Datamaskin som hjelpemiddel for førskolebarn med MUSKELSYKDOM

Transkript

1 Datamaskin som hjelpemiddel for førskolebarn med MUSKELSYKDOM 1

2 Innen gruppen muskelsykdommer finner vi mange diagnoser og dermed store variasjoner innen ferdigheter og individuelle trekk. Det er allikevel noen problemer som går igjen selv om årsakene er forskjellige. Datamaskin med god tilrettelegging av programvarer er et meget godt hjelpemiddel som viser seg å være til stor nytte og glede for denne gruppen. Her tar vi for oss noen av de vanligste problemområdene: Ved redusert motorisk styrke vil det ofte være vanskelig å utføre aktiviteter som krever finmotoriske ferdigheter og koordinering, som f.eks. å tegne og skrive. Mye krefter brukes i den motoriske prosessen slik at utholdenheten blir dårligere. Prestasjonene står ofte ikke i forhold til barnas intellektuelle ressurser, da ferdighetene begrenses av motoriske forutsetninger. Dette kan lett føre til manglende tro på egne prestasjoner. Redusert mobilitet minsker mulighetene til å delta i fysiske aktiviteter med jevnaldrende og dermed mindre sosial utfoldelse og samhandling. Noen barn har så store motoriske begrensninger at de hindres i utforskende lek i tidlig alder og får ikke de samme erfaringer i kreativ utfoldelse som andre. Lett trettbarhet går ofte ut over konsentrasjonsevnen. For de fleste barn med muskelsykdom vil datamaskinen først og fremst være en funksjonsstøtte som kompenserer for manglende motoriske ferdigheter - og hjelp til utholdenhet i skriftlige arbeider. I skolealder vil maskinen for mange bli et nødvendig skrivehjelpemiddel. For andre vil den også være et viktig pedagogisk hjelpemiddel ved at den gir gode muligheter for individuell tilpasning og forenkling av oppgaver. Ved bruk av datamaskin vil barna kunne automatisere ferdigheter som frigjør energi, og dermed er det lettere å konsentrere seg om innholdet og være aktiv i den problemløsende fasen. Allerede i tidlig førskolealder vil noen føle sin tilkortkommenhet i aktiviteter som krever finmotoriske ferdigheter (tegne, male o.l.). Opplæring på datamaskin så tidlig som mulig før skolestart vil avlaste og gi bedre tid til andre ferdigheter som kreves og som er nødvendige forutsetninger for videre læring. Det finnes en rekke programmer på markedet i dag, både til tidligstimulering, kreativ utfoldelse og skoleforberedende aktiviteter. Dette er nyttig både for å bli kjent med maskinen, til aktivisering og for å stimulere og styrke spesielle områder. Dette betyr ikke at datamaskinen skal brukes i stedet for blyant, men i tillegg til. For noen vil den allikevel være en kompensasjon for blyantbruk. Tidlig start Det er av stor betydning å få lære seg datamaskinens funksjoner, muligheter og begrensninger så tidlig som mulig. Barn som får leke med datamaskinen og senere 2

3 lærer seg å tegne, skrive, kommunisere og styre omverdenen ved hjelp av maskinen, får bedre tro på egne prestasjoner, styrker selvfølelsen og vokser med oppgavene. For barn med progredierende muskelsykdom er det spesielt viktig å starte tidlig mens funksjonsnivået og troen på egen mestring fortsatt er tilstede. Det er lett å bli motløs og miste motivasjonen når den motoriske evnen blir svakere. Datamaskinen kan også være et hjelpemiddel for aktivisering og erstatning for annen manipulering med leker, fordi redusert motorisk styrke kan være et vesentlig hinder i aktiviteter og utforskende lek som gir erfaringer. Å lære årsak/virkning, foreta valg, bli kjent med maskinens funksjoner og egen påvirkning kan oppnås gjennom et utvalg av programvarer. Det er utviklet programmer med tanke på tidlig stimulering, slik at barn på et tidlig nivå kan tilbys utviklende lek på maskinen ved enkel styring av programmene. Enkle spill, tegneprogrammer, fargelegging og annen type førskoleaktiviteter kan trenes gjennom ulike programmer med tilpasning av ulike styringsmuligheter. Det viser seg at store motoriske vansker kommer enda klarere til uttrykk i lese- og skriveopplæringen. Mye ressurser går med i selve den motoriske prosessen ved skrivingen. Dette øker trettbarheten og dermed begrenses også trening og produksjon av skriftlige arbeider. Språk og begrep En systematisk opplæring av grunnleggende begreper er ofte et forsømt felt. Mange skolestartere viser seg å ha svake eller manglende begreper. Barn med store motoriske begrensninger hindres ofte i å skaffe seg de samme erfaringer i utforskende lek som andre. Noe av begrepsforståelsen kan læres gjennom ulike programmer på datamaskinen. Systematisk trening og stimulering kan fungere i tillegg til, og med tilpasning til, den erfaringstilknytning barnet har til språk og begrep. Datamaskinen kan f.eks. presentere begreper med lyd (tale) og tekst (ordbilder) ledsaget av bilder. Ved selvlaget bilde (eks i Min verden ) eller foto (eventuelt med tekst) på maskinen kan man ta utgangspunkt for begrepstrening i barnas egne opplevelser og interessefelt. Førmatematiske begreper som relasjonsbegreper, rom- og retningsbegreper, mengdebegreper og lignende er lagt inn i ulike førmatematiske programmer. Det finnes i dag gode programmer til trening og stimulering av språk og begreper, både av skoleforberedende karakter og de mer fortellende og problemløsende, som skaper nysgjerrighet og motivasjon. Konsentrasjon Stor grad av trettbarhet fører ofte til dårlig konsentrasjon og oppmerksomhet. Arbeidsplassen ved maskinen er avgrenset, og skjermens bilde og lys med klare kontraster og farger, fanger oppmerksomheten og holder på konsentrasjonen. Skjermen gir god struktur med få og oversiktlige oppgaver. Oppmerksomheten holdes også ved at stadig flere oppgaver presenteres. Raske tilbakemeldinger om resultat, samt belønningseffekter i programmene, er med på å holde på konsentrasjonen. Programmer som inneholder multimedia-presentasjoner, der både tekst, lyd, animasjoner eller bilder inngår, vil for mange innebære sterke stimuli der flere sanser blir aktivert og er således konsentrasjonsfremmende. 3

4 Sosial aktivitet Databruk har ofte blitt sett på som en ren individuell opplæring og lite sosialt stimulerende. Men datamaskinen viser seg å være et viktig hjelpemiddel for å oppnå sosial samhandling dersom det legges til rette for en opplæringssituasjon der flere kan samarbeide om ulike oppgaver med datamaskinen som metode og hjelpemiddel. Venner kan løse problemer i fellesskap, lære turtaking, ta utfordringer sammen eller konkurrere i ulike programmer. Programmene har dessuten en struktur som gjør de sosiale spilleregler foran skjermen strukturerte og oversiktlige, samtidig som de gir trening i problemløsning. På denne måten lærer de av hverandre og har samtidig et sosialt miljø rundt læresituasjonen. Ferdigheter på datamaskin har i dag generelt høy status i samfunnet og gir mange barn og unge nye muligheter for å oppnå økt sosial kontakt. Datamaskinen har etter hvert blitt en viktig del av for manges fritid, spesielt for de som ikke har forutsetninger for å delta i fysiske aktiviteter. Underholdende og utviklende program og spill av ulike slag kan "trekke" jevnaldrende til samhandling i aktiviteter som ikke er avhengig av tradisjonelle fritidsaktiviteter, der det kreves fysisk styrke og utholdenhet. Det er av stor viktighet for et godt selvbilde å kunne hevde seg innenfor et sosialt akseptert område. Å LYKKES er viktig! Tekniske tilpasninger - alternative styringsformer De vanlige datasystemene kan i dag tilpasses brukerens forutsetninger og behov. Det gjelder brytere, tastaturerstatninger (Consept Keyboard, Intellikeys eller Flexiboard), mus og tastatur. Den nyeste og mest avanserte som nå har kommet på markedet er styring med øyebevegelser. Brytere Det finnes alternative måter å styre brytere på, men den bryterfunksjonen som velges, må være tilpasset brukerens motorikk (trykkbryter, vippebryter, gripebryter, joystick osv.) Det er et stort utvalg av ulike typer brytere i handelen, eller det kan spesialbestilles. Tastaturerstatning Det finnes ulike trykkeplater (eks. IntelliKeys og Flexiboard) som fungerer som et alternativt tastatur og kan tilpasses maskinens ulike funksjoner valgt ut fra barnets mestring og forutsetninger. Dette forenkler brukerens betjening av maskinen og stiller mindre krav til innsikt. Man kan selv bestemme innholdet i platen og tilrettelegge og individualisere pedagogiske opplegg rundt en programvare som alene hadde hatt liten verdi, fordi inngangsterskelen er for høy. Det kan også legges på en pleksiplate med huller til trykkfeltene som hånden eller armen kan hvile på hvis det lett utløser responser som ikke er tiltenkt. Programmet Klikker er et visuelt skjermverktøy som kan sammenliknes med en trykkeplate, men overlegget ligger direkte på skjermen og kan betjenes enten ved 4

5 berøringsskjerm eller mus. Programmet gjør det mulig å utføre en rekke ting bare ved å klikke på musa, trykke på brytere eller peke direkte på skjermen. Hvert felt i vinduet på skjermen kan inneholde ord, tall, bokstaver, setninger, kommandoer eller bilder på samme måte som en trykkeplate. Dette krever stort sett noe mindre styrke å betjene. Det finnes også skjermtastaturer for de som ikke har fysisk kraft og bevegelsesmuligheter til å bruke vanlig tastatur. På et skjermtastatur kan man også få predikasjonsordliste for valg av hele ord som øker hastigheten på skrivingen. Andre tastaturer Det finnes tastaturer som er forminsket eller forstørret, med fingerguide som gjør det lettere å treffe riktige taster hvis redusert motorisk styrke lett resulterer i at uønskede taster utløses. Hånden kan hvile på selve tastaturet uten at tastene berøres. Forminsket tastatur gir en redusert bevegelsesradius og dermed enklere å betjene for noen. PC mus Det har etter hvert kommet ulike typer PCmus på markedet som er enklere og lettere å håndtere eller som motvirker slitasje og smerter. * KidTRACK er en styrekule for barn med flere fordeler. Den har bedre ergonomi enn vanlig mus ved at håndleddet får hvilestilling, samt tre store og lett trykkbare knapper (to med normal funksjon og en holdfunksjon). Kulen blir stående der du stiller den, slik at man får bedre kontroll over markøren og kan arbeide mer avslappet. *Kensington Expert Mouse Trackball (ca. 6 cm kule) har svært mange innstillingsmuligheter. Bl.a. kan man definere egne trykkfelter (dobbelklikk, dra og slipp osv.) i hvert program og lagre de i sitt eget private oppsett. * Kensington Orbit er en mindre trackball som passer godt inn i hånden og har liten kule plassert like under fingertuppene. Den er enkel å bruke med mindre bevegelser for hånd og arm og dermed bedre komfort og kontroll. Den har hold-funksjon og er programmerbar på samme måte som Kensington Expert Mouse. *Roller plus range fra Penny & Giles er et hjelpemiddel som er tilpasset brukere med koordineringsproblemer, spasmer og ufrivillige bevegelser. Leveres som Joystick (gripe håndtak) eller Trackball (kule). Den er ergonomisk utformet med fingerguide i pleksiglass, som gjør betjeningen og tilgangen til knappene lettere. Den har hastighetsregulering for markøren, egen knapp for dobbelklikk, enkeltklikk og draknapp og mulighet for å låse markørens bevegelser i fire retninger (horisontalt og vertikalt). Finnes også i en enklere utgave av ovennevnte modell med enkeltklikk og dra- slipp knapp. Brytere kan tilkobles og erstatte knappenes funksjoner ved behov. *Glidepoint er et pekeverktøy som lar fingeren styre markør på skjermbildet. Armen kan holdes i ro mens pekefingeren gjør den samme jobben som en mus. Den finnes ofte integrert i tastaturet på bærbare maskiner. 5

6 * Cherry tastatur med integrert trackball er et kompakt tastatur med innebygget trackball til høyre. Størrelsen er 37 cm lang, 13,8 cm bred og 2 cm høy. Kan være en god løsning der mus eller annet pekeredskap er uegnet. Tastaturet kan programmeres om med både erstatnings- og tilleggsfunksjoner. Denne kan være velegnet til de muskelsyke som sitter med tastaturet i fanget. Annet * Touch skjerm er en trykkfølsom skjerm integrert i vanlig PC skjerm. Alle programmer som er basert på musestyring, kan styres ved å peke direkte på skjermen. Denne styringen passer best når forståelsen av den indirekte styringen med musemarkør mangler. Touch skjerm krever mer fysisk kraft enn ved en lett PC mus. * My Tobii er et system som gjør det mulig å styre datamaskin med øyebevegelser. Det krever ikke lenger så god hodekontroll som tidligere og det tillates til dels store hodebevegelser uten at det går ut over presisjonen. Personer med ufrivillige bevegelser har derfor muligheter til å benytte systemet. Briller og linser har tidligere vært et stort problem, men med My Tobii er ikke dette lenger et problem. Tilpasning av arbeidsstilling Riktig arbeids- og sittestilling er av avgjørende betydning for å unngå slitasjer, feilstillinger og hindre at barnet må arbeide med å holde stillingen og bruke unødvendig mye krefter til det. Det er viktig med individuell tilpasning og derfor nødvendig med tverrfaglig samarbeid (ergoterapeut / fysioterapeut ) for best mulig faglig vurdering. Terminalbord med utstyr Det finnes et godt utvalg av ulike typer terminalbord hvor man kan få høyderegulering, utsparing for kroppen i bordplaten (stabilisering), tilleggsplate osv.. Tilleggsplate med utsparing finnes som ekstrautstyr til enkelte bord. Terminalbordet, hvor skjermen står, bør kunne reguleres slik at skjermen kommer i riktig høyde. Noen bord har nedsenket plass for skjerm som gir god arbeidsstilling for mange. Det finnes også spesialtilpassede bord for rullestolbrukere i handelen. Arbeidsstol / regulerbar stol. Sete og rygg må være faste og støttende. Seler og løse støtter kan evt. benyttes for å hindre at barnet glir i stolen eller blir hengende over på siden. Stolen må komme godt inntil bordet og helst kunne låses. Det finnes mange spesialstoler på markedet. Målet er å finne en stol som gir nødvendig støtte samtidig som overflødige tilpasninger ikke hindrer bevegelsesfriheten. Annet utstyr for tilpasning. For enkelte med svekket muskulatur eller redusert bevegelse kan det monteres armeller håndleddsstøtte. Vanlig mus kan erstattes med rullemus eller tastatur med innebygget mus (se over), da denne krever mindre bevegelse og kraft. 6

7 I tillegg kan man få forminsket tastatur slik at arbeidsområdet for hendene blir redusert, og pleksiplate med fingerguide til tastatur eller til en tastaturerstaning. For øvrig vises det til Frambus nettsider hvor man under Tema og Digital kompetanse finner skriv om data også på høyere trinn. Under diagnosen Muskelsykdommer kan man i tillegg finne andre skriv om ulik bruk av data og Småskrift nr. 12 Barn og unge med muskelsykdom - rettigheter og tilrettelegging i barnehage og skole. Frambu, april 2007 Torill Melfald spesialpedagog 7