Henvendelser vedrørende denne årsrapporten kan rettes til:

Transkript

1 Årsrapport for 2015

2 Henvendelser vedrørende denne årsrapporten kan rettes til: Gatejuristen Skippergata 23, 0154 Oslo Tlf: , faks: E-post:

3 Bilder fra året som har gått Feiring av 10-årsjubileum på Riksscenen i Oslo 13. januar 2015 Åpningen av Gatejuristens satellittprosjekt i Halden, 20. april. Fra venstre: Cathrine Moksness, Lars Ketil Froholt (Bymisjonen), Trude Landsverk (Bymisjonen), advokatene Hans Christian Nygaard Wang, og Richard Holm-Olsen, og ordfører i Halden Thor Edquist

4 Veldedighetsforestillingen Verdiløse menn på Nationaltheatret 9. august Over: Skuespiller Gard B. Eidsvold, Cathrine Moksness, Anne Cathrine Mørch, Jan Lier og Svend Aavitsland og Marte Eielsen. Under: bilde fra forestillingen med skuespillerne Jan Sælid, Marte Engebrigsen, Gard B. Eidsvold, Kim Sørensen, Finn Schau, Petter Pogo, Runar (Kula) Johannessen og Petter Baarli.

5 Eksempler på saker som Gatejuristen har behandlet i 2015 Fravikelse av bolig Saken gjaldt en person som var kastet ut av den kommunale boligen sin. Klienten kom til Gatejuristen samme dag som fristen for å komme med tilsvar til fravikelsesbegjæringen. Denne var da sendt til Oslo byfogdembete. Gatejuristen sendt umiddelbart tilsvar til begjæringen, og det ble berammet rettsmøte få uker senere. Gatejuristen møtte her på vegne av klienten, og retten kom til at det ikke var grunnlag for fravikelse og at han måtte få flytte tilbake til boligen sin. Klienten hadde da allerede vært utestengt fra boligen i omtrent fire måneder, og han fikk også senere erstatning for de månedene han ikke hadde hatt tilgang til leiligheten. Erstatning for omsorgssvikt Saken gjaldt en klient som levde i en stabil tilværelse, men hadde betydelige gjeldsproblemer. I løpet av arbeidet med saken kom det fram at klienten også hadde blitt utsatt for alvorlig omsorgssvikt i barndommen. Vedkommende kommune hadde opprettet en erstatningsordning som gikk ut om kort tid. Det ble derfor jobbet intensivt med å få innhentet dokumentasjon til søknaden, slik at denne ble sendt inn like før fristen. Klienten ble av kommunen tilkjent en betydelig erstatning for den omsorgssvikten vedkommende hadde vært utsatt for. Etter dette startet imidlertid arbeidet med å forhandle med kreditorene om ulike akkordløsninger, samt søke om ettergivelse av renter på et gammelt og forfalt studielån. Da forhandlingene var ferdige fikk klienten nedbetalt all gjeld, samt at vedkommende ble sittende igjen med penger både til ferietur og mulighet til å starte et nytt liv. Gjeldssak En klient kontaktet Gatejuristen i forbindelse med en stor gjeldssak. Klienten hadde blitt utsatt for ID-tyveri, og blitt pådratt gjeld for beløp for nærmere kr ,-. Personen hadde også begått bedrageri overfor andre, og ble også dømt for forsøk på bedrageri for kr ,-. Klienten fikk først bistand av familien til å få slettet en del av de urettmessige kravene, men et par kreditorer med krav på til sammen kr ,- nektet å slette gjelden, og nektet også å møte klienten for å diskutere saken. Kreditorene henviste til at klienten hadde opptrådt uaktsomt, og at selv om personen var dømt for bedrageriene, var klienten erstatningsrettslig ansvarlig på alminnelig grunnlag. To av kreditorene hadde i tillegg fått fraværsdom for sine krav, i en periode hvor klienten var svært psykisk syk. Klienten har i etterkant mistet både bolig og arbeid på grunn av den psykiske belastningen saken har medført. Da klienten kom til Gatejuristen, var det nylig forsøkt tatt utlegg basert på en av fraværsdommene. I fare for å oversitte mulige frister, valgte Gatejuristen å utarbeide stevning for klienten for å angripe fraværsdommen. I løpet av saksforberedelsene til gjenoppfriskningsspørsmålet, fikk Gatejuristen til å avtale et møte med den største kreditoren. På møtet fikk klienten lagt fram sin side av historien, og hvordan personen som ble dømt for bedrageriene hadde utnyttet og på verst tenkelig måte ødelagt tillitten til klienten. Det var svært viktig for klienten å vise representantene fra kreditor at det er et ekte menneske bak innfordringene som gjøres. Etter harde forhandlinger gikk kreditor til slutt med på en halvering av kravet, samt en nedbetalingsplan som klienten kan leve med. En annen kreditor gikk med på å slette kravet. Ved årsskiftet gjenstår et krav, hvor vi håper kreditor vil være villig til å slette hele eller deler av kravet. Saken viser at Gatejuristen kan bidra til å få til løsninger som klienten ikke hadde fått til på egen hånd, og at Gatejuristen kan være til stor støtte for klienten i en vanskelig tid. 5

6 Saker om voldsoffererstatning En fast praksis i Erstatningsnemnda for voldsofre er å anse deltakelse i et kriminelt miljø for medvirkning etter skl. 5-1 og dermed la voldsoffererstatning bortfalle helt eller delvis. Gatejuristen er opptatt av at også personer i rusmiljø skal ha et erstatningsrettslig vern og at utmålingen av voldsoffererstatning skjer i tråd med loven og ikke på bakgrunn av en langvarig uhjemlet nemndspraksis. Gatejuristen mener at praksis fra Erstatningsnemnda for voldsofre ikke praktiseres i samsvar med voldsoffererstatningslovens intensjoner, herunder i tråd med bestemmelsene i alminnelig erstatningsrett og rettspraksis, og har påpekt dette i skriftlig henvendelse til Erstatningsnemnda og Statens sivilrettsforvaltning. 6

7 Takk for et begivenhetsrikt jubileumsår! Vi har lagt bak oss nok et nytt år, det tiende i rekken! I januar kunne vi feire Gatejuristens 10-årsjubileum på Riksscenen i Oslo sammen med frivillige, støttespillere og andre gjester har vært et år fylt med både opp- og nedturer for Gatejuristen. Et av årets absolutte høydepunkt var å fylle opp Nationaltheatret til den prisbelønte forestillingen Verdiløse menn søndag 9. august. Skuespiller Gard B. Eidsvoll var initiativtakeren bak denne veldedighetsforestillingen hvor skuespillere, billettselgere, scenearbeidere og mange andre medarbeidere stilte opp helt gratis for å gi et solid bidrag til Gatejuristen. Tusen hjertelig takk til alle sammen! Bakgrunnen var at Oslo Kommune hadde besluttet å redusere tilskuddet til Gatejuristen i 2015, og vi sto i fare for å måtte kutte både i tjenester og bemanning. Gleden var derfor stor da Oslo Kommune reverserte kuttet i revidert budsjett og isteden tildelte mer midler til Gatejuristen. Vi fikk også en tilleggsbevilgning fra Justisdepartementet, og alt dette har gjort oss i stand til å yte enda mer for våre klienter. Gjennom året som har gått har vi behandlet over 1000 saker, og bistått over 3000 klienter siden oppstart i I 2015 har vi har etablert Gatejuristen i Sandefjord og i Halden gjennom vårt Satellittprosjekt. Vi er i ferd med å etablere Barnas Jurist, et tilbud om rettshjelp til barn og unge bygget på samme frivillighetsmodell som Gatejuristen. Vi har også fått tildelt midler fra ExtraStiftelsen til å starte opp Gatas økonom som skal bistå klienter med gratis gjeldsrettslig og økonomisk bistand. Bistanden vil ytes av frivillige med kompetanse både på juss og økonomi. Den økonomifaglige kompetansen skal supplere og styrke rettshjelpsvirksomheten og bidra til at klientene får et helhetlig tilbud. På slutten av året kunne vi endelig flytte sammen med Juss-Buss og JURK i Jusshuset i Skippergata i Oslo. En samlokalisering tror vi vil føre et bedre rettshjelptilbud for våre klienter. Jeg er veldig stolt over alt vi har fått utrettet. Det er også hyggelig at vi kom godt ut av det i en undersøkelse fra Oxford Research på bestilling fra Justisdepartementet, som viser at vi treffer målgruppen godt. Jeg vil gjerne rette en stor takk til alle våre støttespillere, samarbeidspartnere, venner og kolleger. Spesielt vil jeg takke alle våre frivillige som hver dag bistår våre klienter med juridisk bistand av svært høy kvalitet. Takk til Justisdepartementet som er Gatejuristens største økonomiske bidragsyter, og takk Oslo Kommune som viser at de kan endre på et vedtak når de ser det er nødvendig. Jeg vil gjerne takke ExtraStiftelsen som siden oppstarten har bistått med midler til våre prosjekter. En stor og helt spesiell takk til alle på Nationaltheatret. Takk også til Advokatforeningen, Ferd og HELP Forsikring som alle var sterk medvirkende til kronerulling og en fullsatt sal under veldedighetsforestillingen. Cathrine Moksness Leder Gatejuristen 7

8 TAKK FOR STØTTEN I 2015 Justisdepartementet Oslo kommune Akershus Fylkeskommune Sandefjord kommune ExtraStiftelsen Nationaltheatret Steenslandsfondet Eckbos legat Bergesenstiftelsen Stiftelsen Scheibler FERD ved Johan H Andresen HELP forsikring Advokatforeningen Advokatforeningen Oslo krets Advokatfirma Wikborg & Rein Advokatfirmaet Selmer DA Juristforbundet Juristenes utdanningssenter Fast Eiendomspartner AS Advisor Lovdata TeleComputing Friele kaffe Kristian Andenæs Halden fengsel Trude Landsverk 8

9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. MÅLSETTINGER OG INNSATSOMRÅDER VÅRE VIKTIGSTE RESULTATER RETTSHJELP RESSURSSENTER (STARTHJELP OG NETTVERK) KUNNSKAPSFORMIDLING OM RUS OG RETT DOKUMENTASJON RETTSPOLITIKK KOMMUNIKASJON OG MEDIA SAMARBEID MED ANDRE BARN OG UNGE SATELLITTPROSJEKTET FORTSATT MILJØFYRTÅRN DRIFT OG ORGANISERING VIRKSOMHETSPLAN ORGANISERING ORGANISASJONSKART PR FRIVILLIGES OG ANSATTES ARBEIDSINNSATS SYKEFRAVÆR OG IA REKRUTTERING OG OPPLÆRING AV FRIVILLIGE FAGLIG UTVIKLING HOS ANSATTE/SOSIALE TILTAK SAKSMOTTAKENE OPPSØKENDE VIRKSOMHET KVALITETSSIKRING KORT OM REGNSKAP STATISTIKK

10 1. MÅLSETTINGER OG INNSATSOMRÅDER Gatejuristen er et fast tiltak under Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (SKBO). Vårt arbeid bygger på deres visjoner og verdigrunnlag, nemlig at menneskene i byen skal erfare respekt, rettferdighet og omsorg. Vårt viktigste verktøy er jussen, og vi arbeider for at rettsreglene utformes og praktiseres slik at de bidrar til å sikre gode levekår for folk med rusproblemer. Våre viktigste innsatsområder er følgende: Vi gir oppsøkende, gratis rettshjelp til personer med rusproblemer. Vi skaper et miljø for frivillig arbeid. Vi yter starthjelp til liknende tiltak. Vi gir informasjon om rettigheter gjennom brosjyrer, nettsider og foredrag. Vi samler og utarbeider dokumentasjon på grunnlag av erfaringene vi gjør i arbeidet vårt. Vi bruker kunnskap og erfaring fra rettshjelpen og virksomheten ellers til å påvirke hvordan rettsregler utformes og praktiseres (rettspolitikk). Rettshjelpen bidrar til å ivareta klientens grunnleggende behov. Vi ser også at det offentliges arbeid skjerpes når de vet at sakene kan bli fulgt opp av jurister. I løpet av 2015 har om lag 70 jurister og advokater vært tilknyttet Gatejuristen som frivillige medarbeidere. Slik er vi med på å skape en betydelig arena for frivillig arbeid med høye krav til kompetanse. Vi mener at det har en verdi i seg selv at jurister som til daglig jobber mot andre klientgrupper også gir rettshjelp til rusavhengige, fordi de da vil erfare hvordan noen av de dårligst stilte i samfunnet har det. Vi tror at disse juristene også senere i livet, på grunnlag av erfaringene, vil ønske å bidra til at klientgruppen møtes med respekt, omsorg og rettferdighet. Starthjelpen bidrar til at andre får del i våre erfaringer og letter oppstart andre steder i landet. Modellen vår kan brukes på ulike målgrupper. Skal en arbeide for målsettingene respekt, omsorg og rettferdighet synes det også klart at rettspolitisk arbeid er påkrevet for å få til nødvendige endringer i rettsreglene og måten de blir praktisert. Hvis det ikke blir samlet, systematisert og utarbeidet dokumentasjon for hvordan rettsreglene virker, og hvis ingen øver press på politikere og byråkrater, vil samfunnet kunne utvikle seg bort fra målsettingene om respekt, omsorg og rettferdighet. Rettighetsinformasjonen gis til flere målgrupper og formålet er å øke kunnskapsnivået. Den som har kunnskap om sine rettigheter, har gjerne også større muligheter til å få dem oppfylt. Tilsvarende vil kunnskap hos pårørende, hjelpeapparat og samfunnet for øvrig kunne lette og bedre arbeidet for målgruppen. 10

11 2. VÅRE VIKTIGSTE RESULTATER 2.1. RETTSHJELP I 2015 har Gatejuristen Oslo: Gitt 641 klienter rettshjelp: - Oslo 537 klienter - Vestfold 82 klienter - Østfold 22 klienter Mottatt 1009 saker: - Oslo 851 saker - Vestfold 134 saker - Østfold 24 saker Vi har også hatt et stort antall oppsøkende saksmottak på institusjoner og væresteder for folk med rusproblemer. Vi har dessuten jevnlig gjennomført saksmottak i Halden fengsel. Sammenlignet med 2014 er antall saksmottak stabilt. Tønsberg, Sandefjord og Halden er en del av prosjektet Satellitten som ble avsluttet på forsommeren Etter dette har satellittvirksomheten i Tønsberg, Sandefjord og Halden inngått som en del av den ordinære driften i Gatejuristen i Oslo, og saker og klienter mottatt på disse stedene inngår derfor i totalantallet behandlede saker og mottatte klienter i Gatejuristen Oslo. Se mer om dette i kapittel RESSURSSENTER (STARTHJELP OG NETTVERK) Gatejuristen Oslo skal være et ressurssenter for nye gatejuristkontor og allerede eksisterende gatejuristkontorer. Vi har: Arrangert 2 nettverksmøter med de øvrige gatejuristkontorene i landet. Gjennomført halvdagsseminar om satellittvirksomhet for de øvrige gatejuristkontorene. Bistått nettverket i den ordinære driften, samt lagt til rette for videre utvikling av nettverket. Stimulert de øvrige gatejuristkontorene til oppstart av Satellitter gjennom møter og arrangement, blant annet i forbindelse med 10 års jubileet. 11

12 Gatejuristen i Oslo har bistått de øvrige gatejuristkontorene med lobbyvirksomhet for å sikre lokal finansiering. Gatejuristen Oslo har forberedt høring i finans- og justiskomiteen og talt gatejuristnettverkets sak ved disse anledninger. Deltatt på styremøter og årsmøte i Gatejuristen Tromsø. Gatejuristen i Oslo har bistått Gatejuristen i Kristiansand med tanke på oppstart av Satellitt i Arendal. Samarbeidet med Advokathuset Tønsberg, Sosialmedisinsk senter i Sandefjord, Kirkens Bymisjon i Vestfold og Advokatfirma Wang & Holm- Olsen og Kirkens Bymisjon i Halden om drift og utvikling av Satellitt-modellen i Vestfold og Østfold. Samarbeidet med studentrettshjelpstiltakene og Rett og Slett i Trondheim om en rettshjelpsundersøkelse blant romfolk som vil gi verdifull erfaring til senere rettshjelpsundersøkelser. Rapport fra undersøkelsen ble ferdigstilt i Under Arendalsuken var Gatejuristen i Oslo på stand sammen med Gatejuristen i Kristiansand og Advokatforeningen. Gatejuristen har støttet opp om Advokatforeningens rettshjelpsaksjon da Gatejuristen mener at advokatene er en viktig rettssikkerhetsgaranti. Det er utarbeidet en veileder for oppstart av Satellitter andre steder i landet. Gatejuristen har utarbeidet et utkast til Kvalitetshåndbok som ferdigstilles våren Frivillig medarbeider i Gatejuristen arbeider med en dokumentasjonsrapport for hele gatejuristnettverket for årene på bakgrunn av sin masteravhandling. Frivillig kommunikasjonsrådgiver har bistått med promotering av «Verdiløse menn», forberedelser og gjennomføring av dette arrangementet. Dessuten bistand til Gatejuristen Bergen i deres dialog med Bergen kommune om manglende tildelinger og mediehåndtering i denne forbindelse, samt skrev innlegg i lokalavisen. Gatejuristen har fått et tilskudd på kr ,- for driftsåret 2015 fra Justisdepartementet. Allerede i 2006 startet Gatejuristen starthjelpsprosjektet, med støtte fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering, nå ExtraStiftelsen. Målet med prosjektet var å overføre våre erfaringer til andre og tilrettelegge for etablering av tilsvarende tiltak andre steder for å kunne nå ut til flere rusavhengige over hele landet. Støtten fra Justisdepartementet har også gjort det mulig for oss å fortsette vårt 12

13 arbeid med å bistå andre gatejuristkontorer som ønsker å starte opp, samt å bistå eksisterende gatejuristkontorer etter behov. I 2011 fikk Gatejuristen støtte fra ExtraStiftelsen til oppstart av prosjektet Satellitten. I 2013 ble prosjektet innvilget støtte frem til sommeren 2015, for en videreutvikling av modellen. Les mer om Satellitten i punkt 2.9. I tillegg til Gatejuristen i Oslo, består gatejuristnettverket i dag av gatejuristkontorer i Tromsø, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Innlandet og Stavanger. Tiltakene har utarbeidet egne årsrapporter. 2.3 KUNNSKAPSFORMIDLING OM RUS OG RETT Gatejuristen ser det som viktig å spre kunnskap om arbeidet vårt både til mennesker i målgruppen, og til andre tiltak innenfor liknende saksområder som dem vi dekker. Gatejuristen har i løpet av 2015 holdt 10 foredrag i forbindelse med våre oppsøkende saksmottak. Gatejuristen har også: - Holdt foredrag til en rekke studenter ved det juridiske fakultet, herunder nye jusstudenter og saksbehandlere i Juss-Buss. Tema var rettshjelp generelt og Gatejuristen spesielt. - Holdt foredrag om Gatejuristen i forbindelse med åpningen av ny satellitt i Halden. - Deltatt i debatt på Frokostkjelleren hvor temaet var hvilket samfunnsansvar man har som jurist. Debatten var et ledd i rettshjelpsdagene i regi av Juss-Buss. - Holdt appell om bortvisningspraksisen på Egertorget. Markeringen var initiert av ProLar og Rio. - Gatejuristen holdt foredrag for Husbanken med tema: Hvordan oppfatter brukerne forvaltningen (Husbanken), hvordan kan Husbanken møte med disse brukerne, også med tanke på informasjon, hvordan vedtaksbrev er utformet, osv. - Holdt foredrag om Gatejuristen for Lions. Vi har i tillegg hatt en rekke personer, organisasjoner og samarbeidspartnere på lunsjbesøk, hvor formålet har vært å synliggjøre Gatejuristens virksomhet. Vi legger vekt på å ha et godt samarbeid med de øvrige rettshjelptiltakene med sikte på å utfylle hverandre best mulig. 13

14 2.4 DOKUMENTASJON All rettshjelp som ytes, det vil si alle klienter og deres saker som Gatejuristen tar imot, blir dokumentert og danner grunnlag for vår statistikk. Se mer om dette i vedlegg 1 Statistikk. Gjennom behandlingen av enkeltsaker avdekker vi mangler både ved rettsreglene og måten de blir praktisert på. Denne kunnskapen blir systematisert og brukes som grunnlag for vårt og eventuelt andres rettspolitiske arbeid. 2.5 RETTSPOLITIKK I løpet av 2015 har Gatejuristen avgitt følgende høringsuttalelser: Høringsuttalelse til endringer i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Høringsuttalelse vedrørende forslag til ny gjennomføringsforskrift for rusomsorgen Høringsuttalelse til ny veileder for rusmestringsenhetene Høringsuttalelse til kontaktlege i spesialisthelsetjenesten. Høringsuttalelse til forslag om fritt rehabiliteringsvalg Høringsuttalelse til endringer i rettsgebyrloven. Gatejuristen har også levert innspill til Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslos ledelse i en høringsuttalelse om endringer i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. I tillegg har vi avholdt møter med ulike politikere, samt deltatt på møter med andre offentlige instanser. Gatejuristen har dessuten skrevet leserinnlegg og kronikker om ulike tema, se mer om dette under punkt 2.6 og punkt KOMMUNIKASJON OG MEDIA I 2015 har Gatejuristen: Sendt ut 50 nyhetsbrev til våre frivillige. Gatejuristen er blitt omtalt i media i overkant av 50 ganger i Saker relatert til Gatejuristen har vært på trykk i både nasjonale, regionale og lokale aviser, både på papirutgaver og i nettaviser. Vi har også vært omtalt på nasjonal og lokal radio. Medieoppslagene inkluderer flere intervjuer med ansatte og frivillige i Gatejuristen, samt innlegg skrevet av ansatte og frivillige. Dette innebærer blant annet omtale av ulike prosjekter og oppstart av nye gatejuristkontorer. 14

15 Gatejuristen har hatt følgende faglige innlegg i Kritisk Juss, Advokatbladet og Rus & Samfunn: Husløs og sulten kommunenes saksbehandling når nøden er størst. Vanskeligstilte og personer med rusproblemer i møte med offentlig forvaltning hva er utfordringene? Svak tannhelse kriminalomsorgens tilleggsstraff. En grunnleggende rett til å bestemme over eget liv. Økt rettsliggjøring - til fordel for brukerne? En av de ansatte har hatt innlegg på Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo egen blogg, Vi følger de pågående debattene om ruspolitikk og problemer som vår klientgruppe møter, og kommer med innspill de gangene vi føler at det er behov for en juridisk vinkling på spørsmålene. Gatejuristen har blant annet deltatt på debatt i regi av Juss-Buss om juristers samfunnsansvar, samt holdt appell om bortvisningspraksisen ved RIO og ProLARs markering i Oslo sentrum. Medieomtale der Gatejuristen er nevnt, uten selv å ha blitt kontaktet på forhånd, har vi ikke en fullstendig oversikt over. For en liste over alle medieoppslagene viser vi til våre hjemmesider. Våre hjemmesider oppdateres jevnlig med aktuelle nyhetssaker fra Gatejuristen. Gatejuristen er aktive brukere av Facebook og Twitter. Vi har sett verdien av å lett kunne spre nyheter og uttalelser og at dette er effektive kanaler i så måte. Vår Facebook-side har opplevd en betydelig økning i antall følgere gjennom Ved inngangen til 2015 hadde siden vår 1246 følgere, mens den ved utgangen av 2015 hadde 1950 følgere. Vi ser også at det er et stort engasjement rundt nyhetssakene våre på Facebook. 2.7 SAMARBEID MED ANDRE Gatejuristen har i løpet av 2015 hatt et utstrakt samarbeid med andre aktører innenfor rusfeltet og rettshjelpsfeltet, både innen privat og offentlig sektor. Blant annet gjennom vår saksbehandling, oppsøkende virksomhet og gjennom foredragsvirksomhet, er vi ofte i kontakt med ulike 15

16 virksomheter både internt i Kirkens Bymisjon, samt kommunale, statlige og private tilbud til vår målgruppe. Vi samarbeider også med utdanningsinstitusjoner, blant annet ved praksistilbud og oppgaveskriving gjennom Universitetet i Oslo. Gatejuristen har også deltatt i forskningsprosjekt i regi av nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) med foreløpig tittel: «Hva kommer det av at så få kvinner og menn anmelder bruk av fysisk makt og trusler om fysisk makt fra ektefelle eller partner til politiet?» 2.8 BARN OG UNGE Gatejuristen startet senhøsten 2015 forprosjektet Barnas Jurist. Prosjektet er hovedsakelig finansiert av ExtraStiftelsen. Gatejuristen ønsker å videreutvikle gatejuristmodellen slik at den også kan fange opp barn og unge med alvorlige velferdsmessige problemer og der jussen er et egnet verktøy for å bidra til å løse eller redusere problemene. Forprosjektet skal utvikle metoder for gratis, oppsøkende rettshjelp for barn og unge. Metodene skal prøves ut i praksis, og danne grunnlaget for en rapport. Rapporten skal beskrive: - Metodene og erfaringene med dem. - Øvrige erfaringer - Funn knyttet til enkeltsaker, herunder en kartlegging av de juridiske og velferdsmessige problemene og mulige årsaker til dem, samt forslag til løsninger. Forprosjektet er grunnpilaren i Gatejuristens visjon: Et landsdekkende tilbud om rettshjelp til barn og unge. I det følgende et eksempel på en fremtidig potensiell sak: Gatejuristen har i forbindelse med forberedelser til prosjektet Barnas Jurist vært i kontakt med flere instanser, blant annet en helsesøster ved en større videregående skole i Oslo. Helsesøster fortalte at skolen hadde opplevd at elever overnattet i gymsalen i mangel av andre steder å være. Elevene var blitt kastet ut hjemmefra som følge av at de ikke hadde fulgt reglene i hjemmet. Helsesøster hadde bistått elevene med å kontakte NAV. NAV fremholdt at foreldrene hadde omsorgsplikt for barna så lenge de går på skolen og at foreldrene fikk ekstra midler fra NAV for å være i stand til å ivareta omsorgsplikten. Barna hadde følgelig ikke krav på sosialhjelp eller bolig fra NAV og var dermed prisgitt foreldrenes velvilje. 16

17 Barnas Jurist vil i saker som dette ikke bare kunne bistå ungdommen med juridisk rådgivning, og eventuelt rettshjelp overfor foreldrene, men også kunne bidra med dokumentasjon av områder hvor det kan være et behov for endringer av regelverket og bruke dette i innspill til myndighetene. 2.9 SATELLITTPROSJEKTET Det treårige prosjektet Satellitten, finansiert av ExtraStiftelsen, ble avsluttet forsommeren Etter dette har satellittvirksomheten i Tønsberg, Sandefjord og Halden inngått som en del av den ordinære driften i Gatejuristen i Oslo. Hovedresultatene i prosjektet: 1. Målet med prosjektet var å sørge for god geografisk spredning av gratis rettshjelp av god kvalitet til folk med rusproblemer. Gatejuristen finnes nå 16 steder i Norge. Før prosjektet hadde Gatejuristen kontor i 7 byer. 2. Gatejuristens satellittmodeller har bistått i totalt 580 saker. I Innlandet har 357 fått bistand gjennom Satellittprosjektet. Totalt antall saker behandlet i Vestfold og Østfold er 158. Disse ville antakelig ikke fått juridisk bistand dersom Gatejuristen ikke holdt saksmottak i deres hjemby. 3. Etter oppstart er det avholdt ukentlige saksmottak i 6 ulike byer på Østlandet som vi ellers ikke ville hatt mulighet til å oppsøke for å holde saksmottak. 4. Det er utviklet en utfyllende veileder til andre gatejuristkontorer som ønsker å benytte seg av modellen i byer og tettsteder i nærheten av deres etablerte kontor. 5. Det er utviklet nødvendig verktøy som sikrer effektivitet og kvalitet i tjenestene fra Satellittene. Disse vil bli gjort tilgjengelig også for andre gatejuristkontor som ønsker å starte Satellitter. 6. Satellittmodellene har overføringsverdi til andre prosjekter i Gatejuristen Prosjektet har utløst lokal finansiering. 8. Det er arrangert erfaringsutvekslingsseminar og rettssikkerhetskonferanse med 200 påmeldte deltakere for å stimulere andre gatejuristkontorer til oppstart av satellittprosjekter i tilknytning til egne kontorer. 1 Gatejuristen har et pågående prosjekt hvor Gatejuristens modell vil bli brukt overfor en ny målgruppe, barn og unge, se punkt 2.8. Vi har nylig også mottatt midler fra ExtraStiftelsen til en nytt prosjekt hvor vi ønsker å teste ut Gatejuristen modell også med økonomer som frivillige og hvor det ytes økonomisk veiledning og juridisk bistand på samme måte som Gatejuristen i dag tilbyr rettshjelp fra frivillige jurister og advokater. Erfaringene fra Satellittprosjektet vil ha betydning i begge disse prosjektene og potensialet for spredning av rettshjelp og økonomisk veiledning er stort på sikt kan modellen sørge for gratis rettshjelp og økonomisk rådgivning av god kvalitet til rusavhengige, samt barn og unge med velferdsmessige problemer over hele landet. 17

18 9. Gatejuristen i Kristiansand har mottatt midler til oppstart av Satellitt i Arendal fra ExtraStiftelsen og Gatejuristen i Tromsø er i ferd med å teste ut modellen i Alta FORTSATT MILJØFYRTÅRN Gatejuristen ble Miljøfyrtårnsertifisert i Gatejuristen har fått utsatt frist på resertifisering fordi vi flyttet inn i nye lokaler ved årsskiftet 2015/

19 3. DRIFT OG ORGANISERING 3.1 VIRKSOMHETSPLAN 2015 Virksomhetsplanen bygger på eierorganisasjonens verdier, det vil si at menneskene i byen skal erfare respekt, rettferdighet og omsorg. Vår kjernevirksomhet er gratis, oppsøkende rettshjelp til rusavhengige, og vi arbeider for at rettsreglene skal utformes og praktiseres slik at de bidrar til å sikre gode levekår for målgruppen. Virksomhetsplanen for 2015 har følgende hovedområder: Rettshjelp. Formidle kunnskaper om rus og rett. Bygge opp kompetanse hos andre på dette området. Samle dokumentasjon om hvordan rettsreglene og praktiseringen av dem virker. Informere om våre funn drive rettspolitikk. Samarbeid med andre. Spredning av virksomheten og bygge et nettverk av gatejurister. Informasjon om rettigheter, kommunikasjon og media. 3.2 ORGANISERING Cathrine Moksness er leder av Gatejuristen. 3.3 ORGANISASJONSKART PR Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Avdelingsdirektør for avdeling helse og sosial Leder for Gatejuristen Nestleder for Gatejuristen Fast ansatte: 3 1/2 Midlertidig engasjement: 1 Prosjekt: 1 1/2 Frivillige: 70 19

20 3.4 FRIVILLIGES OG ANSATTES ARBEIDSINNSATS Det er lagt ned 10,9 årsverk i Gatejuristen i løpet av De ansattes arbeidstid utgjorde i overkant av seks årsverk, mens de frivilliges innsats utgjorde om lag 4,6 årsverk. En av våre ansatte har arbeidet halv stilling i prosjekt Satellitten og halv stilling i Gatejuristen. Leder for Gatejuristen Innlandet har arbeidet et fullt årsverk og er i diagrammet ovenfor angitt som medarbeider i prosjekt. Timeregistreringssystemene for de frivillige bygger på selvrapportering fra den enkelte. Det reelle antallet timer som er nedlagt, antas etter tidligere erfaring å være noe høyere enn de rapporterte timene tilsier. For å få mer nøyaktig rapportering av antall nedlagte timer har vi avholdt en årlig konkurranse, hvor den frivillighetsgruppen som har rapportert flest timer blir belønnet i form av et felles faglig og sosialt arrangement. Antallet frivillige har gjennom året holdt seg stabilt på om lag 70 medarbeidere. De frivillige tilfører engasjement, kompetanse og arbeidskraft, og regnes som Gatejuristens viktigste ressurs. Dersom man legger den offentlige salærsatsen for fri rettshjelp til grunn, vil det frivillige arbeidet tilsvare i underkant av 7,8 millioner kroner. To jurister har hatt tiltaksplass gjennom NAV. En jussstudent har hatt praksisplass på seks uker gjennom Universitetet i Oslo. Gjennomsnittlig har det vært 60 prosent kvinner og 40 prosent menn som har arbeidet som frivillige hos Gatejuristen. Tallet synes å gjenspeile fordelingen av kvinner og menn som avlegger eksamen ved det juridiske fakultet. 3.5 SYKEFRAVÆR OG IA Sykefraværet i Gatejuristen var 72 dager i Det vil si at det totale sykefraværet var 3,98 prosent. Gatejuristen er en IA-bedrift og det har vært satt i gang tilretteleggingstiltak på system- og individnivå i løpet av året. 3.6 REKRUTTERING OG OPPLÆRING AV FRIVILLIGE Inntak av frivillige i Gatejuristen er en del av vårt kvalitetssikringsarbeid og kan sammenlignes med en ordinær ansettelsesprosess. Alle som ønsker å arbeide som frivillig må fylle ut et kartleggingsskjema, samt levere CV og vitnemål/karakterutskrifter. Deretter blir vedkommende innkalt til et intervju. Intervjuet varer om lag 45 minutter og har til formål å kartlegge hvorvidt vedkommende har de egenskaper og den motivasjon som kreves for å jobbe for Gatejuristen. Etter intervjuet foretas en grundig referansesjekk. 20

21 Gatejuristen stiller forholdsvis strenge krav til hvem som kan arbeide som frivillig. Det er lagt stor vekt på at hver enkelt medarbeider skal gjennomgå en opplæring for å kunne bli saksbehandler hos oss, samt at den enkelte saksbehandler følges opp av en av de faste medarbeiderne eller gruppeleder. Dette er av avgjørende betydning for å sikre at kvaliteten på den rettshjelpen som gis holder høy standard. Før første saksmottak får nye frivillige en innføring i saksbehandlingsrutiner, hvilke kvalitetskrav vi stiller, bruk av datasystemer, timelisteføring, hvordan man driver oppsøkende rettshjelpsarbeid og annet som er nødvendig for å arbeide hos Gatejuristen. Det skrives en individuell plan for hver frivillig hvor den enkeltes interesseområder og begge parters behov kartlegges. På de første klientmottakene vil den nye medarbeideren være sammen med en erfaren saksbehandler. Etter hvert som den frivillige opparbeider seg tilstrekkelig erfaring med klientsamtaler og saksbehandling, får vedkommende mer selvstendig ansvar som saksbehandler. Saksbehandlerne i Gatejuristen som er en del av kveldsgruppene, rapporterer fremdriften i hver enkelt sak til gruppeleder. Frivillige på dagtid rapporterer til en bestemt ansatt som har oppfølgingsansvar for den frivillige. Det juridiske arbeidet kvalitetssikres til slutt av daglig leder eller en av de faste ansatte i Gatejuristen ved gjennomlesning av brev og kontrasignering. 3.7 FAGLIG UTVIKLING HOS ANSATTE/SOSIALE TILTAK Gatejuristen har de senere årene vært så heldig å bli sponset av Juristenes Utdanningssenter med deltakelse på kurs i deres regi. Dette er en kjærkommen gave, da vår finansielle situasjon i liten grad tillater dette. Gatejuristen har deltatt på følgende kurs og arrangementer i 2015: - Juristenes utdanningssenter: Utdanningsrett - Juristenes utdanningssenter: Foreldelse (to deltakere) - Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg: Menneskerettighetsseminar 2015 om barn og menneskerettigheter. - Juristenes utdanningssenter: Praktisk strafferett (to deltakere) - Juristenes utdanningssenter: Arbeidsrettslige emner - Juristforbundet: Rettssikkerhetskonferansen - KROM: Kromkonferansen 21

22 I tillegg til overnevnte arrangementer, har Gatejuristen arrangert kurs om myndiggjøring for ansatte og frivillige i forbindelse med saksmottak på kveldstid. Det har blitt avholdt flere aktivitetsdag for de ansatte, samt sommer- og juleavslutning for ansatte og frivillige. Gatejuristen stilte også med lag i Holmenkollstafetten. 3.8 SAKSMOTTAKENE I 2015 har Gatejuristen hatt saksmottak på mandager, tirsdager og onsdager fra kl og torsdager fra kl Ved henvendelser utenfor saksmottak har vi påtatt oss hastesaker i den grad det har vært kapasitet til det. På grunn av kapasitetsproblemer, måtte vi innføre inntaksstopp på dagtid fra oktober måned og ut året. Klientmottak skjer på lukkede kontorer og det er to saksbehandlere til stede under klientsamtalen. Formålet med denne ordningen er kvalitetssikring av råd som blir gitt under samtalen, opplæring av nye medarbeidere, sikre kontinuitet i saksbehandlingen og ivaretakelse av hensynet til sikkerhet. Saksmottak på dagtid og henvendelser utenom saksmottak gjennomføres av de ansatte og frivillige på dagtid. Frivillige i kveldsturnus er organisert i grupper med 4-6 saksbehandlere og en gruppeleder på hver gruppe. Det er avholdt møte med de frivillige gruppelederne hvert halvår. Det er blitt servert et varmt måltid til de frivillige før arbeidet tar til. En ansatt har vært til stede som fagansvarlig ved saksmottakene. Det har vært lagt opp til at medarbeiderne i løpet av saksmottaket skal ha mulighet til å diskutere problemstillinger i sakene sine med fagansvarlige, frivillighetsleder og andre frivillige medarbeidere. 3.9 OPPSØKENDE VIRKSOMHET Formålet med den oppsøkende virksomheten er å nå personer som av en eller annen grunn ikke selv tar kontakt med hjelpeapparatet. Vår erfaring er at oppsøkende virksomhet er av stor betydning for at våre klienter skal få den rettshjelpen de har krav på. Vi har drevet oppsøkende virksomhet i Oslo sentrum tre til fire ganger i uken hvor vi har informert om vårt tilbud til folk i målgruppen. Vi har også gjennomført til sammen 37 oppsøkende saksmottak ved følgende institusjoner: Halden fengsel A-senteret Holmen Nyttig butikk Fredensborg bosenter 22

23 Varmestua i Sandvika Fagerborg bo- og omsorgssenter Fyrlyset Haugenstua treningsleiligheter Liakollen rehabiliteringssenter Bjørnerud rehabiliteringssenter Stensløkka ressurssenter Blindernveien rehabiliteringssenter Blå Kors kontaktsenter Gatehospitalet Bosatt Prindsen mottakssenter Tyrili Kampen Dalsbergstien hus Retretten Exit Marcus Thranes hus Kirkens Bymisjon, Sarpsborg Prindsen mottakssenter 3.10 KVALITETSSIKRING Etter snart ti års drift er en rekke rutiner, kvalitetssikringssystemer og prosedyrer godt innarbeidet i Gatejuristen. Vi arbeider kontinuerlig med å forbedre oss, herunder tiltak som kan effektivisere driften, og som kan sikre god kvalitet på våre tjenester. Som ledd i denne prosessen er vi i gang med å revidere vår kvalitetshåndbok som er tilpasset ISO-9001 standarden, samt videreutvikling av den elektroniske kunnskapsbanken. 23

24 4. KORT OM REGNSKAP Regnskapet for Gatejuristen, se nedenfor, er ført og kommentert av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (SKBO): Regnskapsåret 2015 viser et overskudd på kr inkludert prosjekter, uten prosjektene viser den et overskudd på kr Det gode resultatet skyldes i hovedsak økte inntekter fra private bidragsytere. Gavene inntektsføres det året de mottas, men bruken av dem knytter seg til prosjekter som kommer i påfølgende år. Midlene settes av i formålskapital med restriksjoner. Resultatet for 2014 ble et underskudd, og medførte at Gatejuristen gikk inn i 2015 med en negativ formålskapital på kr Formålskapital pr er på kr , hvorav kr ,- er formålskapital med restriksjoner, og kr er udekket tap på drift. Inntekter; Det er stor usikkerhet rundt hvilke tilskudd som innvilges når året starter, det er sårbart for driften. Inntektene har økt med kr for Gatejuristen inkludert prosjekter, og kr når en kun ser på Gatejuristen Oslo uten prosjekter. Gatejuristen har mottatt midler fra NAV i form av tilretteleggingstilskudd på for enkelte medarbeidere og grupper av ansatte. Lønn og sosiale kostnader er den største utgiftsposten. I 2015 har vi hatt i overkant av seks lønnede årsverk. Fra 2014 til 2015 har lønnsutgiftene økt med for Gatejuristen inkludert prosjekter, og kr når en kun ser på virksomheten uten prosjekter. Utgifter til kontorlokalet har i 2015 vært kr , for Gatejuristen inkludert prosjekter, og kr når en kun ser på Gatejuristen Oslo uten prosjekter. For 2016 vil denne kostnaden øke da Gatejuristen flytter til nye lokaler, på grunn av samlokalisering med Juss-Buss og JURK. Av andre driftskostnader er sentrale utgifter til ledelse i SKBO, lønn og regnskapsførsel som føres under interne tjenester i regnskapet. 24

25 REGNSKAP 2015: GATEJURISTEN Inntekter Offentlige inntekter Med prosjekter Med prosjekter Justisdepartementet Oslo kommune Akershus fylkeskommune Andre offentlige tilskudd Private bidragsytere Gaver fra ulike private firmaer Prosjektmidler fra Ekstrastiftelsen Legattildeling Gaver fra foreninger Gaver private Sum driftsinntekter Utgifter Lønn og sosiale kostnader Avskrivninger Kostnader lokale Inventar, utstyr Reparasjoner og vedlikehold IKT/ fremmede tjenester Interne tjenester SKBO Kontorkostnader Reise og diettkostnader Frivillighetskostnader Andre kostnader Totalt andre kostnader Renter/gebyrer Sum driftskostnader Resultat Regnskapet viser Gatejuristen isolert, og Gatejuristen inkludert prosjekter. Gatejuristen Innlandet er ikke inkludert da de har egen årsrapport med regnskap. Prosjektene er stilt opp i egen tabell under for Andre offentlige tilskudd 2015: NAV tilretteleggingstilskudd kr , Re kommune kr 5 000, Sandefjord Kommune kr Gaver private firma 2015: Advokatfirma Selmer kr , Advokatfirma Wikborg, Rein & co kr , Help Forsikring kr ,-, Husbanken kr 3 000, Nationaltheatret kr Legat tildeling 2015: Bergesenstiftelsen kr , Eckbos legat kr , Steenslandsfondet kr Gaver fra foreninger 2015:Norges Juristforbund kr , Den norske advokatforening kr

26 GATEJURISTEN PROSJEKTER 2015 Inntekter Offentlige inntekter Barnas Jurist Satelitten Prosjektmidler fra Ekstrastiftelsen Sum driftsinntekter Utgifter Lønn og sosiale kostnader Avskrivninger Kostnader lokale Inventar, utstyr Reparasjoner og vedlikehold IKT/ fremmede tjenester Interne tjenester SKBO Kontorkostnader Reise og diettkostnader Frivillighetskostnader Andre kostnader Totalt andre kostnader Renter/gebyrer Sum driftskostnader Resultat

27 5. STATISTIKK I 2015 mottok Gatejuristen i Oslo 851 saker fordelt på 537 klienter. Som tidligere nevnt inngår Satellittprosjektet som en del av Gatejuristens ordinære virksomhet fra og med annen halvdel av Sakene som ble mottatt i Vestfold og Østfold regnes derfor med i det totale antall mottatte saker. I Vestfold ble det tatt imot 134 saker fra 82 klienter og i Østfold 24 saker fra 22 klienter. Dette innebærer at det totalt ble tatt imot 1009 saker fra 641 klienter i I det følgende vil først og fremst sakene som ble mottatt i Oslo i 2015 bli beskrevet. Dette fordi alle punktene til statistikk ikke ble ført like utførlig for satellittvirksomheten i Der sakene for Vestfold og Østfold er inntatt, fremgår dette av egen kolonne i tilknytning til grafen. 5.1 Sakstyper Alle klienthenvendelsene Gatejuristen mottar deles inn i hovedkategoriene veiledningssaker, representasjonssaker og saker som overføres eller henvises til andre. Ingen klienter skal bli avvist. Klienter som faller utenfor vår målgruppe vil bli henvist til andre som kan hjelpe vedkommende. Normalt vil representasjonssakene være mer arbeidskrevende enn veiledningssakene. I noen tilfeller kan imidlertid også veiledningssaker kreve stor arbeidsinnsats fra Gatejuristens side. Det presiseres her at sakene blir kategorisert i forbindelse med avslutning av sakene. Dette innebærer at vi til enhver tid vil ha mange uavsluttede saker som betegnes som «til behandling». På slutten av året 2015 var det 181 saker som var registrert «til behandling» Veiledningssaker Det er registrert 257 veiledningssaker i I veiledningssaker gir Gatejuristen muntlig eller skriftlig rådgivning til klienten. Dette kan skje på bakgrunn av telefonhenvendelser og i ordinære saksmottak. I motsetning til representasjonssakene tas det ikke kontakt med motparten. Veiledningssakene kan være forholdsvis enkle juridisk sett, men det er ikke alltid tilfelle. Typisk en veiledningssak vil være å redegjøre for arveregler innen en bestemt relasjon. Gatejuristen etterstreber å gi rådgivning på en slik måte at klienten selv kan ta aktivt del i å løse sine juridiske problemer. Imidlertid er det en del forhold som gjør at hjelp til selvhjelp i mange tilfeller fungerer dårlig for folk med rusproblemer. Ofte har de fra før vært i kontakt med motparten, uten at saken har blitt løst. Mange har også dårlige erfaringer med henvendelser til det offentlige hjelpeapparatet, som i mange saker er motpart. Et praktisk problem for våre klienter vil også være at de ofte vil ha begrenset tilgang til PC, internett og telefon, samt at de i tillegg har problemer med å holde avtaler. Dette betyr at selv enkle juridiske saker kan være vanskeligere for klienten å løse, eller tar lengre tid å få avklart for 27

28 personer i vår målgruppe, enn for andre i befolkningen. I de fleste av våre veiledningssaker utarbeides et notat som klienten får, hvor vår rettslige vurdering av problemstillingen fremgår og gjøres rede for. På denne bakgrunn får klienten en mulighet til å ta et velbegrunnet valg om han ønsker å gå videre med saken eller ikke. Vår målgruppe kan være særlig tjent med å ha et notat i tillegg til muntlig veiledning. Klienten gis dessuten en mulighet til å få etterprøvet våre faglige råd Representasjonssaker Gatejuristen mottok 303 representasjonssaker i I representasjonssaker vil Gatejuristen, på vegne av klienten, være i skriftlig og muntlig kontakt med motparten. Typiske representasjonssaker er søknader og klager rettet mot forvaltningen, men det kan også være private motparter i representasjonssakene. Representasjonssakene er som regel arbeidskrevende, og det kan ta lang tid å nå frem med sakene Henvisnings- og overføringssaker Totalt registrerte vi 38 henvisnings- og overføringssaker i Klienter som er utenfor vår målgruppe eller saker som hører under andre rettshjelpstiltak eller instanser, blir rutinemessig henvist til dem som har spesiell kompetanse på den aktuelle sakstypen. Bakgrunnen for dette er at Gatejuristen ikke ønsker å undergrave det eksisterende systemet for rettshjelp, men i stedet bruke vår tid på å bistå de som ellers ikke ville fått hjelp. Gatejuristen henviser de sakene som går inn under fri rettshjelpsordningen til advokater, enten til Fri Rettshjelp i Oslo kommune eller andre. En del klienthenvendelser kommer fra personer utenfor vår målgruppe. Gatejuristen avviser ikke slike saker, men sørger i stedet for at disse blir henvist videre. Det samme gjelder dersom en klient allerede er representert av en advokat og fortsatt ønsker å være representert av denne. Gatejuristen tar da ikke saken til behandling. Gatejuristen samarbeider med studentrettshjelpstiltakene, særlig i Oslo. Studentrettshjelpstiltakene har spesialisert seg på enkelte saksområder. Dersom sakene faglig sett er av en slik karakter at studentene kan ta dem og klienten er utenfor vår målgruppe, vil vi henvise slike saker dit. I andre tilfeller kan saker bli henvist videre fordi klienten, på grunn av sakens karakter, ikke er tjent med å ha Gatejuristen som representant. Dette fordi det kan avsløre et nåværende eller tidligere rusproblem som klienten ikke ønsker skal bli kjent for andre. Gatejuristen gir rettshjelp utenfor domstolene. I den grad klienten har behov for bistand til sakførsel, overføres disse sakene til advokat. Imidlertid kan vi i enkelte tilfeller med særskilt 28

29 godkjenning fra domstolen bistå klienter med sakførsel. Dette er typisk saker hvor klienten ikke har krav på advokat gjennom det offentlige. I 2015 har Gatejuristen bistått klienter i to saker i tingretten, begge sakene gjaldt fravikelse av bolig. 5.2 Kort om grunnlaget for tabellene Tabellene og illustrasjonene nedenfor bygger på opplysninger innhentet av saksbehandleren i den aktuelle saken. Det er utarbeidet et klientskjema hvor de aktuelle opplysningene noteres. I en del tilfeller mangler vi en del opplysninger om klientene. Dette skyldes normalt enten at saksbehandleren ikke har innhentet disse opplysningene, eller at klienten ikke har ønsket eller vært i stand til å gi opplysningene vi etterspør. I disse tilfellene vil sakene i tabellene fremgå som «ikke oppgitt». Ved telefonhenvendelser blir som regel færre opplysninger registrert, fordi det i en slik sammenheng er vanskeligere og ofte upassende å etterspørre personalia. Det er utarbeidet en liste med sakskoder knyttet til hvilket rettsområde den aktuelle saken gjelder. En sak kan imidlertid berøre ulike fagområder og problemstillinger, og her vil det være den mest sentrale sakskoden som blir registrert. 5.3 Oversikt over sakstyper Nedenfor følger en oversikt over de sakstypene vi mottok i

30 I 2015 tok vi som nevnt inn totalt 851 saker. Av disse var det 257 veiledningssaker og 303 representasjonssaker. 181 saker var på slutten av året registrert som «til behandling». Totalt ble 38 saker henvist til advokat, andre rettshjelpstiltak, ombudsordninger eller det offentlige. I saker hvor klientene henvises til andre, skyldes dette normalt enten at vedkommende tilfredsstiller vilkårene for fri rettshjelp, eller at Gatejuristen ikke ønsker å undergrave de bistandsordninger som allerede er etablert. Dette sikrer samtidig at Gatejuristen kan prioritere å gi rettshjelp til personer som ellers ikke vil oppnå slik bistand. 5.4 Mottakssted Brev/faks/epost/sosiale medier 4,0% Ikke oppgitt 0,4% Telefon 25,6% Oppsøkende 11,5% Gatejuristen 58,5% Antall saker fordelt på mottakssted De fleste henvendelsene i 2015, 58,5 prosent, ble mottatt ved personlig oppmøte på Gatejuristens kontor. En klientsamtale hos oss vil som regel innebære at klienten tar opp spørsmål relatert til fysisk eller psykisk helse, familieforhold, kriminalitet, sosiale problemer eller andre sensitive opplysninger. For at klienten skal kunne snakke fritt med sin saksbehandler, må derfor klientsamtalen skje i lokaler som er tilrettelagt for nettopp dette, slik våre kontorer er. Hensynet til å få saken tilstrekkelig godt opplyst, og dermed heve kvaliteten på den rettshjelpen vi gir, kommer inn som et tilleggsargument for å ha klientsamtalen på kontoret. Det er mye enklere både for klienten og den enkelte saksbehandler å konsentrere seg om de rettslige spørsmålene klienten ønsker oppklart når man setter seg ned på et avskjermet kontor, enn om man gir rettsråd 30

31 ute på gata. Den viktigste grunnen til at vi gjør det på denne måten, er et ønske om ivaretakelse av klientens personvern. Vår oppsøkende virksomhet på gata er derfor i hovedsak begrenset til å informere om Gatejuristen og hva vi kan bistå med. Vi informerer videre om våre saksmottakstider som normalt vil være like etter den oppsøkende virksomheten på gata. De som ønsker bistand kommer da til kontoret for en klientsamtale, og saken blir deretter registrert som innkommet hos Gatejuristen. Også for de oppsøkende saksmottakene som er registrert inn på lavterskeltilbud, som eksempelvis hybelhusene, er disse hensynene ivaretatt. Når vi har hatt saksmottak på hybelhusene, har vi til rådighet kontor- eller møtelokaler, der klientene og våre jurister kan sitte avskjermet. I 2015 hadde vi 37 saksmottak på ulike lavterskeltilbud. En forholdsvis stor andel av sakene kom inn på telefon. I 2015 ble om lag hver fjerde sak registrert inn på telefon. I den grad saken kan antas å bli en representasjonssak, blir klienten bedt om å komme til kontoret for en klientsamtale i den grad det er mulig å få til. Dette for å sikre at saken blir godt belyst og for å kunne motta fullmakt til å representere klienten. Dersom klienten bor på en annen kant av landet, vil klienten i stedet bli bedt om å sende en utfylt fullmakt til Gatejuristen. 5.5 Antall saker fordelt på mottaksmåned Antall saker fordelt på mottaksmåned Som tabellen ovenfor viser, mottok Gatejuristen 851 saker i Dette gir et gjennomsnitt på 71 saker per måned. Antall henvendelser har variert noe i løpet av året, med størst pågang i juni, juli 31