemøte KVU Oslo 4-5-15 Modellberegninger Oslofjord-området Terminalstrukturer bred godsanalyse Referansegruppemøte KVU Oslo 4-5-15 Bakgrunn I tilknytning til arbeidet med terminalstrukturer i bred godsanalyse, ble det avholdt

Detaljer

GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI

GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI Innhold i presentasjonen Bakgrunn Nordlandsbanen, historikk og fakta Jernbanedrift

Detaljer

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Effektive verdikjeder:

Effektive verdikjeder: Effektive verdikjeder: Hvordan få til miljøgevinster samtidig som man forbedrer bedriftens logistikk? 360 o Symposium Miljø vårt felles ansvar 16.-17. mars, Gardermoen Heidi C. Dreyer, NTNU/SINTEF Hvilke

Detaljer

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Fremtidens transport JERNBANEN Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Jernbaneverkets oppgaver tilby togselskapene i Norge et sikkert og effektivt transportsystem planlegge,

Detaljer

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Gardermoen, 21. oktober 2014 Geir Berg Utviklingstrekk som påvirker bransjen Økende knapphet på attraktive arealer for transportintensiv virksomhet

Detaljer

Forbedringspotensial i offshorelogistikk sett fra transportørsiden Kristiansund 21.april 2010. Gerdt Meyer Salgsdirektør Bring Logistics AS

Forbedringspotensial i offshorelogistikk sett fra transportørsiden Kristiansund 21.april 2010. Gerdt Meyer Salgsdirektør Bring Logistics AS Forbedringspotensial i offshorelogistikk sett fra transportørsiden Kristiansund 21.april 2010 Gerdt Meyer Salgsdirektør Bring Logistics AS Bring Logistics - fakta Bring Logistics, Offshore & Energy Bring

Detaljer

Engroshandelslagre og terminaler i Osloregionen. Inger Beate Hovi LTL-seminar 10. mars 2010, Quality Hotel Mastemyr

Engroshandelslagre og terminaler i Osloregionen. Inger Beate Hovi LTL-seminar 10. mars 2010, Quality Hotel Mastemyr Engroshandelslagre og terminaler i Osloregionen Inger Beate Hovi LTL-seminar 10. mars 2010, Quality Hotel Mastemyr Presentasjonen bygger på resultater fra et prosjekt for Osloregionen der formål var å:

Detaljer

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransportens muligheter Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien. Eksempel på bedrifter

Detaljer

Status for oppfølging av strategien

Status for oppfølging av strategien Status for oppfølging av strategien Faggruppe Areal og transport for Osloregionen Oslo, 13. september 2017 Geir Berg Hovedbudskap: Mer av transportene over lange avstander må tilrettelegges for skip og

Detaljer

Godstransport i korridorer: Egenskaper og virkemidler for overføring av gods

Godstransport i korridorer: Egenskaper og virkemidler for overføring av gods Sammendrag: Godstransport i korridorer: Egenskaper og virkemidler for overføring av gods TØI rapport 1195/2012 Forfattere: Inger Beate Hovi og Stein Erik Grønland Oslo 2012 78 sider Konkurranseflater mellom

Detaljer

Konkurranseflater i godstransport

Konkurranseflater i godstransport Sammendrag: Konkurranseflater i godstransport TØI rapport 1125/2011 Inger Beate Hovi og Stein Erik Grønland Oslo 2011, 109 sider Konkurranseflater mellom transportmidler i godstransport er analysert for

Detaljer

Varestrømmer, logistikkostnader og logistikkorganisering

Varestrømmer, logistikkostnader og logistikkorganisering Varestrømmer, logistikkostnader og logistikkorganisering Inger Beate Hovi Smartransseminar om integrerte forsyningskjeder 29/11-2010 Side 1 TØIs plass i logistikkforskningen Beslutningsunderlag for transportetater,

Detaljer

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013 KLYNGEANALYSEN 2013 Tittel: NCE Maritime klyngeanalyse 2013 Status for maritime næringer i Møre og Romsdal Prosjektnr.: 2482 Prosjektnavn: Maritim klynge 2013 Finansieringskilde: NCE Maritime og Nordea

Detaljer

Godstransportmarkedets sammensetning og utvikling

Godstransportmarkedets sammensetning og utvikling Sammendrag: Godstransportmarkedets sammensetning og utvikling TØI rapport 1363/2014 Forfatter(e): Inger Beate Hovi, Elise Caspersen og Paal Brevik Wangsness Oslo 2014 103sider En analyse av godstransportmarkedets

Detaljer

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe?

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Havnelederforum 2016 Roger Kormeseth, Jernbaneverket Agenda Nasjonal Godsstrategi viktige elementer Godsstrategi for jernbanen NTP og

Detaljer

0 Oppsummering Stasjoner

0 Oppsummering Stasjoner 5 0 Oppsummering I 1996 ble trafikkdelen i forvaltningsbedriften NSB etablert som et eget særlovselskap. Infrastrukturdelen ble samtidig etablert som forvaltningsorganet Jernbaneverket. Eierskapet til

Detaljer

Konkurranseflater i godstransport og intermodale transporter

Konkurranseflater i godstransport og intermodale transporter Sammendrag: TØI rapport 447/1999 Forfattere: Inger Beate Hovi Tron Even Skyberg Knut Bøe Oslo 1999, 72 sider Konkurranseflater i godstransport og Innledning Det grunnleggende formål med godstransport er

Detaljer

Logistikkostnader og scenarier for distribusjon av drikkevarer

Logistikkostnader og scenarier for distribusjon av drikkevarer Sammendrag: Logistikkostnader og scenarier for distribusjon av drikkevarer Forfatter: Olav Eidhammer Oslo 2007, 84 sider Logistikkostnader Studien viser at logistikkostnadene ved distribusjon av drikkevarer

Detaljer

KVU Godsterminalstruktur i Oslofjordområdet

KVU Godsterminalstruktur i Oslofjordområdet KVU Godsterminalstruktur i Oslofjordområdet Else-Marie Marskar Prosjektleder 22. august 2018 02.09.2016 Regjeringens mål er et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskapning og bidrar til omstilling

Detaljer

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket

Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket Strategi for godstransport på bane Roger Kormeseth, Jernbaneverket 15. mars, 2016 Spørsmål Hva må til for å løfte gods på bane? Å bygge infrastruktur tar lang tid hvilke andre tiltak kan iverksettes for

Detaljer

KVU Godsterminalstruktur i Oslofjordområdet

KVU Godsterminalstruktur i Oslofjordområdet KVU Godsterminalstruktur i Oslofjordområdet Else-Marie Marskar Prosjektleder Referansegruppemøte 12. desember 2016 02.09.2016 Regjeringens mål er et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskapning

Detaljer

Terminalstrukturen for gods i Oslofjordområdet

Terminalstrukturen for gods i Oslofjordområdet Terminalstrukturen for gods i Oslofjordområdet Attraktivitet Betydning 12. februar 2015 Geir Berg Ca. 40 logistikksentra for nasjonal distribusjon. Ca. 15 regionale terminaler for lastebildistribusjon.

Detaljer

ROBIN OLSEN RØROSKONFERANSEN

ROBIN OLSEN RØROSKONFERANSEN Kan logistikkløsninger bidra til næringslivets lønnsomhet? Hvordan kan vareeiere og transportører gjøre hverandre gode, og hva kreves av det offentlige? ROBIN OLSEN RØROSKONFERANSEN 2015 Nordisk Logistikkbarometer

Detaljer

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Fra land til sjø Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014 Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien.

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Transport av skogsvirke i kyststrøk

Transport av skogsvirke i kyststrøk Molde 2. desember 2011 Transport av skogsvirke i kyststrøk - fra Finmark til Rogaland Hovedmål Utarbeide en plan for utbygging av tømmerkaier langs norskekysten fra Rogaland til Finnmark, slik at forholdene

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen DRAMMEN HAVNESTYRE DRAMMEN. TLF. 32 20 86 50 Ark.nr. 023.52/12 post@drammenhavn.no -/vs Til Havnestyrets medlemmer Det innkalles herved til havnestyremøte Mandag 17. september kl 08.00 Sted: Drammen havn,

Detaljer

MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET

MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET PRODUKTBROSJYRE FORBEDRE EFFEKTIVITETEN, TRANSPORTER MER LAST OG REDUSER MILJØPÅVIRKNINGEN Krokløfteren MULTILIFT XR18SL Pro Future er betydelig lettere

Detaljer

Regionale markeder. Pål Mar(n Fosdal, dagligleder i NCM Development AS

Regionale markeder. Pål Mar(n Fosdal, dagligleder i NCM Development AS Regionale markeder Det er store forskjeller i regionale markeder, og noen områder gir bedre resultater enn andre. Demografi, geografi, kultur og handlevaner er faktorer som i betydelig grad bestemmer om

Detaljer

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Ambisjon-mål-resultater

Ambisjon-mål-resultater ASKO Vest AS Netto omsetning engros 2015 ca. 6,3 milliarder kroner 2015 Antall ansatte 340, med leietakere ca. 500 Eier er NorgesGruppen ASA Anlegget er på 45300 m2 Vi har ca. 1700 kunder hvorav ca. 300

Detaljer

Krav til sporing. Konsekvenser av automatisering og sentralisering. Røros konferansen 10.febr. 2012

Krav til sporing. Konsekvenser av automatisering og sentralisering. Røros konferansen 10.febr. 2012 Krav til sporing. Konsekvenser av automatisering og sentralisering. Røros konferansen 10.febr. 2012 Halvor Nassvik, direktør logistikk Coop Norge Handel AS Coop litt ditt Tema: 1. Coop 2. Styringstrender

Detaljer

Godstransportens bidrag til klimapåvirkning utfordringer knyttet til mål om utslippsreduksjoner og mulige veier til klimavennlig godstransport

Godstransportens bidrag til klimapåvirkning utfordringer knyttet til mål om utslippsreduksjoner og mulige veier til klimavennlig godstransport Godstransportens bidrag til klimapåvirkning utfordringer knyttet til mål om utslippsreduksjoner og mulige veier til klimavennlig godstransport Inger Beate Hovi Transportøkonomisk institutt NVF-seminar

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

Grunnprognoser for godstransport 2006 2040

Grunnprognoser for godstransport 2006 2040 Sammendrag: Grunnprognoser for godstransport 2006 2040 Forfatter: Inger Beate Hovi Oslo 2007, 67 sider Innledning og viktigste resultater På forespørsel fra Transportetatene har TØI utarbeidet grunnprognoser

Detaljer

KS Bedrifts møteplass 2011 Nasjonal transportplan og logistikknutepunkt. Roar Johansen, Kystverket

KS Bedrifts møteplass 2011 Nasjonal transportplan og logistikknutepunkt. Roar Johansen, Kystverket KS Bedrifts møteplass 2011 Nasjonal transportplan og logistikknutepunkt Roar Johansen, Kystverket Tema: Hva er Kystverkets NTP arbeid? Havnene ønsker sterkere involvering i NTP! Nasjonal transportplan

Detaljer

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist

Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist Er det en fremtid for godstransport på bane til/fra Midt-Norge? Direktør strategi og informasjon Bjarne Ivar Wist 1 Kombinerte transporter og Systemtog kollektivtransport for gods på offentlig infrastruktur

Detaljer

Samfunnsverdien av bedre forbindelser mellom Ålesund og Trondheim. Og hva betyr ferjefritt E39 samfunns- og strukturmessig?

Samfunnsverdien av bedre forbindelser mellom Ålesund og Trondheim. Og hva betyr ferjefritt E39 samfunns- og strukturmessig? Samfunnsverdien av bedre forbindelser mellom Ålesund og Trondheim. Og hva betyr ferjefritt E39 samfunns- og strukturmessig? Samferdselskonferansen 21. april 2016 Morten Welde Forskningsprogrammet Concept

Detaljer

Coop Norge Handel AS

Coop Norge Handel AS Coop Norge Handel AS Kostnadskutt i verdikjeden - Alt vi gjør handler om å kutte kostnader i verdikjeden for å skape konkurransekraft i butikk Hva er Coop? Tradisjon (historie siden 1800 tallet stiftet

Detaljer

Smartlog Trondheim 7. desember 2004 Øyvind Høgset Posten Logistikk

Smartlog Trondheim 7. desember 2004 Øyvind Høgset Posten Logistikk 7. 12. 2004 2 1 Posten Logistikk, Øyvind Høgset Smartlog Trondheim 7. desember 2004 Øyvind Høgset Posten Logistikk Agenda To ord om Posten Markedet og trender 4 områder/strategier vi jobber med 4 Case

Detaljer

Strategi for driftsform på ikke elektrifiserte baner

Strategi for driftsform på ikke elektrifiserte baner Strategi for driftsform på ikke elektrifiserte baner Jernbaneforum Nord konferanse 18.02.2016 Lise Nyvold Strategi og samfunn Meld. St. 26 NTP 2014 2023 (s. 64): Jernbaneverket får i oppdrag å utrede konsekvensene

Detaljer

Klimavennlig transport

Klimavennlig transport Klimaskolen, 1. sept. 2009 Nord-Trøndelag fylkeskommune Klimavennlig transport - er miljøvennlig transport mulig? Astrid Bjørgen Sund og Tomas Levin Transportforskning astrid.bjorgen.sund@sintef.no tomas.levin@sintef.no

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Logistikkstrategier, styringsmodeller og IKT

Logistikkstrategier, styringsmodeller og IKT LogiMat Nettverkssamling, 6. november 2013 Logistikkstrategier, styringsmodeller og IKT Maria Kollberg Thomassen, forsker SINTEF Teknologi og Samfunn, Teknologiledelse Forskningsfokus i LogiMat Krav og

Detaljer

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon 19.02.15 Ove Skovdahl

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon 19.02.15 Ove Skovdahl Godspotensial på eksisterende jernbaner Presentasjon 19.02.15 Ove Skovdahl »GODS PÅ JERNBANE Tema» Dagens situasjon: faktagrunnlag/ statistikk» Gods på jernbane myter og fakta» Gods på Sørlandsbanen/ Sørvestbanen

Detaljer

Globaliseringens effekt på transportmiddelog korridorvalg til og fra Norge

Globaliseringens effekt på transportmiddelog korridorvalg til og fra Norge TØI-rapport 970/2008 Forfattere: Inger Beate Hovi Anne Madslien Thorkel Christie Askildsen Jardar Andersen Viggo Jean-Hansen Oslo 2008, 150 sider Sammendrag: Globaliseringens effekt på transportmiddelog

Detaljer

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter Effektive transportkluster - konkurransefortrinn Kontaktperson: Direktør Informasjon/samfunnskontakt Bjarne Ivar Wist, tlf. 913 12 123 CargoNet-konsernet

Detaljer

Godsoverføring fra veg til sjø og bane En våt drøm eller nær virkelighet?

Godsoverføring fra veg til sjø og bane En våt drøm eller nær virkelighet? Godsoverføring fra veg til sjø og bane En våt drøm eller nær virkelighet? Transportmiddelfordelingen i Norge, inkl. kabotasje Vekst for sjøtransporten i 2015 på bekostning av lastebiltrafikken (fra 44,2

Detaljer